BARE:BÆRUM 2-2016

BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE

– VI VANT!

2:2016

Bærum kommune vant Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris 2016.

TEMA: Seniortiltak Midt i mediestormen i endring Side 3-7 Side 8

PROFILEN: Kristin Weidemann Wieland Side 10

BARE BÆRUM INTERNMAGASIN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE Nr 2:2016 – 7. årgang

INNHOLD: 2:2016 «Det er viktig at medarbeiderne er med på reisen.

De sitter med kompetansen på hva som fungerer og ikke fungerer.»

Kristin Weidemann Wieland, kommunaldirektør for organisasjon og utvikling.

PROFILEN side 10–11

REDAKSJONEN

JOBBEN MIN: BRITA HOLMEN SIDE 7 UTGIVER: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR: Sofie Meta sofie.meta@baerum.kommune.no Tlf: 67 50 38 58 JOURNALISTER: Ragnhild Ingridsdotter Hoem ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 Vigdis Bjørkøy vidgis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 Redaksjonen ble avsluttet 9. juni 2016

Forsidefoto: Fra venstre: Lene Gundersen Sævik, Christian Skattum, Kirsten Viga Skretting, Erik Kjeldstadli, Birgit Hauge og Christian Sørbye Larsen.

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

MESTRING: HVERDAGSREHABILITERING PÅ RYKKINN SIDE 12–13 n TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN Dette lærte vi av å stå i medias søkelys Side 4–5 Ta kontakt med kommunikasjonsenheten Når taushetsplikten står i vegen for hele sannheten Tips når journalisten ringer Side 6

SENIORTILTAK I ENDRING SIDE 8

n AKTUELT: Etikk på Kunnskapssenteret.

Karriereveiledning skaper nye muligheter Side 9

n MESTRING: Nytt pasientvarslingssystem gir gevinster ved Stabekk BBS Side 12–13 n SMÅTT OG STORT Side 14–15

SIDEN SIST:

Opplag: 3 900 Grafisk utforming: Senter Grafisk Trykk: Senter Grafisk

Bye Moen

2 | BÆRUM KOMMUNE

Svarverud

Narverud Moen

Håve

Perminow

Tone Bye Moen er ny Renovasjonssjef i Forurensning og renovasjon.

Svarverud har bakgrunn som tømrermester.

ved Høvik skole til samme stilling på Grav skole i august.

Morten Svarverud er ansatt som kommunalsjef for Pleie og omsorg.

Svarverud har hatt en rekke lederstillinger innen for fagfeltet siden 2001, blant annet har han vært seksjonssjef. Han er utdannet vernepleier og har utdanning innen helseledelse.

Bærum kulturhus har fått ny kommunika-sjonsrådgiver, Siri Narverud Moen.

Rektor ved Skui skole, Vera Perminow, går av med pensjon 1. juli. Hun har vært i skoleverket i 42 år, av dette lærer i 19 år og 23 år som rektor.

Det er ansatt to nye rektorer fra høsten av: Kari Christensen på Skui skole og Ellen Larsen ved Høvik skole.

Christian Håve går fra rektorstilling

Spesialkonsulent i Utrednings- og utviklingsenheten, Hans A. Trovik, har gått av med pensjon.

TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Midt i mediestormen Når media retter søkelyset mot din arbeidsplass: hvordan oppleves det? Hva bør dere gjøre?

BÆRUM KOMMUNE

|3

TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN

Media og oss De fleste av oss leser om kriser og hendelser i aviser, hører radio og ser på TV. Hva gjør du den dagen media retter sitt søkelys mot din skole, din barnehage, ditt bo- og behandlingssenter, ditt tjenestested? Dette nummeret av Bare:Bærum har mediehåndtering som tema.

Journalister gjør en viktig jobb med å beskrive det som skjer rundt oss, og i mange tilfeller avdekker de kritikkverdige forhold. Det er viktig for vårt demokrati å ha en kritisk presse. Det er viktig for vår kommune at noen retter et kritisk blikk på hvordan vi gjør jobben.

RESPEKT Vi skal ha respekt for journalister. De skal behandles med høflighet og service – og klokskap. Som oftest håndterer vi greit spørsmål fra journalister.

I vinter fikk mange av våre medarbeidere og ordføreren erfare hvordan det virkelig er å stå i mediestormen, i forbindelse med Valdressaken. Denne saken, som flere andre større mediesaker, handler om store menneskelige lidelser. Det påvirker oss.

Det kan også oppleves svært frustrerende at mediebildet ikke alltid stemmer med hvordan en selv opplever situasjonen.

Taushetsplikten og personvernet kan og skal gi begrensinger i allmenhetenes rett til å vite alt. Dermed vil ikke presseoppslagene alltid stemme med vår kunnskap om saker. Dette må vi leve med. En offentlig virksomhet skal beskytte personvernet til de som mottar tjenester fra oss og ha dyp respekt for taushetsplikten. Å SKAPE EN FELLES VIRKELIGHETSFORSTÅELSE Vi har svært dyktige fagfolk på alle felt, vi har trygge og gode ledere, vi har en oppegående og kompetent kommunikasjonsenhet som bistår i mediestormen, vi har kommuneadvokaten som gir gode juridiske råd og ikke minst kriseteamet som bistår både innbyggere og medarbeidere når det blåser. Vår kommune er bedre rustet enn de fleste.

Kommunaldirektør for velferd, Bovild Tjønn 4 | BÆRUM KOMMUNE

Hva lærte du av Morten Svarverud, kommunalsjef for Pleie og omsorg: fikk medieoppmerksomhet da det ble funnet ansatte i Pleie og omsorg som ikke hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse. ­– Da journalisten ringte forklarte jeg saken slik den var. Det er viktig med åpenhet for å få frem fakta, for noen ganger sitter journalistene på opplysninger som ikke stemmer. Da er det viktig å få frem fakta slik at fremstillingen blir riktigst mulig. Selv om man opplyser journalisten så godt som mulig vil det ofte være ting som ikke blir helt korrekt. Hvis dette skjer bør vi alltid vurdere hvor mye energi vi skal bruke på å korrigere i etterkant.

