BARE:BÆRUM 3-2015

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

3:2015

TEMA: VISJON OG KOMMUNIKASJON Side 7 – 11

PROFILEN: Tore Gulli - næringssjef i kommunen Side 12 – 13

Spilleavhengighet: Når spillingen tar overhånd Side 4

Bærumssamfunnets visjon:

Sammen skaper vi fremtiden MANGFOLD - RAUSHET - BÆREKRAFT

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 3 – 2015 – 6. årgang

«De viktigste møtene skjer mellom kommunens medarbeidere og brukere – det er her kommunikasjonen starter. Derfor er kommunikasjonsstrategien viktig for alle som jobber i kommunen.»

Lisa Bang, kommunikasjonssjef

Innhold: 3:2015 SPILLEAVHENGIGHET SIDE 4

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62

JOBBEN MIN SIDE 5

JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Jenny Sara Jacobsen jenny.jacobsen@baerum.kommune.no

Forsidefoto: Anne-Marte Lind

Opplag: 3 900 Neste utgave: 9. desember 2015 Frist for ideer/stoff: 4. november 2015 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

PROFILEN SIDE 12 n SPILLEAVHENGIGHET – AKAN-arbeidet i kommunen Side 4 n JOBBEN MIN: Andrea Levin Rivrud Side 5 n ETIKK I PRAKSIS: Åsbråtan boliger tenker etikk i alt de gjør Side 6 n TEMA: VISJON OG KOMMUNIKASJON Side 7 – 11

2 | BÆRUM KOMMUNE

Norsk med Vox SIDE 16 n PROFILEN: Tore Gulli, kommunens næringssjef Side 12 - 13

n FAGSKOLE: Ta videreutdanning i faget ditt. Møt Erik med Verdens Beste Yrke.

Side 18

n SMÅTT OG STORT Side 14 - 15

n NAVN Side 19

n NORSK MED VOX: Renholdere på norskkurs Side 16 - 17

n MELDINGER – verdt å få med seg Side 20

side 3: sagt om bĂŚrum:

Sammen skaper vi fremtiden

- bruk stemmeretten

BÆRUM KOMMUNE

|3

aktuelt:

AKAN og spilleavhengighet

Kommunens Akanprogram (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) omfatter både rus- og spilleavhengighet.

Mange lurer kanskje på hva spill har med AKAN å gjøre. Spilling kan medføre et avhengighetsproblem på linje med annen avhengighet og ha store konsekvenser for et menneske.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Spilleavhengighet omfatter både pengespill og spill der penger ikke er involvert, men med et sterkt konkurransepreg, forteller rådgiver Christin Viggen Jørgensen i HR-enheten. – Når det gjelder pengespill kan det i verste fall ende i økonomiske problemer, vedkommende kan spille over evne, må stadig låne penger eller be om forskudd på lønn.

I sin ytterste konsekvens kan økonomiske

problemer føre til økonomisk mislighold, for eksempel underslag.

FOTO: VIGDIS BJØRKØY

Spiller «worldwide» – ofte om natten Den andre spilltypen er spill som foregår på nettsamfunn uten at penger er involvert. Ofte spiller man med personer på andre steder av kloden. Slike spill tar ikke hensyn til tidsforskjeller og man spiller gjerne om natten.

Det er lett å bli hekta. Tegn på at spillingen har tatt overhånd er ofte at medarbeideren kommer trøtt og uopplagt på jobb eller har mye fravær. Enn så lenge er det mest de yngre som er spesielt aktive på slike spill, mens spill om penger kan gjelde medarbeidere i alle aldre.

Hjelpen er der Avdelingsleder Kjell-Are Hansen og Christin Viggen Jørgensen er to av fem som arbeider med AKAN-saker i kommunens HR-avdeSPILLEAVHENGIGHET: Kjell-Are Hansen og ling. Det er hjelp å få, både for den spilleavChristin Viggen Jørgensen er to av fem som hengige og dennes leder. – Vi i HR er beredt jobber med AKAN-saker i kommunens HR-avdetil å bistå i slike situasjoner og anbefaler at ling. Deres ønske er at flere tar kontakt tidlig, slik at avhengigheten rekker å gjøre minst skade. man kommer i gang så tidlig som mulig. Vi 4 | BÆRUM KOMMUNE

• Akan-arbeidet forankres i et gjensidig forpliktende samarbeid mellom ledelsen og de ansatte i virksomheten. Intensjonen er å forebygge avhengighetsproblemer, og å gi ansatte tilbud om hjelp.

• Spillproblemer kan resultere i negative konsekvenser for arbeidsplassen i form av manglende fokus på arbeidsoppgaver, nedsatt produktivitet og økt fravær. I tillegg kan pengespillproblemer i enkelte tilfeller lede til økonomisk underslag. gjør dette for at de rette hjelpetiltakene kan settes inn i tide, fordi vi ønsker å hjelpe, sier Hansen. – I det ligger at den ansatte inngår en avtale med arbeidsgiver om hvordan man skal få kontroll på sitt problem. Avtalen har avtalte oppfølgingspunkter og bryter man avtalen, kan det få konsekvenser for den ansatte. Man får rett og slett en sjanse til å få livet sitt på rett kjøl.

Avhengighet kan gå utover arbeidet Viggen Jørgensen er enig. – Det er ikke annerledes med spill enn med alkohol eller stoff, det er avhengighet. Og vi skal bistå folk ut av en vanskelig situasjon. Avhengigheten går som oftest også utover arbeidssituasjonen, og det å håndtere dette på en god måte er en vinn-vinn-situasjon. Både den enkelte medarbeider og arbeidsplassen får utbytte av det.

FOTO: SHUTTERSTOCK

Spilleavhengighet – hva har det med AKAN å gjøre?

FOLK:

JOBBEN MIN:

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Navn: Andrea Levin Rivrud Stilling: Frivilligkoordinator og prosjektleder for nærmiljøsatsing Arbeidssted: Stab, Helse og sosial

ning skal jeg lede et prosjekt som vil undersøke miljøene på Rykkinn og Fornebu. På Rykkinn skal vi se om det er noe kommunen kan legge til rette for, som å opprette møteplasser. Mer samarbeid med frivilligheten er en spennende utfordring – Bærum er en av mange kommuner som ønsker økt samarbeid med frivillige.

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Hva liker du best med jobben?

Jeg har en bachelor i sosialantropologi og master i Midt Østen-studier. Jeg har jobbet mye med nærmiljø og frivillighet før, sist med prosjekt «løft» i Groruddalssatsingen. Jeg er vant til å jobbe fra Stovner med mange ulike kulturer - da kommer Midt Østen-studiene godt med.

I tillegg kan jeg mye om konflikter.

Jeg elsker frivillighet. Er opptatt av at frivilligheten skal få de kårene de trenger slik at de kan blomstre. Føler meg privilegert som får ha dette som jobb.

Tekst og foto: Vigdis Bjørkøy

Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på?

Som Frivillighetskoordinator skal jeg kjenne til og koordinere ulike former for frivillig arbeid, være litt vaktbikkje og følge opp Frivillighetsmeldingen.

Som prosjektleder for nærmiljøsats-

Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?

Nei! Jeg har studert det jeg har vært interessert i hele veien og vært så heldig å få jobbe med det jeg har interesse for.

Jeg har fått forme jobbene mine. Det er det fine med samfunnsvitenskap, det kan brukes til mye forskjellig.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Jeg valgte Bærum på grunn av jobben,

fordi den var så spennende. I tillegg hadde jeg hørt at Bærum kommune var en veldig profesjonell organisasjon og jeg hadde lyst til å prøve noe nytt.

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

Her er jeg opptatt av de små tingene.

Det er godt miljø her, komplimenter og gode ord å få, og vi må ikke glemme at vi her i kommunegården har en veldig god kantine. I tillegg er det jobber her som er viktige og som oppleves som meningsfulle.

