BARE:BÆRUM 2-2015

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

TEMA: SERVICE

ETIKK: Vøyenengastandard Side 6

IT – inn i fremtiden Side 13

PROFILEN: Ellen Nordahl Side 14

2:2015

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 2 – 2015 – 6. årgang

«Bærum kommune – en energisk, raus, serviceinnstilt og nyskapende kommune? Kjenner vi oss igjen? Hvis ikke, hva er det etterlatte inntrykket vi har lyst til å skape?»

Ordfører Lisbeth Hammer Krog

Innhold: 2:2015

redaksjonen

ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11

n SIDEN SIST: Side 3 Sagt om Bærum – fra sosiale medier Leder: Siden sist – nytt om navn

n ETIKK: Side 6 Vøyenenga-standard

n IDEER: Side 3 Bærums nye visjon Rådmannen ute i felt

n I SØKELYSET: Side 12 – Nærpolitireformen

n TEMA: Side 7-11 SERVICE: Hva er god service?

n IT INN I FREMTIDEN: Side 13

n JOBBEN MIN: Side 5 Johan Steffensen

n PROFILEN: Side 14-15 Ellen Nordahl, Tjenesteleder ved Åsterud barnehage

JOURNALIST: Jenny Sara Jacobsen jenny.jacobsen@baerum.kommune.no

Forsidefoto: Diverse bilder av nominerte medarbeidere for god service. Fotografer er Jenny S. Jacobsen, Ragnhild Ingridsdotter Hoem og Vigdis Bjørkøy Opplag: 3 900 Neste utgave: 9. september 2015 Frist for ideer/stoff: 12. august 2015 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

JUBILANTER: 50 ÅR

JUNI Abdi Ali Noor 07 Merete Lippert Tobiassen 07 Ingunn Frisak 12 Glenn Sigurd Sundin 14 Sten Hansen 15 Ingvill Sommerstad 18 Ellen Nordstrand 19 Asbjørn Jensen 23 Knut Gudbrand Øilo 25 Sali Dervishaj 26 Ida Martinsen 26 Jane Linda Sommer 27 JULI Ingvild Øien 06 Pershang Khatemi 10 Arne Nokkve Jøssong Østeby 10 Marit Busund 11 Sverre Jacob Gustavsen 20 Lise Kristiansen Juklerød 20 Anzor Abaev 22 Hege lund 22 Trude Hagman 23 Elisabet Martiner Rognsvåg 23 Anne Gro Brekke 26 Marianne Reinert 26 Marina Khasoltovna Archakova 27 Kari Jensen 30 Anne Yggeseth 30 Hilde Naper 31 AUGUST Mahta Isak 05

2 | BÆRUM KOMMUNE

PROFILEN: Side 14 ELLEN NORDAHL

TEMA: SIDE 7 SERVICE

Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA

n AKTUELT: Side 16 - 17 Prosjekt arbeidstid Kommunale akutte døgnplasser El-sykler til ansatte!

Arbeidsmiljøprisen n Bærumshistorie: Side 18 Bærums store – men glemte – datter, Dagny Berger Bærumskilden n SKRÅBLIKKET: Side 19 n BAKSIDEN: Side 20

Kantinen i kommunegården

Solveig T Strømme Kevin 10 Line Hårseide Mathisen 14 Siri Opheim 14 Zahida Parveen 15 Karin Ingebjørg Sivertstøl 16 Hege Westlund 21 Tove Elisabeth Wangen 23 Ina Kamilla Grobe 25 Kari Nyplass 27 Åshild Bakk Andersen 28 Trine Gierløff 28 Hilde Mørk Jansson 29 Bovild Tjønn 30

Erik Førland 12 Inger Lise Lehne 13 Bente Greftegreff Nilsen 13 Gro Myhre 15 Tove Ruud 15 Laila Strebel Grøv 16 Marit Sundby 16 Afsar Heidari 17 Albert Sarpong 22 Mai Britt Løvaas 25 Inger Reksten 26 Nina Tvedt 26 Tom Roa 28

SEPTEMBER Annichen Sandborg 01 Kari Kivijervi 04 Hege Christensen 05 Else Marie Forslund 05 Siss Hege Bakker Wold 06 Unni Borge Kühn 08 May Lill Jensen 10 Marianne Legaard Hansen 12 Rumisa Beysultanova 14 Lise Borgersen 19 Sonja Nilsen Bjerkely 21 Catharina Ingebrigtsen Rød 22 Olga Jorunn Haugland 25 Merete Holm Blumensaadt 26 Anja Elisabeth Gjørud 28 Anne A Johansen 28

JULI Margareth Heglum Danson 01 Britt Jorun Ryttervoll 01 Lone Svendsen 01 Guri T Guntvedt 02 Hege Stueland 02 Gunn Rogvin 03 Åse Randi Aarkvista 03 Kate Hylland Romslo 05 Inger Pernille Øverland 06 Ole Melby 07 Guro Teigen 07 Tormod Haugen 08 Ethel Standal 08 Randi Televik 09 Kari Berith Bakken 13 Birgir Smari Jonsson 13 May Iris Nilsson 13 Erna Instefjord 17 Torbjørg Malmstrøm 17 Mona Rita Tømran 17 Rita Stokkenes 18 Britt Skogland 20 Marianne Wendelbo Westby 20

60 ÅR

JUNI Margaret Steen 03 Eli Carina Frøysa 10 Siri Ravn 10 Ingun Døvle 11

Ragnhild Horvik 21 Anne Margrethe Lindseth 22 Per Nesbø 24 Gunvor Marie Nerheim 28 Elin Flotoft 29 AUGUST Sissel Andresen 01 Kristin Elizabeth K Karlstad 03 Marit Bekkelund 05 Ingrid Brosstad 11 Bente Lolleng 12 Bente Pedersen 15 Farzaneh Karamad 23 Ruth Irmelin Dahl 24 Bente Smistad 24 Rolf-Egil Larsen 27 Anne Lise E Nilsen 27 SEPTEMBER Siri Bødal 01 Reidun Ellerbrock Eid 01 Rande Irene Helgesen Hansen 01 Sigrun Hjelle Solheim 01 Darejan Orvelashvili 02 Ragnhild Gjone 04 Erik Brenden 08 Jan-Erik Lund 09 Reza Asgari 10 Sigurd Nes 14 Kirsten Rødseth Holm 23 Jytte Damgaard 24 Maria Liza Deapaz 25 Unni Haraldsdottir 25 Per Christian Jenssen 25 Yaya Sonko 27

side 3: sagt om bærum:

«Make things happen» Ingen ting skjer hvis du ikke setter i gang.

Nå skal kommunen satse på service. Ikke bare på service som ytes bak en skranke, men den service du som medarbeider yter hver gang du snakker med en bruker, søker, pasient, elev eller pårørende. Hver gang du gjør det lille ekstra for den som stiller et spørsmål!

Albert Einstein har laget en nokså tabloidisert definisjon på galskap, som også kan overføres på begrepet service.

Einstein sa: «Galskap er å foreta seg de samme tingene om igjen og om igjen og forvente nye resultater».

Skal vi bli bedre på service må vi få ting til å skje.

Kommunen skal trygge innbyggerne slik at de får riktige tjenester til riktig tid, samt god og nødvendig informasjon, som det skal være lett å finne.

Sommeren i BAKgården Sandvikas sommerlige perle, BAKgården, er som en oase midt i bybildet i Sandvika. Eller nærmere en solfylt hule, der den ligger i bakgården til Brambani- og Budstikkagården.

- BAKgården holder åpent når de andre kulturstedene holder stengt, sier Tonje Spjøtvold i Kultur og samarbeid. – og vi stenger ikke før august ligger bak oss.

På BAKgårdsscenen kan en oppleve alt fra lokale amatører i alle aldre, unge talenter i startgropa av en karriere, til profesjonelle, garvede musikere.

Program på lørdager og søndager. Sjekk BAKgårdens facebookside, eller få hele programmet på Veiledningskontoret i kommunegården, alle kafeer, restaueanter og næringsdrivende i Sandvika øst.

Som ansatt vil det å sette inn service-genet gi deg en varm følelse av å bety noe, av å være viktig for noen.

Men det kan koste: At du må reise deg for å hente noe. At du må ta en ekstra telefon for å forsikre deg om at svaret ditt er riktig. At du yter det lille ekstra. Og så tar du med litt galskap på veien. En god latter gjør hverdagen bedre.