Børge Tomter, barnevernsjef: sto i en mediestorm i forbindelse med Valdres­ saken.

– Det er viktig å forberede seg godt ved hjelp av de ressursene som finnes, som kommunikasjonsenheten. Forbered få, men tydelige budskap. Selv om det er en krevende og alvorlig sak bør man se på det som en mulighet til å komme med et budskap.

Siv Herikstad, kommunalsjef skole: sto i en mediestorm i forbindelse med Valdressaken.

– En krise kommer som regel alltid brått. Slik var det også denne gangen. I etterkant er det noen stikkord som virker spesielt sentrale: ansvar, ydmykhet, ledelse, rolleavklaring, koordinering, tilgjengelighet og omsorg. Selv om en krise oppstår brått, har jeg til enhver tid ansvaret for 16 000 elever i bærumsskolen. Jeg ble imidlertid på ingen måte stående alene. Det ble tatt overordnet grep fra rådmann og ordfører, kommunikasjonsenheten og fra alle involverte i skolene – samtlige tok eierskap i situasjonen. Vi skulle være nær våre egne ansatte og lokalmiljøet som var rammet. Likeens var det viktig å være i forkant og tilgjengelige for media.

TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN

v å stå i medias søkelys?

Petter Moen, tidligere rektor ved Snarøya skole: fikk medieoppmerksomhet i forbindelse med saken om FAU på Snarøya skole i fjor.

Hanne Høybach, bygningssjef: fikk medie­oppmerksomhet i forbindelse med kvinnen som omkom etter fall på Snarøya i februar.

– Jeg var svært glad for at jeg hadde tatt kurset i medie­ håndtering som blir arrangert hos Apeland AS for ledere i Bærum kommune. Der lærte jeg blant annet at når journalisten ringer er det ikke din jobb å fylle «tomrommet» hvis det blir stille. Da sier du ofte ting du ikke behøver å si.

Vent på spørsmålene fra journalisten og svar konkret på dem. Ikke forklar mer en nødvendig, men gi de fakta du har i saken.

– Jeg valgte tre strategier da media tok kontakt: Å spille med åpne kort, svare oppriktig og ikke gå i forsvar eller angripe. Det var viktig å beholde min egen og anklagernes verdighet. Dermed var jeg med på å bestemme hvordan saken ble fremstilt. Jeg ba om sitatsjekk på alt jeg hadde blitt spurt om, det oppklarte misforståelser og jeg fikk frem nyanser som journalisten ikke hadde fanget opp.

Jeg hadde også tett dialog med kommunikasjonssjef Lisa Bang, som ga gode råd og innspill.

Gry Folge, spesialrådgiver Strategi- og utviklingsenheten: fikk medieoppmerk­ somhet i forbindelse med innbyggerundersøkelsen om kommunereformen.

Tone Halvorsen, spesialrådgiver Politisk sekretariat: sto i en liten mediestorm i forbindelse med omleggingen av valgkretser i 2015.

– Når en enkeltperson står i negativt søkelys på vegne av en organisasjon er det en stor belastning. Jeg skulle ha tatt imot mer hjelp fra kommunikasjonsenheten til å takle media. Det blir raskt et høyt stressnivå og lite søvn. Husk at det bare er halve sannheten som står i nyhetene – du har gjort en god jobb selv om det ikke kommer frem. Husk også at søkelyset raskt flytter seg videre til nye hendelser og interessen for deg blir borte. Med familie og gode kollegaer kom jeg styrket ut av det og lærte at jeg tåler mye.

– Når en sak først blir tatt av media, kan den ta helt andre vendinger enn de du forventer. Det ene tar det andre og saken kan blåses helt ut av proporsjoner. Det kan ligge flere interesser bak enn den aktuelle saken når folk velger å gå ut i media.

Det er viktig å holde hodet kaldt, og ikke ta det personlig.

Det er selvfølgelig svært frustrerende å stå i en situasjon hvor du ikke kommer i posisjon til å ta til motmæle, selv når du vet at det som står i media ikke er riktig.

BÆRUM KOMMUNE

|5

TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN

Når du og din virksomhet står midt i krisen Ta kontakt når en hendelse som vekker medias interesse oppstår.

– Ingen medarbeidere i Bærum kommune skal stå alene når medias søkelys rettes mot oss, sier kommunikasjonssjef Lisa Bang.

TEKST: RAGNHILD I. HOEM

Når kriser og ulykker oppstår, er det naturlig at dette har medias interesse. I begynnelsen av en krise er målet for jour-

nalistene å finne ut hva som har skjedd, snakke med flest mulig kilder og høre historien fra dem som er involvert.

Etter hvert vil journalistene ofte fremstå mer kritiske – for å avdekke mulige kritikkverdige forhold.

TENK GJENNOM HVA DU SIER – Som kommunikasjonsfolk er vi trent til å bistå med å utforme budskapet. Mange opplever å snakke lenge med en journalist, men så blir bare en liten del av intervjuet brukt. Det er derfor viktig med et gjennomtenkt budskap, slik at du kan være sikker på at hovedbudskapet kommer frem, understreker kommunikasjonssjefen.

– Journalister ringer ofte flere kollegaer eller avdelinger samtidig. For å forhindre at flere uttaler seg på vegne av kommunen,

Tenk gjennom hva du sier når du blir kontaktet av media. Kommunikasjonsenheten kan bistå med å utforme budskapet.