Hvem fortjener ros i kommunen?

Her vil jeg gi ros til mine to faddere, to kolleger som har veldig all right mot meg da jeg kom helt fersk 1. juni. Den ene er folkehelsekoordinator Merete Husby Larsen og spesialrådgiver Einar Kindberg. De har vært mine loser.

Hva gjør du når du kobler ut?

Da hører jeg på lydbok og går lange turer.

BÆRUM KOMMUNE

|5

ETIkk I PRAKSIS:

– Å tenke etikk er blitt en selvfølge – Vi arbeider mye med selvbestemmelse og brukermedvirkning, forteller avdelings­leder Ola Aanje i Åsbråtan boliger. – Vi må ta hensyn til hver enkelt beboers bistands- og hjelpebehov.

Tekst og foto: Vigdis Bjørkøy

Åsbråtan boliger er en avdeling under Rykkinn boliger. Det er åtte beboere på Åsbråtan, og en som de besøker hjemme og som får hjelp der.

– De som jobber her har mye omsorg for beboerne, sier Ola. Etikkveileder Morten Hvidsted mener at det er litt mer romslighet i en bolig enn for eksempel på et sykehjem.

Etiske dilemmaer i hverdagen Morten brenner for etikk, og er – ifølge Ola – en god etikkveileder. Det viktige er at det tas opp etiske dilemmaer som ligger nær opp til det man opplever i hverdagen.

– Vår etiske bevissthet har utviklet seg fra vi startet, sier Ola. – Hver dag kommer vi opp i dilemmaer som må løses der og da.

– Og det er viktig at de ansatte har grunnlag for å ta gode etiske avgjørelse, fortsetter Morten. – I dag er folk vant til å tenke gjennom etiske dilemmaer, og vi har jobbet oss frem til felles holdninger og felles verdier. På den måten tenker vi likt når vi er inne i situasjoner. Det er også viktig med forankring i ledelsen. Det er avgjørende at avdelingsleder deltar i dette arbeidet og synliggjør at det er viktig, slik som vi gjør her hos oss.

Dette er etiske dilemmaer – Etiske dilemmaer er konkrete situasjoner, for eksempel hvordan vi skal oppføre oss

KONTAKT: Det er ikke alltid like lett å få kontakt, men miljøarbeider Ingrid Bondkall Gjerde viser beboeren at hun er der for henne.

når vi er i leiligheten til en beboer. Eller hvordan forholder vi oss til personalets mobilbruk? eksemplifiserer Morten.

– Dette siste er løst blant annet ved at de har skaffet et felles fotoapparat, slik at det ikke ligger bilder fra jobben på en privat telefon. Alle var enige i det, de hadde bare ikke tenkt over det rett og slett.

– De ansatte skal ikke snakke i mobiltelefon inne i leiligheten til en beboer.

– Taushetsplikt har vi diskutert en god del. Familien er nysgjerrig på informasjon om sin slektning, men vi har ikke lov til å dele denne typen informasjon, sier Ola. – Samtidig ønsker vi å holde på et godt forhold til pårørende.

SME – refleksjonsmodell for gjennomgang av etiske dilemma • Fakta i saken? • Involverte parter og deres interesser? • Etiske grunnprinsipper/ verdier på spill? Her kommer Bærum kommunes verdier inn, for eksempel: hva betyr mot? Og hva slags «skjulte verdier/motiver» kan være inne i bildet?

• Relevant jus/normer? • Hva slags handlingsalternativer? • Helhetsvurdering og konklusjon

6 | BÆRUM KOMMUNE

TEMa : visjon og kommunikasjon

Sammen skaper vi fremtiden MANGFOLD - RAUSHET - BÆREKRAFT

Foto: Ragnhild I. Hoem

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : visjon og kommunikasjon

Sammen er visjonens viktigste budskap!

Visjonen for bærumssamfunnet er et løfte om medvirkning og involvering i utviklingen og den vil påvirke vår måte å arbeide på. Her har selvfølgelig kommunen en viktig rolle, sammen med innbyggere, næringsliv, organisasjoner og frivillige.

Hvorfor visjon? De store utfordringene handler om hvordan bærumssamfunnet skal møte befolkningsveksten, eldrebølgen, håndtere urbanisering og foreta et betydelig løft på infrastruktur og samtidig opprettholde en foregangsrolle. Men her ligger det også nye muligheter.

Visjonen beskriver hvordan vi ønsker å møte utfordringer og muligheter. Vi skal fortsette å være en av landets beste kommuner - og en foregangskommune. Ved å gripe mulighetene, vil vi opprettholde et samfunn som preges av kvalitetene mangfold, raushet og bærekraft.

Hva innebærer visjonen for oss i kommunen? Visjonen er et forpliktende gjennomførings- og ledelsesverktøy i «Bærum 2035». Det betyr blant annet å gjøre en avsjekk om vi har åpnet for medvirkning og involvering i utvikling av saker og tjenester.

Spør vi brukere når vi utformer tjenestene? Et ferskt eksempel er barnevernsbarn som inviteres til å delta i arbeidet med å utforme nye rutiner for barnevernet. Utfordrende, men lærerikt mente de som deltok i arbeidet.

Visjonen er et sammen-arbeid.

Visjonen er blitt til i samarbeid mellom innbyggere, medarbeidere i kommunen og politikere gjennom et helt år.

Jeg tror visjonen vil bidra til å gjøre oss bedre som kommune, og til å styrke tilhørighet og identitet i bærumssamfunnet.

Rådmann Erik Kjeldstadli

8 | BÆRUM KOMMUNE

• Hva synes du om visjonen?

Turid Solberg Veiledningstorget • Jeg synes det er en god visjon. Det å få oss alle til å tenke over at vi kan påvirke, og føle ansvar. Minne oss på at vi kan være litt rause og at det er godt med mangfold. At ikke alle skal være like…

• Jeg tenker at det er godt å ha visjonen i bakhodet når man jobber i Veiledningstorget. Her skal vi hjelpe alle typer mennesker, med store og små oppgaver. Noe virker kanskje lite for oss, men kan være viktig for de som ber om hjelp.

Bjørn Sigurd Hjetland

Løkeberg skole • Visjonen treffer meg som lærer veldig godt. Det er jo dette vi jobber med hele tiden. Jeg synes det er fint at Bærum kommune også utad viser at vi er en fremtidsretta kommune med store ambisjoner.

I tillegg er jeg glad for at kommunen vektlegger mangfold, raushet og bærekraft. For oss i skole og barnehage er dette en naturlig del av hverdagen, både for voksne og barn.

• Vi jobber mot en egen visjon på skolen min, nemlig levende læring. Vi mener at elevene er bedre rustet for fremtiden gjennom levende læring. På denne måten vil visjonen til Bærum kommune passe naturlig inn i arbeidshverdagen på skolen min.

Hege Fossum

Strategi og utvilingsenheten • Visjonen er lett å forstå og lett å bruke og gir mening. Det er nok den første delen som blir «visjonen» for meg. De tre «kvalitetene» blir vanskeligere å huske. Umiddelbart ble jeg litt forvirret om de var nye verdier eller om det skulle underbygge visjonen.

Hvordan blir det med de tre verdiene våre som vi har brukt lang tid på å implementere? Skal de ses i sammenheng med visjonen?

• Jeg får ikke direkte nytte av visjonen i mitt daglige arbeide, men jeg liker at vi har en visjon som kan løfte oss – sammen.

Ingunn Eidset Åker Krisesenteret • Synes dette ble en blanding av visjon, mål og samspillsregler.

Det viktigste er at en visjon skal inspirere og gi energi, samt gi retning for fremtiden. Den bør være kort, nærmest et slagord.

Verdier gir grunnlag for mange tolkninger. Tenker at en visjon skal gi retning – være en ledestjerne.

