Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune
1:2015
ETIKKHJØRNET: Gerhard Heilmann om ny etisk standard i kommunen SIDE 4 I SØKELYSET: Claus fra Anno på NRK og Tanken aktivitetshus går i bresjen for reality SIDE 14 PROFILEN: Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne SIDE 12 - 13
TEMA:
BÆRUM 2035
Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 1 – 2015 – 6. årgang
BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE
«Derfor: la oss fortsatt ha et godt grep om hverdagen her og nå, men samtidig løfte blikket for å møte fremtidens utfordringer som uansett vil komme» Rådmann Erik Kjeldstadli om Bærum 2035
1:2015
ETIKKHJØRNET: Gerhard Heilmann om ny etisk standard i kommunen SIDE 4 I SØKELYSET: Claus fra Anno på NRK og Tanken aktivitetshus går i bresjen for reality SIDE 14
Innhold: 1:2015
PROFILEN: Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne SIDE 12 - 13
TEMA:
BÆRUM 2035 BB_01.15_16sider.indd 1
redaksjonen
24.02.15 15.32
Utgiver: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Jenny Sara Jacobsen jenny.jacobsen@baerum.kommune.no
jobben min n
Side 5
SIDEN SIST: Side 3 - Kontorer for en slikk og ingenting - Leder: Vidunderlige nye verden - Siden sist – nytt om navn
TEMA: Bærum 2035
Side 7
n PRAKTISK INNOVASJON Side 6 - Spennende nytenkning ved Berger bo- og behandlingssenter n TEMA: Side 7 – 9 - BÆRUM 2035
n ETIKK Side 4 - Etisk hilsen - Karriereveiledning
n LEDELSE OG STRUKTUR: Side 10 – En oversikt
n JOBBEN MIN Side 5 - Terttu Kalland – arkitekten som elsker yrket sitt
n PROFILEN: Side 12-13 - Kristine Hjellup Horne, eiendomsdirektør
i søkelyset
Side 14
n I SØKELYSET: Side 14 - Claus – om å gå 250 år tilbake i tid n PILOTPROSJEKT: Side 15 - Sykepleierstudenter underviser eldre n NY ETISK STANDARD: Side 16
Forsidefoto: Illustrasjonsfoto fra Shutterstock Opplag: 3 900 Neste utgave: 3. juni 2015 Frist for ideer/stoff: 6. mai 2015 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk
JUBILANTER: 50 ÅR
MARS Riffat Shaheen Ali 02 Anne Gro Bergmann Thomas 02 Jon Håvard Mork 05 Tonje Listerud Pettersen 05 Gunhild M Gundersen 08 Anne-Line Dyrberg 09 Mercy Esim Antem Tyskerud 09 Eldar Skjørten 10 Kari Friedmann 13 Fatemeh Hadidi 13 Hilde Frøysnes 15 Einar Thorvaldsen 18 Ellen Dahl 21 Golkhandan Mohammadi 21 Karoline Beate Osnes Mørck 22 Eva Bengtson 23 Mina Lee 23 Kristian Kiese 25 Kenneth Wegner 25 Helene Dick-Henriksen 27 Roya Ebrahami 28 Inger Elisabeth Myhre 30 APRIL Hayder Abuzer Celik 01 Gunvor Holte 02
2 | BÆRUM KOMMUNE
Nask Ibrahim Tofik 02 Anita Schou 08 Eli Margrethe Hjorth 10 Hege Kristin Olsen 12 Suri Sooksri 14 Marianne Leirskar Norveel 15 Kjetil Tonning18 Brita Johansen 19 Laura Stager Solli 23 Merete Tobiassen 25 Lisbeth Grendar 26 Rolan Mojica Regalario 27 Lisa Ellen Thorsen 30 MAI Kristin Knudsen 01 Marianne Brynsett 04 Dede Polat 05 Mette Røed 12 Else Britt Herheim 14 Kaja Frøystein 15 Roger Hanssen 15 Mohsen Amir Gouneh Alashloo 18 Randi West 20 Ana Rosa Teige 23 Anne Cathrine Bakken 24 Ingunn Rese 27 Ingrid Bjørnstad 31 Dorte Bach Willer 31
60 ÅR
MARS Christel Thagesson 04 Nina Sverdrup 06 Wenche Hultgreen 08 Jan Myhre 09 Anne Lise Karlberg 10 Brit Aase 11 Ramon I Bautista 14 Anne Jeanette Christie 19 Hanne Scavenius 22 Britt G Kvåle Helliesen 25 Mette Elisabeth Ringkjøb 25 Svein Wisløff 25 Terje Øyvind Vegsund 26 Nagaraja Nalathampi 27 Inger T Solheimdal 27 Grethe Elisabeth Bjerke 30 Trond Søderholm 30 Inger A Gjersvik Dalby 31 Elisabeth Høstad 31 APRIL Berith H Bjerknes Müller 01 Miriam Henningsen Midha 03 Anna Camilla Normann 05 Eli Sønderland Hage 07 Birthe Christensen 09 Unni Gulbrandsen Lefdal 10 Barbro Sundén 14
Øyvind Aleksander Bakken Ulland 17 Kari Østby 17 Liv Turid Snekkestad 18 Runar Haug 21 Unni Korseberg 21 Henrik Pedersen 22 Athir Abdul-Samad Altaha 23 Tone Vår Schei 28 MAI Anne Kristine Hamberg 02 Liv Stensbye 02 Anne Hovind 04 Elisabet Grasbekk 08 Wenche Bagroen 11 Susan Kristine Berentsen 12 Kari Irene Nesset15 Eva Maria Perzon 16 Liv Nelson 21 Suada Halilovic 23 Randi Murray Vegå 23 Eva Johansen 24 Toril Wiig 24 Karin Anderson 29 Randi Gunn Tanem 30
side 3:
Nye kontorer for en slikk og ingenting Renovering av kontorer trenger ikke å være kostbart. Det kan gjøres bortimot gratis. TEKST: JENNY SARA JACOBSEN
Sparte med brukte møbler Kommunens Transport og Verkstedkontor totalrenoverte nylig lokalene på Rud. – Vi skulle oppgradere kontorene og trengte nye møbler. Gjennom intranett fikk vi mulighet til å skaffe brukte møbler gratis fra andre enheter i kommunen, sier enhetsleder i BK Transport Tom Roa. – Brukte møbler fra Rådhuset og Flyktningkontoret ble hentet og restaurert, og pryder nå alle kontorene. Vi antar å ha spart mellom 2-300 000 kroner ved å gjenbruke møbler. Samarbeid mellom enhetene Blant møblene er en skranke fra Rådhuset, som de ble tipset om av en fra Eiendomsforvaltningen. Da Flyktningkontoret flyttet, la de ut en sak på intranett om at de ga
Vidunderlige nye verden Det er kanskje urettferdig å bruke tittelen på Aldoux Huxleys dystopiske roman fra 1932, Vidunderlige nye verden, som presentasjon av BARE:BÆRUMs tema i dette nummeret, nemlig BÆRUM 2035. Vi skal se 20 år fremover, og selv om vi trår på usikker grunn er det flere ting vi vet: - Bærum får mange flere innbyggere - Bærum får et stort antall av de eldste eldre - Kommunen får antakeligvis ikke mer penger, derfor må vi jobbe smartere - Å opprettholde velferdstilbudet kommer til å bli en utfordring
GJENBRUK: Denne skranken fra Rådhuset fikk nytt liv på Rud.