FOTO: ANNE-MARTE LIND

Når taushetsplikten står i veien for hele sannheten

I noen saker setter taushetsplikten grenser for hva det kan informeres om og til hvem. I hvert enkelt tilfelle må man derfor vurdere i hvilken grad informasjon kan gis uten å bryte taushetsplikten.

må Kommunika­ sjonsenheten kon­taktes ved kriser eller en alvorlig hendelse.

Fordelen med å ha et kontaktpunkt for journalister er at vi fremstår profesjonelle, koordinerte og serviceorienterte.

Kommunikasjonssjef Lisa Bang.

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

RYKTER OG SPEKULASJONER Husk at det er journalistenes oppgave å sjekke om rykter og spekulasjoner har rot i virkeligheten.

– Vårt råd er at du ikke må kommentere rykter og spekulasjoner. Det samme gjelder hvis en journalist ringer og spør om en navngitt person er eller har vært ansatt i kommunen. Får du en slik telefon er det klokt å kontakte din tjenesteleder eller Kommunikasjonsenheten, sier Lisa.

8 tips når journalisten ringer Be om å få ringe tilbake – og ring tilbake.

Få vite mest mulig om hva saken dreier seg om.

Noter navn på journalisten, hvilket medium, telefonnummer, mobilnummer, e-postadresse.

Få vite bakgrunn for henvendelsen og i hvilken sammenheng oppslaget skal brukes.

Forbered svarene dine godt, bestem deg for hovedfokus.

Prioriter et hovedbudskap – hold fokus på dette!

Vanskelige saker må drøftes med tjenesteleder og Kommunikasjonsenheten.

Forbered deg på vanskelige spørsmål. Få hjelp av en kollega til å stille kritiske spørsmål.

TEKST: SOFIE META

Åpenhet og ytringsfrihet er viktige verdier for samfunnet og demokratiet vårt. Det er imidlertid viktig å få frem at det er mange sider av en sak som ikke kommer frem i mediene når kun en part kan uttale seg fritt. Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke og gi begge parter mulighet til å uttale seg.

Uten samtykke kan man likevel si en hel del. I en Elisabeth Gording barnevernssak kan kommunen for eksempel si noe Stang. FOTO: STUDIO VEST/NOVA om hvordan barnevernet jobber.

– Det er uheldig hvis ansatte i barnevernet sier «jeg kan ikke kommentere saken på grunn av taushetsplikt». Det bidrar til å gi inntrykk av barnevernet som et lukket system, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Gording Stang.

– Ansatte i barnevernet er nødt til å møte mediene, og de bør alltid komme med generell informasjon hvis de ikke har fått samtykke til å komme med personopplysninger.

Taushetsplikt er en plikt til å hindre andre i å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger. Alle ansatte i kommunen har skrevet under en taushetser­ klæring at relevante lovverk er gjennomgått og gjort kjent med.

6 | BÆRUM KOMMUNE

TEMA: MIDT I MEDIESTORMEN

JOBBEN MIN: FOTO: SOFIE META

Navn: Brita Holmen Stilling: Beredskapsansvarlig Arbeidssted: HR-direktørens stab Hvorfor valgte du yrket ditt?

Jeg er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykisk helse og ledelse. For det meste har jeg jobbet innen psykisk helse og også innen rusfeltet. Jeg har vært både utøvende og leder – det er en god erfaring i stillingen som beredskapsansvarlig.

Jeg har ansvar for planlegging og tilrettelegging for overordnet beredskap i kommunen og synes dette er et spennende og svært aktuelt område å ha søkelys på.

Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.

Jeg skal utvikle og koordinere kommunens beredskapsarbeid på et overordnet nivå, utvikle Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), beredskapsplaner og øvelser. Jeg er medlem av kommunens kriseledelse og har ansvar for å utarbeide halvårlige fagplaner.

Beredskapsansvarlig er også kom­munens representant utad – mot Fylkesmannen, nødetatene, nabokommunen, frivillige og ulike samarbeidspartnere.

Hva liker du best ved jobben?

Det aller beste er det tette og gode samarbeidet med de ulike sektorene internt i kommunen. Også samarbeidet med de eksterne samarbeidspartnerne er spennende, blant annet nødetatene, nabokommunene og frivillige organisasjoner.

Det er viktig å bygge nettverk som kan stå sammen når en uønsket hendelse eller krise oppstår.

Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?

Nei. Grunnutdanningen min er et godt fundament for mange spennende jobber. Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet videreutvikle meg gjennom yrkeslivet.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Bærum er en kommune som har tilbud og oppgaver som gir anledning til vekst og videreutvikling, og som gir mulighet for å gå inn i nye oppgaver. Kommunen ivaretar mange ulike samfunnsoppdrag og har fokus på innovasjon, er foroverlent med tanke på å utvikle tjenestetilbudene og hvordan man løser tjenesteoppgavene.

Hvordan etterlever du Bærum kommunes verdier åpenhet, respekt og mot i jobben din?

Det er viktige verdier å etterleve. Det kan for eksempel være vanskelig å balansere åpenhet opp mot taushetsplikten. Verdiene åpenhet og mot baserer seg på refleksjon i forkant. Det er viktig å ha tenkt gjennom hva det innebærer å være åpen og ha mot i ulike situasjoner.

Det å vise respekt og åpenhet er grunnleggende, og en selvfølge for meg.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

De som står nær innbyggerne og brukerne, som utfører kjerneoppgavene til innbyggerne i kommunen. Jeg vet at mange strekker seg langt for å gi gode tjenester.

Hva gjør du når du kobler av?

Det beste er å være ute i naturen med familie og venner, sommer som vinter, i skogen, på fjellet og på sjøen. Jeg er glad i turer, stå og gå på ski, og jogger gjerne.

Ukentlig tirsdagstur til Brunkollen med gode venninner står høyt på prioriteringslisten.