Til slutt: Takk for innspill, synspunkter og ideer til nye artikler. Takk for ris og ros. Løp ut i sommervarmen og nyt den i lange drag. Sol og varme gjør deg glad, og det er godt å ha med seg når arbeidsdagene kommer tilbake etter ferien.

Nyt sommeren, vi sees til høsten!

Sommerhilsen fra BARE:BÆRUMs redaksjon!

Vigdis Bjørkøy redaktør

SIDEN SIST: n Jørn Jevne er ansatt som daglig leder i Bærum kommunale pensjonskasse.

Han kommer fra KLP og har omfattende kompetanse og erfaring innen offentlig tjenestepensjon. n Tore Gulli er ansatt som ny næringssjef i Bærum kommune.

Han har bred nasjonal og internasjonal næringslivserfaring. Han kommer fra stillingen som prosjektansvarlig for fornybar energi i Fred Olsen & co.

n Stein Batalden har sluttet som tjenesteleder for Vei og trafikk, og har begynt i ny stilling i Jernbaneverket.

Kontstituert tjenesteleder er Kurt Bøystad.

n Tjenesteleder ved Forurensning og renovasjon, Per Kirkesæther, går 1. juni over i en rådgiverstilling i enheten. Tone Bye Moen blir da konstituert tjenesteleder.

n 1.juni fikk kommunen en Nærmiljøkoordinator, hun heter Andrea Riverud. Hun kom fra stilling som prosjektleder for «Ungdomsgata», Bydel Stovner, avdeling oppvekst, seksjon Fritid.

n Mangeårig rektor ved Levre skole, Berit Kristiansen, gikk av med pensjon til påske. Ny rektor ved skolen er Kathrine Wilsher Lohre. Hun kommer fra stillingen som rektor på Lesterud. n Snarøya skole får ny ledelse.

Ny rektor på Snarøya, Inger Elisabeth

Johansen, tiltrer i stilingen 1. august. Hun kommer fra stillingen som rektor ved Haslum skole n Anne Kristine Feltman har begynt som miljørådgiver i Miljø- og plangjennomføring. Hun kommer fra stillingen som fagrådgiver og prosjektleder i Svanemerket.

BÆRUM KOMMUNE

|3

aktuelt:

Visjon for bærumssamfunnet Formannskapet vedtok 20. mai 2015 en visjon for bærumssamfunnet. Mange innbyggere, politikere og ungdommer, ledere og medarbeidere tok imot invitasjonen til å bidra med innspill til visjon. I tre-kvart år har det vært gjennomført folkemøter, verksteder, facebook-aksjoner med mer.

Sammen skaper vi fremtiden

Rådmannen ute i felt!

Rådmann Erik Kjeldstadli er stadig ute på tjenestestedene og snakker med ansatte om det som opptar dem i jobbhverdagen. Noen besøk kan være mer spektakulære enn andre, som å bli heist 42 meter over bakken av brannvesenets stigebil. Ikke for folk med høydeskrekk. Andre besøk er mer prosaiske, men ikke mindre viktige for det.

mangfold - raushet - bærekraft «Gjøre» visjonen Visjonen skal levendegjøres og oppleves ved handling: Den skal gjøres. Målet er at innbyggere og engasjerte over tid «gjør visjonen»; kommunen, næringslivet, frivillige, organisasjoner og innbyggerne.

Hva kan visjonen bety for bærumssamfunnet?

Visjonen kan være et løfte, en forventning og/eller gi en retning for bærumssamfunnet.

Visjon er: • et løfte til bærumssamfunnet om at innbyggere også skal være medbyggere • en forventning om innbyggerdialog og medvirkning • mulighet for å gi retninger vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg i, for eksempel mangfold

Fremme kvaliteter i samfunnet Visjonen er for bærumssamfunnet og derfor også for Bærum kommune. Tre ord, eller kvaliteter, forsterker innholdet i visjonen.

Ordene – kvaliteter ved samfunnet • mangfold: å sette pris på og respektere forskjellighet • raushet: følelsen av et fellesskap, noe som er større enn oss selv • bærekraft: å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg, de unges begrep Les mer om Veien frem til en visjon for bærumssamfunnet på våre hjemmesider www.baerum.kommune.no/ visjonforbaerumssamfunnet.

Visjonen skal virke sammen med kommunens verdier: Åpenhet, mot og respekt.

4 | BÆRUM KOMMUNE

TIL VÆRS: Rådmann Erik Kjeldstadli besøkte nylig Asker og Bærum brannvesen. Under omvisningen på de forskjellige brannstasjonene fikk prøve utsikten fra en av brannvesenets stigebiler, og ble heist 42 meter over bakken. Her sammen med brannsjef Anne Hjort. FOTO: JENNY S. JACOBSEN

FEILPARKERING: Kjeldstadli besøkte også Vei og trafikk på et av sine tjenestebesøk. Han ble da med en trafikkbetjent på oppdrag. Dette besto blant annet i å taue bort feilparkerte kjøretøy. FOTO: JENNY S. JACOBSEN

FOLK:

JOBBEN MIN:

Tekst: Vigdis Bjørkøy Jeg er Bærumsgutt, vokst opp på Nadderud og bor på Haslum, derfor er det veldig ok å kunne bruke erfaringen min i nærmiljøet. Det er temmelig lite sannsynlig at jeg hadde søkt jobb i en annen kommune uten relasjoner til miljøet.

Men jeg må presisere: dette er ikke noen nedtrappingsjobb. Jeg valgte jobben fordi innholdet er spennende.

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

Det bor mye ressurssterke folk i nærmiljøet. Lønnsmessig er det vanskelig for kommunen å konkurrere med det private, derfor må vi fokusere på andre ting, som interessante arbeidsoppgaver. I tillegg er det fleksibilitet og frihet i arbeidssituasjonen. Vi har jo det vi trenger, det vi egentlig trenger er tid og frihet.

Navn: Johan Steffensen (61) Stilling: Prosjektdirektør (ganske nyansatt) Arbeidssted: Rådmannen FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Jeg er en prosjektmann, har tidligere vært en yrkesmessig nomade, noen har kalt oss nåtidens rallare – vi går fra prosjekt til prosjekt. Jeg vaklet mellom sivilingeniør og arkitekt da jeg skulle utdanne meg, det ble sivilingeniør, men tok et hovedfag i byplanlegging på arkitektstudiet også.

Jeg er glad i å se resultater, og har alltid hatt som mål å jobbe der beslutninger tas og jobbe mot politikere – få gjennomslag for det du mener er viktig og riktig.

(Han har tidligere vært med på å bygge Gardermoen, jobbet ti år på Fornebu med nedbygging av flyplassen og oppbygging av det offentlige rom – er stolt av å ha hatt ansvaret for Nansenparken. Også elveprosjektet i Drammen og byggingen av Holmenkoll-anlegget til VM i 2011 har han vært med på. Blant annet. Var det noen som sa nomade?)

Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.

Jeg skal jobbe med de store utviklingsprosjektene i Bærum, som Sandvika, Fornebu- og Fornebubanen, Bekkestua, Stabekk, Lysaker. Dette er tverrfaglige prosjekter, mange fag som er med på hvert prosjekt, som krever utstrakt koordinering.

Utbyggingsstrategier og avtaler med grunneiere er en viktig del av denne jobben.

Hva liker du best og minst ved jobben?

Det jeg liker minst er vel de tunge systemene innen anskaffelser, dette var lettere før. I dag brukes det mye tid på juridiske spissfindigheter og rapportering.

Jeg liker best å jobbe med den kreative delen.

Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?

Nei, jeg har aldri angret – men noen drømmer har jeg vel hatt.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

Jeg har vært her litt kort tid. Da jeg jobbet med Fornebu-prosjektet, hadde jeg et godt forhold til byggetjenesten i kommunen. Arbeidsmiljøet her er veldig hyggelig. Jeg følte raskt at her kan jeg jobbe fast.

Hva gjør du når du kobler ut?

Jeg har en fortid som gammel håndballspiller på høyt nivå. Spilte elitehåndball i ti år på toppnivå, og var innom landslaget. Nå må jeg få litt service på gamle håndballskader, jeg er to meter høy og da blir det litt ryggproblemer. Jeg trener på Gnist, og der jobber mange av mine gamle håndballmedspillere. I tillegg går jeg tur med hunden og holder to familiehytter i stand. Jeg klarer jo ikke å holde meg helt unna prosjekter i fritiden, og jeg liker det. Med tre barn og to barnebarn er kanskje timeplanen full?