bort møblene sine. Transport benyttet seg av dette. Det var kun litt oppussing som skulle til for få dem til å framstå som nye. En slik type gjenbruk er positivt, både økonomisk og fra et miljøstandpunkt. Kanskje dette også kunne vært en god idé for andre enheter? Har din enhet møbler som skal bort, eller trenger dere noen nye? Sjekk Ansattportalen>Felles informasjon>Markedsplassen
Nå legges planene for hvordan kommunen skal møte fremtiden. Helhetlige planer og mindre silotekning er viktige stikkord for å møte fremtidens utfordringer. Dere kan også lese om Claus Fibiger, tidligere Dalvang, som forsvarer reality på tv og forteller om utfordringene med å gå 250 år tilbake i tid. Eller om seniorarkitekt Terttu Kalland, som forteller om sin lidenskap for arkitektur i Jobben min. Spennende nytenkning ved Berger bo- og behandlingssenter kan du lese om i intervjuet med tjenesteleder Anne Margrethe A. Bull. De har satt brukeren i sentrum. Ønsker alle en super vår! Vigdis Bjørkøy redaktør
SIDEN SIST: n Berit Inger Øen er ansatt som ny kultursjef i kommunen. Hun har mange års erfaring fra kommunen, spesielt som tjenesteleder for Ungdom og fritid. Hun har også vært vikar og fast stedfortreder for kommunalsjef for kultur. n Bente Moe Eriksen har gått fra stillingen som tjenesteleder for dagaktiviteter til kommunens koordinaator for boliger.
n Eldbjørg Hansen har mottatt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, etter en over 30 år lang karriere i Bærum kommune. De senere årene har hun jobbet i Lommedalen barnehage, fram til hun gikk av med pensjon sist sommer. Det var kommunalsjef for barnehager, Erik Førland, som overrakte medaljen. Vi gratulerer.
funnsutviklingsprosjekter, f.eks Sandvika og Fornebu.
omfattende bistandsbehov. Lykke til i ny jobb.
n Hans Kristian Lingsom hadde sin siste arbeidsdag 1. desember etter en lang karriere i Bærum kommune blant annet som konstituert rådmann, direktør og Fornebupådriver. Vi ønsker alt godt for pensjonisttilværelsen.
n Nina Bønsnes Røed er konstituert som digital og it-sjef.
n Guro Skår er tilbake som hovedvernombud.
n Johan Steffensen er ansatt som prosjektdirektør i rådmannens stab med ansvar for gjennomføring av store sam-
n Hilde Waade er blitt ny tjenesteleder på Fagnatun, som er et aktivitetssenter tilrettelagt for mennesker med
n Anne-Marte Lind er ansatt som ny kommunikasjonsrådgiver i Kommunikasjonsenheten. Hun kommer fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver for Buskerudsamarbeidet.
n Bærum bibliotek er kåret til «Årets DFB-bibliotek» i Norge av Det flerspråklige bibliotek. Stolte og glade gratulasjoner til biblioteket for godt arbeid.
BÆRUM KOMMUNE
|3
etikk: Etisk hilsen
NY ETISK STANDARD DETTE VIL JEG: Nå har vi fått en ny etisk standard som erstatter de gamle etiske retningslinjer. Det jeg som etikk-ildsjel liker spesielt godt, er at arbeidsgruppen som har utarbeidet disse fellesnormene, valgte en form som inviterer og motiverer: Dette VIL jeg! Dette er jeg lojal mot! Dette skal være en rettesnor for meg. Dette vil øke min forsiktighet og varhet for det som kan stå på spill. - Og det er vel det som er hovedhensikten med å ha en etisk standard som gjelder for alle, inklusive våre ledere. Hva er så forholdet mellom regler, «juss» og etikk? Det som er lov behøver ikke å være etisk rett og riktig. Etikken stiller høyere krav til oss enn lover og regler. Likevel beskriver Etisk standard bare et minstekrav. STYRKE OG MOTSTANDSKRAFT «Å være et moralsk menneske krever styrke og motstandskraft for å kunne stå imot press og fristelser til å trekke seg fra felles ansvar», skrev den polsk-jødiske sosiologen og filosofen Zygmunt Bauman. Når vi blir stilt foran et vanskelig valg holder det ikke med ren faktakunnskap om hva som står i etisk standard. Vi trenger etisk skjønn som er grunnfestet i våre holdninger og verdier. I sitt forord til den nye etikkstandarden skriver vår rådmann: «En åpen kultur for å samtale om etiske spørsmål er nødvendig for å utvikle et godt etisk og faglig skjønn.» Denne ÅPENHETEN er en av våre grunnverdier. ØVE SEG PÅ Å TENKE ETIKK Denne samtalekulturen øves det på mange steder rundt omkring i vår kommunale hverdag. På mange arbeidsplasser møtes medarbeidere regelmessig til etisk refleksjon. Effekten av disse møtene er ikke bare bedre kvalitet på tjenester og fagutvikling. Mange sier at det gir dem trygghet i sin yrkesutøvelse og personlig vekst. Jeg håper at vår nye etiske standard vil få en naturlig plass i våre samtaler om etikk på arbeidsplassen. Tekst: Etikkentusiast Gerhard Heilmann
4 | BÆRUM KOMMUNE
Karriereveiledning:
Motiverte medarbeidere gir trivsel og effektivitet - Har du hørt at det er omstilling på gang og er urolig for jobben din? - Trenger du annen jobb på grunn av helsesituasjonen din? - Behov for nye utfordringer, men usikker på hva? Kommunens karriereveiledning kan være den dytten du trenger. Tekst: Vigdis Bjørkøy
– Formålet er å bidra til riktig bruk av kompetanse, sier veilederne i kommunens nye Karrieretjeneste, Gina Ihle Frogner og Silja Skaar Qvist. – Det finnes mange medarbeidere som ønsker å komme seg videre, få nye utfordringer uten å vite helt i hvilken retning de skal gå. Fra oppstarten i august 2014 er det 58 medarbeidere som har funnet veien til Karrieretjenesten, den formelle bakgrunnen deres varierer fra videregående til masterutdanning, og de kommer fra alle områder i kommunen. Prioriterte innsatsområder for Karrieretjenesten er støtte til omstilling, å forebygge sykefravær og bidra til karriereutvikling, det handler ofte om en kombinasjon av disse. Trengte en endring Et eksempel på at det ikke alltid er så mye som skal til, er denne historien om en dyktig og ressurssterk lærer som hadde en krevende jobbsituasjon blant annet på grunn av helseutfordringer. Hun visste at en endring måtte til, men gruet for å skifte arbeidssted og for å ta skrittet ut i ny jobb. Etter veiledning ble læreren mer klar over sine ønsker for fremtiden, sine styrker og hvordan hun kunne bruke sin kompetanse på en annen måte. Hun får nå en ny rolle på samme arbeidssted, med god støtte fra leder, som ønsket å beholde henne. – Jeg har vært trygg og fått mulighet til å være deltakende på en så konstruktiv og god måte. Dette har gitt meg mulighet til å sortere hvor jeg er og tenke nytt for tiden fremover. Jeg er så takknemlig for tilbudet, sier læreren. Hjelp til selvhjelp – Noen vil finne andre oppgaver på egen arbeidsplass, mens andre vil jobbe mot
andre typer arbeid, forteller Gina. – Vi yter hjelp til å hjelpe seg selv videre, vi tar ingen avgjørelser for de som kommer og vi skaffer ikke jobber. – Ja, det er viktig å understreke at vi ikke er et vikarbyrå, det er veiledning for at den enkelte kan bruke seg selv best, både med trivsel, gode arbeidsoppgaver og motivasjon, sier Silja. Gina presiserer: - Motiverte medarbeidere gjør en bedre jobb, rett og slett.