Dette vet dere ikke om meg:

Det vet jeg sannelig ikke hva skulle være. Jeg er en åpen person som gladelig deler med andre, spesielt de som står meg nær. Jeg er ikke så god til å skjule når det er noe som ligger meg på hjertet, men mener jeg vet hvor grensen for taushetsplikt går.

BÆRUM KOMMUNE

|7

AKTUELT:

Kommunestyret 25. mai har besluttet at nytt seniortiltak innføres. Det innebærer inntil fem ekstra fridager i året for medarbeidere over 62 år.

– Seniorer er verdifulle og dyktige medarbeidere, sier rådmann Erik Kjeldstadli.

Medarbeidere over 62 år vil fra neste år få en ekstra ferieuke.

– Dette er resultatet av endringene i seniortiltakene som ble vedtatt av kommunestyret 25. mai, sier rådmann Erik Kjeldstadli.

til 100 prosent lønn. Det er dessverre ikke bærekraftig over tid. Når det blir vanskeligere tider må det strammes inn.

– Flere av politikerne i kommunestyret trakk frem at ordningene våre har vært urettferdige i et generasjonsperspektiv, altså at yngre medarbeidere vil oppleve langt færre goder i årene fremover, legger rådmannen til.

TEKST: SOFIE META

Er motivet å skvise ut de eldre?

– Tvert i mot er målet å ha seniorene på jobb! Vi har sett at tjenestedene har savnet

Hvorfor er seniortiltakene endret?

– Det er aldri hyggelig å fjerne ordninger fra medarbeidere. Men seniortiltakene som ble etablert i 2007 har ikke hatt ønsket effekt når det gjelder uttak av AFP – når vi sammenligner med andre kommuner, sier rådmannen.

Er det kun økonomiske betraktninger som styrer ansattes ordninger?

– Vi har hatt svært gunstige seniortil«Målet er å tak som er blitt mye ha seniorene dyrere enn forutsatt.

Nesten dobbelt så på jobb.» mange som forutsatt har valgt å benytte den dyreste ordningen med 80 prosent arbeid 8 | BÆRUM KOMMUNE

Seniortiltak Kommunestyrets vedtak innebærer at: • Inngåtte avtaler om seniortiltak avsluttes fra og med 1. januar 2017. Gammel ordning fortsetter for ansatte i barnehage og renholdere.

• Tiltakene som avvikles er: - bonus hvert kalenderår på 20 000 kr for 100 prosent stilling; - redusert arbeidstid med 80 prosent arbeid for 100 prosent lønn; eller - 10 dager tjenestefri med lønn fra 62 år og 15 dager tjenestefri med lønn fra 64 år.

å ha seniorenes kompetanse tilgjengelig på fulltid, ikke bare fire dager i uken. Seniorer er verdifulle og dyktige medarbeidere – ofte med stor arbeidskapasitet.

Kommer kommunen til å miste mange seniorer nå?

– De som er motivert for og har helse til å stå i jobb, og det er de fleste, vil helt sikkert fortsette i kommunen. Vi har tross alt fremdeles en svært gunstig seniorordning med syv ukers ferie, sier rådmannen.

• Avtaler som ble inngått før 1. juni 2016 løper frem til 31. desember 2016 og avsluttes deretter.

• Det inngås ingen nye avtaler om seniortiltak etter 1. juni 2016.

• Nytt seniortiltak innføres gradvis fra 1. juli 2016. Det innebærer fem ekstra fridager i året for medarbeidere over 62 år. Medarbeidere som har over redusert stillingsbrøk - over 50 prosent - får fridager i forhold til stillingsbrøk.

• Ved spørsmål ta kontakt med Elisabeth Sageng: elisabeth. sageng@baerum.kommune.no eller tlf. 928 08 868.

FOTO: TOM ATLE BORDEVIK OG ELENA GARM

Seniortiltak i endring

AKTUELT:

Etikk som teamutvikling Fronttjenesten på Kunnskapssenteret har tatt kurs i etisk refleksjon. Slik skulle de «riste sammen» medarbeidere som kom fra ulike steder og med ulikt ståsted, da de åpnet i 2014. Dette viste seg å fungere godt som teamutvikling.

TEKST: VIGDIS BJØRKØY

Fronttjenesten på Kunnskapssenteret ligger «midt i smørøyet» av Sandvika sentrum og er et viktig ansikt utad for kommunen. Her holder både studenter, Voksenopplæringen, Flyktningkontoret og Musikk- og kulturskolen til.

– Mine medarbeidere «Etisk refleksjon er møter daglig et viktig arbeids- mennesker med vidt verktøy for oss.» f o r s k j e l lige behov.

Noen situasjoner kan være krevende.

Vi fikk derfor et tilpasset kursopplegg i etisk refleksjon, sier avdelingsleder Linn Grimstad-Nielsen.

VIKTIG VERKTØY Gjennom kurset begynte medarbeiderne å diskutere ulike måter å løse etiske pro-

ETIKK GIR UTVIKLING: Konsulent Mahnaz Sarvesahi og avdelingsleder Linn Grimstad-Nielsen er godt fornøyd med kurset i etisk refleksjon. FOTO: RAGNHILD I. HOEM

blemstillinger på, både seg imellom og med tanke på brukerne av Kunnskapssenteret.

– Etisk refleksjon er nå blitt et viktig arbeidsverktøy for oss, sier Linn. Både som teamutvikling og ut mot de besøkende.

HJELP TIL Å MØTE MENNESKER Konsulent ved fronttjenesten, Mahnaz Sarvesahi, mener kurset har hjulpet medarbeiderne til å se situasjoner fra en annen vinkel.

– Med fokus på etikk kan vi håndtere henvendelser som er vanskelige på en riktig og profesjonell måte. I en travel hverdag

kan det også hjelpe oss til å beholde roen og ikke stresse, sier hun.