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

BÆRUM KOMMUNE

|5

ETIkk:

– Vøyenenga-standard er å være hyggelige, høflige og imøtekommende overfor hverandre – og å gjøre noe positivt for Vøyenenga-miljøet, sier rektor Gro Bjørnsen Pfister. Her sammen med to elever i auditoriet. Foto: Ragnhild I. Hoem

– Vi har en Vøyenenga-standard – Etikk handler om hvordan vi forholder oss til hverandre, hvordan vi møter hverandre.

På en skole er det selvfølgelig helt avgjørende å arbeide bevisst med dette, både blant elevene og de ansatte, sier rektor ved Vøyenenga skole, Gro Bjørnsen Pfister.

TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Vøyenenga skole var ny i 2007. I løpet av det første året diskuterte Gro og medarbeiderne hennes seg frem til fire grunnverdier, som skolen står for. De fire verdiene er raushet, respekt, mot og tydelighet.

– Raushet er viktig, sier Gro. – Den står først. Vi er en skole med et stort mangfold, både blant elevene og lærerne. Det har vært viktig for meg å ansette ulike mennesketyper, fordi elevene også er ulike, fortsetter hun. – Det å akseptere at folk er forskjellige er grunnleggende, både i skolesamfunnet og i samfunnet ellers. Raushet henger 6 | BÆRUM KOMMUNE

i stor grad sammen med den neste verdien: respekt. Vi har respekt for hverandre som mennesker og vi har respekt for materielle ting. Mot handler om å tørre å stå opp for egne meninger, og våge å prøve og feile.

Tydelighet gir trygghet Tydelighet er også en verdi som er viktig både for elevene og lærerne. – Det er viktig at vi som voksne er tydelige, sier Gro. – Mange unge er usikre på valgene de tar.

Tydelig klasseledelse er helt vesentlig for å utvikle et godt læringsmiljø. Når vi som voksne kan vise hva det er å være tydelig, gir vi elevene grunnlag for selv å kunne være tydelige og sette sine egne grenser, fortsetter hun. – Etisk refleksjon må gjennomsyre det vi gjør. På personalmøtene diskuterer vi stadig etiske problemstillinger og tar opp situasjoner som kan være vanskelige.

Verdiene er grunnlaget vi står på.

Viktig å lytte til nye stemmer Nye øyne kan være særlig viktige når man arbeider med etiske problemstillinger. De ser ting som vi andre kanskje bare har blitt vant til, forteller Gro. – Det var en ny lærer hos oss som sa: Vi må tenke over hvordan vi bruker merkelappen «svake elever». For

oss ble det en vekker: Ja, vi må bli mer bevisste på hvordan vi omtaler elevene, det er ingen som er «svake elever». Man kan prestere svakt i et fag, men eleven i seg selv er ikke svak! Når vi jobber med mennesker, skal vi ikke sette en merkelapp på selve mennesket, men jobbe med handlingene, legger hun til. – Vi hadde jo tenkt på dette før, men noen ganger glipper det. Og det er kanskje hele poenget. Etisk refleksjon er ikke noe man blir ferdig med, det er noe man hele tiden må arbeide bevisst med.

Vøyenenga-standard I tillegg til verdiene har Vøyenenga skole etablert en «Vøyenenga-standard» - en kultur for hvordan man skal oppføre seg mot hverandre. – Vøyenenga-standarden er jeg stolt av! Den sier at det er Vøyenengastandard å være hyggelige og høflige mot hverandre, og å gjøre noe positivt for Vøyenenga-miljøet, forteller Gro. – I praksis betyr det at man hilser på flest mulig av sine medelever, ikke bare bestevennene.

Det betyr at man skal prøve å ha overskudd til andre og være en positiv kraft. Å kunne hilse på og snakke med ulike mennesker gir trygghet, slår Gro fast. – Ja, det er en etisk standard.

TEMa : Service

hva er god SERVICE?

YTER GOD SERVICE: Jeg vil nominere kantinepersonellet i kommunegården! Fantastisk vennlige, imøtekommende og glade mennesker, som lager utrolig god og spennende mat. Hverdagen har fått et nytt lyspunkt med lunsj i kantinen! Det er vanskelig å trekke frem en person, for kantinen drives av så mange! Karen K.P. Gunleiksrud. FOTO: JENNY S. JACOBSEN

Servicekommunen Vi har et godt tjenestetilbud i Bærum kommune. Vi har svært kvalifiserte medarbeidere og det skorter ikke på engasjement og innsatsvilje.

I dette nummeret av Bare:Bærum får vi synliggjort at mange opplever god service i organisasjonen.

Som brukere er vi fornøyde når vi: 1) finner frem til rette vedkommende og får svar innen rimelig tid, eller finner frem på våre nettsider.

2) opplever å bli møtt og hørt på en god måte, med respekt og åpenhet 3) mottar den informasjon vi etterspør og forstår budskapet 4) får fair og rettferdig behandling

De fleste vil si at dette er minimum og bør være standarden i all vår kontakt med brukere og kollegaer. Jeg pleier å si: service handler om å være litt greiere enn det som faller naturlig.

Som bruker er det viktig å kunne påvirke sin egen situasjon. Det handler ikke nødvendigvis om å få det akkurat som man vil, men at man opplever forutsigbarhet.

Et av hovedmålene for Bærum kommune er å gi rom for reell medvirkning og dialog, det gjelder både innbyggere, brukere og medarbeidere. Vår service blir bedre når vi evner å respektere og nyttiggjøre oss innbyggernes og kollegaenes kunnskap og kompetanse.

Erik Kjeldstadli rådmann

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : Service

Sats på service!

Er du serviceinnstilt og imøtekommende overfor medarbeidere, brukere, pasienter, elever og foreldre får du tusenfolds igjen. Så enkelt er det. Og så viktig er det at rådmannen har satt det opp som vårt viktigste satsningsområde.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

En arbeidsgruppe ledet av kommunalsjef for Pleie og omsorg, Bovild Tjønn, har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant 500 brukere og innbyggere i Bærum. Den viste mange fornøyde brukere: 78 prosent mente at de ansatte i kommunen yter god service, noe som betyr at cirka 20 prosent ikke er helt fornøyd.

Gode innspill til forbedringer: - bedre hjemmesider (kommer til høsten) - bedre oppfølging - at kommunen lytter mer til innbyggerne - er mer kundeorientert - chatterom, der man kan få rask hjelp - kortere behandlingstid på søknader Kommunens nettsider må bli bedre - Vi har fått mange gode innspill og ser at det er mye vi kan bli bedre på, sier Tjønn. – Spesielt nettløsningene blir fremhevet som en utfordring, både av medarbeidere og av innbyggerne.

Dette er et prioritert område, og nye nettsider blir lansert til høsten.

Hvorfor så opptatt av service?

- Serviceinnstilling er et symptom på hva slags organisasjonskultur som er gjeldende i organisasjonen, tjenestestedet, avdelingen, sier Tjønn. – God service gir innbyggeren eller brukeren et bedre inntrykk av kvaliteten på tjenestene. God service og imøtekommenhet er halve jobben.

I tillegg er serviceinnstilling viktig for kommunens omdømme ute blant innbyggerne, samtidig som det virker bra internt blant medarbeiderne. Det gir godt arbeidsmiljø, trivsel og stolthet av jobben.

8 | BÆRUM KOMMUNE

BARE:BÆRUM gikk ut på Ansattportalen og ba folk nominere kolleger de mener er ekstra service-innstilt, har det lille ekstra som gjør livet lettere for medarbeidere, brukere og innbyggere.

Responsen var overveldende. Noe sier oss at arbeidet med å gjøre Bærum kommune til en god service-kommune har et godt utgangspunkt.

KOLLEGER VED BOLIGKONTORET

Mine kolleger Anne Birkeland, Wenche Johnson, Inger Alsos Raae og Annichen Sandborg er flinke, hyggelige overfor brukere og kolleger og gjør en god jobb. De gir det lille ekstra!

Shoresh Eliassi

KJERSTI FLATTUM SATURDAY

- Politisk sekretariat Kjersti er et skikkelig fyrverkeri av en dame! Hun tar tak i hva det måtte være! Hun er en gledesspreder og har alltid en festlig kommentar på lur. Hun stiller opp for absolutt alle på kontoret og for alle som henvender seg (både interne og eksterne). Utrolig serviceminded.