• Vil være positiv. Som leder har jeg ansvar for å formidle positivt og med stor energi til mine ansatte for å finne felles mening og forståelse.

TEMA Tema:

• Tror du at du kan få nytte av visjonen i ditt daglige arbeid?

Nina Koren Viksjø

Planenheten • Jeg liker at visjonen legger vekt på samarbeid. Tolker dette til både å handle om at vi skal være flinke til å samarbeide internt i kommunen og at vi skal arbeide for å få til et best mulig samarbeid med innbyggerne. Et godt samarbeidsklima skaper trivsel, engasjement og fellesskapsfølelse.

• Her i Plan- og bygningstjenesten har vi ofte kontakt med innbyggerne og jeg synes visjonen understreker viktigheten av at vi må være tilgjengelige og imøtekommende. Visjonen kan også gi en ekstra begrunnelse for å velge løsninger for dialog og medvirkning i plansaker.

God sosial, økonomisk og økologisk bærekraft er et viktig grunnlag for våre faglige vurderinger i det daglige arbeidet med areal- og transportplanlegging. Visjonen er i tråd med disse prinsippene.​​

Merete Husby Larsen

Folkehelsekontoret • Jeg synes det er bra at vi har en felles visjon for kommunen. Slike kommuneslagord kan lett bli litt «festtale», og fine ord som kan bety så mangt. Men en ambisjon om «samskaping» bør forplikte, og få kommunen til å ta samarbeid med befolkningen og andre aktører i Bærumssamfunnet på alvor.

• Visjonen får plass på oppslagstavla, og får være en påminnelse og rettesnor i det daglige arbeidet.

Bodil Erdal

Helsetjenester barn og unge • Jeg tenker visjonen skaper en forventning om mer involvering fra befolkningen i Bærum kommune. Dersom visjonen kan bidra til et godt samspill og ressursutnyttelse mellom kommunen, familier, lokalsamfunn samt frivillige organisasjoner, vil det være positivt for å skape gode oppvekstmiljø for barn, unge og deres familier.

For å omsette visjonen til handling kreves nytenkning og enda mer samarbeid, noe som innebærer både toleranse og raushet fra alle parter. Det inkluderende samfunn er et felles ansvar.

• Som leder vil visjonen være et mål i planlegging av fremtidens helsestasjoner og våre tilbud til småbarnsfamilier. Jeg må legge til rette for et nært samarbeid mellom våre ansatte, småbarnsforeldre og aktuelle samarbeidspartnere. Helsestasjonenes foreldreveiledning baserer seg i stor grad på involvering og inkludering av foreldrene selv, noe som videreføres under visjonens paraply.

Ingunn Stuvøy

Natur og idrettsenheten • Jeg ville nok foretrukket den redusert til noen korte fyndord som for eksempel Sammen skaper vi en bærekraftig fremtid. Det er etter min mening det det hele dreier seg om.

• Om ikke direkte nytte så er det i alle fall en overbygning over hverdagens gjøremål og gjør at arbeidet oppleves som meningsfullt. Det stimulerer en også til å se sine arbeidsoppgaver i en større sammenheng, se til at ens prioriteringer har riktig retning.

Handlingsplan for visjonen Nå starter arbeidet med å innarbeide eller gjøre visjonen i bærumssamfunnet.

Handlingsplanen skal bidra til å konkretisere og bevisstgjøre om formålet med visjonen, systematisere handlinger som underbygger budskapet i visjonen og etablere samarbeid og partnerskap med organisasjoner, vel og næringsliv.

Fire satsingsområder: 1. Synliggjøre visjon Formidle visjonen – spre informasjon om hva den betyr og hvorfor vi har den Dette handler om en systematisk spredning av visjonen til politisk miljø, medarbeidere og innbyggere.

2. Bruke visjonen Visjonen handler om å involvere innbyggere tidlig i saker, gjennomføre verksteder og folkemøter, samt i større grad benytte høringssystemet.

Politiske og administrative saker og beslutninger vurderes opp i mot visjonen. I møte med innbyggere, som på folkemøter, gjør vi ikke bare bruk av visjonen i presentasjonsmateriell, men vi forteller dem at arbeidet er i tråd med visjonen.

3. Partnerskaps- og samarbeidsstrategi Det etableres strategier som involverer næringsliv, velforeninger, frivillige organisasjoner, - og kommunens egne tjenestesteder. Ungdommens kommunestyre skal ha en spesiell plass i dette arbeidet.

4. Styrke identitet Fortellingen om «sammen skaper vi fremtiden» består av mange historier.

Disse skal sammen styrke identitet til bærumssamfunnet og lokalsamfunnet.

Her skal vi samle historier, de gode eksemplene fra virkeliggjøringen. Hører du om gode eksempler – send de til oss!

Tekst: Anett Dæhli

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMa : visjon og kommunikasjon

– Du er kommunen!

– De viktigste møtene skjer mellom kommunens medarbeidere og brukere – det er her kommunikasjonen starter. Derfor er kommunikasjonsstrategien viktig for alle som jobber i kommunen, slår kommunikasjonssjef Lisa Bang fast.

Tekst: Ragnhild Ingridsdotter Hoem FOTO: ELENA GARM

20. mai 2015 vedtok formannskapet en ny kommunikasjonsstrategi. Medvirkning, involvering tillit og engasjement er nøkkelord i kommunikasjonen mellom kommunen og innbyggerne.

Hva er målet?

– Vi har satt tre hovedmål for kommunikasjonen: Innbygger skal også være en medbygger som kan bidra med ressurser og kompetanse, vi skal gjøre bæringene stolte av kommunen sin og vi skal sette brukeren i sentrum i kommunikasjonen. De nye internettsidene er et eksempel på at vi prøver å sette brukeren i sentrum, sier kommunikasjonssjefen.

Hvorfor er dette viktig?

– Innbyggernes forventning til kommunen

Kommunikasjonsenheten – vi er der for deg: Foran fra venstre: webmaster Siri Bjørnbakken, kommunikasjonsrådgiver Anne-Marte Lind og kommunikasjonsrådgiver Anett Dæhli. Bak fra venstre: redaktør av Bæringen Ragnhild Ingridsdotter Hoem, redaktør av BARE:BÆRUM Vigdis Bjørkøy, kommunikasjonssjef Lisa Bang og digital ansvarlig Henning Borgersen. FOTO: JENNY S. JACOBSEN

10 | BÆRUM KOMMUNE

bidrar til stolte bæringer. Med denne strategien ønsker vi å sette innbyggeren og brukeren i sentrum.

Hvorfor er kommunens medarbeidere så viktige?

– Det er vi som møter innbyggere og brukere daglig. For å være gode ambassadører og kommunikatorer i møtet med innbyggere, brukere og kollegaer er vi helt avhengig av god intern inforKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR ALLE: – De viktigste møtene masjon.

Derfor har vi besluttet skjer mellom kommunens medarbeidere og brukerne, slår å starte arbeidet med en strategi kommunikasjonssjef Lisa Bang fast. – Kommunikasjonsstrafor å bedre internkommunikategien er derfor viktig for alle som jobber i kommunen. sjonen. Vi trenger også en bedre har endret seg. De forventer å få raskt internkanal for kommunikasjon som gjør svar på det de lurer på. Folk tar ikke til det lettere for oss å arbeide sammen, kvalitakke med å bli informert, de vil også bli tetssikre det vi gjør og forhåpentlig vis spare involvert. Fremtiden må bygges sammen oss for tid. Ansattportalen bør snart pensjomed innbyggerne. Vi må lære oss til å tenke neres, konkluderer Bang. på innbyggerne som en ressurs, som har en kompetanse som vi kan lære av. Det samme gjelder overfor kollegaer fra andre deler av kommunen. Det stiller krav til kommunens kommunikasjonsvirksomhet.