Kurs i etisk refleksjon • Målgruppe: medarbeidere og ledere som ønsker å sette i gang etisk refleksjon på egen arbeidsplass.

• Kurset er åpent for alle, men er særlig rettet mot helsesektoren.

• Mer info: «Etikk i Bærum» på Ansattportalen under «Felles informasjon».

Kan yrkeslivet ditt ta en ny retning?

– Karriereveiledning kan få deg til å se nye muligheter i arbeidslivet, sier HR-direktør Gunvor Erdal.

TEKST: VIGDIS BJØRKØY

Som arbeidsgiver ønsker kommunen å bidra til at medarbeidere benytter kompetansen sin på best mulig måte. Grunntanken med karriereveiledning er at medarbeiderne skal ta et aktiv ansvar for egen utvikling og karriere.

HVEM ER KARRIEREVEILEDNING FOR? Tilbudet er for alle fast ansatte i kommunen, men medarbeidere som er berørt av omstilling har førsteprioritet.

– Karriereveiledningen kan gi deg økt bevissthet på egen kompetanse, ferdigheter, egenskaper og motivasjon, sier teamkoordinator for karriereveiledning Gina Ihle Frogner.

– Deretter kan man kartlegge og vurdere egne realistiske muligheter.

HVA ER KARRIEREVEILEDNING? Karriereveiledning skal gi medarbeidernes opplevelse av å få brukt kompetansen

sin på en god måte. En nøkkelfaktor for å skape økt motivasjon i jobben.

– Ved å reflektere over hvem du er, hva du kan og hva du vil, kan du ta et større ansvar for din videre karriere, sier Gina.

Slik går du frem • Tilbudet omfatter inntil seks timer.

• Både medarbeider og leder kan søke, men leder må godkjenne søknaden.

• Du kan ta en uforpliktende samtale uten godkjenning fra leder.

• For mer informasjon send en e-post til gina.frogner@baerum.kommune.no

BÆRUM KOMMUNE

|9

PROFILEN:

– Det handler om å skape verdier for innbyggerne – I kommunen er det mange som har en indre motivasjon til å gjøre en god jobb, sier kommunaldirektør Kristin Weidemann Wieland. – Det er noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg. Det handler ikke om å skape verdier for noen private eiere, men for samfunnet rundt, for innbyggerne. Det gir et engasjement som synes.

TEKST OG FOTO: RAGNHILD I. HOEM

10 | BÆRUM KOMMUNE

PROFILEN: FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Kristin Weidemann Wieland kom til – Isteden ser vi at det blir mye dobbeltkommunen i mars 2014, etter å ha latt seg arbeid, mye feilretting og mange manuelle friste til stillingen som kommunaldirektør. tilleggsoppgaver. Løsningene og systemene Rådmannen søkte etter en direktør med vi allerede har, blir ofte ikke utnyttet, sier ansvar for organisasjon og utvikling. En som Kristin. skulle se langt frem for å løse utfordringene ENDRING TAR TID som kommer.

– Oppgaven virket så spennende at jeg Kristin er imidlertid opptatt av å formidle at ikke kunne la sjansen endringer tar tid. gå fra meg, sier – Det fungerer Kristin. – Utvikling heller aldri perfekt «Endringer tar tid. og omstillingsprosesfra dag én – ofte blir Det fungerer aldri ser har vært en viktig det kanskje til og del av mitt arbeidsliv. med verre før det blir perfekt fra dag én.» bedre, legger hun til.

BEDRE TJENESTER – Mange av utfordringene skal vi løse ved å gjøre ting på nye TIL LAVERE KOSTNAD Kristin var blant annet med på å bygge opp måter og gjennom digitalisering, understreSykehuspartner, en felles tjenesteleverandør ker Kristin. for IKT, innkjøp og HR for alle sykehusene

lystne og gründere. Det var et spennende sted, forteller hun.

LIKESTILLING HJEMME Da hun kom til Bærum i 2014 hadde hun og mannen, som er tysk og har et møbelfirma med hovedkontor i Karlsruhe, bodd to og et halvt år i Tyskland.

– Å bo i Tyskland gjorde meg bevisst på hvor privilegerte vi er når det gjelder likestilling i Norge. I Tyskland er det mye lavere yrkesdeltakelse blant kvinner og et stort sosialt press på at man bør være hjemme når barna er små. Det gjør det vanskelig for kvinner å komme tilbake til yrkeslivet.

Selv hadde hun en far som skiftet bleier allerede på 60-tallet. – Både mor og far jobbet, far som fysiker og mor som

PROFILEN Kristin Weidemann Wieland (50), kommunaldirektør for organisasjon og utvikling UTDANNELSE: Master i informasjonssystemer fra NTH (i dag: NTNU). MBA i strategisk ledelse fra Norges handelshøyskole (NHH) BOSTED: Røa, Oslo BOR MED: Mann og tre sønner GLAD I NATUREN: Kristin er glad i naturen, enten det er hjemme i hagen eller på tur i fjellet. Her går hun over Besseggen sommeren 2013.

FOTO: PRIVAT

i Sør-Øst Norge. Prosjektet involverte omstilling for over 1000 ansatte. I Bærum heter prosjektet Optimalisering av stab og støtte - en omorganisering av støttetjenester som regnskap, lønn og økonomirapportering som skal gi bedre tjenester til brukerne til en lavere kostnad. Målet for prosjektet er innsparinger på mellom 15-20 millioner frem mot 2019. Omstillingsprosessen skal i gang fra høsten 2016.