Irene Jensen, Eirik Lindstrøm, Borgny Danielsen, Tone Halvorsen, Anne-Grete Bukier, Bjørg Alver, Randi Lie, Mette Rambøl, Stig Olai Kapskarmo og Bente Skåret.

KIRSTI OLSEN SØMOD

- Resepsjonen Berger bo- og behandlingssenter Kirsti er helt unik og gull verd. Alltid blid og imøtekommende – uansett om det gjelder kollegaer, beboere, besøkende eller leverandører. Alltid smilende og hjelpsom. Jeg har til gode å se Kirsti sur eller avvisende på noe vis.

Berger bo- og behandlingssenter

ELLEN SCHEEL AALBU

- skolekonsulent ved Bjørnegård skole Ellen håndterer kollegaer, elever og foreldre på en helt fantastisk måte. Hun finner løsninger på alt og er imøtekommende mot alle. Hun tar et tak der det trengs selv om det er utenfor det som er hennes kjerneoppgaver. Hennes holdning og innstilling er gull verdt som skolens ansikt utad i telefon og i all direkte nærkontakt med våre brukere hver dag.

Ola Schiager

TEMA Tema:

ANNETTE D. FRANSSON

- Ekspedisjonen i Kommunegården 3A Vår frontfigur i ekspedisjonen, Annette D. Fransson, fortjener en nominasjon. Alltid blid og serviceinnstilt for besøkende, om de er profesjonelle kunder eller usikre engangsbesøkende, det være seg på telefon eller i skranken, veiledning, råd og hjelp gis med et smil i stemmen. I tillegg stiller hun opp for alle som trenger det her i kommunegården 3A. Ellef Ruud

ERNA INSTEFJORD

- Akutthjelpen for barnefamilier (Helsetjenester barn og unge) Erna yter det lille ekstra og er alltid bild og serviceinnstilt.

Hun er et råskinn av en kollega. Hun er alltid på jobb og er alltid smilende og gir smittende godt humør til alle rundt seg.

Hun er virkelig unik!

Tine Barrock

TURID SOLBERG

- Veiledningstorget Turid er alltid blid og positiv, møter alle med et stort smil, og gjør sitt ytterste for å løse det som måtte dukke opp av utfordringer. Hun er genuint opptatt av at de hun møter skal oppleve å få løst det de kommer for, uansett om det er over telefon eller ansikt til ansikt.

Siri Bjørnbakken

GRETE STÅLBY

- hjemmehjelp Rykkinn Distrikt Grete er helt unik. Hun gir mye av seg selv, men krever lite igjen. Hun gjør alltid arbeidet sitt på en god måte og stiller gjerne opp og hjelper til når noe skal gjøres. Hun stiller alltid på jobb med godt humør og ett smil til alle. Brukerne er kjempefornøyde og ønsker henne alltid velkommen igjen.

Hun er en god kollega som gjør mye for det sosiale miljøet.

Alle ved Rykkinn Distrikt – avd Skui/Kolsås

Snu pyramiden Tenk deg kommunene som en pyramide, der ordfører, kommunestyre og rådmann preger toppen, og innbyggerne er nederst – og så snur du pyramiden og setter innbyggere og brukere øverst. Det er kjernen i kommunal service.

Tekst: Anne-Marte Lind

Allerede i 2002 tok daværende ardbeids- og moderniseringsminster Victor D. Norman til orde for å «snu pyramiden» i offentlig sektor.

Brukeren på toppen – Brukeren skal være på toppen, tjenesteyterne skal betjene brukerne, forvaltningen skal bistå tjenesteyterne, og vi i regjering og storting skal være nederst og sikre at hele pyramiden er til for borgerne og brukerne, sa Victor D. Norman den gangen.

Bærum kommune snur pyramiden gjennom delmålet: «Kunnskap vi får fra våre møter med innbyggere og brukere, skal brukes til kontinuerlig forbedring, og serviceholdning skal prege alt vi gjør»

RANDI BAKKEN

- Bærum bibliotek, Fagansvarlig for Barn og Unge Randi er alltid er serviceinnstilt og vennlig overfor lånerne, enten det er barn, unge eller voksne. Hun har veldig god bokkunskap, lang fartstid i Bærum bibliotek, og ikke minst, skaper hun en god stemning rundt seg blant kollegaene.

Anne Jorunn Berg

ANNE BEATE SUNDAL

- Evje skole Anne Beate er en flott kollega, yter alltid litt ekstra, og det med et STORT smil om munnen. Både medarbeidere, foreldre, barn, og andre som er i kontakt med skolen sier at de får en bedre dag etter et møte med Anne!

Smil smitter!

Kim Flemmos

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMa : Service

Veien til bedre service Vi påvirkes av hvordan andre behandler oss. Og vi glemmer lett hvordan vi fremstår for andre.

Imøtekommenhet er viktig i alle yrkesgrupper, enten vi kaller det service eller tjenesteyting.

De nominer te

MARTIN ARNE STEINMO

- spesialkonsulent, IT-enheten Martin Arne er utrolig dyktig i sitt fag.

Døra til kontoret hans står alltid åpen og man er alltid velkommen. Uansett arbeidspress er han alltid høflig og behjelpelig. Jeg har aldri hørt noe negativt om ham og han er likt av alle.

Marek Kotlarz

Tekst: Vigdis Bjørkøy

En kommunikasjonsrådgiver har kommet med følgende kloke råd: «Vær den du selv ønsker å møte, også mot den du selv ikke ønsker å være».

En god medarbeider møter kolleger og brukere med respekt og åpenhet, også der tilbakemeldingene kan være av det sure, misfornøyde slaget. På jobb er vi Kommunen, og vårt oppdrag er å gi alle den hjelp og service de har krav på.

Positiv stammekultur Rådmannens prioriteringer er å styrke både brukerog innbyggerdialogen. Dialogen skal inngå i arbeidet med å skape fremtidige og bærekraftige tjenester i kommunen. Dette betyr at service i den videste forstand skal gjennomsyre tjenestene kommunen tilbyr brukere og innbyggere.

«Mange bedrifter praktiserer service som stammekultur: De trener opp de ansatte, og er bevisste på hva som forventes av en servicemedarbeider.»

Dette skriver Cecilie Thunem-Saanum, kommunikasjonsrådgiver med hele landet som arbeidsområde.

Hun sier også at vi bør innimellom ta et skritt til side fra gruppetanken, og bli bevisst på hvordan vi mennesker virker på hverandre. Internt og eksternt. Det kan være en viktig øvelse i hvordan du skal møte brukere, medarbeidere, pasienter …

Serviceinnstilling sitter i hodet. Og i det som virker!

Innbyggerne ønsker i større grad å oppleve individuell behandling. Før holdt det å oppleve den hjelpen vi fikk som unik. Nå må hjelpen være det.

Er den ikke unik, avsløres samlebåndet.

Sykehuset Telemark har satt i gang et treårig prosjekt for pasientservice.

- For meg er pasientservice alt det som ikke har med den medisinske og faglige behandlingen av pasienter, sier lederen for prosjektet, Frank Hvaal, til NRK. – Det er en heis som virker, et vennlig smil og håndtrykk fra de du møter.

Han påpeker at innarbeidede rutiner kan gjøre at man glemmer å stille spørsmål ved det daglige arbeidet.

- Vi har en god del utfordringer i å tenke på hvordan våre rutiner virker inn på pasientene, og ikke bare tenke på vår egen hverdag, sier Hvaal.

10 | BÆRUM KOMMUNE

TONE BRIT HENDEN

- skolekonsulent, Bekkestua skole Tone Brit har omsorg for alle, både lærere, ledelse, elever, foreldre og håndverkere som er innom - og ikke minst alle barn eller dyr som blir med sine foreldre/eiere på skolen. Hun sier aldri nei, og rekker som regel å tilby hjelp eller skyss eller et lyttende øre eller en skulder å gråte på før man rekker å skjønne at det er det man faktisk behøver. Hun stråler som en sol og gjør hverdagen vår bedre.

Andreas Dybwad

MAREK KOTLARZ

- senioringeniør Marek er alltid positiv og serviceinnstilt. Han har jobbet lenge i Bærum kommune, kjenner «alle» og gjør sitt ytterste for å gjøre hverdagen god for kollegaer, innbyggere og brukere i kommunen. Marek er en sann Gentleman og har alltid et smil og positive ord på lur.