• Involvering og medvirkning God kommunikasjon bygger tillit og • En levende visjon engasjement i befolkningen. Vi engasjerer • Tilgjengelighet og service innbyggerne i utviklingen av kommunen • Digitalt førstevalg vår. Vi sikrer at nye og etablerte brukere • Kommunens 12 000 ambassadører har relevant og korrekt informasjon og og kommunikatorer. muligheter for å påvirke løsninger, vi avklarer forventninger og - ikke minst –

Strategiske satsningsområder:

Kommuniser bedre – nå frem med budskapet!

Torsdag 26. november 08.30-11.30 arrangerer Kommunikasjonsenheten seminar om kommunikasjon.

For påmelding og nærmere informasjon: lisa.bang@baerum. kommune.no

Ansattes ytringsfrihet Ytringsfrihet er en grunnlovsfestet rettighet. Likevel oppstår det iblant usikkerhet rundt hva man kan ytre seg om som ansatt.

Bare:Bærum ba kommuneadvokat Bård Nordby utdype hva ytringsfrihet for ansatte handler om.

Klart språk-kurs

TEKST OG FOTO: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

Hva betyr det at ansatte har ytringsfrihet?

– Ytringsfriheten innebærer at ansatte i utgangspunktet kan uttale seg fritt om forhold knyttet til kommunen.

Hvorfor er det viktig å understreke dette?

– Ytringsfriheten er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og er en grunnlovfestet rettighet. Av hensyn til lokaldemokratiet i Bærum er det nødvendig at innbyggerne har god innsikt i kommunens virksomhet, og ansatte som bidrar med kunnskap om eget fagfelt vil kunne berike den offentlige debatten. Informasjon fra ansatte kan også motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold.

Finnes det unntak fra ytringsfriheten?

– Unntakene fra ytringsfriheten er få, begrensede og krever sterke grunner.

Det mest praktiske unntaket for ansatte i kommunen er bestemmelsene om taushetsplikt. Ansattes lojalitetsplikt kan i

enkelte tilfelle tenkes å begrense ytringsfriheten, men det skal mye til før dette er aktuelt. En ytring vil i utgangspunktet bare bli ansett for illojal dersom den innebærer en åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers saklige og legitime interesser. Så lenge ansatte uttaler seg på egne vegne vil spillerommet være stort – både med tanke på form og innhold – for uttalelser om eget fagområde og egen arbeidsplass. Arbeidsgiver kan imidlertid bestemme hvem som skal uttale seg på kommunens vegne.

NYTT INTERNETT – HVA NÅ? Mandag 31. august lanserte kommunen sine

nye nettsider. Disse skal være enklere å bruke og mindre i omfang. Det er lagt til rette for direkte kommunikasjon med brukerne av nettsiden, slik at vi kan yte enda større grad av service.

I prosessen med å utvikle nettsidene har fokuset vært hva innbyggerne og de andre målgruppene er opptatt av. Dette for at vi som kommune skal kunne tjene et reelt behov, fremfor å produsere innhold som ingen leser.

Fase to etter lanseringen vil i høst bestå av å justere løsningen mot brukerbehovene og videreutvikle funksjonaliteten mot dette. Videre skal det utvikles nye verktøy og nye funksjoner, som skal forenkle folks møte med kommunen på nett.

Hva kjennetegner et presist, målrettet og mottakertilpasset språk?

Torsdag 22. oktober holder journalist og språkrøkter Rune Wikstøl fra NTB to halvdagskurs i klart språk. Hvem vi skriver for, gevinster av å uttrykke seg klart og tydelig og hvordan man kan unngå «byråkrat-språk», er temaer som blir tatt opp. Kursene passer for alle som skriver i arbeidet sitt.

Sted: Kunnskapssenteret, rom 309 Pris: 1500 Kurs 1: 08.30-11.30 Kurs 2: 12.00-15.00 For mer informasjon: ragnhild.hoem@ baerum.kommune.no/ 67503811.

Bindende påmelding i LØP. Kurskode: KM101003 og KM101004.

Strategi for internkommunikasjon Du er viktig for Bærum kommune.

Bærum kommune er en stor organisasjon med ca. 12 000 medarbeidere. Du, og hver enkelt av dine 11 999 kollegaer, er med på å bidra til at kommunen leverer gode tjenester til innbyggerne. Du er viktig for Bærum kommune, og derfor vil ledelsen bruke tid på å kommunisere med deg.

Som et ledd i den nye kommunikasjonsstrategien, skal det også lages en internkommunikasjonsstrategi. Denne strategien skal bidra til at kommunens medarbeidere drar i samme retning og jobber mot det samme målet.

Et viktig stikkord for arbeidet med internkommunikasjon er involvering.

Derfor vil prosessen starte med å innhente kunnskap fra medarbeiderne: Hvilke behov har du for informasjon og kommunikasjon for å trives, motiveres og å utføre jobben din på en best mulig måte? Kommunikasjonsenheten håper derfor at du vil bidra med dine innspill når arbeidet med internkommunikasjonen kommer i gang.

Tekst: Anne-Marte A. Lind BÆRUM KOMMUNE

| 11

PROFILEN:

– Omstilling er fremtiden – Det å kunne bruke sine erfaringer og kunnskaper på nye måter blir stadig mer ettertraktet og er noe vi alle må forholde oss til, sier næringssjef Tore Gulli. – Omstilling gir muligheter både for næringslivet og den enkelte.

Tekst og foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

12 | BÆRUM KOMMUNE

PROFILEN: – Jeg er født i Sandvika og vokst opp på Danmark, forteller næringssjef i Bærum, Tore Gulli. Fra kontoret i rådhuset ser han så vidt trærne på den lille øya stikke opp bak E18. – Der lå kajakklubben og roklubben, hvor min onkel var formann.

Det var et spesielt sted. OL-laget i 1964 trente på øya, samtidig som det var et samlingssted for «rotløs» ungdom, som onkel inviterte ut for at de skulle ha noe å drive med. Det stedet har formet meg.

Blandingen av seriøs toppidrett, konkurranse og et sosialt inkluderende miljø har vært en viktig del av mitt liv.

12 0 00 virksomheter Bærum er også hjemkommune for flere av de største bedriftene i landet. Av de 12 000 virksomhetene i kommunen er det om lag 90 bedrifter som har over 250 ansatte.

Majoriteten av virksomhetene er imidlertid de små, de rundt 7500 bedriftene som har fra 2-250 ansatte. Næringssjefen vil legge til rette for begge gruppene. – For de store er det viktig at vi er frampå i samarbeidet med statlige og regionale myndigheter om for eksempel Fornebubane og E18. Vi må ha veier som er gode og effektive for leverandørene, og vi må ha et godt kol-

Næringshistorie i familien Tores familie har også røtter i næringslivet i Bærum. Hans morfars bror startet Hamang papirfabrikk, og morfaren var grossist og solgte papiret videre. – Det var skrive- og kontorpapir i ulike farger. Avløpet gikk rett ut i Sandvikselva, så det var lett å se hvilken farge som ble produsert den dagen, ler Tore. – Slik er det heldigvis ikke i dag.

Sentrumsliv og kortreist mat Næringslivet i Bærum var også den gang sammensatt. – Det var mye industri i Sandvika og det var gjennomgangstrafikk, men også slaktere, to bakere, manufaktur, garn- og knappebutikk - og ikke minst et levende torg med grønnsaker, egg og andre varer fra gårdene i Bærum, forteller Tore. – Jeg håper at noe av dette kan ivaretas i vår tid. Vi har fremdeles litt landbruk i Bærum, og det bør være mulig å handle kortreist mat rett fra gårdene eller fra boder. Det må kunne gå an å selge en potet med jord på.

Vi må ikke lage så vanskelige og strenge regler at det dreper skaperevnen til folk, understreker han. – Mange av de små virksomhetene, enten det er en rørlegger, en frisør, en kafé eller en butikk, er med på å smøre livet og gjøre Bærum til et godt sted å bo. Vi må skape gode nærmiljøer og sentra som videreutvikler Bærums kvaliteter og særpreg, og som ikke bare er kopier av andre byer og tettsteder.