GOD PLANLEGGING NÅ = STØRRE MULIGHETER I FREMTIDEN – Ved å omstille nå, skal vi frigjøre ressurser til innbyggerrettet arbeid. I dag er vi svært fragmentert organisert. Vi bruker mer ressurser på lønn, regnskap, personal, budsjett, rapportering og økonomistyring enn kommuner vi kan sammenligne oss med, som Drammen og Asker. Hvis det hadde ført til bedre tjenester, kunne det forsvares, sier Kristin.

lege - blant annet på Bærum sykehus, ÉN DØR INN – OGSÅ FOR ANSATTE – Noe av det viktigste vi gjør er dessuten forteller Kristin. å kartlegge og sikre at riktig kompetanse er på rett sted. Et viktig mål er å lage en VILLE JOBBE MED MENNESKER dør inn også for ansatte, slik vi har tenkt Familien flyttet etter hvert til Trondheim. for innbyggerne, En stund ville Kristin sier Kristin. – Det bli bondekone: «Mange av utfordringene er viktig at med– Det var alltid så arbeiderne er med gode kaker hos venner skal løses ved å gjøre ting og familie på gårdene på reisen. De sitter på nye måter og gjennom utenfor Trondheim. med kompetansen på hva som fungerer Med to foreldre i full digitalisering.» og ikke fungerer. jobb ble det ofte kaker fra Domus hos oss, ler EVENTYRER Kristin. Hun angrer imidlertid ikke på at Kristin liker utfordringer. Allerede som det ble et aktivt yrkesliv og karriere i stedet.

15-åring, da hun var ferdig med ungdoms– En stund stod det mellom medisin skolen, dro hun ut i verden på egen hånd. og studier på Norges tekniske høgskole – – Min fars kusine bodde i Alaska og kjente NTH. Til slutt fant jeg ut at jeg heller ville en familie jeg kunne bo hos i byen Homer jobbe med mennesker og organisasjoner – en liten kystby med 5 000 innbyggere. Jeg enn mennesker og sykdommer, forteller følte meg voksen, og ville ut. Homer er en Kristin. slik «Last Frontier»-by, med mange eventyr– Det valget er jeg fremdeles glad for.

BÆRUM KOMMUNE

| 11

MESTRING:

Satser på hverdagsreh Hverdagsrehabilitering gir raskere fremgang, større effekt og en fantastisk frihet for brukerne. Nå skal det rulles ut i hele kommunen.

TEKST OG FOTO: SOFIE META

Med et økende behov for omsorgstjenester samtidig som ressursene blir knappere, jobbes det nytt i kommunen. Prosjektet «Hverdagsrehabilitering» som startet opp i distrikt Rykkinn i september 2014, er et viktig eksempel på dette.

De fleste ønsker å klare seg selv. Det å være selvhjulpen handler i stor grad om livskvalitet for den enkelte.

– Hverdagsrehabilitering er et tilbud til de som på grunn av sykdom eller skade, trenger hjelp til å gjenvinne det de tidligere mestret i hverdagen sier Stian R. Engen, tjenesteleder for Helse og Friskliv.

TRENING I HJEMMET: – Da jeg kom hjem fra sykehuset var jeg slapp og elendig. Takket være hverdagsrehabiliteringen er jeg i dag sprekere enn før jeg ble syk, sier Ellit Aamodt som her trener sammen med hjemmetrener Kari Østby Holm.

INTENSIV TRENING I TRE UKER Brukeren tilbys tidlig, målrettet og intensiv innsats i tre uker til trening av ferdigheter som gjør at han eller hun kan mestre hverdagen. Målet er å trene opp ferdigheter slik at behovet for hjelp ikke lenger er tilstede eller kan være av et mindre omfang.

– Et viktig element er at det er bruker selv som definerer sine egne mål, sier spesialrådgiver Gro Wensaas.

Velferdsteknologi gir økt trygghet og mer tid Økt kvalitet, trygghet og sikkerhet for beboere og store tidsbesparelser for medarbeidere. Det er noen av gevinstene det nye pasientvarslingssystemet på Stabekk bo- og behandlingssenter har gitt.

TEKST OG FOTO: SOFIE META

12 | BÆRUM KOMMUNE

Stabekk er det første bo- og behandlingspå smykket kommer varslet som en melding på pleierens senteret i kommunen med nytt pasientvarslingssystem. mobil. Varslet viser «Dette er et trygt, – Når vi skal møte fremtihvor på huset beboeren dens utfordringer, med flere funksjonelt og frembefinner seg. eldre og færre ressurser, er – Dette gjør helt klart tidsrettet system.» velferdsteknologi et viktig at vi klarer å gi beboerne verktøy, sier seksjonsleder Tove Hagen raskere hjelp og sparer tid, sier avdeVenås. lingssykepleier Wendy Mørk Smeby.

At alle pleierne har hver sin telefon gjør GIR HJELP RASKERE kolegaene mer tilgengelige for hverandre.

Beboerne har en enkel sender på seg, et såkalt alarmsmykke, som minner om en INDIVIDUELL TILPASSNING trygghetsalarm. Når en beboer trykker Smykkealarmen kan tilpasses individuelt. For

MESTRING:

habilitering MYE Å LÆRE I ET TVERRFAGLIG TEAM På Rykkinn består teamet som jobber med hverdagsrehabilitering av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og hjemmetrenere. De ser bare fordeler med den nye måten å jobbe på.

– Når vi jobber tverrfaglig ser vi helheten og det er mye mer effektivt, sier hjemmetrener Kari Østby Holm.

– Vi bruker bevisst teamets forskjellige kompetanser og lærer derfor mye av hverandre, sier fysioterapeut Gunvor Ruud. – Vi vil ikke bytte tilbake til den gamle måten å jobbe på!

– Å jobbe tverrfaglig på denne måten kan være utfordrende, men er samtidig givende, sier sykepleier Milena Vuksanovic.