Tone Johnsen

ASBJØRN NYBORG

- spesialrådgiver i IT-enheten Ønsker å nominere Asbjørn Nyborg som står på for alle.

Man får aldri nei – han er flink til å rettleie og på en vennlig og rolig måte forklarer han det du måtte lure på. Til å være en mann med så mye kunnskap og har han også mye empati!

Linda Lunde Hansen

ASLAUG TOLLEFSEN OG NINA SAND

- brukerstøttetelefonen på Dokumentsenteret De er alltid like blide og serviceinnstilte, selv om det ofte er stort trøkk og telefoner i kø, utfordrende spørsmål og problemstillinger - og andre oppgaver enn telefonbesvarelser som skal ivaretas.

Karin Holter

RAGNHILD POPPE-JENSEN

- avdelingsleder, Miljø- og planadministrasjonen Alltid blid, alltid klar til å hjelpe, profesjonell på en varm måte. Ved siden av å ta seg av alle oppgavene sine, har hun alltid et øre til andre. Hun er en solstråle og et gjennom dyktig menneske. En blomst til Ragnhild.

Vigdis Bjørkøy

EVA RIMSTAD

- lærer ved Haug skole Lærer Eva Rimstad ved Haug skole og ressurssenter er et eksempel på en medarbeider som leverer pluss og mer til. Hun stiller opp for sine elever og passer på deres rettigheter.

Står for innsamlinger til reiser og opplevelser.

Viktigst av alt gir hun barn med spesielle behov verdighet.

Kollega/pårørende

KRISTIAN KIESE

- avdelingsleder SFO, 1.-3.-trinn, Emma Hjorth skole På Emma Hjorth skole har vi en fantastisk medarbeider som heter Kristian Kiese. Han er omtrent like lett å holde rede på som en myggsverm, for han løper rundt og betjener alle, både store og små. Dette gjør han alltid med et smil. Han har alltid tid til foreldre som stikker innom, medarbeidere som trenger støtte eller hjelp, samt hver og en av elevene.

Sølvi Lundahl

KARI FJELDSTAD

- aktivitør Dønski bo- og behandlingssenter, Kari lokker fram ressurser der vi på pleiesiden mest er opptatt av begrensninger. Hun koordinerer og legger til rette for alt av underholdning og aktiviteter på huset. Kari kommuniserer like godt med barnehagebarn som de eldste eldre. Hun har vært aktiv med på å få med frivillighet inn på sykehjemmet. Alle føler seg velkomne og ivaretatt!

Siri Engh og Tanja Løw

POSTTJENESTEN

Fantastisk servicemindede, alltid blide og hyggelige og hjelpsomme. Det er aldri noe problem når man spør om noe. Alltid et smil på lager, selv om de må levere svært uhåndterlige leveringer til oss. Alltid behjelpelig med å finne ut av diverse nøtter vi kommer bort i med pakker/post. Slikt gjør dagen så mye bedre for oss andre.

Ellen Aalbu og Jan-Inge Ringvold

Generasjon Connected Customer

Sosiale medier sørger for en helt annen spredning av opplevelser og innhold, i høyt tempo: Vi vil behandles likt, og unikt. Det er vanskelig, og motsigende. Derfor kurses, diskuteres, tvitres og blogges det.

Den nye Generasjon-C er her: C for «Connected Customer». Det handler om en livsstil, ikke om en aldersgruppe. Dersom service uteblir, deler kundene det umiddelbart. Brutalt, men også betryggende: Det stiller krav til hvordan vi behandler hverandre, og til hvilken service vi yter.

Nytt internett 2015: Vi skal gjøre det enklere å finne frem til det man lurer på. Bærum kommune lanserer nye internettsider i slutten av august.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Nettsidene skal fungere like bra på alle typer enheter, også på mobil og nettbrett. Her skal det fokuseres på det innbyggerne etterspør, og ikke så mye på kommunens informasjonsbehov, sier digital ansvarlig i Kommunikasjonsenheten, Henning Borgersen.

Jobbe smartere Nettsidene skal hjelpe kommunen med å jobbe smartere, noe som for eksempel kan føre til færre ufullstendige søknader og mer effektiv bruk av ressursene.

- Gode, prioriterte nettsider gir fornøyde innbyggere og også lettere arbeidsdager for de ansatte, sier kommunikasjonssjef Lisa Bang.

Mål: involvere innbyggerne - Informasjonen på nettsidene skal være så tydelig at innbyggerne vet hva de kan forvente, hva de har krav på, sier Borgersen. – Innholdet er delt opp i tre grovkategorier, som er Tjenester, Politikk og samfunn og Om Bærum kommune.

Det skal være relevant innhold for innbyggerne, verken for mye eller for lite informasjon.

Innbyggerinvolvering er også et mål for de nye nettsidene.

- Det er viktig at innbyggerne blir inspirert og motivert til å delta i utviklingen av bærumssamfunnet, sier Lisa Bang.

Hårete mål

Det er satt høye mål for det nye nettstedet: • Innbyggerne får løst sitt behov. 7 av 10 innbyggere får løst oppgaven de ønsker på kommunens nettsted i løpet av 2016.

• Tilfredshet blant innbyggerne. 75 prosent er tilfredse med nettstedet i løpet av 2016.

(I dag 38 prosent)

Målgruppe for det nye internettet: • Innbyggerne • Jobbsøkere • Næringslivet • Journalister • Politikere • Egne ansatte

BÆRUM KOMMUNE

| 11

: i søkelyset

Mer politi i gatene – færre politidistrikter Nå skal norsk politi omstruktureres og moderniseres – planen kalles «Nærpolitireformen».

Det kan være vanskelig å skjønne når 27 politidistrikter skal bli til 12. Hvordan kan dette bli til det beste for hver enkelt av oss som bor i Bærum?

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Målet med nærpolitireformen er å sikre at et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti er tilstede der befolkningen bor. Samtidig skal større politidistrikter gi muligheten til å utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og fremtidens kriminalitetsutfordringer.

Regjeringen ønsker å utvikle spesialfunksjoner og kapasiteter til å håntere større og alvorlige saker.

Felles uttalelse om nærpolitireform Bærums ordfører, Listbeth Hammer Krog, har sammen med Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland og ordfører i Asker, Lene Conradi, sendt en felles uttalelse til Justiskomiteen om politireformen. I brevet fremgår det at byrådslederen og ordførerne støtter anbefalingene fra politimestrene i Oslo, Asker og Bærum om et nytt felles politidistrikt bestående av disse tre kommunene.

– Dette er i tråd med våre ønsker. Våre innbyggere trekkes naturlig mot Oslo, vi har felles kriminailtetsutfordringer, særlig i forhold til narkotika og organisert kriminalitet. Jeg vil derfor sterkt advare mot å organisere oss bort fra naturlige samarbeidskonstellasjoner og strukturer som vi har rundt oss i det daglige, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.

Ordførernes brev Oslos byrådsleder og Asker og Bærums ordførerere sier i sitt brev at de ønsker å støtte anbefalingen om et felles politidis12 | BÆRUM KOMMUNE

POLITIHUSET i Sandvika. FOTO: VIGDIS BJØRKØY

trikt som omfatter Oslo, Asker og Bærum.

Anbefalingen tar som utgangspunkt at regjeringens beslutning om til sammen 12 distrikter ligger fast, og at det ikke åpnes for etablering av flere distrikter.

Kortest mulig responstid for politiet er viktig for innbyggerne. For Asker og Bærum blir dette best tatt vare hvis man inngår i samme distrikt som Oslo, står det i brevet.

Storbyområdet Asker og Bærum inngår i storbyområdet og er tett integrert med Oslo. Både E18 og T-banelinjer bidrar til at de to politidistriktene deler mange utfordringer, både i

forhold til forebygging og i forhold til kriminalitet. Dette hensynet blir viktigere etter hvert som befolkningen i hovedstadsområdet øker.

Samlokalisering av brann og politi Denne samlokaliseringen er anbefalt av nasjonale myndigheter. Samarbeidet mellom Oslo, Asker og Bærum brannvesen er allerede godt. I tillegg dekker helsevesenets AMK-sentral alle tre kommunene, og det er viktig å ta hensyn til at Oslo, Asker og Bærum allerede samarbeider tett i mange situasjoner om beredskap.

Oppgaver overført til andre Regjeringen ønsker å overføre noen av politiets oppgaver helt eller delvis til andre etater.