Dette er karriereveiledningen: • Individuell karriereveiledning i inntil 6 timer. • Informasjon og veiledning om jobb- og karrieremuligheter i kommunen • Råd og veiledning til ledere innen karriereutvikling og omstilling • Gruppeveiledning / workshops etter behov For mer informasjon, send epost til: gina.frogner@baerum.kommune.no Se også: http://ansattportal.baerum. kommune.no/karrieretjeneste
FOLK:
JOBBEN MIN:
PLANLEGGER FOR MILJØET: Terttu Kalland trives som byplanlegger i Bærum. FOTO: JENNY SARA JACOBSEN
Navn: Terttu Kalland Stilling: Seniorarkitekt Arbeidssted: Tjenestested Regulering ved Plan- og bygningsetaten, Kommunegården.
resultater ut av det i samfunnet. Det som er mest krevende er at prosessen kan være tungrodd og ta lang tid. Kommunalt byråkrati er utfordrende!
Hvorfor valgte du yrket ditt?
Ikke en dag. Jeg har drevet med både husprosjektering og planlegging og synes at yrket har gitt en mangfoldig karrierebane. Av og til ergrer det meg at arkitektene ikke står på barrikadene som før. Som yrkesgruppe må de ta samfunnsansvar!
Jeg har alltid hatt lyst til å bli det. Alle skoesker i barndommen ble til dukkehus.
Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.
Jeg arbeider mest med byutvikling, som ofte innebærer fortetting av knutepunkter. Jeg legger inn få p-plasser og masse sykkelstativer. Jeg elsker å styre menneskene i miljøvennlig retning!
Hva liker du best og minst ved jobben?
Det jeg liker best er at arbeidet faktisk skjer i samarbeid med mange aktører og at det til slutt, som oftest blir synlige
Har du angret på yrkesvalget noen gang?
Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?
Jeg så at det var en stilling ledig og tenkte at å komme ut på «landet» var spennende etter ellers bare å ha jobbet med oppgaver i Oslogryta.
Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?
Kommunen må ta seriøst sin ambisjon med omdømmebygging. De ansatte må føle seg velkommen hver dag. Det må tilbys konkurransedyktige betingelser som treningsmuligheter, fleksible arbeidstider for personer i krevende livsfaser, god kantine med sunn og fristende mat. Den siste har vi jo fått her i Kommunegården etter 4 års pause og alle synes å være veldig fornøyde! Bruk den!
Hvem fortjener ros i Bærum kommune?
Her er det vanskelig å velge. Jeg har lyst likevel å nevne Brith Strømnes, den alltid behjelpelige «mammaen» på Personal. Spesielt når det kniper å forstå LØP.
Hva gjør du når du kobler ut?
Jeg multitasker. Leser aviser, ser på TV, leser bok og har på iPADen samtidig. Et glass vin er det plass til også.
BÆRUM KOMMUNE
|5
: PRAKTISK INNOVASJON
Hun fikk komme hjem til mannen og blomstene sine Berger bo- og behandlingssenter hadde en bruker som hadde et sterkt ønske om å komme hjem på dagen, men tilhøre senteret resten av døgnet. Dette er uvanlig, vanligvis har man dagopphold på et dagsenter og hjemme ellers, men Berger gikk sine egne veier og lot brukerens behov gå foran. Slikt blir det nytenkning av. Tekst: Vigdis Bjørkøy
De ansatte ved Berger bo- og behandlingssenter gikk i dialog med både brukeren og pårørende, for å finne ut hva hun ønsket. Det viste seg at hun ville være hjemme på dagtid og kose seg i eget hjem og være sammen med mannen sin, og at det egentlige behovet var å sove på Berger. – Dette er jo det motsatte av hva de fleste beboerne ønsker og har behov for, sier tjenesteleder Anna-Margrethe A. Bull. – Til tross for at denne brukeren sitter i rullestol, fikk vi ordnet det slik at hun kom hjem til mannen sin til frokost, som svingte opp med speilegg og deilig mat. Hun var hjemme noen timer, før hun kom tilbake til Berger til middag. Hjemmesykepleien var positiv – Det krever selvsagt litt planlegging og sikkerhet i bakhånd, sier Bull. – Derfor
«Det er noe andre kan og forstår som jeg tilegner meg gjennom dialog og samhandling, og som dermed blir til noe jeg kan». Leo Vygotski (1896-1934)
6 | BÆRUM KOMMUNE
SKAPE EN GOD HVERDAG: Tjenesteleder ved Berger bo- og behandlingssenter, Anne-Margrethe A. Bull, er opptatt av at de eldre skal ha et godt liv, der deres ønsker og muligheter tas på alvor. FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
inngikk vi en avtale med hjemmesykepleien på Rykkinn, slik at brukeren eller pårørende kunne ringe dit hvis det var behov. Hjemmesykepleien var veldig positive og samarbeidsvillige. Vi visste at de kunne komme hvis det var noe. Det ga en trygghet. Bør være smidige og imøtekommende At en bruker får fremme ønsker om egen hverdag, øker selvfølelsen og verdigheten. For ikke å snakke trivselen. Det skaper god fysisk og psykisk helse. – Personalet hos oss var veldig fleksible, forteller Anne-Margrethe A. Bull. – Det gir dessuten en ekstra boost å kunne gå inn i den enkelte brukers ønsker og behov og legge til rette så mye som mulig. Vi har tatt
det som et prosjekt hittil, men håper det kan bli en selvfølge at brukerne blir tatt med på råd når det gjelder deres hverdag og trivsel. Leve – ikke bare eksistere –Alle har rett til å leve livene sine utfra sine forutsetninger, ikke bare eksistere, sier Bull. –Meningsfylt og verdig alderdom, hva er det? Dette er det bare den enkelte som kan svare på. Det som er viktig for meg er kanskje ikke viktig for deg. God brukerdialog er avgjørende for å få dette til. Å bestemme over eget liv og mestre dagliglivets aktiviteter gir livskvalitet. For å oppnå dette må vi ha sterkere fokus på trening og hverdagsrehabilitering. Det må tilrettelegges så dette blir enkelt og tilgjengelig, og ikke mist sosialt og hyggelig.