GODE RESULTATER INSPIRERER Resultatene viser en positiv utvikling i funksjonsnivå og tilfredshet hos brukerne. Behovet for bistand og tjenester blir betydelig redusert i løpet av rehabiliteringsperioden. Effekten er også positiv tre og seks måneder etter endt periode.

– Denne måten å jobbe på gir raskere fremgang, større effekt og en fantastisk frihet for brukerne, sier ergoterapeut Lief Helene Janborg.

SNART TIL DITT DISTRIKT Nå skal hverdagsrehabilitering rulles ut i hele kommunen. Først ut er Sandvika. eksempel kan funksjonen vandrealarm legges inn, slik at personer med demens kan bevege seg rundt omkring på huset. Personalet vil bli varslet hvis de forlater et bestemt område.

Fall kan i større grad forebygges ved at man har sensorer som varsler når beboere er på vei til å stå opp om natten eller opp fra stol.

Da kan de ansatte raskt være tilstede og hjelpe vedkommende slik at man unngår et fall.

– Dette er et trygt, funksjonelt og fremtidsrettet system, som man kan bygge på utfra behov, sier Miriam H. Midha.

– Systemet bidrar til økt trygghet for ansatte, beboere og pårørende. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon, avslutter hun.

Teamet på Rykkinn har noen gode tips til de andre distriktene. ­– Det er viktig å ha et team som jobber godt sammen. Alle må ha respekt for hverandres fag og brukerens ønsker.

God støtte og veiledning ga pris

HVERDAGSREHABILITERING RYKKINN DISTRIKT: Milena Vuksanovic, Lief Helene Janborg, Inger-Lise Jenshagen, Kari Østby Holm og Gunvor Ruud (Solveig Stenersen Angell ikke til stede).

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er en metode å jobbe etter for å oppnå hverdagsmestring.

Helsesøster Anita Skjellerud ved Bryn helsestasjon, til høyre, har blitt tildelt Ammehjelpens BegeistRingsPris 2016. Anita fikk prisen for god veiledning og oppfølging av en familie med en baby med leppe/ganespalte.

– Vi er veldig stolt over at en av våre helsesøstre har vunnet en pris på bakgrunn av sin kunnskap, god støtte og veiledning, sier avdelingsleder Bodil Erdal.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som arbeider for å verne og fremme amming, på bildet representert av nestleder Kine Vazon.

FOTO: SOFIE META

ØKT KVALITET OG SIKKERHET: Aagot Minde og de andre beboerne ved Stabekk bo- og behandlingssenter har en trygghetsalarm for å tilkalle hjelp fra avdelingssykepleier Wendy Mørk Smeby og hennes kollegaer.

Alarmen kan tilpasses beboernes individuelle behov.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

SMÅTT OG STORT:

Medvirkningsmøte for flyktninger Bolig, skole, vennskap og nærmiljø var noen av temaene som ble diskutert på medvirkningsmøte for flyktninger i mai. – Målet er å få innspill og råd fra flyktninger som har kommet til Norge og funnet sin vei ut i livet og samfunnet. De sitter på erfaringene vi trenger for å vite hvordan vi best mulig kan legge til rette for dem som kommer til Bærum i dag, når det gjelder bolig, skole, nærmiljø og nettverk, sier prosjektkoordinator Petter Moen. FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Blogg gir innblikk i SFO-hverdagen Siden februar har SFO ved Jong skole, her med Ahmet Yilmaz som bygger roboter av lego som programmeres med iPad, drevet bloggen Verdensbestesfo. – Bloggen gir et innblikk i hverdagen vår, sier avdelingsleder for SFO Steinar G. Sevje. Bloggen drivs av personal, men til høsten skal den bli en del av 4. trinnsatsningen Fredagsklubben.

FOTO: SFO JONG SKOLE

Dokumentsenteret kåret til Årets arkiv 2016 Dokumentsenteret er tildelt prisen Årets arkiv 2016.

Prisen kåres av Norsk Arkivråd hvert år for å hedre arkivdanningsvirksomhet og stimulere til utvikling.

I juryens begrunnelse står det blant annet at «De har vært en aktiv bidragsyter i egen virksomhet ved å fokusere på dokumentfangst fra «der dokumentene kommer inn eller skapes». På bildet fra venstre: Nina Bønsnes Røed, Gunn Sværen, May Britt Penne og Birthe Olsvik. FOTO: NORSK ARKIVRÅD

JUBILANTER: 50 ÅR

JULI Nidar Saeed Ahmed 01 Anne-Marie Waag 01 Elisabeth Fremstad Aukrust 02 Åge Stensbøl 07 Lars Ove Moldskred 09 Heidi Erichson 12 Marianne Maakestad 13 Ellen Benedicte Rosenkilde 13 Hoa Thi Nguyen 16 Rakshinda Gull 19 Anh Le Ta 25 Gulshen Moughal 29 Mikkel Røsok 29 Thirukumar Namasivayam 31

14 | BÆRUM KOMMUNE

AUGUST Pia Amundrud 01 Betsy Johannessen 03 Tsigereda Kifle 05 Randi Eline Dirks 08 Terje Hansen 08 Line Anita Brenne Norum 08 Hanne Katrine Granly Rugset 10 Pål Christian Myhrvold 11 Tove Gunnarsrud 12 Mirjana Valentic 12 Sasikala Krishnakumar 14 Lise Berglund 17 Anne Catrin Gulbrandsen 19 Hanne Vislie 21 Thiyaachel Ariyaratnaiyer 22

Bente Klara Kvam 23 Ann Jerlström 24 Zejna Majetic 25 Gry Samuelsen 25 Hanne Skaanes 25 Karin Irene Skoglund 27 Marianne Messelt 30 Manuel H Valdes 30 SEPTEMBER Ann Christin Marki 01 Johnny Warvik 01 Jose Alfonzo Herrera 02 Hanne Holst-Jæger 02 Janicke Paasche 03 Kristin Harvey 05

Erik Løes 06 Trine Sydtveit 06 Kari Solvang 08 Camilla Glud Lauring 10 Marianne Vaasjø Eid 12 Birgitte Lund Hegtun 13 Tonje Ilsaas 16 Mari Jorde Johansen 20 Karin Ruud 29 Kari T Jørgensen Thorsvik

60 ÅR

JULI Marit Røyeng Rasten 01 Zaman Saleh 01

SMÅTT OG STORT:

Bærum kommune vant Innovasjonsprisen 2016!