• Kriminalomsorgen: Transport av varetektsfanger • Mattilsynet eller kommunene: Løse og farlige hunder • Kommunene: Godkjenning av brukthandler og forvaltning av hittegods • Statens Vegvesen: Skiltmyndighet • Helsemyndighetene: Transport av

psykisk syke. Helsemyndighetene skal dessuten gjennomføre forsøk med å få overført ivaretakelse av overstadig berusede personer i minst ett politidistrikt Arbeidet med å overføre oppgaver vil kreve lovendringer. Det skal vurderes nærmere om utstedelse av pass, meldingsordningen for EØS-arbeidstakere og sekretariatsfunksjonen til forliksrådet kan overføres til kommunene.

IT inn i fremtiden:

– IT som strategisk partner Må forstå sektorenes behov IT skal være et strategisk og helhetlig virkemiddel i Bærum kommune.

Dette er rådet fra lederne for de ulike sektorene.

– IT bør benyttes på en slik måte at det gir størst mulig verdi for virksomhetene i Bærum kommune som helhet. Det betyr at man må arbeide på tvers av hele organisasjonen, sier Kristin Weidemann Wieland, kommunaldirektør for organisasjon og utvikling.

TEKST OG FOTO: ANNE-MARTE LIND

– Beslutninger bør løftes opp på et høyere nivå, og vi som jobber med IT må bli flinkere til å snakke mer med de ulike sektorene for å forstå deres behov, sier Anders Gundhus leder for IT-strategi.

– Vi har sett på hvordan kommunen kan ta i bruk IT på smartere, mer strategiske og mer kostnadseffektive måter, og samtidig gjøre hverdagen enklere for brukerne, sier han.

Den nye rollen innebærer at IT-enheten også skal tilstrebe å fungere som dialogpartner og rådgiver.

– Dersom IT fanger opp behovene i hele organisasjonen, kan vi få bedre tilpassede

IT-SUPPORT jobber med å få enda raskere responstid og bedre service.

og mer kostnadseffektive løsninger. Dette ligger i rollen som dialogpartner, sier Gundhus.

Tidlig involvering av IT De fleste nye prosjekter har behov for ITløsninger. For at resultatet skal bli best mulig, både for det enkelte prosjektet og for Bærum kommune som helhet, skal IT-enheten involveres på et tidlig tidspunkt.

– Vår oppgave er å være en strategisk rådgiver og samarbeidspartner i denne type prosjekter. Dersom vi blir involvert på et tidlig tidspunkt i prosjektet, kan vi i større grad forstå sektorens planer, ambisjoner og utfordringer, slik at vi kan se hvordan IT best kan understøtte disse planene, sier Gundhus.

Bedre IT-tjenester for deg Et av IT-enhetens viktigste oppdrag er å sørge for at du som medarbeider har mest mulig effektive verktøy i jobben din.

TEKST OG FOTO: Anne-Marte Lind

Derfor satte IT-enheten i 2013 i gang prosjektet Tjenesteløftet. Prosjektet handler om hvordan IT kan forbedre sin service: å sørge for at de IT-verktøyene du bruker fungerer, og at du raskt skal få hjelp dersom noe ikke fungerer.

– Vi gjennomgår en kulturendring i IT-enheten, der vi hele tiden har fokus på service overfor brukerne. Vi har blitt raskere og flinkere til å ta tak i ting, men vi jobber stadig for å bli enda bedre, sier Nina Bønsnes Røed, konstituert direktør for Digitalisering og IT. Én registrering sparer tid Et av målene for å gjøre medarbeidernes arbeidsdag enklere og mer effektiv, er at data som er lagt inn én gang, bli tilgjengelig i flere ulike systemer. Dette kalles elektro-

nisk arbeidsflyt. Et annet grep er å integrere systemene i hverandre.

– Et eksempel på integrerte systemer er WebSak, saksbehandlingssystemet som er smeltet inn i Outlook. Dette gjør at de 1500 brukerne slipper å gå inn i flere systemer. Det blir enklere å legge e-poster og annen dokumentasjon inn i WebSak, og det senker terskelen for å bruke systemet, sier Røed.

Effektive verktøy krever stabil plattform Bak de forenklede verktøyene brukerne ser, ligger et omfattende og komplisert arbeid fra IT-enheten. En stabil plattform er avgjørende for å få dette til.

– Den digitale verden blir stadig mer kompleks. Samtidig blir det viktigere med helhetlige systemer som snakker sammen.

Det krever en stabil plattform, med svært lav nedetid, og det har vi nå, sier Tristan Rolstad, avdelingsleder for IT virksomhetsarkitektur.

DIREKTØR FOR DIGITALISERING OG IT: Harald Hjelde startet 1. juni opp i den nyopprettede stillingen som direktør for digitaliserng og IT. Han kom fra stillingen som IKT-direktør i Oslo Pensjonsforsikring. Han har bred erfaring fra IT-feltet, både som toppleder og som konsulent.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

PROFILEN:

Styrer for store og små – Som styrer i en barnehage leder man enn svært variert gruppe mennesker: barn, foreldre og medarbeidere. Det er et stort ansvar, som gir mange utfordringer og mye moro, sier Ellen Nordahl, styrer i Åsterud barnehage.

TEKST OG FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

14 | BÆRUM KOMMUNE

PROFILEN: Da Ellen Nordahl begynte å jobbe i barnehage i Bærum på begynnelsen av 1980-tallet, var barnehage noe helt annet enn det er i dag. Det fantes ingen rammeplan og det var få krav til innhold og retningslinjer for læring. Nå leder hun en institusjon som er blitt en viktig del av utdanningsløpet, med klare krav til hva barna skal lære og oppleve. – Den er blitt mer «skolsk», som vi ofte sier. Heldigvis er leken fortsatt svært viktig. Lek inne og ute, fysisk aktivitet og musikk er viktig for å bygge sosial kompetanse. Det er også helt sentralt for god læring, understreker Ellen.

De små historiene Ellen begynte å jobbe i Åsterud i 1985 og fra 1991 har hun vært styrer samme sted. Mye har endret seg, men noen ting vil alltid være det samme når man jobber med barn: De er

er det også mange utfordringer. Å være en tydelig leder og å kunne stå i det når ikke alt går på skinner er like viktig i barnehagen som andre steder, forteller Ellen. – Et bevisst forhold til forventningsavklaring, både hos store og små, er sentralt for å få til en god hverdag i barnehagen. Når det man opplever stemmer med forventningene man har, blir det sjelden skuffelser, fortsetter hun.

– Korrekt informasjon til riktig tid er selvfølgelig helt avgjørende. Dette blir stadig viktigere i alle tjenester som kommunen leverer. Her tror jeg mange kan lære mye av barnehagene, vi har alltid brukt mye tid på å avklare forventninger, god informasjon og samarbeid med brukerne. Vi begrunner alltid det vi gjør og har tett dialog med foreldrene. Da får vi dem lettere med på laget.

Hva betyr service i en barnehage?

har fått sagt. Her om dagen var det en som svarte «jeg synes jeg har fortalt nok, jeg».

Barn er direkte og gir umiddelbare tilbakemeldinger. Det setter vi stor pris på!

Flere må bli barnehagelærere!

I dag mangler det over fire tusen barnehagelærere i Norge. Ellen mener det er en stor utfordring. – Det er en kompleks verden barna vokser opp i og utdannelse som gir kompetente barnehagelærere er viktig.

Hva tror du skal til for at flere skal velge barnehagelærerutdannelsen?

– Jeg tror lønn og status er viktig. Arbeidspresset er stort, barnegruppene har blitt større, det er høye krav til innhold og dokumentasjon. Lønnen må være i samsvar med det viktige arbeidet man gjør og det store ansvaret man har som barnehagelærer. I

PROFILEN Ellen Margrethe Nordahl (56), styrer i Åsterud barnehage siden 1991.

Utdannelse: Barnehagelærerstudiet ved Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Hedmark Bosted: Sandvika DEN VIKTIGE LEKEN: – Lek og sosialt samspill er sentralt for god læring, sier styrer i Åsterud barnehage, Ellen Nordahl. Her bygger hun Lego med barna. FOTO: FREDRIK WINSNES

direkte og sier det som passer dem. – Ellen, du er gammel, sa en 4-åring til meg her om dagen, forteller Ellen med et smil. ­– Moren beklaget veldig, men jeg sa som sant er at fra barn og fulle folk får man høre sannheten, sier Ellen og ler. – Heldigvis skulle jeg til frisøren dagen etter! De små historiene i hverdagen, som det er så mange av når man jobber med barn, løfter det å jobbe i barnehage. De som ikke jobber med barn går glipp av noe.