«Det må kunne gå an å selge en potet med jord på»

dagsprofetiene. – Oljebransjen har opplevd store svingninger før. Det er en syklisk bransje, hvor mange vil være med når det går bra, men hvor tilsvarende mange vil måtte omstille seg og gjøre noe annet i nedgangstider. Han har selv opplevd å måtte finne seg noe annet å gjøre etter en omstilling. – Mitt råd er å være åpen, og å være trygg på at omstilling gir mulighet for endring og å prøve noe nytt i livet. I dagens arbeidsliv er omstilling snarere blitt standarden enn unntaket. Det å kunne bruke sine erfaringer og kunnskaper på nye måter er ettertraktet i arbeidslivet.

PROFILEN Navn: Tore Gulli Alder: 61 Bosted: Sandvika Familie: Gift, tre voksne barn.

Utdannelse: Maskiningeniør og industriell økonomi ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, 1979.

EL-SYKKEL ENTUSIAST: Næringssjefen farter gjerne rundt i Bærum på el-sykkel. – Det er en topp måte å komme seg rundt på, for eksempel der det ikke er så godt kollektivtilbud. Som næringssjef vil han bidra i arbeidet for å etablere sykkelpool i Bærum.

lektivtilbud ut og inn av Bærum. Det er også viktig at vi er tydelige og forutsigbare i plan- og reguleringssaker. For de små er det viktig at kommunen legger til rette for en god og enkel hverdag, blant annet ved å sørge for god fremkommelighet på veiene, skilting som gjør at det er lett å finne fram og ikke minst god mobil- og internettdekning. I den sammenheng er mobilmaster på kommunale bygg et viktig tiltak. Det er også viktig at vi er med på å gi dem fremtidens arbeidskraft, ved å bidra til at unge i Bærum velger tekniske yrker og fagutdanninger. I tillegg er gode barnehager og skoler, bomiljøer og omsorgstjenester, viktige rammer som gjør det attraktivt både for store og små bedrifter å etablere seg, og for ansatte å bosette seg, i Bærum.

Fremtiden har alltid vært usikker Kommunen har en stor næringsklynge av bedrifter innen olje, gass og offshore-teknologi. Etter fallet i oljeprisen står mange av disse overfor store omstillingsprosesser. Næringssjefen mener imidlertid det er grunn til å være nøktern med domme-

– Tenk på alternativer! Å kunne identifisere og analysere alternativer er en viktig egenskap på mange områder, mener Tore. Han vil for eksempel arbeide for å etablere elsykkel-pool som en transportmulighet der det ikke er så godt kollektivtilbud ennå. – El-sykkel er en fantastisk måte å komme seg rundt i Bærum på. Den store omstillingen til et grønnere samfunn handler også om å gjøre gode valg i det små på veien.

Lærdommen fra Danmark Bærum kom på andre plass i Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) kåring av Norges beste kommuner. – Det kan vi være stolte av, sier Tore. – Men det er viktig å huske at nummer to ikke er noe du er, men noe du ble – og kan bli igjen. Vi må hele tiden være frampå for å beholde plassen på pallen. Da må vi trene for å bli bedre både på det vi er gode på, og det vi har potensiale til å gjøre bedre. Det er gammel lærdom fra konkurransemiljøet i roklubben på lille Danmark, smiler Tore.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

SMÅTT OG STORT:

Tv-aksjonen går til Regnskogfondet Årets TV-aksjon i NRK 2015 går av stabelen 12. oktober, og pengene går til Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der.

Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde større enn hele Norge og Danmark til sammen.

Tekst: Anett Dæhli

Verdens regnskoger er under et voldsomt press, og hvert minutt forsvinner store regnskogsområder – for alltid. For de 260 millioner menneskene som bor i regnskogen og lever av ressursene der, er konsekvensene umiddelbare og dramatiske: De mister hjemmet sitt.

Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden.

Regnskogfondet viser at der urfolk har fått rettighetene til sitt eget landområde, der blir skogen stående.

Derfor samarbeider Regnskogfondet tett med menneskene som bor i regnskogen om rettighetsopplæring, advokatbistand, utvikling av alternative inntektsveier og hjelp til skogovervåking

Dette skal pengene gå til Med midlene fra TV-aksjonen skal Regnskogfondet redde regnskog i fem land.

Brasil: bevare 188.000 kvadrat­ kilometer med regnskog Peru: bevare 105.000 kvadrat­ kilometer med regnskog Indonesia (Vest Papua): bevare 50.000 kvadratkilometer med regnskog Papua Ny-Guinea: bevare 41.000 kvadratkilometer med regnskog DR Kongo: bevare 60.000 kvadrat­ kilometer med regnskog Kilde: Regnskogfondet

Fakta om TV-aksjonen Den norske TV-aksjonen regnes som verdens største dugnad, og er blitt et nasjonalt løft for en god sak.

Det er NRK som står bak TV-aksjonen og som bestemmer hvilken organisasjon som skal få pengene som hvert år samles inn. H.M. Kong Harald er høy beskytter for årets TV-aksjon.

Fakta om Regnskogfondet: • Ble grunnlagt i 1989 • Er i dag en av verdens ledende organisasjoner innen regnskogbevaring • Samarbeider nært med over 70 lokale og nasjonale organisasjoner i elleve regnskogland.

14 | BÆRUM KOMMUNE

40 år i verdens viktigste jobb!

Merete Sølvesen Ryden har i september jobbet med de yngste barna i 40 år for Bærum kommune.

Hun har frem til hun ble nesten 60 jobbet i kommunal familiebarnehage frem til de ble lagt ned, etter det var Kolsås barnehage så heldige og fikk gleden av henne.

Det har vært en berikelse for barnehagen.

Hun gjør dagene gode for små og store. Hun er på jobb hver dag, alltid like positiv, løsningsorientert. Hun blir satt stor pris på av barn, foreldre og kollegaer.

Vi gratulerer og heier på Merete og håper hun holder i mange år til!

Tekst og foto: Vera Christin Sandvoll

SMÅTT OG STORT: Foto: Vigdis Bjørkøy

LIKE MULIGHETER

Jubel for mangfold og likeverd. På scenen i Byparken i Sandvika sto onsdag 27. mai et digert barnekor med 5- og 6-åringer fra ni barnehager i Rykkinnområdet. Her satt sangglede og entusiasme løst. Også mange foreldre og søsken stilte opp i duskregnet. Barna feiret avslutningen av barnehagenes prosjekt «Like muligheter».

Prosjektet «Like muligheter, startet høsten 2012 og inkluderte kommunale barnehager fra Rykkinnområdet: Belset, Berger, Dønski, Emma Hjorth, Glitre, Gommerud, Jongskollen, Ståvi og Ås.

Begge foto: Privat

Norge rundt på 14 dager Kjetil Eggen, som jobber i Natur og Idrett i Sandvika, har brukt to uker av sommeren på å reise landet på langs og på tvers med flyselskapet Widerøe. Selskapet tilbyr en Norge rundt-billett, og for Kjetil ble dette en gyllen mulighet.

TEKST: JENNY SARA JACOBSEN – Dette har jeg hatt lyst til å gjøre i flere år, og i år passet det godt, forteller han. I løpet av reisen var Kjetil innom 33 forskjellige flyplasser, og tok 58 flygninger. Turen var også lagt opp til at han fikk noen lengre opphold i Bodø, Trondheim og Tromsø, samtidig som Kjetil fikk dagsturer flere andre steder.

- I blant annet Stokmarknes og Tromsø gikk jeg turmarsjer.

Dette var ferdig lagt opp

ruter på fem-seks kilometer, som gjorde at jeg fikk sett omgivelsene.