– Dette er en meget fortjent pris til Bærum kommune og alle medarbeidere som har jobbet målrettet med et blikk på fremtidens løsninger. Jeg setter pris på at juryen belønnet oss for vårt målrettede og helhetlige innovasjonsarbeid, sier rådmann Erik Kjeldstadli.

I juryens begrunnelse går det frem at Bærum kommune utvikler tjenester med utgangspunkt i brukernes behov og er langt fremme med å ta i bruk ny teknologi i velferdstjenestene.

I søknaden viste kommunen til tre eksempler på innovasjon: smartmat (fra velferdsteknologisatsingen), Digital skolehverdag og «suksessfullt samarbeid med ulike målgrupper» (personalkantinen).

Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris ble delt ut under Arendalkonferansen 9. juni. FOTO: DIFI

Vanskeligere mattenøtter!

Lengre skoledager, vanskeligere matte med nivådelte grupper, mindre lekser, flere språk på barneskolen og mer individuell hjelp fra lærerne. Dette var noen av forslagene som kom på bordet da elever fra 3.–9. trinn var samlet til medvirkningsmøte for elever med stort læringspotensial. – Målet er at alle elever skal få brukt evnene sine på en god måte – også de som har spesielt stort læringspotensial, forteller prosjektlederne Kari Kolbjørnsen Bjerke og Jannike Smedsplass. – Å få råd fra dem det gjelder gir en unik mulighet til å tilpasse undervisningen på en god måte.

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Hvem får arbeidsmiljøprisen i år?

Rådmannen ønsker å dele ut årets arbeidsmiljøpris til en avdeling eller tjenestested som har gjort en ekstra innsats før arbeidsmiljøet. Kriterier og regler finner du på Ansattportalen. Søknaden sendes til HR-enheten personal@baerum.kommune.no. Frist 15. september.

Arbeidsmiljøprisen 2015 gikk til Bekkestua boliger med service. FOTO: MARTIN LINDHEIM Årets kommunerevy Arbeidet med årets revy er i full gang. Revyen settes opp av kommunens ansatte med noe profesjonell bistand. Den tar opp dagsaktuelle temaer både innenfor og utenfor de kommunale korridorer.

Målgruppen er selvsagt kommunens ansatte men forestillingene er åpne for alle. Premieren er 27. september kl. 19 i Sandvika teater og det er forestillinger de to påfølgende dagene 28 og 29. september kl. 14 og kl. 19. FOTO: JOFRID GJESME

Olga Pahk 02 Inghild Lier Andersen 02 Renate Töpfer 04 Nina Hellum 04 Mona Ekeheien 05 Unni Vera Christiansen 07 Tove Lillian Bunes 08 Anne Norman 08 Gro Antoinette Antonsen 09 Hjørdis Klonteig 12 Hallgeir Johnsen 12 Evy Stokkebø Wichmann 13 Per Erik Moe 18 Tor Smedsrud 20 Beatriz Kepp Giesen 23 Severina Caluza Garcia 25

Torhild Kyte Johnsen 26 Geir Smestad 29 Britt Heidun Aune 30 Magdalena Malerbakken 31 AUGUST Randi Grobstok 01 Bjørg Bakken 03 Sigbjørn Birkeland 12 Marit Weden 16 Wenche Malvina Wisløff 21 Elisabeth Strøm 23 Guri Haug 24 Hanne Bondkall Eriksen 25 Willy Jonassen 27 Karen Sophie C Mathiesen 28

30 intervjuer på 3 timer!

Møller Bil Asker og Bærum fikk en hektisk dag i møte med 125 jobbsøkere den 27. mai. De var en av 15 bedrifter som møtte jobbsøkere fra Arba Inkludering og andre arbeidsinkluderingsbedrifter i Oslo og Akershus på årets store rekrutteringsdag i regi av NHO og prosjektet Ringer i vannet. Dagen ga mange jobbmuligheter for personer som i dag står utenfor arbeidslivet.

FOTO: ARBA INKLUDERING

Kari Diane Holtsmark 30 Eeva-Liisa Andersson 31 Anders Killingberg Brørvik 31 SEPTEMBER Vigdis Borkhus 02 Vigdis Hansen Edwards 02 Mette Marie Steinnes 04 Astrid K Christiansen 06 Trygve Roar Bjercke 10 Kjersti Elisabeth Hadaway 11 Ellen B Skjeldal Andresen 13 Nina Høyem 14 Anne Marie Bjerkelund 14 Erik Johansen 15 Trine Arvidsen 18

Britt Williams 23 Helge Seljeflot 23 Ricardo Sepeulveda 23 Anita Pedersen Sandvik 25 Gøril Gamst 27 Sidsel Håberget Larssen 27 Siv Gunilla Sundqvist 28 Wenche Bergh 29 Eva Dalskjær 29 Ole Tom Sundsbakk 30 Inger Onstad 30

BÆRUM KOMMUNE

| 15

Arba Grafisk

Kontakt oss!

Tlf: 67 17 74 40 firmapost@arba.no

Ferdigstilling før trykk, trykk og digital kopi | Skilt & dekor + montering Tekstiltrykk | Storformat plott + teknisk tegning plott

Baker Ă˜stbys vei 10 | TLF.: 67 17 74 40 | www.arba.no