TEMa : BÆRUM 2035
Bærum 2035 starter nå! 2035! Er ikke det veldig langt frem? I en travel hverdag er det naturlig å konsentrere seg om de tjenestene vi skal levere. Det gjør vi bra. Bærum er en godt drevet kommune med tjenester som er avgjørende for en god hverdag for våre innbyggere fra 0 – 100 +. Når jeg ber deg løfte blikket er det ikke det du møter i dag som er begrunnelsen. Men heller de utfordringene vi vil møte de neste 10 – 15 – 20 årene. Stikkord er: - vi blir flere innbyggere når vi skal ta vår del av veksten i Oslo-regionen - eldrebefolkningen øker mest - forventningene til tjenester blir ikke mindre Dette betyr at kommunen må bygge skoler, barnehager, boliger og andre tilbud for å møte denne utviklingen. Kostnadene for slike investeringer må kommunen dekke innen de rammer vi har. Vi må ruste oss for fremtiden. Hva vi gjør år for år vil være avgjørende for hvordan vi klarer å møte 2020, 2025, 2030 og 2035. Kommuneøkonomi er helt sentralt. Vi må skaffe oss nødvendig handlefrihet ved å planlegge langsiktig drift og investeringer.
Men vi har også en annen viktig utfordring: Skaffe tilstrekkelig med medarbeidere til å løse de nye utfordringene. Det innebærer at vi også må se på hvordan vi løser velferdsoppgavene, og det må starte allerede nå. Derfor har PLO satt mestring og selvhjulpenhet på dagsorden, og Barn
og unge har tilsvarende satt tidlig innsats på dagsorden. Kommunens utfordringer de neste 15 – 25 årene krever en kombinasjon av langsiktig planlegging og årlige grep. Formannskapet 11. februar hadde en første behandling av et planverk for fremtiden. Det handler også om å lage en visjon eller et fremtidsbilde og definere noen hovedmål for kursen videre frem mot 2035. Nå lurer kanskje mange; kunne vi ikke bare stoppe veksten? Nei, det er mange som ønsker å bo i kommunen. Det er i tråd med utviklingen i landet for øvrig. 90 prosent bor allerede i byer og tettsteder. Utbyggingsplanene som er lagt frem i kommuneplanens arealdel som skal behandles før sommeren, viser en realistisk vekst i områder hvor det er lagt til rette for flere boliger. Sandvika, Fornebu og langs Kolsåsbanen. For å møte utfordringene vi har, trenger vi flere folk som kan bidra. I tillegg til gode og langsiktige planer må vi ha innbyggerne på laget – både med dialog og med samproduksjon. Innbyggerne stiller helt andre krav i dag til medborgerskap enn tidligere. Det gir oss mye god kompetanse og nye måter å jobbe på. Derfor: la oss fortsatt ha et godt grep om hverdagen her og nå, men samtidig løfte blikket for å møte fremtidens utfordringer som uansett vil kommer. Erik Kjeldstadli Rådmann
BÆRUM KOMMUNE
|7
TEMA TEMa: : BÆRUM 2035
- Vi må løfte blikket sammen – Å løfte blikket sammen, få kunnskap om de langsiktige utfordringene for Bærum og hvordan vi skal møte dem gjennom arbeidet vi gjør hver dag, er viktig, sier kommunaldirektør for Organisasjon og utvikling, Kristin Weidemann Wieland. – Det handler om å ruste organisasjonen for å møte fremtiden. Tekst: Ragnhild Ingridsdotter Hoem
– Fra jeg begynte i Bærum kommune har jeg vært rundt og snakket med en rekke kolleger om hvordan de opplever organisasjonen. Alle legger vekt på medarbeiderKommunaldirektør nes kompetanse og at Organisasjon og mange er svært dyktige utvikling, Kristin på sitt område. Det er Weidemann Wieland imidlertid også mange som mener at vi først og fremst er gode hver for oss. Vi er ikke alltid så gode sammen og klarer ikke alltid som helhet å få det beste ut av midlene vi forvalter. Som kommune er vi svært avhengige av hverandres arbeid
for å gi et godt tilbud ut til innbyggerne, understreker Kristin.
En felles kultur Hva må vi jobbe med for å bli bedre sammen? Helhetlige planverk – En felles kultur for service, utvikling og inn- Administrasjonen arbeider for tiden byggerorientering og en felles oppfatning av sammen med sektorene om utviklingen av hvordan beslutninger skal tas for å virke best en langsiktig drifts- og investeringsplan, mulig sammen, er viktig. Vi må jobbe med som skal løfte blikket utover de årlige handleder- og medarbeiderutvikling, og skape en lingsprogrammene. – Også i planverket kultur for innovasjon og erfaringsutveksling må vi skape en større helhet. Vi må innen og på tvers av sektorene. Det må gis binde planene for de ulike områdene rom til å tenke nytt ute i tjenestene, det sammen slik at alt vi gjør er skritt Visjon er de som sitter på kompetansen og på veien mot målene vi setter kraften til å skape matnyttige nyvinoss. Det har vært gjort svært ninger og utvikling. Samtidig må mye godt planarbeid på de Verdier nytenkningen også være klok ulike områdene som gir et med hensyn til kommunen godt grunnlag for å tenke 15-20 ÅR: som helhet. mer helhetlig. Alt dette Kommuneplan Langsiktig drifts og investeringsplan tar vi med oss for å Hvordan skal vi jobbe stake ut kursen vi 4 ÅR: skal holde mot med dette? Handlingsprogram og økonomiplan Sektorvise eller tverrsektorielle handlinsgplaner – OrganisasjoBærum i 2035, ner som lykkes avslutter 1 ÅR: Bindende budsjettvedtak, årlig oppfølging av vedtatte strategier med omstilling Kristin. og handlingsplaner, årlig bindende investeringsnivå, årlig omstilling greier å samle seg om et Administrativt styringssystem med lederavtaler, knippe få, og mål ogresultatstyring, rapportering og kontinuerlig forbedring klare og
Helhetlig planverk Bærum kommune
Det blir folksomt i Bærum! I løpet av de neste 20 årene sier prognosene at det blir 30 000 flere bæringer. Det kommer til å føre med seg økt behov for tjenester til befolkningen, flere skoler, boliger og annen infrastruktur. Er Bærum rede til å møte disse utfordringene, kommunaldirektør for Samfunn, Arthur Wøhni? Tekst: Vigdis Bjørkøy
– I takt med befolkningsveksten kommer økte krav og forventninger til velferdstjenestene vi er pålagt å tilby innbyggerne. Det Kommunaldirektør vil bli tøffere priorite- Samfunn, ringer, siden det sann- Arthur Wøhni
8 | BÆRUM KOMMUNE
tydelige mål som gir retning til arbeidet hver enkelt gjør. I løpet av våren skal vi derfor formulere forslag til tre til fem tydelige mål fram mot 2035.