Minneverdige opplevelser Kjetil kan fortelle om flere flotte opplevelser. Særlig vil han anbefale flyturen mellom Bodø og Stokmarknes.

– Da hadde jeg utsikt over Raftsundet og Trollfjorden med Lofotveggen tett innpå.

Det var flott! forteller han.

Mellom Båtsfjord og Vadsø fikk Kjetil også muligheten til å sitte i cockpiten. – Jeg fikk god kontakt med cabinper-

SYNNØVE ER FORELSKET – i kommunens el-sykkel!

Damen sprudler når hun får anledning til å benytte sykkelen.

Synnøve Skaga jobber i HR- enheten som fagopplæringskoordinator. Ukentlig besøker hun lærlingene på deres arbeidsplasser.

Vil du prøve el-sykkel? Kommunens el-sykler kan reserveres på samme måte som du reserverer møterom. Se Ansattportalen.

Tekst og foto: Eva Maamoe

sonalet, vi fløy jo flere av de samme turene. På lufthavnen i Båtsfjord kom vi i samtale, og jeg spurte om jeg fikk lov til å se cockpiten. Det endte med at jeg satt der hele flyturen, fortsetter han.

Under turen fikk han også gode opplevelser for magen.

– Jeg spiste en nydelig softis med nyrørte jordbær i Brønnøysund. Det var et tips jeg fikk fra Sommerbåten, det programmet på NRK. De sa at alle som dro dit, måtte prøve den isen, fordi den var helt spesiell for byen.

Mye tid i luften Kjetil brukte 40,5 timer i ren flytid. Den lengste flyturen var mellom Tromsø og Bergen, og tok 2,5 timer. Den korteste flyturen, strekningen Vadsø

– Kirkenes, tok under 15 minutter. – Det var en interessant opplevelse å kjenne forskjellen på «småhundene» på de korte strekningene og de større jetflyene. Man merker akselerasjonen og bevegelsen så mye bedre på småflyene, forteller han før han avslutter: - Det er en deilig måte å tilbringe ferien.

Vil man oppleve hele Norge er dette en god mulighet!

BÆRUM KOMMUNE

| 15

NORSK MED VOX:

Renhold er viktig!

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Alle ansatte i Bærum kommune har krav på tilbud om kompetanseheving og relevant karriereveiledning. Enkelte enheter har større utfordringer enn andre. Det er spennende og utfordrende.

- 95 prosent av de kommunale renholderne er fremmedspråklige. sier enhetssjef hos Eiendom Renhold, Nina Røer. - Deres ulike bakgrunner gjør det ekstra viktig med opplæring, kurs og fellesskap.

- Sist vår kjørte vi obligatoriske kurs for alle renholderne, med praktisk og teoretisk undervisning, og kursbevis til slutt. Det gikk på den kvalitetsstandarden renholdet i Bærum kommune skal ha, forteller Røer.

– Kurset heter NS INSTA 810 og er et «fagbrev light». I tillegg oppfordrer vi våre renholdere til å ta fagbrev i renhold. Her det også mulig å søke økonomisk bistand fra kommunen eller fagforbund.

Språket er norsk Hittil har ikke renholderne i kommunen hatt egen epost-adresse. Dermed har all informasjon gått med vanlig brevpost.

Dette er tungvint og fungerer dårlig.

- Nå skal de få epost i Outlook, det gjør det lettere å kommunisere og språket er norsk, sier Røer. – Dette med språket er svært viktig, de må kunne kommunisere med dem de jobber for og også ellers i samfunnet. Mange av renholderne har flotte utdannelser fra hjemlandet, mens andre kommer fra svært enkle kår. Fellesnevneren for et godt arbeidsliv i Norge er norsk språk.

Gyldig ID og arbeidsavtaler - Det er mange ganger vi må si at «sånn er det i Norge, forteller Røer og lister opp utfordringer for fremmedarbeidere: - alle må ha gyldig ID-kort fra Bærum kommune. Vi er også opptatt av tett og god oppfølging med riktig arbeidsverktøy og arbeidsmetoder overfor medarbeidere.

Det er viktig med god oppfølging slik at vi vet at jobben utføres som avtalt. Vi er også opptatt av at brukerstedene legger til rette slik vi er enige om.

Røer understreker at renholderne har som oppdrag å levere renhold i henhold til avtalt kvalitetsstandard. Uansett bakgrunn, opprinnelsesland eller språk.

16 | BÆRUM KOMMUNE

Nøkkelen til et i Norge er språk

BILDEKORT: Saadiya viser et kort til søsteren sin og spør hva mannen på bildet gjør. I dag står verb på timeplanen.

Fem nye landsmenn sitter i et undervisningslokale på Rud. Alle jobber med renhold på ulike tjenestesteder i kommunen, og felles for dem er at de ikke mestrer det norske språket. Nå er de på kurs – og dagens tema er verb.

Tekst og foto: Vigdis Bjørkøy

– Vi søkte midler hos Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk – og fikk penger til å arrangere norskkurs for de av våreansatte som er dårlige i norsk, og det fikk vi, forteller en begeistret enhetsleder for Eiendom renhold, Nina Røer. – Kurset er ikke obligatorisk, men vi har oppfordret folk til å delta ved å si Grip Sjansen!

Aktive deltakere I den lille gruppen er det to søstre fra

Somalia, en fra Sri Lanka, en fra Burma og en kurder fra Irak. Skal de snakke sammen, er fellesspråket norsk.

Lærer Kirsti Hanssen Skolt, ber deltakerne ta frem kortene sine. De holder opp kortene for hverandre og sier hva som gjøres på tegningen, som smaker, øver, ler, lukter, sover, roper, går.

Det er ikke lett, verken å huske alle ordene eller å få til uttalen, for eksempel forskjellen på å uttale y og i, eller forskjell på å stikke

NORSK MED VOX:

godt liv åket

Om Vox Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, en etat underlagt Kunnskapsdepartementet. En sentral oppgave er å arbeide for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået for voksne.

Vox har også oppdrag for andre departementer og offentlige organer, samt en bred internasjonal kontaktflate.

Eiendom Renhold • 75 renholdere på heltid/deltid • Rengjør cirka 350 000 kvadratmeter • Politisk vedtak i 2014 om gradvis overgang til eksternt renhold • Mange ansatte fra andre land • Vox-pengene skal brukes til opplæring for 20 deltakere – to grupper à 180 timer i lesing/ skriving, digitale og muntlige ferdigheter.

Når sorgen rammer arbeidsplassen Vi tilbringer svært mye tid med kollegene våre.

De berører livene våre hver dag. Vi jobber sammen, ler sammen, klager til hverandre, deler erfaringer, suksesser og fiaskoer. Mange ganger blir kollegene vennene våre. Likevel – når vi opplever en kollegas dødsfall, føler vi ofte at vi ikke får sørge på samme måten som vi kan sørge over en annen venn eller et familiemedlem.

Medarbeidere blir ikke alltid anerkjent for den betydelige rollen de spiller i livet vårt. Da blir det mindre støtte og forståelse for sorgen.

Folk antar at du vil komme raskt over det.

Familie og venner er fjernere fra jobben din, og skjønner ikke den sorgen du føler.

Sørge sammen Hvis vi ikke kan sørge med medarbeiderne våre, kan vi føle oss helt alene.

Lederen bør derfor oppmuntre de rammede medarbeiderne til å sørge åpenlyst eller sammen.

og å steke.

Entusiasmen er stor og det er lett å bli imponert over innsatsen.

Jobber mye alene Det er vanskelig å lære norsk når man jobber når ingen andre er til stede. Læreren tar en runde og spør om de snakker norsk på jobben.

LAH Bwae fra Burma svarer at han spiser lunsj sammen med lærerne på skolen han jobber kl 11 hver dag. Det lærer han av.

- I dag snakket jeg med en som skal til Thailand på ferie, og der har jeg bodd. Det kunne vi snakke om, sier han.