Forventningsavklaring og service Selv om det er mye moro i en barnehage,

«Service i barnehagen handler om å lytte til brukerne og gi rom for medvirkning og engasjement»

– Service handler om å lytte og ta med brukerne, både foreldre og barn, på avgjørelser de kan være med å ta. Det handler om å gi rom for medvirkning og engasjement. Vi kan ikke møte dem på alt, men barnehagen skal være til det beste for de fleste, det er vårt mål. Jeg opplever at det gir stor trivselsfaktor hos både barna, foreldrene og medarbeiderne at vi jobber aktivt med å gi rom for dette.

Samtaler med barna – Jeg har selvfølgelig medarbeidersamtaler, slik alle ledere i kommunen har, men mine medarbeidere har også egne samtaler med barna som handler om vennskap og trivsel, forteller Ellen. – Da blir de invitert til personalrommet og får et glass saft og noe å spise, og rom til å prate om hvordan de har det i barnehagen. Barna setter pris på å få en slik stund til å prate alene med barnehagelæreren. Noen forteller mye andre mindre.

Vi stiller mange spørsmål, men til slutt spør vi også om det er noe de vil si, som de ikke

Bærum er det dessuten dyrt å bosette seg.

Hvis vi vil ha ansatte i barnehagene som bor i Bærum må de ha en lønn det er mulig å leve av her. Økt lønn vil dessuten gjøre at flere menn velger utdannelsen.

Hvorfor er det viktig å få flere menn?

–Det er viktig at barna har ulike personer å identifisere seg med. Det blir også bedre arbeidsmiljø av å ha en variert stab, man lærer mye av hverandre når man har forskjellige egenskaper. Menn er dessuten ofte lekne og fysisk aktive, mange har holdt på med ulike idretter og tilfører barnehagen viktig kompetanse når det gjelder fysisk aktivitet.

En jobb som gir mye – Jeg tror ikke det er mange andre arbeidsplasser hvor man får så mye bekreftelse på seg selv som i en barnehage, sier Ellen.

– Hvis du er engasjert i barna blir du betydningsfull for dem. Det å følge små mennesker gjennom en viktig periode i livet gir energi og glede!

BÆRUM KOMMUNE

| 15

AKTUELT:

Kommunale akutte døgnplasser Dønski bo- og behandlingssenter har nå startet med sine Kommunale akutte døgnplasser (KAD).

Dette er et tilbud til de som er for friske til å ligge på sykehuset, men for syke til å være hjemme.

TEKST OG FOTO: JENNY SARA JACOBSEN

Døgnplassene kan brukes inntil syv dager mens man får pleie, for eksempel smertelindring, ernæring, behandling og oppfølging ved høy feber etc.

– Dette har vært spennende å jobbe med, forteller prosjektleder Tanja Løw. – Vi startet som et pilotprosjekt med tre rom, men økte etter hvert. I løpet av 2015 øker vi til 15 plasser om behovet er der.

Lege Caroline Bandlien og sykepleier Turid Kjos er enige. – For å få disse plassene, må man

FORNØYDE: Caroline Bandlien og Tanja Løw er glade for det nye pasienttilbudet på Dønski.

ha relativt avklarte problemstillinger, og man må henvises av lege. Pasientene har vært svært fornøyde med tilbudet, sier Bandlien. Kjos fortsetter: - Med god kompetanse kan vi

gjøre pasientene selvhjulpne. Vi er derfor opptatt av god kommunikasjon med leger og tildelingskontoret.

KAD vil ha sykepleier til stede til enhver tid, og lege vil

være til stede på dagtid. Om kvelden og i helger/helligdager vil legebehovet dekkes av sykehjemslegevakten med base på KAD, eller Legevakten.

Prosjekt arbeidstid:

- Målet er å få økt kompetanse på temaet arbeidstid Prosjekt arbeidstid startet opp i oktober 2013 og varer til oktober 2015. Politikerne har gitt prosjektgruppen mandat til blant annet å teste ut alternative arbeidstidsordninger og heve kompetanse på lovverket rundt arbeidstid.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Vi inviterte avdelingsledere, tjenesteledere og tillitsvalgte (i MBM) i Pleie- og omsorg, Helse- og sosial og Barn og unge til kurs, slik at alle hadde samme utgangspunkt, sier prosjektleder Lillan Engebret-

16 | BÆRUM KOMMUNE

sen. Ulike turnusalternativer er nå testet ut, blant annet forhandlingsturnus og 13-timersvakter i helgene.

Forhandlingsturnus – Forhandlingsturnus er det man tidligere kalte ønsketurnus, forteller avdelingsleder ved Rud/Vøyenenga, Fredrik VogtJacobsen. – Fornhandlingsturnus betyr at ansatte kan forhandle om noen av vaktene. Medarbeidergruppen blir med på å bestemme når man skal jobbe, når man skal få fri. Alle skal jobbe et visst antall dagvakter, et visst antall kveldsvakter og hver tredje helg. Ved å forhandle innenfor disse rammene, kan turnusen

skreddersys, slik du ønsker det.

Lange vakter, opparbeider fritid – Vi har også prøvd ut 13-timersvakter i helgene, sier Vogt-Jacobsen. – Seks ansatte har gått lange vakter i helgene siden februar, på hverdager går de vanlige vakter. Det er ingen av de ansatte som ønsker seg ut av 13-timersvaktene, og ved å komprimere vaktene, får du lengre fri, det vil si fri hver fjerde uke. Det frister.

Prosjekttiden er ferdig i oktober. Da skal BARE:BÆRUM følge opp med erfaringer, resultater og oppsummeringer.

AKTUELT:

Gi arbeidsreisen luft!

Det er lett å sette seg i bilen når man skal ut og farte i arbeidstiden. Å sykle seg svett til et møte er lite fristende. Men visste du at det finnes fire el-sykler i kommunegården som du kan suse avgårde med, uten tunge tråkk?

TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

– Vi har fire el-sykler som alle ansatte i Bærum kommune kan bruke i arbeidstiden, forteller sykkelkoordinator Susanne I. Bremdal i Vei og trafikk. – El-sykkelen er en perfekt måte å komme seg rundt i Bærum på. Bruk sykkelen til å reise til og fra møter, om du skal på befaring eller på besøk et eller annet sted i kommunen, oppfordrer hun.

PRØV EN EL-SYKKEL: Ina Skarpodde fra Kultur og samarbeid prøver ut el-sykkelen på vei til et møte. – El-sykkelen er et behagelig, effektivt og miljøvennlig framkomstmiddel, sier sykkelkoordinator Susanne I. Bremdal – Prøv dem ut! FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Lett tilgjengelige Syklene står rett innenfor hovedinngangen i Kommunegården. Du kan reservere en sykkel i Outlook, og hente nøkkel og batteri hos Veiledningstorget. – Syklene har lang rekkevidde, sier Susanne. – Selv har jeg syklet flere mil på samme dag og befart sykkelveinettet. Det er behagelige, gode og solide sykler å sykle på, forsikrer hun. – De tåler godt en oppoverbakke, og batteriet kan hjelpe deg opp i 25 kilometer i timen, så du kan få litt fart.

Grønn mobilitet El-syklene er et ledd i satsningen på grønn mobilitet i kommunen. – Vi håper tilbudet vil motivere ansatte til å sykle istedenfor å velge bil i tjenesten, sier Susanne. – Det er godt å få seg litt luft på vei til og fra møter.

El-sykkelen er et behagelig og effektiv framkomstmiddel. Prøv dem ut!

TRYGG PARKERING: Dersom du sykler egen sykkel til jobb kan du parkere i de nye sykkelbodene i parkeringskjelleren, U2, under Kommunegården. Her står sykkelen innelåst og trygt. Du må aktivere inngangskortet ditt hos vaktmesteren for å komme inn i garasjen.

Send en e-post til bk.sandvika@baerum. kommune.no - med navnet ditt, nummeret på adgangskortet ditt med ønske om tilgang til sykkelbodene.

El-sykler til ansatte • Syklene står i Sentralhallen i Kommunegården, rett innenfor hovedinngangen. Nøkler og batteri får du hos Veiledningstorget.

• Du reserverer syklene i Outlook, på samme måte som du reserverer møterom. Istedenfor å velge et møterom skriver du «El-sykkel» i søkefeltet.