synligvis ikke kommer mer penger, svarer Wøhni. Aktiv samfunnsaktør Han understreker at det blir en utfordring å skaffe nok ansatte med riktig kompetanse, derfor er det viktig å jobbe med mestring og endring hos medarbeiderne. – Kommunen må delta aktivt i samfunnsutviklingen, være fremoverlent og på lag med innbyggerne. I tillegg kommer arbeidet med klimautfordringene, som vil være et prioritert område. Innbyggerne er oppdragsgiverne våre, og må være med i alt vi gjør, sier Wøhni. Grønn vekst og et mer flerkulturelt Bærum. – Kommunen skal være klimaklok i den
forstand at man skal bygge ut kollektivtransport, bygge ved knutepunktene og være arbeide med energibruken i egne bygg, sier Wøhni. – Vi kommer til å bli mer avhengige av innvandrere for å få bærumssamfunnet til «å gå rundt», det vil si at vi trenger arbeidskraft i fremtiden, mye arbeidskraft. Det blir derfor viktig å arbeide aktivt med å skape samhold på tvers av etnisitet, religion og annet ståsted.
Spesielle innsatsområder – strategi 2035 • skape en innovasjonskultur blant kommunens medarbeidere • arbeide med kontinuerlig forbedring og serviceholdning • økt gjennomføringskraft – mål og strategier
TEMA Tema:
– Vi står foran ett taktskifte Hvordan blir fremtidens velferds- og omsorgstjenester? Også Bærum står foran store utfordringer med vekst, aldrende befolkning og strammere kommuneøkonomi. Tidlig innsats, økt selvhjulpenhet, arbeidsdeling og effektive tjenester er sentrale satsningsområder for å være i forkant og møte utfordringene på en god måte. TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
Kommunaldirektør Velferd, Eva Waaler. ALLE FOTO: ELENA GARM
– Vi må vri tjenestene fra «trøste og bære» til økt selvhjulpenhet og hjelp til å mestre selv. Prosjektet «Hverdagsrehabilitering» er en av måtene vi tester ut denne måten å jobbe på, forteller Eva. – Satsningen på velferdsteknologi er et annet område. Dessuten vet vi at tidlig innsats gir
best effekt gjennom hele livsløpet. Det betyr både økt satsing på forebyggende arbeid i barnehage og skole, og tidlig innsats når det gjelder forebygging og mestring for eldre, legger hun til. – Å legge til rette for varierte aktiviteter på seniorsentrene som er tilpasset morgendagens eldre er viktig, på samme måte som det er svært viktig å utvikle gode arenaer og møteplasser for barn og unge. Arbeidsdeling og forventningsavklaring En strammere kommuneøkonomi betyr at det offentlige ikke lenger kan bære velferdstjenestene alene. – Vi må legge til rette for en arbeidsfordeling i produksjonen av velferdstjenester mellom det offentlige, det private og det sivile samfunn som familie og frivilligheten, sier Eva. – Det er viktig at vi spiller på lag sammen og kan utfylle hverandre. Innbyggerdialog – Brukermedvirkning handler også om å la brukerne definere egne behov og hva de ønsker bistand til. Brukere, pårørende og innbyggeres medvirkning gir viktige bidrag til å utvikle tjenestene, understreker Eva. – En omstilling til at vi i større grad ser de individuelle behovene til innbyggerne vil sikre at vi ikke bruker ressursene feil. Slik vil kommunen også i fremtiden ha mulighet til å yte god omsorg til de som trenger det mest, avslutter Eva.
Velferd frem mot 2035 Viktige satsningsområder: 1. Økt selvhjulpenhet – gjennom forebygging og tidlig innsats, aktivisering, mestring, motivasjon og velferdsteknologi. 2. Arbeidsdeling – forventningsavklaring med hensyn til hvilke roller det offentlige, det private og det sivile samfunn, som frivillige organisasjoner og familien, skal fylle.
3. Effektive tjenester – gjennom godt samarbeid mellom sektorene, økt produktivitet og innovasjon. 4. Innbyggerdialog – brukermedvirkning og innbyggerdialog skal sikre at tjenestene svarer på brukernes behov og bidra til god utvikling av tjenestetilbudet
Hva betyr tidlig innsats, mestring og økt selvhjulpenhet på ditt område? Bovild Tjønn, kommunalsjef for Pleie og omsorg: Det betyr å gi folk muligheten til å være sjef i eget liv. Det handler om verdighet og respekt for at de fleste ønsker å klare seg mest mulig selv. Det er også viktig fordi behovet for omsorgtjenester vil øke etter 2020 samtidig som ressursene blir knappere. Vi må møte denne utfordringen på en god måte. Erik Førland, kommunalsjef Barnehager Nesten alle barn går flere år i barnehage. Her bygges et fundament for barnas videre utvikling, for skoleløp, for arbeidsliv, ja, for livskvalitet. Barnehagen skal sørge for at alle barn får et så godt startgrunnlag som mulig, også de som av ulike grunner trenger ekstra støtte. Barna skal få nye ferdigheter og kunnskaper, og det viktige er at alle gjennom aktivitet skal få tro på egne ferdigheter og økt lærelyst. Kristin Nilsen, kommunalsjef Helse og sosial Tidlig innsats, mestring og økt selvhjulpenhet er sentrale målsettinger i vårt tjenestetilbud. På lang sikt skal tjenesteytingen dreies mot at den enkelte i større grad tar ansvar for egen livssituasjon, slik at behovet for tjenester reduseres. Bruker skal være «sjef i eget liv»! Tjenestene skal i større grad innta en tilretteleggerrolle. Samtidig vil det være behov for å skjerme utsatte brukergrupper og gi et verdig tilbud til de som trenger det.
BÆRUM KOMMUNE
|9
ORGANISASJONSKART: LEDELSE OG STRUKTUR
Ledelse og struktur i Bærum kommune
Oppdaterte organisasjonskart
RÅDMANN RÅDMANNSGRUPPEN Organisasjon og utvikling
Rådmannen Kommunaldirektør
Velferd
Seksjonsleder
Kommunikasjonsenheten*
Seksjonsleder
Tjenesteleder/Enhetssjef Avdelingsleder Tekniske tjenester
Plan,miljø og kultur
Barne- og undomstjenester
Barnehage
Skole
Helse og sosial
Pleie og omsorg
Digitalisering og IT
Strategi og utvikling
Økonomi
HR og service
*Kommunikasjonsenheten er organisert under Organisasjon og utvikling. Kommunikasjonssjefen rapporterer til rådmannen.
Lederstruktur
Tjenester som retter seg mot innbyggere og eksterne brukere: - Kommunalsjef - Tjenestested – tjenesteleder Tjenester som retter seg mot organisasjonen – interne brukere: - Direktører - Enheter – enhetssjef Begreper som benyttes på tvers i organisasjonen: - Avdelinger - avdelingsleder
Avdelingsleder
3 - 5 ledernivåer – avhengig av tjenestens størrelse og kompleksitet - Rådmannen/Kommunaldirektører - Kommunalsjefer/Direktører - Seksjonsledere (PLO, HESO, skole, eiendom og kultur) - Tjenesteledere/enhetssjef - Avdelingsledere
Begrepsbruk i organisasjonen
10 | BÆRUM KOMMUNE
Kommunaldirektør
Kommunalsjef/Direktør
Stab
Kommuneadvokat
Kommunaldirektør
Samfunn
aktuelt:
WebSak Fokus – en enklere hverdag Websak Fokus ble tatt i bruk 16. februar og er et nytt og moderne saksbehandlingsverktøy tilpasset brukernes behov. Tekst: Karin Merete Holter
Saksbehandlerne finner nå WebSak Fokus i samme bilde som Outlook, noe som skal bidra til økt bruk og bedre arkivering. E-post + WebSak Fokus = Sant – De aller fleste av oss starter arbeidsdagen med å åpne e-postkontoen vår. Da har du allerede åpnet WebSak Fokus også, forteller prosjektleder Gunn Sværen. Det gir fordeler, som enkel arkivering av epost ved hjelp av «dra og slipp-funksjonen». Man får dessuten en oversikt over sak, journalpost og dokumenter i ett og samme bilde, inkludert en hurtigvisning av dokumentene. Søkefunksjonen gir mulighet for både enkle og avanserte søk. Sparer tid – mye går automatisk For saksområder som har mange standardsaker, er det opprettet malsaker. Trine Høvset ved Folkehelsekontoret jobber med skjenkebevillinger. Ved å benytte malsak i WebSak sparer vi tid, fordi alle standardopplysninger påføres automatisk når vi oppretter saken, inkludert tilgang. Dette sikrer også at sakene blir korrekt registrert, og det blir lettere å søke og finne igjen sakene i ettertid. I WebSak Fokus er det også enklere å legge inn stedfortreder når man drar på ferie, sier Trine.
SØK OPPLÆRING: Dette er oppfordringen fra prosjektleder for WebSak Fokus, Gunn Sværen, og daglig bruker av WebSak Fokus, Trine Høvset ved Folkehelsekontoret. FOTO: JENNY SARA JACOBSEN
I OUTLOOK: WebSak Fokus finner du i samme bilde som Outlook.
Hurtigguide og opplæring – Brukergrensesnittet er annerledes enn i tidligere Websak, og brukerne må bli kjent med et nytt bilde og lære seg funksjonene. Vi oppfordrer alle til å benytte seg av hurtigguiden og eLæringene som er utarbeidet. Hvis du fremdeles står fast eller har spørsmål om mulighetene i WebSak Fokus, er du selvfølgelig velkommen til å ringe Dokumentsenterets servicetelefon 4150, sier Gunn. Nye brukere vil få tilbud om opplæring, påmelding i LØP.
Ny Personal- og HMS-håndbok fra 2015 Første februar endret Personal- og HMS-håndboken utseende og innhold. Fra 600 sider over 15 kapitler, er den nye kortere og har 12 kapitler. Den vil bli atskillig lettere å finne frem i.
prosjektansvarlig for den nye håndboken, Ragnhild Helander-Olsen i Personalenheten. – Med dette slipper Personalenheten å oppdatere det sentrale lov- og avtaleverket, og kan konsentrere seg om de bestemmelsene som er spesielle for vår kommune.
Tekst: Vigdis Bjørkøy
Noe er spesielt for Bærum Helander-Olsen understreker at det skal vises tydelig hva som er sentrale bestemmelser og hva som er lokale bestemmelser for kommunen. Personalenheten har siden sist høst arbeidet for fullt med å gjennomgå dagens håndbok for å tilpasse den til Kommuneforlagets håndbok. Dette sikrer at Bærum
Personalenheten har inngått avtale med Kommuneforlaget om å abonnere på deres personalhåndbok. – Den nye Personal- og HMS-håndboken har en helt annen forside. Der blir Personalenhetens ansatte presentert med bilde og ansvarsoppgaver, forteller rådgiver og
kommunes bestemmelser er med i den nye utgaven. Dette gjelder også aktuelle skjemaer knyttet til personalområdet. Prosjektmedarbeiderne De som har arbeidet med Personal- og HMS-håndboken er rådgiver/prosjektansvarlig Ragnhild Helander-Olsen, personalsjef Anci Odhelius, avdelingsleder Kjell-Are Hansen, ansvarlig for HMS-delen i håndboken Kari Rodahl Maltun og vår webredaktør Nina Melvold Storfold. Koordinator for alle kommunens håndbøker Siri Opheim, er også trukket med i dette arbeidet. BÆRUM KOMMUNE
| 11
PROFILEN:
Grunneier, byggherre, forvalter og eiendomsutvikler 12 | BÆRUM KOMMUNE
PROFILEN:
– Bærum er en svært spennende kommune å jobbe med eiendom i, sier eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne. – Det er en passe stor kommune - stor nok til å kunne ha et bredt og godt fagmiljø. Samtidig er den ikke større enn at man kan se helheten og jobbe med eiendomsmassen på tvers av de ulike tjenestene. TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM
Fra kontoret i Kommunegården ser Kristine ut på E18. Biler som suser forbi, fjorden og øyene bak. Hun kom fra det private næringslivet til kommunen for litt over ti år siden. I begynnelsen var hun usikker på valget. – Nå er jeg svært glad for det. Vi har en mye mer spennende og variert eiendomsportefølje å jobbe med enn jeg hadde i det private, forteller hun. – I det offentlige handler det ikke bare om å få en best mulig bunnlinje. Man må tenke større, rett og slett. De fysiske rammene setter spor. Hvordan folk opplever omgivelsene sine og bygg som skoler, barnehager og sykehjem er viktig for kommunens omdømme og følelsen av identitet og tilhørighet. Vi er en viktig del av samfunnsutviklingen i Bærum. Det er også spennende å jobbe opp mot politikerne, legger hun til. Rustes for fremtidig bruk – Som kommune må vi jobbe bevisst med eiendomsmassen som et virkemiddel for å løse behov i den prosessen vi skal gjennom med vekst og demografisk utvikling fram mot 2035, sier Kristine. – Vi må ta et helhetlig grep, og se behovene i de ulike sektorene og hvordan lokaler og bygninger kan utnyttes for å dekke fremtidens behov. For eksempel må vi legge til rette for fleksibilitet. Hva slags klasserom trenger vi i en fremtid med stadig mer digitalisering? Slike spørsmål må vi stille oss for å skape robuste bygg som fortsetter å være funksjonelle tross endret bruk. Ambisjonsnivå for vedlikehold og drift Kristine forteller at brukerundersøkelsene de siste årene har vist at brukerne ikke alltid er fornøyde. – Det har vært satt av lite midler til vedlikehold og drift, og mål og forventninger har ikke vært avstemt. Da opplever ikke brukerne å få de lokalene eller den servicen de forventer. Et viktig mål med eiendomsstrategien som snart skal legges frem er derfor å vedta et ambisjonsnivå, en såkalt tilstandsgrad, for bygningsmassen. Med ambisjonsnivået på