- Jeg får også spise med lærerne, sier Saadiya Ali Hassan fra Somalia. – Noen av dem snakker med meg. Og så snakker jeg med barna og får dem til å hjelpe meg, da må jeg bruke norsk.

Irakeren Anwaer Ali Amin forteller at han

NÆR OG TYDELIG: For å jobbe intenst og konsentrert, er det viktig med små grupper og god kontakt mellom den som lærer bort og de som skal lære.

jobber alene, han snakker ikke med noen og har ikke pauserom. Da får han ikke praktisert språket.

Mye å sette seg inn i Mange er ikke vant til norsk arbeidsliv og reglene som gjelder for medarbeiderne i en bedrift.

– Hva er det dere skal huske når dere har jobb? spør lærer Kirsti Hanssen Skolt.

– Å være presis, kommer det i kor.

– Og ..?

– Å ringe hvis du er syk.

Læreren nikker. Fem renholdere begynner å få taket på å være i norsk arbeidsliv.

Erkjennelsen av tapet Sorg på arbeidsplassen kan føles fremmed og unaturlig. Erkjennelsen av virkningen dødsfallet til en kollega har, kan gjøre at alle føler seg trygg på at de kan uttrykke sine følelser, at de har tillatelse til å sørge.

Normal reaksjon på tap Det er viktig å forstå at sorg er en normal, sunn reaksjon på tap. Den er en fysisk, åndelig og psykologisk reaksjon på en livsforvandlende hendelse.

Sorg er ikke et tegn på svakhet.

Hva kan jeg gjøre for å støtte mine kolleger?

Det finnes ingen magiske ord for å ta bort smerten. «Jeg er så lei meg» vil uttrykke følelsene dine, mens en klem ofte vil være sårt tiltrengt trøst.

Tillat deg selv og andre å bruke den tiden det tar for hver enkelt å håndtere tapet.

Tekst: Rupert Bose, tidligere hovedvernombud i Bærum kommune, Nå: ansvarlig psykosoialt førstehjelpskurs, Røde Kors. Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

FAGUTDANNELSE: ENTUSIASTISK: Erik Haug elsker arbeidet sitt som hjelpepleier for mennesker med demens, og ivrer for at andre skal ta videreutdanning i faget, slik han selv har gjort. FOTO: JENNY JACOBSEN

Fagskole – en karrierevei

Videreutdannelse i verdens beste yrke – Jeg har verdens beste yrke med fantastiske muligheter, sier Erik Haug, hjelpepleier ved Nordraaksvei bo- og behandlingssenter og nylig uteksaminert med videreutdanning i Demens og alderspsykiatri. – Vi er en gjeng som har gått på Rud videregående skole i to år og vi brenner for demensomsorg.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Vi er alle hjelpepleiere ansatt i Bærum kommune på ulike tjenestesteder, men har funnet sammen i interessen for demensomsorg, sier Erik. – Nå har vi tatt eksamen, og det er fint å bruke det vi har lært i praksis. Det gjør jobben enda mer interessant. Undervisningen har vi fått enten av faglærere fra Rud, eller eksterne forelesere som demenskoordinator i kommunen, Anne Marie Hanson eller demensspesialist, Kirsti Solheim.

Utdannelse for ansatte – Kriteriene for å komme inn på denne videreutdanningen er du er autorisert hjelpepleier, er ansatt i Bærum kommune og har interesse for en videreutdanning i Demens og alderspsykiatri, forteller Erik. – Vi har gått på skolen hver onsdag, og fått permisjon med lønn fra tjenestestedene våre. Skolen har gjort oss mer reflekterte over jobben vår som hjelpepleiere for mennesker med demens.

18 | BÆRUM KOMMUNE

Fagskole – en karrierevei Fagskoletilbudet kan være en fin karrierevei for en viktig yrkesgruppe, sier kvalitetsrådgiver i Pleie og omsorg (PLO), Wenche Borge.

– Vi ser at dette tilbudet er med på å motivere flere ufaglærte til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Når de er ferdige med utdannelsen, vil de også gå opp i lønn, samt få 60 fagskolepoeng.

Wenche Borge skryter av samarbeidet med Rud videregående skole.

– PLO har hele tiden hatt et fantastisk samarbeid med Rud videregående skole, som har vært veldig lydhøre når det gjelder behov og ønsker fra praksisfeltet. Dette er et viktig tilbud og vil gjøre kommunens tjenester overfor mennesker med demens enda bedre.

Erik er en flott representant for den gjengen på 15 elever som var ferdig med utdannelsen våren 2015. En bonus er at klassen besto av helsefagarbeidere fra mange ulike tjenestesteder i PLO. Det å komme sammen og diskutere

fag med kollegaer fra andre tjenestesteder har en stor verdi i seg selv.

Borge oppfordrer alle fagarbeidere eller ufaglærte til å undersøke hvilke muligheter de har til utdannelse og videreutdanning.

- Vi lever i et kompetansesamfunn, og å ha medarbeidere som ønsker å utdanne og utvikle seg, er et stort pluss, avslutter hun.

Fagskoletilbudet • en nasjonal satsing for å styrke faget nærmest bruker/pasient • tilbud til primært hjelpepleiere/ helsefagarbeidere • studiet går over to år og er organisert med en fast skoledag hver uke • utdanningen er finansiert av Akershus fylkeskommune • Ansatte i kommunen søker om kompetanseutviklingsstipend til bøker og får permisjon med lønn til å følge undervisningen MER INFO: På ansattportalen, under Pleie og omsorg – Utdanning og økonomisk støtte – Videreutdanning for helsefag­ arbeider.

NAVN:

Arnold Haukeland

SIDEN SIST:

Hans kunstverker er høyst tilstedeværende i det offentlige rom i Bærum.

Mest kjent er vel Rytterstatuen i Rådhusparken, men også den 19 meter høye Solskulpturen i parkanlegget på Høvikodden er synlig lang vei. Det er flere, ingen nevnt, ingen glemt.

Gry Hovland er ansatt som ny rektor ved Lesterud skole.

Hun kommer fra stillingen som avdelingsleder ved Stabekk barneskole.

– Trønderen som ble bærumskunstner

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Arnold Martin Haukeland ble født i mars 1920 i Verdal i Nord-Trøndelag, men vokste opp i Sarpsborg. Etter fire års studier til elektroingeniør ved NTH, avbrøt han studiene og ble elev av skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i okkupasjonens Oslo 1944-45. Senere studerte han i Paris, Italia og Frankrike.

Haukeland debuterte på Høstutstillingen i 1948 med verkene Dansk Poet, Forarbeid til Brønnskulptur og Islandsk kvinne.

Flyttet til Bærum Haukeland vant i 1947 konkurransen om et frihetsmonument ved rådhuset i Sandvika, dette ble siden til den kjente Rytterstatuen.

I 1955 flyttet han til Vallerkroken i Bærum der han bodde og arbeidet de siste årene av sitt liv.

Etter at Haukeland gikk over til et abstrakt uttrykk i 1958, der han gjennomgående brukte stål, er han blitt regnet som en av de fremste eksponenten for abstrakt skulptur i Norge etter krigen.

INTERNASJONAL KUNSTNER: Billedhugger Arnold Haukeland foran sin skulptur Bølge i Antwerpen i 1979. FOTO: BILDESAMLINGEN, BÆRUM BIBLIOTEK

Arnold Haukelands punkt Rett bak rådhuset i Sandvika ligger Arnold Haukelands punkt, navnsatt i 2007. Herfra kan man se Rytterstatuen, fontenen Elementene (1964) i rådhusets borggård – som var det første eksempelet på abstrakt skulptur i offentlig utsmykning i Norge, samt bevegelsesskulpturen Røde Diagonaler (1973) foran det gamle tinghuset og Solskulptur (1970) på Høvikodden.