• Alle syklene har vanntette sykkelvesker. I sykkelvesken finner du hjelm, bruksanvisning og ekstra lås.

• En el-sykkel er som en vanlig sykkel. Den kan benyttes på sykkelveier, fortau og på veien. På fortau må du sykle på fotgjengernes premisser.

Kanskje dere fortjener å få arbeidsmiljøprisen i år?

Rådmannen ønsker å dele ut årets arbeidsmiljøpris til en avdeling eller tjenestested som har gjort en ekstra innsats for arbeidsmiljøet. Se kriteriene og hva du skal gjøre for å søke om prisen her. Søknaden kan sendes til HR-enheten personal@baerum.kommune.no innen 7. september.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

BÆRUMSHISTORIE:

Bærums store – men glemte – datter Dagny Berger (1903 – 1950) er et helt ukjent navn for de fleste, ikke engang alle leksikon har fått henne med seg. Hun var Norges aller første kvinnelige pilot, oppvokst på Berger gård på Rykkinn. Det er på tide å trekke frem en av Bærums store døtre – Norges første kvinnelige flyver.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

I en artikkel i Aftenposten høsten 1927 forteller Berger at hun fikk ideen om å bli flyger da hun leste om kvinnelige flygere i utlandet: «Hvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske, tenkte jeg. Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske».

Kvinner bak flyspakene? Utenkelig i Norge!

Berger ønsket altså tidlig å ta flysertifikat, men som kvinne ble hun avvist ved norske flyskoler, blant annet ved Hærens Flyvæsens skole på Kjeller. Men ønsket om å fly var sterkt, så i 1925 reiste hun til England og ble der opptatt som eneste kvinnelige elev ved The Haviland School of Flying utenfor London.

For å finansiere flyutdannelsen arbeidet hun ved siden av flytimene som kjørelærer

GLEMT HELTINNE: Her står Norges første kvinnelige flyger, Dagny Berger, med følge, antakelig på Fornebu flyplass i år 1930. FOTO: BÆRUM BIBLIOTEK, BILDESAMLINGEN

og sjåfør for en indisk familie. I 1927 tok Dagny Berger flysertifikat.

Brustne drømmer og et liv i skyggen Under en matiné-forestilling 17. mai 1928, i Universitets gamle festsal, ble Dagny Berger og Sonja Henie hyllet som forbilder for alle norske kvinner.

Tross pågangsmot og viljestyrke klarte Dagny Berger aldri å oppnå drømmen om

å leve av å drive flyvirksomhet, fordi det ble for vanskelig å finansiere. Hun jobbet senere som guvernante.

Dagny Berger oppnådde ikke å bli like kjent som flyverske som den andre norske kvinnen som tidlig tok flysertifikat, Gidsken Jakobsen.

Dagny Berger omkom i en drukningsulykke på Bygdøy i 1950. Hun ble bare 47 år.

Bærumskilden på plass!

Dokumentsenteret kan nå ønske velkommen til Bærum kommunes portal for historiske arkiver. Siden er et ledd i å gjøre kommunens arkiver tilgjengelig for Bærums innbyggere, enten man søker etter lokalhistorie, eldre administrative saker, gamle bilder fra kommunen eller annen dokumentasjon.

Her er det henvisninger til kildemateriale fra offentlige og private arkiver.

Det er også henvisning til Natur- og idretts sider om Kulturvern, med informasjon om museer, samlinger og kulturminner fra Bærum i eldre

18 | BÆRUM KOMMUNE

og nyere tid. Også Bærumssalingen, bibliotekets lokalhistoriske samling.

Her registreres og oppbevares materiale som belyser Bærums historie. Samlingen inneholder blant annet bøker, trykksaker, avisutklipp, kart, kirkebøker, Budstikka, privatarkiv, lydopptak, film og fotografier.

Bærumssamlingen er en referansesamling og materialet der er derfor ikke til hjemlån.

Gratulerer til Dokumentsenteret, dette er en gave til alle lokalhisto- DRIVSTOFF: Dette bildet er tatt i 1920 ved en riske interesserte innbyggere – og bensinstasjon i Nordraaks vei på Stabekk. dem er det mange av.

FOTO: BÆRUM BIBLIOTEK, LOKALSAMLINGEN

SKRÅBLIKK:

Askepott-komplekset

- eller ønsket om å bli reddet av prinsen Det vokser frem en rosa-revolusjon der ute. Diverse husmor-blogger har suksess langt bortenfor sol og bortenfor måne. Tar likestillingen noen skritt tilbake? Går mødrene tilbake til hjemmet? Det har vi ikke råd til i fremtiden, der all arbeidskraft behøves. Men så var det dette med friheten da – friheten til å velge sitt eget liv.

for å være hjemme sammen med barna. De føler de blir straffet, fordi det koster.

Ja, det koster å velge bort arbeidstid.

For 150 år siden var det vanlig at enslige voksne kvinner, enker eller ugifte, bodde på nåde hos slektninger. Store deler av livet deres ble brukt til å ”ikke være til bry”.

Egne penger var en sjeldenhet og den ufrivillige leieboeren var helt prisgitt de hun bodde hos.

Dette gjaldt selvsagt overklassens kvinner. De som ikke skulle bry det søte, lille hodet sitt med politikk, samfunnsproblemer og andre ting som menn var overlegne på.

Cupcakes og hjemmeværende mødre er i ferd med å komme på moten. Igjen. Vi har vært der! Hvem ønsker seg tilbake? Til den tiden da husmoren sto som en tiggerske i kjøkkenet med utstrakt hånd og ba om husholdningspenger. Hun måtte stå til ansvar for hvert øre. Forklare uforutsette utgifter.

Kanskje krangle med ektemannen om prioriteringer.

I gode ekteskap var dette uproblematisk.

I de dårlige og vanskelige ekteskapene var det en slavetilstand.

–Man får bite det i seg, sa min bestemor.

Ja, det var som det var. Tiden. Husmødrenes glansalder.

Så kom 70-tallet. Kvinnenes tiår! Mitt tiår!

Kvinnene ble latterliggjort, nidviser og vitser ble skrevet. Og kvinnene marsjerte i takt.

Er det det vi er redd for i dag? At det blir for mye marsj, og for lite individualitet?

For det gjelder å være borgerlig med særpreg. Gjerne litt akademisk. Litt kunstnerisk, kanskje? Litt outrert, også, men selvfølgelig inne i folden.

Vi kjempet for helt basale rettigheter, som lik lønn for likt arbeid, rett til barnehageplass, rett til selvbestemt abort, rett til ei lønn å leve av … også alene …

70-tallet står for mange som en skremmende tid. En tid med demonstrasjo-

ner, fotformsko, kampsanger og knyttede never. Vi var så sinte … Eller kanskje bare ivrige og utålmodige.

Dagens 18-åringer er ikke feminister.

Ordet har fått en negativ valør. Som hårete legger og ubarberte armhuler, null sminke og fett hår.

For all del! Cupcakes smaker godt.

Respekt er også godt.

Det er like fint å være hjemme som å jobbe. Men det koster noen kroner. Alle valg har en pris.

Velferdssamfunnet har de siste par tiårene lullet oss inn i en følelse av at man har krav på penger, uansett hva slags valg man gjør.

Kvinner roper at de vil bli respektert

For arbeiderkvinnen stilte det hele seg helt annerledes. Enten hun var gift eller ugift, barnløs eller barnerik – ut i arbeidslivet måtte hun. Ingen barnehage, lange titimers arbeidsdager, trekkfulle leiligheter der det ofte bodde store familier på ett rom og kjøkkenkrok. Ingen HMS-lov regjerte på arbeidsplassen, ble hun syk, vanket det ingen sykepenger.

Og slett ingen valgfrihet.

Før i tiden satt kvinnen helt stille og ventet på å bli reddet av prinsen.

I dag forventes det at man skal kunne velge vekk arbeid, men at det ikke koster.

Så lett er det ikke. Vil du være likestilt, så vær det! Det sitter nemlig i hodet.

Og er det nå helt sikkert at mannen finner seg helt til rette i rollen som prins?

Tekst:Vigdis Bjørkøy.

Hun er journalist og redaktør i Bæringen og BARE:BÆRUM. I tillegg er hun skribent og forfatter.

Har du et skråblikk på noe som du vil skrive om i BARE:BÆRUM? Send din tekst til barebaerum@baerum.kommune.no.

BÆRUM KOMMUNE

| 19