plass kan det legges forpliktende, langsiktige planer for oppgradering og vedlikehold for å opprettholde den standarden man vedtar i strategien, understreker Kristine. – God informasjon og dialog rundt planene vil gi bedre forutsigbarhet og avstemme forventninger hos innbyggere og brukere, legger hun til. På tvers av de ulike sektorene Eiendom skal imidlertid ikke drive utviklingen av kommunens bygningsmasse
funnsutviklingen gjennom samarbeid med private grunneiere. For eksempel når det gjelder nye områder som skal bygges ut, må vi se på hvilke tomter vi må kjøpe opp, og hvem vi kan samarbeide med for å dekke fremtidens behov for barnehager, skoler og sykehjem. Sammenlignet med mange private aktører er Bærum en stor eiendomsaktør og utbygger. Som aktiv grunneier kan kommunen bidra til ønsket by- og stedsutvikling. – Blærum! Kristine har bodd i Bærum siden slutten 90-tallet, men vokste opp i Lunde i Telemark. – En gang i året dro vi inn til Oslo med skolen for å oppleve noe kulturelt, for eksempel å gå i teatret. Da kjørte vi forbi her på veien og ropte «Blærum, Blærum!» ler Kristine, og peker ut mot E18. – Nå har jeg bodd i Bærum i 17 år, og setter stor pris på at Bærum har mange av de samme kvalitetene som Telemark. Det er også et
PROFILEN Kristine Hjellup Horne (48), eiendomsdirektør siden februar 2014 Utdannet: Sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH) Bor: Emma Hjorth Familie: Mann, tre nesten voksne barn, en portugisisk vannhund
alene. – Vi skal løfte blikket sammen med for eksempel barnehagene, skolene og sykehjemmene. Det er et puslespill med mange hensyn å ta og mange som må samarbeide. Derfor har vi månedlige møter med kommunalsjefene for de ulike områdene. Vi må se eiendomsbehovet på tvers av ulike sektorer for å møte utfordringene Bærumssamfunnet står overfor når det gjelde vekst og demografisk utvikling. Kommunen som grunneier I dag bruker kommunen i stor grad rollen som planmyndighet i samfunnsutviklingen. Rollen som grunneier mener Kristine at ikke er benyttet i samme grad. – Jeg mener vi bør ta en mer aktiv rolle i sam-
Norge i miniatyr: fjell, daler, vann og sjø. Men Telemark har litt mer av alt, da! legger hun til. Med hus like ved Tanumskogen får hun brukt Vestmarka mye. – I helgen var vi faktisk på to skiturer. Vi tar med hunden og går etter at det har begynt å bli mørkt, bare med en lykt i lomma. Da er det ikke så mange i løypene og hunden kan løpe fritt, det er fint. Det er fantastisk å ha naturen så nært, samtidig som det er gangavstand til Sandvika – om sommeren tar det meg ti minutter å sykle til jobb. Bærum er et fantastisk sted å bo, og Vestre Bærum med Emma Hjorth og Tanumskogen har mange gode kvaliteter. Jeg er glad for at vi valgte Bærum! avslutter hun.
BÆRUM KOMMUNE
| 13
: i søkelyset
Slår et slag for reality I NRKs reality-serie Anno går deltakerne 250 år tilbake i tid. - Erfaringene fra Anno er unike, sier Claus Fibiger, mer kjent under etternavnet Dalvang, til daglig å finne som leder på musikk- og aktivitetshuset Tanken i Sandvika. – Jeg ønsker å utfordre meg selv og mestringsfølelsen når man klarer det – man blir aldri for gammel til det. TEKST: VIGDIS BJØRKØY
Året er 1764 og 14 deltakere skal samles i en tidskapsel midt i dagens Bergen. Der skal de leve under samme vilkår som for 250 år siden og ved hjelp av nye ferdigheter og lærestykker klatre opp fra fattigdom til mestersjiktet. Kål og poteter – Jeg samler på opplevelser, sier Claus, som tidligere også har vært med på 71º Nord. – Anno var en helt annen opplevelse enn den fysiske utfordringen forrige gang. Denne gangen var det også oppgaver, men i tillegg kom maten. Eller mangel på mat. Hovedingrediensene var kål og poteter, i tillegg hadde vi en bøtte med sild. Spesielt det siste ble en utfordring for mange. Etter hvert begynte grønnsakshagen å gi rødbeter, grønnkål, neper, kålrabi, epler og
TANKEN: Tanken aktivitetshus, som Claus Fibiger er leder for, er en sentral arena i Bærums musikkmiljø. FOTO: ANJA HOPKIN
masse korn. Erfaring gjør mester, og Claus forteller at de lærte mye om å lage mat fra bunnen av. Og at oppfinnsomhet var viktig, som for eksempel å koke te på epleskrotter.
14 | BÆRUM KOMMUNE
STASELIG: Her er Claus kledd i «finklær», slik de så ut på 1700-tallet. FOTO: NRK
Lange arbeidsdager Når alt gjøres med håndmakt og deltakerne i tillegg er uvant med maten og det harde kroppsarbeidet, må kreativiteten inn. –Vi hadde arbeidsdager fra 14 timer til døgnvakt, forteller Claus. – Vi fant ut at en glo kan holde seg veldig lenge i aske og at høvelspon er fin å koble med ild. Maten ble laget over ild, først pinnebrød, sild var vanskelig for enkelte å få i seg, så folk lærte å spise sild ved å kverne det inn i deig. Folk gikk ned 10 – 15 kilo den tiden de var der. Stor helsegevinst – Det var ingen hygiene, men heller ingen som ble syke, sier Claus. – Helsegevinsten var enorm. Vi spiste jo det som i dag kalles «supermat». Jeg sov på gulvet i to uker. Det var rått, kaldt og trekkfullt og vi jobbet både natt og dag. Det blir påfallende lite lukt når man spiser så ren mat. Noe å tenke over. Slår et slag for reality – Jeg mener at reality har fått et ufortjent dårlig rykte, og slår gjerne et slag for det.
CLAUS KONSENTRERER SEG: - Bildet er fra en av de mange spennende utslagskonkurransene i Anno- som handlet om en god porsjon anstrengelse og en dose logikk. FOTO: NRK
Erfaringene er unike, kunnskapene overførbare og det å løfte blikket og se ting i en helt ny kontekst, gir mer kraft og kreativitet enn noen gang. Man vokser rett og slett som menneske. Nå trener han til nye utfordringer. De står i kø, hvis man skal tro Claus.
PILOTPROSJEKT:
Lehn-Pedersen og Anne Lise Fornøyd: Kursdeltagerne Siri Øyvik, Bjørg kurset. Bergaust Aaning er svært fornøyde med
Hygiene: Håndvask i 30 sekunde r er viktig for å hindre bakteriespredning. Her går Siri Øyvik til verks.
Sykepleierstudenter underviser eldre Bekkestua bolig med service har i høst hatt et pilotprosjekt i samarbeid med Høyskolen Diakonava og Utviklingssenter for hjemmetjenester. Fire sykepleierstudenter fra høyskolen har holdt ukentlige kurs i mestring, aktivitet og kosthold for beboerne. Bare:Bærum deltok den siste kursdagen. TEKST OG FOTO: JENNY SARA JACOBSEN
Populære kurs Kurset er en videreføring av et lignende kurs som ble holdt tidligere. Hver kursdag har gjennomgått undertemaene ernæring, væsketilførsel, aktivitet, urinveisproblemer, forstoppelse og hygiene. Deltagerne er beboere som har meldt seg på selv. Dette har vist seg å ha vært et svært vellykket og populært prosjekt hvor deltagerne har fått nyttig kunnskap og studentene god arbeidspraksis. –Jeg er rørt over at dette har vært mulig, sier prosjektleder og spesialsykepleier Hilde Arneberg. –Jeg er takknemlig for Diakonova for samarbeidet.
Håndvask i et halvt minutt De fire studentene har byttet på å holde kursene i par. Lært mye: Studentene Camilla Belgen, Linn Refs nes, Jan Håko Under Bare:Bærums besøk Kordahl og Ester Vrålstad har fått god arbeidserfaring av å n holde holdt Camilla Belgen og kursene. Ester Vrålstad foredrag om temaet hygiene. Man kan smittes av både ringer. Hånddesinfisering er også et godt virus, bakterier og sopp, og renhold er alternativ. Deltagerne måtte også vaske ett viktig ledd i å forhindre dette. -Vi må hendene, for å få inntrykk av hvor lenge hjelpe kroppen å opprettholdes normalt, 30 sekunder er. De påpekte humoristisk at forteller de. Tannpuss er en viktig del av dette var mye lenger enn de var klar over. hygienen, for å opprettholde gode tenner og en frisk munnhule. Rådet er å pusse i Lærerikt to minutter, og å komme til over alt. Ikke Både arrangørene og deltagerne er svært skyll for mye etter pussen, slik at fluoren fornøyde med kurset, som har var lærerikt får virke optimalt. Underlivshygiene tas og sosialt. Studenten Jan Håkon Kordahl også opp. Studentene påpeker at våtser- forteller: - Deltagerne har stilt oss gode vietter kan være smartere å bruke enn og utfordrende spørsmål. Vi har lært mye kluter for å forhindre bakteriespredning. av det. Vi har forberedt oss godt, og fått –Vask også foran før du vasker bak, så trygghet i å undervise. –Det har vært fint ikke bakteriene fra endetarmen sprer seg, å være sammen, og kunne snakke om hysjfortsetter studentene. Til sist tar studentene hysj-ting, sa kursdeltager Siri Øyvik. –Vi vil opp håndhygiene. Da hendene brukes gjerne ha et oppfølgingskurs. til det meste, er renhold av disse svært Det første kurset hadde ni påmeldte viktig. Ifølge folkehelseinstituttet bør en deltagere, det andre seks. vaske i 30 sekunder for å få fjernet de fleste bakteriene. Husk tomlene, og ta av BÆRUM KOMMUNE
| 15
Som medarbeidere i Bærum kommune har vi et bevisst forhold til: PROFESJONALITET Vi opptrer redelig og viser respekt for alle mennesker. Vi bruker fagkunnskap og skjønn i vårt arbeid og behandler alle likeverdig. Vi sørger for at fortrolige opplysninger ikke kommer på avveier, og misbruker ikke tilgang til informasjon. Vi er lojale i oppfølgingen av administrative og politiske avgjørelser. Vi følger norsk lov, interne regler og god forvaltningsskikk. Vi er bevisste på at våre handlinger og holdninger påvirker kommunens omdømme.
ÅPENHET OG DIALOG Vi lytter til innbyggernes innspill gjennom dialog, brukermedvirkning og høringer. Vi sikrer offentlighetens krav på innsyn og opptrer profesjonelt i kontakt med media.
PENGER OG EIENDELER Vi arbeider for fellesskapets beste og sørger for at kommunens økonomiske verdier forvaltes forsvarlig. Vi tar hensyn til miljøet og bidrar til reduksjon av energibruk og klimautslipp. Vi er ansvarsfulle i forvaltningen av brukernes penger og eiendeler.
INNKJØP Vi følger regelverket om offentlige anskaffelser og opptrer profesjonelt i rollen som bindeledd mellom leverandører og kommunen. Vi kjøper varer og tjenester via kommunens rammeavtaler og kontrakter. Vi kjøper ikke varer eller tjenester fra kommunens ansatte, tidligere ansatte med karantene, venner eller slektninger. Vi mottar ikke særfordeler ved private kjøp av varer og tjenester fra kommunens leverandører.
Vi opptrer ikke som representanter for kommunen når vi deltar i samfunnsdebatten som privatpersoner.
ARBEIDSMILJØ INTERESSEKONFLIKTER Vi informerer om private forhold og interesser som kan påvirke beslutninger eller utførelse av oppgaver for kommunen. Vi sørger for at egen habilitet blir vurdert, før vi saksbehandler eller treffer avgjørelser.
GAVER OG REPRESENTASJON Vi mottar ikke arv eller personlige fordeler i vårt arbeid, men gaver av ubetydelig verdi kan vi motta dersom det er avklart med leder. Vi avklarer med leder hvilke arrangementer vi kan delta på i jobbsammenheng.
Vi tar ansvar for å fremme et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi skaper helsefremmende arbeidsplasser ved å bidra til arbeidsglede og jobbengasjement. Vi tar aktivt avstand fra diskriminering, mobbing og trakassering.
VARSLING Vi har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold. Vi har mot til å varsle. Ledelsen skal ivareta den som varsler, og ta ansvar for at kritikkverdige forhold blir rettet opp. Den som varsler, skal ikke utsettes for gjengjeldelse.