Haukeland har også laget en rekke andre skulpturer i Asker og Bærum, blant annet Gutt med konkylie (Gullgutten, 1958) ved Valler videregående skole.

Arnold Haukeland døde i 1983 i Bærum, 63 år gammel.

jubilanter: 50 ÅR

OKTOBER Per Jacob Gisholt 04 Irina Knudsen 08 Rosemarie S Reglario 09 Kinsi Mohamed Ismail 10 Anne Sofie Bjørge 12 Inge Myking 12 Åse Karin Årgårdsvik 13 Marie-Luise Funnemark 14 Arne Olav Wyssenbach 14 Egidija Staneviciene 18 Bernhard Seland 19 Else-Monique Stavnes 22 Hilde Stranden Lystad 23 Lars Dyrkorn 24 Ragnhild Holtan 25 Kadem Jamil Hussein 25 Fatemeh Ghuligalleh 26 Mari-Ann Klingsheim Kvandal 29 Solveig J Rehaug Byholt 31 NOVEMBER Eli Faale 03 Kjartan Anders Mørkholm 07 Nina Flåtestad 11 Morten Bachmann 14 Anita Frøyset 14 Anita Storødegård 14

Gina Navitad Quiring 15 Astrid Holen 16 Åse Marie Huglen 16 Bodil Kjus Joa 16 Elsa Cayanan Hansen 19 Valentina Mutulova 22 Mari Rohin 25 Hilde Marit Holgado 27 Jørn Lønner 28 Mojtaba Balayejam Zargar 28 Tommy Hovland 29 Mounir Sahmi 29 Chi Thi Lan Tran 30 DESEMBER Ketil Jørstad 03 Mette Rambøl 07 Ragnhild von Tangen 07 Luis Victor Rojas Lazo 09 Yandeh Drammeh 11 Sissel Hilde Sæther Sunde 11 Ingvild Aas Grove 16 Christine Salomonsen 16 Mette McBride 17 Astrid Ingvild Teig 17 Liv Marit Holm 18 Karin Elisabeth Sjølinder 18 Angelina Chiliya 20 Anne Gry Spigseth 20

Jette Minna Korntved Ruud 23 Olöf Gunnarsdottir 25 Elisabeth Larsen Prestegård 25 Grete Wikdahl 25 Bjørn Erik Fosmo 27 Imelda Relusco Svensson 29 Ketil Wansvik 30

60 ÅR

OKTOBER Rolf Sverre Egestad 03 Ellen Bock-Svendsen 09 Lisbeth Bjerke 12 Anne Marie Ferre 12 Jorunn Sønsthagen 13 Anne-Lise Iversen 16 Inger Johanne Sjølie 17 Kai Ole Hagetrø 25 Nik Mohammed Nori 27 Sissel Normann 27 Toril H. Eilertsen 30 Trude Haug 30 NOVEMBER Inger-Lise Hermansen 01 May Gun Remme 01 Tor Kristian Øisang 01 Astrid Johnsgård Kløvstad 03

Lise Karin Sæbø 04 Hanne Kylling 05 Unni Davidson Gjelsvik11 Rita Svanhild Gabrielsen 12 Astrid Lene Bruvik 13 Rita Husabø 16 Bjørg Stockinger 16 Mahshid Tahvili 17 Reidun Wexels 19 Nina Vibeke Sand 20 Azar Salim 22 Kari Gro Sundet 24 Gregory Omoregbe Ehigie 26 Per Arne Joten 26 Beate Tveteraas Guldbrandsen 27 Tove Buan 29 DESEMBER Hildegunn Helliksrud 01 Stener R Vogt 01 Kari Guldvik 05 Gro Rossow 11 Frode Berteig 13 Camilla Haaland 17 Kristin Broeng 20 Mai-Lis Tufte Kok 20 Inger-Lise Landgraff 21 Idar Olsen 28

Kirsten Koht, tidligere leder av Bærum kommunes Frivillighetsarbeid – nå pensjonist, er blitt tildelt Rotarys hedersgave for 2015for sin store innsats for frivilligheten i kommunen.

Ove Myrvåg er ansatt som direktør for virksomhetsstyring og økonomi i Bærum kommune. Myrvåg har grunnfag i statsvitenskap, er siviløkonom fra BI og har høyere revisorstudium fra Norges Handelshøyskole. Han har siden 2012 arbeidet som daglig leder for DIBkunnskap AS. Ove Myrvåg begynte i direktørstillingen 1. september.

Gro Steigum har sluttet som tjenesteleder for Helsetjenester i Helse og sosial og begynte 3. august som spesialrådgiver i Barne og ungdomstjenester. Hun skal koordinere oppfølging og implementering av tiltaksplanen Sammen for barn og unge.

Eiendom har fått to nye ledere.

Guri Fuglesang er ny enhetssjef i Eiendomsdrift, mens Liv B. Hansteen er ny leder av Boligenheten.

Bærum kommune kom på andreplass etter Sola i Næringslivets hovedorganisasjons rangering Kommune-NM for 2015. Hvert år siden 2006 har NHO satt opp en rangering av kommunene, basert på 22 ulike indikatorer knyttet til arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal attraktivitet og kommuneøkonomi.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

MELDINGER:

Innovasjonstrategien for Bærum kommune påpeker viktigheten av å skape gode delings- og lærings­arenaer i det løpende innovasjonsarbeidet. Facebooksiden «Innovasjon i Bærum kommune» ble lansert for å dele ideer og innspill om innovasjon her i kommunen, samt tipse hverandre om hva som skjer på innovasjonsområdet både nasjonalt og internasjonalt.

En spennende side som viser hvor bredt innovasjonsbegrepet favner.

FOTO: SHUTTERSTOCK

«INNOVASJON I BÆRUM KOMMUNE» PÅ FACEBOOK:

SENIORSAMTALER:

Det er startet opp en ny runde med seniorsamtaler for de som er medlem i Bærum kommunale pensjonskasse/ Storebrand. Dersom du ønsker å ta en samtale, må du ha med deg en serviceberegning fra NAV, som kan tas ut på NAV.no sine sider. Du finner bruksanvisning for dette på Ansattportalen. Meld deg på ønsket dato til nina.storfold@baerum.kommune.no Dette er de aktuelle datoene: tirsdagene 13. oktober, 10. november og 8. desember.

Det er satt av 30 minutter per avtale.

SAMTALER OM MESTRING:

4. juni ble «Hva er viktig for deg - dagen» gjennomført.

Leder for sektorutvalg bistand og omsorg Siw Wikan (t.v.), ble med hjemmetjenesten i Bekkestua distrikt for å spørre brukere hva som er viktig for dem i hverdagen.

- Dette var en flott dag for ansatte og brukere. Vi hadde fine samtaler, de fleste ansatte lærte noe nytt om brukere denne dagen, forteller avdelingssykepleier Ellen Holt Strand. - Flere forteller at det viktige for dem er å kunne gjøre mest mulig selv, lengst mulig. Med hverdagsmestring i fokus fremover er dette et flott utgangspunkt!

20 | BÆRUM KOMMUNE

Bærum helse og friskliv er et moderne og velutstyrtkommunalt helsesenter som samarbeider tett med andre helsetilbud.

– Her jobber vi mye med forebygging og bruker frisklivssenteret, kommunepsykologen og kiropraktoren for å skreddersy gode behandlingsforløp, forteller Maja Eilertsen, daglig leder og fastlege. Helsesenteret har tre fastleger, frisklivssenter, kommunepsykolog og kiropraktor. Fastlegene ved senteret har ledig plass på listene og kort ventetid. Fra venstre på bildet: frisklivskoordinator Karianne Torgersen Rendal, helsesekretær Gro B. Martens og daglig leder og fastlege Maja Eilertsen.

FOTO: ANETT DÆHLI

FOTO: HARALD REID WAUGH

TENKER FOREBYGGING: