Vedtatt handlingsprogram 2012 2015 by Bærum kommune

2012â&#x20AC;&#x201C;2015

Handlingsprogram 2012 â&#x20AC;&#x201C; 2015

Handlingsprogram

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Del 1 – Bærum kommunestyrets vedtak 14. desember 2011 (blå del) A TEKSTVEDTAK ............................................................................................................................................. 5 B SÆRSKILTE VEDTAK I HANDLINGSPROGRAMMET 2012–2015 ..................................................... 6 C HOVEDOVERSIKTER................................................................................................................................... 8 C.1 C.2 C.3 C.4 C.5 C.6 C.7 C.8 C.9 C.10 C.11

HANDLINGSPROGRAM 2011–2015 – HOVEDOVERSIKT NETTO .............................................................. 8 HANDLINGSPROGRAM 2011–2015 – HOVEDOVERSIKT BRUTTO ........................................................... 9 ENDRINGER I RAMMER 2011–2015 - DRIFTSBUDSJETT ........................................................................ 10 ENDRINGER I RAMMER 2011–2015 – INVESTERINGSBUDSJETT ........................................................... 13 OBLIGATORISK OVERSIKT 1A – DRIFTSBUDSJETTET ........................................................................... 14 OBLIGATORISK OVERSIKT 2A – INVESTERINGSBUDSJETTET ............................................................... 14 OBLIGATORISK OVERSIKT 1B – DRIFTSBUDSJETTET ........................................................................... 15 OBLIGATORISK OVERSIKT 2B – INVESTERINGSBUDSJETTET ............................................................... 19 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT.......................................................................................................... 22 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING .............................................................................................. 23 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ SEKTOR, PROGRAMOMRÅDER OG FORMÅL .......................................... 24

Del 2 – Rådmannens grunnlagsdokument 19. oktober 2011 (hvit del) 1 ARBEIDET MED RÅDMANNENS GRUNNLAGSDOKUMENT................................................................... 3 2 INNLEDNING..................................................................................................................................................... 5 3 BÆRUMSSAMFUNNET.................................................................................................................................... 7 3.1 VEKST I BEFOLKNING OG BOLIGBYGGING ...................................................................................... 7 3.1.1 BEFOLKNING .................................................................................................................................. 7 3.1.2 BOLIG ............................................................................................................................................. 12 3.2 SAMHANDLINGSREFORMEN .............................................................................................................. 13 3.3 MILJØSATSING ....................................................................................................................................... 14 4 KOMMUNEØKONOMIEN .............................................................................................................................. 19 4.1. HOVEDTREKK........................................................................................................................................ 19 4.2 INDIKATORER FOR ØKONOMISTYRING........................................................................................... 20 4.3 BUDSJETTFORUTSETNINGER ............................................................................................................. 23 4.4 DRIFTSBUDSJETTET.............................................................................................................................. 26 4.4.1 HOVEDOVERSIKTER ................................................................................................................... 26 4.4.2 FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER............................................................................ 33 4.5 INVESTERINGSBUDSJETTET ............................................................................................................... 34 4.5.1 HOVEDOVERSIKT ........................................................................................................................ 34 4.5.2 FINANSIERING.............................................................................................................................. 34 4.6 BALANSEN............................................................................................................................................... 36 4.6.1 LIKVIDITET ................................................................................................................................... 36 4.6.2 GJELD ............................................................................................................................................. 36 4.6.3 FOND............................................................................................................................................... 37 4.7 NØKKELTALL 2010 ................................................................................................................................ 39 5 TJENESTENE ................................................................................................................................................... 43 5.1 SEKTOROVERGRIPENDE FØRINGER ................................................................................................. 43 5.1.1 RÅDMANNENS PLATTFORM 2010–2013 .................................................................................. 43 5.1.2 MÅLEKARTET............................................................................................................................... 44 5.1.3 ANDRE MÅL I RÅDMANNENS RESULTATAVTALE.............................................................. 45 5.1.4 BRUKERFINANSIERING AV TJENESTER OG TILBUD – PRISER OG PRINSIPPER ........... 46 5.1.5 LESERVEILEDNING TIL KAPITLENE OM SEKTORER OG PROGRAMOMRÅDER ........... 46 5.2 SEKTOR BARN OG UNGE ..................................................................................................................... 48 5.2.1 SEKTORRAMMER ........................................................................................................................ 49 5.2.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING........................................................................................................ 50 5.2.3 BARNEHAGER .............................................................................................................................. 61 Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.2.4 BARNEVERN ................................................................................................................................. 69 5.3 SEKTOR BISTAND OG OMSORG ......................................................................................................... 73 5.3.1 SEKTORRAMMER ........................................................................................................................ 73 5.3.2 PLEIE OG OMSORG ...................................................................................................................... 74 5.3.3 SOSIALTJENESTE OG BOLIG ..................................................................................................... 96 5.3.4 KOMMUNEHELSE ...................................................................................................................... 109 5.4 SEKTOR LEVEKÅR............................................................................................................................... 122 5.4.1 SEKTORRAMMER ...................................................................................................................... 122 5.4.2 KULTUR OG FRITID ................................................................................................................... 123 5.4.3 KIRKE OG ANDRE RELIGIØSE FORMÅL ............................................................................... 134 5.4.4 FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ ............................... 138 5.4.5 BRANN- OG ULYKKESVERN ................................................................................................... 146 5.4.6 SAMFERDSEL.............................................................................................................................. 149 5.4.7 RENOVASJON OG AVFALL ...................................................................................................... 155 5.4.8 VANN OG AVLØP ....................................................................................................................... 158 5.4.9 ANLEGGSDRIFT.......................................................................................................................... 161 5.4.10 TRANSPORT .............................................................................................................................. 162 5.5 SEKTOR ADMINISTRASJON............................................................................................................... 165 5.5.1 SEKTORRAMMER ...................................................................................................................... 165 5.5.2 ADMINISTRASJON ..................................................................................................................... 165 5.5.3 FORETAK OG SELSKAPER ....................................................................................................... 176 5.6 KOMMUNALE TJENESTER PÅ FORNEBU ....................................................................................... 178 5.7 EIENDOMSFUNKSJONER................................................................................................................... 179 6 MEDARBEIDERNE ....................................................................................................................................... 190 6.1 LEDERE OG MEDARBEIDERE............................................................................................................ 190 6.2 JOBBINNHOLD...................................................................................................................................... 192 6.3 UTVIKLINGS- OG KARRIEREMULIGHETER ................................................................................... 192 6.4 ARBEIDSGIVERS OMDØMME............................................................................................................ 193 6.5 LØNNS OG ARBEIDSVILKÅR............................................................................................................. 194 7 VEDLEGG....................................................................................................................................................... 195 7.1 HOVEDOVERSIKT, NETTO ................................................................................................................. 195 7.2 ENDRINGER I RAMMER 2011–2015 ................................................................................................... 197 7.3 PROSJEKTOVERSIKT 2011–2015 ........................................................................................................ 201 7.4 OBLIGATORISK OVERSIKT – DRIFT 1A .......................................................................................... 205 7.5 OBLIGATORISK OVERSIKT – DRIFT 1B........................................................................................... 206 7.6 OBLIGATORISK OVERSIKT – INVESTERING 2A............................................................................ 210 7.7 OBLIGATORISK OVERSIKT – INVESTERING 2B............................................................................ 211 7.8 PROSJEKT 2012 – OVERSIKT OVER A- OG B-TILTAK ................................................................... 213

___________________________________________________________________________ Forsidebilde:

Foto:

FISK PÅ ISEN: Sjøholmen maritime senter og Oslo Friluftsråd har invitert alle fjerdeklassene i Bærum på isfiske. 7. februar var det Gullhaug skole som inntok isen og dro fisk fra havet. De fikk også god opplæring i issikkerhet, og var utstyrt med hvert sitt sett ispigger. Arrangørene stilte med utstyret, barna med fiskeglede, godt humør, varme klær og en solid niste. Hanah (i rød jakke) var veldig fornøyd med fisken hun fikk, og viste den stolt frem til Eirik, Pia og Sofie (fra venstre). Ingvild Amble Eriksen

Trykkeri:

DI-gruppen

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012â&#x20AC;&#x201C;2015

BĂŚrum kommune

BĂŚrum kommunestyres vedtak 14. desember 2011

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012â&#x20AC;&#x201C;2015

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

BĂŚrum kommune

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

A Tekstvedtak Vedtak med budsjetteffekt er innarbeidet i talldelen av vedtatt handlingsprogram og er, dersom ikke annet er nevnt, ikke gjengitt i tekstvedtakene under. GENERELT Bærum kommune har store økonomiske utfordringer fremover. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse for kommunen, skal Rådmannen i større grad vurdere bruk av offentligprivat samarbeid i det videre arbeidet med utviklingen av kommunen. Fremtidens byer. Bærum er en del av Fremtidens byer der målet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Det må i løpet av året lages en offensiv plan for hvordan Bærum skal hevde seg blant de andre byene i prosjektet. Bærum har landets høyest utdannede befolkning. Befolkningen er ressurssterk og Bærum må ha som mål å ligge i toppen på resultatlisten i prosjektet.

EIENDOM OG ADMINISTRASJON A) Verksted avvikles som beskrevet i HP i løpet av 2 til 3 år. Rådmannen kommer tilbake med en oppstilling med økonomisk konsekvenser ved ekstern verkstedsavtale tilknyttet kjøp av nye biler og en forventet levetid på 3 og 5 år. Det innhentes kostnadsoverslag for forventet gjenkjøpsverdi fra forhandlere for salg av 3 og 5 år gamle biler. Eksisterende biler avhendes gjennom bilauksjoner. Saken forelegges Eiendom og administrasjon. B) Kommunestyret ber om en egen sak om leasing av personbiler. Lærlingeordningen skal ikke omfattes av rådmannens kuttforslag. (Dette utgjør kr 0,5 mill årlig og er innarbeidet i budsjettet)

BARN OG UNGE Det er ønskelig at Rykkinn skole avdeling Berger bygges som et OPS-prosjekt. Det bes samtidig om at det tas høyde for de utfordringene som er skissert i mulighetsstudiene ved byggingen av skolen. Rådmannen bes utrede muligheten for samlokalisering av biblioteket på Rykkinn i forbindelse med ny Rykkinn skole avdeling Berger. Rådmannen bes gjennomføre en vurdering av de økonomiske og sosiale konsekvenser av kommunal kontantstøtteordning for 2-åringer innføres. Haug skole og ressurssenter har opparbeidet et usedvanlig godt faglig miljø som er en spydspiss i hele landet. Rådmannen bes undersøke muligheten for alternative og supplerende midler til Haug skole herunder forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt og samarbeidsprosjekter. Rådmannen bes utrede muligheten for en fullverdig håndballhall i gymsalen til ny skole på Rykkinn avdeling Berger.

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

BISTAND OG OMSORG Rådmannen bes gjennomføre en utredning hvor samorganisering og medlemsavgift blir sett på som en del av en total gjennomgang av hvordan seniorsentrene i fremtiden bør organiseres. I en slik prosess er det naturlig at seniorsentrenes representanter sammen med politisk utnevnte representanter deltar sammen med representanter fra administrasjonen. (Beløpene er innarbeidet i budsjettet) Boligprosjektet med 90 nye boliger redegjort på side 106 i HP, gjennomføres som et OPSprosjekt.

FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE A) Ingen nedleggelse av Berger svømmehall som publikumsbad. (Beløp er innarbeidet i budsjettet) B) Det utredes utvidet åpningstid for publikum.

MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Rådmannen bes utarbeide en konkret fremdrifts- og finansieringsplan for å skifte kommunens oljekilder med fornybar energi, i tråd med klimaplanen. Planen bes legges frem innen 1.5.2012.

B Særskilte vedtak i Handlingsprogrammet 2012–2015 1 1.1

Handlingsprogram 2012-2015 Ved endelig votering ble rådmannens grunnlagsdokument for handlingsprogram med formannskapets innstilling, og med de endringer som følger av kommunestyrets særskilte voteringer vedtatt.

Årsbudsjett 2012

2.1 Inntekts- og utgiftsrammer 2.1.1 Rådmannens grunnlagsdokument med tilleggsinnstillinger og formannskapets innstilling og kommunestyrets særskilte enkeltvedtak – er kommunestyrets vedtak. 2.1.2 Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønns- og pensjonsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført. 2.2 Skatt 2.2.1 Formuesskatt for 2012 utskrives etter kroner 7 per tusen eller etter den maksimalsats som Stortinget bestemmer. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 7 per tusen) 2.2.2

Forutsetningene i rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2012 utskrives etter kroner 11,60 per hundre eller etter den maksimalsats som Stortinget bestemmer. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 11,60 per hundre)

2.3 Lån 2.3.1 For 2012 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med følgende Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

beløp: I Husbanken (alternativt andre finansinstitusjoner): 105,0 mill. kroner til videre utlån til boligformål. 267,5 mill. kroner til kommunens kjøp/bygg av boliger. Lånene amortiseres i henhold til Husbankens amortiseringsplaner. Andre låneopptak i markedet: 585,5 mill. kroner til diverse ikke-rentable investeringer. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. 92,0 mill.kroner til vann og avløp 33,0 mill.kroner til renovasjon Lånene amortiseres etter anleggenes levetid (maksimalt 40 år). 2.3.2 Avdragsforlengelse i henhold til Prosjekt 2012 kan gjennomføres ved å foreta låneopptak tilsvarende tiltaksbeløpet, dersom rådmannen finner dette hensiktsmessig. 2.3.3

Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene iht delegering av myndighet i budsjettsaker (k.st.sak 051/09).

2.4

Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger Ad sak 075/11 – Prisliste for kommunale tjenester 2012. Formannskapets innstilling med de endringer som følger av kommunestyrets enkeltvedtak i sak 077/11 ble enstemmig vedtatt.

2.5 2.5.1

Andre mål Målekart for 2012 vedtatt i samsvar med rådmannens forslag.

2.5.2

Programområdenes mål for 2012 vedtatt i samsvar med rådmannens forslag.

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Hovedoversikter

C.1 Handlingsprogram 2011–2015 – Hovedoversikt netto Kommunestyrets vedtak Millioner 2012 kr

DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. Fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår 1) Frikk Mikk Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat Millioner 2012 kr

INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår 1) Frikk Mikk Fornebu Utlån Finansieringsbehov Eksterne lån Låneomkostninger, nedbet Fornebu Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Bruk av øvrige dispfond, netto Bruk av bundne investeringsfond Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering

Regnskap

Budsjett

2010

2011

2012

Handlingsprogram 2013

2014

2015

-4.102,0 -282,3 -65,1 -26,2 -68,0 -108,7 -80,6 -4.733,0

-3.991,9 -1.321,8 -66,1 -28,5 -65,0 -117,3 -91,2 -5.681,9

-4.153,4 -1.495,3 -65,2 -39,2 -64,3 -165,8 -96,3 -6.079,6

-4.204,0 -1.531,1 -65,2 -42,5 -66,0 -144,3 -94,4 -6.147,6

-4.255,7 -1.544,1 -65,2 -40,2 -62,5 0,0 -99,8 -6.067,4

-4.320,9 -1.526,4 -65,2 -37,9 -61,5 0,0 -103,9 -6.115,8

-85,2 3,2 347,0 1.564,7 2.057,3 386,6

-111,0 52,8 375,5 2.284,3 2.147,8

-116,4 219,5 406,9 2.204,7 2.299,0

-107,9 280,1 407,3 2.198,1 2.303,9

-85,6 274,5 395,0 2.206,0 2.323,4

-68,8 276,2 397,6 2.214,5 2.330,0

4.269,3 0,3 -463,4 135,9 -111,3 290,9 315,5 -147,9 23,1 103,5 133,3 -8,9 -20,9 -21,3

206,2 197,4 5.152,8 2,5 -526,7 167,9 -88,1 283,8 363,6 -163,0 70,2 92,8 95,0 -2,1 0,0 0,0

215,7 192,0 5.421,4 2,5 -655,7 186,2 -97,0 257,3 346,5 -309,2 110,8 198,5 198,6 -0,1 0,0 0,0

212,4 194,6 5.488,4 2,5 -656,7 229,7 -97,0 294,9 427,6 -229,1 121,4 107,6 107,7 0,0 0,0 0,0

211,7 191,8 5.516,9 2,5 -548,0 238,8 -97,0 312,3 454,1 -93,9 5,0 88,9 89,1 -0,2 0,0 0,0

211,0 189,6 5.550,2 2,5 -563,1 242,4 -97,0 310,5 455,9 -107,3 5,0 102,3 102,1 0,2 0,0 0,0

Regnskap 2010 956,9 -52,9 -109,7 794,2

Budsjett 2011 905,1 -21,8 -145,3 738,1

Budsjett 2012 1.236,4 -10,0 -88,5 1.137,9

84,0 304,4 154,7 225,7

62,4 226,6 177,2

103,1 224,2 383,8

96,4 155,5 420,0

84,2 131,7 459,4

84,2 102,3 -63,7

115,7 221,6 -65,5 131,7 869,8 -683,7 66,5 24,5 -24,5 -8,3 -45,6 -128,5 0,0 0,0 -70,2 -869,8

274,7 195,5 -43,4 105,0 1.242,9 -1.083,0 44,4 30,2 -30,2 -0,4 -47,0 -46,1 0,0 0,0 -110,8 -1.242,9

81,8 177,4 -58,7 80,0 952,3 -800,5 59,7 35,0 -35,0 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 0,0 -121,4 -952,3

9,3 203,7 -59,2 80,0 909,1 -739,0 60,2 39,3 -39,3 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 -135,3 -5,0 -909,1

-7,4 227,2 -50,0 80,0 372,6 -241,8 51,0 43,6 -43,6 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 -86,7 -5,0 -372,6

2012 309,2 4,0 % 284,1 26,1 % 333,9

2013 229,1 2,9 % 253,0 33,5 % 301,5

25,4 76,6 870,8 -640,6 24,7 27,5 -52,0 -45,2 -50,8 -130,5 19,4 0,0 -23,3 -870,8

Handlingsprogram 2013 2014 1.035,4 959,1 -10,0 -10,0 -153,1 -120,0 872,3 829,1

2015 622,4 -10,0 -319,8 292,6

1) Leve er fra og med 2011 splittet i sektorene Frikk og Mikk NØKKELTALL: Millioner 2012 kr

Netto driftsresultat Resultatgrad Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

2014 93,9 1,2 % 203,4 39,5 % 250,5

2015 107,3 1,4 % 166,8 40,0 % 212,8

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.2 Handlingsprogram 2011–2015 – Hovedoversikt brutto Kommunestyrets vedtak Millioner 2012 kr

Regnskap

Budsjett

2010

2011

2012

Handlingsprogram 2013

2014

2015

DRIFTSBUDSJETT

Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. Fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger

Inntekt

-4.102,0

-3.991,9

-4.153,4

-4.204,0

-4.255,7

-4.320,9

Inntekt

-282,3

-1.321,8

-1.495,3

-1.531,1

-1.544,1

-1.526,4

Inntekt

-65,1

-66,1

-65,2

Inntekt

-26,2

-28,5

-39,2

-42,5

-40,2

-37,9

Inntekt

-68,0

-65,0

-64,3

-66,0

-62,5

-61,5

Inntekt

-108,7

-117,3

-165,8

-144,3

0,0

Inntekt

-80,6

-91,2

-96,3

-94,4

-99,8

-103,9

-4.733,0

-5.681,9

-6.079,6

-6.147,6

-6.067,4

-6.115,8

-85,2

-110,5

-116,4

-107,9

-85,6

-68,8

0,0

-0,5

0,0

-85,2

-111,0

-116,4

-107,9

-85,6

-68,8 276,2

Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling

Utgift

Div.felles til fordeling

Inntekt

Fellesutgifter/Til fordeling

Netto

Lønns- og pensjonsreserve

Utgift

3,2

52,8

219,5

280,1

274,5

Lønns- og pensjonsreserve

Inntekt

0,0

Lønns- og pensjonsreserve

Netto

3,2

52,8

219,5

280,1

274,5

276,2

Administrasjon

Utgift

454,4

463,2

493,1

491,7

479,4

482,0

Administrasjon

Inntekt

-107,4

-87,7

-86,1

-84,4

Administrasjon

Netto

347,0

375,5

406,9

407,3

395,0

397,6

Barn og unge

Utgift

2.675,1

2.714,0

2.665,5

2.658,9

2.657,2

2.665,6

Barn og unge

Inntekt

-1.110,4

-429,7

-460,8

-451,1

Barn og unge

Netto

1.564,7

2.284,3

2.204,7

2.198,1

2.206,0

2.214,5

Bistand og omsorg

Utgift

2.793,0

2.811,6

2.978,2

3.005,0

3.042,6

3.065,4

Bistand og omsorg

Inntekt

-735,7

-663,8

-679,2

-701,0

-719,2

-735,4

Bistand og omsorg

Netto

2.057,3

2.147,8

2.299,0

2.303,9

2.323,4

2.330,0

Levekår

Utgift

961,6

Levekår

Inntekt

-574,9

Levekår

Netto

386,6

Frikk

Utgift

245,1

254,9

252,6

252,0

251,3

Frikk

Inntekt

-39,0

-39,3

-40,3

Frikk

Netto

206,2

215,7

212,4

211,7

211,0

Mikk

Utgift

754,9

772,2

772,8

776,3

780,0

Mikk

Inntekt

-557,5

-580,1

-578,2

-584,5

-590,3 189,6

Mikk

Netto

Politiske utvalg

Netto

Brutto driftsresultat

197,4

192,0

194,6

191,8

0,3

2,5

-463,4

-526,7

-655,7

-656,7

-548,0

-563,1 314,0

Renteutgifter

Utgift

200,6

229,6

261,4

312,8

320,5

Renteinntekter

Inntekt

-64,7

-61,7

-75,1

-83,1

-81,7

-71,7

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-111,3

-88,1

-97,0

Netto renter

Netto

24,6

79,8

89,2

132,7

141,8

145,4

Avdragsutgifter

Utgift

290,9

283,8

257,3

294,9

312,3

310,5

Avdragsinntekter

Inntekt

0,0

Netto avdrag

Netto

290,9

283,8

257,3

294,9

312,3

310,5 -107,3

Netto driftsresultat

-147,9

-163,0

-309,2

-229,1

-93,9

Overført investeringsbudsjettet

Netto

23,1

70,2

110,8

121,4

5,0

Netto avsetninger

Netto

103,5

92,8

198,5

107,6

88,9

102,3

herav disposisjonsfond bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat

Netto

133,3

95,0

198,6

107,7

89,1

102,1

Netto

-8,9

-2,1

-0,1

0,0

-0,2

0,2

Netto

-20,9

0,0

-21,3

0,0

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.3 Endringer i rammer 2011–2015 - driftsbudsjett Kommunestyrets vedtak Oversikten viser endringer etter tertialrapport 2 og HP 2012-2015 etter rådmannens grunnlagsdokument Tekniske endringer er innarbeidet Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift

DRIFTSBUDSJETT Mill kr. Div.felles til fordeling Lønnsoppgjør kap 3 og 5 - Transport Lønnsoppgjør kap 3 og 5 - PO 93

Budsjett 2011 -12,5 0,0 0,1

Samhandlingsreformen Kompensasjon variabel lønn Kompensasjon variabel lønn- transport, FDVU Omfordeling FDV - utgifter Omfordeling Transport Økt pensjon Transport og FDVU

-11,2 1,1 -3,1 -0,5 1,1

Telefonutgifter Brukerstøtte Utskriftsløsninger 16 Administrasjonen

-14,2

Kontrollutvalget Ikke kutt i tiltaksmidler frivillighet

Budsjett 2012 -103,6 0,0 0,2 -115,0

Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivillighet med mer Kompensasjon variabel lønn Pensjon Omfordeling FDV - utgifter Omfordeling Transport

5,8 2,5 -24,9 -4,0 0,8 2,6 3,1 0,0

E-faktura Telefonutgifter Brukerstøtte Utskriftsløsninger BARN OG UNGE 22 Grunnskoleopplæring

44,3 24,2

Beholde skolebibliotekarer Tilbudet ved de alternative skolene

Beholde undervisningstimeltallet i engelsk Budsjettramme Haug skole Budsjettramme minoritetsspråklige elever Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivillighet med mer Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

1,9 0,1 7,2 6,9 1,5 0,7 0,0 6,0

Omfordeling FDV - utgifter E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte 23 Barnehager og parker

17,3

10,5

Beholde språksenteret Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivillighet med mer Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

1,2 0,0 1,3 1,9 1,1 0,7 0,0 9,9

Økt pensjon - private Omfordeling FDV - utgifter Lønnsoppgjør kap 3 og 5, timelønnede private

1,3

E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Teknisk Fordelt

13,9 3,6 1,7 0,5 1,5 2,0 21,2 0,0 0,5 0,5 10,5

17,4 4,6 1,6 0,6 1,5 2,1 21,2 0,0 0,5 0,5 10,5

21,5 4,6 1,6 0,6 1,5 2,1 21,2 0,0 0,5 0,5 10,5

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

5,4 4,9 0,0 0,3 -0,1 -0,1 -0,2 17,6 -6,1 2,5 1,3

5,3 4,6 -0,1 0,8 -0,2 -0,4 -0,4 2,0 -2,0 6,0 3,0

0,6 1,6 0,9 -0,5 3,4

2,0 3,6 2,0 -1,0 3,4

5,3 4,4 -0,1 1,1 -0,2 -0,4 -0,5 0,6 -3,0 6,0 3,0 0,7 2,0 3,6 2,0 -1,0 3,4

5,3 4,2 -0,1 1,3 -0,2 -0,4 -0,5 -0,4 -3,7 6,0 3,0 1,7 2,0 3,6 2,0 -1,0 3,4

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt

Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

-0,1 13,1 -28,5 -0,1 -0,1 -0,2 -0,1 21,5

Faktiske assistentbemanning videreføres Kompensasjon for pedagogdekning

Teknisk

6,4 1,6 1,7 0,3 0,5 0,7 21,2 0,0 0,5

Leirskoleordningen Opprettholde undervisningstilbudet ved Sjøholmem

Kommentar

Fordelt

Felles arbeidsgivertiltak, lærlinger Lønnsoppgjør kap 3 og 5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 -91,5 -86,9 -82,8 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 -115,0 -115,0 -115,0

2,0 0,5 2,2

-0,3 13,2 -32,8 -0,2 -0,1 -0,5 -0,3 1,9 -18,8 2,0 0,5 2,2

-0,4 13,2 -34,2 -0,3 -0,1 -0,5 -0,3 1,6 -18,8 2,0 0,5 2,2

-0,4 13,2 -35,9 -0,3 -0,1 -0,5 -0,3 1,3 -18,8 2,0 0,5 2,2

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

0,0 8,0 8,0 -1,3 2,3 0,0 0,0 -0,1 0,0

0,0 8,0 8,0 -1,7 2,3 -0,2 0,0 -0,2 -0,1

0,0 8,0 8,0 -1,9 2,3 -0,2 0,0 -0,2 -0,1

0,0 8,0 8,0 -2,2 2,3 -0,2 0,0 -0,2 -0,1

Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt

Handlingsprogram 2012–2015 DRIFTSBUDSJETT Mill kr. 27 Barnevern Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport

Bærum kommune Budsjett 2011 2,8 0,0 0,3 0,5 0,3 0,8 0,0

Omfordeling FDV - utgifter Pensjon

0,9

E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte BISTAND OG OMSORG 32 Pleie og omsorg

43,6 33,0

Budsjett 2012 2,2

Teknisk Teknisk

0,5

-0,1 -0,1 1,9 0,0 0,0 0,0 0,0 164,9 54,5

-0,1 -0,1 1,9 0,0 0,0 -0,1 0,0 164,4 55,7 4,0 2,0 -2,7 -2,0 1,4 1,6 0,1 1,0 5,5 3,5 13,7

-0,2 -0,1 1,9 0,0 0,0 -0,1 0,0 163,2 55,4 4,0 2,0 -2,7 -2,0 1,4 1,6 0,1 1,4 5,5 3,5 13,7

Samordning av seniorsentrene og medlemsavgift utredes

-2,0

FAS avvikles ikke Skjerme akutthjelp til barnefamilier Trygghetsalarm økes ikke Omsorgslønn kuttes ikke Kompensasjon vakttillegg sykepleiere Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Samhandlingsreformen - utskrivingsklare Seniortiltak Barn i sentrum KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivilligher med mer

3,8 1,9 0,0 6,4 0,1 6,1 1,2

KOSTRA-tilpasninger Pensjon

8,0

Omfordeling FDV - utgifter Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport

5,2 0,3

E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte 33 Sosialtjeneste og bolig

5,4

Ung i jobb 2012, deretter under NAV Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger

0,5 0,0 1,1 1,7

KOSTRA-tilpasninger Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

0,5 0,0 1,4

E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte 36 Kommunehelse

5,2

1,3 0,1 0,5 5,5 3,5 13,7

Støtte til Villa Valle Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Lønnsoppgjør kap 3 og 5, leger og HTV

0,6 0,3

Samhandlingsreformen - medfinansiering Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivillighet med mer Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

0,0 1,0 2,8 0,0 0,7 0,0 -0,2

Omfordeling FDV - utgifter E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

-0,2 -0,1 1,9 0,0 0,0 -0,1 0,0 164,0 56,3 4,0 2,0 -2,7 -2,0 2,2 1,6 0,1 1,9 5,5 3,5 13,7

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt

Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

-0,2 21,5 9,8

-0,2 22,1 8,8

-0,2 22,6 8,2

-0,2 Teknisk 23,0 Teknisk 7,5 Teknisk

-0,8 -0,1 -0,1 -0,2 -0,1 4,6 1,2 0,9

-1,8 -0,3 -0,1 -0,4 -0,4 3,1

-2,3 -0,4 -0,1 -0,5 -0,4 3,1

-2,3 -0,5 -0,2 -0,5 -0,4 3,0

0,9

Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Kom.styrets vedtak

0,9 Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

0,2

-0,1 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 105,8

-0,2 2,5 0,0 0,0 -0,1 0,0 105,6

1,0 1,2 1,0 0,5 101,3

-0,3 2,5 -0,1 0,0 -0,1 0,0 104,8 -0,7 1,0 1,2 1,0 0,5 101,3

0,2 Teknisk Teknisk

Støtte til kommunepsykolog for voksne Styrke helsesøstertjenesten, primært i barneskolen

0,5 Teknisk Teknisk

2,0

Fem rehabiliteringsplasser Altea, utleies

Handlingsprogram 2014 2015 Kommentar 2,1 2,0 2,0 Teknisk

Samordning av seniorsentrene Medlemsavgift seniorsentrene legges tilbake

2013

-0,3 2,5 -0,1 0,0 -0,1 0,0 104,7 -0,7 1,0 1,2 1,0 0,5 101,3

Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

0,0 1,4 -0,5 0,0 0,0 0,0 0,0

-0,1 1,4 -0,5 0,0 0,0 -0,1 -0,1

-0,1 1,4 -0,6 -0,1 0,0 -0,1 -0,1

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt

Handlingsprogram 2012–2015 DRIFTSBUDSJETT Mill kr. FRIKK 52 Kultur og fritid

Bærum kommune Budsjett 2011 3,378 2,7

Budsjett 2012 17,237 15,0

Ikke nedlegge Berger svømmehall som publikumsbad Økt baneleie Nadderud stadion Tilskudd til eksterne Driftstilskudd idrettslag Tilskudd barne- og ungdomsorganisasjoner Tilskudd Bærum idrettsråd Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Barn i sentrum Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Lærlinger, frivilligher med mer Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

0,7 -0,4 0,8 0,3 0,3 0,3 0,0 0,8

Omfordeling FDV - utgifter E-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte 53 Kirke og andre rel formål Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Lønnsoppgjør BKF Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

0,7 0,0 0,5 0,0 0,0 0,1

Omfordeling FDV - utgifter Omfordeling adm. kutt: Inngående e-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte MIKK 55 Fys planlegging, natur, miljø

9,851 8,9

Reduksjon driftsmidler byutvikling Sandvika Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

1,5 1,6 4,6 0,3 0,1 0,9

Omfordeling FDV - utgifter Omfordeling adm. kutt: Inngående e-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte 63 Samferdsel

0,9

Redusert vedlikeholdsstandard Fornebu Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Kompensasjon variabel lønn Omfordeling Transport Pensjon

0,2 0,0 0,3 0,2 0,0 0,2

Omfordeling FDV - utgifter Omfordeling adm. kutt: Inngående e-faktura Telefonutgifter Utskriftsløsninger Brukerstøtte Lønns- og pensjonsreserve Kompensasjon vakttillegg sykepleiere Lønnsoppgjør kap 3 og 5 Seniortiltak Pensjon

-74,460 -3,8 -15,5 -22,2 -31,7

Økt pensjon - private barnehager Lønnsoppgjør kap 3 og 5, timel, private bhg Finans

-1,3 0,0

Forlenge avdragstiden Forlenge avdragstiden Sum endringer

0,0

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

2,4 2,0 0,2 0,6 1,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 15,834 15,953 15,302 13,7 13,9 13,2 0,8 1,6 1,6 -0,9 -0,9 -0,9 2,4 2,4 2,4 2,0 2,0 2,0 0,2 0,2 0,2 0,6 0,6 0,6 1,2 1,2 1,2

Kommentar

Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

-0,1 1,3 7,4 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 0,1 0,7

-0,3 1,3 6,5 0,0 0,0 -0,1 -0,1 2,1 0,1 0,7

-0,3 1,3 5,9 0,0 0,0 -0,1 -0,1 2,1 0,1 0,7

-0,3 1,3 5,3 0,0 0,0 -0,1 -0,1 2,1 0,1 0,7

0,0 0,2 1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 4,155 3,8 -0,5 2,8

-0,1 0,2 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 3,033 3,1 -0,5 2,8

-0,1 0,2 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 2,405 2,5 -0,5 2,8

-0,1 0,2 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,901 2,0 -0,5 2,8

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt

Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

-0,2 1,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 -0,3 0,4

-0,4 1,4 0,0 0,0 0,0 -0,1 0,0 -0,1 -0,5 0,4

-0,5 1,4 -0,5 0,0 0,0 -0,1 0,0 -0,1 -0,5 0,4

-0,5 1,3 -0,9 0,0 0,0 -0,1 0,0 -0,1 -0,5 0,4

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Kom.styrets vedtak Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk

-0,1 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -102,369 -5,5 -27,8

-0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -102,847 -5,5 -27,8

-0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -103,293 -5,5 -27,8

-0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -103,594 -5,5 -27,8

-58,8 -8,0 -2,3 -10,0 -10,5 0,5 9,2

-59,2 -8,0 -2,3 -5,0 -5,5 0,5 7,0

-59,7 -8,0 -2,3 -23,0 -25,0 2,0 -9,8

-60,0 -8,0 -2,3 -32,0 -36,0 4,0 -16,5

Teknisk Teknisk Teknisk Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordeling av kutt Fordelt Fordelt Fordelt Fordelt Fordelt Fordelt Avdrag Renteutgift

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.4 Endringer i rammer 2011–2015 – investeringsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT Millioner kr.

Budsjett 2011

Levekår Kultur og fritid Oppgradering Sandvika stadion Oppgradering Nadderud stadion

0,000 0,000

Kirke og trossamfunn Tanum menighet, nye lokaler

0,000

Sum endring investeringer

0,000

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

20,000 18,000 8,000 10,000

0,000 0,000

2,000 2,000

0,000

20,000

0,000

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

0,000 0,000

Kommentar

0,000 0,000 Kom.styrets vedtak Kom.styrets vedtak

0,000

0,000 Kom.styrets vedtak

0,000

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.5 Obligatorisk oversikt 1A – Driftsbudsjettet Hele 1000, 2012 kr

Regnskap 2010

Budsjett (VE) 2011

Budsjett 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

870 800 810

Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter

-4.102.032 -282.264 -158.336 -4.542.633

-3.991.879 -1.321.843 -159.622 -5.473.345

-4.153.445 -1.495.797 -168.744 -5.817.986

-4.203.970 -1.531.632 -173.773 -5.909.375

-4.255.672 -1.544.562 -167.895 -5.968.129

-4.320.927 -1.526.947 -164.619 -6.012.493

900:905 909 500 509 510

Renteinntekter mm Gevinst fin. instrum (omløpsm) Renteutgifter mm Tap finansielle instr. (oml) Avdrag på lån Netto finansinntekt./ -utgift.

-127.516 -68.826 200.590 20.369 290.948 315.564

-112.318 -41.533 229.591 0 283.829 359.569

-134.139 -42.000 261.363 0 257.262 342.486

-142.127 -42.000 312.825 0 294.935 423.633

-140.740 -42.000 320.538 0 312.280 450.078

-130.683 -42.000 314.033 0 310.501 451.851

540 550 930 940 950

Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn mindref Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

416.045 83.930 -20.946 -282.750 -92.816 103.462

237.584 13.874 0 -142.630 -16.010 92.817

198.576 11.822 0 0 -11.915 198.483

107.652 13.139 0 0 -13.172 107.619

98.700 15.191 0 -9.566 -15.383 88.942

102.083 18.882 0 0 -18.675 102.290

570

Overført til investeringsbudsjettet

23.103

70.222

110.756

121.438

5.000

-4.100.504

-4.950.737

-5.166.261

-5.256.685

-5.424.109

-5.453.352

4.079.214

4.950.737

5.166.261

5.256.685

5.424.109

5.453.352

21.289

Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

C.6 Obligatorisk oversikt 2A – Investeringsbudsjettet Hele 1000, 2012 kr

010:499-290 500 510 520:529 540:560 690+290+790 900 910 660:670 810:890 920+700:770 600:650 970 940:960

Investeringer i anleggsmidler Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån og forskutteringer Avsetninger Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov Renteinntekter Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering

Regnskap 2010

Budsjett (VE) 2011

Budsjett 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

949,6 0,0 100,5 27,3 275,4 -10,2 1.342,6 -0,1 -635,7 -42,3 -0,7 -159,9 0,0 -838,7 -23,1 -480,8 -503,9 -1.342,6

905,1 0,0 24,5 132,7 65,5 -8,6 1.119,2 0,0 -683,7 -23,3 0,0 -159,7 0,0 -866,6 -70,2 -182,4 -252,6 -1.119,2

1.236,4 0,0 30,2 106,0 43,4 -8,0 1.407,9 0,0 -1.083,0 -10,0 0,0 -110,7 0,0 -1.203,7 -110,8 -93,5 -204,3 -1.407,9

1.035,4 0,0 35,0 81,0 58,7 -6,0 1.204,1 0,0 -800,5 -10,0 0,0 -182,2 0,0 -992,7 -121,4 -90,0 -211,4 -1.204,1

959,1 0,0 39,3 81,0 59,2 -5,0 1.133,6 0,0 -739,0 -10,0 0,0 -289,6 0,0 -1.038,6 -5,0 -90,0 -95,0 -1.133,6

622,4 0,0 43,6 81,0 50,0 -5,0 791,9 0,0 -241,8 -10,0 0,0 -445,1 0,0 -696,9 -5,0 -90,0 -95,0 -791,9

0,0

Udekket udisponert

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.7 Obligatorisk oversikt 1B – Driftsbudsjettet Tabellene under viser driftsrammene fordelt på sektorer, programområder og internfinansierte enheter.

SENTRALE INNTEKTER - 1 B Regnskap 2010 Momskompensasjon investeringer -108,7 Kalkulatoriske renter og avskrivnin -80,6 SENTRALE INNTEKTER - 1 B -189,4

Budsjett 2011 -117,3 -92,7 -210,0

Budsjett 2012 -165,8 -96,3 -262,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 -144,3 0,0 0,0 -94,4 -99,8 -103,9 -238,7 -99,8 -103,9

Regnskap 2010 -76,5 0,0 -76,5

Budsjett 2011 -49,7 -0,5 -50,3

Budsjett 2012 110,1 0,0 110,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 179,1 195,9 214,4 0,0 0,0 0,0 179,1 195,9 214,4

Regnskap 2010 3,2 0,0 3,2

Budsjett 2011 52,8 0,0 52,8

Budsjett 2012 219,5 0,0 219,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 280,1 274,5 276,2 0,0 0,0 0,0 280,1 274,5 276,2

Regnskap 2010 -80,0 0,0 -80,0

Budsjett 2011 -105,0 -0,5 -105,5

Budsjett 2012 -111,9 0,0 -111,9

Handlingsprogram 2013 2014 2015 -103,4 -81,1 -64,3 0,0 0,0 0,0 -103,4 -81,1 -64,3

Regnskap 2010 0,3 0,0 0,3

Budsjett 2011 2,5 0,0 2,5

Budsjett 2012 2,5 0,0 2,5

Regnskap 2010 454,4 -110,9 343,5

Budsjett 2011 463,2 -87,7 375,5

Budsjett 2012 493,1 -86,1 406,9

Handlingsprogram 2013 2014 2015 491,7 479,4 482,0 -84,4 -84,4 -84,4 407,3 395,0 397,6

Regnskap 2010 2.675,1 -1.110,4 1.564,7

Budsjett 2011 2.714,0 -429,7 2.284,3

Budsjett 2012 2.665,5 -460,8 2.204,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2.658,9 2.657,2 2.665,6 -460,8 -451,1 -451,1 2.198,1 2.206,0 2.214,5

Millioner 2012 kr

SEKTOROVERGRIPENDE Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto Herav:

Lønns- og pensjonsreserven Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Diverse felles/til fordeling Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Politiske utvalgs disposisjon Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

2013

Handlingsprogram 2014 2015 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 2,5

Sektor ADMINISTRASJON Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Sektor BARN OG UNGE Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Herav:

PO 22 - Grunnskoleopplæring Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 1.511,3 Inntekt -266,3 Netto 1.245,1

Budsjett 2011 1.493,4 -234,4 1.259,0

Budsjett 2012 1.445,2 -249,7 1.195,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1.448,7 1.456,4 1.464,8 -249,7 -249,7 -249,7 1.199,0 1.206,7 1.215,1

Regnskap 2010 974,3 -793,0 181,3

Budsjett 2011 1.013,4 -125,2 888,2

Budsjett 2012 1.011,4 -138,6 872,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1.001,5 1.001,8 1.001,8 -138,6 -138,6 -138,6 862,9 863,2 863,2

Regnskap 2010 189,4 -51,1 138,3

Budsjett 2011 207,2 -70,1 137,1

Budsjett 2012 208,9 -72,6 136,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 208,7 199,0 199,0 -72,6 -62,9 -62,9 136,1 136,1 136,1

Sektor BISTAND OG OMSORG Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 2.793,0 Inntekt -735,7 Netto 2.057,3

Budsjett 2011 2.811,6 -663,8 2.147,8

Budsjett 2012 2.978,2 -679,2 2.299,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 3.005,0 3.042,6 3.065,4 -701,0 -719,2 -735,4 2.303,9 2.323,4 2.330,0

Regnskap 2010 2.077,6 -432,8 1.644,9

Budsjett 2011 2.124,6 -436,4 1.688,2

Budsjett 2012 2.180,4 -443,1 1.737,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2.206,5 2.235,8 2.255,7 -446,9 -451,9 -456,9 1.759,6 1.783,8 1.798,8

PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 424,2 Inntekt -234,0 Netto 190,1

Budsjett 2011 418,7 -187,9 230,8

Budsjett 2012 421,4 -185,1 236,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 422,0 430,9 434,3 -203,0 -216,1 -227,4 219,0 214,9 206,9

Budsjett 2011 268,4 -39,6 228,8

Budsjett 2012 376,4 -50,9 325,4

Handlingsprogram 2013 2014 2015 376,4 375,8 375,3 -51,1 -51,1 -51,1 325,3 324,7 324,3

PO 23 - Barnehager Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 27 - Barnevern Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Herav:

PO 32 - Pleie og omsorg Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 36 - Kommunehelse Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 291,2 -68,9 222,3

Sektor LEVEKÅR 1) Regnskap Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Utgift 961,6 1.000,0 Inntekt -574,9 -596,5 Netto 386,7 403,5 1) LEVEKÅR er fra og med 2011 splittet i sektorene FRIKK og MIKK Millioner 2012 kr

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

2013

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Sektor FRIKK Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012 254,9 -39,3 215,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 252,6 252,0 251,3 -40,3 -40,3 -40,3 212,4 211,7 211,0

Regnskap 2010 188,2 -33,4 154,8

Budsjett 2011 181,6 -30,6 150,9

Budsjett 2012 188,1 -29,4 158,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 186,3 185,6 184,8 -30,4 -30,4 -30,4 155,9 155,2 154,4

PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 63,7 Inntekt -9,1 Netto 54,6

Budsjett 2011 63,6 -8,3 55,3

Budsjett 2012 66,9 -9,9 57,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 66,4 66,4 66,5 -9,9 -9,9 -9,9 56,5 56,5 56,6

Budsjett 2011

Budsjett 2012 772,2 -580,1 192,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 772,8 776,3 779,9 -578,2 -584,5 -590,3 194,6 191,8 189,6

PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Regnskap Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Millioner 2012 kr Utgift 177,3 177,8 165,9 Inntekt -100,8 -95,7 -93,5 Netto 76,4 82,1 72,4

Handlingsprogram 2013 2014 2015 164,7 162,9 161,8 -94,0 -94,4 -94,4 70,7 68,5 67,4

PO 62 - Brann og ulykkesvern Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 53,3 Inntekt -10,8 Netto 42,5

Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto Herav:

PO 52 - Kultur og fritid Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Sektor MIKK Millioner 2012 kr

Regnskap 2010

Utgift Inntekt Netto

Budsjett 2011 61,8 -5,7 56,1

Budsjett 2012 73,9 -5,9 68,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 79,4 79,4 79,4 -6,6 -7,4 -7,3 72,8 72,0 72,2

Regnskap 2010 88,8 -32,4 56,5

Budsjett 2011 87,8 -29,9 57,9

Budsjett 2012 83,3 -31,5 51,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 82,2 81,5 80,8 -31,5 -31,5 -31,5 50,7 50,0 49,3

Regnskap 2010 99,7 -95,5 4,2

Budsjett 2011 98,1 -91,7 6,4

Budsjett 2012 104,6 -98,1 6,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 106,1 107,4 106,7 -103,8 -109,4 -115,1 2,3 -2,1 -8,4

PO 63 - Samferdsel Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 64 - Renovasjon og avfall Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

PO 65 - Vann og avløp Regnskap 2010 276,3 -278,5 -2,3

Budsjett 2011 260,2 -265,3 -5,1

Budsjett 2012 257,4 -264,2 -6,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 255,4 261,1 267,3 -257,3 -257,8 -258,1 -1,9 3,4 9,2

Regnskap 2010 14,2 -14,2 0,0

Budsjett 2011 14,1 -14,1 0,0

Budsjett 2012 14,4 -14,4 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 14,4 14,4 14,4 -14,4 -14,4 -14,4 0,0 0,0 0,0

Regnskap 2010 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2011 55,1 -55,1 0,0

Budsjett 2012 53,5 -53,5 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 51,5 50,5 50,5 -51,5 -50,5 -50,5 0,0 0,0 0,0

Regnskap 2010 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2011 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2012 19,1 -19,1 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 19,1 19,1 19,1 -19,1 -19,1 -19,1 0,0 0,0 0,0

INTERNFINANSIERENDE ENHETER Regnskap 2010 Millioner 2012 kr Utgift 410,3 Inntekt -396,0 Netto 14,3

Budsjett 2011 390,3 -390,3 0,0

Budsjett 2012 357,0 -357,0 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 348,2 344,5 340,2 -348,2 -344,5 -340,2 0,0 0,0 0,0

Regnskap 2010 33,6 -34,6 -1,0

Budsjett 2011 34,4 -34,4 0,0

Budsjett 2012 14,6 -14,6 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 14,6 14,6 14,6 -14,6 -14,6 -14,6 0,0 0,0 0,0

Regnskap 2010 376,7 -361,4 15,3

Budsjett 2011 355,9 -355,9 0,0

Budsjett 2012 342,4 -342,4 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 333,6 329,8 325,5 -333,6 -329,8 -325,5 0,0 0,0 0,0

Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 66 - Anleggsdrift Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 67 - Transport Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 68 - Prosjekttjenester Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Herav:

Utbyggingstjenester Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

FDVU Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.8 Obligatorisk oversikt 2B – Investeringsbudsjettet Tabellene under viser investeringsrammene fordelt på sektorer, programområder og internfinansierte enheter. Fornebu er trukket ut og blir fremstilt til slutt i samleoversikten. INVESTERINGER SAMLET Regnskap 2010 949,7 161,5 788,2

Budsjett 2011 907,8 167,5 740,3

Budsjett 2012 1.236,4 98,6 1.137,9

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1.035,4 959,1 622,4 163,1 130,0 329,8 872,3 829,1 292,6

Regnskap 2010 113,3 30,0 83,3

Budsjett 2011 84,4 21,8 62,6

Budsjett 2012 113,1 10,0 103,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 106,4 94,2 94,2 10,0 10,0 10,0 96,4 84,2 84,2

Regnskap 2010 302,3 0,2 302,1

Budsjett 2011 233,6 6,3 227,3

Budsjett 2012 224,5 0,3 224,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 155,5 143,7 102,3 0,0 12,0 0,0 155,5 131,7 102,3

PO 22 - Grunnskoleopplæring Regnskap Millioner 2012 kr 2010 Utgift 244,0 Inntekt 0,2 Netto 243,9

Budsjett 2011 183,9 6,3 177,6

Budsjett 2012 212,8 0,3 212,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 150,0 138,7 97,3 0,0 0,0 0,0 150,0 138,7 97,3

Regnskap 2010 56,5 0,0 56,5

Budsjett 2011 49,7 0,0 49,7

Budsjett 2012 10,0 0,0 10,0

Regnskap 2010 1,7 0,0 1,7

Budsjett 2011 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2012 1,8 0,0 1,8

Sektor BISTAND OG OMSORG Regnskap Millioner 2012 kr 2010 Utgift 224,7 Inntekt 71,2 Netto 153,5

Budsjett 2011 235,8 58,1 177,7

Budsjett 2012 414,0 30,2 383,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 501,1 494,4 180,5 81,1 35,0 244,2 420,0 459,4 -63,7

Budsjett 2011 1,0 0,0 1,0

Budsjett 2012 15,0 0,0 15,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 33,0 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,0 11,0 0,0

Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Sektor ADMINISTRASJON Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Sektor BARN OG UNGE Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 23 - Barnehager Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

2013

Handlingsprogram 2014 2015 5,5 5,0 5,0 0,0 12,0 0,0 5,5 -7,0 5,0

PO 27 - Barnevern Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

2013

Handlingsprogram 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Felles Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 0,0 0,0 0,0

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

PO 32 - Pleie og omsorg Regnskap 2010 12,2 57,3 -45,1

Budsjett 2011 14,9 14,6 0,3

Budsjett 2012 81,0 8,1 72,9

Handlingsprogram 2013 2014 2015 210,0 240,0 145,5 0,0 0,0 147,9 210,0 240,0 -2,4

PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Regnskap Millioner 2012 kr 2010 Utgift 211,4 Inntekt 13,9 Netto 197,5

Budsjett 2011 208,7 43,5 165,2

Budsjett 2012 317,6 22,1 295,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 258,1 243,4 35,0 81,1 35,0 96,3 177,0 208,4 -61,3

Budsjett 2011 11,2 0,0 11,2

Budsjett 2012 0,5 0,0 0,5

Regnskap Budsjett 2010 2011 Utgift 248,7 0,0 Inntekt 24,8 0,0 Netto 223,9 0,0 1) Leve er fra og med 2011 splittet i sektorene Frikk og Mikk

Budsjett 2012 0,0 0,0 0,0

Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 36 - Kommunehelse Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 1,1 0,0 1,1

2013

Handlingsprogram 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sektor LEVEKÅR 1) Millioner 2012 kr

2013

Handlingsprogram 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sektor FRIKK Regnskap 2010

Budsjett 2011 116,2 0,2 116,0

Budsjett 2012 274,7 0,0 274,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 87,8 17,3 13,2 6,0 8,0 20,6 81,8 9,3 -7,4

Regnskap 2010 52,5 7,2 45,3

Budsjett 2011 112,7 0,2 112,5

Budsjett 2012 262,2 0,0 262,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 86,7 17,3 13,2 6,0 8,0 20,6 80,7 9,3 -7,4

PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Regnskap Millioner 2012 kr 2010 Utgift 2,6 Inntekt 0,0 Netto 2,6

Budsjett 2011 3,6 0,0 3,6

Budsjett 2012 12,5 0,0 12,5

Budsjett 2011 232,5 10,2 222,3

Budsjett 2012 203,5 8,0 195,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 183,4 208,7 232,2 6,0 5,0 5,0 177,4 203,7 227,2

PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Regnskap Budsjett Budsjett Millioner 2012 kr 2010 2011 2012 Utgift 21,0 16,8 21,3 Inntekt 3,3 0,0 0,0 Netto 17,7 16,8 21,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 30,7 21,5 20,0 0,0 0,0 0,0 30,7 21,5 20,0

Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 52 - Kultur og fritid Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

2013

Handlingsprogram 2014 2015 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0

Sektor MIKK Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

PO 62 - Brann og ulykkesvern Regnskap Millioner 2012 kr 2010 Utgift 0,0 Inntekt 0,0 Netto 0,0

Bærum kommune

Handlingsprogram 2014 2015 6,5 50,0 75,0 0,0 0,0 0,0 6,5 50,0 75,0

Budsjett 2011 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2012 0,0 0,0 0,0

Regnskap 2010 28,4 3,6 24,8

Budsjett 2011 24,7 0,0 24,7

Budsjett 2012 49,2 0,0 49,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 24,2 24,2 24,2 0,0 0,0 0,0 24,2 24,2 24,2

Regnskap 2010 24,6 0,0 24,6

Budsjett 2011 74,2 0,0 74,2

Budsjett 2012 33,0 0,0 33,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 24,0 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 24,0 4,0 4,0

Regnskap 2010 109,0 0,0 109,0

Budsjett 2011 106,7 0,0 106,7

Budsjett 2012 92,0 0,0 92,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 92,0 104,0 104,0 0,0 0,0 0,0 92,0 104,0 104,0

Regnskap 2010 10,7 10,7 0,0

Budsjett 2011 10,2 10,2 0,0

Budsjett 2012 8,0 8,0 0,0

Regnskap 2010 60,6 35,4 25,2

Budsjett 2011 5,2 70,9 -65,7

Budsjett 2012 6,6 50,0 -43,4

2013

PO 63 - Samferdsel Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 64 - Renovasjon og avfall Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 65 - Vann og avløp Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

PO 67 - Transport Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

2013

Handlingsprogram 2014 2015 6,0 5,0 5,0 6,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0

Ramme FORNEBU TOTALT Millioner 2012 kr Utgift Inntekt Netto

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015 1,3 0,8 0,0 60,0 60,0 50,0 -58,7 -59,2 -50,0

2013

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.9 Økonomisk oversikt – Drift

Økonomisk oversikt driftsregnskapet Hele 1000, 2012-kr.

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

600:619 620:670 700:780 800 810 820:850 880:890 870

Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter

-408.889 -395.715 -410.704 -415.019 -420.420 -425.420 -617.341 -643.562 -655.922 -676.877 -696.740 -714.002 -1.041.403 -718.089 -811.280 -784.926 -631.004 -630.932 -282.264 -1.321.843 -1.495.797 -1.531.632 -1.544.562 -1.526.947 -621.774 -186.896 -179.867 -184.896 -179.018 -175.742 -9.390 -1.812 -1.030 -1.030 -1.030 -1.030 -4.102.032 -3.991.879 -4.153.445 -4.203.970 -4.255.672 -4.320.927 -7.083.094 -7.259.798 -7.708.045 -7.798.350 -7.728.446 -7.795.000

010:089+160:165 090:099 100:285-160:165 300:380 400:490 590 690+290+790

Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i kom. tj.prod. Varer/tjenester som erstatter kom. tj.prod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

3.471.811 840.058 1.591.354 539.969 773.345 327.175 -596.826 6.946.885

3.638.433 905.431 1.327.673 832.119 506.317 0 -472.782 6.737.189

3.746.066 975.758 1.355.227 815.072 612.236 0 -448.038 7.056.321

3.780.274 1.007.846 1.369.500 822.805 603.012 0 -437.778 7.145.659

3.773.082 1.030.801 1.393.443 815.772 604.336 0 -433.008 7.184.426

3.772.369 1.047.221 1.410.926 817.172 616.894 0 -428.722 7.235.860

Brutto driftsresultat

-136.208

-522.609

-651.724

-652.691

-544.020

-559.144

900:905 920

Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne fnansinntekter

-196.342 -497 -196.839

-153.851 -304 -154.155

-176.139 -500 -176.639

-184.127 -500 -184.627

-182.740 -500 -183.240

-172.683 -500 -173.183

500 510 520

Renteutgifter med mer Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter

220.959 290.948 464 512.370

229.591 283.829 304 513.725

261.363 257.262 500 519.125

312.825 294.935 500 608.260

320.538 312.280 500 633.318

314.033 310.501 500 625.034

Resultat eksterne finanstransaksjoner

315.530

359.569

342.486

423.633

450.078

451.851

Motpost avskrivninger

-327.175

Netto driftsresultat

-147.853

-163.039

-309.238

-229.058

-93.942

-107.289

930 940 950 960

Bruk av tidligereårs regnskapsm. mindref Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger

-20.946 -282.750 -92.816 0 -396.514

0 -142.630 -16.010 0 -158.641

0 0 -11.915 0 -11.915

0 0 -13.172 0 -13.172

0 -9.566 -15.383 0 -24.949

0 0 -18.675 0 -18.675

570 540 550

Overføring til inv.regnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Sum avsetninger

23.103 416.045 83.930 523.077

70.222 237.584 13.874 321.678

110.756 198.576 11.822 321.153

121.438 107.652 13.139 242.231

5.000 98.700 15.191 118.891

5.000 102.083 18.882 125.965

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

-21.288

990

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.10 Økonomisk oversikt – Investering

Økonomisk oversikt investering Hele 1000, 2012-kr. 600:670 600:650 700:770 800:810 830:890 900:905

Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter

010:080+160:165 090:099 100:285-160:165 300:380 400:490 500 690+290+790

Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i kom. tj.prod. Varer/tjenester som erstatter kom. tj.prod. Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter

510 520 529 548 550

Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetning til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov

910 920 929 970 940 948 950

Bruk av lån Mottatte avdrag på lån Salg av aksjer og andeler Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket/udisponert

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Regnskap 2010

Budsjett 2011

-42.318 0 -108.272 -576 -154 -89 -151.409

Budsjett 2012

Budsjett 2015

-9.999 0 -250.292 0 0 0 -260.291

-9.999 0 -401.514 0 0 0 -411.513

2.881 774 837.181 0 108.773 2 -10.216 939.394

0 0 0 0 0 0 905.109 1.236.350 1.035.350 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -8.611 -8.000 -6.000 896.499 1.228.350 1.029.350

0 0 959.050 0 0 0 -5.000 954.050

0 0 622.350 0 0 0 -5.000 617.350

27.319 75.982 24.499 245.927 29.500 403.228

24.534 131.690 1.013 65.480 0 222.717

35.019 80.000 1.000 58.700 0 174.719

39.303 80.000 1.000 59.200 0 179.503

43.600 80.000 1.000 50.000 0 174.600

1.191.213

960.781 1.317.427 1.046.934

873.262

380.437

-635.721 -51.593 0 -23.103 -215.944 -254.567 -10.285 -1.191.213

-683.672 -1.082.974 -800.525 -24.534 -30.178 -35.019 0 0 0 -70.222 -110.756 -121.438 -181.009 -401 -3.000 -1.346 -93.119 -86.951 0 0 0 -960.781 -1.317.427 -1.046.934

-738.959 -39.303 0 -5.000 -3.000 -86.999 0 -873.262

-241.836 -43.600 0 -5.000 -3.000 -87.000 0 -380.437

-9.999 0 -80.500 0 0 0 -90.499

Budsjett 2014

-9.999 0 -147.136 0 0 0 -157.135

-23.299 0 -135.134 0 0 0 -158.433

Budsjett 2013

30.178 105.000 1.000 43.400 0 179.578

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

C.11 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområder og formål (Kommunestyret vedtar budsjettrammene på sektor og programområdenivå.) 1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON - DRIFT:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

397,5 -109,4

351,2 -110,9

408,0 -87,7

598,6 -86,1

666,3 -84,4

670,8 -84,4

692,0 -84,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

288,1

240,2

320,2

512,5

581,9

586,4

607,6

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

-57,6 0,0

-80,0 0,0

-105,5 0,0

-111,9 0,0

-103,4 0,0

-81,1 0,0

-64,3 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-57,6

-80,0

-105,5

-111,9

-103,4

-81,1

-64,3

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

4,9 0,0

3,2 0,0

52,8 0,0

219,5 0,0

280,1 0,0

274,5 0,0

276,2 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

4,9

3,2

52,8

219,5

280,1

274,5

276,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015

1.1 Diverse felles til fordeling

Handlingsprogram 2014 2015

1.2 Lønns- og pensjonsreserve

Handlingsprogram 2014 2015

1.3. Programområde administrasjon

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

450,2 -109,4

427,6 -110,9

458,2 -87,7

488,6 -86,1

487,2 -84,4

474,9 -84,4

477,5 -84,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

340,8

316,7

370,5

402,4

402,8

390,5

393,1

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,0 0,0

0,3 0,0

2,5 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

0,3

2,5

Handlingsprogram 2014 2015

1.4. Politiske utvalg

Handlingsprogram 2014 2015

2. SUM SEKTOR BARN OG UNGE - DRIFT:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

2.512,7 -1.050,7

2.675,1 -1.110,4

2.714,0 -429,7

2.665,5 -460,8

2.658,9 -460,8

2.657,2 -451,1

2.665,6 -451,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

1.462,0

1.564,7

2.284,3

2.204,7

2.198,1

2.206,0

2.214,5

Handlingsprogram 2014 2015

2.1. Programområde Grunnskoleopplæring - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

1.423,0 -255,9

1.511,3 -266,3

1.493,4 -234,4

1.445,2 -249,7

1.448,7 -249,7

1.456,4 -249,7

1.464,8 -249,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

1.167,1

1.245,1

1.259,0

1.195,6

1.199,0

1.206,7

1.215,1

Handlingsprogram 2014 2015

2.1.1. Undervisning i grunnskolen

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

940,9 -74,4

1.009,2 -74,5

1.013,2 -55,9

994,6 -60,1

1.000,9 -60,1

1.013,5 -60,1

1.023,7 -60,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

866,5

934,7

957,3

934,4

940,8

953,4

963,5

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2.1.2. Utgifter til skolelokaler

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

184,1 -16,2

194,8 -16,9

168,2 -3,3

139,7 -3,3

138,7 -3,3

133,8 -3,3

132,1 -3,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

167,9

177,9

164,9

136,5

135,4

130,5

128,8

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

121,8 -111,2

124,5 -115,0

127,1 -116,4

128,0 -125,2

127,4 -125,2

10,6

9,5

10,7

2,8

2,2

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

75,1 -10,3

77,4 -9,1

77,2 -8,3

75,7 -8,4

74,5 -8,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

64,7

68,3

68,9

67,3

66,0

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

51,2 -28,9

54,3 -34,4

53,6 -34,4

54,0 -35,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

22,3

19,9

19,2

18,4

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

34,7 -13,2

37,7 -14,9

39,6 -15,2

41,0 -16,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

21,5

22,8

24,5

24,7

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

13,7 -1,1

12,3 -1,0

14,0 -0,8

12,3 -0,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

12,6

11,3

13,2

11,5

2.1.3. Skolefritidsordningen

SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram 2014 2015

2.1.4. Spesialskole

Handlingsprogram 2014 2015

2.1.5. Voksenopplæring

Handlingsprogram 2014 2015

2.1.6. Musikk- og kulturskolen

Handlingsprogram 2014 2015

2.1.7. Skoleskyss

Handlingsprogram 2014 2015

2.2. Programområde Barnehager - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

922,7 -755,2

974,3 -793,0

1.013,4 -125,2

1.011,4 -138,6

1.001,5 -138,6

1.001,8 -138,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

167,5

181,3

888,2

872,8

862,9

863,2

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

817,0 -716,6

871,3 -763,9

910,1 -121,6

905,2 -131,7

895,7 -131,7

896,4 -131,7

896,6 -131,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

100,5

107,4

788,5

773,5

764,0

764,6

764,9

Handlingsprogram 2014 2015

2.2.1. Førskole

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

68,1 -27,1

69,8 -28,1

70,7 -3,5

73,4 -6,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

40,9

41,7

67,2

67,3

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

37,6 -11,5

33,3 -1,1

32,7 -0,2

32,8 -0,7

32,3 -0,7

32,0 -0,7

31,8 -0,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

26,1

32,2

32,5

32,0

31,6

31,3

31,0

2.2.3. Førskolelokaler og skyss

Handlingsprogram 2014 2015

2.3. Programområde Barnevern - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

167,1 -39,7

189,4 -51,1

207,2 -70,1

208,9 -72,6

208,7 -72,6

199,0 -62,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

127,4

138,3

137,1

136,3

136,1

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

71,3 -10,8

70,6 -10,0

73,7 -12,8

72,4 -12,7

72,3 -12,7

72,2 -12,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

60,4

60,6

60,9

59,7

59,5

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

20,2 -1,2

24,9 -0,9

26,2 -1,0

24,6 -0,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

19,1

24,0

25,2

23,7

Handlingsprogram 2014 2015

2.3.1. Barneverntjeneste

Handlingsprogram 2014 2015

2.3.2. Barnevernstiltak i familien

Handlingsprogram 2014 2015

2.3.3. Barnevernstiltak utenfor familien

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

75,6 -27,7

93,9 -40,3

107,3 -56,3

111,8 -58,9

102,1 -49,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

47,9

53,7

51,0

52,9

3. SUM SEKTOR BISTAND OG OMSORG - DRIFT:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

2.672,5 -691,1

2.793,0 -735,7

2.811,6 -663,8

2.978,2 -679,2

3.005,0 -701,0

3.042,6 -719,2

3.065,4 -735,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

1.981,3

2.057,3

2.147,8

2.299,0

2.303,9

2.323,4

2.330,0

3.1. Programområde Pleie og omsorg - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

1.982,7 -413,5

2.077,6 -432,8

2.124,6 -436,4

2.180,4 -443,1

2.206,5 -446,9

2.235,8 -451,9

2.255,7 -456,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

1.569,2

1.644,9

1.688,2

1.737,2

1.759,6

1.783,8

1.798,8

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

3.1.1 Aktivisering eldre og funksjonshemmede

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

108,4 -27,6

109,9 -23,3

121,7 -29,2

129,9 -27,6

128,0 -27,5

127,8 -27,5

127,7 -27,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

80,8

86,6

92,5

102,3

100,5

100,3

100,2

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

79,1 -15,8

73,9 -8,0

69,8 -7,4

70,5 -7,4

69,6 -7,4

69,1 -7,4

68,5 -7,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

63,3

66,0

62,3

63,2

62,3

61,7

61,2

Handlingsprogram 2014 2015

3.1.2 Institusjonslokaler

Handlingsprogram 2014 2015

3.1.3. Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

910,9 -137,9

990,4 -166,1

1.024,6 -164,4

1.064,3 -161,2

1.095,8 -161,2

1.126,8 -161,2

1.147,4 -161,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

773,0

824,3

860,2

903,1

934,6

965,6

986,2

Handlingsprogram 2014 2015

3.1.4. Bistand, pleie, omsorg i institusjon

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

884,2 -232,1

903,3 -235,4

908,5 -235,4

915,6 -246,9

913,1 -250,8

912,1 -255,8

912,1 -260,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

652,0

668,0

673,1

668,7

662,3

656,3

651,3

Handlingsprogram 2014 2015

3.2. Programområde Sosialtjeneste og bolig - drift:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

408,0 -199,2

424,2 -234,0

418,7 -187,9

421,4 -185,1

422,0 -203,0

430,9 -216,1

434,3 -227,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

208,8

190,1

230,8

236,3

219,0

214,9

206,9

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

3,6 -7,8

25,0 -25,4

30,0 0,0

34,7 -0,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-4,2

-0,4

30,0

34,5

3.2.1 Kvalifiseringsprogrammet

Handlingsprogram 2014 2015

3.2.2 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

79,2 -24,7

84,6 -26,1

84,5 -17,0

85,0 -16,4

84,7 -16,4

84,6 -16,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

54,5

58,4

67,5

68,6

68,3

3.2.3 Kommunalt disponerte boliger

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

59,1 -129,2

55,7 -120,1

47,6 -125,6

58,6 -136,4

60,5 -154,3

65,9 -167,4

69,3 -178,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-70,0

-64,4

-78,0

-77,8

-93,7

-101,4

-109,3

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

3.2.4 Økonomisk sosialhjelp

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

103,3 -5,8

94,9 -5,5

93,0 -3,9

89,2 -2,6

88,9 -2,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

97,6

89,4

89,1

86,5

86,2

Handlingsprogram 2014 2015

3.2.5 Tilbud personer m/rusproblemer

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

30,6 -4,6

33,1 -5,1

35,2 -4,0

36,8 -3,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

26,0

28,0

31,2

32,9

Handlingsprogram 2014 2015

3.2.6 Bistand til etablering/oppretting egen bolig

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

33,8 -1,6

28,3 -22,9

32,3 -17,5

19,7 -1,5

23,3 -1,5

26,9 -1,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

32,2

5,4

14,8

18,2

21,8

25,4

3.2.7 Kommunale sysselsettingstiltak

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

51,3 -15,7

53,2 -15,9

53,1 -13,0

52,7 -14,9

49,3 -14,9

49,2 -14,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

35,6

37,3

40,2

37,7

34,4

34,3

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

38,6 -9,9

46,7 -13,0

42,9 -7,0

44,9 -9,3

43,9 -9,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

28,7

33,8

36,0

35,6

34,6

Handlingsprogram 2014 2015

3.2.8 Intoduksjonsordningen

Handlingsprogram 2014 2015

3.3 Programområde Kommunehelse - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

281,8 -78,5

291,2 -68,9

268,4 -39,6

376,4 -50,9

376,4 -51,1

375,8 -51,1

375,3 -51,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

203,3

222,3

228,8

325,4

325,3

324,7

324,3

Handlingsprogram 2014 2015

3.3.1 Forebygging helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

62,1 -9,3

62,7 -6,8

65,8 -6,0

61,0 -6,2

60,8 -6,3

60,7 -6,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

52,9

55,9

59,7

54,8

54,5

54,4

Handlingsprogram 2014 2015

3.3.2 Annet forebyggende helsearbeid

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

21,9 -4,8

23,4 -4,9

24,5 -4,2

32,1 -5,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

17,1

18,6

20,3

26,7

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

3.3.3 Diagnose, behandling, rehabilitering

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

197,7 -64,4

205,1 -57,3

178,1 -29,3

177,3 -37,1

177,6 -37,1

177,0 -37,1

176,6 -37,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

133,3

147,8

148,8

140,2

140,4

139,9

139,5

3.3.4 Medfinansiering somatiske tjenester

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,0 0,0

105,9 -2,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

103,7

4. SUM SEKTOR FRIKK - DRIFT:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

222,6 -25,7

251,9 -42,5

245,1 -39,0

254,9 -39,3

252,6 -40,3

252,0 -40,3

251,3 -40,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

197,0

209,4

206,2

215,7

212,4

211,7

211,0

4.1. Programområde Kultur og fritid - drift:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

165,7 -21,8

188,2 -33,4

181,6 -30,6

188,1 -29,4

186,3 -30,4

185,6 -30,4

184,8 -30,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

143,9

154,8

150,9

158,7

155,9

155,2

154,4

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

13,2 0,0

13,0 0,0

12,5 0,0

15,5 0,0

15,1 0,0

14,9 0,0

14,7 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

13,2

13,0

12,5

15,5

15,1

14,9

14,7

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

26,1 -11,1

33,4 -11,9

28,6 -13,3

26,7 -11,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

14,9

21,6

15,2

15,1

4.1.1 Kommunale kulturbygg

Handlingsprogram 2014 2015

4.1.2. Andre kulturaktiviteter

Handlingsprogram 2014 2015

4.1.3. Aktivitetstilbud barn og unge

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

19,9 -3,2

20,6 -2,8

21,1 -2,4

23,1 -2,4

23,0 -2,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

16,7

17,8

18,8

20,6

20,5

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,4 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,4

4.1.4. Museer

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

4.1.5 Kunstformidling

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

9,4 -0,2

10,3 -0,2

10,1 0,0

9,9 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

9,1

10,0

10,1

9,9

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

33,0 -3,7

34,5 -3,7

34,9 -3,5

34,4 -3,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

29,4

30,8

31,5

31,1

31,0

4.1.6 Bibliotek

Handlingsprogram 2014 2015

4.1.7 Kommunale idrettsbygg/anlegg

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

57,1 -2,7

69,4 -3,7

67,2 -3,7

55,8 -2,7

54,5 -3,7

54,0 -3,7

53,5 -3,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

54,4

65,7

63,5

53,1

50,8

50,3

49,9

4.1.8 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

6,6 -9,3

6,7 -9,3

22,3 -9,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-2,7

-2,6

13,0

4.2. Programområde Kirke og andre religiøse formål - drift:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

56,9 -3,8

63,7 -9,1

63,6 -8,3

66,9 -9,9

66,4 -9,9

66,5 -9,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

53,1

54,6

55,3

57,0

56,5

56,6

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

37,6 0,0

40,5 0,0

41,4 0,0

44,1 -1,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

37,6

40,5

41,4

42,8

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

4,4 0,0

4,5 0,0

4,9 0,0

5,0 0,0

5,1 0,0

5,2 0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

4,4

4,5

4,9

5,0

5,1

5,2

4.2.1 Den norske kirke

Handlingsprogram 2014 2015

4.2.2 Andre religiøse formål

Handlingsprogram 2014 2015

4.2.3 Kirkegårder/gravlunder/krematorier

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

14,9 -3,8

18,6 -9,1

17,3 -8,3

17,8 -8,5

17,2 -8,5

17,1 -8,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

11,0

9,5

9,0

9,3

8,7

8,6

5. SUM SEKTOR MIKK - DRIFT:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

669,8 -430,0

709,7 -535,1

754,9 -557,5

772,2 -580,1

772,8 -578,2

776,3 -584,5

779,9 -590,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

239,7

174,6

197,4

192,0

194,6

191,8

189,6

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.1. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

157,9 -75,4

177,3 -100,8

177,8 -95,7

165,9 -93,5

164,7 -94,0

162,9 -94,4

161,8 -94,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

82,5

76,4

82,1

72,4

70,7

68,5

67,4

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

24,6 -5,4

25,2 -4,9

27,9 -8,2

29,2 -7,7

28,8 -8,0

28,8 -8,4

28,6 -8,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

19,2

20,3

19,7

21,4

20,8

20,4

20,2

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.1 Plansaksbehandling

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.2. Naturforvaltning og friluftsliv

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

16,4 -3,9

16,4 -17,0

15,9 -5,0

12,7 -3,2

12,4 -3,2

12,1 -3,2

11,9 -3,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

12,5

-0,6

10,9

9,5

9,2

8,9

8,8

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

17,7 -1,8

41,1 -9,6

38,5 -14,1

33,2 -12,9

31,9 -12,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

15,9

31,5

24,4

20,3

19,0

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.3. Rekreasjon i tettsted

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.4. Byggesaksbehandling og eierseksjonering

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

34,1 -22,6

34,3 -30,6

34,9 -30,7

33,6 -32,1

33,1 -32,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

11,5

3,6

4,1

1,5

1,0

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

17,6 -8,0

16,6 -8,5

18,0 -8,0

15,5 -8,1

15,3 -8,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

9,6

8,2

10,0

7,4

7,0

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

2,7 -0,7

2,0 -0,4

1,6 -0,4

1,4 -0,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

2,0

1,6

1,1

1,0

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.5 Kart og oppmåling

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.6 Kulturminnevern

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.7 Tilrettelegging og bistand for næringsliv

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

32,9 -22,3

29,3 -18,5

29,3 -18,3

29,2 -18,3

28,9 -18,3

28,6 -18,3

28,3 -18,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

10,6

10,9

11,0

10,6

10,4

10,1

Handlingsprogram 2014 2015

5.1.8 Kommunal næringsvirksomhet

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

9,5 -9,5

9,6 -10,0

8,6 -9,8

8,3 -9,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

-0,4

-1,1

-1,2

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.1.9 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

2,3 -1,1

2,6 -1,3

3,2 -1,3

2,8 -1,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

1,2

1,3

1,9

1,5

5.2. Programområde Brann og ulykkesvern - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

53,4 -5,4

53,3 -10,8

61,8 -5,7

73,9 -5,9

79,4 -6,6

79,4 -7,4

79,4 -7,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

48,0

42,5

56,1

68,1

72,8

72,0

72,2

Handlingsprogram 2014 2015

5.3. Programområde Samferdsel - drift:

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

104,9 -45,0

88,8 -32,4

87,8 -29,9

83,3 -31,5

82,2 -31,5

81,5 -31,5

80,8 -31,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

59,9

56,5

57,9

51,8

50,7

50,0

49,3

5.3.1 Samferdselbedr./transporttiltak

Handlingsprogram 2014 2015

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

1,1 -1,2

1,1 -1,4

0,2 -0,2

0,3 -0,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

-0,3

0,0

5.3.2 Kommunale veier/miljø/trafikksikkerhet

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

25,5 -10,0

20,2 -3,4

23,2 -3,1

20,7 -2,8

20,0 -2,8

19,3 -2,8

18,6 -2,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

15,6

16,8

20,1

18,0

17,3

16,6

15,9

Handlingsprogram 2014 2015

5.3.3 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

63,6 -13,9

54,2 -9,0

49,4 -7,9

48,5 -8,4

48,1 -8,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

49,7

45,2

41,4

40,2

39,8

39,7

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

14,7 -20,0

13,3 -18,6

15,0 -18,7

13,8 -20,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-5,3

-3,6

-6,3

5.3.4 Kommunal parkering

Handlingsprogram 2014 2015

5.4. Programområde Renovasjon og avfall - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

99,3 -86,3

99,7 -95,5

98,1 -91,7

104,6 -98,1

106,1 -103,8

107,4 -109,4

106,7 -115,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

13,1

4,2

6,4

6,5

2,3

-2,1

-8,4

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.5. Programområde Vann og avløp - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

254,3 -218,1

276,3 -278,5

260,2 -265,3

257,4 -264,2

255,4 -257,3

261,1 -257,8

267,3 -258,1

36,2

-2,3

-5,1

-6,7

-1,9

3,4

9,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram 2014 2015

5.6. Programområde Anleggsdrift - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,0 0,0

14,2 -14,2

14,1 -14,1

14,4 -14,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

Handlingsprogram 2014 2015

5.7. Programområde Transport - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,0 0,0

55,1 -55,1

53,5 -53,5

51,5 -51,5

50,5 -50,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

Handlingsprogram 2014 2015

5.8. Programområde Prosjekttjenester - drift:

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

0,0 0,0

19,1 -19,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

6. SEKTOR INTERNFINANSIERTE ENHETER 6.1. Utbyggingstjenester

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

40,0 -40,2

33,6 -34,6

34,4 -34,4

14,6 -14,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

-0,2

-1,0

0,0

Mill 2012-kroner

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

2013

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

380,9 -376,0

376,7 -360,8

355,9 -355,9

342,4 -342,4

333,6 -333,6

329,8 -329,8

325,5 -325,5

5,0

15,9

0,0

Handlingsprogram 2014 2015

6.2. FDVU

SUM NETTO DRIFTSUTG.

Vedtatt av kommunestyret 14. desember 2011

Handlingsprogram 2014 2015

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Innhold Innhold ....................................................................................................................................... 1 1 Arbeidet med Rådmannens grunnlagsdokument..................................................................... 3 2 Innledning................................................................................................................................ 5 3 Bærumssamfunnet................................................................................................................... 7 3.1 Vekst i befolkning og boligbygging................................................................................. 7 3.1.1 Befolkning................................................................................................................. 7 3.1.2 Bolig ........................................................................................................................ 12 3.2 Samhandlingsreformen................................................................................................... 13 3.3 Miljøsatsing.................................................................................................................... 14 4 Kommuneøkonomien ............................................................................................................ 19 4.1. Hovedtrekk .................................................................................................................... 19 4.2 Indikatorer for økonomistyring ...................................................................................... 20 4.3 Budsjettforutsetninger .................................................................................................... 23 4.4 Driftsbudsjettet ............................................................................................................... 26 4.4.1 Hovedoversikter ...................................................................................................... 26 4.4.2 Finansutgifter og finansinntekter ............................................................................ 33 4.5 Investeringsbudsjettet..................................................................................................... 34 4.5.1 Hovedoversikt ......................................................................................................... 34 4.5.2 Finansiering............................................................................................................. 34 4.6 Balansen ......................................................................................................................... 36 4.6.1 Likviditet ................................................................................................................. 36 4.6.2 Gjeld ........................................................................................................................ 36 4.6.3 Fond......................................................................................................................... 37 4.7 Nøkkeltall 2010 .............................................................................................................. 39 5 Tjenestene.............................................................................................................................. 43 5.1 Sektorovergripende føringer .......................................................................................... 43 5.1.1 Rådmannens plattform 2010–2013 ......................................................................... 43 5.1.2 Målekartet................................................................................................................ 44 5.1.3 Andre mål i rådmannens resultatavtale ................................................................... 45 5.1.4 Brukerfinansiering av tjenester og tilbud – priser og prinsipper............................. 46 5.1.5 Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder .............................. 46 5.2 Sektor barn og unge........................................................................................................ 48 5.2.1 Sektorrammer .......................................................................................................... 49 5.2.2 Grunnskoleopplæring .............................................................................................. 50 5.2.3 Barnehager .............................................................................................................. 61 5.2.4 Barnevern ................................................................................................................ 69 5.3 Sektor bistand og omsorg ............................................................................................... 73 4.3.1 Sektorrammer .......................................................................................................... 73 5.3.2 Pleie og omsorg....................................................................................................... 74 5.3.3 Sosialtjeneste og bolig............................................................................................. 96 5.3.4 Kommunehelse...................................................................................................... 109 5.4 Sektor levekår............................................................................................................... 122 5.4.1 Sektorrammer ........................................................................................................ 122 5.4.2 Kultur og fritid ...................................................................................................... 123 5.4.3 Kirke og andre religiøse formål ............................................................................ 134 5.4.4 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø ........................................... 138 Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.5 Brann og ulykkesvern............................................................................................ 146 5.4.6 Samferdsel............................................................................................................. 149 5.4.7 Renovasjon og avfall............................................................................................. 155 5.4.8 Vann og avløp ....................................................................................................... 158 5.4.9 Anleggsdrift........................................................................................................... 161 5.4.10 Transport ............................................................................................................. 162 5.5 Sektor administrasjon................................................................................................... 165 5.5.1 Sektorrammer ........................................................................................................ 165 5.5.2 Administrasjon ...................................................................................................... 165 5.5.3 Foretak og selskaper.............................................................................................. 176 5.6 Kommunale tjenester på Fornebu ................................................................................ 178 5.7 Eiendomsfunksjoner..................................................................................................... 179 6 Medarbeidere....................................................................................................................... 190 6.1 Ledere og medarbeidere ............................................................................................... 190 6.2 Jobbinnhold .................................................................................................................. 192 6.3 Utviklings- og karrieremuligheter................................................................................ 192 6.4 Arbeidsgivers omdømme ............................................................................................. 193 6.5 Lønns og arbeidsvilkår ................................................................................................. 194 7 Vedlegg ............................................................................................................................... 195 7.1 Hovedoversikt, netto .................................................................................................... 195 7.2 Endringer i rammer 2011–2015 ................................................................................... 197 7.3 Prosjektoversikt 2011–2015......................................................................................... 201 7.4 Obligatorisk oversikt – Drift 1A .................................................................................. 205 7.5 Obligatorisk oversikt – Drift 1B................................................................................... 206 7.6 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A .............................................................................. 210 7.7 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B............................................................................... 211 7.8 Prosjekt 2012 – Oversikt over A- og B-tiltak .............................................................. 213

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

1 Arbeidet med Rådmannens grunnlagsdokument I møte 11. mai 2011, fastsatte formannskapet hovedpunktene i prosessen for Handlingsprogram 2012–2015. Kommuneproposisjonen 2012 ble lagt frem 13. mai 2011. Rådmannen utarbeidet et konsekvensnotat til formannskapet datert 23. mai 2011. Dette ble lagt frem for formannskapet i møte 25. mai 2011.

Arbeidet med budsjettreduksjoner Arbeidet med å finne frem til og konsekvensutrede mulige konkrete tiltak for budsjettreduksjoner i handlingsprogram 2012–2015 er kalt Prosjekt 2012. Formannskapet vedtok allerede 15. september 2011 at Arbeidet med Prosjekt 2012 igangsettes omgående for at de folkevalgte kan bli satt raskt inn i arbeidet med handlingsprogrammet. Arbeidet ble igangsatt umiddelbart. Det har vært en omfattende prosess i hele kommunens virksomhet, ledet av de ansvarlige kommunalsjefer/direktører innen hvert sitt område. Det har også vært samlinger ledet av Rådmannen, for å sikre felles forståelse av utfordringene og samlet gjennomgang av muligheter og handlingsrom for hele kommunen. De tillitsvalgte og hovedverneombud har vært involvert i prosessen. Rådmannen har også initiert en åpen dialog – rådslag med rådmannen – for å få et inntrykk av hvordan prosessen på tjenestestedene ble ivaretatt. Folkevalgte organer er orientert om prosjekt 2012 i to saker: • Sak datert 17. mars 2011 Prosjekt 2012 – presentasjon av handlingsrom som grunnlag for videre arbeid med budsjettreduksjoner • Sak datert 25. mai 2011 Prosjekt 2012 – budsjettreduksjoner – status per mai 2011 De økonomiske rammebetingelsene for kommunen er ikke endret siden forslaget til innsparinger ble presentert i fjorårets handlingsprogram. Det er derfor etter Rådmannens vurdering fortsatt nødvendig å gjennomføre de vedtatte budsjettreduksjoner på 150 millioner kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Det er gjennomført omfattende konsekvensvurderinger av en rekke tiltak. Mulige tiltak er gruppert og prioritert på grunnlag av konsekvensvurderingene. Tiltakene er delt i følgende grupper: 1) Tiltak som foreslås gjennomført. Disse er presentert med konsekvensvurdering i Rådmannens forslag til handlingsprogram. 2) Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter å gjennomføre. Disse er kort presentert i handlingsprogrammet. 3) Alternative tiltak. For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon. Disse er kun presentert i tekstdelen, og er ikke medregnet i talldelen i handlingsprogrammet. Tiltakene er omtalt som ”B-tiltak”.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

4) Forkastede tiltak. En del av de tiltak som er konsekvensvurdert er forkastet underveis i prosessen. Årsaken kan være forskjellig, som at konsekvensene vurderes som uakseptable, at konsekvensvurderingen viser at tiltaket ikke vil ha noen økonomisk effekt, eller ikke lar seg gjennomføre. Noen av disse er kort omtalt under overskriften Andre forhold. I den administrative prosessen har kommunalsjefene vurdert behov for endringer i forhold til vedtatt handlingsprogram for 2011–2014 og tertialrapport 1 2011. Dette er innarbeidet i de foreslåtte rammereduksjoner. Kommunalsjefene har levert beslutningsgrunnlag til Rådmannen, hvor de blant annet har involvert andre ledere i linjen, tillitsvalgte og vernetjenesten, samt innhentet nødvendig faglig og administrativ støtte underveis i prosessen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2 Innledning 2012 blir et år preget av omstilling og effektivisering. Budsjettreduksjonene som foreslås i dette handlingsprogrammet, og reduksjoner som gjennomføres administrativt, vil få konsekvenser for brukere og ansatte. Rådmannen legger vekt på at forslagene skal gi varig tilpasning til lavere inntekter/strammere økonomiske rammevilkår for kommunen, og bidra til målet om en sunn kommuneøkonomi. Rådmannens forslag innebærer omstillinger som vil kreve mye innsats og oppmerksomhet for å lykkes. Bærum kommune skal også i fremtiden ha et omfattende og kvalitativt godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Endring og omstilling i kommunen betyr ikke nødvendigvis redusert kvalitet eller omfang. Men det vil i større grad være behov for tydeligere kvalitetsdefinisjoner – ”godt nok” på noe, og høyere kvalitet på andre prioriterte områder. Samhandlingsreformen iverksettes i 2012. Det er en omstilling som krever betydelig innsats fra kommunens side dersom endringene skal bli til det beste for innbyggerne. Rådmannen har også lagt frem forslag til nye arbeidsgiverstrategier mot 2020. Dette skal settes ut i livet i 2012, og også her vil det skje omstillinger som krever tett oppfølging for å lykkes. Skjerming av svake grupper Svake grupper er så langt som mulig forsøkt skjermet fra reduksjoner. Rådmannens foreslåtte reduksjoner omfatter i all hovedsak virksomhet som ikke er direkte rettet mot brukerne. Enkelte brukerrettede tjenester vil imidlertid omfattes av foreslåtte budsjettreduksjoner. Disse utgjør allikevel bare om lag en femtedel av de samlede kuttforslagene. En ikke ubetydelig del av de foreslåtte reduksjonene dreier seg om forenkling, effektivisering, omstilling, bruk av ny teknologi og administrative reduksjoner. Rådmannen har som mål at de nødvendige omstillingene gjøres uten oppsigelser. Policy for håndtering av overtallige er oppdatert, for å sikre at det ikke tar for lang tid før tiltak som iverksettes får effekt i form av redusert antall årsverk. Politisk handlingsrom Reduserte inntekter og økt usikkerhet om kommunens økonomiske rammer dannet i fjor rammene for Rådmannens forslag til Handlingsprogram. Kommunestyret vedtok budsjettreduksjoner på 150 mill. kroner for 2012, og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Konkrete forslag til gjennomføring av vedtatte budsjettreduksjoner presenteres i dette handlingsprogrammet. For å gi folkevalgte organer tilstrekkelig handlingsrom, presenteres i dette handlingsprogrammet også tiltak som er tallfestet og konsekvensutredet, men som ikke er medregnet i talldelen i handlingsprogrammet. Disse tiltakene kan tjene som alternativer eller tillegg til de tiltak Rådmannen foreslår å gjennomføre. Arbeidet med å finne frem til og konsekvensvurdere mulige tiltak for budsjettreduksjon, kalt Prosjekt 2012, har vært en omfattende prosess i alle deler av kommunens organisasjon, hvor tillitsvalgte og hovedverneombud har vært involvert. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittel 1 Arbeidet med Rådmannens grunnlagsdokument.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økt usikkerhet Kommunens økonomiske rammebetingelser er ikke vesentlig endret i forhold til fjorårets handlingsprogram. Bærum kommunes netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltall for å vurdere sunnheten i kommuneøkonomien. Selv med de vedtatte reduksjonene vil driftsresultatet ligge under målsettingen de to siste årene i programperioden. Rådmannen mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre de budsjettreduksjoner som ble forutsatt i forrige handlingsprogram, det vil si 150 mill. kroner i 2012, og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. I tillegg er usikkerhetsfaktorene økende, spesielt med tanke på hvordan den høyst usikre situasjonen i verdensøkonomien vil kunne påvirke kommunens rammebetingelser utover i perioden. Selv om det er lagt ned betydelig arbeid med de økonomiske prognosene knyttet til kommunens inntekts- og utgiftsside, vil det alltid være momenter av usikkerhet i budsjettering. Usikkerheten øker utover i perioden. Eventuelle tiltak som regjeringen iverksetter for å dempe effekten av en eventuell ny finanskrise, vil påvirke kommunens økonomi. Vi kjenner heller ikke nøyaktig den økonomiske effekten av Samhandlingsreformen. Rådmannen vil derfor følge den økonomiske utviklingen nøye, og dersom det blir påkrevd, foreslå nødvendige tiltak i de neste års handlingsprogram. Befolkningsvekst Befolkningen i kommunen øker, og vil kunne medføre både økte skatteinntekter og økte kommunale kostnader. Det forventes å bli rundt 5 800 flere bæringer i 2015, i forhold til tidligere befolkningsprognoser. Halvparten av denne økningen antas å komme på Fornebu. Beregninger fra KS viser at kommunenes realvekst i inntekter neppe vil dekke det økte utgiftsbehovet. Rådmannen vil i lys av dette gjøre en grundig vurdering av de modeller kommunen i dag bruker for beregning av budsjettmessige konsekvenser av demografiske endringer. Det gjelder de modeller som i dag benyttes for skole, barnehage og pleie og omsorg, samt vurdering av behov for demografimodeller på nye områder. Lyspunkter Rådmannen vil understreke at endringer og omstillinger som følge av reduserte rammer også i noen tilfeller vil være riktige for å oppnå mer helhetlige tjenester og bedre koordinering overfor brukerne. Det foreslås ingen reduksjoner i barnevernet. Rådmannen foreslår en betydelig økt satsing på velferdsteknologi, som vil bidra til å øke tryggheten for hjemmeboende og utsette behovene for mer kostnadskrevende kommunale tjenester. Tiltak knyttet til energiøkonomisering vil ikke bare bidra til reduserte kostnader, men samtidig bidra til et bedre miljø. Det er derfor foreslått økte investeringer for å nå ambisiøse mål om redusert energibruk i kommunale bygg. Til sist vil Rådmannen fremheve kommunens arbeid med Lean (metode for kontinuerlig forbedring) som er i startfasen. Høsten 2011 startet tre pilotprosjekter for å teste ut Lean som metode for kontinuerlig forbedring av tjenesteproduksjonen. Metoden involverer medarbeidere i det ytterste ledd av tjenesteproduksjonen, og bygger opp under kommunens satsning på medarbeiderskap. Rådmannen vil på bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektene vurdere om Lean-metodikken skal danne kjernen for kommunens kvalitetsarbeid videre.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

3 Bærumssamfunnet I kapittelet om bærumssamfunnet ble det i fjor innledningsvis satt fokus på kommunens tjenestetilbud og at velferden i årene fremover settes under press. Bærum kommunes evne til å svare på befolkningens behov innenfor de til enhver tid gjeldene rammebetingelser er av avgjørende betydning for utviklingen av bærumssamfunnet. Dette handlingsprogrammet følger opp disse utfordringene langs de handlingsalternativene som ble skissert i fjor: − Redusere behovet for tjenester. − Redusere etterspørselen etter tjenester. − Redusere kostnadene per produsert tjeneste – økt produktivitet. Ved inngangen til en ny kommunestyreperiode vil det være fornuftig å ha en enda bredere drøfting av utfordringer og utviklingstrekk ved bærumssamfunnet. Med den nye plan- og bygningsloven fra 2009 har det kommet nye bestemmelser om at kommunestyret skal vedta en planstrategi senest ett år etter sin konstituering. Planstrategien skal si hva kommuneplanens samfunnsdel skal handle om, se på utviklingstrekk og prioritere tema hvor det er et planbehov for å møte kommunens utfordringer. Samfunnsdelen skal ha god sammenheng med arealdelen slik at denne igjen kan imøtekomme samfunnsdelens mål og strategier. Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommuneplanen skal ha et langsiktig perspektiv over ti til femten år og gi føringer til utarbeidelsen av handlingsprogrammet som vurderes hvert år for en fireårsperiode. Rådmannen legger derfor opp til en grundig behandling av kommunens planverk i løpet av 2012. Dette vil danne grunnlaget for å vedta en planstrategi som skal definere de viktigste planbehovene i den kommende fireårsperioden. Planbehovene må sees i lys av gjeldene planer og fremtidige behov. For å illustrere omfanget av dette arbeidet, vil Rådmannen legge frem et grunnlagsdokument som vil utgjøre kunnskapsgrunnlaget for behandlingen av kommunens planstrategi våren 2012. Fremlegging av grunnlagsdokumentet skjer høsten 2011. Dette kapittelet om bærumssamfunnet vil derfor være avgrenset til å beskrive noen grunnleggende utviklingstrekk som har betydning for alle programområdene. Hovedsakelig vil dette være oppdaterte tall, prognoser og vurderinger av befolkningsutviklingen og boligsituasjonen i Bærum kommune. I tillegg er Samhandlingsreformen og miljøbudsjettet gitt en egen omtale.

3.1 Vekst i befolkning og boligbygging 3.1.1 Befolkning

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det foreligger en ny befolkningsprognose for perioden 2011–2020. Det finnes tall frem til 2030, men disse tallene er på et mindre spesifisert nivå. Prognosen er utredet både på grunnkretsnivå og samlet for kommunen.

Nærmere om prognosen Til grunn for prognosen ligger befolkningsrelaterte data som fødsels- og dødshyppigheter, historiske flyttedata mv. Dette er data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som uendret legges til grunn i prognosen (Tilsvarende data som SSB bruker som utgangspunkt i sine prognoser). I prognosen er det lagt inn forventet boligbygging. Tallene er justert for en realistisk realiseringstakt. Boligbygging er en viktig faktor når det gjelder kommunens befolkningsutvikling på litt lengre sikt, for eksempel i en 5–10 års periode. På kortere sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, har andre faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensial (blant annet usolgte/ubenyttede boliger), samt prisnivåer og konjunkturer mer å si for befolkningsutviklingen, enn hvor mange boliger som blir bygget i dette tidsrommet. Historiske data viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i et enkelt år. Usikkerhet når det gjelder gjennomføring av boligbygging på Fornebu, samt hvem som flytter inn i disse boligene, medfører selvfølgelig en utfordring for prognosen. I grunnlagsmaterialet er det forutsatt en årlig boligbygging på Fornebu på 250 boliger. Det skjer nå en løpende kartlegging av de som flytter inn i nye boliger på Fornebu i forhold til blant annet alder og familiesammensetning. Som befolkningsprognose til bruk i handlingsprogram mv. anbefaler Rådmannen at følgende legges til grunn: Tabell 3.1.1: Prognose – befolkningsutvikling i Bærum kommune. Aldersgrupper

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Endring 2011-20

Endring i prosent

0-0

1 425

1 348

1 342

1 339

1 326

1 329

1 335

1 345

1 356

1 371

1 386

2,82 %

1-5

7 674

7 797

7 782

7 719

7 704

7 675

7 540

7 551

7 577

7 610

7 676

-121

-1,55 %

6-12

10 960

11 022

11 187

11 267

11 359

11 529

11 688

11 727

11 714

11 696

11 648

626

5,68 %

13-15

4 561

4 625

4 605

4 803

4 790

4 809

4 791

4 829

4 983

5 045

5 130

505

10,92 %

16-19

6 242

6 229

6 291

6 232

6 268

6 239

6 336

6 481

6 430

6 549

6 530

301

4,83 %

20-29

11 005

11 414

11 589

11 751

11 999

12 268

12 407

12 432

12 607

12 652

12 889

1 475

12,92 %

30-49

32 355

32 523

32 702

32 952

33 137

33 230

33 417

33 722

34 016

34 291

34 555

2 032

6,25 %

50-66

22 473

23 085

23 490

24 007

24 247

24 737

25 297

25 839

26 338

26 979

27 445

4 360

18,89 %

67-79

8 899

8 988

9 397

9 704

10 296

10 750

11 157

11 449

11 775

12 006

12 274

3 286

36,56 %

80-84

2 795

2 820

2 773

2 758

2 697

2 593

2 477

2 466

2 454

2 489

2 612

-208

-7,38 %

85-89

2 030

2 047

2 027

1 941

1 936

1 949

1 970

1 953

1 947

1 900

1 827

-220

-10,75 %

90-94

656

744

862

962

1 028

1 065

1 067

1 056

1 018

1 031

1 044

300

40,32 %

138

149

161

200

216

229

275

324

364

383

402

253

169,80 %

111213 112789 114208 115635 117003 118402 119757 121174 122579 124002 125418

12629

11,20 %

95+ Sum

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Figur 3.1.2: Utvikling i sentrale aldersgrupper (2011, 2015 og 2020). Utvikling i sentrale aldersgrupper (2011, 2015 og 2020) 14000

Antall personer

12000 10000 2011

8000

2015 6000

2020

4000 2000 0 1-5

6-12

13-15

67-79

80-84

85-89

90+

Figur 3.1.2 viser antatt vekst i aldersgrupper som er sentrale for kommunens tjenesteyting. Frem mot år 2020 forventes et stabilt antall barn i barnehagealder. Antall elever i grunnskolen øker markant. Gruppen de yngste eldre og de over 90 år øker kraftig.

Aldersgruppe

Befolkningsprognosen viser at den prosentvise veksten vil holde seg relativ stabil / avta noe de neste fem årene sammenlignet med de siste fem årene: Siste 5 år (2006–2010) 1 373 1,26 434

Gjennomsnittstall Årlig befolkningsvekst i personer, snitt Årlig befolkningsvekst i prosent, snitt Årlig boligbygging, snitt

Kommende 5 år (2011–2015) 1 393 1,21 585

I prognosen er det lagt inn forventet boligbygging. På kort sikt er det markedet som bestemmer antall boliger per år. Regulerte utbyggingsmuligheter kan kommunen bare styre i den grad reguleringsbestemmelsene gir rom for det. For på lengre sikt å nå kommuneplanens måltall om 450 boliger per år, vil Rådmannen vurdere økt bruk av rekkefølgebestemmelser, gjerne i sammenheng med et boligbyggeprogram som også regulerer utbyggingsrekkefølge. I tillegg kan plankrav ved oppføring av ny boligbebyggelse og sterkere styring gjennom områderegulering og i nye reguleringsplaner være aktuelle virkemidler. Sterkeste virkemiddel er å legge ned bygge- og deleforbud for uønskede byggetiltak til ny reguleringsplan for et område er utarbeidet. Da det alltid er stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser, presenteres prognosen med tre sannsynlige utfall. Mulige utfall er selvfølgelig innenfor et større spenn enn som det her presenteres, men Rådmannen mener dette er det mest realistiske i forhold til historisk vekst og de grunnlagsdata som nå foreligger. Prognosen 2011 i tre alternativer: Alternativer

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Lavt Alt 1

111 213 112 789 113 633 114 852 116 082 117 291 118 452 119 584 120 763 121 900 122 989

Mid. Alt 2

111 213 112 789 114 208 115 635 117 003 118 402 119 757 121 174 122 579 124 002 125 418

Høyt Alt 3

111 213 112 789 114 412 116 045 117 681 119 313 120 942 122 594 124 252 125 930 127 619

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Figur 3.1.3 viser befolkningsutviklingen med tre sannsynlige utfall og prognose SSB_MMMM. Figur 3.1.3: Prognose – befolkningsutvikling 150000

140000

130000

Kompas Alt 1 Kompas Alt 2 Kompas Alt 3 SSB_MMMM

120000

110000

20 30

20 28

20 26

20 24

20 22

20 20

20 18

20 16

20 14

20 12

20 10

20 08

20 06

20 04

20 02

20 00

100000

Prognosen antyder at det mest sannsynlige utfallet for befolkningsvekst ligger i spennet cirka 1 200–1 600 personer årlig. Alternativ 2 med en årlig befolkningsvekst på ca. 1 400 personer er forutsatt lagt til grunn som befolkningsprognose til bruk i handlingsprogrammet. Det fremgår av figuren at dette frem til ca. 2023 ligger på samme nivå som SSB sin prognose MMMM (fra juni 2011), deretter noe over. MMMM står for middels fruktbarhet, middels levealder, middels innlands flytting og middels netto innvandring. Historiske befolkingsdata Figur 3.1.3 viser at befolkningsveksten i Akershus fylke har ligget på rundt 1,7 prosent årlig. Dette er ca. 0,4 prosent over årsveksten på landsbasis, og indikerer at Akershus fylke er arena for en økende befolkningskonsentrasjon i østlandsregionen. Som figuren viser, har veksten i Asker og Bærum ligget under gjennomsnittlig vekst for Akershus fylke i hele perioden 2006 – 2010. Bærum hadde i 2007 en befolkningsvekst under landsgjennomsnittet. Figur 3.1.3: Befolkningsvekst i perioden 2006–2010 (SSB 2011)

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2,00 % 1,84 % 1,75 %

1,80 % 1,61 %

1,58 %

1,60 %

1,44 %

1,41 %

1,42 %

1,38 %

1,36 %

1,40 %

1,31 %

1,28 % 1,23 %

1,20 %

1,20 % 1,00 %

1,71 %

1,68 % 1,61 %

1,21 %

1,13 %

Bærum Asker Akershus Norge

0,95 % 0,88 %

0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % 2006

2007

2008

2009

2010

I Bærum har befolkningsveksten i 2010 hatt følgende karakteristika: Figur 3.1.5: Befolkningsvekst i Bærum kommune i 2010 (SSB, 2011) 6000 5516 5143

5000

4000

3000 2085

2000

1584 1339

1311 846

1000

746 465

373

st in gs

nn Be

lk n

to i et N

tfl yt

tin g

ve k

fly tt i ng

k) ne nl an ds (in

ne nl an (in

In nf

ly tti

to i

va nd

rin

ds k)

g an dr in

in g In

sk u se ls ov er

Fø d

nv an dr

e D ød

Fø

Omkring halvparten av befolkningsveksten i 2010 skyldes netto innvandring. Det er videre interessant å merke seg at netto innenlandsk tilflytting til Bærum i løpet av de siste tre årene har vært positiv.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Figur 3.1.6: Netto innenlands tilflytting til Bærum (SSB, 2011) 500 373

400 300

260

200 97

100 antall personer

0 2006

2007

2009

2010

-100 -200 -300 -400

-396

-421

År

-500

Netto innenlandsk tilflytting inkluderer også innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som flytter til Bærum fra en annen kommune. Denne gruppen utgjorde netto 244 personer i 2010. Høsten 2011 vil det bli gjennomført en flytteanalyse for Bærum kommune som vil gi mer kunnskap om de personene som flytter internt og inn og ut av Bærum (utdanningsnivå, inntekt, alder, familieforhold og områder de flytter til/fra).

3.1.2 Bolig Boligmassen i Bærum var per 1. januar 2011 ca. 47 000 enheter, og er grovt sett fordelt med ca. 1/3 eneboliger, 1/3 småhus/rekkehus og 1/3 leiligheter i blokkbebyggelse. Grunnet den store boligmassen vil ikke dette forholdet endre seg merkbart de nærmeste årene, selv om det vil bli en større andel blokkbebyggelse i senternære områder og på Fornebu. I 2010 ble det ferdigstilt 235 nye boligenheter. Det er 130 færre boligenheter enn i 2009. Det ble også gitt igangsettingstillatelser til 325 boligenheter, de fleste leiligheter i blokkbebyggelse. Av alle boligenheter oppført i 2010 utgjorde leiligheter i blokkbebyggelse ca. 42 prosent. Andelen oppførte eneboliger utgjorde ca. 32 prosent av antall boligenheter, mens andelen småhus/rekkehus utgjorde ca. 25 prosent. Dette viser en tendens i retning av en økning av antall leiligheter i blokkbebyggelser. Det er forventet at denne tendensen fortsetter i årene fremover. Kommunen har ansvar for å hjelpe de som av ulike årsaker ikke kan være aktører på det ordinære boligmarkedet. Kommunens bistand på boligområdet skal tilpasses boligsøkers hjelpebehov. Det kan være hjelp til å søke statlig bostøtte eller husbanklån, eller mer omfattende hjelp som tildeling av kommunal utleiebolig. For de vanskeligst stilte må boligtildeling kombineres med boligoppfølging. På Fornebu har kommunen en avtale med utbyggere som skal sikre rimelige utleieboliger for blant annet unge i etableringsfasen og mangelpersonell innenfor privat og offentlig tjenesteyting.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Bærum er en av ti kommuner som deltar i et Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i samarbeid med Husbanken. BOSO har gjennomført en grundig foranalyse og i 2011 er arbeidet med konkrete utviklingsprosjekter startet opp. Målet er å bedre samarbeid og samhandling, øke kunnskapen om boligsosiale tiltak og virkemidler, sikre bedre bruk av de kommunale utleieboligene og utvikle en plattform for god beboeroppfølging. Frivillige skal rekrutteres inn som oppfølgingsressurs. BOSO gjennomføres over en treårsperiode og startet opp i 2011. Sosial boligbygging er mer enn å sørge for et tilstrekkelig antall boliger. Et mål må være å sørge for et godt botilbud for alle. Rett lokalisering av botilbudet, og en mulighet for et velfungerende liv, er av stor betydning for beboernes videre utvikling. I et hardt presset boligmarked er utfordringene store i forhold til å skaffe tilfredsstillende og rett botilbud. Kommunens eiendomsportefølje som bebos av husstander med spesielle behov utgjør nær 1 755 boligenheter. Det er et stort udekket behov, og for inneværende fireårsperiode forutsettes realisert 458 boliger, fordelt på 345 omsorgsboliger og 113 velferdsboliger.

3.2

Samhandlingsreformen

Forslag til ny Lov om kommunale pleie- og omsorgstjenester er lagt frem for Stortinget. Nytt lovverk innebærer blant annet tilpassning til Samhandlingsreformen. Dette omfatter bestemmelser om avtaler mellom kommuner og helseforetak og regulering av kommunenes avsvar. Her omtales kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter og medfinansieringsordningen. Statsbudsjettet vil inneholde supplerende informasjon. Utskrivningsklare pasienter Fra 1. januar 2012 innføres kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen somatikk. Dette innebærer at kommunen skal betale for pasienter som ligger på sykehuset etter at de er registrert utskrivningsklare. Proposisjonen slår fast at kommunene skal betale kr 4 000 per døgn fra dag én etter at pasienten er registrert utskrivningsklar. For å finansiere dette, trekkes penger fra foretakene og samme beløp legges inn i inntektssystemet til kommunene. Psykisk helsevern, rus og private opptreningsinstitusjoner er ikke inkludert fra 2012. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering innføres fra 1. januar 2012. Dette innebærer at kommunen skal betale en andel av døgnprisen på sykehus for sine innbyggere. Ordningen omfatter medisinske behandlingsepisoder for alle aldersgrupper. Operasjoner og fødsler er ikke inkludert. Behandling av nyfødte barn og kostbare biologiske legemidler vil også unntas. Det legges opp til et tak på 30 000 kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Som for utskrivningsklare pasienter, er psykisk helsevern, rus og private opptreningsinstitusjoner ikke inkludert fra 2012. Medfinansieringsgraden er 20 prosent. Penger trekkes ut av helseforetakenes ISF (Innsatsstyrt finansiering) og legges inn i kommunenes inntektssystem.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Med sykehusforbruk på linje med landsgjennomsnittet, vil hele beløpet gå med til medfinansiering av sykehusopphold. Fakturagrunnlaget Grunnlaget for hva kommunen skal betale, vil være sykehusets rapportering. Kommunen må sammen med sykehuset etablere administrative ordninger som sikrer at partene er enige om fakturagrunnlaget. Tilpasning til Samhandlingsreformen Dersom kommunen har utskrivningsklare pasienter og forbruk av medisinske sykehustjenester på linje med landsgjennomsnittet, skal Samhandlingsreformen i utgangspunktet ikke ha økonomisk effekt for kommunen. Bærum kan trolig videreføre dagens praksis og betale for utskrivningsklare pasienter og medfinansiere sykehusforbruk. Det er utskrivningsklare pasienter som utgjør størst beløp per døgn, og det er trolig her det er lettest for kommunen å gjøre noe med forbruket. Utskrivningsklare pasienter blir oftest liggende på sykehus i påvente av ledig institusjonsplass. En større andel bør reise rett hjem. Dette vil forutsette en fleksibel hjemmetjeneste som øker tjenestevolumet (midlertidig), og godt organisert rehabilitering, enten i brukers hjem, på institusjon eller ved dagopphold. Samtidig må liggetiden på korttidsplasser være kort, slik at flere kan få dette tilbudet. Kommunens medfinansiering skal i teorien stimulere kommunene til tiltak som reduserer sykehusforbruk blant sine innbyggere. Ettersom medfinansieringen er på 20 prosent, vil det være svært krevende å finne tiltak som er økonomisk regningssvarende. Skal kommunen etablere nye tiltak, må tiltaket være treffsikkert i forhold til å forebygge sykehusforbruk, og ikke påføre kommunen større økning i utgifter enn innsparing i medfinansiering.

3.3

Miljøsatsing

I kommunal sammenheng vil hovedinnsatsen i miljøvernarbeidet finnes under følgende overskrifter: − Naturforvaltning (vern av biologisk mangfold, tilrettelegging for friluftsliv, forvaltning av vilt og fisk) − Avfallsbehandling − Vann og avløp − Arealforvaltning/fysisk planlegging − Tilrettelegging for miljøvennlig transport − Eiendomsforvaltning − Miljørettet helsevern − Kulturminnevern − Miljøvennlige innkjøp Prinsippene for miljøsatsing i Bærum kommune er at alle enheter har et førstehåndsansvar for å ivareta miljø- og klimahensyn innenfor sine virkeområder. I handlingsprogrammet er derfor miljø og klima omtalt flere steder, primært under de sektorene som har særskilt ansvar.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Miljø- og planadministrasjonen har det administrative koordineringsansvaret for miljøarbeidet i kommunen som helhet. Miljømelding fra 2007 og Energi- og klimaplanen fra 2009 sammenstiller miljø- og klimainformasjon fra forskjellige kommunale enheter. Videre presenteres et miljøbudsjett som synliggjør miljø- og klimasatsingen i tall for alle enhetene. Ny miljømelding planlegges utarbeidet i 2012. Også Energi- og klimaplanen vil bli oppdatert i løpet av 2012. I den senere tid har klima/energi, som griper inn i flere av temaene ovenfor, blitt løftet frem som kommunens hovedsatsing, og gis derfor en bredere omtale nedenfor. Transport Målsetting: − Gjennomsnittlig CO2-utslipp per km fra kommunens biler skal reduseres − Kommunal tjenestekjøring skal skje med elbiler der det er mulig. − Generelt behov for bruk av privatbil i Bærum skal reduseres ved hjelp av arealplanlegging og forbedret infrastruktur På transportsiden satses det på elbiler og lavutslippsbiler ved fornyelse av kommunal bilpark og ved innleie av transporttjenester. Utprøving av tre elbiler som ble innkjøpt i 2011 vil gi erfaring med hensyn til kommunal elbilbruk. Det planlegges innkjøp av tre nye elbiler i 2012. På offentlige parkeringsplasser i Bærum kommune parkerer elektriske biler gratis, og arbeidet med etablering av flere elbilplasser videreføres i 2012. Informasjon om elbilplasser oppdateres løpende på kommunens internettsider. Ved utbygging av Kolsåsbanen og langs jernbanen planlegges det for nye innfartsparkeringsplasser. Sykkelstrategi ble vedtatt sommeren 2011, men er i stor grad avhengig av fylkeskommunale og statlige midler, og det er ikke planlagt bevilgninger til sykkelveier i 2012. Stasjonær virksomhet Målsetting: − Energibruk i kommunens bygningsmasse skal reduseres; i 2010 med 3 prosent, og videre med til sammen 10 prosent innen 2015 regnet i forhold til energibruk i 2008. − 50 prosent av kommunens energibehov til oppvarming, ventilasjon, varmtvann etc. skal dekkes av miljøgunstige energibærere (fjernvarme, jordvarme, biobrensel) innen 2015. − Konvertering fra olje til fornybare energikilder (fjernvarme, jordvarme, biobrensel etc.) i eksisterende større kommunale bygg innen 2015. − Nye kommunale bygg skal ligge i forkant av energikrav i byggforskrift. − Generelt strenge energikrav og hovedenergikilde basert på fornybare energikilder til nybygg og større rehabiliteringer i kommunal og privat regi. Bærum kommune har i 2011 avsatt rundt 15 mill. kroner til energieffektiviserende tiltak og utskiftning av oljekjeler i eksisterende bygningsmasse. Dette arbeidet må videreføres, og det er bedt om ytterligere midler i 2012.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Eiendom er i gang med å energimerke de første 25 næringsbyggene, som vil danne erfaringsgrunnlag for de neste 100 byggene som i henhold til forskriften skal energimerkes. Blant byggene som energimerkes i denne omgang er rådhuset, Kommunegården, Brambanigården og Budstikkagården. I tillegg vil ti skoler og alle større helsebygg (bo- og behandlingssentre) energimerkes innen utgangen av februar 2012. Arbeid for energimerking av resterende bygningsmasse utlyses og gjennomføres i 2012–2013. Resultatet av energimerkingen vil i tillegg til en statusoppdatering av bygningsmassen også gi kommunene en oversikt over relevante tiltak for ytterligere energireduksjon i byggene. Det er fortsatt mange av kommunens virksomheter som ikke er miljøsertifisert, så arbeidet med sertifisering må videreføres i 2012. Aktuelle sertifiseringsordninger er ISO 14001, Miljøfyrtårn, Grønt flagg (skoler og barnehager) og Blått flagg (strender og båthavner). Det arbeides med prøveprosjekt for LED veibelysning (Boysendalen). Erfaringene herfra vil danne grunnlag for å gå videre med mer energivennlig gatebelysning. På Isi avfallsanlegg vil gass fra avfallsplassen bli utnyttet. Dette er innarbeidet i prosjekt ”Ny gjenvinningsstasjon.” Miljø- og klimavennlige innkjøp Målsetting: − Innen 2012 skal minst 80 prosent av alle konkurranser på rammeavtaler for varekjøp ha miljø som ett av flere tildelingskriterier. Målsetting for miljø- og klimavennlig innkjøp er oppfylt i det miljø ble brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av rammeavtaler inngåtte i 2010. Vektlegging av miljø inkludert energi- og klimaaspekter vil bli innarbeidet i ny anskaffelsesstrategi som skal være klar i 2012. Klimatilpassninger Målsetting: − Kommunen skal i plan- og byggesaker forebygge skader som følge av klimaendringer. − Kommunale tjenester i form av vann, avløp, veier etc. skal ta høyde for klimaendringer. − Kommunens beredskap skal tilpasses forventede klimaendringer. Flom- og skredkart er tilgjengelig for alle på kommunens internettsider. Vern mot flom- og skredfarer vurderes i plan- og byggesaker der dette er aktuelle problemstillinger. Utredning om sekundære flomveier pågår i samarbeid med andre bykommuner i regi av programmet Framtidens byer. Behov for forsterkning av dammer i kommunen utredes i samråd med NVE. Samspill og dialog med næringsliv og innbyggere Målsetting: − Kommunen skal engasjere innbyggere og næringsliv i dialog og handlingsrettet samarbeid for å redusere klimautslipp innenfor kommunens grenser med 20 prosent innen 2020, med 2008 som referanseår. Bærum kommune har gjennomført et forprosjekt for å identifisere konkrete og realiserbare samarbeidsprosjekter med næringslivet på miljøsiden. Sluttrapporten fra forprosjektet foreslo seks prosjekter innen fagområdene bygg og transport samlet i et SmartCity-program. Arbeidet Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

med SmartCity-prosjektene vil bli administrert av et programkontor som etableres i samarbeid med Bærum Næringsråd. Prosjektene planlegges igangsatt i 2012. Kommunen og deltakende næringslivsaktører skal i fellesskap finansiere driften av programkontoret og prosjekter, som også vil søke finansiell støtte fra eksterne kilder (for eksempel ”Framtidens byer”, Enova, Transnova, EU). Bærum kommune deltar sammen med 12 andre større byer i miljøprogrammet Framtidens byer i regi av Miljøverndepartementet. Hovedformålet med programmet er å redusere/begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter fire hovedtema (areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning), og det er etablert egne nettverksgrupper for hvert tema. Framtidens byer er en god arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Programmet åpner også for å rette søkelyset mot statens klimainnsats og mot hvordan statlige rammebetingelser fremmer eller vanskeliggjør kommunenes miljøsatsing. Bærum deltar aktivt i et regionalt miljøsamarbeid med 15 andre kommuner i Vestregionen; Asker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal. I tillegg er fylkeskommunene Akershus og Buskerud medlemmer. Satsningsområder er blant annet reduksjon av energibruk i kommunale bygg, miljøsertifisering og rapportering av kommunale energi- og klimadata. Vestregionen har også hatt stort fokus på kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom kommunene gjennom nettverkssamlinger og lignende.

Miljøbudsjett Miljø er et viktig aspekt som tillegges vekt i Bærum kommunes virksomheter. Det tas miljøhensyn i arealplanlegging, ved investeringer og ved drift av bygg og anlegg, og når det gjelder kommunal transport. Miljøhensyn skal også tillegges vekt ved anskaffelser. Kommunen har et ansvar for vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av Bærums natur. Kommunen har også ansvar for å bekjempe forurensning og andre miljøbelastninger. I årsrapporten for 2010 ble det for første gang laget et grønt regnskap. Hensikten er å synliggjøre hvilke midler kommunene bruker på drift og investeringer som kan knyttes til klima- og miljøarbeidet. Rådmannen legger til grunn samme medtodikk med hensyn til grønt budsjett i handlingsprogrammet. Det vil si at følgende er ansett som miljørelaterte utgifter: − 30 prosent av brutto regnskap for plansaksbehandling, byggesaksbehandling og kart og oppmåling. − 100 prosent av brutto regnskap for Miljørettet helsevern − 100 prosent av brutto regnskap for Natur og idrett − 100 prosent av brutto regnskap for Vann og avløp − 100 prosent av brutto regnskap for Forurensning og renovasjon − Anskaffelser via rammeavtaler der miljø er et av kriteriene − Merutgifter knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak for nybygg som er ferdigstilt i 2010, og utgifter knyttet til energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg − Merutgifter for kjøp av lavutslippsbiler

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Miljøbudsjett 2012 Område Kommunale bygg - Nybygg - Eksisterende bygg Miljørettet helsevern

Drift 2012 (mill. kr) 0,2 2,5 3,0

Feiing av gater

2,6

Fjerning av søppel

1,0

Fysisk planlegging

22,9

Renovasjon/Avfall Vann og avløp

83,8 182,3

Veibelysning

Natur og idrett Miljømillionen

SmartCity Bærum SUM

12,8

120,0

1,2 432,3

Investering 2012 (mill. kr)

Merknad 2012

14,5 Lavenergi-nybygg 29,9 Energireduserende tiltak Samme tall som 2010-regnskap Basert på regnskapstall for 2010 + oppjustert litt Basert på regnskapstall for 2010 + oppjustert litt Basert på regnskapstall for 2010 +4% 31,0 92,0 Omfatter investeringer, drift og vedlikehold, sum økt pga igangsetting investeringer i LED-lys Driftsbudsjett basert på 2011budsjett + 1,3 %. Økte investeringer pga. Bærum 165,0 idrettspark på Rud 1,0 Kjøp av 3 nye elbiler 2012 Kommunens andel av sekretariatskostnader og prosjekter

Avdeling

Eiendom Folkehelsekontoret Vei og trafikk Vei og trafikk Plan- og bygningstj. Forurensning og renovasjon Vann og avløp

Vei og trafikk

Natur og idrett Miljø- og planadm.

Miljø- og planadm.

333,4

For kommunale bygg er kostnadene delt mellom tiltak i nye byggeprosjekter og tiltak knyttet til eksisterende bygningsmasse. For nye byggeprosjekter er det tatt utgangspunkt i merkostnader knyttet til energi, miljø og klima for de prosjektene som skal bygges i 2012. Merkostnadene som er påløpt i de prosjektene som er ferdigstilt i 2010 er beregnet på bakgrunn av erfaringstall fra Enova og SINTEF. Lavenergibygg (i henhold til Energi- og klimaplan) var i 2008–2009 beregnet å være rundt 700 kroner dyrere per m2 enn tradisjonelle bygg. Merkostnadene knyttet til passivhus var beregnet til 1 300 kroner per m2. Det forventes at disse kostnadene reduseres etter hvert på grunn av økt kompetanse i markedet, og økt tilgjengelighet til bedre materialer, som for eksempel vinduer med svært gode energiegenskaper. For eksisterende bygg har Rådmannen tatt med kostnader knyttet til energieffektiviserende tiltak, inkludert støtte fra Enova, og kostnader til energiomlegging med mer. I tillegg er det prosjekter knyttet til forurenset grunn, som også inngår i grønt regnskap.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

4 Kommuneøkonomien Dette kapittelet handler om kommunens helhetlige økonomiske strategi for handlingsprogramperioden.

4.1. Hovedtrekk Rådmannen foreslo i forrige handlingsprogram spesifiserte rammereduksjoner gjeldende fra og med 2011, og uspesifiserte reduksjoner gjeldende fra og med 2012 (Prosjekt 2012). De økonomiske måltallene ville uten disse reduksjonene vært langt under målsettingen. I løpet av 2011 er det arbeidet med å konkretisere reduksjonene, og Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet konkrete tiltak i størrelsesorden 150 mill. i 2012 økende til 200 mill. fra og med 2013. En del av de foreslåtte tiltakene på driftsbudsjettet medfører enkelte investeringsbehov for å kunne få forventet effekt. I tillegg er det utarbeidet en oversikt over tiltak som Rådmannen ikke anbefaler, men som kan vurderes (B-tiltak). Foruten kompensasjon for pris- og lønnsvekst og demografi har Rådmannen foreslått utgiftsøkninger på driftsbudsjettet i størrelsesorden 40 mill. årlig for å dekke behov som ansees som nødvendige. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) er basert på så langt kjente forhold fra kommuneproposisjonen 2012. Grunnlaget for beregningene i perioden er økt som følge av forventet vekst i de frie inntektene for 2011. Videre er reviderte befolkningsprognoser lagt til grunn. Rådmannen har i skatteanslaget opprettholdt en skatteandel på 40 prosent. Anslaget for de frie inntektene er moderat da det er stor usikkerhet rundt verdensøkonomien som på sikt kan gi utslag i lavere skatteinntekter for kommunene. Spesielt for Bærum er at skatteinngangen er følsom for endringer i aksjemarkedet. Rammetilskuddet ble i kommuneproposisjonen økt for å finansiere Samhandlingsreformen. Utgiftssiden er meget usikker og Rådmannen har inntil videre antatt et utgiftsnivå som er lik økningen i rammetilskuddet. Nye befolkningsprognoser er utarbeidet for handlingsprogramperioden. I forhold til forrige befolkningsprognose forventes det å bli rundt 5 800 flere bæringer i 2015. Halvparten av denne økningen antas å komme på Fornebu. Økningen vil kunne medføre økte skatteinntekter, men også økte utgifter. Beregninger fra KS viser at kommunenes realvekst i inntekter neppe vil dekke det økte utgiftsbehovet. Andre forhold som påvirker økonomien er pensjonskostnadene. Fra og med 2012 er beregningsrenten for pensjonskassene satt ned, noe som betyr at alle kommunene må betale en høyere premie. I tillegg vil amortiseringen av premieavviket bli redusert fra 15 til 10 år. Begge deler medfører økning i pensjonskostnadene utover i perioden. Rådmannen har valgt å opprettholde rentebanen fra forrige handlingsprogram i samsvar med renteprognosene fra Norges Bank. Netto finansutgifter er imidlertid endret som følge av endringer i foreslått investeringsnivå, og korrigeringer i låneportføljen. Videre er nedbetalingstiden av lån forlenget som en del av Prosjekt 2012.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Investeringsnivået er i forhold til sist vedtatte handlingsprogram (tertialrapport 1) noe redusert i 2012, men økende utover i perioden. Både samlet lånegjeld og lånegjeld til ikke-rentable investeringer øker også i perioden. Det budsjetterte fremskyndingsbidraget på Fornebu er høyere enn investeringsbehovet i perioden. Differansen vil benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til Fornebu som ble tatt opp i 2009. De ordinære avdragene skal betales fra og med 2012.

4.2 Indikatorer for økonomistyring Nøkkeltallene indikerer hvorvidt kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, samt at de sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Normene må ikke oppfattes som absolutte krav, men mer som en anbefaling/indikasjon. Målsettingen er angitt for hvert nøkkeltall. Netto driftsresultat I tidligere handlingsprogram er deler av momskompensasjonen fra investeringer budsjettert i investeringsbudsjettet. Ved avleggelse av regnskapet for 2010 ga KRD imidlertid ikke anledning til å føre momskompensasjonen direkte i investeringsregnskapet. Hele kompensasjonen måtte føres i driftsregnskapet, antakeligvis for å ikke svekke kommunenes netto driftsresultat. For at det ikke skal oppstå store avvik mellom budsjettert netto driftsresultatet og regnskapsmessige netto driftsresultat det enkelte år, har Rådmannen fra og med 2011 valgt å budsjettere all momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet. Tilsvarende beløp er budsjettert overført fra drift til investering. Prinsippendringen vil dermed bedre resultatgraden, men vil ikke få resultateffekt. Fra og med 2014 skal kompensasjonen imidlertid budsjetteres på investeringsbudsjettet. Dette medfører isolert sett at netto driftsresultat vil få et fall i 2014. Dette vanskeliggjør sammenligning av netto driftsresultat over tid. Netto driftsresultat bør være 3–5 prosent av samlede driftsinntekter uavhengig av hvordan momskompensasjon investeringer er budsjettert. Tabellen under viser resultatgraden med opprinnelig budsjettert momskompensasjon investeringer. Mill. 2012 kr Netto driftsresultat Resultatgrad Herav avkastning BKFF

2012 211,1 2,8 % 97,0

2013 131,5 1,7 % 97,0

2014 85,0 1,1 % 97,0

2015 91,6 1,2 % 97,0

Tabellen under viser resultatgraden etter at all momskompensasjon investeringer er budsjettert på drift frem til 2014. Mill. 2012 kr Netto driftsresultat Resultatgrad Herav avkastning BKFF

2012 316,2 4,1 % 97,0

2013 237,0 3,0 % 97,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2014 85,0 1,1 % 97,0

2015 91,6 1,2 % 97,0

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Netto driftsresultatet uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Dette må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig overskudd. Netto driftsresultat er det viktigste måltallet som sammen med andre indikatorer brukes til å analysere kommunens økonomi. Generelt vil et godt netto driftsresultat kunne gjøre at de andre nøkkeltallene også oppfyller målene, men kan ikke sees på isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen av forvaltningsfondet føres på driften og vil påvirke indikatoren. Denne avkastningen avsettes både til å opprettholde realverdien av fondet og finansiere investeringene, og er derfor ikke fritt disponibel. Netto driftsresultat kan være lavt eller negativt i en kortere periode dersom kommunen har reserver fra tidligere år som kan benyttes, men dette må i så fall være planlagt. Målsettingen er at netto driftsresultat over tid bør være på 3–5 prosent av samlede driftsinntekter (resultatgraden). Tabellen viser at resultatgraden er avtagende utover i perioden. Før prinsippendring for budsjettering av momskompensasjon fra investeringer er resultatgraden under målet i alle år. Etter prinsippendring er resultatgraden over målet i 2012 og 2013. Fra og med 2014 er netto driftsresultatet lavere og under målet, noe som er bekymringsfullt Bufferfondet Ved inngangen til året viser bufferfondet i balansen hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsprogramsammenheng blir bufferfondet en estimert størrelse som viser frie reserver etter at driftsog investeringsbudsjettet er saldert. Bufferfondet bør være minst 100 mill. siste året i handlingsprogramperioden. Mill. 2012 kr Bufferfondet

2012 300,3

2013 277,2

2014 218,7

2015 166,4

Bufferfondet var 315 mill. ved inngangen til 2011. Disponering av fondet til drift og investeringer medfører en reduksjon til 2012. Fondet svekkes ytterligere utover i perioden, men er likevel over målet alle år. Fondet vil reduseres dersom for eksempel driftsutgiftene eller egenkapitalfinansieringen av investeringene økes. Lånegjeld Utviklingen av lånegjelden til ikke-rentable investeringer. (All gjeld fratrukket lån til boliger, formidlingslån og VAR) Mill. 2012 kr Lånegjeld Endringer i året

2012 3 748,3 309,2

2013 3 842,3 94,0

2014 3 820,3 -22,0

2015 3 572,8 -247,5

Lånegjelden øker frem til 2014 på grunn av kombinasjonen høyt investeringsnivå og høy lånefinansiering av investeringene. Deretter er lånegjelden avtagende, noe som har sammenheng med et redusert investeringsvolum. Ved utgangen av 2015 er gjelden 134 mill. høyere enn ved utgangen av 2011. Gjelden vil kunne øke ytterligere hvis investeringsnivået i slutten av perioden øker.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Tabellen under viser lånegjeld til investeringer i prosent av samlede driftsinntekter.

Lånegjeld i % av driftsinntekter

2012 83,9 %

2013 85,7 %

2014 87,8 %

2015 81,9 %

Dette er ikke et måltall, men viser at lånegjelden er ganske stabil i forhold til driftsinntektene. Se også oversiktene under for lånegjeld per innbygger i perioden. Ikke rentable lån Lånegjeld per innbygger, hele kr

2012 32 820

2013 33 228

2014 32 651

2015 30 175

Alle lån Lånegjeld per innbygger, hele kr

2012 56 597

2013 57 809

2014 58 089

2015 54 093

Egenkapitalfinansiering For ikke-rentable investeringer bør egenkapitalfinansieringen utgjøre minst 50 prosent.

Egenkapitalfinansiering

2012 25,5 %

2013 33,5 %

2014 39,5 %

2015 40,0 %

Egenkapitalfinansieringen ligger under målet i alle år, men er økende i perioden. Dette har sammenheng med at investeringsnivået de to siste årene er lavere enn foregående år. Gjennomsnittlig nivå for alle investeringer de siste ti årene har vært på ca 900 mill. årlig. I dette handlingsprogrammet er det lagt opp til et nivå på noe over 600 mill. i 2015. Erfaringsmessig kan det derfor forventes at nivået i 2015 vil bli høyere, noe som vil kunne redusere egenfinansieringsgraden. Likviditetsreserven Nedre grense for likviditetsreserven bør være på 300 mill. i det enkelte år. Mill. 2012 kr Likviditetsreserven

2012 350,2

2013 325,7

2014 265,7

2015 212,4

Likviditetsreserven er over målet i 2012 og 2013, deretter under målet. Likviditetsreserven vil blant annet påvirkes av utviklingen i netto driftsresultat. Netto finansutgifter Netto finansutgifter er ikke et måltall, men en størrelse som bør følges nøye. Mill. 2012 kr Netto finansutgifter Endringer i året

2012 356,5 -2,5

2013 431,8 75,3

2014 476,2 44,5

2015 487,0 10,8

Oversikten viser utviklingen i netto finansutgifter for kommunens samlede lånegjeld. Beløpene inkluderer budsjettert avkastning på forvaltningsfondet på 97 mill. årlig. Netto finansutgifter øker utover i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Oppsummering nøkkeltall Nøkkeltallene viser hovedsakelig en negativ utvikling i perioden. Det er lagt ned mye arbeid i prognosearbeidet både på inntekts- og utgiftssiden, men det vil alltid være momenter av usikkerhet i budsjettering, og usikkerheten øker utover i perioden. Spesielt er det vanskelig å forutsi hvordan den usikre verdensøkonomien vil kunne påvirke kommuneøkonomien. Hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å dempe effekten av en eventuell ny finanskrise vil også påvirke økonomien. Videre er det stor usikkerhet knyttet til Samhandlingsreformen. Rådmannen vil derfor følge den økonomiske utviklingen nøye, og dersom det blir påkrevd, gjennomføre nødvendige tiltak i de neste års handlingsprogram.

4.3 Budsjettforutsetninger Rådmannen har lagt følgende forutsetninger til grunn for sitt forslag til økonomiske rammer: Prisvekst Rådmannen har lagt til grunn 1,3 prosent prisvekst fra 2011 til 2012, som samsvarer med anslaget til Statistisk Sentralbyrå. Tjenestenes driftsutgifter (eksklusive lønn) og inntekter er i utgangspunktet justert i samsvar med denne forutsetningen ved overgangen fra 2011- til 2012kroner. Brukerbetaling for en del kommunale tjenester vil ikke reguleres av prisveksten, men etter satsen for lønnsvekst. Kommunestyret har vedtatt at ”Når minst 80 prosent av utgiftsbudsjettet for tjenesten er lønnsutgifter, reguleres prisene etter handlingsprogrammets forutsetninger om lønnsvekst.” Årslønnsvekst For 2012 har Rådmannen antatt en årslønnsvekst på 4,3 prosent, som samsvarer med anslaget til Statistisk Sentralbyrå. Beløpet er avsatt på lønnsreserven til fordeling på sektorene etter hvert som effekten av de ulike forhandlingene blir klare. I den budsjetterte lønnsreserven er det også satt av midler til dekning av lønnsvekst ut over generell prisvekst i kommunale avtaler med private aktører. Pensjon og premieavvik Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Disse har til nå vært lavere enn de faktiske pensjonspremiene som kommunen betaler. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få en jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år har til nå vært fordelt over 15 år. I dette grunnlagsdokumentet er det tatt hensyn til at amortiseringstiden forventes redusert til 10 år for premieavvik oppstått fra og med 2011. Det gjøres oppmerksom på at dette er en ordning som kan medføre et likviditetsproblem for kommunene. Pensjonspremien som kommunen betaler medfører at likviditeten blir lavere. Premieavviket og amortiseringen av premieavviket har imidlertid kun effekt på regnskapet, og ikke på likviditeten. Det vil si at det ikke er en sammenheng mellom regnskapsføringen og likviditeten på dette området. Premieavviket kan sammenlignes med å ta opp et lån som Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

betales tilbake over 10/15 år, men som ikke har noen likviditetseffekt. Gjenstående akkumulert premieavvik er beregnet å utgjøre i overkant av 630 mill. ved inngangen til 2012 og nesten 1 milliard i 2015. Fra og med 2012 er grunnlagsrenten for pensjonskassene satt ned fra 3 til 2,5 prosent, noe som betyr at alle kommunene må betale en høyere premie. For Bærum kommune vil premien øke med nær 60 mill. Regnskapseffekten vil forøvrig bli lavere, jf. omtale av premieavviket over. Rådmannen har tatt hensyn til disse forholdene i handlingsprogrammet, men gjør samtidig oppmerksom på at det kan bli korreksjoner gjennom året. Økningen er foreløpig lagt på lønnsreserven, men skal fordeles på tjenestene. Renter på flytende lån Rådmannen har ikke foretatt justering av rentebanen fra handlingsprogrammet 2011 – 2014 som for øvrig er i tråd med prognosene fra Norges Bank. For lån med flytende rente er det benyttet 3,7 prosent rente i 2012 og 4,5 prosent de øvrige år i perioden. Avdragsforlengelse – Prosjekt 2012 (Rådmannens forslag) Drift, mill. 2012-kroner

Avdragsforlengelse på 2–3 år, reduserte avdrag Økte renteutgifter Netto endring

2012

2013

2014

2015

-50,0

-55,0

-35,0

-24,0

2,0

5,0

6,0

7,0

-48,0

-50,0

-29,0

-17,0

Bærum kommune hadde ved utgangen av 2010 en vektet gjennomsnittlig avdragstid på ca 20,7 år og en vektet gjennomsnittlig levetid på resterende anlegg på 33,5 år. Det er da tatt utgangspunkt i en lånegjeld på ca 4,4 mrd. kroner og med et avdrag på 260 mill. kroner. Dette er lånegjeld fratrukket formidlingslån og øvrige lån i Husbanken. Sett i forhold til levetid og hva kommunen betaler i årlig avdrag foreslår Rådmannen å øke avdragstiden. Tiltaket kan gi en effekt allerede i 2012 og 2013, og dimensjoneres med hovedvekt de første årene da andre tiltak i Prosjekt 2012 trenger tid før de gir full effekt. Tiltaket vil medføre at avdragstiden forlenges med 2–3 år i forhold til vedtatt handlingsprogram. Forlenget avdragstid medfører redusert årlig avdragsutgift, men samtidig som renteutgiftene vil øke noe. Tabellen ovenfor synliggjør netto endring/”besparelse” ved bruk av rentebanen som ligger til grunn i handlingsprogrammet. Tallene vil kunne endre seg ved endring av rentebanen. Som følge av at det betales mindre i avdrag vil gjelden øke med 50 mill. i 2012 sett i forhold til vedtatt handlingsprogram 2011–2014, og øker videre med de respektive beløp de neste årene. Konsekvensen er en økning på 164 mill. i lånegjeld over 4 år. Forslaget er innarbeidet i Rådmannens grunnlagsdokument. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

B-tiltak: Forlenge gjennomsnittlig avdragstid med ytterligere 1-2 år, totalt 4-5 år Drift, mill. 2012-kroner

Avdragsforlengelse på 1-2 år, reduserte avdrag Økte renteutgifter Netto endring

2012

2013

2014

2015

-10,5

-5,5

-25,0

-36,0

0,5

2,0

4,0

-10,0

-5,0

-23,0

-32,0

Gjennomsnittlig avdragstid kan forlenges med ytterligere 1-2 år, som innebærer en total avdragsforlengelse på 4-5 år. Tabellen viser et eksempel som gjør at B-listen sammen med Rådmannens forslag (A-listen) gir en nettoeffekt på 58 mill. i 2012 synkende til 49 mill. i 2015. Eventuell iverksetting av Blisten vil medføre at gjelden øker ytterligere med rundt 77 mill. i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

4.4 Driftsbudsjettet Tabellene viser de økonomiske hovedtallene i perioden. For nærmere informasjon om driftsog investeringsbudsjettene for den enkelte sektor / det enkelte programområde, se egne kapitler.

4.4.1 Hovedoversikter Hovedoversikt netto

Millioner 2012 kr

DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Prosjekt 2012 Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat

Regnskap

Budsjett

2010

2011

2012

2013

2014

2015

-4 102,0 -282,3 -65,1 -26,2 -68,0 -108,7 -80,6 -4 733,0

-3 991,9 -1 321,8 -66,1 -28,5 -65,0 -117,3 -91,2 -5 681,9

-4 153,4 -1 495,3 -65,2 -39,2 -64,3 -163,6 -96,3 -6 077,5

-4 204,0 -1 531,1 -65,2 -42,5 -66,0 -144,3 -94,4 -6 147,6

-4 255,7 -1 544,1 -65,2 -40,2 -62,5 0,0 -99,8 -6 067,4

-4 320,9 -1 526,4 -65,2 -37,9 -61,5 0,0 -103,9 -6 115,8

-85,2 0,0 3,2 347,0 1 564,7 2 057,3 386,6 4 269,3 0,3 -463,4 135,9 -111,3 290,9 315,5 -147,9 23,1 103,5 133,3 -8,9 -20,9 -21,3

-98,4 0,0 128,2 389,8 2 239,4 2 103,6 390,1 5 152,8 2,5 -526,7 167,9 -88,1 283,8 363,6 -163,0 70,2 92,8 95,0 -2,1 0,0 0,0

-12,8 0,0 321,8 385,8 2 187,1 2 134,1 386,3 5 402,3 2,5 -672,7 185,7 -97,0 267,8 356,5 -316,2 108,9 207,3 207,4 -0,1 0,0 0,0

-16,4 0,0 382,9 386,1 2 196,1 2 139,5 388,1 5 476,4 2,5 -668,7 228,8 -97,0 300,0 431,8 -237,0 121,4 115,5 115,6 0,0 0,0 0,0

1,3 0,0 377,8 373,8 2 205,4 2 160,2 385,2 5 503,7 2,5 -561,2 236,4 -97,0 336,8 476,2 -85,0 5,0 80,0 80,2 -0,2 0,0 0,0

14,1 0,0 379,8 376,5 2 214,9 2 166,0 383,5 5 534,7 2,5 -578,7 238,0 -97,0 346,0 487,0 -91,6 5,0 86,6 86,4 0,2 0,0 0,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Bruk av netto driftsresultat Netto driftsresultat foreslås brukt slik: Mill. 2012 kr

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto -Disposisjonsfond Forvaltningsfondet Forvaltningsfond, til kapital Selvforsikringsfond Bruk og avsetning bufferfond -Bundne driftsfond Fond vann og avløp Fond renovasjon Feiefond Byggesak Sum netto

2012

2013

2014

2015

108,9 207,3 -207,4 -50,0 -47,0 -1,7 -108,7 0,1 -6,7 6,5 1,6 -1,2 316,2

121,4 115,5 -115,6 -50,0 -47,0 -1,7 -16,9 0,0 -1,9 2,3 0,9 -1,2 237,0

5,0 80,0 -80,2 -50,0 -47,0 -1,7 18,5 0,2 3,4 -2,1 0,1 -1,2 85,0

5,0 86,6 -86,4 -50,0 -47,,0 -1,7 12,3 -0,2 9,2 -8,4 0,2 -1,2 91,6

Figuren under viser utviklingen i driftsresultatene fra 2006 til 2015. DRIFTSRESULTATER 2006-2015. Mill 2012 kr 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

B rutto drifts re s ulta t

2012

2013

2014

2015

Ne tto drifts re s ulta t

Driftsresultatene Brutto driftsresultat er på rundt 673 mill. i 2012 og reduseres til 579 mill. i 2015. Reduksjonen i 2014 skyldes i stor grad at momskompensasjon investeringer da budsjetteres på investeringsbudsjettet (ca 135 mill.). Netto driftsresultat er om lag 316 mill. i 2012 og reduseres til 92 mill. i 2015. For øvrig reduseres netto driftsresultat mer enn brutto driftsresultat på grunn av at netto finansutgifter øker noe utover i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Diverse felles til fordeling inneholder følgende: Mill. 2012 kr Premieavvik inkl amortisering Samhandlingsreformen Risikopott

2012

2013

2014

2015

-127,8 115,0 9,0

-108,1 115,0 9,0

-1,0 -14,7 0,4 6,3 -12,8

-1,0 -38,0 0,4 6,3 -16,4

-82,7 115,0 9,0 2,0 -1,0 -47,7 0,4 6,3 1,3

-65,9 115,0 9,0 3,0 -1,0 -52,7 0,4 6,3 14,1

Fomålsbygg Eiendom Kompetanseutvikling Prosjekt 2012 (fellestiltak og eiendom) Lønns-prisvekst Transport, bygningsdrift Rest omorgansiering BKB Sum

Lønns- og pensjonsreserve Lønns- og pensjonsreserven er foreløpig ikke fordelt på sektorene. Denne tilføres sektorene når lønnskostnader er klarlagt etter lønnsoppgjørene og fordeling av pensjon gjennomført.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Hovedoversikt brutto Millioner 2012 kr

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Inntekt

-4 102,0

-3 991,9

-4 153,4

-4 204,0

-4 255,7

-4 320,9

Inntekt

-282,3

-1 321,8

-1 495,3

-1 531,1

-1 544,1

-1 526,4

Inntekt

-65,1

-66,1

-65,2

Inntekt

-26,2

-28,5

-39,2

-42,5

-40,2

-37,9

Inntekt

-68,0

-65,0

-64,3

-66,0

-62,5

-61,5

Inntekt

-108,7

-117,3

-163,6

-144,3

0,0

DRIFTSBUDSJETT

Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. Fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger

Inntekt

Sum inntekter

-80,6

-91,2

-96,3

-94,4

-99,8

-103,9

-4 733,0

-5 681,9

-6 077,5

-6 147,6

-6 067,4

-6 115,8

-85,2

-98,4

-12,8

-16,4

1,3

14,1

Driftsrammer: Div.felles til fordeling

Utgift

Div.felles til fordeling

Inntekt

Fellesutgifter/Til fordeling 2)

Netto

0,0

-85,2

-98,4

-12,8

-16,4

1,3

14,1

Prosjekt 2012

Utgift

Prosjekt 2012

Inntekt

0,0

Prosjekt 2012

Netto

0,0

Lønns- og pensjonsreserve

Utgift

3,2

128,2

321,8

382,9

377,8

379,8

Lønns- og pensjonsreserve

Inntekt

0,0

Lønns- og pensjonsreserve

Netto

3,2

128,2

321,8

382,9

377,8

379,8

Administrasjon

Utgift

454,4

477,8

473,4

474,2

461,8

464,5

Administrasjon

Inntekt

-107,4

-88,0

-87,6

-88,1

-88,0

Administrasjon

Netto

347,0

389,8

385,8

386,1

373,8

376,5

Barn og unge

Utgift

2 675,1

2 654,7

2 609,0

2 618,6

2 628,0

2 637,5

Barn og unge

Inntekt

-1 110,4

-415,4

-422,0

-422,5

-422,7

Barn og unge

Netto

1 564,7

2 239,4

2 187,1

2 196,1

2 205,4

2 214,9

Bistand og omsorg

Utgift

2 793,0

2 764,5

2 798,2

2 829,3

2 868,1

2 906,2

Bistand og omsorg

Inntekt

-735,7

-660,8

-664,1

-689,8

-707,9

-740,2

Bistand og omsorg

Netto

2 057,3

2 103,6

2 134,1

2 139,5

2 160,2

2 166,0

Levekår

Utgift

961,6

924,3

931,3

933,3

937,7

941,8

Levekår

Inntekt

-574,9

-534,2

-544,9

-545,2

-552,5

-558,4

Levekår

Netto

386,6

390,1

386,3

388,1

385,2

383,5

Politiske utvalg

Netto

0,3

2,5

Brutto driftsresultat

-463,4

-526,7

-672,7

-668,7

-561,2

-578,7

Renteutgifter

Utgift

200,6

229,6

260,9

311,9

318,1

309,7

Renteinntekter

Inntekt

-64,7

-61,7

-75,1

-83,1

-81,7

-71,7

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-111,3

-88,1

-97,0

Netto renter

Netto

24,6

79,8

88,7

131,8

139,4

141,0

Avdragsutgifter

Utgift

290,9

283,8

267,8

300,0

336,8

346,0

Avdragsinntekter

Inntekt

0,0

Netto avdrag

Netto

290,9

283,8

267,8

300,0

336,8

346,0 -91,6

Netto driftsresultat

-147,9

-163,0

-316,2

-237,0

-85,0

Overført investeringsbudsjettet

Netto

23,1

70,2

108,9

121,4

5,0

Netto avsetninger

Netto

103,5

92,8

207,3

115,5

80,0

86,6

herav disposisjonsfond

Netto

133,3

95,0

207,4

115,6

80,2

86,4

Netto

-8,9

-2,1

-0,1

0,0

-0,2

0,2

Netto

-20,9

0,0

-21,3

0,0

bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsoverskudd

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Frie inntekter De frie inntektene består av skatter og rammetilskudd der skatt utgjør i overkant av 70 prosent. Rammetilskuddet består av flere komponenter der innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen er de viktigste faktorene. I Rådmannens forslag til handlingsprogram, legges det opp til en nominell vekst på 7,7 prosent i de frie inntektene fra 2011 til 2012. Da er innlemmingen av Samhandlingsreformen fra og med 2012 inkludert i anslaget. Vekst i de frie inntektene (nominell) (2005-2015)

25,0 %

23,0 %

20,0 % 15,0 % 11,2 %

9,9 %

10,0 %

7,7 %

6,7 %

5,9 %

4,6 %

5,0 %

4,3 %

4,9 %

5,3 %

5,2 %

2013

2014

2015

0,0 % 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Innføringen av Samhandlingsreformen vil være den største endringen i inntektssystemet i 2012. Foreløpige tall viser at Bærum kommune vil få tilført i størrelsesorden 115 millioner kroner i 2012 for å finansiere de anslåtte utgifter denne reformen vil medføre. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan nettoeffekten av denne reformen vil slå ut for Bærum kommune. Rådmannen legger opp til en moderat vekst i skatteinntektene i handlingsprogramperioden. Skatteinntektene kan variere mye fra år til år (se figur på neste side). Dette skyldes både konjunktursvingninger som påvirker sysselsettingen, lønnsvekst og finansmarkedet og endringer i skatteforutsetninger som for eksempel endring i skattøre.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Skattevekst (nominell) (2001-2015)

20,0 % 15,0 %

7,2 %

6,9 %

5,8 %

5,4 %

5,2 %

0,7 %

14,0 %

4,0 %

6,5 %

7,7 %

-1,1 %

-5,0 %

-1,5 %

0,0 %

4,9 %

5,0 %

11,7 %

18,1 %

10,0 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

-10,0 %

Den internasjonale økonomiske situasjonenen domineres av høy statsgjeld, lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. I mange land har forbruket vært høyere enn hva inntektene har tillatt. Høyt offentlig forbruk har blitt finansiert med lån, og har eskalert i forbindelse med finanskrisen. Når den økonomiske veksten uteblir får de aktuelle landene problemer med å finansiere det offentlige forbruket og da i særdeleshet betjene den høye gjelden. Det forventes at finansuroen kan bli langvarig og at vi må leve med usikkerheten dette medfører. Usikkerheten er stor i markedet i forhold til hvordan den voksende gjeldsbelastningen og underskuddene på statsbudsjettene vil bli løst. Sammenlignet med de fleste andre land er Norge i en gunstig situasjon, med lav arbeidsledighet og solide statsfinanser. Til tross for dette kan den norske økonomien bli påvirket av uroen i verdensøkonomien. Mest utsatt er eksportnæringen, som kan få dårligere rammebetingelser med høy kronekurs og høye lønninger sammenlignet med sine konkurrenter. Det kan bety at lønnsveksten blir lavere enn den har vært de siste årene, i det konkurranseutsatt sektor skal være toneangivende i lønnsutviklingen i Norge (frontfagmodellen). I tillegg vil lønnsveksten påvirkes av endringer i arbeidsledigheten. Nye nedgangstider kan gi lavere sysselsetting og mye vil avhenge av hvor kraftig uroen vil påvirke den konkurranseutsatte sektoren. Bærum kommunes innbyggere er sterkere eksponert i aksjemarkedet enn landet for øvrig, og vil erfaringsmessig i større grad bli påvirket av store konjunktursvingninger i dette markedet. Når børsene faller vil skatteinngangen påvirkes i forhold til hvor mange som selger og da eventuelt med tap eller gevinst. Er det mange som selger og må realisere tap, kan dette gi utslag i lavere restskatter i 2012. I handlingsprogramperioden kan både inntektsskatten og formuesskatten bli berørt. Andre forhold som påvirker skatteinngangen er verdistigningen på bolig og gjeldsbelastning. Prisene på boliger vil sannsynligvis holde seg på et høyt nivå, og da spesielt i sentrale områder. Dette skyldes både lave renter og at det bygges færre boliger enn hva etterspørselen tilsier. Holder rentene seg lave vil gjeldsbelastningen fortsatt være høy i handlingsprogramperioden. Rentenivået er historisk lavt og vil sannsynligvis heves noe i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det er stor usikkerhet i forhold til hvordan finansuroen vil påvirke skatteinngangen i Bærum kommune og landet for øvrig. Rådmannen legger opp til en moderat vekst med noe bedring i slutten av perioden. Ny verdifastsettelse av boliger ble innført i 2010. Effekten av dette er vanskelig å beregne, men antas ikke å påvirke skattinngangen i vesentlig grad i perioden. Effekten av ny verdifastsettelse vil være en del av den økte skatteinngangen i 2011 som danner grunnlaget for beregning av skattene i handlingsprogramperioden. Rådmannen har i tertialrapport 2 2011 foreslått å øke de frie inntektene med 86 mill. Dette skyldes en forventet høyere skatteinngang enn forutsatt i tertialrapport 1. For beregningen av skatter og rammetilskudd har Rådmannen benyttet de siste faktiske befolkningstall, Statistisk Sentralbyrås oppdaterte befolkningsprognoser for landet og Bærums egen befolkningsprognose for utviklingen i Bærum. Befolkningsveksten fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011 var på henholdsvis 1,33 prosent og 1,50 prosent for landet og Bærum, noe som bekrefter tendensen de siste årene. Rådmannen legger opp til en deflator på anslagsvis 3,3 prosent, som er beregnet ut i fra en anslått lønns- og prisvekst på henholdsvis 4,3 og 1,3 prosent (deflatoren er prisstigningsfaktoren for kommunens lønns- og øvrige driftsutgifter fra ett år til et annet, hvor lønn vektes med 2/3 og prisen på varer og tjenester og investeringer med 1/3). Forventet innbyggertilskudd for 2012 er i overkant av 2,4 mrd. Dette er en vekst på 200 mill. fra 2011 hvor innlemmingen av Samhandlingsreformen utgjør i størrelsesorden 115 mill. Det ble i kommuneproposisjonen for 2012 lagt frem et forslag til ny kostnadsnøkkel hvor Samhandlingsreformen ble innlemmet. Ny kostnadsnøkkel er innarbeidet i Rådmannens forslag til rammetilskudd. Det er imidlertid mulig at det vil komme endringer i statsbudsjettet, både i forhold til Samhandlingsreformen og de kriteriene som er knyttet til barnehager. Regjeringen har signalisert at kontantstøtten vil bortfalle for 2-åringene fra og med august 2012. Inntektsutjevningen avhenger av Bærum kommunes skatteinntekt per innbygger sammenlignet med landet for øvrig. Bærum er en skattesterk kommune og har en skatteinngang per innbygger over landsgjennomsnittet. Bærum trekkes 60 prosent av differansen mellom Bærums skatteinngang per innbygger og landsgjennomsnittet. I Rådmannens forslag til rammetilskudd for 2012 utgjør trekket i inntektsutjevningen i overkant av 900 mill.

Vertskommunetilskudd Dette omfatter tilskudd til tjenester for psykisk utviklingshemmede fra tidligere Emma Hjorts Hjem som nå bor i Bærum. Rådmannen forutsetter samme tilskudd i faste kroner som i 2011 i hele perioden. Rente- og investeringskompensasjon fra staten Bærum får kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen (6-årsreformen), kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (gammel og ny Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

ordning). I Rådmannens forslag til handlingsprogram forutsettes det at den investeringsramme Husbanken har godkjent for rentekompensasjon, pålydende 262 mill. for skole- og svømmeanlegg, vil effektueres i sin helhet fra og med 2012. Integreringstilskudd flyktninger Beregningene forutsetter en bosetting av 112 nye flyktninger i 2012, hvorav fem er enslige mindreårige. Bærum kommune bosetter etter anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 340 personer i årene 2011 til 2013. Satsene som utløser tilskudd i femårsperioden samsvarer med de reviderte satsene som kom i statsbudsjettet for 2011. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Dette gjelder kalkulatorisk beregnede utgifter, i hovedsak innenfor vann, avløp og renovasjon, som utlignes sentralt. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjonen er i sin helhet budsjettert på drift i 2012–2013. Fra og med 2014 er den budsjettert på investeringsbudsjett i henhold til forskrift om årsbudsjett. Dette medfører at brutto og netto driftsresultat vil få en tilsvarende reduksjon i 2014, men samtidig vil overføringene fra drift til investeringer reduseres.

4.4.2 Finansutgifter og finansinntekter Mill. 2012-kr Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinst / aksjeutbytte

2012 260,6 -75,1

2013 311,9 -83,1

2014 318,1 -81,7

2015 309,7 -71,7

97,0

Avdrag på lån

267,8

300,0

336,8

346,0

Netto finansutgifter Endring fra året før

356,5 -10,4

431,8 75,3

476,2 44,5

487,0 10,8

Netto finansutgifter øker i perioden. Både renteutgifter og avdrag på lån øker utover i perioden på grunn av høy låneandel i finansiering av investeringene. Lån knyttet til investeringer på Fornebu starter nedbetaling fra 2012. Det er budsjettert med økt flytende rente fra 2012 til 2013 (3,7 prosent til 4,5 prosent) deretter ligger renten fast på 4,5 prosent ut perioden. Dette er med på å øke renteutgiftene fra 2012 til 2013, sammen med økende gjeld. Renteinntektene øker noe fra 2012 til 2013, ligger jevnt fra 2013 til 2014 for deretter å reduseres fra 2014 til 2015. Hovedårsaken til reduksjonen er en rentebytteavtale som utgår i 2014. Estimert avkastningen i forvaltningsfondet etter at driftsutgifter er trukket fra, ligger jevnt i hele perioden med 97 mill. per år. Netto avkastning fra forvaltningsfondet benyttes til finansiering av investeringer, se nærmere omtale i kapittel 4.6.3.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

4.5 Investeringsbudsjettet 4.5.1 Hovedoversikt Mill. 2012-kr INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår Fornebu Utlån Finansieringsbehov

Regnskap 2010 956,9 -52,9 -109,7 794,2

Budsjett 2011 905,1 -21,8 -145,3 738,1

2012 1 216,4 -10,0 -88,5 1 117,9

84,0 304,4 154,7 225,7 25,4 76,6 870,8

62,4 226,6 177,2 337,3 -65,5 131,7 869,8

103,1 224,2 383,8 450,2 -43,4 105,0 1 222,9

Handlingsprogram 2013 2014 1 035,4 959,1 -10,0 -10,0 -153,1 -120,0 872,3 829,1 96,4 155,5 420,0 259,2 -58,7 80,0 952,3

84,2 131,7 459,4 213,0 -59,2 80,0 909,1

2015 622,4 -10,0 -319,8 292,6 84,2 102,3 -63,7 219,8 -50,0 80,0 372,6

Brutto investeringsvolum i årene 2012–2015 ligger på rundt 3,8 milliarder kroner. Høyeste nivå er i 2012 og 2013 med over 1 mrd. Volumet trappes ned de siste årene i programperioden til 627 mill. i 2015. Gjennomsnittlig nivå de siste ti årene har vært på 900 mill. årlig og det må forventes at nivået i 2015 vil bli høyere. Det vises for øvrig til omtale under de respektive programområdene.

4.5.2 Finansiering Tabellen under viser finansieringen etter at refusjoner og salgsinntekter er trukket ut. Mill. 2012-kr INVESTERINGSBUDSJETT Eksterne lån 1) Låneomkostninger, nedbet Fornebu Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Bruk av øvrige dispfond, netto Bruk av bundne investeringsfond Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering 1)

Regnskap 2010 -640,6 24,7 27,5 -52,0 -45,2 -50,8 -130,5 19,4 0,0 -23,3 -870,8

Budsjett 2011 -683,7 66,5 24,5 -24,5 -8,3 -45,6 -127,1 0,0 0,0 -71,5 -869,8

2012 -1 073,0 44,4 30,2 -30,2 -0,4 -45,0 -40,0 0,0 0,0 -108,9 -1 222,9

Handlingsprogram 2013 2014 -800,5 -739,0 59,7 60,2 35,0 39,3 -35,0 -39,3 -3,0 -3,0 -47,0 -47,0 -40,0 -40,0 0,0 0,0 0,0 -135,3 -121,4 -5,0 -952,3 -909,1

2015 -241,8 51,0 43,6 -43,6 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 -86,7 -5,0 -372,6

Av dette utgjør låneomkostninger rundt 1 mill. årlig. Resterende er ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til Fornebu.

Bruk av forvaltningsfondet gjelder den del som er avsatt fra driftsbudsjettet. Øvrige disposisjonsfond i finansieringen er i sin helhet bruk av bufferfondet. I alt benyttes 160 mill. av bufferfondet i årene 2012–2015 til investeringer. Fra og med 2011 er fremskyndingsbidraget og tilskudd til Fornebu større enn de budsjetterte investeringene på området. Differansen vil brukes til å nedbetale på lån knyttet til Fornebu.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Momskompensasjon for investeringer er i sin helhet ført i investeringsbudsjettet fra og med 2014. Overføringer fra driften er redusert tilsvarende. I handlingsprogramperioden utgjør egenkapitalen i gjennomsnitt 14 prosent av finansieringen av de totale investeringene. Finansiering av investeringene 2012 - 2015 i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2012

2013 Lån

Tilskudd/refusjoner

2014

2015

Egenkapital

Av de ikke-rentable investeringene utgjør egenkapitalen i gjennomsnitt 35 prosent i perioden. Finansiering av ikke - rentable investeringer 2012 - 2015 i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2012

2013 Lån

Tilskudd/refusjoner

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2014

2015

Egenkapital

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Utlån I 2012 foreslås 105 mill. i utlån til kommunens innbyggere. I de øvrige år i perioden foreslås 80 mill. årlig. Utlånet finansieres med lån i Husbanken.

4.6 Balansen 4.6.1 Likviditet Likviditetsreserven er de midler kommunen disponerer til å dekke kortsiktige forpliktelser. Reserven bør være på minimum 300 mill. i det enkelte år. Likviditeten ligger under ønsket nivå i alle år bortsett fra 2012. Det vises til oversikt over utviklingen i nøkkeltall tidligere i kapitlet.

4.6.2 Gjeld Mill 2012-kr

2010

2011

2012

2013

2014

2015

5 634,5

5 857,3

6 463,9

6 684,8

6 796,6

6 404,8

50 664,1

51 930,9

56 597,4

57 809,2

58 089,2

54 093,4

2 396,5

2 434,7

2 838,7

3 041,4

3 120,5

2 959,3

Fornebu

1 040,0

1 004,4

909,6

800,9

699,8

613,5

Sum ikke rentable investeringer

3 436,5

3 439,1

3 748,3

3 842,3

3 820,3

3 572,8

SUM LÅN Total lånegjeld pr innbygger, hele kr Herav Ikke rentable investeringer

Rentable investeringer

1 529,9

1 710,0

1 966,2

2 087,0

2 218,2

2 075,8

Formidlingslån

552,8

613,7

675,4

701,4

723,0

739,1

Pensjonslån

115,3

94,5

74,0

54,0

35,1

17,1

2 198,0

2 418,2

2 715,6

2 842,5

2 976,3

2 832,0

Sum rentable investeringer 1)

Ikke-rentable investeringer er investeringer hvor renter og avdrag på lån i hovedsak må dekkes av egne midler(driftsog fonds-midler). Skoler og sykehjem betraktes som ikke-rentable, selv om staten kan yte rentekompensasjon til investeringene etter fastsatte satser. Fornebu er nå betraktet som ikke-rentabel investering.

Rentable investeringer er investeringer hvor finansutgiftene kan dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Vann, avløp og renovasjon er i sin helhet selvfinansierende ved at alle utgifter dekkes inn gjennom avgifter og gebyrer. Alle boligene er også betraktet som selvfinansierende ved at alle finansutgiftene tidligere ble dekket inn gjennom husleien.

Formidlingslån er lån i Husbanken til videreutlån til kommunens innbyggere til kjøp av boliger. Skal i prinsippet ikke medføre kostnader for kommunen, da låntakerne betaler renter og avdrag til kommunen som skal tilsvare det kommunen betaler på lånene i Husbanken.

Pensjonslånet ble tatt opp i 1997 for å finansiere underdekningen i Pensjonskassen ved overgangen til Gjensidige (nå Vital).

Lånegjelden per 31. desember 2011 ventes å utgjøre ca 5 857,3 mill. Lånegjelden er økende i perioden. Det er i første rekke de rentable lånene som står for økningen. Lån til rentable investeringer øker med 413,7 mill. i perioden 2011 til 2015, hvorav boliger har den klart største veksten. Formidlingslån øker med 125,3 mill. i perioden. Lån til ikke-rentable investeringer inkludert Fornebu, økes i perioden med 133,7 mill. fra 3 439,1 mill. i 2011 til 3 572,8 mill. i 2015. Estimat for gjeld mot slutten av perioden bygger på investeringsplaner som erfaringsmessig kan endre seg betydelig. Se også kapittel 4.2 Indikatorer for økonomistyring vedrørende lånegjeld og egenkapitalfinansiering. Det vises også til KOSTRA-heftets kapittel om langsiktig gjeld som gir en oversikt over historisk utvikling for lånegjeld, egenfinansiering og lånegjeld i Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

forhold til brutto driftsinntekter. Kommunens gjeldsgrad er sammenstilt med gjennomsnittet i ASSS-kommunene.

4.6.3 Fond Forvaltningsfondet Kommunens langsiktige finansielle midler er samlet i forvaltningsfondet (BKFF). Fondet ble etablert i juni 2000, med formål å forvalte frigjort kapital fra salg av ulike kommunale virksomheter og for øvrig andre midler som kommunestyret vedtar. Midlene forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret, og skal bidra til å sikre innbyggerne i Bærum kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. For nærmere omtale av strategien og de finansielle rammene for forvaltningen av fondet, vises det til kommunestyresak 066/09, reglement for finansforvaltning. Da finansstrategien skal behandles minst en gang i løpet av kommunestyrets valgperiode, legger Rådmannen for øvrig opp til å fremme en fornyet vurdering av finansstrategien i løpet av første halvår 2012. Følgende avkastningsforventninger og beregning legges til grunn for budsjettert brutto avkastning, driftskostnader, inflasjonsjustering og netto avkastning til bruk i budsjettåret. Tabellen viser tall i løpende kroner. FORVALTNINGSFONDET Løpende kroner

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Regnskap

Budsjett

Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte %

Beholdning pr 1.1 i året Aksjer, 30% Obligasjoner, 70% Avkastning i alt

Netto avkastning

Mill kr

1952

1897 4,4 %

7,0 %

8,5 %

3,7 %

5,7 %

106

4,7 %

-5

-0,2 %

-52 49

Mill kr

1994

- Driftskostnader 1) - Inflasjonsjustering

Mill kr

2044

7,0 %

4,2 %

5,0 %

101

5,0 %

103

-4

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-2,2 %

-42

-2,5 %

-50

-2,5 %

2,3 %

Mill kr

2095 7,0 %

2147

7,0 %

4,2 %

5,0 %

106

5,0 %

108

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-51

-2,5 %

-52

-2,5 %

-54

2,3 %

1) Driftskostnader inkluderer også forvaltningshonorarer og depotkostnader. 2) Inflasjonsjusteringen er budsjettert styrking av bufferkapitalen for å opprettholde fondets realverdi. Regnskapskolonnen inkluderer utbytte/avkastning utover den budsjetterte netto avkastningen. 3) Årlig uttak til bruk i budsjettåret.

Etter prisjustering får blir det følgende tall i 2012-kroner (mill.): Mill. 2012-kr

2012

Avkastning i alt Driftskostnader fondet Netto avkastning fondet Årlig uttak til bruk i budsjettåret

2013

101 4 97 47

2014

101 4 97 47

2015

101 4 97 47

Sett i forhold til vedtatt Handlingsprogram 2011–2014, foreslår Rådmannen en reduksjon i forventet avkastning på aksjer og obligasjoner. Dette utgjør 0,3 prosent for 2012 og 0,8 prosent for årene 2013 og 2014. Dette gir en forventet samlet avkastning på 5,0 prosent per år Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

i perioden med utgangspunkt i en prisstigning på nivå med Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. For 2012 er det da budsjettert et uttak til kommunen med 47 mill., dvs på nivå med Handlingsprogram 2011–2014. For årene 2013–2015 er uttak til kommunen budsjettert ca 9 mill. lavere per år enn det som var forventet i Handlingsprogram 2011–2014. I 2010 ga forvaltningsfondet en avkastning på 108 mill. hvorav 49 mill. ble benyttet til finansiering av investeringer i budsjettåret. Øvrig netto avkastning ble stående i fondet, og fondets bufferkapital ble styrket. Per 1. januar 2011 hadde fondet en markedsverdi på 1 952 mill. Det er usikkert om fondet vil oppnå budsjettert avkastning på 91 mill. for 2011. Per 31. august 2011 har fondet en verdi på 1 937 mill., det vil si et tap i markedsverdi på ca. 15 mill. Budsjettet tar utgangspunkt i en langsiktig forventet normalavkastning innenfor aktivaklassene aksjer og obligasjoner. Det er stor usikkerhet i markedene, noe som gjør det vanskelig å foreta estimater og spesielt vanskelig for det enkelte år. I Rådmannens forslag utgjør budsjettert nettoavkastning til bruk i budsjettåret 47 mill. Budsjetteringen tar sikte på å opprettholde verdien i fondet, med utgangspunkt i dagens nivå. Utgangsbeløpet justeres år for år for å kompensere for prisstigningen. Den budsjetterte styrkingen/inflasjonsjusteringen av bufferkapitalen i 2012–2015 er i størrelsesorden 50 mill., og er basert på Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Da fondet var fullt ut etablert i 2002, var verdien 1 804 mill. (2002-kroner), som tilsvarer en verdi på 2 150 mill. i 2011. Dersom markedsavkastningen fremover skulle vise seg å bli lavere enn budsjettert, vil det øke etterslepet. Skulle det motsatte skje, vil etterslepet reduseres. Kommunestyret kan velge å avstå fra å benytte budsjettert avkastning, i den hensikt å styrke fondets bufferkapital. Praksis hittil har vært å følge budsjettet, og Rådmannen foreslår ingen endring i dette. Det har siden oppstart blitt overført 715 mill. til finansiering av investeringer, før uttak for året 2011 med 45 mill. Fondet er et ordinært kommunalt fond og regnes som et ubundet fond. Grunnkapitalen kan bare benyttes i investeringsregnskapet. Unntaket er utbytte/avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet, som også kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital. Ved utgangen av 2010 var bufferkapitalen på 423,1 mill. mens grunnkapitalen utgjorde 1 528,5 mill. Forvaltningsfondet utgjorde ved årsskiftet 68 prosent av kommunens samlede fondsbeholdning, som for øvrig i hovedsak består av midler avsatt til bruk i senere år til driftsog investeringsformål. Bufferfondet Utviklingen av bufferfondet viser en oppbygging til og med 2009 der det er på topp med nærmere 500 mill. I løpet av 2010 ble fondet redusert. I 2011 er det budsjettert med en ytterligere reduksjon for deretter å stige til 2013. Deretter reduseres fondet. I handlingsprogramperioden er deler av fondet benyttet til å finansiere investeringene for å øke egenkapitalfinansieringen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

BUFFERFOND 2006-2015. Mill 2012 kr 600

500

400

300

200

100

0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

B uffe rfo nd

Øvrige fond er ikke nærmere omtalt, da disse i hovedsak er avsatt til bruk for spesielle formål. For spesielle fondsendringer i perioden vises til oversikten over bruk av netto driftsresultatet og bruk av fondsmidler til investeringer tidligere i kapitlet.

4.7 Nøkkeltall 2010 Høyt inntektsnivå Summen av frie inntekter utgjorde 37 769 kroner per innbygger i Bærum. Dette er 4 123 kroner eller 10,9 prosent høyere enn snittet for ASSS-kommunene. ASSS-kommunene er de 10 største kommunene i Norge. (ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). Det høye inntektsnivået skriver seg fra høye skatteinntekter. Bærum hadde i 2010 en klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de andre ASSS-kommunene. Befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster påvirker utgiftsbehov For å kunne vurdere hvilket økonomisk handlingsrom kommunen har, er det gjort beregninger av utgiftsbehov per innbygger. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet og avspeiler forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster. I 2010 var det totale utgiftsbehovet for Bærum beregnet til 97,8 prosent av landsgjennomsnittet. Bærum har totalt sett en befolkning med lavere kommunalt utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Fordelt på områder viser beregningene at utgiftsbehovet er sammensatt.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Grunnskole Utgiftsbehovet er 104,0 prosent av landsgjennomsnittet beregnet i henhold til kostnadsnøkkel for 2010. Bærum har flere barn i aldersgruppen 6–15 år enn landsgjennomsnittet. Kriteriene sone og nabo trekker i motsatt retning. Pleie og omsorg Utgiftsbehovet er 92,4 prosent av landsgjennomsnittet beregnet i henhold til kostnadsnøkkel for 2010. At utgiftsbehovet er beregnet til lavere enn landsgjennomsnittet skyldes at Bærum har færre i aldersgruppen over 90 år, færre psykisk utviklingshemmede over 16 år, færre ikkegifte over 67 år enn landsgjennomsnittet. Bærum har imidlertid flere i aldersgruppen 0–15 år og 80–89 år enn landsgjennomsnittet. Barnevern Utgiftsbehovet er 99,8 prosent av landsgjennomsnittet beregnet i henhold til kostnadsnøkkel for 2010. Bærum har færre innbyggere over 16–22 år og færre barn med enslige foreldre enn landsgjennomsnittet. Kommunehelse Utgiftsbehovet er 88,8 prosent av landsgjennomsnittet beregnet i henhold til kostnadsnøkkel for 2010. Dette skyldes i hovedsak alderssammensetningen i befolkningen. Spesielt har Bærum færre innbyggere i aldersgruppen 23–66 år enn landsgjennomsnittet. Sosiale tjenester Utgiftsbehovet er 96,6 prosent av landsgjennomsnittet beregnet i henhold til kostnadsnøkkel for 2010. Bærum har færre i aldersgruppen, og kriteriet for opphopning slår negativt ut for Bærum. Urbanitetskriteriumet trekker imidlertid beregnet utgiftsbehov opp for sosialhjelpstjenestene. Ressursbruk per innbygger I 2010 brukte Bærum kommune 60 770 kroner per innbygger, målt i brutto driftsutgifter. Gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene, var 59 876 kroner. Bærum ligger dermed 894 kroner eller 1,5 prosent høyere enn snittet. Ulike prioriteringer og behov vil gi ulik fordeling mellom målgrupper fra kommune til kommune. I figuren nedenfor er det vist hva Bærum bruker per innbygger på ulike tjenesteområder (brutto driftsutgifter per innbygger). Nøkkeltallene er omregnet til indeksen og viser om Bærum ligger over eller under snittet for ASSS-kommunene.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Brutto driftsutgifter per innbygger. Snitt nettverk = 100

160 140 120 100 80 60 40 20 0

104

109

B arnehager

Grunnsko leo pplæring

B arnevern

119

P leie o g o mso rg So sialtjenester o g bo lig

Bærum

121

Ko mmunehelse

Kultur, (inkl. musikk- o g kultursko len)

Gj.snitt

A dm., styring o g Øvrige tjenester fellesutgifter

Nøkkeltallene som beregner indeksene er ikke behovskorrigerte, noe som betyr at det for eksempel ikke er korrigert for at Bærum har flere barn i grunnskolealder enn ASSS. For å se hvordan utgiftene er per elev, bruker, mottaker og så videre henvises det til nærmere omtale under de ulike programområdene. Beregninger som er foretatt av tjenestene innenfor inntektssystemet indikerer at Bærum i 2010 hadde et noe bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet. I disse beregningene er det nøkkeltallet, netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov og ulikheter i pensjonstilskudd og arbeidsgiveravgift som er benyttet. Nøkkeltallet viser at Bærum ligger 1 030 kroner, eller 3,5 prosent, høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Driftsresultater, egenfinansiering og handlefrihet Brutto driftsresultat viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (frie inntekter, statstilskudd og brukerbetalinger) fratrukket driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger). Finansposter (renter og avdrag) er ikke tatt med her. For spesielt å se på den løpende driften er avskrivninger holdt utenfor. Høy inntekt, særlig skatter, bidrar til at Bærum har et vesentlig bedre brutto driftsresultat enn sammenligningskommunene. For 2010 utgjorde brutto driftsresultat 6,7 prosent av driftsinntektene i Bærum. Dette er 1,1 prosent høyere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Bærum har høyere andel renteutgifter enn de andre kommunene, men lavere renteinntekter og netto avdrag. Renteutgiftene, renteinntekter og netto avdrag er da beregnet i prosent av driftsinntektene. I 2010 var renteutgiftene 0,6 prosent høyere i Bærum, mens renteinntektene og netto avdrag var henholdsvis 1,2 prosent og 1,0 prosent lavere. Brutto driftsresultat fratrukket finanspostene gir netto driftsresultat, som i 2010 utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde i 2010 et lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunne. Sammenlignes netto driftsresultat med gjennomsnittet for de øvrige kommunene viser tallene at Bærums netto driftsresultat var 0,5 prosent lavere. Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet og er de midler Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

kommunen kan benytte til å finansiere investeringer eller avsette til fond. For Bærum var netto driftsresultat 143,7 mill. i 2010. Av dette ble 22,5 mill. overført investeringsregnskapet og 105,5 mill. avsatt til fond (netto), mens 20,6 mill. ble ført som regnskapsoverskudd.

Investeringer og lån Netto investerte Bærum for 765 mill. i 2010. Dette utgjorde 11,1 prosent av driftsinntektene. Bærum har lavere netto investeringsutgift enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I 2010 utgjorde forskjellen 1,4 prosent. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat, vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å finansiere investeringene. Finansieringsbehovet i Bærum var i 2010 lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Bærum et finansieringsbehov på 10,5 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene var på 11,1 prosent. Finansieringsbehovet i Bærum viser en nedgang sammenlignet med 2009. Nedgangen skyldtes hovedsakelig lavere investeringsutgifter. Bærum hadde i 2010 en netto lånegjeld på om lag 2 400 mill. Netto lånegjeld utgjør forskjellen mellom gjeld på om lag 6 700 kroner og fordringer på om lag 4 300 mill. Netto lånegjeld målt i prosent av brutto driftsinntektene utgjorde i 2010 34,1 prosent. Gjennomsnittet i de øvrige ASSS-kommunene var på 47,8 prosent.

Oppsummering Netto driftsresultat målt i forhold til driftsinntektene har i 2008 og 2009 vært høyere i Bærum enn gjennomsnittet i de øvrige ASSS-kommunen. I 2010 har imidlertid Bærum lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5 Tjenestene Dette kapittelet handler om strategi, tiltak og økonomiske rammer for kommunens tjenester i handlingsprogramperioden.

5.1 Sektorovergripende føringer 5.1.1 Rådmannens plattform 2010–2013 Rådmannen skal bidra til at Bærum kommune skal kjennetegnes som en attraktiv kommune. Verdiene respekt, åpenhet og mot skal prege kommunens virksomhet. Rådmannen skal særlig legge vekt på: Kunnskap og utvikling Bærum kommune som organisasjon skal fortsatt preges av høy kompetanse: •

Organisasjonens evne til omstilling styrkes for å møte usikkerhet og endringer, og ansatte på alle nivå skal vektlegge utvikling, nyskaping og aktivt medarbeiderskap.

•

Bærum kommunes ansatte skal lære av andre og dele egen kunnskap. De skal aktivt oppsøke samhandling med andre, regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å bidra med egen og innhente ny kunnskap.

•

Kunnskap skal få konsekvenser, ved at ny kunnskap omsettes til handling.

Arbeidsgiverpolitikk Bærum kommune som organisasjon: •

Skal være en kompetansekommune som kjennetegnes av god rekruttering og ivaretakelse av ansatte – en arbeidsgiver som er kompetente medarbeideres førstevalg.

•

Skal preges av inkludering og mangfold.

Miljø Bærum kommune som organisasjon skal ta aktivt ansvar for miljøet ved at: •

Kommunens virksomhet skal planlegges i et langsiktig miljøperspektiv.

•

Drift av kommunens egen organisasjon skal være i forkant i forhold til å ta miljøhensyn.

Kvalitet og service Kvalitet i tjenestene skal videreutvikles ved blant annet: •

Kontinuerlig forbedring av tjenester og prosesser.

•

Styrket dialog og brukermedvirkning.

•

Koordinerte og helhetlige tjenesteforløp i kommunens tjenester, slik at brukerne opplever mest mulig tilpassede og samordnede tjenester.

•

Kommunen skal være pådriver for samhandling og koordinering av tjenester mellom kommuner og ulike forvaltningsnivå.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.1.2 Målekartet I systemet for resultatledelse av den kommunale virksomhet fastsettes det årlig resultatmål for Rådmannen, kommunalsjefene og den enkelte tjenesteleder innefor fem strategiske fokusområder. Det gjennomgående målekartet setter resultatmål for kommunen samlet og inngår i Rådmannens resultatavtale.

Målekart 2012 Kritiske suksess faktorer

Strategiske fokusområder

Måleindikatorer

Målemetoder

2010 Resultat

Resultatmål

Ønsket

Nedre

Ønsket

Nedre

Gode tjenester

B1.1

Brukertilfredshet

Brukerundersøkelse

5,0

4,5

5,0

4,5

Brukermedvirkning

B3.1

Brukertilfredshet ift. medvirkning

Brukerundersøkelse

4,8

5,0

4,5

5,0

4,5

M1.1

Motiverte medarbeider

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

M1.2

Kollegialt samarbeid

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

M1.3

Lederskap

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

8,0 %

8,4 %

M1 Medarbeidere

Økonomi

2012

B1 Brukere

Læring og fornyelse

2011

Godt medarbeider -skap

Nærvær

M2.1

Sykefravær

Registrert nivå / registrert %-endring

L1.1

Kunnskapsdeling

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

Kultur for læring og fornyelse

L1.2

Ansvarlighet og handlingsevne

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

Ø1.1

Avvik i forhold til budsjett

Avviksrapport

3,7 %

Mellom 2,5 % og 0,2%

-0,5 %

Mellom 2,5 % og 0,2%

-0,5 %

E1.1

Brukernes opplevelse av etisk standard

Brukerundersøkelse

4,9

5,0

4,5

5,0

4,5

E1.2

Medarbeidernes opplevelse av etisk standard

Medarbeiderundersøkelse

ikke målt

E2.1

Skriftlige kontrollsystemer er etablert (%)

Registrering

ikke målt

100 %

80 %

100 %

80 %

E2.2

Kontrollsystemene følges opp

Egen undersøkelse

ikke målt

5,0

4,5

5,0

4,5

Ø1

God økonomi styring

God etisk standard

Etikk og internkontroll E2

Gode kontrollsystemer

8,5 %

8,2 %

8,6 %

Måles ikke

Brukere Brukerundersøkelser gjennomføres hvert annet år. Halvparten av kommunens tjenester gjennomføres det ene året – og de øvrige neste år. Undersøkelsene gjennomføres nå sent på høsten for å måle inneværende år. Resultatet fra ett år til det neste vil ikke sammenligne like type tjenester. Det kan konstateres at kommunens brukere i stor grad er fornøyd med kommunens tjenester, samt mulighet til brukermedvirkning. Rådmannen anbefaler at det høye ambisjonsnivået fortsatt holdes, selv om reduksjoner i budsjett som følge av Prosjekt 2012 vil kunne redusere opplevelse av kvalitet. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres nå hvert annet år. I 2010 gjennomførte kommunen for første gang en undersøkelse anskaffet i markedet. Utgangspunktet for å gå bort fra kommunens egenutviklede undersøkelse, var å få en tydeligere profil i forhold til å undersøke medarbeideres oppfatning av aktivt medarbeiderskap. Selve undersøkelsen evalueres høsten 2011. Det gjennomføres en ny anskaffelse før gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen i 2012. På bakgrunn av resultatene i undersøkelsen i 2010, har Rådmannen videreført ambisjonsnivået til 70 som ønsket nivå, med 60 som nedre grense. Undersøkelsen angir resultatene som en indeks på de ulike spørsmålene fra 0–100. Det tas forbehold om at undersøkelsen som anskaffes i 2012 vil ha en annen skala. I så fall fremmes dette som egen sak til politisk behandling. Fokus på nærvær er fortsatt stort. I 2010 gikk sykefraværet ned for kommunen, men sykefraværet er økende igjen i 2011. Rådmannen ønsker å signalisere en styrket ambisjon med å sette målet til 8,0 prosent med nedre grense på 8,4 prosent. Læring og fornyelse Målet settes på samme nivå som for ”godt medarbeiderskap”. I nye strategier for arbeidsgiverpolitikken, trekkes kompetanseutvikling og karriereutvikling frem som satsningsområder. Organisasjonens evne til læring og fornyelse vil vektlegges høyt. Økonomi De siste årene har kommunens økonomiske resultater vært gjennomgående gode. Ambisjonsnivået opprettholdes. Etikk og internkontroll Området ble ikke fullt ut målt i 2011. Dette vil bli fulgt opp i 2012. Rådmannen ønsker å ha et fortsatt stort fokus på god etisk standard i forhold til hvordan kommunens tjenester ytes. Dessuten vektlegges gode kontrollsystemer sterkt. Forrige måling viser at kommunen har noe å strekke seg etter for å oppnå ønskede resultater.

5.1.3 Andre mål i rådmannens resultatavtale Fokus på omstilling 2012 blir et år preget av betydelig omstilling. Iverksetting av de budsjettreduksjoner som vedtas i dette handlingsprogrammet, og de reduksjoner som skal gjennomføres administrativt, vil ha konsekvenser for brukere og ansatte. Det innebærer omstillinger som vil kreve mye innsats og oppmerksomhet for å lykkes. Samhandlingsreformen iverksettes i 2012. Det er en omstilling som krever betydelig innsats fra kommunens side om endringene skal bli til det beste for innbyggerne. Rådmannen har lagt frem forslag til nye arbeidsgiverstrategier mot 2020. Dette skal settes ut i livet i 2012 – også her vil det skje omstillinger som krever god oppfølging for å lykkes. Rådmannen har på denne bakgrunn valgt å ikke foreslå egne tilleggsmål i rådmannens resultatavtale for 2012. Rådmannen ønsker i stedet å rette organisasjonen kraft og innsats mot å

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

lykkes med gjennomføring av de vedtatte omstillinger – først og fremst budsjettreduksjoner, Samhandlingsreformen og ny arbeidsgiverpolitikk, og legger til grunn at rådmannens resultater for 2012 vurderes i forhold til dette. Rådmannens resultatavtale omfatter målekartet og rådmannens plattform. De siste årene har det i tillegg vært praksis å fastsette noen mer konkrete og kortsiktige mål for det første året i handlingsprogramperioden. Den funksjon disse målene har hatt, ivaretas bedre i de programområdemål som ble innført fra 2010.

5.1.4 Brukerfinansiering av tjenester og tilbud – priser og prinsipper Mange kommunale tjenester finansieres helt eller delvis av brukere og innbyggere gjennom avgifter, gebyrer og ordninger med egenbetaling. I noen tilfelle er slik (del)finansiering lovpålagt. Sak om ”Prisliste for kommunale tjenester 2012” legges frem for politisk behandling samtidig med Rådmannens forslag til handlingsprogram. Saken gir detaljert informasjon om alle kommunens betalingsordninger og satser.

5.1.5 Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder Kommunens styringsdokumenter og politiske vedtak om budsjett/regnskap har en formålsinndeling i sektorer og programområder. Tabellen nedenfor gir oversikt over de sektorer og programområder kommunestyret fastsetter økonomiske rammer for. Sektorinndelingen tilsvarer den politiske organiseringen. Sektor Administrasjon Barn og unge

Bistand og omsorg

Levekår

Eiendomsfunksjoner

Programområde 16 Administrasjon 22 Grunnskoleopplæring 23 Barnehager 27 Barnevern 32 Pleie og omsorg 33 Sosialtjeneste og bolig 36 Kommunehelse 52 Kultur og fritid 53 Kirke og andre religiøse formål 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 62 Brann- og ulykkesvern 63 Samferdsel 64 Renovasjon/avfall 65 Vann og avløp 66 Anleggsdrift 67 Transport 92 Utbyggingstjenester 93 FDVU

Resten av budsjettet gjelder funksjoner som er felles for hele kommunen, for eksempel inntekter fra skatt og rammetilskudd, renter og avdrag, og kostnader som skal fordeles på sektorer og programområder senere.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Under omtalen i teksten er forslag til endringer av prinsipiell betydning i driftsbudsjettet i forhold til vedtatt handlingsprogram 2011–2014 og i forhold til vedtatt i tertialrapport 1-2011, vist som små tabeller, hvor den øverste raden er gul. Reduserte utgifter og økte inntekter er angitt med minustegn. Økte utgifter og reduserte inntekter er angitt uten fortegn. Drift, mill. 2012-kroner

2012

2013

2014

2015

Forklaring

For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK, og er vist som små tabeller, hvor den øverste raden er grå. Drift, mill. 2012-kroner

2012

2013

2014

2015

Forklaring

Tabeller hvor den øverste raden er blå, inneholder nøkkeltall og annen informasjon. Informasjon

2012

2013

2014

2015

Forklaring

Først i hvert sektor-kapittel vises forslag til nye driftsog investeringsrammer for sektoren. Til slutt i hvert programområde-kapittel vises vedtatt ramme, sum forslag til endringer og forslag til ny ramme – både for drift (øverste raden er gul) og investering (øverste raden er grønn). I driftsrammetabellene er vedtatt handlingsprogram 2011–2014 presentert i 2011-kroner. Inntekter angis med minus. Prisjustering til 2012-kroner er vist som egen endringslinje for handlingsprogramperioden. For regnskap 2010 og budsjett 2011 ligger prisjusteringen i den nye summen. Deler av lønnsoppgjøret er klart til behandlingen av handlingsprogrammet, mens deler først vil være klart til vedtatt handlingsprogram. Budsjettene for det enkelte programområde er lagt uten midler til lønnsoppgjørene i 2012. Disse ligger i lønns- og pensjonsreserven og vil bli fordelt. Lønnsbudsjettene for de enkelte sektorene må av den grunn korrigeres i løpet av året, med dekning fra lønnsreserven. I tekst og tabeller henvises det til KOSTRA og ASSS. KOSTRA er et felles system for rapportering av nøkkeltall fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som bearbeides og offentliggjøres gjennom Statistisk sentralbyrå gjør det mulig å sammenligne kommuner på tvers, uansett hvordan tjenestene er organisert. Bærum samarbeider om utvikling og presentasjon av nøkkeltall med et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med: Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammen med Bærum er dette landets ti største kommuner, med om lag en tredjedel av landets befolkning. Oslo har også fylkeskommunale oppgaver og er derfor holdt utenfor i gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. (ASSS: Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner – for landets ti største bykommuner). ASSS-nettverket har fokus på utvikling og analyse av styringsdata på aggregert nivå.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.2 Sektor barn og unge Sektorutvalg for barn og unge har det politiske ansvaret for 3 programområder – 22 Grunnskoleopplæring, 23 Barnehager og 27 Barnevern.

KOSTRA-nøkkeltall I starten av hvert programområde-kapittel presenteres KOSTRA-nøkkeltall med figur. Indikatorene (søylene) i figuren bygger på reviderte KOSTRA-nøkkeltall for regnskapsåret 2010. Indikatorene er vektet og viser om Bærum ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Av figuren fremgår også verdien for den kommunen som er høyest/lavest i nettverket. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene og Asker finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2010. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Samling av tjenester for barn og unge Sammen for barn og unge er navnet på kommunens satsing for bedre samordning og samhandling av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Det er vedtatt både strategi og handlingsplan for arbeidet som baserer seg på at kommunen skal ha fokus på tidlig innsats og forpliktende samarbeid mellom selvstendige tjenester på tvers av sektorene. I satsingen er barnehage og skole de store aktørene der alle barn og unge i kommunen mellom 1–15 år enten har rett eller rett og plikt til å delta i oppvekst- og opplæringstiltak. I tillegg har kommunen mange andre tjenester som på ulike måter bidrar til trygghet, oppvekstmiljø, helse, sosial og personlig utvikling og livsutfoldelse. Disse tjenestene kan med en samlebetegnelse kalles Barne- og ungdomstjenester og omfatter barnevernet, PP-tjenesten, helsetjenester for barn og unge, ungdomstjenesten, utekontakten, miljøarbeidertjenesten i ungdomsskolen, avlastningstjenesten og psykisk helse barn og unge (listen er ikke uttømmende). Rådmannen mener at det er avgjørende å holde fast ved og styrke det forebyggende fokuset i Sammen for barn og unge. For å lykkes med det, er Rådmannen opptatt av at det trengs større lederkraft og en mer samlet organisering av tjenestene som er nevnt ovenfor. En slik samling vil på en bedre måte kunne operasjonalisere og gjennomføre de tiltak som er vedtatt og sørge for enda bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser som kommunen har overfor målgruppen. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen En samlet organisering vil også kunne bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og synergieffekter av større grad av samarbeid og samordning. Rådmannen foreslår derfor at tjenestene samlet forventes å spare 5 millioner kroner årlig med virkning fra 2013. Inntil tiltak og konsekvenser er mer konkretisert, er det ikke mulig å fordele beløpet mellom tjenestene. Innsparingen er i dette handlingsprogrammet derfor lagt under felles tiltak på programområde Administrasjon. I det videre arbeidet med konkretisering av tiltak for bedre samordning og samhandling, vil det være naturlig å sammenligne tiltaksnivået i Bærum med andre kommuners prioriteringer og med de KOSTRA-sammenligninger som foreligger.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Samordne alle typer hjelpetiltak for barn Drift, mill. 2012-kroner

2012

Vurdere og samordne alle typer hjelpetiltak til barn og unge

2013 -5,00

2014 -5,00

2015 -5,00

Konsekvenser for tjenesten/brukere: Brukere skal få tjenestetilbud som skal gi hjelp og støtte til å komme ut av en vanskelig situasjon. Tjenesten kan få en noe annen form. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Vil medføre organisasjonsendringer. Endringen satt i perspektiv: Tjenester rettet mot utsatte barn og unge blir mer samordnet og gir bedre grunnlag for prioritering av oppgaver. Barn og unge og deres familie vil kunne få et mer oversiktelig kommunalt tjenesteapparat å forholde seg til. Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med BTILTAK. B-TILTAK:Samordne alle typer hjelpetiltak for barn – økt effekt Drift, mill. 2012-kroner

2012

Vurdere og samordne alle typer hjelpetiltak til barn og unge. Økt innsparing

0,00

2013 -2,00

2014 -2,00

2015 -2,00

Dette er samme tiltak som presentert foran, men med høyere ambisjonsnivå for innsparingseffekt.

5.2.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Regnskap 2010 2 675,1 -1 110,4 1 564,7

Utg Innt Netto

Budsjett 2011 2 654,7 -415,4 2 239,4

Budsjett 2012 2 609,0 -422,0 2 187,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 618,6 2 628,0 2 637,5 -422,5 -422,7 -422,7 2 196,1 2 205,4 2 214,9

Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015

Utg Innt Netto

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 34,8 229,9 224,5 0,0 -6,2 -0,3 34,8 223,7 224,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 155,5 143,7 102,3 0,0 -12,0 0,0 155,5 131,7 102,3

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.2.2 Grunnskoleopplæring Programområdet omfatter syv resultatområder – 221 grunnskole (herunder PPT), 222 skolelokaler (FDVU), 223 skolefritidstilbud, 224 spesialskoler, 225 voksenopplæring, 226 musikk- og kulturskole og 227 skoleskyss.

Nøkkeltall 2010 Grunnskole. Snitt nettverk = 100 140 132 120

118

113 100 94

116

115

114

105

104 95

105

103 97

60 40 20 0

103

114

Netto dr.utg. pr. elev

Gruppe-størr. 1.- 10. årstrinn

Andel spes.underv

Årstimer spes.underv

Nasj. prøver 5. trinn

Bærum

Snitt ASSS

115

105

116

Nasj. Prøver Eksamen norsk Eksamen matte 8. trinn

Høyest kommune

102

Trivsel med lærer

Faglig veileding

Lavest kommune

KOSTRA-tallene viser at Bærum har lave totalkostnader og svært gode resultateter sammenlignet med ASSS-kommunene. Bærum skårer høyt på indikatorene knyttet til nasjonale prøver for henholdsvis 5. trinn og 8. trinn, og for indikatorene knyttet til eksamen. På disse indikatorene er Bærum høyeste kommune i nettverket. Bærum skårer også godt på indikatorene knyttet til trivsel og faglig veiledning. En av årsakene til at Bærum har høyere skår kan være at elever, lærere og skoleledere har fokus på læring. Gjennomsnittstall sier imidlertid lite om at det er forskjeller mellom skoler og klasser. Dette må kommunen fortsatt ha fokus på for å utjevne. Netto driftsutgifter per elev ligger litt under snittet i ASSS-kommunene. Samtidig bruker Bærum mer per elev på spesialskole enn alle andre ASSS-kommuner fordi kommunen har den høyeste andelen elever i spesialskole. KOSTRA-tallene sier ikke noe i seg selv om ressursbruken per elev i spesialskole er høyere enn i andre kommuner. Når det gjelder den vanlige grunnskolen, er det grunnlag for å si at Bærum kommune driver økonomisk effektivt med større skoler og større grupper enn andre. Andel elever med spesialundervisning ligger fortsatt blant de laveste i nettverket, men andelen har økt de tre siste årene. Årstimer per elev med spesialundervisning ligger under snittet for nettverket, og er uendret fra i fjor. Bærum har en relativt stor gruppe elever som etter vedtak får særskilt opplæring i norsk. Det er satt i gang et arbeid for å målrette og effektivisere denne delen av opplæringen, både når det gjelder antall elever med rett til opplæring og organisering av undervisningen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Gruppestørrelse 1.–10. trinn (all undervisning) sier noe om lærertettheten i undervisningssituasjonen, og ligger på 15,9 elever per lærer. Dette er noe over snittet for nettverket. Indikatoren omfatter alle undervisningsressurser, også til spesialundervisning, to-språklig fagoplæring og spesialskoler. Når disse ressursene trekkes ut, blir størrelsen på de vanlige undervisningsgruppene høyere. Programområdets mål for 2012 1. Ved nasjonale prøver på 5. trinn skal andel elever med resultat på mestringsnivå 1 reduseres ytterligere i forhold til resultatene i 2011. 2. Etter at elever har gått ett år på ungdomstrinnet (fra 8. til 9. trinn) skal elevgruppen som er i mestringsnivå 1 og 2 på nasjonale prøver i lesing og regning være redusert med minst 10 prosent. 3. Andel elever som opplever mobbing (relatert til svar i Elevundersøkelsen) skal være redusert. 4. Elevene i bærumsskolen skal ha et læringsmiljø som gir dem økt lyst til å lære (relatert til svar i Elevundersøkelsen). 5. Resultatforskjellen mellom skolene – målt ut fra nasjonale prøver – skal være redusert i 2012 i forhold til 2011. Status og utfordringer Målt opp mot sammenlignbare kommuner, drives grunnskolen i Bærum med lave kostnader per elev og gjennomsnittlig store elevgrupper. Resultatene på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og eksamen på 10. trinn er blant de beste i landet. Kvalitet i opplæringen er fortsatt et satsingsområde. Sektorutvalget for barn og unge behandlet ”Skolemelding 2020” våren 2011. Meldingen gir føringer for videre utvikling av bærumsskolen. Ved større kutt kan det bli en utfordring å opprettholde den høye kvaliteten, realisere målsettingene i Skolemeldingen og gjennomføre planen for digitale ferdigheter. Totalt sett er det god skolekapasitet i bærumsskolen. Det er likevel en utfordring å skaffe plasser på enkelte elevers nærskole eller på skoler der foresatte ønsker skoleplass. Fortsatt er det slik at det er forholdsvis markante forskjeller mellom skolene hva angår elevresultater. Forskjellene er ganske gjennomgående fra de første kartleggingsprøvene på barnetrinnet til nasjonale prøver på ungdomstrinnet, mens eksamensresultatene viser mer variasjon. Det er et mål for skolen å redusere disse forskjellene som til syvende og sist kan sees igjen i gjennomføringsgraden i videregående opplæring. I Bærum gjøres det ved å sette inn ekstra ressurser til de skolene som har de laveste resultatene. Det er særlig mestring av de grunnleggende ferdighetene som er i fokus. Denne satsingen er nå på tredje året for barneskolene og startet opp i høst for ungdomstrinnet. Dermed bør det være grunnlag for å se resultater på de nasjonale prøvene fra og med 2012.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Nye behov Elevtallskorreksjon Utviklingen i elevtall er noe endret i forhold til siste handlingsprogram. Det samme gjelder fordelingen mellom barne- og ungdomstrinnet (som har ulik elevfaktor). Endring i elevtall siden HP 2011–2014 6–12 år 13–15 år

2012

2013 -12 -70

2014 -17 -70

2015 86 0

244 3

Følgende korreksjon legges til grunn i nytt handlingsprogram. Drift, mill. 2012-kroner

Elevtallskorreksjon 2012–2015

2012 -5,4

2013 -5,7

2014 5,4

2015 15,6

Tilbakeføring av bevilgning Ved kommunestyrets behandling av handlingsprogram 2011–2014 ble det vedtatt å ikke gjennomføre foreslåtte reduksjoner i den kommunale PP-tjenesten, men vurdere tjenesten i forbindelse med Prosjekt 2012. De økonomiske konsekvensene av vedtaket ble gjennomført for 2011, men ikke for de øvrige årene i perioden. Rådmannen foreslår at dette rettes opp nå ved at grunnskolebudsjettet styrkes med 2 mill. hvert år med virkning fra 2012, og at PP-tjenestens fremtidige rammer og oppgaver vurderes sammen med øvrige tjenester for barn og unge (se eget kapittel). Drift, mill. 2012-kroner

Tilbakeføring PP-tjenesten

2012 2,0

2013 2,0

2014 2,0

2015 2,0

Husleie Brynsveien 88 Kommunen leier frem til 2020 lokaler i Brynsveien 88. Lokalene brukes som erstatningslokaler for skoler som er under rehabilitering. Lokalene har stort sett vært løpende i bruk siden leieavtalen ble inngått. Leiekostnaden har vært dekket av investeringsbudsjettet til rehabilitering. Når Bekkestua skole flytter tilbake til rehabiliterte lokaler sommeren 2012, tar det sannsynligvis ett år før lokalene tas i bruk igjen. Høsten 2013 skal, under forutsetning av positivt vedtak, Rykkinn skole, avdeling Berger flytte til Brynsveien. Det er derfor nødvendig å sette av midler til å betale leie fra sommeren 2012 til sommeren 2013. Årsleien er 7 mill. som foreslås fordelt med 3,5 mill. hvert av årene 2012 og 2013. Drift, mill. 2012-kroner

Husleie Brynsveien 88

2012 3,5

2013

2014

2015

2014

2015

3,5

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Redusere undervisningstimetallet i engelsk på barnetrinnet Drift, mill. 2012-kroner

Redusere undervisningstimetallet i engelsk på barnetrinnet

2012 -1,6

2013 -3,6

-3,6

Tiltaket innebærer en time reduksjon i engelsk per uke på 6. trinn. I Bærum kommune har elevene en time engelsk ekstra per uke. Dette er en time over lovens minimum. Reduksjonen gir en årlig innsparing på 3,6 mill. Tiltaket vil gi en endret standard på engelskopplæringen. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for tjenesten/brukere: Bærumselever på 6. trinn vil få en engelsktime mindre i uken enn de har i dag. Elevene vil likevel få det antall engelsktimer som forskriften tilsier. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ansatte må endre årsplanen i engelskundervisningen på 6. trinn. Ansatte må likevel sikre at målene i Kunnskapsløftet nås. Det vil trolig ikke bli overtallighet av lærere på den enkelte skole selv om reduksjonen innebærer 3-4 færre undervisningstimer per uke på skolen. Endringen sett i perspektiv: Bærumselevene har i dag 110 engelsktimer i året på 6. trinn. Med en time reduksjon per uke, vil elevene få 72 engelsktimer i året på dette trinnet. Avvikle leirskoleordningen Drift, mill. 2012-kroner

2012

2013

Avvikle leirskoleordningen

2014 -0,7

2015 -1,7

Elevene på 6. eller 7. trinn får i dag tilbud om et leirskoleopphold i fire dager. En avvikling av tilbudet innebærer en årlig innsparing på 1,7 mill. Grunnet inngåtte rammeavtaler vil helårseffekten nås først i 2015. Dette er et positivt tilbud for elevene, men er ikke en lovpålagt aktivitet i skolen. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Det faglige innholdet som inngår i læreplanen vil kunne ivaretas med lokale opplegg. Den sosiale samhørighet tradisjonelle leirskoleopphold representerer vil være vanskeligere å erstatte. Da bærumsskolen har lange tradisjoner i å reise på leirskole, må det påregnes en elev- og foreldrereaksjon mot avvikling av ordningen. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Skolene må sikre at målene i Kunnskapsløftet nås med opplegg lokalt i kommunen. Endringen sett i perspektiv: Tilbudet avvikles helt. Selv om dette ikke er et lovpålagt tilbud, har bærumsskolen lange tradisjoner i å reise på leirskole. Avvikle undervisningstilbudet Sjøvett og skoleidrett på Sjøholmen maritime senter Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle undervisningstilbudet Sjøvett og skoleidrett på Sjøholmen maritime senter

2012 -0,6

2013 -2,0

2014 -2,0

2015 -2,0

Sjøholmen gir i dag et tredelt tilbud som består av svømmeopplæring, sjøvett og arrangering av skoleidrett (for eksempel basketballturneringer). Tiltaket innebærer en avvikling av tilbudet om sjøvett og skoleidrett. Svømmeopplæringen er lovpålagt og må fortsette. Tiltaket gir en årlig innsparing på 2,0 mill. fra 2013. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Bærumselevene vil få en endret standard på opplæring i sjøvett og i deltakelse av skoleidrettsarrangementer. For enkelte elever vil Sjøholmen være det eneste kontaktpunktet med sjøvett. Skolene som benytter aktivitetene på Sjøholmen vil komme til å savne tilbudet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Skolene må sikre at målene i Kunnskapsløftet oppnås. I dag administrer Sjøholmen maritime senter kommunens svømme- og livredningsopplæring. Denne undervisningen er lovpålagt og må opprettholdes. Avvikling av Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Sjøholmen vil innebære en overtallighet på to årsverk. Det vil være uproblematisk å skaffe de ansatte et annet arbeid. Endringen sett i perspektiv: Budsjettrammen til Sjøholmen er på 3,3 mill. Bærum kommune har lange tradisjoner med å tilby aktiviteter på Sjøholmen. Avvikle ordningen med skolebibliotekarer Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle ordningen med skolebibliotekarer

2012 -2,5

2013 -6,0

2014 -6,0

2015 -6,0

Alle skoler skal etter loven ha skolebibliotek. Bærum kommune har bibliotekarer som har ansvar for skolebibliotekene. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Effekten av å avvikle ordningen med skolebibliotekarer vil gi en årlig innsparing på 6,0 mill. Etter Rådmannens vurdering trenger skolene 4,2 mill. for å kunne opprettholde skolebibliotekets funksjon. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Med mindre ressursinnsats er det sannsynlig at støtten til elevenes lese- og skriveopplæring reduseres. Driften av selve biblioteket opprettholdes. Konsekvenser for organisasjonen/ansatte: Det vil bli 22,5 overtallige årsverk bibliotekarer. Den støtten bibliotekarene har gitt lærere når det gjelder opplæring i ulike fag, blir borte. Endringen sett i perspektiv: Skolebiblioteket er en naturlig arena for aktiviteter knyttet til lese- og skrivestimulering. Innenfor Kunnskapsløftet er det områdene informasjons- og lesekompetanse biblioteket skal betjene. Disse kompetanseområdene er fortsatt viktige for bærumsskolen. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Avvikle ordningen med ekstra budsjettramme for barn med særskilte behov i SFO Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle ordningen med ekstra budsjettramme for barn med særskilte behov i SFO

2012 -0,4

2013 -1,0

2014 -1,0

2015 -1,0

Tiltaket innebærer at budsjettrammen på 1 mill. avvikles, og at elever med særskilte behov i SFO får oppfølging innenfor den ordinære budsjettrammen. Barn med særskilte behov i SFO vil få et forsvarlig tilbud innenfor rammen av dagens budsjett. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Denne budsjettreduksjonen vil gi små utslag på hver SFO-enhet. Barn med særskilte behov i SFO vil få et forsvarlig tilbud innenfor rammen av den ordinære budsjettrammen. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Selv om midlene den enkelte enhet får fra denne ekstra budsjettrammen er små, kan det ved avvikling bli noe større arbeidsbelasting for enkelte ansatte. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer at budsjettrammen på 1 mill. avvikles. Barn i SFO skal ha et forsvarlig tilbud. Dette utgjør en relativ liten ressursendring på den enkelte skole. Redusere budsjettrammen til Haug skole og ressurssenter Drift, mill. 2012-kroner

Redusere budsjettrammen til Haug skole og ressurssenter

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012 -1,7

2013 -4,0

2014 -4,0

2015 -4,0

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Haug skole og ressurssenter er spesialskole for barn med særskilte behov og ressurssenter for spesialpedagogikk i barnehager og skoler. Skolen har 120 elevplasser. Asker kommune kjøper årlig 5 av plassene. Det er følgelig inntil 115 bærumselever ved skolen. Virksomheten ved Haug skole og ressurssenter har inntil nå blitt spart for det siste tiårets budsjettreduksjoner i kommunen. Tiltaket innebærer et årlig budsjettkutt på 4,0 mill. Det betyr at enhetsprisen per elev reduseres fra ca. 560 000 kroner til ca. 525 000 kroner. Reduksjonen må i hovedsak tas ut ved at det blir færre lærere og assistenter på skolen. Ikke som en generell reduksjon i lærer- eller assistentressurs per elev, men målrettet i forhold til de enkelte elevgruppenes behov. Målet er å bruke ressurser bedre, og sette sammen klasser på en slik måte at undervisningstilbudet til elevene i størst mulig grad blir opprettholdt. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Forslaget innebærer at det er organiseringen av skoletilbudet til elevene ved Haug skole som blir berørt. Rådmannen foreslår ingen endringer for ressurssenteret som blir viktig å opprettholde ettersom de vanlige skolene får økt behov for råd, veiledning og hjelpemidler. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Skolen må organisere opplæringen i noen flere gruppetimer. Endringen sett i perspektiv: Haug skole og ressurssenter har et rammebudsjett på 64,2 mill. Haug skoles særpreg er den kompetansen som gjennom årene er bygget opp for å kunne gi god opplæring til de grunnskolelever i kommunen som har aller mest bruk for et spesialtilpasset tilbud. Skolens hovedmålgruppe har hele tiden vært de elevene som har størst behov for denne kompetansen i sin skolegang. Det blir viktig i en effektiviseringsprosess å sikre at kvaliteten i opplæringen fortsatt holder et pedagogisk forsvarlig nivå. Redusere budsjettrammen til minoritetsspråklige elever Drift, mill. 2012-kroner

Redusere budsjettrammen til minoritetsspråklige elever

2012 -2,5

2013 -6,0

2014 -6,0

2015 -6,0

Tilbudet til minoritetsspråklige elever består i dag av: − Ekstra timer skolene får til særskilt norskopplæring (Gis av norske lærere) − Ekstra timer skolene får til tospråklig fagopplæring (Gis av morsmålslærere for å støtte opp om norskopplæringen) − To innføringsklasser (Barnetrinn og ungdomstrinn) Det er igangsatt en utredning av omfang og organisering av kommunens tilbud til minoritetsspråklige elever. Parallelt foreslås her en reduksjon av budsjettrammen til dette formål fra 2012. Tiltaket innebærer en innsparing på 6,0 mill. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ved en effektivisering, omorganisering og omdisponering av ressurser, vil denne elevgruppen likevel få et forsvarlig pedagogisk tilbud innenfor lov og forskrift. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Det vil bli overtallighet og omplassering av ansatte. Det kan bli en utfordring å omplassere lærere som ikke har norsk som morsmål.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Endringen sett i perspektiv: Budsjettrammen for tilbud til minoritetsspråklige elever er per i dag 46,5 mill. Over tid har ressursene til minoritetsspråklige elever økt, og det har også vært fokus på innholdet i tilbudet. Utredningsarbeidet så langt viser at ved en sammenligning med andre kommuner, er det realistisk at budsjettrammen kan reduseres noe. Redusere tilbudet ved de alternative skolene Drift, mill. 2012-kroner

Redusere tilbudet ved de alternative skolene

2012 -1,3

2013 -3,0

2014 -3,0

2015 -3,0

Bærum kommune har tre alternative skoler, Glassverket (barnetrinn), Skarva og Sandviksbukta (ungdomstrinn), for elever som i større grad trenger et tilrettelagt tilbud med økt voksentetthet. Skolene har totalt 33 elevplasser. Tiltaket innebærer: − Nedleggelse av Sandviksbukta skole − Opprette 2 nye plasser ved Glassverket skole. Budsjettrammen økes ikke. − Opprette 5 nye elevplassser ved Skarva skole. Budsjettrammen økes med 1,0 mill. Endringen i det totale tilbudet blir en reduksjon fra 33 elevplasser til 28 plasser. Enhetsprisen per elev reduseres. Noen elever fra Sandviksbukta tilbakeføres til nærskolen eller overføres til Skarva. Målet med tiltaket er å få til en innsparing knyttet til alternative skoler uten at dette i stor grad skal gå utover det samlede antall elevplasser. En innsparingseffekt ved å øke antall elevplasser på Sandviksbukta er ikke mulig på grunn av plassmangel. Skarva og Glassverket har denne muligheten. Konsekvens for tjenesten/brukere: Tiltaket innebærer at kommunen reduserer antall skoleplasser for elever med denne typen særskilte behov. Dersom antall søkere overstiger det kommunen har plasser til, betyr det at noen av dem må få opplæringstilbud på sin nærskole. Dette kan innebære en utfordring for nærskolene, men er ingen ny situasjon for dem. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: De ansatte ved Sandviksbukta må overføres til andre skoler. Glassverket og Skarva vil møte nye faglige og ressursmessige utfordringer når elevtallet økes. De ansatte på nærskolene vil, på grunn av reduksjonen i det samlede antall plasser ved de alternative skolene, få noe økte utfordringer. Endringen sett i perspektiv: De alternative skolene ble i sin tid opprettet for å møte elever med så store sosio-emosjonelle vansker at de ikke fikk tilfredsstillende utbytte av opplæringen på sin nærskole. Tilbudet er mer praktisk rettet og med større voksentetthet enn i den vanlige skolen. Tilbudet har medført at de fleste elevene har fullført grunnskoleeksamen og fortsatt i videregående opplæring. Skolen ut i den digitale verden Drift, mill. 2012-kroner

Skolen ut i den digitale verden

2012

2013

2014 -2,5

2015 -2,5

Kommunens plan for utvikling av digitale ferdigheter har som mål at kommunen skal oppfylle Kunnskapsløftets mål om grunnleggende digitale ferdigheter

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Dette tiltaket innebærer å ta denne målsettingen videre ved å tenke nytt omkring hvor kommunens innsats skal vektlegges fremover. Digitale ferdigheter skal bli det viktigste verktøyet i skolens hverdag og arbeid, både for elever, lærere og ledelse. Både i bærumsskolen og i skolesektoren generelt er det et stort potensial for økt bruk og effekt av digitale løsninger. Når samfunnet generelt kan sies å ha gjennomgått en digital revolusjon de siste 6–8 år, står skolesektoren overfor sin digitale revolusjon i årene som kommer. Det man her tenker på, er hvordan digitale løsninger og muligheter vil påvirke arbeids- og læringsformer, bruk av læremidler, samt lærernes planlegging, undervisning, oppfølging og samarbeid. Tiltaket er ment å skulle gi innsparingsmuligheter etter en periode med ekstra investeringer (totalt 12 mill. fordelt på årene 2013 og 2014). I økt bruk av digitale verktøy ligger flere mulige effekter. Handlingsplanen for digitale ferdigheter angir at bruk av digitale verktøy kan forbedre: − Tilrettelagt undervisning − Andre arbeids- og læringsformer − Kartlegging og vurdering (inkludert foreldresamtaler) − Lærerens planlegging, forberedelse, oppfølging og andre administrative oppgaver − Samarbeid og kompetansedeling − Administrasjonens oppgaver En økt satsning i form av større investeringsrammer til utvikling av digitale ferdigheter i skolen vil medføre at handlingsplanen kan realiseres raskere. Økt satsning vil også medføre at ambisjonene etter hvert kan settes høyere og effekter av nye digitale løsninger vil bli større. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Økt satsning på å ta skolen ut i den digitale verden vil oppleves som positivt av elever og foresatte. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Økt bruk av digitale løsninger vil kreve kompetanseutvikling hos mange ansatte. I den grad kommunen klarer å bli en foregangs-kommune innenfor dette området, vil dette virke positivt i forhold til rekruttering. Endringen sett i perspektiv: Årlig investeringsramme fra 2013 er i utgangspunktet 10 mill. En økning på 6 mill. i to år gir et markant løft. Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak grunnskole

2012 -0,6

2013 -1,4

2014 -1,4

2015 -1,4

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer budsjettrammen for programområdet med 1,4 mill. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innenfor Rådmannens fullmakter. Innen programområdet omfatter dette blant annet: − Avvikle prosjekt Community, samarbeid mellom Bærum kommune og Stabæk fotball. − Redusere kommunens kjøp av skoleplasser utenfor Bærum.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Avvikle de alternative skolene Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle de alternative skolene

2012 -1,7

2013 -4,0

2014

2015

-4,0

Tiltaket innebærer at de alternative skolene avvikles helt, i stedet for at omfanget reduseres, som foreslått foran. Skolene har totalt 33 elevplasser. Disse elevene må få særskilt tilpasset undervisning i ordinære skoler. Investeringer Bekkestua ungdomsskole Bekkestua skole driver i dag skole i lokaler i Brynsveien. Teknisk oppgradering for å sikre skolen godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern pågår. Det er inngått kontrakter med alle entreprenører til konkurransedyktige priser, og prosjektet er også i rute fremdriftsmessig. Skolens behov for kantineareal, oppgradering av noe inventar og utomhusareal tas inn i prosjektet. Prosjektets kostnadsramme reduseres med 5 mill., og skolen ferdigstilles til skolestart 2012. Gjettum ungdomsskole Den tekniske oppgraderingen av Gjettum skole har vært utført med elever i bygget, og har av den grunn strukket seg noe ut i tid. Det er behov for tilpasninger av bygget knyttet til bevegelseshemmede fra høsten 2012. Kostnadsrammen til oppgraderingsprosjektet gir i all hovedsak rom for de nye tilpasningsarbeidene. Resterende kostnadsdekning, 1,5 mill., sikres gjennom omdisponering innenfor programområdet. Jong barneskole Jong skole flyttet tilbake til oppgraderte lokaler i høst. Sluttkostnad forventes å bli 1 mill. lavere enn avsatt kostnadsramme. Kapasitetsøkning Lommedalen barneskole Ombygging av den gamle helsestasjonsbygningen gir permanent kapasitetsøkning ved skolen. Det er behov for å tilføre prosjektet 0,5 mill. til utomhusarbeider og tilpasninger for å sikre god tilgjengelighet til de nye arealene. Midlene kan omdisponeres innen programområdet. Kapasitetsøkning Eikeli barneskole Eikeli skole sikres kapasitetsøkning ved tilbygg, og arbeidene planlegges ferdigstilt i 2012. Kostnadsramme for prosjektet er basert på kalkyler. Når tilbud på byggearbeider foreligger, vil usikkerhet i forbindelse med kostnader kunne reduseres. Høvik barneskole Høvik skole med tre paralleller drives i lokalene ved Storøya grendesenter. Kostnadsramme for etablering av ny skole med tre paralleller på tomten er basert på kalkyler. Tilbud på bygRådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

gearbeider forventes før nyttår, og sikrere prognoser for kostnader kan da etableres. Ny Høvik skole planlegges ferdig våren 2013, og prosjektet er i rute. Nye prosjekter Ny bunnledning m.m. ved Ringstabekk ungdomsskole Setninger og mangelfull forankring av ledningsnett under bygget har blant annet forårsaket lekkasjer. Utbedring er nødvendig og skadesteder er vanskelig tilgjengelig. Verken løsninger, kostnader eller ansvarsforhold er avklart. Det fokuseres på å finne gode løsninger og minimere kommunens kostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnader, men disse anslås her til 4 mill. Deler av dette behovet kan dekkes ved omdisponering av midler innenfor programområdet. Rykkinn skole Det vises til behandling i Sektorutvalg for barn og unge, sak 044/11 og Utvalg for eiendom og eierstyring, sak 30/11 ”Utvikling av skolekapasitet i Rykkinnområdet – mulig frigjøring av tomt til annet off. formål – eksempelvis sykehjem/boliger med service.” Elevene ved Rykkinn skole går i dag 1. til 5. trinn ved avdeling Berger og 6. til 10.trinn ved avdeling Gommerud. Eksisterende bygningsmasse ved Berger skole foreslås revet og erstattet med fullverdig ny skole med tre paralleller for 1. til 7. trinn. En ny barneskole kan tidligst stå ferdig i august 2015. Det foreslås avsatt investeringsmidler til nybygg ved Rykkinn skole, avdeling Berger. Rykkinn skole avdeling Gommerud og Hauger skole vil ha kapasitet til å ta imot elevene fra Belset ungdomsskole. Dette medfører at Belset skole i prinsippet kan frigjøres til annet bruk. Det er spesielt interessant å vurdere om Belset skole kan bygges om til å bli et nytt bo- og behandlingssenter. Det forutsettes imidlertid avlaring om fremtidig skolekapasitet i området før eventuell alternativ bruk av Belset skole vurderes. Det er i handlingsprogramperioden ikke avsatt midler til oppgradering av Gommerud skole.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 1 491,9 -262,8 1 229,1

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak

Budsjett 2011 1 426,6 -232,3 1 194,3

Budsjett 2012 1 425,3 -232,3 1 193,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1 440,7 1 444,8 1 444,8 -232,3 -232,3 -232,3 1 208,4 1 212,6 1 212,6

2,3 2,3

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Lønnsvekst, kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Omfordeling tolketjenesten Endring demografi, elevtallsvekst

22,0 6,6 1,2 0,4 11,3 0,2 2,2

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsvekst, kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Avlastningsskole Brynsveien Endring demografi, elevtallsvekst PP-tjenesten vurdert på nytt Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

1 511,3 -266,3 1 245,1

1 469,7 -235,3 1 234,4

2,2 2,2

2,4 2,4

2,5 2,5

6,3 0,4 17,0 3,5 -5,4 2,0 -11,2

-9,8 0,4 17,0 3,5 -5,7 2,0 -27,0

-5,4 0,4 17,0

3,8 0,4 17,0

5,4 2,0 -30,2

15,6 2,0 -31,2

1 441,8 -240,2 1 201,6

1 441,2 -240,2 1 201,1

1 449,8 -240,2 1 209,7

1 459,0 -240,2 1 218,9

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 27,5 182,5 212,8 herav Tert 1 27,5 -95,6 24,7 Endring 0,0 -1,5 -0,1 Ny ramme 27,5 181,0 212,8 27,5

181,0

212,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 87,4 12,7 0,0 74,6 0,4 0,0 62,6 126,0 97,3 150,0 138,7 97,3 150,0

138,7

Samlet ramme 10-15 522,9 31,6 284,3 807,2

97,3

807,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Samlet ramme 10-15 6,2 2,2 0,3 6,5

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Tilskudd

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,0 6,2 0,0 herav Tert 1 2,2 0,0 Endring 0,0 0,3 Ny ramme 0,0 6,2 0,3 0,0

6,2

0,3

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

0,0

6,5

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.2.3 Barnehager Programområdet omfatter tre resultatområder – 231 førskole, 232 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PPT) og 233 førskolelokaler (FDVU) og skyss.

Nøkkeltall 2010 Barnehage. Snitt nettverk = 100 133

123

125 112 100

103

108

106 91 80

50 38

103

100

101

100

Andel barn 1-2 år Andel barn 3-5 år Korr.brutto driftsutg. Andel barn i bhg fra med barnehageplass med barnehageplass pr korr. opph. time språklige og kulturelle min. i fht innv.barn 1-5 år BÆRUM

Snitt ASSS

106

Korr.brutto driftsutg.per barn som får ekstra ressurser

Andel ansatte med godkj. førskole/ lærerutd.

Andel menn, basisvirksomhet

Høyest kommune

Laveste kommune

Barnehagedekningen i Bærum for barn 1–2 år ligger på 81,2 prosent, noe over snittet for ASSS-kommunene. Dekningsgraden for barn 3–5 år er på 96,0 prosent, og dette er lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er kommuner som har betydelig høyere dekningsgrader i begge av de to nevnte aldersgrupper. Det må kunne påregnes økt etterspørsel i begge aldersgrupper i Bærum fremover. Spesielt har dekningsgraden i den yngste aldersgruppen økt i de senere år. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstimer indikerer ressursbruk for kommunale barnehager. Denne indikatoren viser at Bærums driftsutgifter omtrent tilsvarer gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel ansatte med førskolelærerutdanning er lavere i Bærum enn for ASSS-kommunene. Mangelen på førskolelærere har over flere år vært en stor utfordring, noe som også har vært gjeldene for hele østlandsregionen. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning er i Bærum 27,9 prosent, i Asker 30,5 prosent, i Stavanger 27,3 prosent og i Trondheim på 41,7 prosent. Det er iverksatt tiltak for å øke andelen ansatte med førskolelærerutdanning i Bærum. I samarbeid med Høgskolen i Oslo er det etablert en arbeidsbasert førskolelærerutdanning i Bærum, hvor kommunen gir støtte til assistenter som tar denne utdanningen. Av barn fra språklige og kulturelle minoriteter er det 69,3 prosent som benytter seg av barnehagetilbudet. Dette tilsvarer gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er et mål at flere barn

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

fra språklige og kulturelle minoriteter skal gå i barnehage slik at de er best mulig forberedt til skolestart. Bærum er blant de kommunene som har lavest brutto driftsutgifter til barn med ekstra behov i kommunale barnehager. Tildeling av timer til enkeltbarn er redusert de siste årene, mens andelen barn som mottar ekstra ressurser har økt. Rammene er med andre ord opprettholdt, men flere barn med rett til ressurser har ført til at tildelte ressurser per barn er lavere. Andel menn i barnehagene i Bærum er noe høyere enn for gjennomsnittet i ASSSkommunene. Programområdets mål for 2012 1. Barnehagene er en viktig læringsarena for barn under tre år, og andelen små barn har økt de siste årene. Det skal gjennomføres fem nye pedagogiske utviklingsprosjekter rettet mot barn under tre år. 2. Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge skal det i 13 nye barnehager gjennomføres opplæringsprogram om barnehagens ansvar for barn som lever i en utsatt omsorgssituasjon. Status og utfordringer Antall barnehageplasser Kommunen har ansvar for finansiering av kommunale og private barnehageplasser. Til private barnehager gis det tilskudd per plass, i henhold til egen forskrift. Den samlede etterspørsel etter barnehageplasser avgjøres av hvor mange barn som er i aldersgruppen 1–5 år, samt i hvilken grad foresatte etterspør barnehageplass til disse. I befolkningsprognosen som er lagt til grunn, er det i handlingsprogramperioden en svak nedgang i antall barn i denne aldersgruppen, jf. egen omtale i kapitlet om bærumssamfunnet. I hvilken grad familier etterspør barnehageplass avhenger av mange faktorer og endres over tid. I opptaket til barnehageåret 2011/2012 ser Rådmannen en økning i antall barn med rett til plass som ønsker barnehageplass. Kommunen er forpliktet til å tilby barnehageplass til disse barna. Med bakgrunn i blant annet data fra opptaket for barnehageåret 2011/2012, er det utarbeidet en prognose for fremtidig etterspørsel og dekningsgrad. Tabellen under viser dekningsgraden per årsgruppe. Som det fremgår av tabellen, er det forutsatt en viss økning i etterspørsel og dekningsgrad i perioden. En økning i søkere med rettigheter må påregnes fordi stadig flere blir klar over og tilpasser seg regelverket om hvem som har rett til plass. Det er også færre som velger alternative løsninger. Utvikling i søkeradferd er vanskelig å forutse. Det er usikkerhet knyttet både til fremtidige dekningsgrad og til selve befolkningsprognosen for denne aldersgruppen. Eventuelle endringer i kontantstøtteordningen eller reglene om rett til barnehageplass, vil umiddelbart presse etterspørsel og dekningsgrader for de yngste barna opp. Det er lagt opp til at et visst antall barn uten rett til barnehageplass får tilbud. Dette fordi private barnehager ikke må prioritere barn med rett til plass ved opptak, samtidig som kommunen har ansvar for å finansiere disse plassene. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Barnehageplasser 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år Dekningsgrad 1-5 år Tilsvarer antall barn i barnehage

Faktisk 2010 1,3 % 71,9 % 90,7 % 94,4 % 97,3 % 96,4 % 0,7 % 90,3 % 7 073

Prognose lagt til grunn i dette handlingsprogrammet 2011 2012 2013 2014 2015 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 72,0 % 72,5 % 73,0 % 73,5 % 74,0 % 93,0 % 93,5 % 94,0 % 94,5 % 95,0 % 98,0 % 98,1 % 98,2 % 98,3 % 98,4 % 98,5 % 98,6 % 98,7 % 98,8 % 98,9 % 99,0 % 99,1 % 99,2 % 99,3 % 99,4 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 92,6 % 92,9 % 93,2 % 93,4 % 93,6 % 7 236 7 202 7 209 7 195 7 090

Selv om antall barnehageplasser har økt markant i kommunen de siste årene har det samtidig blitt avviklet mange plasser. Antall familiebarnehageplasser vil sannsynligvis bli redusert ytterligere fremover. Rådmannen vil i egen sak utarbeide en oversikt som viser antall barnehageplasser nå og utviklingen de nærmeste årene. Førskolelærermangel Kommunen har fortsatt stor mangel på førskolelærere til pedagogiske lederstillinger. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Mangelen på førskolelærere har blant annet sammenheng med stadig aktivitetsvekst i barnehagesektoren. Det har vist seg vanskelig å rekruttere førskolelærere ved nyetablering av nye store barnehager. På grunn av mange nyopprettete stillinger, har det også vært mye gjennomtrekk i stillingene. Det gis i dag støtte til dyktige assistenter for at disse skal kunne ta førskolelærerutdanning gjennom en arbeidsbasert utdanning. Assistenter er medarbeidere som er etablert både i kommunen og ved arbeidsstedet, og er således ”sikre” fremtidige førskolelærer for kommunen. Det har de siste årene blitt etablert flere såkalte temabarnehager i Bærum. Disse barnehagene har i større grad enn andre barnehager klart å rekruttere førskolelærere. Kunnskapsdepartementet har i veileder i august 2011 presisert kravene til pedagogisk bemanning. Departementet mener at kommunene ikke har tolket regelverket riktig når det har blitt opprettet prosentvise pedagogstillinger i henhold til bemanningsnorm for pedagoger. Kravet er at det skal ansettes pedagoger i hele stillinger når bemanningsnorm tilsier økt pedagogressurs. Dersom en barnehage har flere enn 9 barn når barna er under 3 år, og flere enn 18 barn når barna er over 3 år, skal barnehagen opprette en hel stilling som pedagogisk leder. Dette vil tilsi økt behov for antall førskolelærere i barnehagene. KS er uenig i departementets forståelse av regelverket, og arbeider for endret tolking av disse reglene. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake til behov for nye pedagogstillinger i tertialrapport 1 2012, dersom KS ikke får gjennomslag for sitt syn. De faglige utfordringene Barnehagene i Bærum arbeider med følgende satsingsområder: − Barnehage som læringsarena − Språk − Barn med behov for ekstra støtte − Sammen for barn og unge – oppfølging av kommunens forebyggende satsing − Barn under tre år

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det fysiske miljøet og relasjonene mellom barna og personalet i barnehagen er av avgjørende betydning for barnas utvikling og læring i barnehagene. De siste årene har det vært en økning i antall yngre barn i barnehagene. For å få mer erfaring med hvordan kan arbeide og organiseres for å best mulig kunne dekke denne aldersgruppens behov, er det iverksatt et prosjekt der ti barnehager deltar i delprosjekter med ulike innfallsvinkler. Prosjektet utvides til å gjelde fem nye barnehager i 2012. Språkutvikling for barn i barnehage har stor betydning også for barns videre skoleresultater. Arbeid med språk har fokus i barnehagene. Barnehagekontoret fortsetter samarbeidet med PP-tjenesten og barnevernet om kompetanseheving av førskolelærere når det gjelder barnehagens ansvar for barn som er i utsatt omsorgssituasjon. I 2012 vil 13–15 nye barnehager delta med ca. 30 førskolelærere i dette opplæringsprogrammet. Nye behov Endringer i ”Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager” fra 2011 har medført økte utgifter for kommunen: − Nasjonal tilskuddsats til familiebarnehager ble endret, og kommunens kostnader økte med 1,3 mill. per år. − Beregningsmetoden for tilskuddsatsen til private ordinære barnehager ble endret, og kommunens kostnader økte med 3 mill. per år. Drift, mill. 2012-kroner

Endring i forskrift for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

2012 4,3

2013 4,3

2014 4,3

2015 4,3

Behov for demografikompensasjon for barn 1–5 år beregnes i henhold til foreslåtte modell for beregning av barnehageplasser og tar utgangspunkt i oppdatert befolkningsprognose. Prognosen viser en økning i antall barn 1–5 år i forhold til tidligere befolkningsprognose. Dette medfører et økt behov i forhold til de beløp som ble lagt inn i tertialrapport 1 2011 som demografikompensasjon. Drift, mill. 2012-kroner

Demografikompensasjon

2012 -0,2

2013 8,4

2014 11,6

2015 11,9

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen: Midlertidig redusert lønnsbudsjett assistenter Drift, mill. 2012-kroner

Midlertidig redusert lønnsbudsjett barnehager

2012

2013

2014

2015

-20,0

Barnehagene har i dag rekrutteringsproblemer, noe som fører til at lønnsbudsjettet (som er basert på fastsatt bemanningsnorm) ikke benyttes fullt ut. Rådmannen foreslår at lønnsbudsjettet for barnehagene reduseres med 10,3 mill. Dette utgjør 2,6 prosent av lønnsbudsjettet. Det medfører en reduksjon på 9,7 mill. i tilskudd til private barnehager, slik at samlet effekt blir 20 mill. Det gjøres ingen endring i bemanningsnorm. Tiltaket gjelder kun for 2012. Rådmannen vil komme tilbake med ny vurdering av dette i neste handlingsprogram.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for tjenesten/brukere: Prinsipielt vil ikke tiltaket få konsekvenser for brukere. Dagens bemanningsnorm vil opprettholdes. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Barnehagene har samlet hatt mindreforbruk på lønnsbudsjettene de siste årene. Samtidig har barnehagene benyttet en del av mindreforbruket til å dekke opp merforbruk på andre driftsutgifter. Andre driftsutgifter har økt på grunn av større andel små barn og endrede krav til blant annet hygiene. Barnehagene har ikke fått økte driftsbudsjetter ut over ordinær pris- og lønnsvekst de siste årene, selv om utgiftene til andre poster har økt. Rådmannen har ikke foretatt noen analyse av hva reduserte tilskudd til private barnehager vil bety for dem. Endringen sett i perspektiv: Reduksjonen er et midlertidig tiltak, og kommunen skal fortsatt ha som mål å oppnå fastsatt bemanning for førskolelærere i pedagogiske lederstillinger (lovpålagt) og fagarbeidere i assistentstillinger. Prosjekt språksenter avvikles Drift, mill. 2012-kroner

Prosjekt språksenter avvikles

2012 -0,50

2013 -0,50

2014 -0,50

2015 -0,50

Språksenteret ble etablert som et nytt tiltak i handlingsprogram 2010–2013. Tiltaket er i en etableringsfase, og er et tilbud rettet mot barn med språkhemming og språkvansker i barnehagene i Bærum. Tiltaket gjennomføres av ansatte ved Barnehagekontoret og i samarbeid med PP-tjenesten og Haug skole og ressurssenter. Rådmannen foreslår å avvikle dette tiltaket. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Språk er et av de viktigste fagområdene i barnehagene. Det vises blant annet til siste forsking om dette, samt til statlige myndigheters signaler om at språk i barnehage skal styrkes. Prosjektet må sees i sammenheng med kvalitet i skolen/tidlig innsats. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Det brukes tilsvarende en stillingsressurs til tiltaket i dag. Denne stillingen avvikles. Endringen sett i perspektiv: Selv om prosjektressursen inndras, har både den enkelte barnehage og PP-tjenesten stort fokus på barnas språkutvikling. Avvikling eller betaling for veiledning Drift, mill. 2012-kroner

Avvikling eller betaling for veiledning

2012 -0,20

2013 -0,20

2014 -0,20

2015 -0,20

På grunn av stor førskolelærermangel til pedagogiske lederstillinger i alle barnehager i Bærum, bistår Barnehagekontoret med veiledning overfor private barnehager med mange dispensasjoner fra utdanningskravet. Det tas det ikke betaling for denne tjenesten, som krever 40 prosent stillingsressurs. Tiltaket innebærer at det kreves betaling for veiledningen, eventuelt at tilbudet avvikles om betalingsvilligheten ikke skulle være til stede. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Enkelte private barnehager kan få større utfordringer knyttet til å oppfylle kravene til kvalitet i tilbudet om veiledningen bortfaller.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ansatte i den aktuelle stillingen må omplasseres om veiledningen bortfaller. Endringen sett i perspektiv: Den enkelte private barnehage er selv ansvarlig for at tilbudet tilfredsstiller kvalitetskrav. Kommunens tilsynsoppgaver er uberørt av tiltaket. Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Redusert bemanningsnorm assistenter Drift, mill. 2012-kroner

Redusert bemanningsnorm assistenter – norm 1,9

2012

2013

2014

2015

-18,8

Redusert lønnsbudsjett for barnehagene kan videreføres, men dette vil forutsette at bemanningsnorm for barnehagene reduseres. Barnehagene har i dag en bemanningsnorm som tilsier to assistenter per 9 barn under 3 år, og to assistenter per 18 barn over 3 år. Forslaget innebærer å redusere denne normen fra 2 til 1,9 assistent. Det vil gi en redusert lønnskostnad i kommunale barnehager på 9,7 mill. per år, samt redusert tilskudd til private barnehager med 9,1 mill. per år. Tiltaket påvirker direkte bemanningen i kommunale barnehager og indirekte i de private gjennom tilsvarende reduksjon i kommunalt tilskudd til disse. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Det er grunn til å tro at tiltaket vil ha konsekvenser for barnas sikkerhet/trygghet i barnehagene, barnehagenes pedagogiske innhold og barnehagenes mulighet for å fange opp utsatte barn. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket kan føre til svekket omdømme for Bærum kommune som arbeidsgiver og gi større utfordringer med rekruttering av førskolelærere og øvrig personale til barnehagene. Tiltaket vil trolig medføre økt sykefravær, og gjennomføring av tiltaket forutsetter en økning av vikarbudsjettet. Endringen sett i perspektiv: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Den pedagogiske kvaliteten vil være redusert om grunnbemanningen reduseres.

Investeringer Etter ferdigstillelse av Dønski barnehage er det ikke avsatt investeringsmidler til nye barnehagebygg i kommunal regi i perioden. Eventuelle behov for nye barnehageplasser må da løses i privat regi. Gjenstående midler i bevilgningen til full barnehagedekning er avsatt til oppfølging i reklamasjonsperioden for de gjennomførte barnehageprosjektene.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Nytt tiltak Behov for oppgradering av barnehagenes lekearealer er påkrevet. Det foreslås derfor lagt inn 5 mill. årlig til etablering av nye faste installasjoner for opparbeidelse av nye lekearealer og lekeapparater ute i barnehagene, totalt 20 mill. i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 23 Barnehager Driftsramme for programområdet Budsjett 2011 937,7 -123,5 814,2

Budsjett 2012 936,0 -123,5 812,5

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak Kompensasjon lønnsvekst private bhg 2010 Opptrapping likeverdig behandling Økt måltall, demografimodell

27,4 1,4 10,0 2,6 13,4

33,3

14,5

12,0

10,0 2,6 20,7

10,0 2,6 1,9

10,0 2,6 -0,6

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Lønnsoppgjør, kap 4 Lønnskompensasjon private barnehager Tilskudd private bhg, forskriftsendring

17,9 1,1 1,0 5,8 5,7 4,3 4,8 4,8

4,7 4,7

4,6 4,6

0,8 8,8 8,6 -0,2 4,3 -20,7

29,4 8,8 8,6 8,4 4,3 -0,7

32,6 8,8 8,6 11,6 4,3 -0,7

32,9 8,8 8,6 11,9 4,3 -0,7

977,2 -125,8 851,4

987,3 -126,3 861,0

988,2 -126,5 861,7

988,5 -126,5 862,0

Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 961,8 -782,9 179,0

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Lønnskompensasjon private barnehager Endring demografi Tilskudd private BA (endring i forskrift) Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

974,3 -793,0 181,3

995,8 -125,1 870,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 936,0 936,0 936,0 -123,5 -123,5 -123,5 812,4 812,4 812,4

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 6,3 46,4 7,0 herav Tert 1 6,3 -3,6 3,6 Endring 0,0 2,5 3,0 Ny ramme 6,3 48,9 10,0

Sum prosjekter

6,3

48,9

10,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,5 5,0 5,0 5,5 5,0 5,0 5,5

5,0

Samlet ramme 10-15 60,7 6,3 20,0 80,7

5,0

80,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 12,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Tilskudd Barnehager

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme

0,0

12,0

0,0 0,0

Samlet ramme 10-15 12,0 0,0 0,0 12,0

0,0

12,0

0,0

12,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.2.4 Barnevern Programområdet omfatter tre resultatområder – 271 barneverntjeneste, 272 barneverntiltak i familien og 273 barneverntiltak utenfor familien.

Nøkkeltall 2010 Barnevern. Snitt nettverk = 100 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

171

160

155

126 113

114

87 65

109

Andel barn 0-17 år av totalbefolkn

Andel barn unders.

Andel barn barnev. tiltak

BÆRUM

Snitt ASSS

52 120

Nettoutg pr innb. 0-17 Bruttoutg. pr. barn i år barnevernet

Høyest kommune ASSS

107

Nettto utg. pr. barn i barnevernet

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder,

Lavest kommune ASSS

prosent

Bærum har mange barn i alderen 0–17 år, men av ASSS-kommunene er Bærum den kommunen som har lavest andel barn med undersøkelse eller barneverntiltak. Bærum har også lave nettoutgifter til barnevern per innbygger. Lavt behov for barneverntjenester må sees i sammenheng med generelt gode levekår i kommunen, men trolig også som en effekt av kommunens forebyggende tiltak overfor barn og unge. Bærum har noe høyere brutto utgifter per barn i barnevernet sammenlignet med de andre kommunene i ASSS. Spesielt har Bærum høye utgifter knyttet til saksbehandling. Dette forholdet må sees i sammenheng med lav andel barnevernsaker hvor hver bruker har store behov. Det er foretatt en sammenligning med ASSS-kommuner om håndtering av et utvalg barnevernsaker. Sammenligningen viste at det ikke er mye variasjon på praksis for gjennomføring av barnevernsaker mellom de ulike kommunene. Arbeidet med fagutvikling for felles praksis vil fortsette i ASSS-nettverket. Kommunen har fortsatt høy skår på indikatoren knyttet til undersøkelser med behandlingstid under tre måneder. Dette må sees i sammenheng med høy bruk av saksbehandlerressurser. Programområdets mål for 2012 1. Som ledd i å sikre koordinert kommunalt ansvar i ettervernsarbeidet, skal alle barn med barneverntiltak tilbys nettverksmøter ved fylte 17,5 år. 2. Alle barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i barnevernet, skal ha tiltaksplan eller omsorgsplan. Individuell plan skal tilbys alle barn som har behov for det. 3. Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge, deltar barneverntjenesten i opplæringsprogram for kompetanseheving av førskolelærere om barnehagenes ansvar for barn som er i utsatt omsorgssituasjon.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Status og utfordringer Om barnevernet Barnevernet er samfunnets sikkerhetsnett overfor barn og unge. Barnevernloven gir barneverntjenesten en utvidet funksjon, og fokuserer ikke bare på beskyttelse og ”reparasjon”, men også på å hindre problemutvikling blant barn og unge. Barnevernet har således også ansvar for kommunens oppgave med å forebygge, og å gi tidlig hjelp til utsatte barn og unge. Barneverntjenesten må ha lovhjemmel for å iverksette enkeltiltak overfor barn og unge. Det stilles strenge krav til saksbehandling av barnevernsaker, blant annet tidskrav. Mange barn med barneverntiltak har omfattende hjelpebehov. Barna trenger ofte samordnende og koordinerte tjenester fra ulike deler av det offentlige tjenesteapparat, det være seg statlige eller kommunale tjenester. Det kommunale barnevernet gis store utfordringer på grunn av endringer i tiltaksprofil til det statlige barnevernet, som er barnevernets andrelinjetjeneste. Endring av tiltaksprofilen medfører at flere tiltak gjennomføres av førstelinjetjenesten/det kommunale barnevernet enn tidligere. Samarbeidet med det statlige barnevernet kan likevel sies å være godt, både på lokalt plan og gjennom en overordnet avtale i regi av KS. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) tar sikte på å legge frem en melding til Stortinget om barnevernet høsten 2012. Meldingen skal presentere og drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer, og legge frem perspektiver og forslag til tiltak for fremtidens barnevern. For at kommunene skal kunne møte nye utfordringer og krav i barnevernet, er det gjennom statsbudsjettet for 2011 tildelt øremerkede midler til stillinger i det kommunale barnevernet. Det er varslet at denne ordningen også skal gjelde i 2012. Barneverntjenestens tiltak har stor kompleksitet, og kostnader per sak har stor variasjon. Økonomistyringen er spesielt utfordrende i barneverntjenesten. Kommunestyret behandlet Melding om barnevernet 2009–2018 høsten 2009. I meldingen fastslås fire viktige innsatsområder for barnevernet fremover: 1. 2. 3. 4.

Et kvalitativt godt barnevern med fokus på samarbeid, åpenhet og respekt Tidlig innsats Koordinerte tjenester – samarbeid på tvers Rekruttere og beholde kompetanse

Barnevernet i Bærum – utvikling Nye meldinger til barnevernet Nye undersøkelser Avsluttede undersøkelser Hjelpetiltak i hjemmet Plassering utenfor hjemmet - herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Henvendelser til barnevernvakten Saker til fylkesnemnd og rettssaker

2008 504 436 442 389 185 90 41 3 152 35

2009 686 586 554 377 197 85 43 3 355 25

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2010 675 512 520 397 195 86 35 3 717 35

Prognose 2011 675 500 480 390 195 85 35 3 700 30

Budsjett 2012 675 500 480 390 195 85 35 3 700 30

Handlingsprogram 2012–2015

Nettodriftsutgifter per barn* - herav saksbehandling* - tiltak til barn som bor i opprinelig familie* - tiltak til barn som bor utenfor familie*

Bærum kommune

2008

2009

2010

114 353 49 572 17 553 47 171

108 346 51 573 16 144 40 630

113 305 49 854 19 602 43 849

Prognose 2011 112 430 48 192 19 225 45 383

Budsjett 2012 112 430 39 463 19 994 46 972

Barneverntjenesten hadde en markant økning i antall meldinger fra 2008 til 2009. Antall meldinger har stabilisert seg på et det høye nivået. Årsaken til økt antall meldinger til barnevernet har også sammenheng med at andre tjenester blir skolerte til å se barn og unge i utsatte omsorgssituasjoner, og til å melde bekymringer til barneverntjenesten. Dette er en del av kommunens strategi for å stoppe problemutvikling blant barn og unge på et tidligst mulig tidspunkt. Barnevernet har en viktig rolle i kommunens forebyggende strategi og tiltaksplan i prosjektet Sammen for barn og unge. Prosjektet er vedtatt i sektorutvalgene Barn og unge, Bistand og omsorg og Levekår. Barnevernet i Bærum har også deltatt i et samarbeidsprosjekt mellom BLD og KS med målsetting om å utvikle og utprøve modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Bærum kommune får i rapport fra KS gode tilbakemeldinger for sitt bidrag i dette prosjektet. Barnevernet har hatt store utfordringer med å beholde godt kvalifiserte saksbehandlere over tid. Det har vært mye gjennomtrekk i fagstillinger. Tjenesten har benyttet eksterne konsulenter til nødvendig saksutredning. Det er iverksatt tiltak for å snu denne utviklingen, blant annet opprettes flere faste stillinger som erstatning for bruk av konsulenter. Aktivitetsveksten fra 2008 og økte egenandeler for tiltak i statlig regi, har gitt barnevernet store budsjettutfordringer. Det er iverksatt flere tiltak for å sikre god budsjettstyring. I månedlige økonomirapporteringer vises oversikt over meldinger og antall aktive barnevernsaker, hvor de ulike kategorier saker fremgår. I månedsrapporten fremgår også henleggelsesprosent på meldinger og undersøkelsessaker. Barnevernet har en relativt høy henleggelsesprosent. Det stilles store krav til saksbehandlingen i barnevernet, med hensyn til kvalitet og effektivitet. Barnevernet i Bærum har det siste året hatt utfordringer med å være i rute med pålagte tiltaksplaner og individuell plan for de som har krav på det. Rådmannen vil iverksette nødvendige tiltak for å få dette på plass. Barnevernet vil også delta i et eget prosjekt, Leanprosjektet, for å sikre en mest mulig effektiv saksbehandling i tjenesten. Det er viktig at barnevernet når de riktige brukerne, også for å unngå å ha brukere som kan få bedre tiltak fra andre, det være seg ressurspersoner i familienettverket eller fra andre instanser. I denne forbindelse er det nødvendig med godt samarbeid med andre instanser, samt å ha fortløpende fokus på den enkelte brukeres familie og sosiale nettverk. Spørsmålet om det oppnås gode nok synergieffekter gjennom samarbeid og samhandling, må hele tiden stå åpent.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Investeringer Barnevernet har behov for nye lokaler når det skal ansettes flere egne medarbeidere. Barnevernet har kontakt med Eiendomsavdelingen om lokaler i Budstikkagården. For å sette i stand aktuelle lokaler kreves en investering på 1,8 mill.

Økonomiske rammer for programområde 27 Barnevern Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 187,0 -50,5 136,5

Budsjett 2011 183,9 -54,3 129,7

Budsjett 2012 183,9 -54,3 129,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 183,9 183,9 183,9 -54,3 -54,3 -54,3 129,6 129,6 129,6

Tertialrapport 1 2011 Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak Lønnsvekst, kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Omfordeling tolketjenesten

2,9 0,3 1,7 0,8 0,2

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner

0,3 0,3

Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsvekst, kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4

4,2 3,0 1,2

190,0 -56,0 134,1

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

189,4 -51,1 138,3

189,3 -55,0 134,3

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 1,0 0,0 0,0 herav Tert 1 0,0 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 1,8 Ny ramme 1,0 0,0 1,8 1,0

0,0

1,8

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2013 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

0,0

Samlet ramme 10-15 1,0 0,0 1,8 2,8 2,8

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.3 Sektor bistand og omsorg Sektorutvalg for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for 3 programområder – 32 Pleie og omsorg, 33 Sosialtjeneste og bolig og 36 Kommunehelse.

Samling av tjenester for barn og unge Sammen for barn og unge er navnet på kommunens satsing for bedre samordning og samhandling av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Det er et sektorovergripende arbeid. I tilknytning til dette foreslås også innsparingstiltak som vil berøre sektorene barn og unge, bistand og omsorg og levekår. Rådmannen viser til omtale i kapittel 5.2 Sektor barn og unge.

4.3.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Regnskap 2010 2 793,0 -735,7 2 057,3

Utg Innt Netto

Budsjett 2011 2 764,5 -660,8 2 103,6

Budsjett 2012 2 798,2 -664,1 2 134,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 829,3 2 868,1 2 906,2 -689,8 -707,9 -740,2 2 139,5 2 160,2 2 166,0

Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015

Utg Innt Netto

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 118,4 232,1 414,0 0,0 -57,2 -30,2 118,4 174,9 383,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 501,1 494,4 180,5 -81,1 -35,0 -244,2 420,0 459,4 -63,7

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.3.2 Pleie og omsorg Programområdet omfatter fire resultatområder - 320 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 322 botilbud i institusjon (FDVU), 323 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet og 324 pleie/omsorg/hjelp i institusjon.

Nøkkeltall 2010

Pleie og omsorg. Snitt nettverk = 100 180 150

129

120

115

125

114 85

115

129

101

100

111

119

109

60 30

119

83 66

63 88

Netto driftsutg. Korr. brutto Korr. brutto Andel plasser i Mottakere av Andel innb. Plasser i Andel årsverk i pleie og driftsutg. pr driftsutg., inst. og kjernetjenester 80 år + institusjon brukerrettede omsorg mottaker institusjon, pr heldøgnsb. per 1000 innb. som er beboere av befolkning tjenester m/ pr mottaker av av kjernetj. kommunal bolig av bef. 80 80 år + på institusjon 80 år + fagutdanning kom. tjenester hjemmeboende plass + fra v.g. skole

BÆRUM

Snitt ASSS kommuner

112 87

Høyest kommune

100 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/ universitet

Laveste kommune

Bærum har innenfor pleie og omsorg, målt per mottaker av kommunale tjenester, høyere netto utgifter enn de andre ASSS-kommunene. Bærum har lavere utgifter enn ASSS på områdene aktivisering og støttetjenester, pleie og omsorg i institusjon og drift av institusjonslokaler. Bærum bruker imidlertid mer på tjenester til hjemmeboende enn de andre ASSS-kommunene. Bærum har høyere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kjernetjenesten til hjemmeboende enn ASSS-kommunene. Bærum har tidligere vært vertskommune for HVPUinstitusjoner. Dersom det korrigeres for brukere opprinnelig hjemmehørende i andre kommuner blir enhetskostnaden betydelig lavere. Bærum ligger imidlertid fortsatt noe over snittet i ASSS. Indikatoren som viser dekningsgraden for institusjonstjenesten og heldøgnsbemannede boliger viser at Bærum er lik snittet i ASSS. I henhold til tall fra IPLOS har beboere i institusjon i Bærum et middels til omfattende bistandsbehov, og ingen av beboerne i institusjon har et lavt bistandsbehov. Enhetskostnaden målt ved korrigerte brutto driftsutgifter i institusjon per kommunal plass viser at Bærum er kostnadseffektiv, da denne indikatoren ligger på snittet i ASSS. Tall for institusjonstjenesten viser at andelen innbyggere 80 år og over som bor i institusjon er lite endret de siste årene. Den viser også at andelen er lavere i Bærum enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen innbyggere 67–79 som er beboere i institusjon er også lavere i Bærum enn i ASSS. Bærum har en lavere andel årsverk med fagutdanning fra videregående skole enn de andre kommunene. Når det gjelder andelen med fagutdanning fra høyskole/universitet ligger Bærum på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

I Bærum er det stor variasjon mellom tjenesteområdene (institusjoner, samlokaliserte boliger og hjemmebaserte tjenester) når det gjelder andelen årsverk med fagutdanning. Andelen med fagutdanning har imidlertid økt innenfor alle områder. Den positive utviklingen skyldes målrettede tiltak som norskkurs, deltidsutdanning og god koordinering av praksisstudenter. Programområdets mål for 2012 1. Pleie og omsorg skal være proaktiv for å sette organisasjonen i stand til å håndtere nye utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen til det beste for brukere: − Egen samhandlingskoordinator skal koordinere Bærum kommunes aktiviteter internt og eksternt. − Erfaringer fra samhandlingsprosjekter skal legge føringer for videre utvikling av tjenester. − Pleie og omsorg skal ha en strategisk kompetanseutviklingsplan, både per tjenestested og for tjenesten som helhet. 2. Pleie og omsorg skal ha en effektiv og tydelig drift når det gjelder tildeling av tjenester på rett kvalitetsnivå. − Tildelingspraksis strammes inn for å tilpasse aktiviteten til nye økonomiske rammer. − System for oppfølging av tildelingspraksis skal være etablert i forvaltningen. 3. Frivillighet brukes som en viktig ressurs i pleie og omsorg. Status og utfordringer De viktigste utfordringene for pleie og omsorg de nærmeste årene er nedfelt i Eldremeldingen og Omsorgsmeldingen. I forbindelse med implementering av Samhandlingsreformen og nytt lovverk, vil det bli stilt store krav til pleie og omsorg i forhold til fleksibilitet, kompetanse, tilpasning av organisasjonen og økonomiske rammebetingelser i handlingsprogramperioden. Det vil være viktig å få avstemt aktiviteten i tjenesten i forhold til nye rammebetingelser, med et særlig fokus på tildeling og utmåling av tjenester. Ambulerende tjenester og boliger med service Bærum kommune prioriterer tjenester til hjemmeboende høyt. Sammenligninger med andre kommuner viser at kommunen har tjenenestemottakere med omfattende bistandsbehov, og enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester er høy. Mot slutten av 2010 økte behovet for tjenester, og denne veksten har fortsatt inn i 2011. Som diagrammet under viser, er det en ønsket endring i tildelingspraksis ført til økt bruk av praktisk bistand i stedet for helsehjelp der tjenestemottakers behov tilsier det. Samlet gis nå ca. 18 prosent av tjenestene som praktisk bistand.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Hjemmesykepleie

Praktisk bistand 36 000

7 000

34 000

6 000 32 000 5 000 30 000 4 000 28 000

3 000

11 mai.

ap r.1 1

11 mar.

f eb. 1 1

jan.1 1

de s. 1 0

no v. 1 0

ok t. 1 0

s ep. 1 0

0 au g.1

jul. 10

jun.1 0

10 mai.

ap r.1 0

10 mar.

f eb. 1 0

26 000 jan.1 0

2 000

Timer hjemmesykepleie

Timer praktisk bistand

8 000

Selv om antall tjenestemottakere samlet ikke har endret seg mye, viser nærmere analyser at antall personer over 90 år som har mottatt tjenester, øker mye. Dette er i tråd med befolkningsveksten i denne aldersgruppen. Dekningsgraden for hjemmetjenester til denne aldersgruppen er på ca. 45 prosent (resterende er i hovedsak på institusjon), og de mottar i snitt mer tjenester enn yngre aldersgrupper. I gruppen 80–89 år er det tilnærmet ingen endring i antall tjenestemottakere. Dette er i tråd med befolkningsutviklingen i denne aldersgruppen. Endring antall tjenestemottakere 150 100 50 0 0-18 år

18-66 år

67-79 år

80-84 år

85-89 år

+90 år

-50 -100

Estimert vekst i perioden 2012–2015 er basert på forventet utvikling i de ulike aldersgruppene i befolkningen. Beregningene tar utgangspunkt i dagens dekningsgrad for hjemmetjenester og gjennomsnittlig timer per tjenestemottaker. Antall innleggelser på sykehuset øker i tråd med økende alder i befolkningen. Dette medfører et økt antall utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Brukene skrives ut til kommunen med økt behov for kommunale tjenester. Rehabilitering og pleie foregår i større grad i brukers hjem.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

I slutten av 2010 økte behovet til eldre brukere mer enn forutsatt i fjorårets budsjettprosess. Veksten har fortsatt i 2011 og dekkes gjennom demografikompensasjon og avsatte midler i fjorårets handlingsprogram. Miljøverter og nattevakter i nye boliger med service Det er vedtatt at bolig med service skal ha en miljøvert og en nattevakt som fast bemanning. I handlingsprogram 2010–2013 ble 5 mill. trukket inn fra 2012 på grunn av forsinkelser i byggingen av boliger med service. Boliger i Gamle Drammensvei starter drift i 2013. Kostnadene til miljøvert og nattevakt er beregnet til 2,5 mill. i 2013 økende til 5 mill. i 2014 og 2015. Behovet dekkes gjennom omdisponeringer innenfor rammen. Kompetanseopplæring I tråd med nytt lovverk som er profesjonsnøytralt, og Samhandlingsreformen som vil stille krav til høyere helsefaglig kompetanse i tjenesten, vil det være av vesentlig betydning at pleie- og omsorgstjenestene har en strategisk kompetanseutviklingsplan, både per tjenestested og for tjenesten som helhet. Dette forutsetter også at man gjennomfører en kompetansekartlegging i eksisterende bemanningsgruppe. Opplæringsmidler prioriteres for å utvikle eksisterende og fremtidige behov for kompetanse. Det må blant annet utvikles et oppfølgingssystem for å bistå helsepersonell frem til å tilfredsstille krav til norsk autorisasjon. Psykisk helse, boliger Psykisk helse boliger består av totalt 130 boenheter, samt natthjemmet med 8 plasser. Beboerne representerer et vidt spekter av diagnoser og funksjonsnivå, med aldersspredning fra 18 år til 65+. Et betydelig økende antall beboere har rus som hovedproblem eller vesentlig tilleggsproblem. Hovedutfordringene er å yte tjenester på individuelt nivå knyttet til enkeltbeboeres funksjonsnivå i forhold til det boliganlegget de er tildelt plass i, og til beboersammensetningen i de respektive boliganleggene. Virksomhetsområdets målsetting er at beboerne har et tjenestetilbud som legger til rette for individuell mestring og en hensiktsmessig oppfølging og riktig beboersammensetning. Utfordringer innen psykisk helse boliger: − Behov for å etablere nye boliger med base. − Behov for at det etableres flere frittstående boenheter. − Behov for en gjennomgang av beboersammensetning på grunnlag av funksjonsnivå og hjelpebehov. − Behov for å utarbeide funksjonsrelaterte kriterier for tildeling av bolig til nye beboere. − Behov for å utarbeide nye kriterier for tildeling av bolig til brukere med rusproblemer/ rusmiddelavhengighet som tar hensyn til øvrig beboersammensetning. − Behov for å avklare Samhandlingsreformens konsekvenser i forhold til ansvar og oppgaver. − Gjennomgang og justering av boligtrappens ulike faser og differensiering av tjenestetilbudet. Seniorsentrene Seniorsentrene vil spille en viktig rolle i ny fremtidig kommunerolle i Samhandlingsreformen som viktig forebyggende og helsefremmende arena for eldre. Kommunens omstillingsbehov tilsier at det også ved kommunens seniorsentre forestas en effektivisering av tilbudet. Rådmannen forslår at det gjennomføres en utredning med sikte på Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

samorganisering av seniorsentrene i færre og større enheter. Effekten av slikt eventuelt tiltak forventes ikke før fra 2013. Planen om å etablere et nytt seniorsenter i Sandvika står fast. Rådmannen foreslår derfor også å legge inn en økning på 2 mill. per år med halvårseffekt i 2012 for leie av tilpassede lokaler til formålet. Det er tidligere besluttet at nytt seniorsenter i Sandvika skal sees i sammenheng med kommunalt lærings- og mestringssenter. Oppfølging rus og psykisk helse Psykisk helse ambulerende tjenester er organisert i virksomhetsområdet Oppfølging rus og psykisk helse fra mai 2011. Psykisk helse ser en økning av tjenestemottakere som ikke har fått oppholdstillatelse i Norge og som får vedtak for støtte relatert til sin situasjon. Det er økning i antall vedtak om koordinering av tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov: − Brukere med kombinasjon rus, psykiske helsevansker, ofte i kombinasjon med atferdsforstyrrelser. − Nybosatte flyktninger med dårlige norskkunnskaper, traumatiserte fra sitt hjemland, lite nettverk og dårlig integrert i det norske samfunnet, med behov for stabilisering. − Samarbeid med ulike tjenester hvor barn er pårørende til brukere med psykiske vansker og rusproblematikk. ATT (Ambulant Tverrfaglig Team), et tidsbegrenset samarbeidsprosjekt for målgruppen med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, avsluttes per 31. desember 2011. Statlige prosjektmidler opphører ved prosjekterperiodens slutt. Rådmannen har ikke funnet å kunne prioritere økte rammer som erstatning for statlige prosjektmidler og anbefaler derfor at ansvaret for oppfølgingen av disse brukerne, ca. 25 personer, overføres til ordinær drift. Det blir viktig å avklare og tydeliggjøre hvilket behandlingsnivå og hvilken rolle kommunen skal ha i forbindelse med Samhandlingsreformen som iverksettes fra 2012 også i forhold til disse brukergruppene. Rødskiferveien botiltak er under ombygging og vil stå ferdig primo 2012. På grunn av de økonomiske effektiviseringsbehovene og faglige erfaringer vil Rådmannen ta en ny vurdering av hvilke brukergrupper som skal inn her for å sikre at ressurstilgang og hjelpebehov er avpasset. Aktivitet Høsten 2010 ble det ble bevilget 5 mill. per år til etablering av seniorsenter / tilbud for eldre mennesker med utviklingshemming. Senteret ble åpnet i august 2011 i lokaler på Emma Hjorth og vil ha ca. 17 brukere i det nye tiltaket fra oppstart. Det er laget tildelingskriterier som legges til grunn ved tildeling av plass ved seniorsenteret. Vedtakene revurderes årlig. Emma dagtilbud og Myrvangveien aktivitetssenter Etablering av seniortilbud til mennesker med utviklingshemming har frigitt kapasitet ved de øvrige aktivitetstilbudene. Mange av de nye yngre brukerne av aktivitetstilbudene har omfattende og ressurskrevende behov. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke ressursene til aktivitet.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Nye behov Demografikompensasjon for brukere over 67 år Behov for demografikompensasjon for brukere 67 år og eldre beregnes i henhold til vedtatt modell. Modellen tar utgangspunkt i oppdatert befolkningsprognose. Beregningen viser endring i forhold til de beløp som er lagt inn i tidligere års handlingsprogram som demografikompensasjon. Drift, mill. 2012-kroner

Demografikompensasjon

2012 3,4

2013 14,0

2014

2015

12,5

30,0

Nye behov for brukere under 67 år Behovet for ressurser til yngre brukere er vanskelig å forutsi. Omsorgsmeldingen har lagt opp til en modell for kriteriebasert, skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet for denne brukergruppen. Modellen skal gjennomgås hvert år, og oppdateres med ny kunnskap om brukere og behov ut fra fastsatte kriterier. En del behov er vanskelig å beregne eller forutsi før de faktisk har oppstått. Dette gjelder særlig enkeltbrukere med store behov for tjenester. Disse behovene blir dermed først med i prognosene etter at de faktisk har oppstått. De økonomiske anslagene for ressursbehov til yngre brukere er derfor vesentlig mer usikre enn anslagene for de deler av tjenesten hvor befolkningsprognosene benyttes som grunnlag for anslagene (demografimodellen). I forrige handlingsprogram ble nye behov for yngre brukere anslått til 23 mill. i 2011, økende til 56 mill. i 2014. Det ble ikke satt av ressurser til å dekke disse behovene fullt ut, jf. følgende omtale i fjorårets handlingsprogram: Rådmannen har ikke funnet rom til å foreslå å øke rammene for pleie og omsorg for å dekke de beregnede nye behov for yngre brukere. I stedet foreslår Rådmannen å dekke cirka 12 mill. av de nye behovene ved å gjennomføre kutt-tiltak ut over den rammereduksjon som er forutsatt for programområde pleie og omsorg. De resterende merbehov for yngre brukere forutsettes dekket innefor programområdets eksisterende ramme. Etter at 12 mill. var dekket ved omdisponeringer og kutt, gjensto et udekket behov på 11 mill. i 2011, økende til 44 mill. i 2014. Manglende beløp ble i 2011 dekket ved omdisponering av ressurser beregnet på eldreomsorg. Det er økt behov for tjenester til eldre som gjør at Rådmannen ikke anbefaler omdisponeringer innen denne rammen for å kompensere for ytterligere vekst hos yngre brukere. Årets oppdaterte vurdering av behov for tjenester til yngre brukere viser ytterligere nye behov ut over det som var beregnet i fjor. Samtidig har Rådmannen forutsatt at kostnader til å yte disse tjenestene må reduseres, om det skal være mulig å dekke behovene. Det er derfor i årets beregninger forutsatt at det iverksettes tiltak som vil gi betydelig lavere enhetspriser. Samtidig er det gjort ytterligere forbedring i rutiner for innkreving av statlig refusjon for særskilt ressurskrevende brukere, noe som forventes å gi økte inntekter på ca. 14 mill. per år. Med denne bakgrunnen viser en oppdatert beregning av ressursbehov for yngre brukere følgende beløp. Beregningen erstatter fjorårets beregning, det vil si at med disse ressurser ville det være dekning for de behov som er kjent per august 2011:

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2012 Brutto nye (tidligere udekkede) behov brukere under 67 år Økt refusjon for ressurskrevende brukere Netto nye behov brukere under 67 år

20,1 -14,0 6,1

2013

2014

22,1 -14,0 8,1

26,4 -14,0 12,4

2015 35,4 -14,0 21,4

Beregningen er basert på følgende forutsetninger: − Kjente behov for tjenester er oppdatert per august 2011. − Enhetskostnader for tjenester reduseres i forhold til det som ble lagt til grunn i fjorårets beregning. − Økt refusjon for ressurskrevende brukere (14 mill. per år) er trukket fra. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå å øke budsjettrammen i samsvar med denne beregningen. Rådmannen foreslår å sette av 1 mill. kroner til delvis dekning av nye behov i 2012. De økte behovene må for øvrig dekkes gjennom omdisponeringer innen rammen og ytterligere strengere tidelingspraksis. Når det gjelder den siste delen av handlingsprogramperioden vil Rådmannen gjøre en fornyet vurdering av behovene i 2012, og komme tilbake til dette i neste års handlingsprogram. Drift, mill. 2012-kroner

2012

Delvis dekning av nye behov for yngre brukere i 2012

2013

2014

2015

1,0

De nye behovene som er vist ovenfor fordeler seg slik: (I mill. kr) Avlastning Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Støttekontakter Tjenester i boliger for utviklingshemmede Kjøp av plasser/ressurskrevende brukere Psykisk helse/rus, bo-oppfølging

2012 4,2 1,7 1,6 1,0 0,0 9,6 2,0 20,1

2013 4,2 3,6 1,7 1,0 0,0 9,6 2,0 22,1

2014 4,2 5,9 1,7 1,0 2,0 9,6 2,0 26,4

2015 4,2 13,9 2,7 1,0 2,0 9,6 2,0 35,4

− Individuell avlastning, omsorgslønn og BPA Behovet for individuell avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent (BPA) har økt kraftig de siste årene. Alle disse tjenestetypene ser ut til å øke mer enn tidligere antatt. BPA har hatt den største økningen. − Tjenester i boliger for utviklingshemmede I tillegg til to nye private boliganlegg, meldt i handlingsprogram 2011–2014, er det planlagt et nytt privat boliganlegg i 2013. Brukergruppene ved de nye anleggene antas å ha et noe lavere bistandsbehov enn gjennomsnitt for brukergruppen. Størstedelen av kostnaden kan dekkes av tidligere bevilgninger. − Kjøp av plasser / ressurskrevende brukere. Bærum kommune kjøper plasser til enkeltbrukere dersom egen tjeneste ikke vurderes å kunne dekke brukers behov. Ut over det behov som er ført opp her, må økt behov for kjøp av plasser dekkes gjennom å holde egne plasser ledige. Nytt bo- og behandlingssenter

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

I handlingsprogram 2011–2014 ble det avsatt prosjektmidler til nytt bo- og behandlingssenter. Institusjonen planlegges med ca. 100 nye plasser. Det er vekst i antall eldre med demens og 50 plasser tilpasses demente. Total ramme for drift av institusjonen er beregnet til 75 mill. per år. Foreløpige beregninger viser at størstedelen av dette kan dekkes gjennom demografikompensasjonsmodellen og økte vederlagsinntekter. Det gjøres årlige beregninger knyttet til demografikompenasjonsmodellen, og det er derfor stor usikkerhet knyttet opp til beregningene for den siste delen i handlingsprogramperioden. Foreløpige beregninger viser at det kan se ut som om det er et økt ressursbehov på 20 mill. når nytt bo- og behandlingssenter settes i drift. Rådmannen foreslår ikke midler til oppstart av drift ved nytt bo- og behandlingssenter i dette handlingsprogrammet, men vil komme tilbake til dette i senere handlingsprogram. Seniorsentrene Drift, mill. 2012-kroner

Husleie seniorsenter i Sandvika

2012 1,0

2013 2,0

2014 2,0

2015 2,0

I handlingsprogram 2010–2013 ble det bevilget 2 mill. til drift av nytt seniorsenter i Sandvika med halvårseffekt i 2012, og helårseffekt 2013. Beløpet ble i handlingsprogram 2011–2014 økt med 0,2 mill. Foreløpige beregninger viser at egnede lokaler kan koste inntil 5 mill. per år i husleie, avhengig av beliggenhet og lokalenes utforming. Det vil være særlig plasskrevende å skulle innlemme et eventuelt lærings- og mestringskonsept i et slikt senter. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Funksjonshemmedes aktivitetssenter (FAS) avvikles Drift, mill. 2012-kroner

Funksjonshemmedes aktivitetssenter (FAS) avvikles

2012

2013 -1,4

2014 -1,4

2015 -2,2

Funksjonshemmedes aktivitetssenter (FAS) på Hamang er kommunens dagtilbud for personer mellom 18 og 67 år med en fysisk funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Høsten 2011 starter et nytt tilbud hvor målgruppen er personer med kognitiv svikt etter hjerneslag eller hjerneskade. Tilbudet er ikke en lovpålagt tjeneste, og Rådmannen foreslår at tilbudet avvikles i sin nåværende form. Konsekvenser for tjenesten/brukere: FAS er kommunens tilbud til målgruppen fysisk funksjonshemmede og kronisk syke. Av ca. 34 aktive brukere, har 1/3 FAS som eneste faste kommunale tilbud (1–2 dager per uke). En avvikling av tilbudet kan føre til økt sosial isolasjon for flere av brukerne, noe som igjen kan føre til behov for mer omsorgskrevende tiltak. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Seks ansatte (3,2 årsverk) blir overtallige og må omplasseres. Endringen sett i perspektiv: Budsjettrammen for aktivitetssenteret er 2,2 mill. Tiltaket innebærer at kommunens tilbud til målgruppen bortfaller i sin helhet. Dersom det pågående prosjektet som vurderer deler av Henie Onstad som en pilot som skal inneholde seniorsenter, Lærings- og mestringssenter (LMS), Frisklivssentral, Grønn kafé, blir en realitet, vil det kunne være et godt alternativ for brukere av FAS. Det tilbudet vil også være helt i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner med fokus på forebygging og egenmestring.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Beboersammensetning boliger psykisk helse Drift, mill. 2012-kroner

2012

Beboersammensetning boliger psykisk helse

2013 -1,0

2014

2015

-1,0

Gjennomgang/grovkartlegging per mars 2011 av oppfølgingsbehovet i Psykisk helse boliger viser at flere beboere kan og bør ha bolig uten stasjonær bemanning. En økning av oppdragsporteføljen for oppfølgende/ambulante tjenester uten en økning av det totale aktivitetsnivået tilsier at tildelingspraksis for oppfølging av rus og psykisk helse må strammes inn for å holdes innenfor fremtidige rammer. Tiltaket er riktig ut fra et faglig synspunkt og kan gi en bedre ressursmessig bruk av kommunale tjenester. Grovkartleggingen avdekker også at opptil 30 prosent av beboerne bor i boliger hvor det er tilrettelagt for tjenester på et for lavt eller høyt nivå i forhold til deres mestrings- og/eller omsorgsnivå. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Flytting til riktig oppfølgingsnivå er et behandlingsmessig gunstig grep som legger til rette for mobilisering av beboernes egne mestringsressurser. På kort sikt vil igangsettingen av en slik prosess med skifte av bolig kunne representere en betydelig stressfaktor for berørte beboere. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Omfordeling av beboere og mer fleksibel bruk av personale på tvers av avdelinger representerer en betydelig omstilling for ansatte. Mulig overtallighet på enkelte tjenestesteder kan medføre at ansatte må skifte arbeidssted. Endringen sett i perspektiv: Samlet budsjettramme for Psykisk helse boliger er på 75,4 mill. Ved en tydelig nivådifferensiering av boligmassen vil kommunen kunne tilby bolig som ivaretar mestringsperspektivet og omsorgsnivået til den enkelte beboer. For de yngste beboerne vil det kunne understøtte en mestring og normalisering og unngå institusjonalisering og økte hjelpebehov. For de eldste og de med større omsorgsbehov er det et mål å tilby omsorg, praktisk tilrettelegging og livskvalitet i hverdagen. Nivådifferensiering vil kunne medføre at flere beboere må flytte en eller flere ganger dersom de har langvarige tilrettelagte boligbehov. Dette vil oppleves som en normalisering for noen og en merbelastning for andre. For enkelte vil også overgangen til et lavere omsorgsnivå medføre negative reaksjoner. Dagsenter, økt belegg og bedre ressursutnyttelse Drift, mill. 2012-kroner

Dagsenter, økt belegg og bedre ressursutnyttelse

2012 -1,7

2013 -1,7

2014 -1,7

2015 -1,7

Bærum kommune disponerer totalt 140 dagsenterplasser. I 2010 var gjennomsnittlig beleggsprosent på 64 (faktisk oppmøte). Det skyldes at mange av brukerne har fravær på grunn av kortidsopphold, ferie, sykdom mv. Inntaket til dagsentrene bør økes, slik at faktisk beleggsprosent økes til 90. Det vil medføre at flere kan benytte dagsentrene, og det gir økt brukerbetaling. I tillegg bør rehabiliteringsfokuset økes på dagsentrene. Samhandlingsreformen vil utløse behov for et dagtilbud for hjemmeboende med behov for opptrening. Lønnås dagsenter har av historiske årsaker (som ikke lengre er aktuelle) en vesentlig høyere budsjettramme per plass enn andre dagsenter. Budsjettrammen for Lønnås reduseres slik at den blir mer lik rammen for andre dagsentre, sett i forhold til de oppgaver som utføres. Dagens tilbud vil kunne opprettholdes Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket innebærer at flere brukere får tilbud om dagtilbud, uten økonomisk økning. Tiltaket vil ha en forebyggende effekt for flere brukere. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvenser for antall ansatte, eller oppgaver disse utfører. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer at flere brukere får tilbud om dagtilbud, uten økonomisk økning. Endring av budsjettrammen for Lønnås innbærer mer likeverdige driftsrammer for dagsentrene. Budsjettet til dagplasser på Lønnås og brukerbetaling er på 5,4 mill. kroner. Endret tildelingspraksis omsorgslønn Drift, mill. 2012-kroner

Endret tildelingspraksis omsorgslønn

2012 -0,5

2013 -1,0

2014 -1,4

2015 -1,9

Endringen innebærer stopp i omsorgslønn når brukeren er tildelt annen tjeneste som dekker omsorgsbehovet. Bærum kommune praktiserer per i dag ikke stopp av omsorgslønn ved for eksempel opphold i korttidsinstitusjon. Endringen som foreslås betyr at omsorgslønn stoppes fra første dag når brukeren tildeles omsorgsbolig/bolig med base, langtidsopphold i institusjon, rehabiliteringsopphold i Altea eller 100 prosent plass i barnebolig/avlastningshjem. Omsorgslønn stoppes også ved avlastning og opphold i institusjon utover fire uker per kalenderår og ved ferieopphold utover fire uker utenfor kommunen sammen med omsorgsmottaker. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Brukere får en innskjerpet tildelingspraksis for omsorgslønn, men lovmessige rettigheter opprettholdes. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen. Endringen sett i perspektiv: Kommunen betaler ikke lengre omsorgslønn i perioder hvor brukeren mottar et annet tilbud som medfører at behovet for omsorg er ivaretatt. Samlet budsjett til omsorgslønn er 16,7 mill. Koordinerende enhet reduseres Drift, mill. 2012-kroner

Koordinerende enhet reduseres

2012 -0,6

2013 -1,2

2014 -1,2

2015 -1,2

Koordinerende enhet (KE) reduseres med to årsverk og vil i 2013 bestå av to årsverk. KE har ansvar for koordinering av tjenester til brukere med sammensatte behov. Koordinering på systemnivå videreføres i KE med redusert bemanning. Koordinering på individnivå overføres helt til ordinær drift, og ivaretas i fellesskap av de tjenestesteder som er involvert i forhold til den enkelte bruker. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket innebærer at koordineringsfunksjon på individnivå opprettholdes og at koordineringsfunksjonen på systemnivå reduseres, men opprettholdes på et forsvarlig nivå. Tiltaket påvirker ikke tilbudet til brukerne. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket vil medføre overtallighet med behov for omplassering. Endringen sett i perspektiv: Kapasiteten ved KE halveres, fra fire til to årsverk. Budsjettrammen endres dermed fra 2,4 mill. til 1,2 mill.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økt effektivitet i psykisk helse, ambulerende tjenester Drift, mill. 2012-kroner

Økt effektivitet psyk. helse ambulerende tjenester

2012 -2,1

2013 -4,2

2014 -4,2

2015 -4,2

En tydelig prioritering og gjennomgang av tildelingspraksis vil være nødvendig for gjennomføringen, og andel tid brukt til direkte tjenesteyting sett i forhold til tildelte vedtakstid økes til 50 prosent (moderert ATA-tidsberegning. ATA-tid (ansikt til ansikt-tid) er den tiden som går med til direkte tjenesteyting). Det er knyttet usikkerhet til innsparingens størrelse da det ikke er sikre nok data på at tildelt vedtakstid er justert i forhold til brukerbehov. Innsparing tilsvarende åtte årsverk er basert på tilgjengelige tall og anslag. Det gjennomføres en tidsregistrering basert på direkte tjenesteyting, koordinering av tjenester og samarbeidsmøter for å finne korrekt nivå på vedtak og andel ubundet tid. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Gjennomgang av tildelingspraksis, økt terskel for tildeling av ambulerende psykiske helsetjenester, høyere turnover. Det vil si at vedtakslengden også må gjennomgås i forhold til dagens praksis for enkelte brukergrupper. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Overtallighet blant ansatte i tillegg til eventuell naturlig avgang i tjenestene. Oppfølgingen av tidligere brukere av ambulant tverrfaglig team som avsluttes etter prosjektperioden vil redusere overtallighetsproblematikken. Endringen sett i perspektiv: Ut fra registrert ATA-tid bruker ansatte i denne tjenesten i gjennomsnitt 15 timer per uke i direkte brukerkontakt. Koordinering av tjenestene er ikke registrert i denne målingen. 22,5 timer er ikke i direkte brukerkontakt eller benyttes til koordinering av tjenester. Tiltaket innebærer at de ansatte i gjennomsnitt skal bruke 3 timer og 45 minutter mindre i uken på indirekte oppgaver. Omstillingen vil være krevende for berørte ansatte og ledere. Budsjettrammen for ambulerende psykiske helsetjenester er 24,9 mill. Samorganisering av seniorsentrene Drift, mill. 2012-kroner

Samorganisering av seniorsentrene

2012 0,0

2013 -4,0

2014 -4,0

2015 -4,0

Rådmannen foreslår at det gjennomføres en utredning med sikte på samorganisering av seniorsentrene i færre og større enheter. Det er i dag 12 seniorsentre i kommunen. 9 seniorsentre drives av kommunen selv, 2 er brukerdrevne med kommunalt tilskudd, 1 er privatdrevet med kommunalt tilskudd. Utredningen må blant annet avklare hvilke sentre virksomheten kan samles i, og hva som skal skje med de resterende seniorsentrene. I Eldremeldingen 2006–2015 legges det til grunn at: ”Seniorsentrenes rolle i det forebyggende arbeid bør videreføres og utvikles. Ideologien som seniorsentrene bygger på, er at brukernes ressurser og frivilllig medvirkning er en forutsetning for driften. Ansattes ressurser settes i første rekke inn overfor eldre som av ulike årsaker har spesielle behov for veiledning, råd og hjelp. Seniorsentrene må være langt tydeligere som første ledd i den kommunale tiltakskjede, og enda mer rettet mot å ivareta eldre som har behov for spesielt tilrettelagte tiltak.” En samling i færre, større enheter vil trolig gi sterkere fagmiljøer og økte muligheter til å ivareta Eldremeldingens ambisjoner for seniorsentrene. Samtidig må det forventes stordriftsfordeler, større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Foreslått innsparing er basert på et grovt kostnadsoverslag for drift av fire store seniorsentre. Rådmannen vil legge frem en

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

utredning om seniorsentrene første halvår 2012. Det er ikke forutsatt noen budsjettreduksjon for seniorsentrene før denne utredningen er ferdig behandlet i folkevalgte organer. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Rådmannens hypotese som utgangspunkt for igangsatt utredning er: − Bedre tilbud ved det enkelte senter med flere aktiviteter og bedre tjenester. − Seniorsentrene vil i større grad kunne oppfylle sentrenes målsetting og virksomhetsidé og prinsippet om å være mest for de som trenger det. − Økt profesjonalitet ved tydeligere satsningsområder og aktiviteter med forebyggende og helsefremmende fokus. − Færre enheter vil gi en mer robust bemanningssituasjon og redusert sårbarhet i driften. − Økt antall daggruppeplasser. − En del brukere vil få lengre vei til tilbudet. − I en periode kan antall brukere gå ned. − Styrking av Forebyggende team vil kunne ivareta hjemmeboende eldre og følge opp eventuelle brukere som uteblir fra sentrene. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: − Ansatte kan få endret arbeidssted, nye kolleger, endrede oppgaver. − Ansatte kan bli overtallige. − Mer robust fagmiljø og mindre sårbarhet i forhold til fravær og ferieavvikling blant kolleger. Endringen sett i perspektiv: Forventet levealder øker. Det blir flere eldre, spesielt i de eldste aldersgruppene. Flere eldre som bor alene og flere som ikke har nære familierelasjoner vil trenge profesjonelle forebyggende tjenester. Flere eldre flytter til leiligheter nær serviceinstitusjoner og forretninger, det vil si nær de mulige fremtidige kommunale sentrene. Samhandlingsreformen legger flere oppgaver på kommunen. Det er ønskelig at seniorsentrene bidrar som lærings- og mestringsarenaer. Sentrene driver mye opplysningsvirksomhet og mange ulike grupper også i dag, men dette vil kunne videreutvikles ved større sentre. Rådmannen kan ikke se at det er rom for at rammene kan øke i takt med økte behov og større krav til aktivitet for seniorsentertjenestene. Kommunen bør derfor utforme fremtidige løsninger som kan opprettholde kvaliteten med mer effektiv og mindre ressursbruk enn i dag også på dette området. Samlet budsjettramme til seniorsentrene er 19,0 mill. Medlemsavgift i seniorsentrene Drift, mill. 2012-kroner

Medlemsavgift i seniorsentrene

2012 -2,0

2013 -2,0

2014 -2,0

2015 -2,0

Medlemskapsavgift i seniorsentrene foreslås som en erstatning for den frivillige egenbetalingen som etter hvert er blitt en lite populær ordning for seniorsentrenes brukere. En medlemskapsordning vil kunne bidra til å øke tilhørighet og samhold i brukergruppen. Medlemsavgiften foreslås innført som en fordelsordning som oppleves som positivt for brukerne. Det er viktig at en medlemskapsordning ikke utestenger de som velger å ikke være medlemmer i sentrene fra å kunne benytte sentrene som sine sosiale arenaer. Det vil være i strid med de overordnede føringer for seniorsentrene og hindre seniorsentrenes primærforebyggende

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

arbeid, blant annet ved å stå i fare for å utestenge risikogrupper som har størst behov for sentrenes tilbud. Medlemsavgiften vil gi fordeler som fortrinnsrett ved arrangementer, enkelte kurs og grupper og leie av lokaler, lavere priser og spesialtilbud (i kafeteria, for kurs, turer, arrangementer mv). Enkelte tiltak tilbys gratis til medlemmene (eksempelvis foredrag og kulturtilbud), mens ikke- medlemmer betaler inngangspenger for enkeltarrangement. Det kan også være aktuelt å fremforhandle avtaler med nærliggende forretninger og samarbeidspartnere om medlemsfordeler. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Et medlemskapssystem innført som et fordelssystem vil kunne virke motiverende for brukere som tidligere ikke har betalt frivillig egenbetaling. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen. Endringen sett i perspektiv: Kalkylen er basert på at ca. 5 000 personer velger å bli medlem med en årsavgift på kroner 600 per år. Seniorsentrene har 8 000 brukere. Det er 15 750 innbyggere i kommunen i aldersgruppen som er seniorsentrenes målgruppe. Avvikling av den frivillige egenbetalingsordningen som i dag administreres av brukerrådene vil bli mottatt positivt av brukerne. Den frivillige egenbetalingen (1 mill.) har vært en budsjettforutsetning for sentrene. Ved å erstatte den med medlemskapsavgift fritas brukerrådene for regnskapsarbeidet som på denne måten kvalitetssikres på linje med annen kommunal økonomi. Redusere tidsbruk til praktisk bistand i boliger for utviklingshemmede Drift, mill. 2012-kroner

Redusere tidsbruk til praktisk bistand i boliger for utviklingshemmede

2012 -1,5

2013 -2,9

2014 -2,9

2015 -2,9

Enkeltvedtakene til brukere som bor i samlokaliserte boliger skal høsten 2011 gjennomgås av tildelingskontoret og inneholde et timeanslag for bistandsbehov. Vedtakene inneholder i dag ikke antall timer bistand den enkelte skal ha. Timeanslaget som i dag anslås brukt på praktisk bistand er høyt (rengjøring, handling, matlaging, klesvask mv.) og vil kunne reduseres noe i forhold til dagens nivå. Bakgrunnen for gjennomgangen er et ønske om å få en likere praksis av tildelingen av tjenester til alle brukere som mottar tjenester fra pleie og omsorg, for å sikre at brukerne får likest mulige tjenester ved de forskjellige tjenestestedene, og for å få riktigere styringstall enn i dag. Ved å angi et timeanslag over tiden brukerne trenger bistand, vil en sørge for at ressursene fordeles riktig. Målet med tiltaket er å redusere tidsbruk til praktisk bistand med to prosent. Det vil gi en reduksjon på 2,9 mill. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Når enkeltvedtaket til den enkelte bruker gjennomgås, vil det kunne medføre at noen tjenester som utføres i dag vil bortfalle (ikke lovpålagte tjenester). Hyppigheten av for eksempel rengjøring vil kunne bli redusert. Standard for tildelingspraksis skal følges på lik linje som for resten av Bærums innbyggere.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket kan gi overtallighet ved enkelte tjenestesteder, med behov for omplassering. Det vil ikke bli overtallighet for tjenesten samlet. Tiltaket kan gi økt arbeidsbelastning og vil medføre en annen måte å jobbe på. Det vil også kunne føre til mindre handlingsfrihet og en mindre selvstendig arbeidsdag. Tillitsvalgte påpeker at dette gir mulighet for økt sykefravær og økt turnusbelastning. Endringen sett i perspektiv: To prosent reduksjon i praktisk bistand utgjør 11 439 timer av de totalt 674 908 timene per år som ytes til brukerne som bor i samlokaliserte boliger. Reduksjonen tilsvarer 6,85 årsverk, av totalt ca. 365 årsverk. Netto budsjettramme til samlokaliserte boliger er 289,5 mill. Salg av rehabiliteringsplasser i Altea Drift, mill. 2012-kroner

Salg av rehabiliteringsplasser i Altea

2012 -0,5

2013 -0,5

2014 -0,5

2015 -0,5

Det er i dag ikke fullt belegg ved rehabiliteringsinstitusjonen i Altea. Bærum kommune vil derfor søke å selge plasser til andre kommuner. Rådmannen har vært i dialog med nærliggende kommuner og regner med å selge plasser tilsvarende 0,5 mill. per år. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Rehabiliteringssenteret i Altea har 38 plasser. Etter at utleie av 5 plasser til Oslo kommune opphørte, disponerer Bærum kommune 25 av disse plassene selv, mens 13 plasser er solgt til andre. Endringen innebærer salg av 1 plass, slik at kommunen selv disponerer 24 plasser. Fra oppstart solgte Bærum kommune 18 plasser til andre kommuner, og disponerte 20 plasser selv. Altea har en netto budsjettramme på 12,1 mill. Økt andel direkte tjenesteyting i ambulerende tjenester og bolig med service Drift, mill. 2012-kroner

ATA-tid hjembaserte tjenester økes med 2 prosentpoeng

2012 -4,7

2013 -6,2

2014 -6,2

2015 -6,2

Målet er å øke andelen direkte brukerrettet tid, og redusere andel tid til transport og administrative rutiner mv. Det er nødvendig å redusere administrativ aktivitet og endre strukturer. Se nærmere beskrivelse i konsekvensvurdering. Tjenesten må i større grad enn nå benytte de ressurser som er tilgjengelig i de tider av døgnet hvor brukerne får minst tjenester. Man kan i mindre grad imøtekomme brukernes ønsker om tidspunkt for når de ønsker å få besøk/tjeneste. Brukerne vil få samme type tjeneste, men tidspunktet for når dette gis vil bli endret. Det er tidspunkter på morgen (8–12) og kveld (19– 22.30) hvor det ikke er muligheter for å øke ATA-tiden. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Økt andel ATA-tid vil i utgangspunktet ha den konsekvens for brukerne at de får tjenesten når det er ledig kapasitet i hjemmebaserte tjenester, slik at ikke alle kan få tjenester til den tid de selv ønsker. I den forbindelse vil brukerne kunne oppleve mindre brukermedvirkning og en opplevelse av en mindre fleksibel tjeneste. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket må sees i sammenheng med forventet vekst i antall brukere og økte behov for tjenester generelt. Overtallighet er ikke en aktuell Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

problemstilling. Stordriftsfordeler gir distriktene større mulighet for å tilpasse seg kravet om økt ATA-tid. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer at de ansatte i gjennomsnitt skal bruke 43 minutter mer per uke på direkte tid ute hos brukerne. Innsparingen tilsvarer 13 av ca. 400 årsverk. Samlet budsjett knyttet til ambulerende tjenester utgjør 230,0 mill. Egenandel praktisk bistand for alle brukere Drift, mill. 2012-kroner

Egenandel praktisk bistand for alle brukere

2012 -0,2

2013 -0,2

2014 -0,2

2015 -0,2

Alle tjenestemottakere som mottar praktisk bistand skal betale en egenandel etter kommunens vedtatte retningslinjer. Tiltaket er å forstå som en prisnippavklaring på likebehandling av alle grupper tjenestemottakere. Noen grupper av tjenestemottakere blir i dag ikke vurdert i forhold til egenandel. Dette gjelder beboere i kommunale boliger innen psykisk helse, i boliger for psykisk utviklingshemmede og tjenestemottakere av brukerstyrt personlig assistent (BPA). Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket betyr at anslagsvis 40 flere brukere vil betale egenandel for praktisk bistand. Prinsipielt blir således alle grupper av tjenestemottakere behandlet likt. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Egenandeler for praktisk bistand utgjør totalt ca. 7 mill. per år. Økningen utgjør 3 prosent av kommunens inntekter fra egenandeler. Utvide brukervalgordningen for praktisk bistand Drift, mill. 2012-kroner

Utvide brukervalgordningen for praktisk bistand

2012 -0,2

2013 -0,2

2014 -0,2

2015 -0,2

Kommunen har i dag brukervalg for praktisk bistand, men ikke for brukere som også mottar helsehjelp fra kommunen. Rådmannen foreslår at ordningen utvides til å omfatte alle brukere av praktisk bistand. Beregnet økonomisk effekt er basert på en forventet besparelse ved at en større andel brukere velger privat leverandør av praktisk bistand. Tiltaket har ingen effekt på vedtaksvolumet, kun i forhold til kostnader knyttet til utføring av tjenester. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Brukere får økt valgmulighet. Bruker som velger privat leverandør vil få flere tjenesteleverandører å forholde seg til da det er kommunen som leverer helsehjelpen. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Dersom brukere i større grad velger ikkekommunal utfører av hjemmehjelp, vil dette frigjøre kommunalt ansatte til andre oppgaver. Endringen sett i perspektiv: Brukervalg bidrar til konkurranse på kvalitet i den løpende tjenesteutførelsen blant de godkjente leverandørene. Ved beregning av økonomisk effekt er det lagt til grunn at ca. 20 prosent av brukerne vil velge privat leverandør. Pris på trygghetsalarm i henhold til selvkostberegning Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015 Drift, mill. 2012-kroner

Økt pris på trygghetsalarmer

Bærum kommune 2012 -0,1

2013 -0,1

2014

2015

-0,1

Rådmannen foreslår at prisen for behovsprøvd trygghetsalarm fastsettes årlig til det beløp selvkostberegning viser. Det kan søkes om redusert brukerbetaling. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Økningen antas ikke å ha betydning for om bruker fortsatt ønsker å motta tjenesten eller ikke. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Økningen utgjør 0,1 mill. av en total inntekt på cirka 5 mill. per år. Samle tjenester innenfor akutthjelp til barnefamilier Drift, mill. 2012-kroner

Samle tjenester innenfor akutthjelp til barnefamilier

2012 -1,3

2013 -1,6

2014 -1,6

2015 -1,6

Tiltaket innebærer en samordning av Home-start og akutthjelpen til barnefamilier. Samordning skal bidra til bedre utnyttelse av ressurser. Ved å samordne ressurser vil det fortsatt være mulig å prioritere den akuttforebyggende hjelpen til utsatte barnefamilier. Tiltaket Familier i krise avvikles og brukergruppen til familier i krise få tilbud fra tverrfaglige team i helsetjenester barn og unge. Home-start er en frivillig organisasjon med kommunalt ansatte koordinatorer. Hjelpen er basert på frivillige familiekontakter i motsetning til Akutthjelpen til barnefamilier som er en ren kommunal tjeneste. Derfor vil samordning handle om å utvikle bedre samarbeid og unngå dublerende tjenestetilbud. Omfang av tjenestene vil måtte tilpasses tilgjengelige ressurser med et mindre omfang enn i dag. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Lengre ventetid og reduksjon i tjenestetilbudet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Dette kan medføre overtallighet for ca. 2,5 årsverk som vil få tilbud om alternative stillinger i kommunen. Endringen sett i perspektiv: Tilbudet tilpasses reduksjon i budsjettrammen. Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak pleie og omsorg

2012 -8,1

2013 -9,8

2014 -10,9

2015 -13,0

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer ressursbehovet for programområdet med 8,1 mill. i 2012, økende til 13 mill. i 2015. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter å gjennomføre. Innen pleie og omsorg omfatter dette blant annet − Reduksjon i støttefunksjoner − Endret opplegg for ledsagertjeneste til Altea − Effektivisering av turnus − Samarbeid mellom stasjonære og ambulerende enheter gir økt ressursutnyttelse − Økt bruk av gruppetilbud − Økt vederlag for institusjonsopphold Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med BTILTAK. B-TILTAK: Reduksjon av rammen til aktivitet Drift, mill. 2012-kroner

2012

Reduksjon av aktivitetsnivået ved Emma Dagtilbud og Myrvangveien

-0,5

2013 -1,0

2014

2015

-1,0

Tiltaket innebærer en reduksjon i budsjettrammen til aktivitet. For aktivitet knyttes reduksjonen opp til utfasing av 3–4 brukere innen utgangen av 2013. Disse plassene fylles ikke opp. Aktivitet må redusere sin bemanning/lønnskostnader parallelt med overføring av brukere/seniorer til det nye seniortiltaket. Tilbudet ved kommunes aktivitetssenter må justeres i forhold til reduksjonen og dette kan innebære tilbud i redusert omfang for enkeltbrukere og redusert kvalitet i form av mindre personelltetthet ved aktivitetssentrene. Rådmannen anbefaler ikke å gå videre med dette tiltaket. Det er forventet en økt etterspørsel etter tilbudet, samt at fleksibiliteten og kapasiteten for å kunne tilby yngre, hjemmeboende utviklingshemmede et aktivitetstilbud vil bli vesentlig redusert ved et kutt i nåværende rammer. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket vil medføre et lavere kvalitetsnivå da reduksjon vil innhentes ved å redusere tilsvarende ca. to årsverk. Reduksjonen vil kunne medføre lengre ventetid for nye brukere/ungdom. Det vil kunne øke etterspørselen etter andre kommunale tjenester. Tiltaket vil kunne skape usikkerhet hos foreldre og brukere som er avhengige av stor forutsigbarhet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Reduksjon i rammene tas ut i reduserte lønnskostnader, to årsverk. Innen 2013 vil 1–2 medarbeidere gå av med pensjon og disse erstattes ikke. B-TILTAK: Omgjøre rehabiliteringsplasser til korttidsplasser Drift, mill. 2012-kroner

Omgjøre rehabiliteringsplasser til korttidsplasser

2012 -2,7

2013 -2,7

2014

2015

-2,7

Lønnås rehabiliteringsavdeling spesialiserer seg i dag på yngre pasienter med særdeles store og komplekse behandlingsbehov. Dette er brukere definert med et stort rehabiliteringspotensial. I forhold til ordinære korttidsplasser er avdelingen styrket mye på fysioterapi og ergoterapi, og noe på pleiesiden. Dersom Lønnås får en fag- og bemanningsdekning tilsvarende en ordinær korttidsavdeling, vil det redusere kostnadene med 2,7 mill. per år. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Redusert rehabilitering og nedsatt funksjonsnivå for noen brukere. Dette kan gi økt behov for pleie og omsorg i institusjon eller i hjemmet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Reduksjon av 1 årsverk hjelpepleier, 2,7 årsverk fysioterapeuter og 2,1 årsverk ergoterapeuter. Det er liten turnover i fysio- og Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

ergoterapeutstillinger, slik at omplassering kan bli vanskelig. For hjelpepleiere er det til enhver tid ledige stillinger. Endringen sett i perspektiv: Samhandlingsreformen beskriver at pasienter skal hurtigere tilbakeføres til kommunen. Det betyr økende behov for kompetanse også på rehabilitering i kommunene generelt. Ved å gjøre rehabiliteringsavdelingen til en vanlig korttidsavdeling, mister behandlingskjeden for rehabilitering i Bærum kommune det første intensive ledd (døgn-, dag- og hjemmerehabilitering). Fysioterapi i avdelingen reduseres fra 4 til 1,3 årsverk, ergoterapi reduseres fra 2,75 til 0,65 årsverk. I tillegg reduseres med 1 årsverk hjelpepleier på avdelingen. B-TILTAK: Redusere plasser i hospice – lindrende enhet Drift, mill. 2012-kroner

Redusere plasser i hospice – lindrende enhet

2012 -1,3

2013 -2,6

2014

2015

-2,6

Stabekk Hospice er i dag bemannet for å gi tjenester til 11 pasienter. Gjennomsnittlig belegg var i 2010 på 70 prosent. 8 av 11 plasser var belagt. Belegget har økt fra 64 prosent i 2008. Det er ikke stor økning av søknader til Hospice Stabekk. Antall plasser kan reduseres til 9, noe som vil være tilstrekkelig for å dekke dagens faktiske behov og noe vekst. Reduksjonen i antall plasser vil føre til en redusert bemanning på rundt 4,5 årsverk. Planlagt bemanning per plass endres ikke. En reduksjon til 9 plasser gir en liten enhet som er sårbar å drifte. Et alternativ kan være å legge enheten inn under et sykehjem, som egen avdeling. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ut fra beleggsprosent over siste tre år ved Hospice Stabekk vil 9 plasser kunne dekke det behovet for plasser man har i dag. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket innebærer reduksjon av 4, 5 årsverk helsepersonell. Det vil være hjelpepleier, sykepleier eller spesialsykepleier. Dette er i utgangspunktet mangelpersonell i andre deler av tjenesten og alle vil kunne tilbys annet arbeid. Verneombudet er sterkt kritisk til tiltaket, og uttaler blant annet: ”En reduksjon på 4,5 årsverk vil føre til masseoppsigelser, fagmiljøet rakner, de få som eventuelt er igjen vil bli utbrent i arbeidet da de ikke vil kunne ha mulighet til å utføre arbeidet med kvalitet.” Endringen sett i perspektiv: Budsjettet reduseres med 2,6 mill. av et samlet budsjett på 13,9 mill. Bemanningen reduseres med 4,5 årsverk av en samlet bemanning på 17,6 årsverk. Andre forhold Det er vurdert om det kunne være aktuelt å redusere budsjettet for overtid og vikarbyråer med ti prosent, som ville utgjøre 2 mill. per år. Rådmannen finner ikke mulighet til å foreslå en slik reduksjon. Selv om grunnbemanningen økes, vil det måtte benyttes overtid og vikarbyrå. Det er i helger og på kvelder mangelen av fagutdannede er størst. De ansatte som innehar fagkompetansen, og som er mest etterspurt (sykepleiere/vernepleiere/helsefagarbeidere) arbeider allerede hver tredje helg og 2–3 kvelder i uken. I 2010 brukte pleie og omsorg ifølge regnskapet 42,1 mill. på overtid og vikarbyrå, det vil si over dobbelt så mye som budsjettert. For å dekke inn økende behov fremover, er tjenesten avhengig av å få inn flere nye ansatte med den nødvendige kompetansen. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Investeringer Brekkeski 16 – Stjerneboligen Prosjektet ferdigstilles i 2011. Spesielle krav til brukertilpasninger har gitt mange tillegg og noe forsinkelse i prosjektet. Videre er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til kostnader til erverv av veigrunn og utbedringstiltak hos naboer. Det er behov for å øke kostnadsrammen med 1,5 mill. i 2011. Solvik bo- og behandlingssenter Det vises til BIOM-sak 048/11 der det ble orientert om prosjektets forutsetninger og muligheter. Prosjektets forutsetninger er endret etter den opprinnelige budsjettrammen ble satt. Det har vært mulig å utvikle prosjektet til å gi ytterligere 13 beboerplasser, noe som vil gi totalt 97 plasser ved Solvik bo- og behandlingssenter. Realisering av økte arealer gir behov for å øke kostnadsrammen med 45,5 mill. Omsorgsboligene i Gamle Drammensvei 25 vil tjene som midlertidig sykehjem fra 2013 for de 54 beboerne som skal flytte ut mens Solvik bo- og behandlingssenter bygges om. Byggeperioden blir forskjøvet til 2013–2015. Denne forsinkelsen gir grunnlag for endret periodisering av budsjett. Tilskudd fra staten er beregnet til 57,9 mill. Med ny realistisk planlagt fremdrift kan disse forventes utbetalt ultimo 2015. Nytt bo- og behandlingssenter i Vestre Bærum Kommunestyret vedtok å legge inn nytt bo- og behandlingssenter med 100 plasser ved behandlingen av Handlingsprogram 2011–2014, men med netto prosjektkostnad som kostnadsramme. Det planlegges nå et sykehjem med 87 plasser (se BIOM sak 048/11). Under forutsetning av at tomt må kjøpes og ved å legge til grunn brutto prosjektkostnader, vurderes at kostnadsrammen økes med 112 mill. I foreslått periodisering er lagt til grunn tomtekjøp i 2012, oppstart produksjon i 2013 og tidligste ferdigstillelse ultimo 2015. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnader og fremdrift som følge av at lokalisering ikke er konkretisert. Det forventes i størrelsesorden 87 mill. i statlige tilskudd. Disse vil mottas etter ferdigstillelse, trolig først i 2016. Årlige driftsmidler må legges inn fra 2016. Investeringer inventar og utstyr i institusjoner og boliger En del av Bærum kommunes institusjoner og bolig med serviceanlegg begynner å bli eldre, og kartlegging viser at det er behov for oppgradering flere steder. Det er blant annet behov for utskiftning av sykesignalanlegg, kjøledisker og skylleromsutstyr ved flere tjenestesteder. Årlig investeringsbehov er beregnet til 5,0 mill. i handlingsprogramperioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Trygghetsalarm Sektorutvalg for bistand og omsorg vedtok i sak 40/11 blant annet at Den nye trygghetsalarmtjenesten skal inkludere at røykdetektor er koblet til alarmmottaker. Vedtaket vil ha økonomiske konsekvenser i form av økte investeringer og driftsutgifter. Det er foreløpig ikke avklart hvor mye en slik utvidelse av trygghetsalarmene vil koste. Kommunen sikrer seg at ny kontrakt gir rom for innføring av røykvarslere (anbud høsten 2011). Rådmannen vil komme tilbake til dette når kostnader er avklart. Dokumentasjonssystem i pleie og omsorg Rådmannen ga våren 2011 Pleie og omsorg i oppdrag å vurdere hvorvidt kommunen bør anskaffe en ny standard løsning eller fortsette med Helios (egenutviklet) som kommunens datasystem for pleie og omsorg. Det ble gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til sårbarhet, meldte avvik, sikkerhet og myndighetskrav. Det ble avdekket betydelig risiko knyttet til å fortsette videreutvikling av Helios i Bærum kommune. Dette er i hovedsak knyttet til myndighetskrav og nye reformer som stiller krav til samhandling med andre offentlige etater hvor hensikten er å benytte og hente ut gevinster ved nye tekniske muligheter. Rådmannen anbefaler at det igangsettes arbeid med utskiftning av Helios. Samlet ramme er på 60 mill. kroner, der 1 mill. foreslås bevilget til forprosjekt i 2011 (se tertialrapport 2 2011). Velferdsteknologi Rådmannen foreslår at Bærum kommunes satsning på velferdsteknologi videreføres og utvides, og foreslår at det avsettes 10 mill. per år for årene 2012, 2014 og 2015, samt 20 mill. i 2013. Velferdsteknologiske løsninger kan bistå til tettere dialog mellom sykehus og kommune rundt pasientbehandling og -oppfølging. Samhandlingsreformen fordrer tiltak for å redusere innleggelser og for å kunne ta pasientene tidligere hjem etter sykehusopphold. Teknologiske hjelpemidler i den direkte pasientbehandlingen som telemedisin og andre medisinske overvåkningsverktøy, bør kartlegges og eventuelt prøves ut. Velferdsteknologiske hjelpemidler som øker tryggheten for hjemmeboende og kan utsette behov for kommunale tjenester, vil fremdeles være en prioritet. Psykisk helse boliger Ved en etablering av nye boenheter ved Rødskiferveien 10 og 12 er det behov for midler til etablering og møblering av fellesareal og kontor for personalet. For begge boligene er det behov for til sammen 1 mill. Ved ombygging av dagens fellesareal (i tre avdelinger) tilbake til boenheter for nye beboere jf. tiltak 2012, er det behov for 0,8 mill. Tiltaket vil gi til sammen tre nye boenheter. Bjørnegård Det er behov for 0,2 mill. til utskifting av gammel maskinpark Binna kafé, større fastmontert storhusholdningsutstyr; kombidamper og storhusholdningsoppvaskmaskin. Seniorsentrene Begge prosjektene (Husmorsskolen Stabekk og nytt seniorsenter Sandvika) er i en så tidlig fase at det er vanskelig å beskrive investeringsbehov. Sakene er av prinsipiell betydning og må sees i sammenheng med Prosjekt 2012. Det er ennå ikke funnet tilfredsstillende og egnede lokaler for seniorsenter i Sandvika som er tilpasset kommunens behov. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det er nedsatt prosjektgrupper bestående av brukere, ansatte og tillitsvalgte som starter arbeidet annet halvår 2011 for å se på arealbehov, planløsninger, tjenester, bemanning, organisering og investeringsbehov. Rådmannen vil legge saken frem for politisk behandling i løpet av første halvår 2012 og kommer tilbake til eventuelle investeringsbehov da. Det er behov for 0,2 mill. kroner i 2012. Møbler til kafeteria må skiftes da disse er svært gamle og uegnet til formålet. Dette gjelder kjøkkenutstyr, blant annet konveksjonsovn. Aktivitet Det er behov 2 mill. i 2012 for å oppgradere og omgjøre lokaler på følgende steder: Skaret dagsenter. Gjøre bad mer funksjonelt i forhold til å ta inn multifunksjonshemmede brukere. I tillegg vil det fra 2012 være behov for å investere i takheiser, personløftere og andre hjelpemidler. Berget. I løpet av 2013 omgjøres lokalene til aktivitetssenter for unge utviklingshemmede. (I dag er det voksenopplæring for flyktninger og innvandere). Det vil da bli behov for å tilrettelegge for denne type drift: lage nytt kjøkken, funksjonelle bad, samt gjøre andre rom mer funksjonelle for denne målgruppen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 32 Pleie og omsorg Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 2 051,0 -427,2 1 623,7

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak Storkjøkken, til kapital Transport av brukere, fra sosial Inventar og utstyr, til kapital Merinntekter Mindrebehov senere oppstart Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Kjøp av to plasser, overføres fra PO 33 Kompensasjon krisearbeid 22. juli Samhandlingsreformen, kunnskapssenteret Andel økte frie innt. 2011, til kapital

Budsjett 2011 2 041,8 -398,0 1 643,9

Budsjett 2012 2 069,2 -398,0 1 671,2

-34,1 1,6 -0,7 0,5 -2,5 -26,0 -7,0

0,5

1,3 1,3

1,6 1,6

2,0 2,0

9,7 3,5 24,2 1,0 3,4 1,0 -23,4

5,9 3,5 24,2 2,0 14,0

2,8 3,5 24,2 2,0 12,5

16,8 3,5 24,2 2,0 30,0

-37,8

-39,4

-42,9

2 108,1 -425,3 1 682,7

2 134,2 -430,3 1 703,9

2 163,8 -435,3 1 728,5

2 198,8 -456,3 1 742,5

23,7 4,0 1,2 3,5 16,1 2,5 0,4 1,0 -5,0

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Husleie seniorsenter Sandvika Endring i demografi Delvis dekning, yngre brukere PLO Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 093,8 2 121,2 2 121,2 -398,0 -398,0 -398,0 1 695,9 1 723,2 1 723,2

Utg Innt Netto

2 077,6 -432,8 1 644,9

2 057,9 -403,2 1 654,7

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 46,5 18,2 165,1 herav Tert 1 46,5 -34,7 -31,9 Endring 0,0 -2,5 -69,1 Ny ramme 46,5 15,7 96,0

Sum prosjekter

46,5

15,7

96,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 171,5 100,0 0,0 70,3 0,0 0,0 71,5 151,0 145,5 243,0 251,0 145,5 243,0

251,0

Samlet ramme 10-15 501,3 50,3 296,4 797,7

145,5

797,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 0,0 57,9 0,0 -32,0 57,9 0,0 0,0 -57,9 147,9 0,0 0,0 147,9

Samlet ramme 10-15 77,1 41,8 93,3 170,4

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Vedtatt Alle tilskudd/salg herav Tert 1 Endring Ny ramme Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 14,4 4,8 11,1 4,8 0,0 3,3 0,0 14,4 8,1 0,0

14,4

8,1

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

0,0

147,9

170,4

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.3.3 Sosialtjeneste og bolig Programområdet omfatter ti resultatområder – 330 kvalifiseringsprogrammet, 331 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 332 kommunalt disponerte boliger 333 økonomisk sosialhjelp, 334 tilbud til personer med rusproblemer, 335 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, 336 kommunale sysselsettingstiltak, 337 introduksjonsordningen, 338 boligbygging og fysiske bomiljøer og 339 tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

Nøkkeltall 2010

Sosialtjeneste og bolig. Snitt nettverk = 100 210 180 153

150

144

30 0

60 91

106

Nettoutgift Br.utg. til sostjen inkl. syss øk.sos.hjelp pr. pr innbygger 18mottaker 66 år

BÆRUM

67 86 Nto.utg. til øk.sos.hjelp pr innb. 18-66 år

Snitt kommuner

136

128

122

120

Andel mottakere Andel mottakere 20-66 år av innb. 18-24 år pr innb. 20-66 år

Høyest kommune

57 57

138

127

St.lengde m.s.hjelp som hovedinnt.

Andel mottakere stønad i 6 mnd +

Laveste kommune

Indikatorene (søylene) i figuren bygger på reviderte KOSTRA-nøkkeltall for regnskapsåret 2010. Indikatorene er vektet og viser om Bærum ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Av figuren fremgår også verdien for den kommunen som er høyest/lavest i nettverket. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger under snittet for kommunene i nettverket, og samsvarer med den relativt lave andelen mottakere. Bærums utgifter knyttet til varige tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede er da inkludert. Dette påvirker imidlertid Bærums nøkkeltall, da det er ulik regnskapsføring av disse utgiftene mellom ASSS-kommunene. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger rett over snittet, og det er en nedgang sammenlignet med 2009. Kvalifiseringsprogrammet har fått større innvirkning i Bærum ved at flere deltakerne nå mottar supplerende sosialhjelp. Dette har bidratt til at utgiftene i Bærum har hatt en positiv endring i forhold til gjennomsnittet i ASSS. Når Bærum fortsatt ligger over gjennomsnittet skyldes det i hovedsak to forhold; at Bærum har mange store barnefamilier, og at generelle bokostnader er høye. Bærum har nok også har romsligere tildelingspraksis på enkelte områder. Varigheten på hjelpen (stønadslengde) for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger nå under gjennomsnittet til ASSS-kommunene, og har gått ned siden 2008 og 2009. Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i seks måneder eller mer viser en nedgang siden Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

2009. Når det gjelder andel mottakere i alderen 18–24 år i forhold til antall innbyggere, ligger Bærum lavest av alle ASSS-kommunene. Dette er et område Bærum satser spesielt på. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene og Asker finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2010. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Utviklingen i andre nøkkeltall Indikator Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (antall måneder) Andel i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram

2008

2009

2010

5,4

5,3

4,8

70 %

64 %

69 %

Måltall for flyktninger i arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram er 75 prosent for Bærum. Historisk sett har dette variert mellom 64 prosent og 78 prosent i årene fra 1999 og frem til i dag. Resultatet på landsbasis var 44 prosent i 2009 og 42 prosent i 2010. Svingningene har med forhold som helse, arbeidsmarked og ressursinnsats å gjøre. Bærum er en av kommunene i landet med stabilt høy måloppnåelse. I forhold til landsgjennomsnittet har også Bærum kommune gode resultater for kvinner som deltar i programmet. Rådmannen vil supplere med et administrativt måltall for resultatoppnåelse etter endt introduksjonsprogram for flyktninger som gir et tydeligere bilde av hvordan Bærum kommune lykkes sett i forhold til andre sammenlignbare kommuner og byer. Rådmannens ambisjonsnivå er at Bærum kommune til enhver tid skal være blant de fem beste av relevante, sammenlignbare bosettingskommunene i landet i forhold til måloppnåelse for introduksjonsprogrammet. Programområdets mål for 2012 1. Sikre god og rettferdig fordeling av tjenestene og god forvaltningsskikk. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på utarbeidelse av nye kriterier for tildeling, og det skal fattes skriftlige vedtak. 2. Gjennomføre effektivisering for å opprettholde rett kvalitet. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på økt samhandling, utarbeidelse av nye samarbeidsavtaler og implementering av omorganisering av helse- og sosialtjenesten. 3. Tjenestene skal være mest mulig i tråd med behovet i befolkningen. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på å klargjøre indikatorer og måltall som skal nyttes i oppfølging og forbedring av tjenestene. Status og utfordringer Hovedprosjektet for omorganisering av helse og sosial Hovedprosjektet i helse og sosial har hatt som målsetting å foreta en gjennomgang for å forbedre samordning og koordinering av tjenestene. Målet er at den nye organiseringen er fullt ut implementert i løpet av 2012.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomi og tjenesteproduksjon Det er en utfordring å gjennomføre tiltak i Prosjekt 2012 på en måte som opprettholder grunnleggende kvalitetskrav til tjenestene. De tiltak og reduksjoner som gjennomføres skal oppfylle kravet om forsvarlige tjenester. Det er en særlig utfordring å håndtere nye og varierende behov hos innbyggerne når fleksibilitet og handlingsrom blir mindre som følge av reduksjon av rammene. Denne utfordringen vil gjelde både vedtak som skal fattes, og hvordan den daglige tjenesteyting skal skje i samspill med brukeren. Tiltak for å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse Utviklingen på flere indikatorer har vært positiv. Det er usikkerhet knyttet til mulighet for å møte behovet for tilrettelagt arbeid og aktivitet for unge utviklingshemmede. Bosetting av nyankomne flyktninger i henhold til kommunens bosettingsvedtak ligger under måltallet grunnet mangel på boliger. Det er fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet varslet om tilleggsanmodning til norske kommuner i 2012 grunnet økt antall overføringsflyktninger som ankommer Norge. Rådmannen vil satse på følgende tiltak: − Aktivt utnytte kvalifiseringsprogrammet for å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Dette vil blant annet ha redusert vekst av antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som konsekvens. − Fortsatt fokus på å hindre at antall unge sosialhjelpsmottakere øker ved hjelp av eget ungdomsteam ved NAV. − Utvikle tiltak ved NAV rettet mot brukere med svake norskkunnskaper for å muliggjøre overgang til arbeid. − Opprette migrasjonhelse-enhet ved Flyktningekontoret. Tjenester til personer med rusproblemer og psykiske vansker Satsningsområdene innen rusfeltet må tydeliggjøres. Unge i alderen 18–30 år med alvorlige rusproblem i kombinasjon med alvorlige psykiske vansker må prioriteres. Det er behov for et rusfritt ettervernstilbud. Åsterudenheten vil være et egnet sted for slik aktivitet, men Rådmannen har ikke funnet rom for etablering av nye aktiviteter i perioden. Det er et tydelig behov for differensiering av tilbudene i forhold til de unge versus de etablerte rusmisbrukerne. Åsterudklinikken må vurderes i forhold til målsetting, bemanningsfaktor og målgruppe for å oppnå forsvarlig drift. Mye ressurser går med til ad-hoc løsninger på bekostning av de brukerne som ønsker en endring. Dagsentertilbud og botilbud på Vestre Hauger må revurderes. Varmestua bør opprettholdes og det vurderes utvidet åpningstid for denne brukergruppen slik at kommunens egne tiltak i større grad kan rettes mot brukergrupper som ønsker aktiv hjelp med sitt rusproblem. Bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Særskilte ufordringer er bolig til bostedsløse, bistand og boliger til personer med dårlig boevne og boliger i forbindelse med førstegangsbosetting av nyankomne flyktninger. Rådmannen foreslår å øke investeringstakten med ti boliger per år for vanskeligstilte og ti ekstra boliger for flyktninger i 2012. Rådmannen foreslår også å øke lånerammen hos Husbanken fra 80 mill. til 105 mill. årlig. Mange som nå bor på permanent basis i en av kommunens utleieboliger kan gis tilbud om rimelige husbanklån. Rådmannen vil i tillegg satse på følgende tiltak: − Aktiv og fleksibel bruk av låne- og tilskuddsordninger innenfor Husbankens rammer for å redusere behovet for kommunale utleieboliger. − Helhetlig og tverrfaglig samarbeid omkring bo-oppfølging av brukere i egen bolig for å ivareta bomiljøer og redusere antall utkastelser. − Prosjekter som er knyttet opp mot boligoppfølging videreføres og integreres i boligsosialt utviklingsprogram. Et av prosjektene er rettet mot samarbeid med frivillige i booppfølgingen. − Utvikle kommunens ”boligtrapp” ytterligere ved å foreta en tydeligere målgruppeinndeling. Tilrettelagt arbeid Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) har i perioden 2009–2013 fått øket rammen med 5 mill. for å utvide virksomheten med 20–25 nye tilrettelagte arbeidsplasser for unge arbeidstakere. BKA arbeider med en sårbar målgruppe som er avhengig av forutsigbarhet, og det er relativt krevende å justere driften vesentlig på kort sikt. BKA har effektivisert driften i 2011 ved et økt inntektskrav på 0,7 mill. Rådmannens forslag til handlingsprogram innebærer at også BKA må bære en andel av kommunens totale effektiviseringsbehov. Innenfor denne tjenesten vil den største konsekvensen være at BKAs mulighet i forhold til fleksibelt inntak av ungdom som trenger arbeid blir redusert. Kartlegging har vist at det er mange i denne kategorien de nærmeste årene. For Bærum kommune vil det bety økte kostnader til avlastning og at kommunen må bygge flere bemannede boliger, da alle disse er unge og hjemmeboende. Foreløpig kartlegging fra tildelingskontoret viser at 10–15 personer kan ha behov for et arbeidstilbud i 2012. Etablering av et seniortilbud for utviklingshemmede vil bidra til økt turnover på plassene ved BKA de neste årene, men det er usikkert om turnoveren vil bli høy nok til å møte behovet for plass til nye, unge arbeidstakere i bedriften, eller om disse vil måtte vente lengre på tilrettelagte arbeidsplasser. Bolig Rådmannens ønske om å forbedre velferdstjenestene er knyttet opp til arbeidet med å: − Videreføre partnerskapsavtalen med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram. − Videreføre arbeidet med å samle all oppfølgingstjeneste i boliger for å sikre helhetlig samordning overfor brukere, mer robust kompetanse og effektiv drift. − Etablere nye botilbud for bostedsløse med svært lav boevne som ikke ønsker eller evner å ta imot tilbud om oppfølging. Målet med boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er å gjøre kommunen bedre i stand til å Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

løse de boligsosiale utfordringene og samtidig dele erfaringer med andre kommuner. Rådmannen mener at innsatsen fortsatt skal rettes mot best mulig bruk av Husbankens låneordninger for kjøp av bolig, (til enkeltpersoner og kommunen), samt maksimal utnyttelse av tilskuddsordninger. Kommunen må videreutvikle og tydeliggjøre kommunens engasjement som formidler av private leieforhold. Det må fortsatt være fokus på de vanskeligstilte ved å anskaffe flere tilpassede boliger for de ulike gruppene. NAV Rådmannen ønsker fortsatt å utnytte mulighetene i kvalifiseringsprogrammet (KVP) for å holde nede veksten i antall sosialhjelpsklienter. Rådmannen ønsker fortsatt fokus på å videreføre satsingen på å hindre at antall unge sosialhjelpsklienter øker. Det har i løpet av 2011 vært en ytterligere nedgang i ungdomsledigheten, blant annet som et resultat av ungdomsteamet i NAV. NAV fortsetter videre fokuset på å finne tiltak til sosialklienter med dårlig norskforståelse. Det er opprettet et eget prosjekt for dette. Flyktninger og asylsøkere i mottak Arbeidet med flyktninger preges fortsatt av gode resultater og høy brukertilfredshet. Det er store utfordringer i forhold til å skaffe nok boliger, det gjelder særlig relevante boliger for enslige flyktninger. IMDi varsler nye anmodninger for 2012 grunnet både økt antall overføringsflyktninger på grunn av konflikten i Libya og fortsatt mange i mottakene. Det er opprettet en migrasjonshelseenhet ved Flyktningekontoret. Denne vil medføre en effektiv drift av helsetjenester til denne gruppen. Rådmannen vurderer mulig lokalisering til Kunnskapssenteret i Sandvika. Sykefravær Sykefraværsprosenten og turnover i deler av sosialtjeneste og bolig er urovekkende høy over tid. Målet er å undersøke nærmere hvilke forhold som påvirker sykefraværet og komme frem til målrettede tiltak. Samarbeidet med de tillitsvalgte og vernetjenesten på alle nivå er viktig i denne prosessen. Nye behov Drift, mill. 2012-kroner

2012

Ambulant oppfølging bolig

2,0

2013 2,0

2014

2015

2,0

Rådmannen foreslår at de ambulante oppfølgingsressursene rettet mot beboere i spredte boliger med langvarig rusmisbruk, adferdsvansker og manglende boevne styrkes.

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

100

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Redusert norm sosialhjelp og reduserte tilleggsytelser Drift, mill. 2012-kroner

Redusere norm for økonomisk sosialhjelp og tilleggsytelser

2012 -3,4

2013 -3,7

2014 -3,7

2015 -3,7

Økonomisk sosialhjelp er regulert av særlover, forskrifter og retningslinjer. Staten har fastsatt et anbefalt minstenivå for livsoppholdsutgifter. Saksbehandling skal være individuell og basere seg på skjønnsvurderinger. Tiltaket innebærer en mer restriktiv policy knyttet til hjemmeboende ungdom, strengere vurdering av nødhjelpssøknader og tilleggsytelser og lavere utbetaling til barnerike familier ved en mer individuell vurdering, uavhengig av statlig anbefalt minstenorm. Rådmannen vil komme tilbake til andre, konkrete tiltak som er nødvendige for å greie effektiviseringen. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Reduksjon i normen for hjemmeboende ungdom vil gi lite konsekvenser for brukeren. Foreldre har forsørgelsesplikt også etter 18 år når ungdommene går på videregående skole. Reduksjon av ytelser til barnerike familier kan gå imot satsingen mot barnefattigdom. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Reduksjonen vil kunne medføre en økning av klagesaker fra brukerne. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer et kutt på ca. fire prosent av det totale sosialhjelpsbudsjettet for 2012. Tiltaket innebærer en reduksjon i ytelser rettet mot ungdom og barnefamilier. For å kunne oppnå en såpass betydelig innsparing, vil det måtte gjennomføres omfattende tiltak og en vesentlig endret forvaltningspraksis på området. Redusert budsjett for tilrettelagt arbeid uten redusert antall plasser Drift, mill. 2012-kroner

Redusert ramme til BKA og Aurora verksted

2012 -1,2

2013 -2,4

2014 -2,4

2015 -2,4

Tiltaket innebærer en effektivisering av Aurora og Bærum kommunale arbeidssentre (BKA). Når det gjelder kjøp av plasser fra Aurora verksted, skal det gjennomføres en effektivisering som baserer seg på innføring av en ny beregningsmåte for driftstilskudd. Dette innebærer at Bærum kommune fra 2012 skal betale for antall faktisk benyttede dager i motsetning til antall plasser som har vært gjort tidligere. Tilpasning til ny redusert ramme for BKA vil bety reduksjon i lønnskostnader og justeringer av organisering og drift. Færre ansatte må ta seg av det samme antall brukere. Tidligere vedtatt rammereduksjoner som er under effektuering kompliserer denne prosessen og øker omstillingstrykket totalt sett. Forslaget er således at Aurora og BKA beholder sine brukere og drifter aktivitet og arbeid for disse innenfor en lavere kostnadsramme. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Hensikten med dette alternativet er å skjerme dagens brukere mest mulig. De vil kunne bli værende i et tilbud på samme tjenestested. Noen vil få nye arbeidsoppgaver. Bemanningsfaktoren ved BKA vil gå ned. Aurora verksted vil måtte tilpasse seg de nye beregningssatsene og tilpasse antall ansatte til dette eller opprettholde nåværende drift og øke inntektsgrunnlaget ved for eksempel å selge flere plasser til andre, omkringliggende kommuner. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Innsparingen må for BKA hovedsakelig tas ut Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

101

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

i reduserte lønnskostnader. 1,1 mill. utgjør to årsverk. Endringen sett i perspektiv: BKA er bekymret for unge søkere som har behov for arbeid med mer oppfølging enn det BKA kan gi i dag, da tilbudet til disse vil bli redusert. Ulempen vil være færre ledige plasser til fremtidige brukere av arbeidstilbud og mindre fleksibilitet i forhold til å finne optimale løsninger tilpasset den enkelte bruker. Justere tilbud ved Studio Aurora Drift, mill. 2012-kroner

Justere tilbud ved Studio Aurora

2012

2013

-0,5

2014

2015

-0,5

Studio Aurora tilbyr individuelt tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitetstilbud til voksne innbyggere med ulike psykiske lidelser. Tilbudet omfatter 15 brukere. Tiltaket har ikke i tilstrekkelig grad oppnådd målsettingen om å benytte Studio Aurora som en treningsarena på vei ut i ordinære tiltak. Et flertall av brukerne har blitt værende i tiltaket permanent. Foreslått tiltak innebærer at størrelsen på tilskuddet legges på nivå med dagens statlige tilskudd og dermed reduseres. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Mellom åtte og ti voksne kvinner med uførepensjon mister tilrettelagt arbeid. Disse må eventuelt søke statlige delfinansierte VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) og/eller benytte kommunens øvrige dag og aktivitetstilbud. Unge innbyggere med psykiske lidelser får videreført/utvidet sitt arbeidstreningstilbud. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Dette tiltaket har få konsekvenser for kommunen, men konsekvenser for Aurora som må tilpasse til driften mindre rammer eller skaffe eksterne inntekter som kompenserer reduksjon av tilskuddet fra kommunen. Endringen sett i perspektiv: Tilbudet justeres og tilpasses målene kommunen har innenfor dette området. Effektivisering av tolketjenesten Drift, mill. 2012-kroner

Effektivisering av tolketjenesten

2012

2013

-0,2

2014

2015

-0,2

Rådmannen vil effektivisere tolketjenesten ved at oppmøtetolking erstattes med telefontolkning der dette er mulig og hensiktsmessig. Dette gjelder ca. 1 400 oppdrag per år og vil føre til en bemanningsreduksjon dersom dette skal anbudsutsettes og kjøpes av private. Innsparingen er beregnet ut fra innhentede satser fra private aktører, og i forhold til mulige arenaer i Bærum kommune der telefontolking kan egne seg eller er å foretrekke. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen konsekvenser for brukere. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Medfører overtallighet på ca. 40 prosent stilling ved en eventuelt outsourcing av telefontolkeoppdrag. Endringen sett i perspektiv: Effektivisering ved økt bruk av telefontolking foreslås gjennomført ved en outsourcing av telefonoppdrag til private der dette er hensiktsmessig. Kommunens tolketjeneste har ikke erfaring med et så betydelig antall tolkeoppdrag per telefon. I de saker tolketjenesten sørger for telefontolking, møter tolken i et eget rom istandsatt for denne type tolking. En slik modell medfører større utgifter enn det private aktører kan utføre Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

102

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

telefontolking for. Private aktører har ofte større oppdragsmengde totalt sett og kan derfor drive en mer kostnadseffektiv tolketjeneste. Avvikle ung i jobb Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle tiltak ung i jobb

2012 -1,2

2013 -1,2

2014 -1,2

2015 -1,2

Ung i jobb er et frivillig, ikke lovpålagt tilbud i samarbeid med Mølla kompetansesenter. Rådmannen foreslår å avvikle tiltaket i sin helhet da NAVs ordinære ungdomssatsing er et godt alternativ og vil kunne dekke de fleste ungdommenes behov. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Det er viktig å se tiltak for ungdom under ett, og vurderingen er at ungdommene totalt sett har et godt tilbud, også uten tiltaket ung i jobb. Bærum kommune har flere tilbud rettet mot ungdom. I tillegg samarbeider ungdomsteamet ved NAV Bærum med alle aktører som arbeider opp mot ungdommene i ung i jobb-prosjektet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: NAV Bærum vil antakelig få en økning av nye ungdommer, og de vil da få et tilbud via NAV sin ordinære ungdomssatsning. Endringen sett i perspektiv: Tilbudet effektiviseres ved at det ikke ytes overlappende tjenester Økte gebyr for skjenkebevilling Drift, mill. 2012-kroner

Øke gebyr for skjenkebevilling - enkeltanledninger

2012 -0,2

2013 -0,2

2014 -0,2

2015 -0,2

Gebyret for skjenkebevilling for enkeltanledninger (åpent arrangement) økes fra dagens 250 kroner til 3 500 kroner, jf. alkoholforskriften § 6-2, 2. ledd. I henhold til alkoholloven er 3 500 kroner det anbefalte beløpet for denne type søknad, da det er å regne som en vanlig skjenkebevilling med kortere varighet. Søknadsbehandlingen er imidlertid like omfattende, og lovgiver har derfor satt gebyret til samme størrelse. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Gebyret øker, tjenesten vil oppleves som dyrere, men med samme innhold. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer en gebyrøkning fra dagens 250 kroner til 3.500 kroner per søknad. Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak sosialtjeneste og bolig

2012 -1,9

2013 -2,1

2014 -2,1

2015 -2,1

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer budsjettrammen for programområdet med brutto 2,9 mill. i 2012 og 3,1 mill. fra og med 2013. Disse konkrete tiltakene skal også dekke uspesifisert innsparing på 1 mill. per år som ble lagt inn i fjorårets handlingsprogram (Effektivisering/samordning helse- og sosialtjenester, andel Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

103

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

sosialtjeneste og bolig). Netto reduksjon i forhold til vedtatt handlingsprogram blir derfor 1,9 mill. i 2012 og 2,1 mill. fra og med 2013. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter. Innen programområdet omfatter dette − Effektivisering i bruk av statlig tilskudd til ressurskrevende flyktninger. − Redusert husleie som følge av redusert bruk av fellesarealer i boliganlegg. − Redusert ”tomgangsleie” i utleieboliger på grunn av bedre rutiner og raskere omløp ved skifte av leietakere. Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med BTILTAK. B-TILTAK: Reduserte driftsmidler Åsterud botiltak Drift, mill. 2012-kroner

Redusere driftsmidler til Åsterud boligtiltak

2012 -2,0

2013

2014

-2,0

2015 -2,0

Nytt boligtiltak er planlagt på Åsterud fra 2012. Tiltaket innebærer at driftsmidler reduseres fra 3,5 mill. til 1,5 mill. Det omdisponeres ressurser innenfor virksomheten for å sikre tilstrekkelig ressurser til å drifte tiltaket ved at oppfølgingsgruppen ved enheten Progressrustiltak oppretter en base i administrasjonsbygget. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Målgruppen for nye boliger på Åsterud må tilpasses nye økonomiske rammer. Beboere ved Åsterud må kunne benytte ambulante tjenester for å dekke sine bistandsbehov. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Opprettelse av basen ved Åsterud medfører innføring av turnusarbeid. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket gjør tildelingen av boliger på Åsterud mindre fleksibel i forhold til at det må stilles absolutte krav til beboergruppen om at de har hjelpebehov som kan dekkes av ambulerende tjenester/oppfølging. B-TILTAK: Redusere tilskudd til drift av Frelsesarmeens varmestue Drift, mill. 2012-kroner

Redusere tilskudd til drift av Frelsesarmeens varmestue

2012 -0,5

2013

2014

-0,5

2015 -0,5

Varmestuen går med et økonomisk overskudd i driften i forhold til det tilskuddet som ytes fra Bærum kommune. Det kan derfor være mulig å redusere tilskuddet uten at tilbudet reduseres. Andre forhold Rådmannen har også vurdert følgende forhold, uten å finne mulighet for å foreslå innsparinger: − Bærumsdagsen som er et arbeidstiltak for rusmisbrukere er vurdert nedlagt for å oppnå en Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

104

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

innsparing på 0,6 mill. En nedleggelse vil medføre bortfall av meningsfylt aktivitet for en utsatt gruppe og eksterne firmaer må leies inn til en langt høyere kostnad. − Reduksjon av ressursinnsats for frivillig forvaltning av trygd. Reduksjonen ville medført at om lag 40 klienter hadde mister tilbudet. En reduksjon kan øke utgifter for NAV til dekning av husleie- og strømrestanser, nødhjelp og kriseløsninger. − Det var vurdert å inndra støtten til flyktningeguiden. Det har vært et tiltak der kommunen har samarbeidet med frivillige i integreringsarbeidet. Rådmannen har vurdert at tiltaket skal opprettholdes. Det er knyttet utfordringer til å få bedre koordinering av ressursene.

Investeringer Flyktningekontoret Flyktningekontoret får nye medarbeidere i forbindelse med Migrasjonshelsegruppen. Dette medfører oppgraderinger av fem kontorplasser. Kostnaden beregnes til ca. 0,5 mill. for 2012. Psykisk helse boliger Ved en etablering av nye boenheter ved Rødskiferveien 10 og 12 er det behov for midler til etablering og møblering av fellesareal og kontor for personalet. For begge boligene er det behov for til sammen 1,0 mill. i 2012. Ved ombygging av dagens fellesareal (i tre avdelinger) tilbake til boenheter for nye beboere jf. tiltak 2012, er det behov for 0,8 mill. Tiltaket vil gi til sammen tre nye boenheter. Bærum kommunale arbeidsentre Convis avslutter eksternt leieforhold per 1. juli 2012 og flytter inn i kommunens egne lokaler på Rud. I forbindelse med flytting av Convis, vil Bærum kommunale arbeidssentre i 2012 trenge 0,3 mill. til å dekke flyttekostnader og 0,4 mill. til å dekke oppgradering og ny investering av produksjonsutstyr.

Boliginvesteringer Det er lagt ambisiøse mål for realisering av boliger de nærmeste årene. Lokalisering og sammensetning av boliger og brukere er viktig i forhold til å holde driftskostnadene nede og å sikre faglig kvalitet. Investeringskostnader kan derfor ikke sees isolert, men må i hvert enkelt prosjekt vurderes opp mot besparelser i driftskostnader. Tilgang til egnede tomter er den største utfordringen for å klare å levere tilstrekkelig antall boliger. Rådmannen vurderer strategiske tomtekjøp slik at fremtidige behov kan løses. Utforming og etablering av boliger skjer i nært samarbeid med Husbanken og gis en slik kvalitet at de er berettiget husbanktilskudd. Omsorgsboliger Boliger med service I perioden 2012–2015 legges det opp til å realisere 169 boliger med service. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

105

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det er behov for en økt bevilgning på 56 mill. i perioden for å ivareta merbehovet ved Capralhaugen og planene som er beskrevet nedenfor. 40,6 mill. av disse kan omdisponeres fra mindrebehov ved øvrige omsorgsboliger. Det forventes statlige tilskudd på 134 mill. i perioden. Capralhaugen BMS: Boligene ble ferdigstilt i 2011. Sluttkostnad for realisering av boligene ved Capralhaugen er ennå ikke avklart, men vil bli noe høyere enn kostnadsrammen. Gamle Drammensvei 25: Prosjektet i Gamle Drammens vei 25 er videreutviklet og boligantall er øket til 79. Boligene skal i en toårsperiode benyttes til midlertidig sykehjem for 54 beboere fra Solvik BBS. Boligene forventes ferdigstilt på nyåret i 2013. Som følge av økt antall boliger, utfordrende grunnforhold og behov for tilpasninger knyttet til sykehjemsdrift, er kostnadsrammen for prosjektet øket noe. De siste boligene er meget kostnadseffektive. Dønskiveien 39 –43: På tomten i Dønskiveien 39–43 forventes det å kunne realisere ca. 90 boliger, en økning på 10 boliger med service fra forrige anslag. Tomten må reguleres, og boligene kan tidligst stå ferdig i 2014–2015. Det er usikkerhet knyttet til kostnadsvurdering på så tidlig tidspunkt. Økt boligtall gjør at kostnadsrammen økes noe. Nytt prosjekt: For å dekke behovet for 30 nye boliger per år i årene 2015, 2016 og 2017, planlegges det å bygge et nytt boliganlegg med 90 boliger som står ferdig i 2018. Tomtesituasjon og lokalisering er ikke avklart. Kostnadsramme anslås til 310 mill. Tyngdepunkt for investeringsbehov vil først være i 2016 og 2017. Det forelås lagt inn 10 mill. i 2015 for planlegging/prosjektering. Resterende bevilgning kan sikres ved neste års handlingsprogram. Boligprosjektet vil motta i størrelsesorden 60 mill. i statlig støtte. Boliger til utviklingshemmede Kostnadsramme fra Handlingsprogram 2011–2014 er tilstrekkelig for å gjennomføre planene overfor målgruppen. 35,6 mill. kan omdisponeres til boliger med service, der det er merbehov. Med ferdigstillelse av 9 boliger i Paal Bergsvei, 12 boliger i Vangkroken 5 og 8 boliger i Brekkeski, ble det realisert 29 boliger til brukergruppen i 2011. Det er behov for å etablere et boliganlegg til med ca. 10 boliger i handlingsprogramperioden, og behov for kostnadsramme anslås 35 mill. Lokalisering er ikke avklart. Husbankstøtte vil utgjøre ca. 6,7 mill. Nye tiltak: Det foreslås satt av 5 mill. til offentlig/privat samarbeid i form av kjøp av baseareal for tjenesteyting. Tiltaket vil kunne få 20 prosent i statlig støtte. Boliger for mennesker med psykiske lidelser Rødskiferveien 10–12 skal oppgraderes og gi 7 boliger. Prosjektet er forsinket som følge av liten interesse i entreprenørmarkedet. Dette har nå tatt seg opp, og ferdigstillelse forventes ved årsskiftet 2011/2012. Hovedutfordringen er å finne og konkretisere tomter som er egnet for utbygging til målgruppen. Det gjenstår å konkretisere prosjekter for 63 boliger for å realisere behovet fra

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

106

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

handlingsprogram 2011–2014. Dette planlegges løst ved å bygge 2–3 nøkterne boliganlegg med totalt 30 boliger tilpasset målgruppen, og ved kjøp av de resterende boligene. Det foreslås ikke å legge inn ytterligere boliger ut over det som var vedtatt i Handlingsprogrammet 2011–2014. 5 mill. kan da omdisponeres til boliger med service. Kommunen vil normalt være berettiget 20 prosent av investeringskostnadene i statlig støtte. Velferdsboliger Boliger til flyktninger Etter politisk vedtak om bosetting av flyktninger er det stort behov for anskaffelse av flere boliger både på kort og lang sikt, både små toroms og større familieleiligheter. Det er kjøpt mange leiligheter siste halvår. Overtakelse av disse vil være inntil 2013. I Solbergveien 7 planlegges 15 mindre boliger for enslige flyktninger, og disse kan tidligst stå ferdig ultimo 2013. Med dette er måltallene fra sist handlingsprogram realisert. Nye boliger: Det forutsettes behov for ytterligere 10 nye boliger i 2012. Det anslås et investeringsbehov på ca. 25 mill. for å kunne gjennomføre dette. Husbankstøtte vil være ca. 20 prosent av investeringskostnad. Boliger til sosialt vanskeligstilte For å løse tidligere vedtatte boligbehov er det kjøpt flere enkelt-boliger og boliger ved Vestre Hauger er bygget. Ved Åsterudenheten realiseres 22–26 boliger til målgruppen våren 2012. I Solbergveien 7 planlegges det også å bygge 15 boliger til denne målgruppen. Videre gjenstår å konkretisere realisering av 20 boliger til gruppen. Nytt behov: I følge Boligmelding 2 er det behov for 10 nye boliger årlig i perioden. Totalt 40 nye boliger. Det er utfordringer knyttet til å realisere et så stort antall boliger til en gruppe der kjøp og lokalisering kan ha spesielle utfordringer. Det kjøpes enkeltstående boliger til brukergruppen, men det vil være nødvendig å finne egnede tomter og bygge noen samlokaliserte boliger for å få fart på realisering av boliger.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

107

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 33 Sosialtjeneste og bolig Driftsramme for programområdet Budsjett 2011 389,7 -197,4 192,3

Budsjett 2012 392,0 -204,7 187,3

Tertialrapport 1 2011 Transport av brukere, til PLO Tilskudd kvalifiseringsprogrammet Tilskudd kvalifiseringsprogrammet Tilskudd krisesenteret Pensjon Mølla Flyktningekontoret, økt sats enslige voksne

29,8 -0,5 24,8

34,8 -0,5 24,8 3,8 6,1 -0,6 1,2

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Omfordeling tolketjenesten Kjøp av to plasser, overførs til PLO

0,4 0,6 0,1 1,5 1,4 -0,7 -2,5 0,5 0,5

0,4 0,4

9,1 2,6 2,1 0,2 2,0 -1,3 1,3 7,4 0,4 3,0 -8,6

2,1 2,6 2,1 0,2 2,0 -1,3 1,3 9,3 -10,3 6,6 -10,3

-2,0 2,6 2,1 0,2 2,0 -1,3 1,3 5,5 -14,3 10,2 -10,3

-9,9 2,6 2,1 0,2 2,0 -1,3 1,3 8,9 -25,6 10,2 -10,3

411,0 -179,3 231,7

415,9 -200,0 215,9

424,9 -213,1 211,8

428,3 -224,4 203,9

Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 418,7 -231,0 187,7

6,1 -0,6

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Økte satser sosialhjelp Ambulant oppfølging bolig Presteboliger, FDV Presteboliger, tilskudd Husleie boliger utgift Husleie boliger inntekt Kommunal bostøtte Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

424,2 -234,0 187,7

425,4 -200,0 225,4

Handlingsprogram 2013 2014 2015 393,1 402,1 402,1 -214,5 -223,5 -223,5 178,6 178,6 178,6

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 61,3 204,4 210,8 herav Tert 1 61,3 -20,3 -6,4 Endring 0,0 1,0 106,8 Ny ramme 61,3 205,4 317,6 61,3

205,4

317,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 238,2 248,0 0,0 26,7 0,0 0,0 19,9 -4,6 35,0 258,1 243,4 35,0 258,1

243,4

Samlet ramme 10-15 962,7 61,3 158,1 1 120,7

35,0

1 120,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 19,2 55,2 0,0 0,0 0,0 0,0 61,9 -20,2 96,3 81,1 35,0 96,3

Samlet ramme 10-15 180,4 8,5 96,9 277,3

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Alle tilskudd

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 55,6 50,4 herav Tert 1 14,8 -6,3 Endring -12,8 -28,3 Ny ramme 0,0 42,8 22,1 0,0

42,8

22,1

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

81,1

35,0

96,3

277,3

108

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.3.4 Kommunehelse Programområdet omfatter tre resultatområder – 361 forebygging – skole- og helsestasjonstjeneste, 362 forebyggende arbeid – helse og sosial og 363 diagnose, behandling, rehabilitering.

Nøkkeltall 2010 Kommunehelse. Snitt nettverk = 100 180 154

160 140

138

134

122

121

120

137

128

125 113

100 92

84 71

68 54

20 0

40 121 Nto dr.utg. pr. innb

122

138

128

137

130

Årsv ergoter Årsv fysiot. i alt Årsv komm. tils. Årsv private Andel nyfødt m Brto dr.utg pr Årsv helses. fysiot. i alt pr hj.besøk innen fysiot. Pr innb per 10.000 innb per 10.000 innb pr 10.000 innb 2 uker 10.000 innb 10.000 innb 0-20 år

Bærum

Snitt ASSS

Høyest kommune

103 Listelengde fastlege

Lavest kommune

Netto og brutto driftsutgifter per innbyggere i Bærum ligger over gjennomsnittet i ASSSkommunene, og er på omlag samme nivå i forhold til 2009. Noe av dette skyldes bevisst satsing på tjenestene innenfor kommunehelse, men det skyldes også ulik organisering i ulike kommuner. Årsverk helsesøstre per innbygger gikk noe ned fra 2009 til 2010 og ligger under ASSSgjennomsnittet. Nedgangen var på helsesøsterressurser til foreldreveiledning og har ikke gått utover lovpålagt helsetjenester på helsestasjoner og på skolene. Tall for årsverk ergoterapeuter per 10 000 innbyggere, er rapportert manuelt og av kun åtte kommuner i ASSS-nettverket. Av disse ligger Bærum høyest med 2,5 årsverk og således 0,6 årsverk over gjennomsnittet. Kommunens høye prioritering på rehabilteringstjenester sees også i den høye dekningen av kommunale og private fysioterapeuter. Kommunen har hatt økt fokus på hjembesøk for nyfødte innen 14 dager og har klart å øke andelen som har hatt besøk innen 14 dager. Det at kommunen ligger under gjennomsnittet skyldes delvis at noen familier ikke ønsker besøk, og delvis for sene fødselsmeldinger fra sykehuset. Kommunen har høyere dekningsgrad på hjembesøk totalt og etterstreber at hjembesøk skal være innen 14 dager. ”Gjennomsnittlig listelengde fastlege (korrigert for kommunale timer)” er en nytt parameter og erstatter indikatoren ”andel åpne fastlegelister”. Bærum kommunes fastleger ligger på snittet sammenlignet med ASSS. Gjennomsnittlig listelengde sier noe om kapasitet og

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

109

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

tilgjengelighet hos fastlegene. Det ble vedtatt å øke med en fastlegehjemmel i Bærum høsten 2010 for å bedre kapasiteten og tilgjengeligheten til fastleger. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene og Asker kommune foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Utviklingen i andre nøkkeltall 2009

2010

2011

Psykisk helse barn og unge; antall konsultasjoner per bruker

Helsesøster; antall fødsler per årsverk helsestasjon for barn

Helsesøster; elever per årsverk 6–12 barneskole

891

894

902

Helsesøster; elever per årsverk 13–15 ungdomsskole

587

599

554

Helsesøster; elever per årsverk 16–19 videregående skole

789

756

763

Fastlege; gjennomsnitt timer til kommunale oppgaver

5,49

5,29

5,12

Kommunepsykologen; gjennomsnitt antall konsultasjoner per klient

Tabellen viser nøkkeltall for noen tjenester innen kommunehelse. Tallene for 2011 er beregnet ut fra opplysninger som er kjent per august 2011. For skolene gjelder dette skoleåret 2010/2011. Psykisk helse barn og unge (PSBU) er et lavterskeltilbud og har fokus på forebyggende helsearbeid rettet mot enkeltbarn, deres familier og nettverk. Ressursene fordeles innad i tjenesten ut fra faglig kompetanse, behov som etterspørres fra brukere og samarbeidspartnere, samt etter hva som er mest effektivt. Antall konsultasjoner per bruker er gått noe ned fra tidligere år. PSBU er en viktig ressurs når det skjer uante hendelser hvor barn og unge er involvert. Tjenesten organiseres sammen med Helsekontoret. Dette kan gi økt utnyttelse av ressursene, hvor PSBUs styrke bygger på bred og helhetlig kompetanse i psykisk helsearbeid overfor barn og unge, fra universelle til dedikerte tiltak. Når den nye organisasjonen er på plass, vil dette utløse ressurser som i større grad kan rettes mot brukerne. I Sosial og helsedirektoratets utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenester, foreslås det nasjonal minstenormer for bemanning på helsestasjoner, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. I henhold til foreslåtte normer ligger Bærum kommune i tråd med anbefalingene for årsverk i ungdomsskole og videregående skole. Når det gjelder helsestasjon og barneskole, ligger Bærum under anbefalte normeringstall som er henholdsvis 65 fødsler per årsverk helsesøster og 300 elever per årsverk. Fastlegene i Bærum utfører kommunale oppgaver i gjennomsnitt 5,12 timer per uke. Praksiskonsulentstillingene er medregnet. Nedgang skyldes naturlige variasjoner i tillegg til at kommunen i 2011 har ansatt leger som ikke er fastleger i større stillingsbrøker ved bo- og behandlingssentre. For å få økt fagkvalitet og bedre kontinuitet i tjenesten mener Rådmannen det vil være en fordel at antall fastleger som er tilknyttet bo- og behandlingssentre reduseres, og at færre leger i større stillingsprosenter betjener institusjonene. Dekningsgraden for legetjenester Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

110

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

ved institusjonene ble økt høsten 2010 i forbindelse med politisk behandling av legedekningen i Bærum. Kommunepsykologen tilbyr korttidsterapi til den voksne del av befolkningen i Bærum. Tilbudet er nytt fra mai 2010, og stillingen er delvis finansiert av Helsedirektoratet som også legger føringer for psykologens arbeid. Ca. 60 prosent av tiden benyttes til direkte klientrettet arbeid, og 40 prosent til undervisning/veiledning/kurs etc. Programområdets mål for 2012 1. Sikre god og rettferdig fordeling av tjenestene og god forvaltningsskikk. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på utarbeidelse av nye kriterier for tildeling, og det skal fattes skriftlige vedtak. 2. Gjennomføre effektivisering for å opprettholde rett kvalitet. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på økt samhandling, utarbeidelse av nye samarbeidsavtaler og implementering av omorganisering av helse- og sosialtjenesten. 3. Tjenestene skal være mest mulig i tråd med behovet i befolkningen. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på å klargjøre indikatorer og måltall som skal nyttes i oppfølging og forbedring av tjenestene. Status og utfordringer Hovedlinjene i kommunens helsepolitikk videreføres i handlingsprogrammet 2012–2015. Kommunens Helsemelding 2009–2015, ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov vil danne grunnlaget for arbeidet i planperioden. De mest sentrale utfordringene for kommunens helsetjenester i planperioden: − Samhandling. Det vises til St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og ny helse- og omsorgslov med virkning fra 1. januar 2012. − Forebygging og mestring. Det vises til St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov. − Spesielle målgrupper. Det vises til Helsemelding 2009–2015. Helsemeldingen peker på noen målgrupper og utfordringer som ser ut til å øke i årene som kommer; utsatte barn og unge, mennesker med psykiske lidelser i kombinasjon med rusproblematikk eller adferdsproblematikk samt flyktninger og innvandrere. Det er behov for en oversikt over relevante indikatorer på ulike geografiske områder og ulike befolkningsgrupper i kommunen. Kommunen har per i dag ikke en helhetlig oversikt over befolkningens helsetilstand. Det er igangsatt et arbeid for å avklare egnede indikatorer og få gode statistiske data som er relevante for befolkningens helsetilstand og faktorer som kan påvirke denne. Kommunen vil implementere Folkehelseinstituttets verktøy ”Helseprofil for Bærum kommune” som planlegges gitt ut fra 2012. Samhandlingsreformen Målet med Samhandlingsreformen er å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, tilpasset den enkelte bruker, og med høy pasientsikkerhet.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

111

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Samhandlingsreformen og nytt lovverk vil stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle dagens kommunehelsetjeneste, og å tilpasse kommunenes helsetjenester til fremtidens behov. Forpliktende samarbeidsavtaler, avtale om inn- og utskrivning av pasienter med Vestre Viken HF vil blant annet stå helt sentralt i dette arbeidet. For å løse dagens utfordringer bedre, og for å stå sterkere rustet til å møte fremtidens behov, er det viktig at kommunen videreutvikler kultur og betingelser for samarbeid og samhandling både innad i kommunen, og med tjenester som tilbys av andre instanser. Kommunen har et mangfold av brukergrupper, og tjenestebehovet til kommunens innbyggere dekker et bredt spekter av tjenester. For brukere med store og sammensatte behov er det av stor betydning at kommunen legger til rette for at helsetjenesten er godt koordinert og tilpasset den enkelte bruker. God samhandling og godt samarbeid både innad i kommunen og med spesialisthelsetjenesten er helt sentralt for å kunne yte helsetjeneste av god kvalitet til brukerne. Forebygging og mestring Fedme, diabetes 2 og følgelidelser knyttet til overvekt og inaktivitet, samt psykiske lidelser og belastningslidelser står frem som muligens de største helseutfordringer i årene som kommer. Dette er sykdommer som kan gi betydelig lidelse og ha store samfunnsmessige konsekvenser. Folkehelsearbeidet har som mål å legge forholdene bedre til rette for en sunnere livsstil i alle aldre og på ulike måter bidra til god helseatferd. Helsetjenesten alene kan ikke løse disse oppgavene. Dette er oppgaver som må løses på tvers av kommunens sektorområder. Fra 1. januar 2012 trer ny Folkehelselov i kraft. Rådmannen vil komme tilbake til tiltak som er nødvendig for å prioritere det forebyggende arbeidet. Det er sannsynlig at det er nødvendig og riktig å omprioritere ressurser fra behandling til forebygging for å imøtekomme fremtidige utfordringer i et bredere folkehelseperspektiv. Flyktning- og innvandrerhelse Flyktninger og innvandrere lever under generelt dårligere levekår, og har generelt dårligere helse enn gjennomsnittet i befolkningen forøvrig. Det anslås at 15 prosent av flyktningene som kommer til Norge er traumatiserte. Det vurderes som svært viktig å sikre at barn og unge med flyktningebakgrunn får et likeverdig helsetilbud som den øvrige barnebefolkningen i Bærum. Mer enn hver tiende innbygger i Bærum har innvandrerbakgrunn. Utsatte barn og unge Nyere forskning slår fast at problemer som oppstår tidlig i barns liv har sterk sammenheng med vansker på senere alderstrinn. Tidlig innsats og forebygging er sentralt i denne sammenheng. Høy kompetanse på lavt nivå anses som viktig strategi i forebygging av helseplager hos barn og unge. Det øker muligheten for å gjøre gode og effektive vurderinger, samt iverksette adekvate behandlingstiltak overfor de som trenger det 1 . Etter en gjennomgang av organisering, kostnad og kvalitet for tjenestene innen kommunehelse, ble Helsekontorene Bærum Øst og Vest, Psykiske helsetjenester barn og unge (PSBU) samt Utekontakten organisert under virksomhetsområde Helsetjenester barn og unge (HEBU).

Rapport 2009. Folkehelseinstituttet.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

112

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Med begrunnelse i føringer gitt i Samhandlingsreformen St.meld. nr 47 (2008–2009) samt Helsemeldingen i Bærum kommune 2009–2015 skal Helsetjenester for barn og unge ha sitt hovedfokus rettet mot forbyggende arbeid og tidlig intervensjon. Med forventet økning av antall barn og unge i perioden 2009–2013 skal barn i første leveår og ungdom prioriteres. Ved større grad av samordning skal Helsetjenester for barn og unge bidra til tverrfaglige løsninger og bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser, samt bli mer tilgjengelig ved å tilby et mer helhetlig tilbud, hvor brukeren får en opplevelse av ”å ha kommet til rett sted”. Familiesentermodellen skal delvis gjennomføres ved at helsekontorene i større grad er formidlere av flere tjenester. Psykiske helse voksne Det å ha en psykisk lidelse og/eller rusavhengighet griper inn og gir negativ påvirkning på de fleste av livets områder. Mange har til dels store og sammensatte problemer og vansker. Dette kan gi utfordringer når det gjelder utdanning, arbeid, evne til å bo, evne til egenomsorg, etablering av nettverk osv. Bjørnegård psykososiale senter utvikles i 2012 som et kompetanse-/ressurssenter for rus og psykiske lidelser. Det etableres en egen enhet med innbyggerrettet tilbud med psykologtjenester i forhold til kriser, sorg og selvmordsforebygging. Dette er i planleggingsfasen. Det tilføres ikke ressurser for å øke fokuset på innbyggerrettede tjenester og et samlet ressurssenter. Omleggingen må skje innenfor nåværende rammer. I denne sammenheng utvikles blant annet et nytt primærforebyggende befolkningsrettet tilbud. Informasjon, veiledning, undervisning og kursvirksomhet vil være sentrale elementer når det gjelder forebygging og tidlig intervensjon. Nyetablert psykologtjeneste er i vekst og forsterkes med en ny stilling ultimo 2011. Dette tilbudet er delvis statlig finansiert. Rådmannen anbefaler at kostnadene ved kommunens opptrappende egeninnsats legges inn i handlingsprogrammet. Kommunens aktivitetstilbud for målgruppen skal systematiseres, tydeliggjøres og restruktureres på to geografiske steder. Tilbud til brukerne av det brukerstyrte huset Villa Walle foreslås avviklet og kommunen vil gi et alternativt tilbud til brukerne på Huset på Stabekk, slik at lokalene i Anton Walles vei frigjøres til primærforebyggende befolkningsrettet tilbud. Smittevern Med bakgrunn i erfaringen med meningokokksykdommen blant russen i 2011, vil Kommuneoverlegen i samarbeid med nasjonale myndigheter utarbeide saklige råd for kommende russefeiringer samt vurdere om vaksinasjon før russetiden kan bli aktuelt. I nært samarbeid med lokalsykehuset vil Kommuneoverlegen fortsette overvåkingen av motstansdyktige bakterier som MRSA. Legetjenester Kommunen har et tett og godt samarbeid med fastlegene. Mange fastleger melder at de har stort arbeidspress. Det er søkt Helsedirektoratet om opprettelse av en ny hjemmel i området Bærums verk/Lommedalen fordi dette er et område i kommunen med økende folketall og helt fulle fastlegelister. Det vil i 2012 bli vurdert om det er behov for å øke antall fastleger ytterligere. Det overordnede driftsansvaret for Legevakten i Asker og Bærum blir fra 1. januar 2012 tilbakeført til kommunene. Bærum kommune skal som vertskommune ha ansvar for den helRådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

113

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

hetlige legevaktsdriften på vegne av Asker og Bærum kommuner. Som følge av dette blir sykepleiertjenesten virksomhetsoverdratt til kommunen. Legevakten skal fortsatt være samlokalisert med Akuttmottaket. Det er utarbeidet avtale om virksomhetsoverdragelse og en samarbeidsavtale mellom Bærum kommune og Vestre Viken. Rådmannen vil gjennomføre en gjennomgang av organiseringen av legetjenesten ved legevakten. Miljørettet helsevern Det inngås et samarbeid med Statens vegvesen og Oslo kommune om utarbeidelse av varslingsrutiner og beredskapsplan for lokal luftkvalitet. Luftkvalitet rapporteres årlig i Rådmannens årsrapport. Fengselshelsetjenester Helsetjenesten Ila fengsel er nå etablert som en avdeling ved Folkehelsekontoret. Helsetjenesten opprettholder høy fagkompetanse innen fagområdet psykisk helse, da erfaringer tilsier at innsatte med alvorlige og langvarige behov for psykisk helsetjenester, innsettes ved eller overføres til Ila fengsel. I brev til Helsedirektoratet er det formidlet at det ved tildeling av statlig rammetilskudd til drift må tas hensyn til lønns- og driftskostnader ved spesialutdannet personell i tjenesten, og Ilas spesielle utfordringer også innen helsetjenestene. Rehabilitering Et økende antall henvendelser vedrørende barn og unge med funksjonsnedsettelse medfører tilsvarende behov for ergo- og fysioterapitjenester. Mange har behov for tekniske hjelpemidler, hvor kommunene har et særlig ansvar for å bistå i prosessen. Det medfører en utfordring å kunne omprioritere ressurser til å utføre flere forebyggende tjenester til barn og unge slik det vises til i Samhandlingsreformen. Ressurser må omprioriteres fra voksentjenester til barn og unge dersom det ikke kommer nye midler til dette formålet. Det er behov for en dreining av ressurser fra fysioterapi i langtidsplasser i sykehjem til hjemmeboende brukere etter hvert som pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehus til oppfølging i hjemmet – noe som også er i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner om helhetlige pasientforløp og rehabiliteringens plass i disse. Det er formaliserte søknadsrutiner for søknad om ergo- og fysioterapi til alle aldersgrupper med prioritet/antatt ventetid på behandling. Ledige hjemler for avtalefysioterapeuter inndras ikke i perioden. Tidlig intervensjon rettet mot pasienter med slag. Kommunen deltar i et større nasjonalt prosjekt for å vurdere effekt av behandling og oppfølging over 18 måneder. Tiltaket samsvarer med intensjonen om tidlig intervensjon i Samhandlingsreformen. Nye behov Legevaktbilen Etter evaluering av Prosjekt legevaktbil, anbefaler Rådmannen at tilbudet videreføres etter at prosjektperioden er over. I handlingsprogram 2009–2012 ble prosjektet styrket med 0,35 mill. per år ut prosjektperioden som slutter i 2012. Dette videreføres og finansieres med midler knyttet til Samhandlingsreformen. Legevaktbilen er et tiltak som vil være rettet nettopp mot kommunens nye rolle i forhold til å forebygge innleggelser, forhindre unødvendige innleggelser fra sykehjem til sykehus og yte et forsterket medisinskfaglig tilbud innenfor kommunal tjenesteyting.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

114

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Kommunepsykolog for voksne Drift, mill. 2012-kroner

Kommunepsykolog voksne

2012 0,3

2013 0,5

2014

2015

0,7

Positiv erfaring med nystartet kommunepsykolog i 2010 har resultert i friske midler fra Helsedirektoratet tilsvarende en ny stilling. Forutsetningene er at denne blir kommunalt fullfinansiert etter tre år. Rådmannen anbefaler at kommunens egenandel legges inn som en styrking. Refusjon for helsetjenester i EØS-land Drift, mill. 2012-kroner

Utgifter til Bærums innbyggere som mottar helsetjenester i andre EØS land

2012 0,2

2013 0,2

2014

2015

0,2

Ny ordning innført fra HELFO 1. januar 2011. Ordningen er beskrevet i ”Ny forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i annet EØS-land.” Pasienten må nå selv betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra HELFO. De vil i sin tur kreve refusjon fra bostedskommunen for hvert kvartal. Rådmannen anbefaler at rammene styrkes med 0,2 mill. per år i perioden for å dekke de nye utgiftene i henhold til innførte forskrifter (per august 2011 brukt 0,14 mill). Pasientskadeerstatning Pasientskadeerstatningen i kommunal sektor dekker erstatninger innen hele helse- og omsorgssektoren i kommunen og fastlegene. Tidligere har kommunenes andel av tilskuddet vært fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, men fra og med 2011 blir det beregnet en prognose av Norsk pasientskadeerstatning basert på i størst mulig grad å få dekket de reelle erstatningsutbetalingene. For Bærum kommune utgjør dette et merbehov på 2,3 mill. Da dette er praksisendring skal saken diskuteres på dialogmøtet mellom KS og regjeringen i desember, og det forventes at fremtidige merforbruk kompenseres i kommunens ramme. Rådmannen kommer tilbake til dette i tertialrapport 1 2012 når utfallet fra dialogmøtet er kjent. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Restrukturering av kurs/sosial/aktivitetstilbud psykisk helse Drift, mill. 2012-kroner

Restrukturering av kurs/sosial/aktivitetstilbud psykisk helse

2012 -2,0

2013 -2,0

2014 -2,0

2015 -2,0

Dagens aktivitetstilbud og sosiale arenaer til mennesker med psykiske helsevansker og psykiske lidelser er spredt på ulike geografiske steder. Flere av tilbudene overlapper hverandre innholdsmessig. Tiltaket tar sikte på å samle, differensiere og tydeliggjøre alle aktivitetstilbud og samle driften av disse på to steder. Tilbudene er i dag spredt på følgende enheter: Huset på Stabekk, Bjørnegård aktivitetssenter (Sandvika), Bjørnegård psykososiale senter (Sandvika), Kafé Kjærnehuset (Rykkinn),Villa Walle og brukerstyrt hus (Sandvika). Rådmannen foreslår at tilskudd til Villa Walle opphører fra 2012. Det har vært en jevn nedgang i antall brukere som har benyttet senteret ved Villa Walle det siste året. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Et tydeligere og sterkere tjenestetilbud. Noen av dagens overlappende tilbud bortfaller. Dette kan bety lengre reisevei for noen brukere med langvarige tjenestebehov.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

115

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen ut over det som allerede forventes som følge av vedtatt omorganisering i helse- og sosialtjenesten. Endringen sett i perspektiv: Samlet budsjettramme for disse tilbudene er 6,0 mill. Et tydeligere og sterkere tjenestetilbud, men lengre reiseavstand for en del brukere. Det vurderes at kommunens øvrige aktivitetstilbud vil kunne tilpasses slik at brukerne av alle dagens ulike tilbud kan få et godt, alternativt aktivitetstilbud også i fremtiden. Aktivitetstilbudene blir mindre sårbare med en større personalgruppe, mer hensiktsmessig ferieavvikling og mindre bruk av vikarer. Samordne psykologtjenester og andre tjenester innen psykisk helsetjenester barn og unge Drift, mill. 2012-kroner

Samordne psykolog og andre tjenester innen psykisk helsetjenester barn og unge

2012 -1,5

2013 -1,5

2014 -1,5

2015 -1,5

Psykologtjenester og øvrig tjenestetilbud innen psykisk helsetjenester samordnes, med noe redusert omfang. Konsekvenser for tjenesten/brukere: En reduksjon i psykisk helsetjenester for barn og unge innebærer en reduksjon i omfanget av tjenestetilbudet som kan medføre en høyere terskel for å kunne motta tjenester, og noe lengre ventetid. Gjennomsnittlig og maksimalt antall kommunale konsultasjoner per klient/familie, gjennomgås og justeres i tråd med nye rammer. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Økt belastning på helsesøstrene og overtallighet for ca. 2,2 årsverk. Overtallige vil få tilbud om alternative stillinger i kommunen. Endringen sett i perspektiv: Psykisk helsetjenester for barn og unge har en budsjettramme på 13,1 mill. Tiltaket innebærer at rammene for denne deltjenesten reduseres med ca. 20 prosent. Kommunen vil måtte være strengere i vurderingen av hva som tilhører spesialisthelsetjenestens område for behandling, og hva som hører inn under kommunens ansvar for å yte nødvendig helsehjelp. Tjenesten skal fremdeles være et lavterskeltilbud men vurderingen av hvem som skal gis tilbud og hvor omfattende tilbudet skal være må strammes inn fra dagens praksis på området. Avvikle samlivskurs Drift, mill. 2012-kroner

Avvikle støtte til statlig drevet samlivskurs

2012 -0,5

2013 -0,5

2014 -0,5

2015 -0,5

Kommunen har gjennom mange år gitt støtte til Kirkens familievernkontor i Asker og Bærum. I 2004 overtok Staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ansvaret for familievernkontorene inkludert Kirkens familievernkontor. Kirkens familievernkontor er fullfinansiert av staten. Asker kommune, som tidligere har gitt støtte, trakk seg ut da staten overtok. Rådmannen foreslår at støtten på 0,5 mill. til Kirkens familievernkontor opphører i sin helhet. Den lokale tilknytningen til Asker og Bærum er opphørt, kontoret er nedlagt og virksomheten er flyttet til Oslo. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Samlivskurset for nybakte foreldre, Godt samliv, vil ikke lengre bli gjennomført i regi av Kirkens familievernkontor. Tilbudet kan integreres i det ordinære helsestasjonstilbudet. Det finnes helsesøstre i kommunen som innehar kompetansen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

116

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Alle ordinære tjenester ved familievernkontoret for kommunens innbyggere opprettholdes som nå. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Samlivskurset for nybakte foreldre, Godt samliv, vil ikke lengre bli gjennomføres i regi av Kirkens familievernkontor. Kommunens støtte på 0,5 mill. til statlig finansiert familievernkontor bortfaller. Tilbudet er et statlig ansvar og er fullfinansiert med statlige midler. Redusere tilskudd til brukerråd psykisk helse Drift, mill. 2012-kroner

Redusere tilskudd til brukerråd psykisk helse

2012 -0,1

2013 -0,1

2014 -0,1

2015 -0,1

Redusere tilskudd til brukerråd psykisk helse med 0,1 mill. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Brukerne vil få redusert mulighet til å søke midler til opplæring, kurs, turer og aktiviteter som de i dag kan søke brukerrådet om støtte til. I 2011 har brukerrådet 0,2 mill. til disposisjon. Av dette var kr 80 000 benyttet ved utgangen av august. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Kommunens aktivitetstilbud til målgruppene kan bli redusert hvis brukerne ikke har egne midler til å delta på aktiviteter og heller ikke har krav på støtte til gjennomføringen via NAV. Endringen sett i perspektiv: Tilskuddet til brukerråd for psykisk helse reduseres med dette fra 0,4 mill. til 0,3 mill. Det vil være mulig å benytte frivillige krefter/frivilligsentralen som arrangør av nødvendige kurs for brukere i større utstrekning enn det gjøres i dag. NAV gir også utgiftsdekning for kurs og opplæring dersom dette er et ledd i attføringsarbeid, kvalifiseringsprogram eller tiltaksarbeid. Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

2012

Administrative tiltak

-0,6

2013 -0,8

2014 -0,9

2015 -1,3

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer budsjettrammen for programområdet med brutto 1,6 mill. i 2012, økende i perioden til 2,3 mill. i 2014. Disse konkrete tiltakene skal også dekke uspesifisert innsparing på 1 mill. per år som ble lagt inn i fjorårets handlingsprogram (Effektivisering/samordning helse- og sosialtjenester, andel kommunehelse). Netto reduksjon i forhold til vedtatt handlingsprogram blir derfor 0,6 mill. i 2012, økende til 1,3 mill. i 2014. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter. Innen programområdet omfatter dette blant annet − Redusere 0,3 mill. innen miljørettet helsevern − Redusere 0,1 mill. til barnefysioterapi − Økte inntekter i form av statlig refusjon telefontakst ved legevakt. − Effektivisering av tolketjenester ved å benytte telefontolk i større grad. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

117

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

− Overføre 0,5 årsverk ergoterapeut til avdeling Eiendom, noe som vil gi innsparing på sikt i form av mindre behov for ergoterapi for omgjøring og tilrettelegging av nybygg Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Trygghetsplasser reduseres ved Bjørnegård psykososiale senter Drift, mill. 2012-kroner

Trygghetsplasser reduseres

2012 -0,6

2013 -1,2

2014 -1,2

2015 -1,2

Antall trygghetsenhetsplasser ved lavterskeltilbudet Bjørnegård psykososiale senter reduseres fra fem til tre plasser med halvårseffekt i 2012. Beleggsprosenten for trygghetsplassene ved utgangen av juli 2011 var 60 prosent. Trygghetsplasser innen psykisk helse vil trolig bli et viktig fremtidig tiltak inn mot Samhandlingsreformen, og dette er derfor ett av tiltakene Rådmannen ikke anbefaler gjennomført. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tilgjengelighet til helsehjelp blir dårligere. Innbyggere/brukere vil oppleve at det blir vanskeligere å få helsehjelp eller at noe ventetid må påregnes for innleggelse på plassene. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket forutsetter reduksjon av to årsverk. Mulighet for omplassering av overtallige til alternativt arbeid innenfor samme fagfelt er avhengig av øvrig samtidig overtallighet. Tiltaket kan medføre økt arbeidsbelastning for psykisk helse ambulerende tjenester/oppfølgingstjenesten, spesialisthelsetjenesten, fastleger, og legevakt Endringen sett i perspektiv: Tilbudet for målgruppen psykisk syke blir mindre fleksibelt. Rådmannen vil løpende vurdere tiltaket i forhold til fremtidig behov for etablering av lokalmedisinsk senter for målgruppen og finansiering av disse tiltakene jf. Samhandlingsreformens føringer og ny kommunerolle. B-TILTAK: Samordne forebyggende team Drift, mill. 2012-kroner

Samordne forebyggende team

2012 -0,5

2013 -0,5

2014 -0,5

2015 -0,5

En samordning av kriseteamskoordinator, selvmordsforebyggende team og senter for sorg og selvhjelp, vil kunne gi en effektiviseringsgevinst tilsvarende 1 mill. Halvparten av gevinsten er innhentet i 2011. Innsparingseffekten for 2012 relaterer seg til reduksjon i 0,5 årsverk psykologstilling og 0,25 årsverk helsesøster. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Kriseteamet er organisert til Bjørnegård og medlemmene arbeider til daglig med andre oppgaver. Denne driftsformen opprettholdes. ”Bærumsmodellen” som er utgangspunktet for arbeidet til Selvmordsforebyggende team vil søkes videreført. Ved eventuell overtallighet av 0,5 årsverk psykologstilling vil sorgtilbudet til

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

118

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

befolkningen reduseres. En reduksjon av 0,25 årsverk helsesøster medfører behov for å justere nivå og innsats i forbindelse med selvmordsforebyggende arbeid. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Overtallighet knyttet til helsesøsterstilling håndteres ved naturlig avgang. Psykologstillingen er for tiden ledig. Endringen sett i perspektiv: Innbyggere med behov for tilbud knyttet til selvmordsforebygging og sorg reduseres. Det må foretas strengere prioriteringer og oppfølgingsperioden og tjenesteomfanget må justeres i tråd med gjeldende rammer. B-TILTAK: Legevaktsbilen bemannes bare med lege Drift, mill. 2012-kroner

Legevaktsbilen bemannes bare med lege

2012 -1,9

2013 -1,9

2014

2015

-1,9

Legevaktbilen er bemannet med lege og sykepleier. Ved å bemanne bilen bare med lege spares fire sykepleierårsverk. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Intensjonen med legevaktbilen var å øke legebesøk hjemme som et servicetilbud til befolkningen, især eldre og andre med store vansker med å ta seg til legevakten. Med legevaktbilen som er godt utstyrt kan man tilnærmet gjøre en like god medisinsk undersøkelse hjemme hos pasienten og dermed legitimere et økt antall legebesøk. Sykepleierens rolle i legevaktbilen er mangedelt. Det viktigste bidraget fra sykepleierne er innsatsen hos pasientene. Kartleggingen viser at de er involvert i mer enn 90 prosent av sykebesøkene med diagnostiske og behandlende tiltak samt annen oppfølging. Disse funksjonene ble tidligere utført på legevakten i samhandling mellom lege og sykepleier. Hvis dette skulle gjennomføres av legen alene, ville dette kreve en opplæring av legene i praktiske prosedyrer og ville medført en vesentlig effektivitetsreduksjon, det vil si langt færre gjennomførte sykebesøk. Siden det er svært mange leger som deler på legebesøkstjenesten vil kompetansen på gjennomføring av dagens "sykepleieoppgaver" bli variabel og tjenesten kan få en lavere kvalitet. Legevaktbilen er nettopp ment for å kunne ivareta personer med relativt alvorlig sykdom hjemme eller på sykehjem. Dette fordrer bruk av mye diagnostisk og behandlende utstyr og er arbeidskrevende. Den faste sykepleierbemanningen bidrar sterkt til den oppnådde kvaliteten på legebesøkstjenesten. I tillegg til å ivareta en generell internkontroll på tjenesten har de helt vesentlige funksjoner i selve sykebesøket, og en legevaktbil kun basert på lege vil føre til vesentlig redusert effektivitet og kvalitet. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket medfører ikke overtallighet. Endringen sett i perspektiv: Bærum kommunes andel av innsparingen utgjør 1,9 mill. kroner av de 2,4 mill. som Bærum kommunes andel av drift av legevaktbilen utgjør i dag. Andre forhold Rådmannen har også vurdert følgende forhold, uten å finne grunnlag for å foreslå innsparinger: − Innføring av egenbetaling for tjenester innen psykisk helsevern − Avvikling av tilbud vedrørende spiseforstyrrelse − Stenging av trygghetsplasser om sommeren Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

119

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

− Reduksjon i avtalefysioterapeuter Rådmannen har etter gjennomførte konsekvensutredninger ikke ønsket å foreslå gjennomføring av disse tiltakene. Investeringer Investeringsbehov til programområdet Det er behov for midler knyttet til tilpasning av kontorfelleskap i Brambanigården og nye møbler til skolehelsetjenestens kontorer på skoler som rehabiliteres (to skoler i 2012). I tillegg vil restrukturering av dag-/aktivitetstilbud forutsette engangsinvesteringer knyttet til oppgradering av kontorfasiliteter i Anton Walles vei, Huset på Stabekk og i Slependveien. Samlet gir dette et investeringsbehov for programområdet på 0,5 mill.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

120

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 36 Kommunehelse Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 287,4 -68,0 219,4

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak Legevakt, til kapital

Budsjett 2011 275,1 -56,9 218,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 275,0 275,0 275,0 -57,3 -57,3 -57,3 217,7 217,7 217,7

-1,3 0,3 -1,5

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Omfordeling tolketjenesten

3,8 0,5 0,1 1,9 1,0 0,3

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør, kap 4 Kommunepsykolog voksne Helseutgifter i EØS Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Budsjett 2012 274,8 -57,3 217,5

Utg Innt Netto

291,2 -68,9 222,3

281,2 -57,7 223,6

1,1 1,1

1,1 3,8 1,4 0,3 0,2 -4,7

1,0 3,8 1,4 0,5 0,2 -5,0

1,2 3,8 1,4 0,7 0,2 -5,0

0,8 3,8 1,4 0,7 0,2 -5,4

279,1 -59,5 219,6

279,2 -59,5 219,7

279,4 -59,5 219,9

279,0 -59,5 219,5

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 10,6 11,1 0,0 herav Tert 1 10,6 1,5 0,0 Endring 0,0 0,0 0,5 Ny ramme 10,6 11,1 0,5 10,6

11,1

0,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

0,0

Samlet ramme 10-15 21,7 12,1 0,5 22,1 22,1

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

121

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4 Sektor levekår Sektorutvalg for levekår har det politiske ansvaret for ni programområder – 52 Kultur og fritid, 53 Kirke og andre regionale formål, 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, 62 Brann- og ulykkesvern, 63 Samferdsel, 64 Renovasjon og avfall, 65 Vann og avløp, 66 Anleggsdrift og 67 Transport.

Drift, mill. 2012-kroner

Gjennomgang tekniske tjenester

2013 -4,0

2014 -4,0

2015 -4,0

5.4.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Regnskap 2010 961,6 -574,9 386,6

Utg Innt Netto

Budsjett 2011 924,3 -534,2 390,1

Budsjett 2012 931,3 -544,9 386,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 933,3 937,7 941,8 -545,2 -552,5 -558,4 388,1 385,2 383,5

Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015

Utg Innt Netto

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 290,3 343,2 460,2 0,0 -115,2 -102,0 290,3 228,0 358,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 275,2 231,0 250,4 -108,0 -122,0 -134,6 167,2 109,0 115,8

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

122

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.2 Kultur og fritid Programområdet omfatter åtte resultatområder – 520 Kommunale kulturbygg, 521 Andre kulturaktiviteter, 522 Aktivitetstilbud til barn og unge, 523 Museer, 524 Kunstformidling, 525 Bibliotek, 526 Kommunale idrettsbygg/anlegg og 527 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg.

Nøkkeltall 2010

Kultur og fritid. Snitt nettverk = 100. 210

204

197

180 150 130

120

136

127

107

62 31

30 0

94 Netto dr.utg. kultursektoren pr. innbygger

BÆRUM

127

Netto dr. utg. idrett Netto dr.utg. til pr innbygger kunstformidling per innbygger

Snitt kommuner

126

112

Netto dr.utg. bibliotek pr innbygger

Utlån per innbygger

Netto dr.utg. til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år

Høyest kommune

Laveste kommune

Netto driftsutgifter per innbygger til kulturformål samlet, er 6 prosent lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Nivået er omlag som tidligere år. Dette indikerer at Bærum prioriterer utgifter til kulturformål lavere enn snittet i ASSS. Bærum er over snittet når det gjelder områdene idrett og bibliotek, henholdsvis 27 prosent og 26 prosent. Netto driftsutgifter til idrett i Bærum har økt fra 2009 til 2010. Likevel er Bærum nærmere snittet i 2010 enn for 2009. Dette skyldes at andre kommuner har en større vekst enn Bærum, spesielt gjelder dette Oslo. Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger ligger omtrent på samme nivå som 2009, mens nøkkeltallet for utlån i biblioteket viser at Bærum er 12 prosent over snitt i ASSS, og dette er 2 prosent høyere enn 2009. Bærum er under snittet når det gjelder aktivitetstilbud for barn og unge. På dette området ligger Bærum 25 prosent under snittet i ASSS. Dette tilsvarer nivået for tidligere år. Utviklingen i andre nøkkeltall

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

123

Handlingsprogram 2012–2015

Nøkkeltall kulturarenaer (KUAR) Brutto dr.utg. (mill)* Salgsinntekt Egenfinansieringsgrad % Antall forestillinger på scenene - lokale org. - andre leietakere - KUAR-arrangementer Besøkende

Bærum kommune

2007

2008

2009

2010

21,6 -9,1 -42,1 % 440 334 35 71 80 065

24,2 -8,9 -36,5 % 370 225 79 66 75 701

25,3 -8,7 -34,4 % 488 299 73 116 82 872

24,4 -8,1 -33,2 % 487 277 108 102 81 879

*Ekskl. kostnader knyttet til drift av kulturbygg

Antall forestillinger på scenen og antall besøkende har økt i perioden 2007–2010. Som følge av dette har graden av egenfinansiering gått noe ned. Salgsinntektene er splittet på egne arrangementer og billettinntekter som Bærum kulturhus sine scener har generert for lokale og øvrige arrangører. 2007 var siste året hvor man kunne bokføre inntekter for leieforhold til forsvarets Stabsmusikkorps (1,15 mill). I 2010 bortfalt sponsoravtale med Telenor på 0,5 mill. Nøkkeltall bibliotek Brutto dr.utg. (mill) Åpningstimer Utgifter per åpningstime Utlån per innbygger Besøk per innbygger Antall brukere av tjenesten "mappa mi" Eksternt søk på hjemmesider per dag

2007 30,5 9 336 3 272 5,6 5,7 13 178 7 404

2008 31,1 9 150 3 395 6,1 5,7 16 925 7 851

2009 33,1 9 430 3 508 6,4 5,6 24 531 8 910

2010 35,0 9 820 3 568 6,4 5,8 28 700 10 000

Besøks- og utlånstallene er stabile. Det er en liten økning i besøkstallene, og det er på filialene Sandvika og Rykkinn hvor økningen har vært størst henholdsvis 5,7 prosent og 3,9 prosent. De største økningene er bruken av våre nett-tjenester. Bruken av ”mappa mi” er økt med 14,5 prosent fra året før. Denne tjenesten hvor kan man fornye, reservere og holde rede på egne lån og reserveringer, er populær. Besøk på bibliotekets nettsider har økt til over 10 000 per dag. Nettsidene inneholder mye informasjon om bibliotekets innhold og tjenester, og er en viktig portal for informasjonssøking. Norgeslån, der lånerne selv kan bestille materiale fra andre bibliotek, blir tatt i bruk av stadig flere. Nøkkeltall ungdomstjenesten Brutto dr.utg. (mill) Antall besøk, inkl utleie Utgifter per besøk inkl. utleie Åpningstimer per år

2007 16,3 238 623 68 18 249

2008 16,8 250 812 67 21 660

2009 18,1 262 352 69 24 858

2010 19,4 275 712 70 21 057

Utgiftene per besøk i fritidsklubbene for ungdom har holdt seg stabile i perioden. Antall åpningstimer per år økte fra 2007 til 2009, men har gått litt ned fra 2009 til 2010. Nøkkeltall idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall medlemmer i idrettslag

2007

2008

2009

2010

535

654

742

752

46 300

48 000

51 000

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger har økt i perioden. Økningen må blant annet sees i sammenheng med utbyggingen av nye idrettsanlegg på Fornebu. Antall medlemmer i idrettslagene har økt og flater ut fra 2009 til 2010. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

124

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Programområdets mål for 2012 Innen utgangen av 2012 skal programområde kultur og fritid ha: 1. Etablert av ny struktur i Bærum Frivilligsentral der frivillige har en sentral rolle. 2. Etablert en aktiv møteplass for kommunens innbyggere i sentralhallen i Kommunegården der frivillighet og kultur er sentrale elementer. 3. Bidratt i utviklingen av Bakgården i Brambanikvartalet som møteplass, i et samarbeid mellom næringsliv, frivillige og kommunen. Status og utfordringer Bibliotek For å imøtekomme fremtidens bibliotekbrukere og for å fylle bibliotekets samfunnsoppdrag i en ny tid, må Bærum bibliotek ta hensyn til endrede bruksmønster, mobilitet og teknologisk utvikling. Biblioteket må endre seg i takt med endrede kommunikasjons- og læringsformer. Dette vil innebære endrede krav til organisering, lokaler, teknologi og fasiliteter generelt. − Biblioteket skal bidra til lesestimulerende tiltak for barn og unge. − Biblioteket skal være et levende litteraturhus med arrangementer og aktiviteter for alle aldersgrupper. − Biblioteket skal samarbeide med andre tjenestesteder for økt kvalitet og bedre utnyttelse av kommunens ressurser. Biblioteket i Sandvika har behov for større arealer. Ved å se på arealene i biblioteket og sentralhallen i Kommunegården samlet, kan det ligge en gevinst. Det er og ønskelig å se på utvidelse av tilgjengeligheten for brukerne til biblioteket og sentralhallen. Flere samarbeidsparter må trekkes inn i dette arbeidet der ulike aldersgrupper skal finne sin plass. Bærum Kulturhus Bærum Kulturhus har status som regionalt kulturhus og regnes blant landets mest aktive og innholdsrike kulturhus. Drift av samtlige scener som en organisatorisk enhet gir rom for en effektiv drift og ressursutnyttelse, fleksibilitet overfor brukerne og gjør det mulig å bygge kompetanse innen en rekke kultur- og scenefaglige områder. Kombinasjonen av lokal kulturproduksjon og profesjonelle beriker hverandre gjensidig og skaper et rikt og variert tilbud til befolkningen. Bærum Kulturhus er også en viktig forutsetning for fremveksten av kulturnæringer og annet næringsliv i kommunen. Bærum kulturhus arbeider for å få status som regionalt kompetansesenter for dans, og ønsker å tilby: − Et senter for kunstnerisk utvikling, produksjon og formidling av dans − Internasjonale gjestespill − Co-produksjoner og egenproduksjoner − Turné-koordinator og tilbyder til Den kulturelle skolesekken − Kompetanseformidling til danse- og ballettskoler, andre kulturhus og arenaer − Workshops, mesterklasser, seminarer, sommerskole − Brobyggerrolle mellom amatører og profesjonelle − Internasjonale prosjekter, samarbeid og utveksling Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

125

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Norsk Kulturråd støtter kompetansesenteret med tilskudd i 2011 og 2012. Det er forventninger til at Akershus fylkeskommune innarbeider satsingen i Kunstpolitisk Handlingsplan fra og med budsjettåret 2012. De viktigste tiltakene i satsingen er prosjektet Ut i Scenekunsten, formidling av forestillinger til Den kulturelle skolesekken, etableringen av en turnéslynge for internasjonale gjestespill, prosjektet Fragile (et EU-finansiert prosjekt med mål å utforske dans for og med svaksynte) og sommerskolen for ungdom Bærum DanceCamp. Arbeidet med prøvescenen fortsetter, og det tas sikte på at denne står ferdig til Bærum kulturhus sitt10-årsjubileum høsten 2013. Det er en utfordring knyttet til måloppnåelsen av egeninntekter ved Bærum Kulturhus. Prisene for husleie og andre tjenester som Bærum Kulturhus tilbyr er fastsatt av kommunestyret. Nåværende priser er ikke tilstrekkelig til å møte de reelle kostnadene ved driften (dekningsbidraget). Bærum Kulturhus ble i tertialrapport 1 2011 bevilget ekstraordinært tilskudd for 2011 på 0,5 mill. for å imøtekomme økte kostnader ved drift av kulturhuset. Dette skulle finansieres ved en økning i leiepriser fra og med 2011. Vedtak i kommunestyresak 49/11 av 15. juni 2011 omgjorde vedtak om økte priser i forbindelse med handlingsprogram-behandlingen i desember 2010, begrunnet i at prisøkningen ikke var tydelig gjort rede for i saken om prislisten 2011. Prisstrukturen i Bærum Kulturhus må balansere mellom kulturlivets ønsker og behov for aktivitet, og deres betalingsevne og -vilje. For å få driften i balanse er det nødvendig å gjøre visse justeringer i prislisten for kommende handlingsprogramperiode. Rådmannen har søkt å skåne de lokale kulturaktørene i størst mulig grad, og økningen er fordelt på ulike poster; billettavgiften, leiepris lokaler og teknikertimer. Bærum Kulturhus har tatt i bruk ny teknologi som bidrar til økt kvalitet og effektivitet i tjenestene. De viktigste tiltakene er et web-basert billettsystem og tiltak innen telefoni, trådløs kommunikasjon for internett på våre scener, montering av teleslynge, etc. Ungdomstjenesten Ungdomstjenesten har et høyt aktivitetsnivå. Besøksstatistikken viser en jevn økning de siste årene. Dette skyldes dels utvidet åpningstid med flere tilbud i skolens ferier, men også noe økt besøk i vanlig åpningstid, og økt utlånsvirksomhet. Dette har latt seg gjøre ved blant annet å satse på frivillig innsats. Sommer- og ferieåpent er en viktig satsing i et forebyggingsperspektiv. Dønski fritidshus flyttet (oktober 2011) inn på Marie Plathe nærmiljøsenter sammen med Helsekontoret. Ungdomstjenesten har overtatt ansvaret for driften av utstyrsboden og den flyttes fra Mølla til Marie Plathe nærmiljøsenter fra 1. januar 2012. Utvidelse med nye spenningsaktiviteter på Motorsenteret har gitt flere brukere mulighet til deltakelse. Senteret utvider fra 20 til 25 elevplasser fra og med skoleåret 2011–2012. Flytting av tilbudet ved Skui fritidsklubb til Vøyenenga skole har gitt et nytt tilbud og når flere ungdommer. Hvorvidt dette kan videreføres er avhengig av budsjettet for 2012.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

126

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Tilbudet om sommerjobb er et viktig forebyggende tiltak. Det etableres samarbeid med næringslivet om praksisplasser høsten 2011. Tanken aktivitetshus er en godt etablert virksomhet som tilbyr ungdom et sammensatt musikktilbud innfor opplæring, innspilling, øving og konserter. Interessen for tilbudet er til stede, og det er ønskelig å utvide eksisterende tilbud. Utfordringer i tjenesten er å opprettholde dagens aktivitetsbehov og samtidig ha forsvarlig bemanning og sikre et kvalitativt godt og attraktivt tilbud. Ved Arena Bekkestua er det mange brukere, noe som medfører stor slitasje og et stort vedlikeholdsbehov. Videre er det en sentral oppgave å utvikle samarbeidet med de frivillige. For å imøtekomme et økt behov og tilrettelegging for brukere med nedsatte funksjonsevner, er det ønskelig å utvide eksiterende uteområde ved Bærumungdommens motorsenter slik at det kan tilrettelegges for trial og All Terrain Vehicle (ATV) kjøring (firehjuls motorsykler). Dette er et område som ligger mellom to steder som Bærumungdommens motorsenter allerede disponerer. Det er et behov å få etablert ”good will”-kontrakter med lokalt næringsliv om å ta imot inntil 300 ungdommer fra Utekontakten, Ungdomstjenesten og NAV på kort varsel for å motivere ungdom til jobb/utdanning og for sommerjobb. Tilrettelagt fritid (TILF) Tilrettelagt fritid tilrettelegger ferie- og fritidstilbud for brukere med spesielle behov. Tilbudene er både individ- og gruppebasert. Behovet og etterspørselen er økende. Dette gjelder spesielt etterspørselen etter støttekontakter og ferietilbud. I dag er det 520 personer som har innvilget støttekontakt. De fleste er individuelle vedtak, men det er også flere som har støttekontakt i gruppe. Det er 186 personer som har deltatt på ferieturer, og det er 190 personer som deltar på ulike gruppeaktiviteter. Tilrettelagt fritid samarbeider både kommunalt og interkommunalt innen feltet kultur og støttekontakter. Støttekontakttjenesten organiseres etter bestiller og utførermodellen, der TILF er utføreren og Tildelingskontoret innvilger støttekontakt. Rådmannen utarbeider nå en modell for tettere samarbeid slik at det blir samsvar mellom budsjett og antall innvilgede vedtak om støttekontakt. Bærum kommune har i dag et elektronisk system for støttekontaktprogrammet fra 1993 som er utdatert. Et nytt program som vil tilfredsstille dagens krav er stipulert til å koste ca. 350 000 kroner. Dagens budsjettramme tillater ikke en fornyelse nå. Regionalt aktivitetssenter (REGA) Emma Sansehus, Emma Friskhus, Emma Kafe, Emma Gjestehus og Emma Hjorth museum. Emma Sansehus er under oppgradering. Alle hus driftet under REGA har betydelige inntjeningskrav. Grunnet høye besøkstall, er det stor slitasje på inventar og utstyr. Husene har vært i full drift siden 1994, og ved de mest publikumsrettede husene Emma Kafe, Emma Sansehus og Emma Gjestehus er det behov for fornying som ikke dekkes av det vanlige vedlikeholdet. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

127

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Emma Sansehus er tilrettelagt for tungt funksjonshemmede. Hjelpemidler til denne målgruppen er kostbare, eksempelvis takheiser, dusjsenger og brukerstyrte effekter til sansestimulering. Idrett Bærum idrettspark står ferdig i 2013. Det må i løpet av planperioden fra og med 2013 settes av midler til drift av anlegget. Frivilllighet 2011 har vært markert som Fivillighetsåret i Bærum. Kompetansen og ressursen det frivillige representerer, har blitt løftet gjennom en rekke tiltak. Interaktive nettsider er etablert. Det er påbegynt et arbeid for omstrukturering av Frivilligsentralen for å inkludere alle sektorer innen frivilligheten, enkeltpersoner og organisasjoner. Styret i sentralen skal ha medlemmer fra det frivillige. Samarbeid med frivilligheten vil i stadig større grad være nødvendig for gjennomføring av ulike kulturprosjekt. Andre forhold Kultur blir et stadig mer sentralt element i stedsutviklingen. Ettersom kommunens innbyggere er en aktiv del av kulturlivet, gir dette arbeidet gode resultater i form av økt deltagelse fra den enkelte så vel som organisasjonene, og en forsterket tilhørighet til kommunen. Det er etablert et eget kulturnettverk på Gamle Fornebu som jobber for etablering av en møteplass for kunst og kultur i dette området. Rådmannen vil vurdere om publikumsdrift av Nadderudhallen kan settes ut til idretten. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Redusert tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Drift, mill. 2012-kroner

Redusert tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

2012 -0,2

2013 -0,2

2014 -0,2

2015 -0,2

Redusere tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner med 0,2 mill. kroner per år. Dette utgjør en flat reduksjon i driftsstøtte og færre tilskudd til prosjekter. Konsekvenser for tjenesten/brukere: De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene innen Ungdomstjenesten vil få en reduksjon i driftsstøtte (grunn-, krets- og medlemsstøtte, samt særskilte og nærmiljøtiltak) med 12 prosent. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer at budsjettet for denne tjenesten reduseres fra 1,6 mill. til 1,4 mill. Legge ned Berger svømmehall som publikumsbad Drift, mill. 2012-kroner

Legge ned Berger svømmehall som publikumsbad

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012

2013 -0,8

2014 -1,6

2015 -1,6

128

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Tiltaket innebærer å legge ned Berger svømmehall som publikumsbad og kun benytte det som basseng for skoler, idrettslag og andre som har egne godkjente instruktører/vakter. Svømmehallen har i dag en betjening på fire personer som arbeider turnus i badets åpningstid. I tillegg er det knyttet vaktmestertjenester og renholdspersonale til anlegget. Vaktmester og renhold blir ikke berørt av tiltaket. Tiltaket består i å redusere bemanningen med fire årsverk. Skolene og svømmeklubben har egne godkjente instruktører/vakter, slik at de kan benytte badet uten dagens badebetjening. Daglig tilsyn med badet vil bli gjort av ansatte fra Nadderudhallen. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Innbyggerne mister et publikumsbad. Det vil fortsatt være to åpne publikumsbad i Bærum, Nadderudhallen og Hundsund bad. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Tiltaket vil skape overtallighet. Full effekt av tiltaket får en derfor ikke før alle er tilbudt annet arbeid. Endringen sett i perspektiv: Kommunen har i dag tre publikumsbasseng: Nadderud, Berger og Hundsund. Drift av de tre anleggene har et netto kostnad på 11 mill. per år. Endringen utgjør 10 prosent av netto driftsutgifter til publikumsbassengene. Redusere tilskudd til eksterne Drift, mill. 2012-kroner

Redusere tilskudd til eksterne

2012 -2,4

2013

2014

-2,4

2015

-2,4

Tiltaket innebærer å redusere tilskudd til idrett og kultur. Det innebærer å fjerne tilskudd til drift og vedlikehold av klubbhus på 1,2 mill., tilskudd til mindre idrettslagsprosjekter på 0,1 mill., tilskudd til alpinbakkene til kjøp av vann og strøm på 0,5 mill. og redusert støtte til muséer og kulturvern på til sammen 0,6 mill. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Klubbhusene er klubbenes eiendom og ansvar. Mer arbeid må gjøres på dugnad i idrettslagene og egenbetaling for å være med i idrettslag vil kunne øke. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: Samlet tilskudd til eksterne var i 2010 på 6,5 mill. Reduksjon driftstilskudd idrettslag Drift, mill. 2012-kroner

Reduksjon driftstilskudd idrettslag

2012 -2,0

2013 -2,0

2014

2015

-2,0

Tiltaket innebærer en reduksjon av driftstilskuddet til idrettslagene på 2,0 mill. Rådmannen vil sammen med idrettsrådet vurdere om tildelingskriteriene i større grad kan vektlegge idrettslagenes barne- og ungdomsarbeid. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Mer arbeid må gjøres på dugnad i idrettslagene og egenbetaling for å være med i idrettslag vil kunne øke. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

129

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Endringen sett i perspektiv: Aktivitetstilskuddet til idretten i 2010 var på 4,1 mill. Økt timepris på Hauger kunstis Drift, mill. 2012-kroner

Økt timepris på Hauger kunstis

2012 -0,1

2013 -0,2

2014 -0,2

2015 -0,2

Timeprisen på Hauger kunstis foreslås økt til et nivå som tilsvarer andre anlegg i kommunen. Den økonomiske effekten vil være halvert i 2012 da timeprisøkning foreslås fra august 2012. Konsekvenser for tjenesten/brukere: For brukerne betyr dette økte leiekostnader. Som igjen betyr at mer arbeid må gjøres på dugnad i idrettslagene og egenbetaling for å være med i idrettslag vil kunne øke. For idrettslaget Hauger bandy betyr det også at de mister sin rabatterte leie som de i dag har. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket medfører en dobling av timeprisen. Utskifting av lysarmatur på turveier og lysløyper Drift, mill. 2012-kroner

2012

Utskifting av lysarmatur på turveier og lysløyper

2013 -0,1

2014 -0,2

2015 -0,3

Tiltaket innebærer utskifting av lysarmaturer på kommunens lysløyper og turveier. Det er til sammen 1 037 armaturer som foreslås skiftet ut. Grunnen til utskiftingen er todelt. Fra år 2015 vil det ikke lengre være tillatt med lampepunkter med kvikksølv, slik som disse er. Når en skifter ut armatur går en over til lavenergipærer som gir et lavere strømforbruk. Det foreslås å gjennomføre utskiftingen over tre år. Til sammen vil utskiftingen koste 4,5 mill. og tiltaket forutsetter dermed en investering tilsvarende dette. Ved å gå over til lavenergipærer vil en, når utskiftingen er gjennomført, spare ca. 0,3 mill. i strømutgifter per år. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen konsekvens. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: Natur og idrett hadde i 2010 energiutgifter på 5,0 mill. Reduksjon i tilskudd til Bærum idrettsråd Drift, mill. 2012-kroner

Reduksjon i tilskudd til Bærum idrettsråd

2012 -0,6

2013 -0,6

2014 -0,6

2015 -0,6

Bærum idrettsråd får i dag 0,6 mill. i kommunalt tilskudd til drift av idrettsrådet. Dette har gjort det mulig for idrettsrådet å ha fast ansatt daglig leder, leie egne kontorlokaler og gjennomføre høstkonferanse for idrettslagene i Bærum. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Bærum idrettsråd vil fortsatt bestå. Men de vil ikke uten annen finansiering kunne ha daglig leder, eget kontor og samling for idrettslagene i Bærum. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Det får ingen konsekvens for noen kommunalt ansatte. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

130

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Endringen sett i perspektiv: Tiltaket utgjør hele beløpet idrettsrådet får av kommunen og som de har til drift.

Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Slå sammen skole- og folkebibliotekfilialer Drift, mill. 2012-kroner

Slå sammen skole- og folkebibliotekfilialer

2012

2013 -0,8

2014 -0,8

2015 -1,6

Bærum biblioteks filialer på Eiksmarka og Rykkinn flyttes til og samordnes med skolebibliotekene på henholdsvis Eiksmarka og nye Berger skole. Det etableres dermed to kombinasjonsbibliotek. Driften moderniseres ved hjelp av teknologiske løsninger. Moderne bibliotekdrift kan implementeres på ulike vis. Dette er en anledning for Bærum til å utvikle nye løsninger innen bibliotektjenesten, samtidig som man vil kunne oppnå en effektivisering av ressursene. Naturlig avgang vil gi effekt fra 2013. Fremdriften i omleggingen er avhengig av fremdriften ved nye Berger skole. En løsning med kombinasjonsbibliotek som vil erstatte de minste filialene i kommunen vil kunne sikre bedre bibliotektjenester. Tiltaket innebærer et behov for investeringer på 2 mill. i perioden. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Bedre bibliotektilbud til både vanlige brukere og elever ved skolene som får et utvidet tilbud med kombinasjonsbibliotek. Ved å flytte biblioteket på Rykkinn til nye Berger skole og filialen på Eiksmarka til Eiksmarka skole, får bibliotekene en mer sentral plassering i området og mer egnede lokaler. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Naturlig avgang vil hindre overtallighet. For øvrig vil man se på utnyttelse av ansattressursen i biblioteket som en helhet for å optimalisere tjenesten overfor brukerne. Endringen sett i perspektiv: Bibliotekets budsjettramme for 2011 er 33 mill., hvorav lønn utgjør 26,3 mill. Det betyr at reduksjonen i rammen er på ca. 5 prosent. Rådmannens vurdering er at endringene vil gi et bedre tilbud til tross for redusert budsjett. Andre forhold Rådmannen har også vurdert om Bærum Kulturhus bør foreslås organisert som eget foretak, stiftelse eller annen driftsform der scenene i større grad løsrives fra kommunen. Rådmannen ser ikke at overgang til annen driftsform vil gi noen økonomisk gevinst. Investeringer Videreføre de løpende investeringsbevilgningene i 2015. Det er anleggsplanen på 10 mill., og oppgradering av lekeplasser på 0,5 mill.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

131

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Bærum idrettspark Kontrakt med totalentreprenør for etablering av idrettsanlegget er inngått og grunnarbeider er i gang. Usikkerheten knyttet til prosjektet er redusert. Nytt kjøleanlegg ved Hauger isbane er tatt inn i prosjektet. Anleggene sees i sammenheng energimessig, noe som gir gunstig ffekt. Det planlegges fortsatt at idrettsanlegget kan åpnes til høstsesongen 2013. Kostnadsrammen for Bærum idrettspark kan reduseres til 420 mill., og 134 mill. kan frigis. Det anslås 26,6 mill. i spillemiddel-tilskudd og ekstraordinære midler. Prøvescene Kulturhuset Byggearbeider knyttet til etablering av prøvescenen skal utføres på sommertid og krever tidsmessig god koordinering med kulturarrangementer. Det er realistisk med bygging sommer 2013 og ferdigstillelse til høstsesongen. Prosjekteringsarbeider startet opp høst 2011. Fylkeskommunen har lovet 5 mill. innarbeidet i budsjettet for 2012. Tippemidler på 3 mill. er søkt og blir behandlet i fylket høsten 2011. Det er også søkt tilskuddsmidler fra Kulturdepartementet.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

132

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 52 Kultur og fritid Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 185,8 -33,0 152,8

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak Parkeringsplasser Telenor, til kapital Frivillighet, prosjektleder Nadderud, dobbeltbevilgning Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Lønnsoppgjør, kap 4

Budsjett 2011 175,2 -29,2 146,0

Budsjett 2012 176,6 -29,2 147,5

-1,1 0,0 -1,0 0,3 -0,4

-0,4

1,0 1,0

-4,3 1,0 -5,3

-5,3 1,0 -6,3

-6,2 1,0 -7,2

-6,3 1,0 -7,3

173,3 -29,7 143,7

172,0 -29,8 142,2

171,1 -29,8 141,3

171,0 -29,8 141,2

1,4 0,6 0,2 0,6

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Handlingsprogram 2013 2014 2015 176,2 176,2 176,2 -29,2 -29,2 -29,2 147,0 147,0 147,0

Utg Innt Netto

188,2 -33,4 154,8

177,7 -29,6 148,2

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 43,0 137,8 388,8 herav Tert 1 43,0 -35,1 35,1 Endring 0,0 -26,9 -144,6 Ny ramme 43,0 110,9 244,2

Sum prosjekter

43,0

110,9

244,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 48,8 16,9 0,0 0,0 0,0 0,0 37,9 0,4 13,2 86,7 17,3 13,2 86,7

17,3

Samlet ramme 10-15 635,3 43,0 -120,0 515,3

13,2

515,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,00 8,00 20,60 6,00 8,00 20,60

Samlet ramme 10-15 0,00 0,00 34,80 34,80

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Vedtatt Alle tilskudd/salg herav Tert 1 Endring Ny ramme Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 0,00 0,00 0,00 0,00 0,20 0,00 0,00 0,20 0,00 0,00

0,20

0,00

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

6,00

8,00

20,60

34,80

133

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.3 Kirke og andre religiøse formål Programområdet omfatter tre resultatområder – 530 Den norske kirke, 531 Andre religiøse formål og 532 Kirkegårder, gravlunder og krematorier.

Nøkkeltall 2010

Kirke. Snitt nettverk = 100. 150 132 100

118

50 121

106

Brutto driftsutg. per innbygger

Andel medlemmer i kirken i forhold til antall innbyggere

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Brutto driftsutgifter per innbygger til Den norske kirke, inklusiv utgifter knyttet til kirkegårder, gravlunder og krematorier, er 21 prosent høyere enn snittet i ASSS. Bærums utgifter til dette formålet har de senere årene ligget over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andel medlemmer i kirken målt i forhold til antall innbyggere, er litt over snittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall kirke og trossamfunn

2007

2008

2009

2010

83 115

83 118

82 242

82 067

Antall medlemmer andre trossamfunn

9 958

10 040

10 486

10 710

Nøkkeltall kirkegårder

2007

2008

2009

2010

Antall kistebegravelser

163

138

159

155

Antall urnebegravelser

621

585

602

612

Antall medlemmer Den norske kirke per 31.12.

Antall medlemmer i Den norske kirke er redusert fra 2008 til 2010. Antall medlemmer i andre trossamfunn har økt. Antall urnebegravelser i Bærum er stabilt høyt. Fordelingen her er viktig i forhold til arealbehovet; urnegraver er mindre arealkrevende enn kistegraver.

Programområdets mål for 2012 1. Kirken skal tas med i kommunens arbeid med frivillighet. 2. Kirken skal ha forutsigbarhet i sine budsjetter.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

134

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

3. Stimulere til økt anvendelse av urnegraver. Status og utfordringer Drift av kirkegårdene er Bærum kirkelige fellesråd sitt ansvar etter gravferdsloven. Finansiering av driften er kommunens ansvar. Etter avtale med fellesrådet har Bærum kommune ved Natur og idrett tatt på seg ansvaret for drift og forvaltning av kirkegårdene. Fellesrådet har igangsatt en evaluering av avtalen som nå har vart i snart fire år. Fellesrådet vil i løpet av høsten 2011 ta stilling til om de fortsatt ønsker kommunal drift. Det er behov for fornyelse av menighetshuset ved Tanum kirke. I 2008/2009 ble det utarbeidet et skisseprosjekt som viste behov for kostnadsramme på i overkant av 40 mill. Rådmannen har ikke funnet å kunne prioritere prosjektet i handlingsprogramperioden. Lommedalen urnegravlund er prosjektert og kontrakter vil bli inngått høsten 2011. Byggestart blir tidlig vår 2012. Fornebu gravlund er under planlegging. Nye behov Økt tilskudd til kirken og andre trossamfunn Drift, mill. 2012-kroner

Økt tilskudd til kirken og andre trossamfunn

2012 1,1

2013 1,2

2014

2015

1,3

1,4

Kommunens økonomiske ansvar i forhold til kirken er regulert av Lov om Den norske kirke (Kirkeloven), § 15. Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn gir regler for beregning og utbetaling av tilskudd til registrerte trossamfunn. Nivået på tilskudd til andre trossamfunn styres av nivået på tilskuddet til Den norske kirke, ved at tilskuddet per medlem skal være likt. Utviklingen de siste årene har vært at antall medlemmer i kirken har gått ned og antallet medlemmer i andre trossamfunn har gått opp. Dette har gitt kommunen utfordringer i forhold til å ha forutsigbarhet og mulighet til å styre disse to tilskuddsordningene. Rådmannens forslag til økt bevilgning vil gjøre at tilskuddet til kirken kan videreføres på samme nivå som for 2011. Det er tatt høyde for forventet medlemsvekst innenfor andre trossamfunn. Samlet tilskudd til kirke og andre trossamfunn på 38,2 mill. forutsettes fordelt på følgende måte: Driftstilskudd kirke, inklusive vedlikehold kirkebygg og barne- og ungdomsarbeid: 33,3 mill. Tilskudd til andre trossamfunn: 4,9 mill. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Redusere standarden på vintervedlikehold på kirkegårder Drift, mill. 2012-kroner

Redusere standarden på vintervedlikehold på kirkegårder

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012

2013 -0,5

2014 -0,5

2015 -0,5

135

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Bemanningen på kirkegårdene reduseres med ett årsverk på årsbasis. Dette skal ikke gå ut over det arbeidet som må gjøres for å gjennomføre begravelser og urnenedsettelser. Det vil bli brøytet noen færre arealer/gangveier inne på kirkegårdene om vinteren. Personalet vil i større grad jobbe på tvers av kirkegårdene og hjelpe hverandre ved begravelse. Det vil derfor ikke være personale på hver kirkegård hver dag i vinterhalvåret. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Kirkegårdene blir litt mindre tilgjengelige på vinteren. Publikum vil ikke kunne treffe ansatte på hver kirkegård hver dag om vinteren. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: De ansatte må være fleksible og hjelpe hverandre på de ulike kirkegårdene. En stilling blir overtallig, men det forventes løst ved intern ledighet i stilling. Endringen sett i perspektiv: Kirkegårdene har et brutto driftsbudsjett på 16 mill. hvorav 11 mill. er lønn. Tiltaket utgjør fem prosent reduksjon i lønnsbudsjettet. Økt festeavgift for gravplass Drift, mill. 2012-kroner

Økt festesavgift for gravplass

2012 -0,2

2013

2014

-0,2

2015 -0,2

Alle bosatt i kommunen har krav på en fri grav i tjue år etter sin død. Ønsker de etterlatte å beholde graven utover tjue år og/eller reservere nabograv for ektefelle, inngås det en festekontrakt. For dette betales det en årlig festeavgift. Festeavgiften for festegraver foreslås økt fra 150 til 300 kroner per år. Det betyr at de som velger å feste en grav må betale kroner 150 mer per år per grav de fester. Den økonomiske effekten vil være en økt inntekt per år på 0,2 mill. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Brukere må betale en høyere festeavgift. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: Festeavgift betales når pårørende ønsker en grav utover den tid loven gir. Loven gir alle en fri grav i 20 år. Festeavgiften er en form for rentebetaling for den investering kommunen har gjort. Det koster kommunen ca. 15 000 kroner å etablere en ny grav. Tiltaket medfører en dobling av festeavgiften fra 150 til 300 kroner per år. Kommunen vil da ha en festeavgift tilsvarende to prosent av investeringen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

136

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 53 Kirke og andre religiøse formål Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 62,9 -9,0 53,9

Budsjett 2011 60,9 -8,2 52,7

Tertialrapport 1 2011 Merbehov

1,0 1,0

Tertialrapport 2 2011 Lønnsoppgjør, kap 4 Kultur og samarbeid, fra revisjonen

0,2 0,1 0,1

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Kirke og andre trossamfunn Kultur og samarbeid, fra revisjonen Presteboliger, FDV (teknisk fra sosial) Presteboliger, tilskudd (teknsik fra sosial) Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

63,7 -9,1 54,6

62,9 -8,3 54,6

Budsjett 2012 61,3 -8,2 53,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 61,3 61,3 61,3 -8,2 -8,2 -8,2 53,1 53,1 53,1

0,5 0,5

1,1 0,1 1,1 0,1 1,3 -1,3 -0,2

0,7 0,1 1,2 0,1 1,3 -1,3 -0,7

0,8 0,1 1,3 0,1 1,3 -1,3 -0,7

0,9 0,1 1,4 0,1 1,3 -1,3 -0,7

64,6 -9,9 54,7

64,2 -9,9 54,3

64,3 -9,9 54,4

64,4 -9,9 54,5

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 61,0 3,5 10,5 herav Tert 1 61,0 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 61,0 3,5 10,5 61,0

3,5

10,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 1,1

0,0

Samlet ramme 10-15 76,1 61,0 0,0 76,1 76,1

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

137

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.4 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Programområdet omfatter ni resultatområder – 550 plansaksbehandling, 551 naturforvaltning og friluftsliv, 552 rekreasjon i tettsted, 553 byggesaksbehandling, 554 kartsak og oppmåling, 555 kulturminnevern, 556 tilrettelegging og bistand for næringslivet, 557 kommunal næringsvirksomhet og 558 landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling.

Nøkkeltall 2010 KOSTRA-nøkkeltall

Fysisk planl, kulturminner,natur og nærmiljø Snitt nettverk = 100 218

210 180 150 120 90 60 30 0

195

184

169 151

129 75

75 48

105

108

102

Brutto driftsutg. fysisk planlegging per innb.

Netto driftsutg. fysisk planlegging per innb.

Brutto dr.utg. natur, friluft, rekreasjon, kulturminne per innbygger Snitt ASSS

BÆRUM

74 48

151

184

105

Saksgebyret for oppføring av enebolig

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål

Gj.sn. saksbeh.tid, byggesaker

Høyest kommune

Laveste kommune

Brutto og netto driftsutgifter til fysisk planlegging er høyere i Bærum enn gjennomsnitt i ASSS. Ved å se på delområdene innen fysisk planlegging viser tallene at Bærum har høyere utgifter enn ASSS på områdene bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, samt på området kart og oppmåling. Bærum har imidlertid lavere utgifter enn ASSS på området plansaksbehandling. Saksgebyrene for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplan er høyest i ASSS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er 5 prosent over snittet i ASSS. Dette er en liten forbedring i forhold til nivået for 2009. Det er stor variasjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid blant kommunene i nettverket Brutto driftsutgifter per innbygger til naturforvaltning, friluftsliv, rekreasjon og kulturminner er omtrent lik snittet i ASSS. Utgifter knyttet til kulturminnevern varierer mye mellom kommunene. Bærum har lavere utgifter på dette området enn gjennomsnittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall fysisk planlegging

2007

2008

2009

2010

Antall reguleringssaker behandlet i plan- og miljøutvalget

Antall planer sluttbehandlet i kommunestyret

1 467

1 455

1 370

1 428

Antall byggesaker og dele- og seksjoneringssaker Klagesaker

149

171

155

147

Antall utstedte målebrev

289

443

323

221

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

138

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Antall reguleringssaker behandlet i plan- og miljøutvalget er redusert i perioden. Dette gjelder også antall planer sluttbehandlet i kommunestyret. Antall bygge-, dele- og seksjoneringssaker har økt fra 2009 til 2010, mens antall klagesaker har hatt en liten reduksjon. Det har vært en reduksjon i antall utstedte målebrev. Nøkkeltall idrett, natur, friluftsliv, rekreasjon

2007

2008

2009

2010

Brutto dr.utg. (mill)

75,1

96,8

108,0

129,2

13,00

13,59

13,77

695

883

971

1 146

Areal (mill m²) Brutto driftsutgifter per areal Brutto driftsutgifter per innbygger

Brutto driftsutgifter per m2 areal til idrett, natur, friluftsliv og rekreasjon er økt i perioden. Brutto driftsutgifter per innbygger har også økt i perioden. Dette må blant annet sees i sammenheng med utbyggingen av nye idretts- og friluftsanlegg på Fornebu.

Programområdets mål for 2012 1. Plan- og byggesaksbehandlingen skal ha bidratt til en god og ønsket samfunnsutvikling som sikrer bærekraft, vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og næringsutvikling. Ved utgangen av 2012 skal kommuendelplan for Tanum og Hornimarka, og for Sandvikvassdraget være vedtatt og kommunedelplan for E18 være klar til høring. 2. Kommunens planlegging skal ha bidratt til å fremme helhet, samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom kommunale organer, grunneiere, næringsdrivende og allmennheten. Planleggingen skal gi mulighet for aktiv medvirkning. Ved utgangen av 2012 skal Lean-metodikk være implementert i byggesaksenheten. 3. Kommunen skal bidra til at natur-, landbruks- og kulturminneverdier forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune som er rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode rekreasjonsområder nær bolig. Biologisk mangfold og et godt lokalmiljø skal ivaretas. Ved utgangen av 2012 skal oppgradering av badeplasser være foretatt for Kadettangen, og igangsatt for Sarbuvollen og Høvikodden badeplasser. Status og utfordringer Planlegging Plan- og bygningstjenesten har store utfordringer i utarbeidelse og behandling av store kompliserte infrastrukturplaner, så som utbygging av E18 og E16, fullføring av Kolsåsbanen og regulering av ny trasé for Fornebubanen. I tillegg kommer oppfølging av kommuneplanen med senteranalyse og kommunedelplan for Tanum, Sandviksvassdraget og Lysakervassdraget. Det er registrert en nedgang i antall private innsendte reguleringsplaner som behandles av Reguleringsenheten. Dette kan både være en følge av finansuroen og omlegging av planloven som tilsier flere offentlige planer og færre private. Redusert antall private planer medfører også bortfall av gebyrinntekter.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

139

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Sommeren 2009 ble Plan- og bygningsloven endret. Ny lov forutsetter at områderegulering skal fremmes av kommunen, mens detaljreguleringer fremmes av private som del av byggeprosjektet. Opplegget med kommuneplan og kommunedelplan videreføres. Systemet vil kreve økte ressurser til å lage og behandle områdereguleringsplaner som grunnlag for effektiv byggesaksbehandling. Videre vil kommunen ha et større selvstendig ansvar for å sikre samfunnssikkerhet, beredskap, universell utforming, konsekvensutredning med mer i planleggingen. Dette vil kreve oppbygging av kompetanse og kapasitet i planvirksomheten. Rådmannen anslår at regulering i utgangspunktet har 1 til 2 mill. for høyt kalkulert anslag på gebyrinntekter. Dette må søkes dekket opp i tillegg til rammereduksjonen. Byggesak og planjuridisk Ny bygningsdel av Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Disse fastlegger blant annet at de kommunale bygningsmyndigheter skal utføre mer tilsyn og ha utvidet ansvar for oppfølging av ulovligheter. I tillegg er det innført nye og mer omfattende regler om saksbehandling og kontroll. Dette gir kommunen merarbeid og økte kostnader. Av ca. 1 500 byggesaker påklages ca. 10 prosent, det vil si ca. 150 saker i året. Ny lov begrenser repeterende klager, men det er lite sannsynlig at klageomfanget vil avta. Ettersom fortettingen fortsatt vil pågå, vil også klageintensiteten opprettholdes. Naturforvaltning og friluftsliv, kulturminnevern og landbruksforvaltning Kommunedelplan for kulturminnevern ble vedtatt våren 2010. Budsjettet til kulturminnevernet er uendret. Dette gir begrensede muligheter til å følge opp planen. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er vedtatt høsten 2010. Gjennomføring av de tiltak som er vedtatt i temaplanen er prioritert. Plan for biologisk mangfold ble vedtatt våren 2010. Sikring av arters leveområder og fjerning av uønskede arter er prioritert. Etablering av nye turveier og rehabilitering av eksisterende er også et prioritert arbeid. Arbeidet skjer i tråd med sak om prioritering av turveier som er vedtatt av sektorutvalg for levekår. Oppgradering av badeplasser vil bli prioritert i tråd med de bevilgninger som er gjort for Kadettangen, Sarbuvollen og Høvikodden badeplasser. I forbindelse med reguleringen av Gjønnesjordet ble det vedtatt etablering av en park i nordvestre del av jordet. Skisseprosjekt for denne parken er under arbeid og kommer til politisk behandling. Nye behov Rådmannen viser til at det er avsatt egne investeringsmidler til Sandvika, og vil foreslå at det også avsettes en egen pott driftsmidler for å dekke opp økt vedlikehold og utgifter til blant annet vinterbelysning og mindre arrangementer i Sandvika. Potten settes til 0,5 mill. for 2012 Drift, mill. 2012-kroner

Driftsmidler byutvikling Sandvika

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012 0,5

2013 0,5

2014 0,5

2015 0,5

140

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Økte inntekter plan- og geodatabehandling Drift, mill. 2012-kroner

Økte inntekter plan- og geodatabehandling

2012 -0,5

2013 -1,0

2014

2015

-1,4

Tiltaket innebærer å øke gebyrnivået på tjenester der kommunen fortsatt er under selvkostnivå. Videre søkes det å få til avtaler om samfinansiering og ekstern økonomisk støtte til planoppgaver som ikke kan gebyrfinansieres. Spesielt er det ønskelig å få Statens vegvesen til å medfinansiere deler av de ressursene kommunen bruker på E16- og E18-planene. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Dyrere tjenester for enkelte eksterne og interne brukere. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen større konsekvenser. Endringen sett i perspektiv: Gebyrregulativet baseres på et basisbeløp M som per 2011 er på 2 350 kroner. Det legges opp til økning av M med 100 kroner, det vil si ca. 4,2 prosent. Gebyrregulativet endrer noe profil for å gi større treffsikkerhet. Blant annet foreslås gebyr for våtrom redusert. Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak fysisk planlegging

2012 -0,5

2013 -1,0

2014

2015

-2,2

-2,8

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer budsjettrammen for programområdet med 2,8 mill. kroner. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter. Innen programområdet omfatter dette blant annet: − Forenkling i plan- og byggesaksbehandlingen − Organisering av grøntvedlikeholdet i kommunen Tiltakene innefor Plan- og byggesak vil medføre stillingsreduksjon over tid på 1 til 2 stillinger som avvikles ved naturlig avgang. Dette medfører noe redusert service og mindre kapasitet til egenplanlegging. I forbindelse med omorganisering av grøntvedlikeholdet i kommunen er det behov for en investering på 6 mill. til etablering av ny rodestasjon og innkjøp av nytt utstyr. Rådmannen vil arbeide videre med å redusere underskuddet i næringsavfall, herunder blant annet se på økonomirutiner med hensyn til hvor utgifter til offentlige toaletter belastes. Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

141

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

B-TILTAK: Redusert tilskudd til eksterne Drift, mill. 2012-kroner

Redusert tilskudd til eksterne

2012 -0,9

2013 -0,9

2014

2015

-1,4

Tiltaket består i redusert tilskudd til friluftslivstiltak, hvorav følgende tilskuddsordninger foreslås fjernet: Tilskudd til dagsturhytter 0,4 mill., tilskudd til LA21 0,3 mill. og tilskudd til nærmiljøanlegg 0,5 mill. Tilskudd til nærmiljøanlegg foreslås først fjernet fra 2014 da disse midlene i 2012 og 2013, i egen sak, er vedtatt benyttet til opprusting av badeplasser. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Dagsturhyttene vil kunne ta høyere pris for varene som følge av bortfall av tilskuddet. Tiltak som kunne blitt realisert som følge av tilskudd fra LA21- og nærmiljøtilskuddet vil ikke lengre kunne realiseres uten annen finansiering. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen konsekvens. Endringen sett i perspektiv: De tre tilskuddsordningene foreslås fjernet i sin helhet. Investeringer Kulturminner/turveier Videreføre de løpende investeringsbevilgningene i 2015. Det er innløsning friområder 2,0 mill., turveier 4,0 mill. og rehabilitering vassdrag kroner 1,5 mill. Sandvika Kommunedelplanen for Sandvika, vedtatt juni 2009, understreker betydningen av å skape et attraktivt bymiljø. Et viktig prinsipp er å videreutvikle byens offentlige rom på en måte som binder byen sammen og skaper gode betingelser for byliv på gateplan. Sandvikselva med sine bredder (særlig østbredden), gågaten med området rundt Sandvika stasjon og forbindelsen mellom sentrum og Sandvika vest er sentrale i denne sammenheng. Investeringer til byutvikling i Sandvika finansieres på to måter. Det ene er i form av utbyggingsavtaler der private og kommunen i spleiselag finansierer tiltak. Kommunens andel her er avsatt i investeringsbudsjettet som Sandvika byutviklingsmidler. Her står det ca. 13 mill. til disposisjon for 2011 og utover. Videre er det en budsjettpost for by- og stedsutvikling som nå er på ca. 25 mill., og som skal finansiere kommende utvidelser av elvepromenaden med mer. Det har vært avsatt 14 mill. i året til by- og stedsutvikling. Dette ble redusert til 7 mill. i 2011. Rådmannen viser til at det er stort fokus på revitalisering av Sandvika og foreslår denne økt til 12 mill. per år fra 2012. Formannskapet behandlet 22. juni 2011, sak 106/11 om investeringer i Sandvika. Flere prosjekter ble prioritert gjennomført innenfor rammen av tilgjengelige midler, mens prioritering av større prosjekter skal gjøres i handlingsprogrammet. Det gjelder gågate med plass- og veistrekninger i sentrum, elvebredden (videreføring av elvepromenade), nye Kadettangen (utfylling med masser fra E16) og planlegging/tiltak i transformasjonsområdene Hamangsletta og Industriveiområdet (hvor jordkabling av eksisterende luftstrekk inngår). Elvebredden Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

142

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Et forprosjekt for videreføring av en elvepromenade fra Rigmorbrygga til Løkkehaven er utarbeidet, med et kostnadsoverslag på 80 mill. Formannskapet ba om enklere (billigere) løsning, og det vurderes nærmere. Rådmannen foreslår å starte med utbygging av strekningen fra Løkkehaven til Rønne elv innenfor en ramme på 15 mill. med oppstart i 2012. Gater og plasser/torg Gårdeierne i Sandvika ønsker å få enveis gjennomkjøring med parkering i dagens gågate. Formannskapet vedtok i møte 13. april 2011 å gjennomføre et to års prøveprosjekt som et OPS-samarbeid. Utredning av dette viser at det krever full ombygging av Rådmann Halmrasts vei og deler av andre gater og plasser. Finansiering er forutsatt som et spleiselag, og spørsmålet om finansiering og evalueringskriterier kommer opp som egen politisk sak høsten 2011. Det antas at kommunens andel av kostnader vil være rundt 10–15 mill., som delvis kan kompenseres gjennom økte inntekter fra gateparkering. Elias Smiths vei er aktuell for ombygging til miljøgate i forbindelse med utbyggingsprosjektet til Sjølyst Utvikling, men gjennomføringstidspunkt er usikkert og må prosjekteres før kostnadsrammen avklares og utbyggingsavtale kan inngås. Kadettangen Utvikling av Kadettangen står jevnlig på dagsorden med grunnlag i kommunestyrets vedtak om prinsipper for arealbruken fra 1998. Med kommende utbygging av E16 gir utfylling med tunnelmasser muligheter for 15–20 dekar nytt landareal til rekreasjonsformål. Avtale med Statens Vegvesen forventes forhandlet vinteren 2011/12 og arbeidene kan trolig gjennomføres 2013/14. En istandsetting/utvikling av området må planlegges nærmere, blant annet i samarbeid med Bærum Sportsklubb, og det må påregnes en kommunal investering på minst 5–10 mill. Transformasjonsområdene I kommunedelplanen for Sandvika er det Hamangsletta og Industrivei-området som gir mest byvekst. En av premissene for å få dette til er jordkabling av dagens kraftledning over området. Det er ønskelig å få dette gjennomført innen / parallelt med at Statnett bygger om trafo-stasjonen på Hamang, det vil si innen 2014. I tidligere saker er kostnadene knyttet til dette forutsatt som spleiselag med grunneiere/utbyggere i områdene, men kommunen er også stor grunneier og må påregne en kostnad på 20–30 mill. Planlegging og gjennomføring av reguleringsplanene i Sandvika forutsetter et nært samarbeid mellom utbyggere og kommunen. Gjennomføring er i hovedsak basert på private utbyggingsprosjekter, og er avhengig av privat investeringsvilje og utbyggingsprosjektenes lønnsomhet. Opprusting av offentlige rom er for en stor del naturlig å knytte opp mot gjennomføring av private utbyggingsprosjekter, men kommunen må også selv ta en aktiv og offensiv rolle for å lykkes med en god byutvikling. Det er en utfordring å skulle bidra til gjennomføring av planer for delområder uten at områdeovergripende tiltak i byutviklingen er sikret en finansiering. Kommunen må under enhver omstendighet benytte rekkefølgebestemmelser med grunnlag i Plan- og bygningsloven. Uten avtaler mellom berørte aktører – herunder kommunen selv – vil bytransformasjonen slik den er vist i kommunedelplanen raskt kunne stoppe opp. Kommunens andel i fremtidige spleiselag hentes normalt fra investeringsposten ”By- og stedsutvikling” for å flyttes til ”Sandvika byutvikling” i forbindelse med den aktuelle økonomirapporteringen når rammen er klargjort / avtaler inngått. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

143

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Utover de bidrag som følger av inngåtte utbyggingsavtaler, gis Rådmannen for budsjettåret 2012 fullmakt til å planlegge og igangsette følgende større tiltak: − Tiltak elvebredden med fokus på strekningen Løkkehaven–Rønne innenfor en ramme på 20 mill. − Modernisering av gågata med eventuell åpning for kjøring/parkering. Det kommunale bidraget innenfor en ramme på 7 mill. Begge tiltakene fordrer politisk behandling av forprosjekt før igangsetting kan skje.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

144

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Driftsramme for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 175,0 -99,5 75,4

Budsjett 2011 164,4 -93,7 70,7

Budsjett 2012 163,1 -93,9 69,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 163,1 163,2 163,2 -94,0 -94,1 -94,1 69,1 69,1 69,1

Tertialrapport 1 2011 Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak Kunnskapssenteret, til PO 16 Lønnsoppgjør, kap 4

1,4 1,5 -0,4 0,4

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner

-0,1 -0,1

Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Arrangementsomkostninger Byggesak kalkulatoriske renter og avskr. Byggesak utgiftsendring Byggesak inntekstendring Prosjekt 2012

-0,5 0,5 0,5 0,0 0,6 -1,1 -1,0

-1,5 0,5 0,5 0,0 0,6 -1,1 -2,0

-3,1 0,5 0,5 0,0 0,6 -1,1 -3,6

-3,7 0,5 0,5 0,0 0,6 -1,1 -4,2

164,7 -96,1 68,6

164,2 -96,6 67,6

163,1 -97,1 66,0

162,5 -97,1 65,4

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

177,3 -100,8 76,4

168,0 -94,9 73,1

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 53,7 16,5 17,8 herav Tert 1 53,7 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 3,5 Ny ramme 53,7 16,5 21,3 53,7

16,5

21,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 18,2 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 12,5 1,5 20,0 30,7 21,5 20,0 30,7

21,5

20,0

Samlet ramme 10-15 126,2 53,7 37,5 163,7 163,7

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

145

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.5 Brann og ulykkesvern Programområdet omfatter to resultatområder: 621 Beredskap brann/andre ulykker og 623 Forebygging brann/andre ulykker.

Nøkkeltall 2010

Brann og ulykkesberdskap. Snitt nettverk = 100 180

176

150

128

120 90

60 46 30 71

Årsgebyr for feiing

Netto driftsutg brann-/ulykkesberedskap per innb.

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Netto driftsutgifter til brann- og ulykkesberedskap per innbygger er lavere i Bærum enn gjennomsnittet for ASSS. Bærums utgifter på dette området har de senere årene ligget lavere enn ASSS. Årsgebyret for feiing er også lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall brann- og ulykkesvern Netto dr. utg. brannberedskap per innbygger (mill. kr ) Totale antall utrykninger (Asker og Bærum) * Tilsyn særskilte brannobjekter

2007

2008

2009

2010

395

421

410

405

7 539

4 328

4 027

3 990

463

445

465

466

* ABBV mistet betjening av komm. trygghetsalarmer fra januar 2008

Netto driftsutgifter til brannberedskap per innbygger har økt i perioden, men har hatt nedgang siden 2008. De reduserte utgiftene skyldes først og fremst bortfall av trygghetsalarmer, hvor ansvaret for disse er overført til en annen leverandør. I tillegg skyldes reduksjonen at man har hatt et bevisst arbeid for å redusere unødige utrykninger. Tilsyn med særskilte brannobjekter har vært stabilt i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

146

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Programområdets mål for 2012 Nasjonale mål: 1. Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990tallet. 2. Enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods, skal ikke forekomme. 3. Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. Status og utfordringer. Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er siden 1. januar 2003 organisert som et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskaper. Investeringer og driftsutgifter fordeles mellom eierkommunene etter folketall i henhold til selskapsavtalen, det vil si Asker ca. 33 prosent og Bærum ca. 67 prosent. Brannvesenet skal i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering øke bemanningen med et vaktlag og en ny stilling i forebyggende avdeling, når innbyggertallet i kommunene overstiger 170 000. Det forventes å skje i 2013, og brannsjefen har varslet et behov for økning i rammeoverføringene som følge av dette. Effekten av ukjente momenter som ikke tidligere er tatt med i tallene for 2013, 2014 og 2015 er: − Kvelds- og natt-tillegget skal gjøres gjeldende for hele natten over 3 år. Dette vil utgjøre en årlig endring per ansatt på kr 6 300. − Økte pensjonsutgifter på grunn av endret grunnlagsrente − Mulig tap av kommunal innbruddsalarmtilknytning fra kommunale bygg i Bærum − Reduksjon i antall gebyr for unødige utrykninger På investeringssiden er det avsatt investeringsmidler til fullt utrustet brannbil til vaktlaget (fra 2013). Av denne investeringen på 5,2 mill., utgjør Bærums andel 3,5 mill. I tillegg må det vurderes om utskifting av høyderedskap må fremskyndes. Resultatet av forhandlingene om ny feierkontrakt våren 2010 ble gunstigere enn forventet. Dette ga et regnskapsmessig overskudd i 2010 som er avsatt til bundet fond. Feiergebyret ble følgelig redusert i 2011 og beholdes uendret i 2012. Feiing av 1 pipeløp 6” – 9” Gebyr 2009 kr 150 Gebyr 2010 kr 300 Gebyr 2011 kr 160 Gebyr 2012 kr 160

Investeringer Det er tidligere vedtatt å oppgradere Bekkestua brannstasjon i 2013. Nytt prosjekt Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

147

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det legges inn bygging av brannstasjon på Fornebu i 2014/15. Kostnadsanslaget er basert på mulighetsstudie fra 2009, og er beheftet med usikkerhet. Det er behov for ny bevilgning på 126,5 mill. for å realisere overstående.

Økonomiske rammer for programområde 62 brann- og ulykkesvern Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 52,6 -10,7 41,9

Budsjett 2011 61,0 -5,7 55,3

Budsjett 2012 72,8 -6,0 66,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 78,2 78,2 78,2 -6,4 -7,1 -7,1 71,8 71,1 71,1

Tertialrapport 1 2011 Tertialrapport 2 2011 Tekniske Prisjustering til 2012-kroner

0,9 0,9

Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Utgiftsendring feiing Inntektsendring feiing

0,4 0,3 0,1

0,0 0,3 -0,2

0,0 0,3 -0,3

0,1 0,3 -0,2

73,9 -5,9 68,1

79,4 -6,6 72,8

79,4 -7,4 72,0

79,4 -7,3 72,2

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

53,3 -10,8 42,5

61,8 -5,7 56,1

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,9 0,0 0,0 herav Tert 1 0,9 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 0,9 0,0 0,0 0,9

0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 3,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 48,0 75,0 6,5 50,0 75,0 6,5

50,0

75,0

Samlet ramme 10-15 5,9 0,9 126,5 132,4 132,4

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

148

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.6 Samferdsel Programområdet omfatter fire resultatområder: 631 samferdselsbedrifter/transporttiltak, 632 kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og 633 kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold og 634 kommunal parkering.

Nøkkeltall 2010

Samferdsel. Snitt nettverk = 100 250 202

200

160 150

146

100

50 0

149

44 74

125

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger

146

107

Brutto driftsutgifter i kr per Personbiler. Antall pr. 10 000 Antall innbygger per km vei og gate innbyggere kilometer komm. vei og gate, inkl. gangog sykkelvei

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Driftsutgifter knyttet til samferdselsbedrifter (havnevesen) er trukket ut fra nøkkeltallene. Netto driftsutgifter per innbygger er høyere enn snittet for ASSS-kommunene, mens brutto driftsutgifter målt per kilometer kommunal vei og gate er lavere enn snittet i ASSS. Differansen mellom brutto og netto driftsutgifter henger sammen med betydelige inntekter, først og fremst fra avgiftsparkeringen (ca. 16 mill). Antall personbiler og antall innbyggere per kilometer kommunal vei og gate, inklusiv gangog sykkelvei, er henholdsvis 46 prosent og 7 prosent over snittet i ASSS. Ved å se på delområder innenfor samferdsel, viser nøkkeltallene at Bærum har høyre netto utgifter per innbygger til bygging, drift og vedlikehold enn gjennomsnittet for ASSS. Inkludert i dette nøkkeltallet er da netto utgifter knyttet til området parkering. Høye inntekter på dette området medfører lave netto utgifter. Dette er en av forklaringene til at netto driftsutgifter til bygging, drift og vedlikehold varierer mellom kommunene. Ulik satsing på veivedlikehold påvirker også nøkkeltallet. En høy satsing vil medføre høye driftsutgifter, mens en lav satsing vil medføre lave driftsutgifter. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall Samferdsel

2007

2008

2009

2010

Kommunal vei og gate (kilometer)

365

363

368

Kommunal gangog sykkelvei (kilometer)

115

121

124

127

Antall kilometer vei og gate og gangog sykkelvei har vært omtrent uendret i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

149

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Programområdets mål for 2012 1. Samtlige automater for avgiftsparkering er brukervennlige, driftssikre og tilfredsstiller myndighetenes krav til sikre transaksjoner. 2. Ny gravemeldingstjeneste (k-grav) er i full drift. Sentrale styringsdokumenter: Trafikksikkerhetsplan 2008–2011, Veinormal 2002, Instruks for gravearbeid 2003 og Vedlikeholdsstandard for kommunale veier. Status og utfordringer Det er utfordrende å finansiere nødvendig drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt hovedformålene veivedlikehold og skilt. Kvaliteten på veivedlikeholdet er i enkelte tilfeller under fastsatt standard. Investeringsbudsjettet for strukturelt veivedlikehold gir kun rom for de aller mest nødvendige tiltak. Flere av parkeringsanleggene står dessuten overfor betydelig vedlikeholdsbehov i årene som kommer. Om lag 55 prosent av utgiftsbudsjettet er avhengig av værforhold. Dette gjelder i hovedsak vintervedlikehold og energiutgifter. Sist vinter sammenfalt stort energiforbruk med høye energipriser. Samtidig er øvrige driftsutgifter i stor grad bundet opp i løpende kontrakter, noe som i liten grad gir fleksibilitet til å kompensere væravhengige kostnader. Budsjettet til vinterdrift i en normalvinter er ikke tilstrekkelig til å opprettholde vedlikeholdsstandarden. Vårfeiing av kjøreveier og gangog sykkelveier ble i 2011 for første gang lagt ut på anbud. Det kom kun ett tilbud og kostnadene for feiing av kjøreveiene ble ca. 60 prosent høyere enn budsjettert. En annen utfordring er trafikkøkning på de kommunale veiene som følge av at det statlige og fylkeskommunale hovedveinettet gjennom Bærum i deler av døgnet har fremkommelighetsproblemer. Dette gir vesentlig større slitasje på det kommunale veinettet enn tidligere og dermed også større behov for drift og vedlikehold. Hafslund ønsker at Bærum kommune skal overta de kommunale veilysene. Kommunen har startet forhandlinger med selskapet. Saken legges frem for politisk godkjenning når forhandlingene er avsluttet. En eventuell overtakelse innebærer behov for å etablere egne administrative funksjoner. Følger for driftsbudsjettet må behandles i tertialrapport 1 2012. Samferdselsdepartementet har varslet ny forskrift om parkering. Forskriften innebærer sannsynligvis blant annet at kommunens parkeringshus ikke lengre kan drives som en forvaltning sammen med gateparkeringen. Det vil derfor bli igangsatt vurdering av etablering av denne virksomheten som selskap. Saken legges frem for politisk behandling når forskriften foreligger og utredningene er avsluttet. Ny trafikksikkerhetsplan 2012–2015 utarbeides i løpet av vinteren 2011–2012. Dette er et sentralt styringsdokument for kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Planen vil blant annet basere seg på høringer og innspill fra skolenes FAU, velforeninger og andre. For å følge opp satsingen i Nasjonal sykkelstrategi, har Bærum kommune i samarbeid med Statens vegvesen utarbeidet en sykkelstrategi. Formålet er blant annet å få et bedre grunnlag for å prioritere nye gang-/sykkelveier langs riks- og fylkesveier i kommunen. Sykkelstrategien

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

150

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

har som hovedmål å motivere flest mulig til å velge sykkel som transportmiddel. Et delmål er å øke andelen sykkelreiser fra 3 prosent (2005) til 7 prosent innen 2012 og til 10 prosent innen 2015. Dette kan oppnås ved at hovedsykkelveinettet videreutvikles, samt gjennomføring av en rekke andre tiltak som er nærmere beskrevet i sykkelstrategien. Det er ikke satt av kommunale midler til satsingen i dette handlingsprogrammet. Høsten 2011 etableres ny gravemeldingstjeneste som gir en helhetlig oversikt over alle planer for legging av ny og omgjøring av eksisterende infrastruktur i bakken. Tjenesten innebærer en bedre koordinering av planer og utførelse av slike arbeider. Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Energieffektivisering veilys Drift, mill. 2012-kroner

Energieffektivisering veilys

2012

2013

2014

2015

- 0,3

- 1,0

- 1,7

- 2,4

Innen 2015 må veilys med miljøskadelige kvikksølvlamper skiftes ut. Moderne LED-lamper gir betydelig reduserte energi- og vedlikeholdskostnader. Ved å investere 3,1 mill. i 2012 og 6,2 mill. årlig i 2013–2015 oppnås årlig enerigsparing på ca. 0,7 mill. I 2012 får man halv effekt. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Erfaringene med LED-lys så langt viser at belysningen blir minst like god som i dag. Dette innebærer minst like god trafikksikkerhet og trygghetsfølelse som i dag. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket innebærer bedre veilys til lavere kostnader. Tiltaket har også et viktig miljøaspekt. I 2010 utgjorde energikostnaden til veilys ca. 6,5 mill. De fremtidige reduksjonene i energikostnader er derfor betydelige i forhold til dagens samlede energikostnader. Økte inntekter fra avgiftsparkering Drift, mill. 2012-kroner

Økte inntekter fra avgiftsparkering

2012

2013

2014

2015

- 1,6

Rådmannen foreslår å øke betalingstid for parkering i sentrumsområdene fra kl. 8–17 på hverdager, til kl. 8–19, samt innføre av avgift med lav sats fra første time på parkeringsplasser som i dag har tre timers gratis parkering. Dette gir økte årlige inntekter med til sammen ca. 1,6 mill. Av disse to tiltakene gir utvidet betalingstid i sentrumsområdene størst effekt. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket er teknisk sett enkelt å gjennomføre. I Sandvika kan det tenkes at en del trafikanter vil velge å parkere på Storsenteret, som har gratis parkering de første tre timene. Erfaringsmessig har kundene på utleieplassene vært mer prisfølsomme enn for øvrig parkering, derfor foreslås ingen økning her. Det må påregnes en del negativ oppmerksomhet fra brukerne. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

151

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Endringen sett i perspektiv: Avgiftssatsene er uforandret fra 2011, varierende fra 13 kroner til 30 kroner per time på de plassene som foreslås gitt utvidet betalingstid. Betalingstiden på disse plassene utvides med to timer, slik at to timer parkering etter kl. 17 innebærer en merkostnad for brukerne på 26 til 60 kroner. Enkelte parkeringsplasser er nå gratis en eller tre timer. Her blir merkostnaden 13 kroner timen.

Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Redusert vedlikeholdsstandard Drift, mill. 2012-kroner

Redusert vedlikeholdsstandard

2012

2013

2014

2015

- 0,5

- 1,0

Sommervedlikeholdet fra og med 2012 reduseres ved innføring av samme standard på kantklipping på Fornebu som i resten av kommunen, og noe redusert vedlikehold også i resten av kommunen. Det gir en besparelse på 0,5 mill. i 2012 og en årlig effekt på 1 mill. fra og med 2013. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Sentrumsområdene og Fornebu vil fremstå noe mindre attraktive ved redusert standard på rengjøring og kantklipping. Konsekvensene er i hovedsak visuelle og berører ikke spesielle brukergrupper. Redusert kantklipping kan bidra til redusert frisikt og økt spredning av allergifremkallende vekster som burot og artsfremmede arter. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Fjerning av tagging utføres i hovedsak av kommunens egen veipatrulje, samt noe innleid bistand i spesielle tilfeller Kantklipping på Fornebu, som vil få noe redusert aktivitet, utføres av ansatte i Natur og idrett. Det er lagt til grunn at det vil ta noe tid å tilpasse seg endret aktivitetsnivå. Det er derfor regnet med halv effekt i 2012. Endringen sett i perspektiv: Veivedlikehold hadde i 2010 en kostnad på 38,2 mill., herav 7,5 mill. til sommervedlikehold. Det foreslåtte tiltaket innebærer en svært begrenset reduksjon i aktivitetsnivået.

Investeringer Rådmannen foreslår at alle rammebevilgninger videreføres i 2014. Totalt utgjør dette 19,6 mill. Parkeringsautomater I Handlingsprogram 2011–2014 foreslo Rådmannen en treårig bevilgning på totalt 1,5 mill. for å oppgradere kommunens parkeringsautomater i henhold til myndighetskrav. Nye beregninger tilsier et samlet behov for investeringer på 2,2 mill. Det er behov for å forsere investeringen, slik at det i tertialrapport 1 for 2011 er bevilget 1,5 mill. Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. i 2012 for å sluttføre utskiftningen av parkeringsautomater. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

152

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Fortau Skollerudveien Bygging av fortau langs Skollerudveien er et viktig trafikksikkerhetstiltak på en mye brukt skolevei. Det er satt av 10 mill. til tiltaket. Fremdriften er forsinket. Det regnes med anleggsstart i 2012. Gangtunnel Blommenholm Det er satt av 10 mill. til tiltaket. Det er nødvendig med lengre stans på Drammenbanen for å gjennomføre anlegget. Tidspunkt for dette avhenger av fremdrift i Jernbaneverkets ombygging av Høvik stasjon. Opprusting av broer Det er satt av 12,3 mill. til rehabilitering av Rådhusbroen. For å redusere kostnadene er de opprinnelige planene gjennomgått på nytt, noe som har forsinket fremdriften. Arbeidet er delt inn i to etapper, med sluttføring i 2012. Bygging av ny Gjønnes bro over Kolsåsbanen finansieres over trafikksikkerhetsprogrammet. Broen står ferdig i 2012. Investeringer i LED-lys Dette tiltaket er beskrevet ovenfor. Gang- og sykkelvei/turvei fra Kirkeveien til Gjønnesjordet I trafikksikkerhetsplan for Bærum 2008–2011 har en utbedring av dagens turvei mellom Kirkeveien og Gjønnesjordet høy prioritet. Det er satt av 4,3 mill. til tiltaket. En delstrekning på 900 m er planlagt som oppgradert turvei. Arbeidet her er utsatt fordi det er avdekket behov for oppgradering av avløpsledningen mellom Bærumsveien og Kirkeveien. For at forsinkelsen skal få minst mulig konsekvenser, vurderes separat oppstart av 300 m med gangog sykkelvei fra Bærumsveien til Gjønnesjordet.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

153

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 63 Samferdsel Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 87,7 -32,0 55,7

Budsjett 2011 82,3 -29,5 52,7

Tertialrapport 1 2011 Vintervedlikehold, fra risikopotten

3,0 3,0

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak Lønnsoppgjør, kap 4

0,5 0,3 0,1

Budsjett 2012 82,3 -29,5 52,7

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

88,8 -32,4 56,5

86,9 -29,9 57,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 82,3 82,3 82,3 -29,5 -29,5 -29,5 52,7 52,7 52,7

0,4 0,4

-1,7 0,2 -1,9

-2,4 0,2 -2,6

-3,1 0,2 -3,3

-3,8 0,2 -4,0

83,0 -31,5 51,5

82,3 -31,5 50,8

81,6 -31,5 50,1

80,9 -31,5 49,4

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 7,2 51,8 17,9 herav Tert 1 7,2 1,0 -0,5 Endring 0,0 -27,5 31,3 Ny ramme 7,2 24,3 49,2 7,2

24,3

49,2

Handlingsprogram 2013 2014 2015 19,6 19,6 0,0 -0,5 0,0 0,0 4,6 4,6 24,2 24,2 24,2 24,2 24,2

24,2

Samlet ramme 10-15 116,1 7,2 37,2 153,3 153,3

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

154

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.7 Renovasjon og avfall Programområdet omfatter tre resultatområder – 641 renovasjon (til fordeling), 642 innsamling av husholdningsavfall og 643 gjenvinning/sluttbehandling av avfall.

Nøkkeltall 2010

Renovasjon og avfall. Snitt nettverk = 100 238

250 200 150

153

134

100 77

50 82

162

Driftsutgifter per innbygger

Kapitalkostnader per innbygger

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Driftsutgifter per innbygger ligger 18 prosent under gjennomsnittet i ASSS, mens kapitalkostnadene per innbygger er 62 prosent over snittet i ASSS. Årsaken til at Bærum har høyere kapitalkostnader er investeringene i vakumanlegget på Fornebu, og investeringene i ny gjenvinningsstasjon på Isi. Årsgebyret er lavere i Bærum enn snittet i ASSS.

Utviklingen i andre nøkkeltall for renovasjon og avfall Renovasjon og avfall

2007

Driftsutgifter per innbygger

2008

2009

2010

610

657

713

699

109

115

1 360

1 430

1 630

1 880

Andre inntekter (mill kr)

13,9

13,0

11,1

11,9

Husholdningsavfall,kg pr innbygger**

455

483

434

424

Kapitalutgifter per innbygger Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)*

* Gjelder for 1 sekk per uke ** Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall pluss restavfall, minus 12% beregnet næringsavfall

Driftsutgifter og kapitalutgifter per innbygger har økt i perioden. Dette gjelder også årsgebyret. Husholdningsavfallet per innbygger er redusert i perioden. Andre inntekter innen renovasjon/avfall (Betaling for levering på Isi, inntekter knyttet til avfall som gjenvinnes og lignende) har i praksis vært uendret i perioden.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

155

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Programområdets mål for 2012 1. Innsamling og behandling av avfall i Bærum skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig fører til utslipp av klimagasser. 2. Energiinnholdet i avfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig, slik at det kan redusere bruken av fossilt brensel. 3. Forurensning og renovasjon skal arbeide for lavest mulige kostnader, og høyest mulig inntekter fra utsorterte fraksjoner innenfor rammen av målsetningene. Status og utfordringer Utbedring/rehabilitering av sigevannsanlegg startes opp i 2012. Første byggetrinn beregnet til 1,5 mill. Sigevannstiltak og eventuell overdekning av arealene på Øverland diskuteres med Fylkesmannen. Renseanlegg på Øverland og Isi er tidligere grovt beregnet til 20 mill. for hvert anlegg. Rådmannen vil komme tilbake til dette i neste handlingsprogram. Andelen næringsavfall som leveres til Isi avfallsanlegg er økende. Ettersom Isi er subsidiert fra renovasjonsavgiften fører dette til en uheldig skjevhet mellom husholdninger og næringsdrivende. Det samme gjelder når utenbygdsboende benytter Isi avfallsanlegg. Det er en utfordring å få til et godt gebyrsystem som skiller mellom utenbygdsboende, næringsdrivende og innenbygdsboende. Rådmannen vil i 2012 legge frem forslag til løsning til politisk beslutning. Det er politisk bestemt at åpningstidene på Isi skal være fra kl. 07.00 til kl. 19.00 alle dager med unntak av lørdager (08.00–15.00). I den forbindelse må det ansettes inntil 4 nye medarbeidere, men en omfordeling av ansatte fører også til mindre behov for kjøp av tjenester i størrelsesorden 2,1 mill. Vakt- og ansattsituasjonen medfører behov for større garderober for ansatte, i tillegg til utvidelse av administrasjonsbygget som vil bli innarbeidet i oppgraderingen for Isi. Det har oppstått en økonomisk skjevhet i renovasjonsgebyrene mellom forskjellige boformer i Bærum. Rådmannen vil legge frem egen sak om endret gebyrsystem med todelt avgift (Fastdel for å dekke faste kostnader og variabel avgift i forhold til henteordning/oppsamlingsordning/volum). Renovasjonsgebyr Husholdningsavfall, 1 sekk per uke eks mva. Gebyr 2009 Kr 1 430 Gebyr 2010 Kr 1 630 Gebyr 2011 Kr 1 880 Gebyr 2012 Kr 2 200

Renovasjonsgebyret økes med 17 prosent for å dekke inn økte kapitalkostnader når miljøstasjon på Isi tas i drift i 2012. Investeringer Første og andre byggetrinn på ny gjenvinningsstasjon ferdigstilles i 2011 innefor budsjett, totalt 100 mill. Tak over anlegget ferdigstilles våren 2012, budsjett 25 mill. Rammebevilgningene videreføres. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

156

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 64 Renovasjon og avfall Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 98,5 -94,3 4,1

Tertialrapport 1 2011 Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring

Budsjett 2011 97,1 -88,6 8,5

Budsjett 2012 104,7 -97,3 7,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 104,7 104,2 104,2 -101,9 -104,7 -104,7 2,8 -0,5 -0,5

-2,2 -0,7 0,5 -1,9

1,1 1,1

1,0 1,0

-2,0 -4,2 2,8 -0,6

-1,6 -2,6 2,8 -1,7

-2,5 -0,8 2,8 -4,5

-8,9 -1,5 2,8 -10,1

104,3 -97,9 6,5

105,9 -103,6 2,3

107,1 -109,2 -2,1

106,4 -114,8 -8,4

Tertialrapport 2 2011 Tekniske 1) Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

99,7 -95,5 4,2

96,2 -89,8 6,4

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5. 1)

Vann og avløp er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.

Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 90,0 73,0 16,1 herav Tert 1 90,0 6,9 8,1 Endring 0,0 0,0 16,9 Ny ramme 90,0 73,0 33,0 90,0

73,0

33,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 4,0 24,0 4,0 4,0 24,0

4,0

Samlet ramme 10-15 187,1 105,0 40,9 228,0 228,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

157

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.8 Vann og avløp Programområdet omfatter seks resultatområder – 651 vann og avløp (til fordeling), 652 produksjon av vann, 653 distribusjon av vann, 654 avløpsrensing, 655 avløpsnett/innsamling av avløpsvann og 656 tømming av slamavskillere, septiktanker o.l.

Nøkkeltall 2010

Vann og avløp. Snitt nettverk = 100

188 180 156

150

137

120 90 68

60 30 0

161

152

155

49 125

133

121

Driftsutgifter vann per tilknyttet

Kapitalutgifter vann per tilknyttet

Årsgebyr for vannforsyning

Driftsutgifter avløp per tilknyttet

Kapitalutgifter avløp per tilknyttet

Årsgebyr for avløpstjenesten

innbygger

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Driftsutgifter til vann og avløp er høyere i Bærum enn snittet i ASSS. Kapitalutgiftene per innbygger, det vil si utgifter knyttet til renter og avskrivninger, er lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Bærum har høyere årsgebyr for vann enn snittet i ASSS, mens årsgebyret for avløp er lavere enn snittet. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall - Vann

2007

2008

2009

2010

Driftsutgift per innbygger

656

614

707

702

Kapitalkostnad per innbygger

255

262

228

260

1 386

1 746

1 836

1 980

17,3

18,6

16,9

15,7

Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)* 3

Tot. kjøpt vannmengde (mill m ) * Gjelder bolig med 120 m2 bruksareal

Nøkkeltall - Avløp

2007

2008

2009

2010

Driftsutgift per innbygger

619

703

752

758

Kapitalkostnad per innbygger

368

371

313

306

Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)*

1 476

1 566

1 746

1 980

25,0

27,7

22,8

22,2

Tot. levert vannmengde til VEAS (mill m ) 2

* Gjelder bolig med 120 m bruksareal

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

158

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Driftsutgifter til vann og avløp har økt i perioden. Kapitalutgiftene knyttet til vann har også økt, mens kapitalutgiftene knyttet til avløp er redusert. Både totalt kjøpt vannmengde og totalt levert vannmengde er redusert i perioden. Programområdets mål for 2012 1. Leveringssikkerheten av drikkevann skal økes. 2. Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal reduseres. Status og utfordringer Hovedplaner for henholdsvis vann og avløp beskriver sektorens utfordringer og er førende for virksomheten. Hovedplanene er under revisjon og vil bli behandlet i egen sak i løpet av høsten. Rådmannen har valgt å legge nye anbefalinger i hovedplanene til grunn for forslagene i handlingsprogrammet. Utfordringene knyttet til vannforsyningen er å − opprettholde et funksjonssikkert vannforsyningssystem − øke leveringssikkerheten − redusere lekkasjetapet Utfordringene knyttet til avløpshåndteringen er å − opprettholde et funksjonssikkert avløpssystem − redusere forurensing til lokale vassdrag og fjorden samtidig som vannmengden til VEAS reduseres. Det er besluttet at Asker og Bærum Vannverk (ABV) IKS skal overta driften av Bærum Vanns vannverk Aurevann innen utgangen av 2011. Rådmannen forbereder nå en sak hvor en vurderer eventuell oppløsning av selskapet, og hvordan aktiva og passiva (lånegjeld) skal tilbakeføres kommunen. VA-gebyr for standardbolig på 120 m2 2

Standardbolig 120 m Gebyr 2009 kr 3 312 Gebyr 2010 kr 3 582 Gebyr 2011 kr 3 960 Gebyr 2012 kr 3 960

Investeringer For å møte programområdets utfordringer og nå programområdets mål, anbefaler Rådmannen en opptrapping av investeringene til fornying og videreutvikling av vann- og avløpsnettet. For vann foreslås det en økning på 8 mill. til 40 mill. per år og for avløp en økning på 19 mill. til 52 mill. per år. Økte kapitalkostnader dekkes gjennom årsgebyrer for vann og avløp.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

159

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 65 Vann og avløp Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 272,7 -275,0 -2,2

Budsjett 2011 255,0 -261,9 -6,9

Budsjett 2012 251,8 -255,0 -3,2

1,9 1,9

2,1 2,1

2,3 2,3

2,5 2,5

-5,7 -2,2 4,9 -8,2 -0,2

3,6 -0,8 5,4 -0,7 -0,3

3,0 0,6 6,1 -3,6 -0,1

8,8 5,3 7,6 -4,0 0,0

256,7 -263,4 -6,7

254,7 -256,5 -1,9

260,4 -257,0 3,4

266,5 -257,3 9,2

Tertialrapport 1 2011 Kalkulatoriske renter og avskrivninger

Handlingsprogram 2013 2014 2015 247,7 251,1 251,1 -255,5 -253,3 -253,3 -7,8 -2,1 -2,1

Tertialrapport 2 2011 Tekniske 1) Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renteinntekter på fond Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

276,3 -278,5 -2,3

260,2 -265,3 -5,1

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5. Vann og avløp er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.

Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum Vann Prosjekt: Alle prosjekter

Sum Avløp Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 21,1 52,0 32,0 herav Tert 1 21,1 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 8,0 Ny ramme 21,1 52,0 40,0 21,1 52,0 40,0 Vedtatt 12,4 53,0 33,0 herav Tert 1 12,4 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 19,0 Ny ramme 12,4 53,0 52,0 12,4 53,0 52,0 33,5 105,0 92,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 32,0 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,0 19,0 51,0 40,0 51,0 51,0 40,0 51,0 51,0 33,0 33,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19,0 20,0 53,0 52,0 53,0 53,0 52,0 53,0 53,0 92,0 104,0 104,0

Samlet ramme 10-15 169,1 21,1 86,0 255,1 255,1 164,4 12,4 111,0 275,4 275,4 530,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 65,0 65,0 0,0 0,0 0,0 0,0 27,0 39,0 104,0 92,0 104,0 104,0

Samlet ramme 10-15 300,0 0,0 197,0 497,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Vann og Avløp

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 105,0 65,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring 0,0 27,0 Ny ramme 0,0 105,0 92,0 0,0

105,0

92,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

92,0

104,0

497,0

160

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.9 Anleggsdrift Anleggsdrift omfatter resultatområde 66

Status og utfordringer Anleggsavdelingen er organisert som en avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til vann og avløp. Programområdet er internfinansiert. Utfordringen består i å utnytte avdelingens ressurser på en mest mulig effektiv måte.

Økonomiske rammer for programområde 66 Anleggsdrift Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Sum endringer i dette HP

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 14,1 -14,1 0,0

Budsjett 2011 10,6 -10,6 0,0

Utg Innt Netto Utg Innt Netto

14,2 -14,2 0,0

10,7 -10,7 0,0

Budsjett 2012 10,6 -10,6 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 10,6 10,6 10,6 -10,6 -10,6 -10,6 0,0 0,0 0,0

0,1 -0,1 0,0

10,7 -10,7 0,0

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

161

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.4.10 Transport BK Transport er organisert i to avdelinger/resultatområder - 673 Teknisk Verksted og 674 Transportkontoret

Området som tidligere var organisert under BK Bedrifter er nå et eget programområde og et tjenestested under Tekniske tjenester. Området er internfinansiert. BK Transport er organisert i to avdelinger. Transportkontoret og Teknisk verksted. Transportkontoret forestår anskaffelse og forvaltning av Bærum kommunes kjøretøy og maskinpark, definerte transportoppdrag samt koordinering av kommunens transportbehov. Verkstedet er underlagt Statens Vegdirektorats forskrifter om drift av kjøretøyverksteder og er offentlig godkjent som kjøretøyverksted. Verkstedet gjennomfører vedlikehold, service, reparasjoner og periodiske kjøretøykontroller/årskontroller av den kommunale bil- og maskinparken. Verkstedet er organisert med et separat mekanisk verksted. Her gjennomføres sveisearbeid og mekanisk arbeid for teknisk relaterte enheter i Bærum kommune. Programområdets mål for 2012 1. BK Transport skal være en kompetent rådgiver og serviceinstitusjon for kommunens brukersteder ved anskaffelse og drift av kjøretøyer og maskiner. 2. BK Transport skal bidra til å sikre at anskaffelse, forvaltning og administrasjon av Bærum kommunes bil- og maskinpark foregår kostnadseffektivt og økonomisk forsvarlig. 3. BK Transport skal bidra til at mer miljøvennlig teknologi implementeres i Bærum kommunes bil- og maskinpark. Evaluering/status Utfordringen er å utnytte tilgjenglige økonomiske og mannskapsmessige ressurser på en mest mulig effektiv måte. Utgifter og inntekter vil variere noe i forhold til budsjett, men skal balansere ved årets slutt. Rådmannen har fra 2010 foretatt en gjennomgang av kommunens transportordninger, herunder spørsmål om hvorvidt kommunen skal eie eller lease deler av bilparken, jf. omtale nedenfor. Innhold i tjenesten når det gjelder biladministrasjon og verksted vil bli tilpasset endelig vedtak.

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Leasing av biler Drift, mill. 2012-kroner

Leasing av biler

2012 -2,0

2013 -4,0

2014 -5,0

2015 -5,0

I kommunestyresak 62/10, samt i notat datert 12. oktober 2010 orienterte Rådmannen om en mulig besparelse ved å foreta overgang til leasing av personbiler.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

162

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Rådmannen antar at det er en årlig besparelse ved bruk av leasing. Ved å redusere kommunens verksted til kun et minimum/beredskapsverksted, vil en kunne oppnå en besparelse på ca. 2 til 5 mill. per år. Forutsetningen er da en leasingbilpark bestående av nyere biler med garantitid på ca. 5 år, hvor behovet for verkstedstjenester løses av leasingselskapet. Utgifter til skadeutbedring, drivstoff og forsikring er holdt utenom beregningene, da disse i utgangspunktet forutsettes å være like enten kommunen leaser eller eier bilene. Det vil være knyttet noe usikkerhet til kostnadene ved tilbakelevering av bilene og eventuelle skader som må utbedres. Beløpene vil variere avhengig av skadenes omfang. Rådmannen mener likevel at dette vil være utgifter som påløper uavhengig av om kommunen velger å eie eller å lease, men at de vil realiseres på forskjellige tidspunkt. Rådmannen har synliggjort en mulig besparelse ved leasing. Samtidig er det først ved en reell konkurranse at kommunen kan få frem konkrete tall. Dette vanskeliggjør utførelsen av de beregningene som er foretatt. Hvis kommunen gjennomfører en tilbudskonkurranse og denne avlyses uten saklig grunn, kan kommunen bli erstatningsansvarlig. Det er tidligere gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til å lease bilparken. Analysen avdekket ingen områder med meget kritisk risiko som krever strakstiltak. Det ble imidlertid avdekket områder med risiko som krever at tiltak må iverksettes. Forslag til tiltak omfatter organisatoriske endringer, tiltak som må ivaretas i rammeavtale med ekstern leverandør og kompetansehevende tiltak internt. Ved iverksettelse av tiltak, vil risiko ved å lease ligge på et akseptabelt nivå. Innen overgang til å benytte leasing, bør det gjennomføres en nærmere avtalt prosess hvor det må avklares fremdrift for salg av eksisterende biler, innfasing av leasingbiler, og nedbemanning av verkstedet samt administrasjon. Dette kan skje over en periode på to til tre år. Effekten av tiltaket er ikke gjenspeilet i driftsrammen for programområdet. Ettersom området er internfinansiert vil tiltakene kun påvirke områdets brutto-budsjett. Nettobudsjettet er null. Foreløpig er effekten av tiltaket lagt på området Felles til fordeling. Når alle endringer som påvirker området (HP, lønnsoppgjør, endrede pensjonssatser mv.) er klare, vil nettoeffekten bli fordelt ut på områdets interne kunder (brukerne av Transport i Bærum kommune). Konsekvenser for tjenesten/brukere: Endring fra å eie til leasing får ingen betydning for brukerne. Det blir en endring for kommunens virksomheter som blant annet må forholde seg til ekstern biladministrasjon i stedet for intern sentral løsning. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Overgang til leasing og ekstern biladministrasjon vil få betydning for kommunens ansatte knyttet til dagens verksted og bilordning. Fremtidig bemanning må sees opp mot gradvis implementering av leasing og behov for egne verkstedstjenester. Den administrative bemanningen av transportenheten vil også bli berørt. Endringen sett i perspektiv: Bærum kommune eier personbiler knyttet til å løse transportbehovet i blant annet hjemmetjenesten. Personbilparken utgjør ca. 200 biler. Det er gjort strategiske vurderinger i forhold til miljøkonsekvenser, sikkerhet for brukerne av bilene og økonomi som tilsier at kommunen bør endre strategi fra å eie til å lease personbiler. Størst

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

163

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

andel av den økonomiske besparelsen ligger i en nedbemanning av verkstedet. Denne nedbemanningen kan skje ved naturlig avgang over en periode på 2–3 år. Investeringer Ved eventuell leasingfinansiering reduseres investeringsbudsjettet i forhold til andel leasede kjøretøyer.

Økonomiske rammer for programområde 67 Transport Driftsrammer for programområdet Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Sum endringer i dette HP

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 54,1 -54,2 -0,1

Budsjett 2011 54,4 -54,4 0,0

Budsjett 2012 54,4 -54,4 0,0

Utg Innt Netto Utg Innt Netto

54,8 -54,9 -0,1

55,1 -55,1 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 54,4 54,4 54,4 -54,4 -54,4 -54,4 0,0 0,0 0,0

0,7 -0,7 0,0

55,1 -55,1 0,0

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle biler utstyr

Sum prosjekter

Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 1,0 7,0 7,0 1,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 1,0 10,0 10,0 1,0

10,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 7,0 7,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0

10,0

Samlet ramme 10-15 29,0 1,0 22,0 51,0

10,0

51,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 7,0 7,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 10,0 10,0 10,0 10,0

Samlet ramme 10-15 28,0 0,0 22,0 50,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt Biler/utstyr

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,0 7,0 7,0 herav Tert 1 0,0 0,0 0,0 Endring 0,0 3,0 3,0 Ny ramme 0,0 10,0 10,0 0,0

10,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

10,0

50,0

164

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.5 Sektor administrasjon Sektorutvalg for eierstyring og eiendom har det politiske ansvaret for ett programområde – 16 Administrasjon. Utvalget har også det politiske ansvaret for eierstyring av foretak og selskaper.

5.5.1 Sektorrammer Siden det bare er ett programområde i sektoren, er sektorrammene identiske med rammene for programområde administrasjon.

5.5.2 Administrasjon Programområdet omfatter overordnet ledelse (rådmann, direktører, kommunalsjefer), støtteenhetene, utadrettede funksjoner (kemner, overformynderiet, rådene, krigsberedskap m.v.), politisk styring og kontrollorganer (politiske organer, kontrollutvalg, revisjon, formannskapskontor) samt Eiendom. Nøkkeltall 2010

Administrasjon. Snitt nettverk = 100 150

137

140

128

122

100 87

105 Netto driftsutgifter

101

Brutto driftsutgifter

administrasjon og styring pr. administrasjon og styring pr. administrasjon (funk. 120) pr. innbygger innbygger innbygger

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

64 Brutto driftsutgifter administrasjonslokaler pr. innbygger

Laveste kommune

165

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

ASSS-kommunene har i 2011 arbeidet med å få mer sammenlignbare nøkkeltall på dette området. I den forbindelse tok Bærum initiativ til en fellsamling for kommunene hvor dette temaet ble drøftet. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av høsten 2011 utgi en presisering av KOSTRA-veilederen knyttet til området administrasjon (funksjon 120). Utgifter til administrasjonslokaler i Bærum ligger lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Bærum kommune har hatt en økning i brutto utgifter til administrasjonslokaler fra 2009 til 2010. Økningen er knyttet til tiltakspakkemidler og ENOVA-midler fra Staten som ble innvilget i 2009, men først ble tatt i bruk i 2010. Disse midlene er engangsmidler med spesifikke formål. Dermed er det å forvente at utgiftsnivået på administrasjonslokaler vil reduseres i 2011 En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene og Asker finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2010. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Utviklingen i andre nøkkeltall Strategisk ledelse, sentralt organiserte støtteavdelinger og nærstøtte til toppledelsen

2008

2009

2010

2011

Antall årsverk, ekskl. Eiendom

191,2

235,2

247,9

246,2

Antall årsverk, inkl. Eiendom

229,2

269,2

280,5

278,4

I tabellen ovenfor vises antall årsverk knyttet til strategisk ledelse, sentralt organiserte støtteavdelinger og nærstøtte til toppledelsen. Tabellen viser at antall årsverk har økt i perioden 2008 til 2010, men at det har vært en liten nedgang fra 2010 til 2011. Organisasjonsmodellen er endret i løpet av perioden. I 2009 ble Eiendom prosjekter innlemmet i Eiendom og IKT-driftsenheten ble opprettet som egen enhet. IKT-driftsenheten var tidligere organisert under Bærum kommunale bedrifter - Data. Opprettelsen av IKTdriftsenheten medførte at 39,6 stillinger ble flyttet til administrasjonen. I 2010 ble Bærum kommunale bedrifter lagt ned, og deler av denne ble lagt til administrasjonen.

Programområdets mål for 2012 Innen utgangen av 2012 skal: 1. Alle effektiviseringstiltak som er beskrevet i dette dokumentet være igangsatt. 2. Overtallige medarbeidere være ivaretatt i henhold til kommunens retningslinjer for omstilling. 3. Rammebetingelsene for oppstart av Kunnskapssenteret i Sandvika være avklart og planer for oppstart 2013 laget. 4. En overordnet strategi for kommunens planprosesser være utarbeidet. Status og utfordringer God kvalitet til tross for reduserte ressurser

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

166

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det vil fortsatt være betydelig behov for støtte og rådgivning fra støtteenhetene til kommunens tjenestesteder. Det vil være en utfordring å opprettholde god kvalitet og service i en situasjon hvor ressursene begrenses. Nye arbeidsgiverstrategier Sak er lagt frem til politisk behandling høsten 2011. Dette innebærer noe justering av fokus og innsats (se kapittel om Medarbeidere). Strategiene griper inn i hele kommunens tjenesteproduksjon og setter spesielt fokus på utvikling av aktivt medarbeiderskap. Rådmannen foreslår å sette av nye midler knyttet til strategien ”sterke fagmiljø med gode utviklings- og karrieremuligheter” for å synliggjøre en videre satsning på kompetanseutvikling. Fra budsjettbehandlingen i 2010 er det avsatt 2 mill. til sentral stipendordning. Rådmannen foreslår nå å øke denne potten med ytterligere 2 mill. per år. Drift, mill. 2012-kroner

Økning av stipendmidler til kompetanseutvikling

2012 2,0

2013 2,0

2014 2,0

2015 2,0

Ledelse og omstilling Dersom alle tiltak som er kommet ut av Prosjekt 2012 skal iverksettes, krever det betydelig lederkraft. Det er behov for god kompetanse og veiledning. Det vil være behov for omstilling og nedbemaning som følge av foreslåtte budsjettkutt. Kommunen har gode rutiner og retningslinjer i dette arbeidet som skal følges. På bakgrunn av de erfaringer kommunen har med tidligere prosesser, vil det være behov for å sette av midler til ulike omstillingstiltak og tiltak for de som defineres som overtallige. Drift, mill. 2012-kroner

Omstillingsmidler

2012 4,0

2013

2014

2015

4,0

Kunnskapssenteret i Sandvika Trinn 1 i prosessen med å etablere et nytt Kunnskapssenter i Sandvika er nå iverksatt i Malmskriverveien 4. Det er inngått samarbeidsavtaler med Høgskolen i Oslo og Akershus, samt Entra om etablering av et fullverdig Kunnskapssenter i Øvre Torg 1. Planlagt oppstart av trinn 2 er høsten 2013. Det planlegges ulike høyskoleutdanninger som blant annet. sykepleierutdanning og lærerutdanning fra høyskolens side. Bærum kommune planlegger flytting av kommunens voksenopplæringssenter (BKVO), Flyktningekontoret samt Kultur- og musikkskolen til samme bygg. Det legges opp til at alt vesentlig av kommunens internopplæring skal foregå i Kunnskapssenteret. Trinn 1 er finansiert ved intern omfordeling av midler. Skisse for finansiering av trinn 2 er presentert i sak til Formannskapet våren 2011. Budsjett for Kunnskapssenteret vil konkretiseres i løpet av 2012. Det er forutsatt at det ikke vil være behov for friske budsjettmidler, men at det primært skal omdisponeres internt i organisasjonen. Dette krever blant annet realisering av husleie i bygg som fraflyttes. Nye felles system-løsninger Nytt lønns- og personalssystem (LØP) ble innført sommeren 2011. Dermed ble kommunens egenutviklede system avviklet. Innføringen har vært et stort løft for organisasjonen og innebar store endringer i rutiner og arbeidsmetoder for ledere og merkantile medarbeidere. Systemskiftet ble primært gjennomført for å redusere sårbarhet. Fremdriften med utskifting av kommunens egenutviklede økonomisystem er i rute, og nytt system planlegges innført fra 2013.Dagens økonomisystem skiftes ut for å redusere sårbarhet, men også for å sikre et godt styringsverktøy. Det vil tilkomme en årlig vedlikeholdskostnad til

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

167

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

leverandør på ca 3 mill. Siden dagens løsning i prinsippet ikke har vært endret de senere år, vil ikke annen driftskostnad reduseres. Drift, mill. 2012-kroner Vedlikeholdskostnad til nytt økonomisystem

2012

2013 3,0

2014 3,0

2015 3,0

Pensjon En av hovedutfordringene i tiden fremover er usikkerhet som følge av endret regelverk på flere områder. Grunnlagsrenten for ny opptjening endres ned til 2,5 prosent fra dagens 3,0 prosent fra 1. januar 2012. Nesten all premie avhenger av grunnlagsrente. Betalbar premie vil øke med nær 60 mill. som følge av dette fra 2011 til 2012. I kommunens driftsregnskap vil konsekvensene først komme gradvis, med en effekt på anslagsvis 8,5 mill. i 2013 og 17 mill. i 2014. De nye reglene for alderspensjon fra folketrygden gjelder kun for en avgrenset gruppe ansatte født før 1953. For denne gruppen ser det ikke ut til å bli store regnskapsmessige utslag. Det er uvisst hvilken effekt pensjonsreformen vil ha når reglene er utarbeidet for alle årskull. Det at departementet ikke har startet arbeidet ennå, tyder på at både kommunen generelt og den ansatte spesielt må leve med denne usikkerheten i en lengre periode. Sist, men ikke minst, vil amortiseringsreglene strammes inn som følge av en regelendring som ventelig vedtas av Kommunal- og regionaldepartementet ultimo september. Konsekvensene av denne endringen kommer for fullt i løpet av noen år i kommunens driftsregnskap. Effekten er anslagsvis 5 mill. i 2012, 11 mill. i 2013 og 18 mill. i 2014. Dette vil ha konsekvenser for kommunens økonomiske handlingsrom. Felles kvalitetssystem Rådmannen har over tid hatt intensjon om å innføre et felles kvalitetssystem. Som følge av andre prosesser i organisasjonen har dette blitt utsatt. Det iverksettes nå et prosjekt for å revidere kommunens overordnede styringssystem. Dette vil sees sammen med kommunens fremtidige kvalitetssystem. Lean som metode Høsten 2011 startet pilotprosjekter for å teste ut Lean som metode. De tre pilotprosjekten pågår innen Byggsak, Barnevern og IKT-driftsenheten. Dette er en metode som involverer medarbeidere i det ytterste ledd av tjenesteproduksjonen, og bygger opp under kommunens satsning på medarbeiderskap. Hensikten er kontinuerlig forbedring av tjenesteproduksjonen med spesielt fokus på forenkling av prosesser. Rådmannen vil på bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektene vurdere om Lean-metodikken skal danne kjernen for kommunens kvalitetsarbeid videre. Overformynderiet Det er besluttet at overformynderiet skal overføres fra kommunen til fylkesmannen (ref. ny vergemålslov av mars 2010). Prosessen er forsinket, men vil kunne skje mot slutten av 2012. Rådmannen forbereder prosessen i samarbeid med Fylkesmannen. Som følge av økning av antall vergetrengende, er det behov for å øke budsjettet til Overformynderiet. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

168

Handlingsprogram 2012–2015

Drift, mill. 2012-kroner

Økning av antall vergetrengende

Bærum kommune

2012

2013

0,5

2014 0,5

2015 0,5

Forslag til tiltak for å redusere budsjettrammen Alternative driftsformer innenfor administrasjon Drift, mill. 2012-kroner

2012

2013

Alternative driftsformer innenfor administrasjon

2014 -1,0

2015 -1,7

Tiltaket innebærer å vurdere outsourcing/interkommunalt samarbeid av felles administrative støttefunksjoner både med hensyn til å sette ut og ta inn oppgaver fra andre. Målsettingen er riktig kvalitet og servicegrad billigst mulig. Følgende tjenester er vurdert: − IKT-drift, − Regnskap og lønn − HMS – bedriftshelsetjenesten Det må foretas en ytterligere utredning av muligheter og konsekvenser. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Disse tiltakene vil ikke ha direkte konsekvenser for brukerne av de kommunale tjenestene. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Disse tiltakene kan få som konsekvens at det foretas en virksomhetsoverdragelse i forhold til den nåværende organiseringen jf. Arbeidsmiljøloven. En annen mulig konsekvens er at deler av tjenestene kommunen selv produserer i dag kjøpes av private leverandører som vil redusere kommunens bemanning innenfor dette området. Endringen sett i perspektiv: Felles administrative funksjoner er et område det har vært vanskelig å sammenligne med andre kommuner. Det er også vanskelig å få oversikt over eget kostnadsbilde. Mange norske kommuner velger disse tjenestene når de skal samarbeide med andre kommuner. Til tross for at det, i motsetning til mer brukernære tjenester, eksisterer et velfungerende marked for denne type tjenester, har norske kommuner i liten grad valgt å ta dette i bruk som et alternativ til egen produksjon. Felles arbeidsgivertiltak Drift, mill. 2012-kroner

Felles arbeidsgivertiltak

2012 -0,7

2013 -2,1

2014 -1,7

2015 -2,1

Kommunen har over tid bygget opp ulike tiltak for sine medarbeidere. Budsjettmessig er felles tiltak for alle lagt på administrasjonens budsjett. Flere tiltak ble redusert eller tatt bort i 2010. Det gjenstår tiltak for ca. 8 mill. Hvert enkelt tiltak er gjennomgått, og det vurderes som forsvarlig å redusere ytterligere med opp til 2 mill. per år. Reduksjonen fordeler seg på følgende tiltak: Flerkulturelle arbeidsplasser, tjenesteledersamlinger, tilskudd bedriftsidrettslaget, tilskudd pensjonistreiser, bedriftshytter, lærlingeordningen, bonus til tjenestestedene og Gnisten-tiltak. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Reduksjon av disse tiltakene vil ikke ha umiddelbar konsekvens for brukerne.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

169

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Dersom det kuttes i tiltak som skal stimulere til kompetanseutvikling, vil det redusere kommunens renommé som attraktiv arbeidsgiver. Endringen sett i perspektiv: I forbindelse med Handlingsprogram 2011–2014 ble budsjettet redusert med 10 mill. Det er nå ca. 8 mill. igjen til disposisjon i forhold til felles arbeidsgiverpolitiske tiltak. Forslaget innebærer å redusere med ytterligere 2 mill. (Med virkning fra 2014). Videreføring av seniortiltak Drift, mill. 2012-kroner

Endring seniortiltak

2012

2013

-4,5

2014

2015

-4,5

Bærum kommunes seniorpolitiske tiltak ble vedtatt i 2007. Vedtaket gir ansatte som er 62 år og eldre muligheten til å velge mellom følgende tiltak: bonus, redusert arbeidstid eller mer fritid. Ordningen har vært evaluert og økonomiske konsekvenser vurdert i sak 86/11 i Formannskapet. Der fremkommer det at kommunen har en innsparing på anslagsvis 2 mill. som følge av redusert sykefravær og redusert uttak av AFP. Dette legges nå inn som innsparing. Rådmannen er klar over at dette er et anslag, men velger likevel å synliggjøre dette i oversikten over innsparinger. I tillegg iverksettes det noen endringer av ordningen, som for eksempel å redusere kompensasjon til administrative støtteenheter med 25 prosent og avslutte seniortiltakene ved 67 år. Det anslås en ytterligere innsparing på 2,5 mill. Det forutsettes at seniortiltakene evalueres om 2 år. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen konsekvenser for brukere. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: For arbeidstakere som ønsker å fortsette i arbeid etter fylte 67 år, har de etter nye pensjonsregler rett til å ta ut hel eller delvis alderspensjonen fra folketrygden på toppen av full lønn. Ansatte over 67 år kan derved redusere sin stilling uten at det behøver å få negative økonomiske konsekvenser. 67 år er fortsatt å betrakte som ordinær pensjonsalder. Endringen sett i perspektiv: Erfaringene viser at langt de fleste som er i full stilling, velger redusert arbeidstid med full lønn. De færreste velger mer fritid. Evaluering av ordningen viser at kommunen oppnår målene med hensyn til redusert uttak av AFP, redusert sykefravær, beholde viktig kompetanse og arbeidskraft. Tiltaksmidler frivillighet Drift, mill. 2012-kroner

Tiltaksmidler frivillighet

2012 -0,5

2013 -0,5

2014 -0,5

2015 -0,5

Midler til frivillighetstiltak har vært ment som et stimuleringstiltak for å initiere samarbeid mellom frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og kommunale tjenester. Ordningen har vedvart noen år og bør kunne avvikles, jf. hensikten med tiltaket. FrivilligBørs vil ha mye av samme funksjon som stimuleringsmidlene har hatt. Det har den siste tiden vært mindre etterspørsel etter tiltaksmidlene.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

170

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Konsekvenser for tjenesten/brukere: Dersom tjenester og frivillige organisasjoner i sitt samarbeid skal ha egne budsjettmidler for dette, bør det legges inn i ordinært budsjett for den aktuelle tjenesten. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ikke aktuelt. Endringen sett i perspektiv: Det ytes 0,5 mill. til tiltaket. Tiltaket krever mye administrativt arbeid.

Vurdere utbytte Bærum kommune bør ta en fornyet gjennomgang av eierstrategien knyttet til Bærum kommunale eiendomsselskap AS (BKE). Bærum kommune har en eierandel på 100 prosent. Gjennomgangen bør blant annet fokusere på en mulig fremtidig utbyttestrategi. Dette sett i forhold til selskapets forretningsstrategi og mulighet til å utbetale utbytte. BKE AS har i dag en aksjekapital på ca. 63 mill. Eieren (Bærum kommune) bør i utgangspunktet kunne forvente å få avkastning på denne aksjekapitalen. På kort sikt bør en årlig avkastning tilsvarende 3–6 prosent (det vil si ca. 2–4 mill), kunne være realistisk avhengig av bant annet renteutviklingen og selskapets årlige inntjening/resultat. For driftsåret 2010 ble det for øvrig utbetalt et samlet utbytte på 13,1 mill. Dette ekstraordinære store utbytte fordelte seg med 8,2 mill. fra årets resultat og 5 mill. fra balansen og ble dermed spesielt stort. Nivået for det fremtidig avkastningskrav til selskapet må sees i sammenheng med valgt strategi for BKE AS, hvor også eventuelle kjøp, salg og drift av eiendommer får betydning for selskapets evne til blant annet utbetale utbytte. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Kommunen oppdaterer sin eierstrategi, og synliggjør overfor selskapets styre og administrasjon en forventning om fremtidig avkastning av kommunens egenkapital.

Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak innenfor programområde administrasjon

2012 -3,9

2013 -8,5

2014 -11,8

2015 -11,9

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer budsjettrammen for programområdet med 3,9 mill. i 2012, økende til 11,9 mill. i 2015. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter. Innen programområdet omfatter dette blant annet effektivisering av administrative prosesser og ny dimensjonering og organisering av støttefunksjonene.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

171

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Det er planlagt gjennomgang av styrings- og rapporteringssystemene. Det innføres også nye felles IKT-systemer (LØP og BØR). Dette vil på sikt innebære forenkling av administrative rutiner. Fellestiltak som belastes administrasjon Drift, mill. 2012-kroner

Fellestiltak som tas på programområde administrasjon

2012 -0,4

2013

2014

-2,5

2015 -2,5

I tillegg iverksettes følgende tiltak innen programområde administrasjon: − reduksjon av prosjekter − integrasjon av elektroniske skjema − arbeidsgivertiltak/forhandling avtaleverk Disse tiltakene krever ingen investeringer.

Videre vil deler av innsparingsforslag som opprinnelig lå under programområde administrasjon bli fordelt ut på alle programområder: Drift, mill. 2012-kroner

Tiltak til fordeling på alle programområder

2012 -4,3

2013 -9,0

2014 -9,2

2015 -9,2

Dette omfatter følgende: − reduksjon av internfakturering − samordning av brukerstøtte − effektivisering av utskriftsløsninger − reduksjon av nærstøtte Tiltaket som går ut på å effektivisere utskriftsløsninger krever investeringer på 3,60 mill. i 2012, og 0,65 mill. for hvert år 2013, 2014 og 2015. Redusere nærstøtte Drift, mill. 2012-kroner

Redusere nærstøtte i hele organisasjonen

2012 -2,5

2013 -4,5

2014 -4,5

2015 -4,5

Som følge av nye elektroniske støttesystemer, vil det være mulig å redusere noe på de merkantile støttefunksjonene i hele organisasjonen. Det er kartlagt at kommunen i dag har anslagsvis 192 årsverk fordelt på alle kommunens tjenestesteder. Forslaget innebærer at det reduseres 9 årsverk med anslått økonomisk effekt på 4,5 mill. per år. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Vil kunne innebære omfordeling av oppgaver på tjenestestedet, som vil kunne få konsekvenser for brukere. Reduksjon av nærstøtte vil kunne innebære mindre tid til ledelse og saksbehandling. Vil kunne redusere kvaliteten på tjenesten. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Reduksjon forutsettes primært gjennomført ved naturlig avgang. For gjenværende ansatte innebærer tiltaket behov for omstilling og endrede arbeidsoppgaver. Vil kunne innebære negative konsekvenser for arbeidsmiljøet ved at kolleger må flytte, arbeidsoppgaver omfordeles. Endringen sett i perspektiv: Reduksjon med 9 av i alt 192 årsverk.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

172

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Alternative tiltak For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon på 150 mill. i 2012 og ytterligere 50 mill. fra og med 2013. Dette er tiltak som er konsekvensutredet, men som Rådmannen ikke foreslår gjennomført. Den økonomiske effekten er derfor ikke med i talldelen i handlingsprogrammet. De alternative tiltakene er merket med B-TILTAK. B-TILTAK: Bortfall midler til Røde kors Drift, mill. 2012-kroner

2012

Bortfall midler til Røde kors

-0,2

2013 -0,3

2014

2015

-0,3

Gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunen (Pleie- og omsorg, Grunnskole og Barnevern) og Røde Kors overføres det midler til Røde Kors for gjennomføring av aktiviteter for barn, unge og eldre i Røde Kors-huset. Aktivitetene dreier seg om leksehjelp til skoleelever i regi av frivillige, og til ulike tilbud til eldre som foredrag og andre aktiviteter. Tiltaket er iverksatt ut fra en administrativ beslutning av Rådmannen. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Det er vanskelig å si noe om konsekvenser. I hovedsak er aktuelle brukere ivaretatt av ordinær tjenester Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Ingen Endringen sett i perspektiv: Budsjettet er pålydende 0,3 mill., og fjernes i sin helhet. B-TILTAK: Alternative driftsformer innenfor administrasjon Drift, mill. 2012-kroner

2012

2013

Alternative driftsformer innenfor administrasjon

2014

2015

-1,0

-2,0

Tiltaket er beskrevet foran. Det må foretas en ytterligere utredning av muligheter og konsekvenser. Som følge av at det er usikkerhet knyttet til effekten, føres deler teoretisk anslått innsparing under alternative tiltak. B-TILTAK: Videreføring av seniortiltak Drift, mill. 2012-kroner

Seniortiltak utsettes til 63 år

2012 -3,5

2013 -3,5

2014 -3,5

2015 -3,5

Tiltaket er beskrevet foran. Dersom oppstart av seniortiltakene utsettes til arbeidstakeren har fylt 63 år, vil anslått effekt øke med 3,5 mill. kroner. B-TILTAK: Redusere nærstøtte Drift, mill. 2012-kroner

Økt reduksjon i nærstøtte i hele organisasjonen

2012 -1,0

2013 -3,0

2014 -3,0

2015 -3,0

Tiltaket er beskrevet foran. Som alternativt tiltak kan ambisjonen om redusert nærstøtte økes. Det vil redusere muligheten for å gjennomføre hele reduksjonen ved naturlig avgang, og øke omstillingsbehovet for gjenværende ansatte, jf. beskrivelse foran. Andre forhold

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

173

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

I tillegg er det vurdert følgende forhold: − Reduksjon av bevilgning til tiltak mot barnefattigdom og bortfall av budsjett til frivilligsentralen er vurdert, men forkastet.

Investeringer Nytt økonomisystem Tilbud på nytt økonomisystem er mottatt, men valg av system er ikke klart. En fremtidsrettet økonomiløsning forutsetter kompleks samhandling med andre systemer. Tidsbruk til dette er vesentlig mer omfattende enn forventet både hos interne ressurser og hos leverandør, noe som påvirker prosjektets totalkostnad. Foreløpig estimat tilsier behov for å utvide investeringsrammen, men det vil rådmannen eventuelt komme tilbake til i tertialrapport 1 2012. Sentrale IKT-prosjekter Det er utarbeidet investeringsplan for sentrale IKT-prosjekter. Dette omfatter i stor grad nødvendig oppgradering av infrastruktur og kommunikasjonsløsning. I tillegg arbeides det med etablering av elektroniske løsninger for samhandling med publikum. Investeringsplanen videreføres på samme nivå i 2015. Sentral lagring - beredskap Det behov for 1,0 mill i 2012 knyttet til oppgradering av sentral IKT lagringskapasitet som en del av kommunens beredsakp. Prosjekt 2012 I tilknytning til foreslåtte tiltak i Prosjekt 2012 er det behov for styrking av investeringsrammen knyttet til blant annet innsparing ved effektivisering av utskriftsløsninger, digitalt førstevalg og modernisering av telefoniløsninger. Modernisering av telefoniløsninger vil fremskynde utbyggingstakten av IP-telefoni slik at innsparing i driftskostnader vil komme kommunen til gode tidligere enn planlagt. Prosjektet er grunnlag for å kunne realisere målsetningen om ”En kommune – ett nummer”. Alle kommunens tjenestesteder koples sammen i et felles telefoninett. Dette gjøres ved at intern telefoni kjøres i kommunens datanett (fibernett). Tiltaket forutsetter at det tilrettelegges for bruk av IP-telefoni på tjenestestedene og at sentralbordtjenesten organiseres slik at de kan ta hånd om økt trafikk. Dette krever følgende investeringer på 1,5 mill i 2012 og 1,0 for hvert av årene 2013 til 2015. Personalboliger Rådmannen har vurdert behovet for å øke antall personalboliger til mangelpersonell. Kommunen disponerer i dag ca. 80 boliger. Maksimal botid er satt til tre år. Det er til enhver tid venteliste på boliger, men ikke alle inngår i prioritert gruppe. Skal det bygges opp en større pool med personalboliger, vil det kreve investeringer tilsvarende 2,5–3,5 mill. per boenhet. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå slik investering. Det vil alternativt jobbes med å forbedre låneordninger for ansatte slik at de selv kan investere i egen bolig.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

174

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for programområde 16 Administrasjon: Driftsramme for programområdet Budsjett 2011 476,5 -86,9 389,7

Budsjett 2012 467,4 -86,4 381,0

Tertialrapport 1 2011 IA tiltak Anskaffelse, kontraktsmodul Anskaffelse, e-handelsløsning, til kapital Kemneren, lavere portoutgifter Politsik, pensjon og honorarer

-5,0 -5,5 0,5 -1,2 -0,4 1,7

1,2

-0,4 1,7

Tertialrapport 2 2011 Seniortiltak Lærlinger, IA med mer Kunnskapssenteret, fra PO 55 Lønnsoppgjør, kap 4 Revisjonen, til kultur og samarbeid

0,1 2,5 -3,7 0,4 1,0 -0,1 1,1 1,1

1,2 1,2

2,4 1,4 -0,1 0,5

-2,7 1,4 -0,1 0,5

-10,6 1,4 -0,1 0,5

2,0 4,0

2,0

-5,5

2,0 4,0 3,0 -13,6

-7,9 1,4 -0,1 0,5 4,0 2,0

3,0 -17,5

3,0 -18,8

473,4 -87,6 385,8

474,2 -88,1 386,1

461,8 -88,0 373,8

464,5 -88,0 376,5

Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Regnskap 2010 448,6 -106,1 342,5

Tekniske Prisjustering til 2012-kroner Tiltak HP 2012-2015 (2012-kroner) Lønnsoppgjør, kap 4 Revisjonen, til kultur og samarbeid Vergetrengende Kommunevalg Kompetanseutvikling Omstillingsmidler Nytt økonomisystem, drift/vedlikehold Prosjekt 2012 Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Utg Innt Netto

454,4 -107,4 347,0

477,8 -88,0 389,8

Handlingsprogram 2013 2014 2015 473,3 468,9 468,9 -86,9 -86,9 -86,9 386,4 382,0 382,0

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 79,1 20,3 23,0 herav Tert 1 79,1 -12,7 5,0 Endring 0,0 8,6 Ny ramme 79,1 20,3 31,6 79,1

20,3

31,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 28,0 18,0 0,0 10,0 0,0 0,0 3,3 1,7 19,7 31,3 19,7 19,7 31,3

19,7

Samlet ramme 10-15 168,4 81,4 33,2 201,5 201,5

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

175

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.5.3 Foretak og selskaper Bærum kommune har per 1. august 2011 eierinteresser i 11 selskaper. Seks er heleide og fem eies sammen med andre kommuner/fylkeskommuner. Se tabellen nedenfor. Foretak/selskap

Eierandel

Asker og Bærum Brannvesen IKS

67 %

Asker og Bærum Vannverk IKS

50 %

Bærum kommunale Eiendomsselskap AS

100 %

Nordraaksvei 75 AS

100 %

Bærum Vann AS

100 %

Centro Asistencial Noruego SLU

100 %

DI gruppen AS

49,9 %

Løxa Utvikling AS

100 %

Mølla Kompetansesenter AS

100 %

Simula School of Resarch and Innovation AS

14,3 %

Vestfjorden avløpsselskap (VEAS)

21,5 %

Kommunestyret har blant annet vedtatt at sektorutvalget for eierstyring og eiendom (EoE) må sikre fyllestgjørende eierstyring for alle kommunale selskaper og selskapsformer. Det er derfor lagt opp til en rutine hvor EoE har dialogmøter med styreleder og daglig leder i forkant av selskapenes generalforsamlinger. Utvalget avgir innstilling til formannskapet med råd om hva eierne i generalforsamlingen bør beslutte. Dette ble behandlet i formannskapets møte 8. juni 2011, sak nr 99/11. Bærum kommunale Eiendomsselskap AS (BKE) – strategi Rådmannen utarbeider nå et forslag til strategisk eierstyring av BKE AS. Forslaget vil omhandle hvordan selskapet kan videreutvikles for å ivareta kommunens fremtidige eierinteresser på en best mulig måte. Rådmannen legger opp til å fremme forslaget i løpet av første halvår 2012. Nordraaksvei 75 AS Høsten 2010 kjøpte Bærum kommune selskapet Nordraaksvei 75 AS. Overtakelsesdato ble satt til 30. november 2010. I forbindelse med kjøpet ble det vurdert om selskapet skulle integreres i Bærum kommunale Eiendomsselskap AS. Formannskapet vedtok i møte den 8. juni 2011 sak nr 100/11 å overføre Nordraaksvei 75 AS til BKE AS. Dette arbeidet er nå igangsatt, men det vil ta noe tid før det er effektuert. Bærum Vann AS Det er besluttet at Asker og Bærum Vannverk (ABV) IKS skal overta driften av Bærum Vanns vannverk Aurevann innen utgangen av 2011. Rådmannen forbereder nå en sak hvor en vurderer eventuell oppløsning av selskapet, og hvordan aktiva og passiva (lånegjeld) skal tilbakeføres kommunen. Centro Asistencial Noruego SLU (CAN) CAN ble opprettet for å stå for driften av kommunens bo- og behandlingssenter i Altea.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

176

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Eiermelding Rådmannen vil utarbeide en eiermelding hvor folkevalgte organer inviteres til å ta stilling til mål og hensikt med kommunens eierskap i de selskaper kommunen eier helt eller delvis.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

177

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.6 Kommunale tjenester på Fornebu Driftsbudsjettet for de ulike delene av Fornebuområdet ble i 2010 underlagt de respektive sektorutvalgs myndighetsområder. Investeringsbudsjettet er fortsatt samlet under Fornebuområdet.

Investeringer Etter ferdigstillelse av Hundsund og Storøya grendesentre, kyststi, Storøyodden med servicebygg og brygge er de vedtatte prosjektene avsluttet. Oppfølging i reklamasjonsperioden gjenstår, og det gjøres innenfor de avsatte midler. Videre er det avsatt midler til noe koordineringsarbeid med private aktører i forhold til tomter til kommunens fremtidige anlegg ved Fornebu senter. I størrelsesorden 40.000 m3 lettere forurensede masser fra Hundsund grendesenter er midlertidig lagret på område 9.7. på Fornebu. Hvordan massene skal behandles og hvorvidt staten eller kommunen er ansvarlig for massene er ikke entydig. Ansvarsforhold følges opp av kommuneadvokaten. Ulik vurdering av forurensingsgrad og deponeringssteder kan gi store utslag i kostnader. Ved Fornebu var det avsatt ”felles marginer”. Disse beholdes inntil saken er avklart. Det er søkt om tippemiddel-tilskudd ved alle prosjekter på Fornebu, og det forventes kr 6,9 mill. i økte tilskudd ut over det som er tidligere budsjettert. Det er ikke lagt inn nye prosjekter i perioden.

Investeringsrammer for Fornebu Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 40,5 7,9 4,4 herav Tert 1 23,5 -2,5 3,5 Endring 0,0 -2,7 2,2 Ny ramme 40,5 5,2 6,6 40,5

5,2

6,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,8 0,8 0,0 1,3 0,8 0,0 1,3

0,8

Samlet ramme 10-15 54,9 24,5 -0,5 54,4

0,0

54,4

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,8 0,8 0,0 1,3 0,8 0,0

Samlet ramme 10-15 14,4 1,0 -0,5 13,9

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekt All finansiering

Sum inntekter Herav lån *)

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,0 7,9 4,4 herav Tert 1 0,0 -2,5 3,5 Endring 0,0 -2,7 2,2 Ny ramme 0,0 5,2 6,6 0,0

5,2

6,6

1,3

0,8

0,0

13,9

-59,6

-43,4

-58,7

-59,2

-50,0

-270,9

*) Fra 2011 er innt. høyere enn inv.behovet. "Herav Lån" viser ekstraord. innbet ved neg.fortegn, og utgjør 270,9 mill i 2011-2015

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

178

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

5.7 Eiendomsfunksjoner Driftsvirksomheten til avdelingen er spredt på programområdene Administrasjon, Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig, Fysisk planlegging mv, Utbyggingstjenester og FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling).

Nøkkeltall 2010 KOSTRA-nøkkeltall 2010 Eiendomsforvaltning. Snitt nettverk = 100 160 145

140

131

127

120

129

130

121

114

100 80

40 20

115

107

114

Net.utg. pr innb

Andel av totale nto utg

Kvm bygg per innb

100

111

Bærum

Snitt ASSS

Korr brt utg per kvm Energikostn per kvm Invest.utg e.f. av sum Invest.utg per innb ivest.utg

Høyest kommune

Lavest kommune

Indikatorene (søylene) i figuren bygger på reviderte KOSTRA-nøkkeltall for regnskapsåret 2010. Indikatorene er vektet og viser om Bærum ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Av figuren fremgår også verdien for den kommunen som er høyest/lavest i nettverket. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger er 15 prosent høyere i Bærum enn i ASSS. Med eiendomsforvaltning forstås forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eide og leide formålsbygg. Med netto forstås utgifter fratrukket ordinære inntekter. Inkludert i dette nøkkeltallet er Bærums utgifter (7 mill.) knyttet til tiltakspakken fra staten. Imidlertid ble midlene knyttet til dette inntektsført i 2009 og er derfor inkludert i nøkkeltallene for 2009. Den andre søylen i diagrammet viser eiendomsforvaltning i prosent av samlede netto driftsutgifter for alle tjenestefunksjoner i kommunen. Her ligger Bærum 7 prosent over snittet. Også samlet areal per innbygger ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Organisering av eiendomsfunksjonene Bærum kommune Eiendom skal ivareta kommunens overordnede eiendomsfunksjoner med ansvar for strategisk og forvaltningsmessig drift og utvikling av eiendommer. Eiendom ivaretar kommunens byggherreansvar innenfor store deler av Handlingsprogrammets investeringsportefølje. Eiendom har i tillegg ansvaret for gjennomføring av prosjekter innen vann, avløp og samferdsel. Eiendomssjefen rapporterer direkte til Rådmannen. Bærum kommune Eiendom omfatter enhetene teknisk drift, eiendomsservice, renhold, prosjekt anlegg og utbygging. Fellestjenester, næringseiendom og bolig er organisert som stabsfunksjoner. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

179

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Sentral driftsstyring av tekniske anlegg og bruk av FDVU-systemet Plania er utviklingsprosjekter som fortsatt vil være av stor betydning for utvikling av tjenestene innenfor enhetene teknisk drift og eiendomsservice. Eiendomsservice gjennomfører restrukturering og omorganisering av vaktmestertjenesten. Sentral driftsstyring og bruk av Plania er viktige faktorer for å kunne gjennomføre en omstrukturering. Rådmannen foreslår også å øke omfanget av kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører. Tiltakene knyttet til eiendomsservice og renhold er nærmere beskrevet i avsnittet Forslag til tiltak for å redusere rammen. I tillegg har Rådmannen besluttet å gjennomføre en organisatorisk gjennomgang for å se på ytterliggere effektiviseringspotensial. Det vil bli gjort en samlet vurdering av om det kan være nye områder som kan være aktuelle for konkurranseutsetting, outsourcing eller offentlig privat samarbeid (OPS). Videre vil mulig gevinst ved økt bruk av teknologi, for eksempel e-læring, bli vurdert samt muligheten for økt utnyttelse av, og gevinstrealisering fra, eksisterende teknologi. FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) Teknisk drift Eiendom har, etter modell utarbeidet av KS i samarbeid med Multiconsult, satt opp en tilstandsvurdering av en rekke formålsbygg i Bærum kommune. Rapporten viser vedlikeholdsetterslepet, og den danner grunnlaget for den årlige revidering av rehabiliterings- og vedlikeholdsplanene. Disse planene behandles og vedtas hvert år av utvalget Eierstyring og eiendom. Teknisk drift har benyttet rammeavtaler og minikonkurranser ved inngåelse av vedlikeholdsoppdrag. Fokus på bruk av minikonkurranser blant rammeavtaleleverandører skal sikre ytterligere innsparinger på vedlikeholdsbudsjettet. Bedre betingelser og fokus på riktig omfang og kvalitet vil også sikre kostnadseffektiv drift. Eiendomsservice Vaktmestertjeneste utgjør en vesentlig del av virksomheten i eiendomsservice. Enheten har ansvar for den tekniske driften av kommunens bad og flere idrettshaller. Enheten omfatter også Servicesentralen som tilbyr tjenester som snømåking og gressklipping for hjemmeboende eldre og uføre. Gjennom Prosjekt 2012 har Eiendom startet planlegging av en omstrukturering av vaktmestertjenesten ved bedre utnyttelse av personalressurser og bedre bruk av tekniske systemer. Det forutsettes mer sentral styring og oppfølgning av tekniske anlegg. Anleggene omfatter blant annet skallsikring, ventilasjon, energi og alarmer. Omleggingen er i retning av hva andre eiendomsselskap og kommuner allerede har gjennomført. Omstruktureringen av vaktmestertjenesten vil bli gjort gjennom samhandling og kartlegging av tjenesteomfanget knyttet til eier- og brukeroppgaver. Reduksjon av årsverk vil skje ved naturlig avgang. Renhold Renhold utføres av eksterne renholdsfirmaer og interne renholdere. Oppfølging av eksterne leverandører krever betydelige ressurser. Selv om kostnadene ved eksternt renhold er noe lavere enn internt utført renhold, vil noe av inntjeningen bli "spist opp" av økte kontrollfunksjoner. Imidlertid er det også betydelige utfordringer knyttet til rekruttering, opplæring og oppfølging av egne renholdere.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

180

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Kommunens bygningsmasse skal ha en renholdskvalitet som sikrer brukernes krav til innemiljø, samtidig som renholdet skal bidra til et godt vedlikehold av bygningsmassen. Andelen eksternt renhold er i dag ca. 55 prosent. Den økonomiske forskjellen mellom eksternt renhold og renhold i egen regi har blitt betydelig mindre i de senere år. Dette skyldes stor grad av effektivisering av eget renhold. Rådmannen foreslår en innsparing på 1,0 mill. hvert år i perioden ved å øke omfanget av kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører. Tiltaket er nærmere beskrevet i avsnittet Forslag til tiltak for å redusere rammen. Driftsutgifter og -inntekter Løpende eiendomsutgifter omfatter kommunens kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunale bygninger og lokaler. Det som i KOSTRA kalles ‘forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen’ budsjetteres og rapporteres på programområde Administrasjon, og inngår ikke i tabellene i dette avsnittet. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen omfatter lønns- og driftsutgifter knyttet til ansatte i Eiendoms vedlikeholdsenhet og visse støttefunksjoner. Forsikringspremie for kommunens bygningsmasse og utgifter til FDVU-systemet tilhører også programområde Administrasjon. Leie av private sykehjem føres på programområde 32 Pleie og omsorg, inntekter og utgifter vedrørende boliger kommunen disponerer på programområde 33 Sosialtjeneste og bolig og inntekter og utgifter vedrørende næringseiendom føres på programområde 55 Fysisk planlegging mv. Utbyggingstjenester føres på programområde 92. Resten av driftsutgiftene og -inntektene føres på programområde FDVU. Her inngår lønnsutgifter til ansatte renholdere, vaktmestere og til ansatte håndverkere. Programområde FDVU omfatter energiutgifter til formålsbyggene, vedlikehold og service utført av eksterne leverandører, kommunale avgifter osv. Vedlikehold og service på næringsbyggene inngår også. Budsjettet for programområde FDVU er blitt redusert de siste årene. Delvis skyldes dette at boligene er tatt ut av programområde FDVU og overført til programområde Sosialtjeneste og bolig. I forbindelse med avviklingen av BK Bedrifter ble det vedtatt betydelige kutt og i Handlingsprogram 2011–2014 ble det vedtatt effektiviseringstiltak på i alt 9,8 mill. innenfor programområde FDVU. Fra 2009 til 2015 vil utgiftene på programområdet reelt sett være redusert med om lag 40 mill. når Rådmannen nå foreslår ytterligere innsparinger på 26,5 mill. (2015). Rådmannen vil peke på at det er konkrete effektiviseringstiltak som foreslås. Vedlikeholdskvaliteten søkes opprettholdt på dagens nivå. Nye byggeprosjekter som ferdigstilles i handlingsprogramperioden vil medføre driftsutgifter.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

181

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Følgende bevilgninger foreslås til programområde 93 fordelte FDVU-utgifter: Drift, mill. 2012-kroner Brutto utg

herav lønn andre utg

herav lønn drift herav lønn renhold herav energi herav komm. avg herav kjøp renhold herav service/rep herav vedlikehold herav planl. vedlh. herav anleggsmidler herav moms herav diverse/rest

Inntekter

herav fordelte FDVU-utgifter herav momskompensasjon herav diverse inntekter

2011 352,9

2012 341,5

2013 335,1

2014 331,6

2015 327,6

352,9

341,5

335,1

331,6

327,6

0,0

88,8 56,1 32,7 264,0 87,9 16,7 36,2 21,3 24,3 16,7 6,2 46,5 8,4 290,2 46,5 16,2

Netto utgifter

83,8 52,1 31,7 257,7 83,9 16,9 35,2 21,3 24,3 16,7 6,1 45,6 7,8 278,7 45,6 17,3

80,8 49,1 31,7 254,3 79,9 17,2 35,2 21,3 24,3 17,0 6,1 45,6 7,8 272,3 45,6 17,3

77,8 46,1 31,7 253,8 76,0 17,5 35,5 21,6 26,4 17,5 6,0 45,6 7,8 268,8 45,6 17,3

75,8 44,1 31,7 251,8 74,0 18,0 36,0 21,6 26,4 17,5 5,0 45,6 7,8 264,8 45,6 17,3

Det er lagt inn 2 mill. i 2014 og 3 mill. i 2015 for økte arealer. Utgiftene til kompensasjonsberettiget merverdiavgift fremkommer som en egen post. Denne balanserer mot inntekter fra momskompensasjon. Lønnsutgiftene utgjør om lag 25 prosent av brutto utgifter. Det er i det vesentlige vaktmestertjenesten og egne renholdere som lønnes på programområde 93. Energiutgifter og kommunale avgifter representerer en andel på ca. 30 prosent av brutto driftsutgifter. Kjøp av renholdstjenester utgjør ca. 10 prosent av utgiftene, mens 22 prosent går til vedlikehold og løpende drift, herunder snørydding og gressklipping. Den største inntektsposten – ’fordelte FDVU-utgifter’ – representerer det beløp som reelt bevilges til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens bygningsmasse med unntak av boliger. Beregningen av eiendomskostnader er basert på nøkkeltall. Størrelsene er historisk betinget og fordeles ikke etter reelle kostnader knyttet til det enkelte bygg/lokale, men etter en fast fordelingsnøkkel. De beregnede kostnadene utgjør FDVU-utgifter og dermed den økonomiske rammen for eiendomsfunksjonene. FDVU-utgiftene regnskapsføres med beløp som er identiske med budsjettallene. Dermed utgjør de beregnede kostnadene grunnlag for en vesentlig del av Bærums nøkkeltall i KOSTRA. Det iverksettes et prosjekt for å etablere ny økonomimodell for Eiendom. Prosjektet vil være uavhengig av KOSTRA, men det forventes at en fremtidig økonomimodell produserer mest mulig korrekte regnskapstall for forvalting, drift, vedlikehold og utvikling. Styring av investeringsprosjekter Prosjektenhet anlegg Enheten utøver prosjektlederansvar og andre relaterte oppgaver for kommunaltekniske tjenestesteder som Vann og avløp, Forurensning og renovasjon og Vei og trafikk. Prosjekt anlegg vil fra årsskiftet være underlagt Kommunalsjefen for tekniske tjenester. Økte krav til kvalitetssikring og oppfølging av anbudsdokumenter, økonomi og leverandører medfører stadig nye krav til kompetanse. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

182

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Utbyggingsenheten Enheten har byggherreansvar for kommunens byggeprosjekter og dermed en nær tilknytning til Eiendoms øvrige virksomhet. Det vil spesielt bli lagt vekt på å heve utbyggingsenhetens kompetanse på utvikling av eiendommer, programmering, mulighetsstudier, betraktninger av levetidskostnader og andre viktige elementer i en helhetsvurdering som grunnlag for beslutning av rammer for prosjektet. Bibehold og utvikling av kapasitet og kompetanse vurderes derfor som viktigere enn endrede økonomiske rammevilkår i driftsbudsjettet. Eiendom benytter et eldre system for prosjektstyring. Systemet er bygget på en foreldet plattform i forhold til dagens krav, men først og fremst er det funksjonalitet og styringsinformasjonsmuligheter som er grunnen til at Eiendom forutsetter å skifte prosjektstyringssystem i løpet av handlingsprogramperioden. Forberedelse til anskaffelsen er igangsatt høsten 2011. Det forutsettes investeringer på 0,5 mill. i 2011, 2,0 mill. kroner i 2012 og 0,5 mill. i 2013. Driftsutgifter og -inntekter for prosjekt anlegg og utbyggingsenheten Drift, mill. 2012-kr. Inntekter Utgifter Netto

2011 35,9 35,9 0,0

2012 34,4 34,4 0,0

2013 34,4 34,4 0,0

2014 34,4 34,4 0,0

2015 34,4 34,4 0,0

Næringseiendom Det er lite ledighet i kommunens næringslokaler. Kontorlokalene i Sandvika er i hovedsak tatt i bruk av kommunens administrasjon, mens på øvrige lokaler er det et naturlig omløp ved utløp av leiekontraktene. I 2012 åpner det seg muligheter for oppgraderinger og utvikling i Brambanikvartalet ved at mange leieavtaler løper ut. Samtidig betyr dette leiebortfall ved oppgradering og leietakerskifte. Målet for 2012 er å øke leien med ytterligere 0,5 mill., til tross for noe bortfall av leieinntekter. For å øke leieinntektene vesentlig i forhold til dagens nivå må utleiearealer oppgraderes slik at markedsverdien øker. Slike tiltak vil enten bli dekket innfor vedlikeholdsrammen eller bli fremmet som egne investeringsbeslutninger. Driftsinntekter- og utgifter, næringseiendom Drift, mill. 2012-kr. Inntekter Utgifter Netto

2011 16,9 10,0 -6,9

2012 16,9 9,9 -7,0

2013 16,9 9,9 -7,0

2014 16,9 9,9 -7,0

2015 16,9 9,9 -7,0

Det foregår en prosess med forslag om å flytte enkelte næringseiendommer over til Bærum kommunale eiendomsselskap AS. Blir dette gjennomført, vil det føre til endringer i inntekter og utgifter i forhold til det som er gjengitt i tabellen over. Tilpassing av eiendomsmassen Formannskapet vedtok i desember 2009 at det ikke var ønsket politikk å selge kommunale eiendommer. De foreslåtte salgene ble derved stoppet og i handlingsprogramperioden 2012– 2015 er budsjettet redusert til et nivå som gjenspeiler salg knyttet til den løpende virksomheten. Eksempler på dette er mindre salg av tomtestriper, grunn til vei og samferdsel etc. I tillegg er det budsjettert med enkelte prosjekt spesifikke kjøp og salg. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

183

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Strategiske tomtekjøp Bærum kommune arbeider kontinuerlig med å sikre tomter for å realisere de fremtidige behov for nye kommunale tilbud. Det er i budsjettet ikke foreslått at det settes av investeringsmidler til dette. Finansiering av slike kjøp må drøftes i forbindelse med de enkelte saker og vurderes opp mot kommunens økonomi og kjøpenes strategiske betydning og verdi. Bolig Eiendom har FDVU-ansvaret og det økonomiske ansvaret for kommunens boliger. Eiendom innkrever husleie, mens Bolig- og oppfølgingskontoret har ansvar for tildeling. Tomgangsleie for ledige kommunale boliger er innført. Hensikten er at klargjorte, ledige boliger skal leies ut raskest mulig til de som har behov, og ikke minst, redusere inntektstap for kommunen. ”Gjengs leie” vil bli innført gradvis. Merinntekten som ”gjengs leie” vil gi, vil bli saldert mot utgifter til kommunal bostøtte og økt avsetning til vedlikehold av kommunale boliger. Drift, mill. 2012-kroner

2012

Økt husleieinntekt, redusert lediggang av boliger

-2,30

2013 -2,30

2014 -2,30

2015 -2,30

I Handlingsprogram 2011–2014 ble det vedtatt et inntektskrav på 1,0 mill. knyttet til tiltak for å redusere lediggang av den kommunale boligmassen. Rådmannen mener nå at det kan være ytterligere potensial knyttet til dette ved at det innføres tomgangsleie for boliger som er ferdigstilt til innflytting. Det innebærer at den enhet som har ansvar for tildeling av boligen, selv vil måtte dekke husleie når boligen ikke tas i bruk etter to måneder. Dette tiltaket vil gi en økning i husleieinntekten på 2,3 mill. på programområde Sosialtjeneste og bolig. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Ingen Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Innfordringsansvarlig vil merke økt press og det vil være behov for å tilføre noe mer arbeidskapasitet. Endringen sett i perspektiv: Tiltaket anses som en varig tilpasning til kommunens budsjett, og tiltaket vil ikke redusere brukernes tilbud. Det er fortsatt et stort behov for vedlikehold og tilpassing av kommunens boligmasse, noe som vil kreve betydelige ressurser i årene som kommer. Vedlikehold/rehabilitering av boliger må sees i sammenheng med investeringsbudsjett og utskifting (salg - nybygg) av boliger. Driftsinntekter og –utgifter i boliger Drift, mill. 2012-kr. Inntekter Utgifter Netto

2011 124,9 39,9 -84,9

2012 132,9 47,5 -85,5

2013 153,6 52,3 -101,4

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2014 166,7 57,7 -109,1

2015 178,0 61,1 -117,0

184

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Innføring av gjengs leie Drift, mill. 2012-kr. Utgifter standardøkning Kommunal bostøtte Sum

2012

2013 3,0 3,0 6,0

6,6 6,6 13,2

2014 10,2 10,2 20,4

2015 10,2 10,2 20,4

Innføring av gjengs leie vil medføre økte kostnader til oppussing og vedlikehold av boligene. Dette fører også til økte utgifter til kommunal bostøtte og gi en økning i husleieinntektene på på programområde Sosialtjeneste og bolig. Driftsinntekter og –utgifter i presteboliger Drift, mill. 2012-kr. Inntekter Utgifter Netto

2012

2013 1,3 1,3 0,0

2014 1,3 1,3 0,0

2015 1,3 1,3 0,0

1,3 1,3 0,0

Bærum kommune har ført inntekter og utgifter til presteboliger feil i forhold til Kostrakontoplanen. Inntekten er tilskuddsinntekter. Husleie innkreves av Staten. Det boligsosiale utviklingsprogrammet (BOSO), som er et samarbeid mellom kommunen og Husbanken, er nå kommet til gjennomføringsfasen. Gjennom to prosjektteam skal det gjennomføres delprosjekter innenfor: − Roller og ansvar − Kompetanse − Underskudd på boliger − Faglig plattform − Frivillighet − Oppfølging for å hindre bostedsløshet Miljø Kommunestyret vedtok i november 2009 Energi- og klimaplanen – en plan for å redusere energibruk og klimagassutslipp i kommunen. Planen har en tidshorisont til 2020. Det forventes at kommunens energivolum reduseres med 3 prosent årlig i handlingsprogramperioden gjennom bedre styring av varme og ventilasjon og energiøkonomisering generelt. For å følge opp kommunens målsettinger i klimahandlingsplanen er det derfor behov for å avsette midler til energi- og klimagassreduserende tiltak. Det foreslås for perioden 2012–2015 å avsette 20 mill. årlig i kapitalbudsjettet til dette arbeidet. Midlene vil bli benyttet blant annet til utfasing av oljekjeler og gjennomføring av energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg. Eiendom har også igangsatt arbeidet med å energimerke kommunens bygningsmasse etter nye lover og forskrifter. Under programområde FDVU foreslås en innsparing på driftsbudsjettet på 3,0 mill. i 2012 økende med 3,0 mill. hvert år til 12,0 mill. i 2015. Tiltaket innebærer en økt satsning på ENØK-tiltak i kommunens bygningsmasse. Med en årlig investering på 10 mill. ut over eksisterende investeringsramme antas det realistisk at energibruket kan reduseres med 3 prosent gjennom satsning på: − Bedre energistyring gjennom blant annet sentralt styrte anlegg − Bygningsmessige tiltak − Fornybare energikilder

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

185

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Tiltaket vil ikke ha noen negative konsekvenser for brukere eller andre kommunale tjenester. I tiltaket er det forutsatt at Eiendom tilføres noe mer arbeidskapasitet til styrking av driftssentralen for sentral styring av bygg. Universell utforming Ved nye byggeprosjekter og rehabilitering legges det stor vekt på universell utforming. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Økte krav til universell utforming og krav til individuell tilpasning i eksisterende bygningsmasse og utearealer, tilsier at det må avsettes 4,0 mill. årlig i investeringsbudsjettet til dette. Til tross for at byggverk og uteområder i utgangspunktet utformes slik at alle skal kunne bruke dem uten spesielle tilpasninger, vil det fra tid til annen være behov for individuell tilpasning som krever midler utover de 4 mill. som avsettes til formålet hvert år.

Forslag til tiltak for å redusere rammen Kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører Drift, mill. 2012-kroner Kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører

2012 -1,0

2013 -1,0

2014 -1,0

2015 -1,0

Rådmannen foreslår en innsparing på 1,0 mill. hvert år i perioden ved å øke omfanget av kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører. Det innebærer at ved nybygg og naturlig avgang av renholdsmedarbeidere i eksisterende bygg, legges renholdet ut på anbud Slik er det mulig med en gradvis reduksjon i renholdskostnadene. Tiltaket innebærer at eksternt renhold i løpet av perioden øker til ca. 60 prosent. Det vil si at ca. 40 prosent av renholdet fortsatt skal utføres i egenregi. Av faglige årsaker er det ikke realistisk å legge alt renhold ut på anbud umiddelbart, men det bør vurderes eksternt renhold der situasjoner tilsier at dette er en god løsning både økonomisk og faglig. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tjenestestedene vil ikke oppleve svakere grad av renhold. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Det vil bare være aktuelt å legge større del av renholdet ut til eksterne renholdsaktører der det er naturlig avgang eller ved at nye bygg etableres. Ingen faste ansatte renholdere vil dermed miste arbeidforholdet, men det vil bli lagt opp til større fleksibilitet og mobilitet blant renholdspersonalet. Endringen sett i perspektiv: En innsparing på 1,0 mill. innebærer en mindre reduksjon av årsverk/vikarer gjennom naturlig avgang, og at det ikke ansettes nye renholdere når nybygg realiseres.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

186

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økt satsing på ENØK-tiltak Drift, mill. 2012-kroner Økt satsing på ENØK-tiltak

2012 -3,0

2013 -6,0

2014 -9,0

2015 -12,0

Kommunestyret vedtok i november 2009 Energi- og klimaplanen – en plan for å redusere energibruk og klimagassutslipp i kommunen. Det forventes at gjennom bedre styring av varme og ventilasjon og energiøkonomisering generelt, kan kommunens energivolum reduseres. Med en årlig investering på 10 mill. ut over eksisterende investeringsramme på ENØK-tiltak, antas at energiforbruket kan reduseres med tre prosent årlig i handlingsprogramperioden. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for brukere av de kommunale tjenestene. Konsekvenser for organisasjonen/de ansatte: Det forutsettes at Eiendom tilføres noe mer arbeidskapasitet som følge av en styrking av driftssentralen for sentral styring av bygg. Det vil åne for muligheten til en omorganisering for å sikre effektiv styring av de tilførte ressursene. Endringen sett i perspektiv: Driftskostnadene reduseres med økte investeringer.

Administrative tiltak som ikke krever politisk vedtak Drift, mill. 2012-kroner

Administrative tiltak FDVU

2012 -4,5

2013 -9,00

2014 -11,50

2015 -13,50

I tillegg til de tiltak som foreslås foran, gjennomføres administrative endringer som reduserer ressursbehovet for programområde FDVU med 4,5 mill. i 2012, økende til 13,5 mill. i 2015. Det gjelder forhold som ikke har direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som ligger innefor Rådmannens fullmakter å gjennomføre. Innen programområde FDVU omfatter dette blant annet − Organisatorisk gjennomgang for å se på ytterligere effektiviseringspotensial − Restrukturering og omorganisering av vaktmestertjenesten − Mer strukturert samhandling mellom enhetene Utbygging og Teknisk drift ved overlevering av byggeprosjekter fra prosjekt til drift. for å oppnå optimal drift

Investeringer Den årlige bevilgningen til formuesbevarende vedlikehold foreslås lagt inn med 40 mill. i 2012, deretter med 50 mill. årlig i resten av perioden. Den årlige bevilgningen til universell utforming foreslås videreført med 4 mill. i 2015. I tråd med tiltak om miljøprofil – ENØK-tiltak (Prosjekt 2012) økes bevilgningen fra 10,0 til 20,0 mill. årlig fra og med 2012. Dette innebærer et økt investeringsbehov på 50 mill. i perioden. Det forutsettes besparelser av energikostnader i driftsbudsjettet. Eiendom har investert i og implementert FDVU-systemet Plania. For å sikre videreutvikling av systemet til å håndtere flere sentrale områder innen eiendomsforvaltning foreslås å legge inn 0,5 mill i årlige utviklingskostnader – totalt 2,0 mill i perioden. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

187

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Nye tiltak: I tråd med forrige handlingsprogram anskaffes nytt prosjektøkonomisystem for investeringsprosjekter vil erstatte dagens økonomistyringsverktøy "Prognose". Det er avsatt investeringsmidler til systemet. På sikt forutsettes effektivisering og besparelse på driftsbudsjettet. Convis avslutter eksternt leieforhold per 1. juli 2012. Convis flytter inn i kommunens egne lokaler på Rud. Det er avsatt investeringsmidler til planlegging og ombygging med ferdigstillelse til 1.juli 2012. Det er lagt inn investeringsmidler for å kunne åpne opp mellom bibliotek og sentralhallen i kommunegården. Det er lagt inn midler for å sikre enkel oppgradering av bakgård og utleielokaler bakkeplan i Brambanigården. Eventuell erstatning av parkeringsplasser er ikke hensyntatt.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

188

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Økonomiske rammer for de internfinansierte virksomhetene Driftsramme for programområde 92 Utbyggingstjenester Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Sum endringer i dette HP

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Regnskap 2010 33,2 -34,1 -1,0

Budsjett 2011 35,4 -35,4 0,0

Utg Innt Netto Utg Innt Netto

33,6 -34,6 -1,0

Budsjett 2012 35,4 -35,4 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 35,4 35,4 35,4 -35,4 -35,4 -35,4 0,0 0,0 0,0

-1,1 1,1 0,0

35,9 -35,9 0,0

34,4 -34,4 0,0

Budsjett 2011 348,3 -348,3 0,0

Budsjett 2012 345,0 -345,0 0,0

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Driftsramme for programområde 93 FDVU Millioner 2011-kr Vedtatt HP 2011-2014

Utg Innt Netto

Sum endringer i dette HP

Millioner 2012-kr Ramme HP 2012-2015

Regnskap 2010 371,8 -356,1 15,7

Utg Innt Netto Utg Innt Netto

376,7 -360,8 15,9

352,9 -352,9 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 2015 346,1 346,1 346,1 -346,1 -346,1 -346,1 0,0 0,0 0,0

-3,5 3,5 0,0

-11,0 11,0 0,0

-14,5 14,5 0,0

-18,5 18,5 0,0

341,5 -341,5 0,0

335,1 -335,1 0,0

331,6 -331,6 0,0

327,6 -327,6 0,0

Forklaring til tabellen finnes under leserveiledning i kap 4.1.5.

Investeringsramme Eiendom, flere programområder Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Sum prosjekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 38,0 85,7 64,0 herav Tert 1 38,0 0,0 0,0 Endring -22,9 17,5 Ny ramme 38,0 62,8 81,5 38,0

62,8

81,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 64,0 64,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,0 10,5 74,5 75,0 74,5 74,5 75,0

74,5

Samlet ramme 10-15 315,7 38,0 90,6 406,3

74,5

406,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0

Samlet ramme 10-15 79,0 0,0 -17,5 61,5

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Millioner kr Inntekter Salg eiendom

Sum inntekter

Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,0 54,0 20,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring -32,5 -10,0 Ny ramme 0,0 21,5 10,0 0,0

21,5

10,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

10,0

61,5

189

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

6 Medarbeidere Dette kapittelet handler om gjennomgående strategier og tiltak for kommunen som arbeidsgiver. Rådmannen har i høst lagt frem en sak om ny arbeidsgiverstrategi mot 2020 for å fornye arbeidsgiverpolitikken i tråd med de utfordringer kommunen står overfor i årene fremover. Den nye strategien legges til grunn for dette handlingsprogrammet. Arbeidsgiverstrategien har følgende hovedmål: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver − med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere − som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse Utfordringer Beregninger viser et årlig rekrutteringsbehov frem til 2020 i størrelsesorden 1 300–1 500 ansatte (ca. 1 000 årsverk) som følge av turnover og befolkningsvekst. I kommunens nye arbeidsgiverstrategi mot 2020 pekes det på tre hovedutfordringer: − Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere med nok og riktig kompetanse − Endring, utvikling og nyskapning gjennom tydelig og styrket lederskap − Mangfold og inkludering For 2012 peker Rådmannen på følgende utfordringer: − Omstilling som følge av Prosjekt 2012 − Kapasitet og kompetanse innen helse- og omsorgstjenestene som følge av Samhandlingsreformen − Følge opp intensjonene i ny arbeidsgiverstrategi

6.1 Ledere og medarbeidere Strategi 1: Styrke helhetlig lederkultur med fokus på medarbeiderskap og omstilling I dette ligger en forventning om at lederne skal ha en felles forståelse av hva det innebærer å være leder i Bærum kommune, og hva som er prioriterte områder i utøvelsen av ledelse. Endringsprosesser skal preges av medvirkning, god kommunikasjon og forpliktende samspill mellom ledere og medarbeidere. Strategien innebærer blant annet: − Utvikling av helhetlig lederkultur i kommunen − Videreutvikling av lederskolen − God planlegging og gjennomføring av endringsprosesser − Kontinuerlig fokus på utvikling av godt medarbeiderskap Mål 2012 - Lederskolen er et strategisk virkemiddel i arbeidet med å utvikle en helhetlig lederkultur i Bærum kommune. - Endringsprosesser er gjennomført med utgangspunkt i godt medarbeiderskap. - Utvikle ledere som ivaretar helsefremmende arbeidsplasser.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

190

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Tiltak: - Lederskolens form, innhold og organisering vurderes i sammenheng med utredningen av kommunens satsing på medarbeiderskap, kompetanse-, ledelses- og karriereutvikling. − Resultatavtalen for ledere videreutvikles, slik at mål knyttet til medarbeiderskap, helhetlig ledelse og omdømmearbeid konkretiseres. − Det opprettes et kontaktsenter for lederstøtte for å bidra til god gjennomføring av endringsprosesser, herunder omorganisering og nedbemanning. − Lean som metode iverksettes med medarbeiderskap som fundament. − Alle kommunens ledere skal kjenne til innholdet i helsefremmende lederskap og legge til rette for helsefremmende prosesser blant egne ansatte. Strategi 2: Tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen I dette ligger en forventning om at mangfold på arbeidsplassen gir befolkningen i Bærum et godt tjenestetilbud. Gjeldende likestillings- og diskrimineringslovgivning er innarbeidet i kommunens arbeid på området. Kommunen trenger medarbeidere med riktig fagkompetanse, gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk arbeidskultur og om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Strategien innebærer blant annet å: − Videreutvikle forståelsen av hva som skaper positivt mangfold på arbeidsplassen − Rekruttere minoritetsspråklige med riktig fagkompetanse og nødvendige norskkunnskaper − Å avklare ansvaret som arbeidsgiver i forhold til språkopplæring, fagkompetanse og kulturforståelse. − Kommunen driver et helhetlig og systematisk likestillingsarbeid Mål 2012 − Styrke mangfoldskompetansen i Bærum kommune som organisasjon. − Øke andelen minoritetsspråklige ledere og ansatte med høyere utdannelse. Tiltak: − Tilby yrkesspesifikke norskkurs der deltagerne også får kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv med mål om at flest mulig tar norskprøve 3. − Minoritetsspråklige medarbeidere med høyere utdanning fra hjemlandet tilbys veiledning og støtte til videre karriereutvikling. − Tre tjenestesteder med stor andel minoritetsspråklige medarbeidere får tilbud om kompetanseheving i mangfoldskunnskap. − Det utarbeides et lederutviklingsprogram i lederskolen for ti minoritetsspråklige medarbeidere. Strategi 3: Utvikle helsefremmende arbeidsplasser I dette ligger et fokus på å utvikle de positive og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Kommunen må sees som en helhet i arbeidet med å beholde og rekruttere medarbeidere med redusert arbeidsevne. Strategien innebærer blant annet: − Implementering av ny Friskvernsplan − Oppfølging av ny IA-avtale − Videreføring av samarbeidsavtalen med NAV Mål 2012: − Det er iverksatt tiltak i tråd med ny Friskvernsplan − Nærværet blant kommunes medarbeidere er høyere enn 92 prosent. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

191

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

− Fortsatt bruke seniorpolitiske tiltak for å beholde kompetanse, gjøre det enklere for eldre arbeidstakere å bli i arbeid og for å redusere uttak av avtalefestet pensjon (AFP). − Samarbeidet med NAV er videreutviklet. Tiltak: − Nye friskvernstiltak skal utvikles og implementeres. − Systematisere arbeidsmiljøkartlegginger og fortsette å utvikle statistikker over nærvær/fravær for å få et samlet bilde av årsaker, samt se muligheten til å utvikle forslag til aktuelle tiltak. − Videreutvikle den systematiske oppfølgingen av tjenestesteder med sykefravær over 12 prosent fra HMS-enheten. − Utvikle system og prosedyrer i kommunens nye personalsystem (LØP) for arbeide med HMS-data om sykefravær, arbeidsulykker og skader, samt meldte avvik på tjenestestedene. − Gjennomgå og forbedre samarbeidsordningene med NAV Akershus, NAV Arbeidslivssenter og NAV Bærum. − Samarbeide med NAV for å få sykefraværsstatistikk over årsaker til sykefravær innen de respektive programområdene. − Seniortiltakene videreføres med små justeringer.

6.2 Jobbinnhold Strategi 4. Fremme en kultur preget av engasjement og arbeidsglede I dette ligger en forventning om at medarbeidere har arbeidsoppgaver de mestrer og opplever som meningsfulle gjennom å skape gode resultater for brukerne. Strategien innebærer blant annet at leder og medarbeider samarbeider om: − hvordan arbeidsoppgavene løses − rammer for medinnflytelse − utviklings- og forbedringstiltak Mål 2012: − Økt grad av forpliktende samspill mellom leder og medarbeidere om hvordan arbeidsoppgavene skal løses. Tiltak: − Implementere verktøy for systematisk og målrettet bruk av utviklingssamtalen − Iverksette minst fem prosjekter med Lean som metode

6.3 Utviklings- og karrieremuligheter Strategi 5. Sterke fagmiljø med gode utviklings- og karrieremuligheter Bærum er en kompetansekommune som skal være blant de fremste i landet på faglig utvikling. Kommunen skal gi støtte og muligheter til medarbeidere som kan og vil. Videreutvikling av medarbeidere skal skje i forhold til kommunens behov og medarbeideres ønsker om faglig utvikling og karriere. Bruk av ressurser til kompetanseutvikling skal være samordnet og utnyttet best mulig. Strategien innebærer blant annet: Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

192

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

− Aktivt oppsøke samhandling med andre regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å bidra med egen og innhente ny kunnskap. − Styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og andre fagmiljø/virksomheter, og gjennom dette være premissleverandør for utviklingen av studietilbudene ved spesielt høyskolene. − Kommunens satsing på kompetanse-, ledelse-, og karriereutvikling knyttes blant annet til det kommende Kunnskapssenteret i Sandvika. − Alle ansatte gis mulighet til å søke midler til kompetanseutvikling uavhengig av plassering i organisasjonen. − Å tilrettelegge for karriereutvikling innen ulike sektorer og gi veiledning i omstillingsprosesser. − Styrke fagkompetanse gjennom fagopplæring og grunn- og videreutdanning på høgskolenivå. − Utvikling av gode analyser og fremskrivninger for fremtidig kompetanse- og bemanningsbehov. Mål 2012 − Videreutvikle Bærum som kompetansekommune, herunder utviklingen av Kunnskapssenteret. − Alle medarbeidere gis mulighet til å søke midler til kompetanseutvikling uavhengig av plassering i organisasjonen Tiltak: − Utarbeide en plan for hvordan kommunen vil realisere satsingen på kompetanse-, ledelseog karriereutvikling, og iverksette tiltak i henhold til dette, herunder Kunnskapssenteret. − Ta i bruk hensiktsmessige verktøy for systematisk analyse og fremskrivning av fremtidige kompetanse- og bemanningsbehov. − Ta i bruk utviklingssamtalen som verktøy for systematisk planlegging og oppfølging av den enkelte medarbeiders karriere- og utviklingsmuligheter. − Sentrale stipendmidler til kompetanseutvikling økes.

6.4 Arbeidsgivers omdømme Strategi 6: Systematisk omdømmebygging for god rekruttering Dette innebærer en systematisk innsats for å styrke interessen for arbeid i kommunen. Strategien innebærer like stor vektlegging av identitetsbygging overfor egne medarbeidere, som omdømmebygging utad, og spesielt overfor potensielle jobbsøkere. Omdømmebygging er et ansvar for ledere på alle nivå. Omdømmesatsingen er nedfelt i markedsstrategi for rekruttering som gir en felles struktur for omdømmearbeidet: − Synliggjøre kommunen som kompetansearbeidsplass med gode karrieremuligheter − Tydelig og koordinert – samordne profileringen av Bærum kommune som helhet − Forankret i organisasjonen – skape stolthet internt og gjøre medarbeidere i stand til å være gode ambassadører

Mål 2012 − Omdømmebygging er en integrert del av lederansvaret for alle ledere i Bærum kommune. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

193

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

− Økt bevissthet om medarbeidernes rolle som gode ambassadører for Bærum kommune. Tiltak: − Kommunens satsning på kompetanse-, ledelseog karriereutvikling synliggjøres tydeligere i arbeidet med markedsføring og rekruttering. − Videreutvikle arbeidsmiljødagene som et identitets- og omdømmebyggende tiltak for alle medarbeidere. − Iverksette tiltaksplan for 2012 som omfatter felles omdømme- og rekrutteringsarbeid i kommunen. − Gjennomgå alle ledd i rekrutterings- og ansettelsesprosessen, og iverksette nødvendige forbedringstiltak.

6.5 Lønns og arbeidsvilkår Strategi 7: Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder Strategien omfatter: − Fokus på behov i ulike livsfaser − Lønnspolitikk − Pensjons- og forsikringsordninger − Andre goder Lønn er et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere medarbeidere. Kommunen må utvikle en konkurransedyktig lønnspolitikk i forhold til andre offentlige tjenester. Dessuten må kommunen tilpasse seg et rimelig nivå i forhold til det private markedet, selv om det aldri vil være mulig å konkurrere på lønn alene. Kommunen har et boligmarked med høye boligpriser. Det er derfor nødvendig å vurdere hvordan man gjennom bruk av andre goder kan legge til rette for å beholde og tiltrekke oss arbeidskraft. Mål 2012 − Fortsatt bruk av lønnspolitiske tiltak som strategisk virkemiddel for å beholde og rekruttere prioriterte yrkesgrupper og medarbeidere med spesiell kompetanse. − Videreutvikle lønns- og arbeidsvilkår som bidrar til et styrket tjenestetilbud til innbyggerne. Tiltak: − Gjennomføre gode prosesser med fagforeningene og tjenesteledere med målsetting om å videreutvikle lønnspolitikken. − Konsolidere særskilte lønnspolitiske tiltak for spesielle yrkesgrupper. − Gjennomgå arbeidstidsordninger for å sikre at disse er tilpasset lov og avtaleverk, tjenesten de gjelder for, og den enkelte medarbeiders arbeidssituasjon. − Utarbeide bedre grunnlagsstatistikk for kommunens lønnsutvikling for ulike grupper. − Kartlegge status i forhold til uønsket deltid og iverksette nødvendige tiltak. − Utrede behov og mulige tiltak for bolighjelp til ansatte.

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

194

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7 Vedlegg 7.1 Hovedoversikt, netto Millioner 2012 kr

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Budsjett 2012

Handlingsprogram 2013 2014

2015

-4 102,0 -282,3 -65,1 -26,2 -68,0 -108,7 -80,6 -4 733,0

-3 991,9 -1 321,8 -66,1 -28,5 -65,0 -117,3 -91,2 -5 681,9

-4 153,4 -1 495,3 -65,2 -39,2 -64,3 -163,6 -96,3 -6 077,5

-4 204,0 -1 531,1 -65,2 -42,5 -66,0 -144,3 -94,4 -6 147,6

-4 255,7 -1 544,1 -65,2 -40,2 -62,5 0,0 -99,8 -6 067,4

-4 320,9 -1 526,4 -65,2 -37,9 -61,5 0,0 -103,9 -6 115,8

-85,2 0,0 3,2 347,0 1 564,7 2 057,3 386,6 4 269,3 0,3 -463,4 135,9 -111,3 290,9 315,5 -147,9 23,1 103,5 133,3 -8,9 -20,9 -21,3

-98,4 0,0 128,2 389,8 2 239,4 2 103,6 390,1 5 152,8 2,5 -526,7 167,9 -88,1 283,8 363,6 -163,0 70,2 92,8 95,0 -2,1 0,0 0,0

-12,8 0,0 321,8 385,8 2 187,1 2 134,1 386,3 5 402,3 2,5 -672,7 185,7 -97,0 267,8 356,5 -316,2 108,9 207,3 207,4 -0,1 0,0 0,0

-16,4 0,0 382,9 386,1 2 196,1 2 139,5 388,1 5 476,4 2,5 -668,7 228,8 -97,0 300,0 431,8 -237,0 121,4 115,5 115,6 0,0 0,0 0,0

1,3 0,0 377,8 373,8 2 205,4 2 160,2 385,2 5 503,7 2,5 -561,2 236,4 -97,0 336,8 476,2 -85,0 5,0 80,0 80,2 -0,2 0,0 0,0

14,1 0,0 379,8 376,5 2 214,9 2 166,0 383,5 5 534,7 2,5 -578,7 238,0 -97,0 346,0 487,0 -91,6 5,0 86,6 86,4 0,2 0,0 0,0

Driftsrammer: Div.felles til fordeling Prosjekt 2012 Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

195

Handlingsprogram 2012–2015

Mill 2012-kr INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter

Bærum kommune

Regnskap 2010 956,9 -52,9 -109,7 794,2

Budsjett 2011 905,1 -21,8 -145,3 738,1

2012 1 216,4 -10,0 -88,5 1 117,9

84,0 304,4 154,7 225,7 25,4 76,6 870,8 -640,6 24,7 27,5 -52,0 -45,2 -50,8 -130,5 19,4 0,0 -23,3 -870,8

62,4 226,6 177,2 337,3 -65,5 131,7 869,8 -683,7 66,5 24,5 -24,5 -8,3 -45,6 -127,1 0,0 0,0 -71,5 -869,8

103,1 224,2 383,8 450,2 -43,4 105,0 1 222,9 -1 073,0 44,4 30,2 -30,2 -0,4 -45,0 -40,0 0,0 0,0 -108,9 -1 222,9

Handlingsprogram 2013 2014 1 035,4 959,1 -10,0 -10,0 -153,1 -120,0 872,3 829,1

2015 622,4 -10,0 -319,8 292,6

Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Levekår Fornebu Utlån Finansieringsbehov Eksterne lån Låneomkostninger, nedbet Fornebu 1) Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Bruk av øvrige dispfond, netto Bruk av bundne investeringsfond Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering

96,4 155,5 420,0 259,2 -58,7 80,0 952,3 -800,5 59,7 35,0 -35,0 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 0,0 -121,4 -952,3

84,2 131,7 459,4 213,0 -59,2 80,0 909,1 -739,0 60,2 39,3 -39,3 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 -135,3 -5,0 -909,1

84,2 102,3 -63,7 219,8 -50,0 80,0 372,6 -241,8 51,0 43,6 -43,6 -3,0 -47,0 -40,0 0,0 -86,7 -5,0 -372,6

Nøkkeltall Mill 2012-kr INVESTERINGSBUDSJETT LANGSIKTIG GJELD Lån til ikke rentable investeringer Lån til rentable inv NØKKELTALL Netto driftsresultat Resultatgrad Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve

Budsjett 2012

2013

Handlingsprogram 2014 2015

6 463,9 3 748,3 2 715,6

6 684,8 3 842,3 2 842,5

6 796,6 3 820,3 2 976,3

6 404,8 3 572,8 2 832,0

2012 316,2 4,1 % 300,3 25,5 % 350,2

2013 237,0 3,0 % 277,2 33,5 % 328,7

2014 85,0 1,1 % 218,7 39,5 % 271,7

2015 91,6 1,2 % 166,4 40,0 % 221,4

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

196

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.2 Endringer i rammer 2011–2015 Forklaring til tabellen: Rådmannens forslag til endringer i sektorer/programområder er vist. Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift Alle endringer er i forhold til Tertialrapport 1 2011.

Detaljer vedrørende foreslåtte tiltak knyttet til Prosjekt 2012 presenteres samlet i vedlegg 6.4 DRIFTSBUDSJETT Mill 2012 kr. Sentrale inntekter og utgifter Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. Fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Finans Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto renter Avdragsutgifter

Budsjett 2011

Rådmannens forslag Handlingsprogram 2012 2013 2014

2015 -508,1 -397,6 -127,0 -1,9 1,2 1,5 0,0 -3,8 19,6 24,0 -8,2 9,0 24,8 -5,1

Kommentar

-132,0 -153,7 67,5 -1,9 0,0 0,6 -38,0 0,0 -6,5 -4,0 -2,5 0,0 -6,5 0,0

-583,2 -342,2 -106,3 -1,9 -4,8 1,0 -87,6 6,6 -47,9 7,7 -7,8 0,0 0,0 -47,9

-634,6 -336,5 -135,4 -1,9 -2,1 0,7 -124,0 3,7 -39,1 23,7 -16,9 9,0 15,8 -54,8

-470,4 -332,4 -144,6 -1,9 -1,1 0,5 0,0 0,3 8,8 32,4 -18,3 9,0 23,2 -14,3

7,3

126,6

108,8

112,3

125,0 Sum endringer

-10,6 0,0

16,8 10,0 115,0 -6,2 -8,5 -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,1

16,8 15,4 115,0 -22,0 -16,0 -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,1

-1,0

22,5 20,9 115,0 -26,2 -21,5 -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,1 2,0 -1,0

20,2 40,0 115,0 -26,2 -26,5 -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,1 3,0 -1,0

150,0 150,0

200,0 200,0

200,0 200,0 "Nullet ut" og fordelt

3,5

-1,5

-9,5

Merinntekt Merinntekt Korrigert Korrigert Korrigert Økt, uendret fra 2013 Økt Økt fra 2011 Økt Redusert fra 2012 Redusert

Driftsrammer: Div.felles til fordeling Premieavvik Premieavvik, amortisering Samhandlingsreformen Prosjekt 2012 Prosjekt 2012 Privekst Privekst Lønnsoppgjør 2011, kap 4. po67 Lønnsoppgjør 2011, kap 4. po 93 Timelønnede

0,2 1,0 0,1

Fomålsbygg Eiendom Kompetanseutvikling Dekning variabel lønn 2010/2011 Prosjekt 2012

16,6 0,0

Uspesifiserte tiltak 16 Administrasjonen Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Kunnskapssenteret Revisjonen

0,1 2,5 -3,7 1,0 0,4 -0,1

Prisvekst 1,3 % Prosjekt 2012 Vergetrengende Kompetanseutvikling Omstillingsmidler

42,8 22,0

Avlastningsskole, Brynsveien Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Lønnsvekst, kjøp av tjenester Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 % Endring i demografi

6,6 1,2 0,4 11,3 2,2

Prosjekt 2012 PP tjenesten, vurdert på nytt Omfordeling av tolketjenesten

Til fordeling Sum fellestiltak Sum eiendom Po 67, fordeles Po 93, fordeles Fra lønnsreserven Fra lønnsreserven Fra lønnsreserven FDV Til fordeling

-6,8 Sum endringer Dekkes av adm.

1,4

-0,1 1,1 -5,5 0,5 2,0 4,0

-0,1 1,2 -13,6 0,5 2,0 4,0 3,0

-0,1 1,2 -17,5 0,5 2,0

31,1 -7,4 3,5

38,7 -2,9

1,4 Dekkes av lønnsreserven Fra fysisk planlegging

Nytt økonomisystem BARN OG UNGE

Økt utgift

Dekkes av lønnsreserven

3,0

Storitngsvalg 22 Grunnskoleopplæring

Økt inntekt

18,5 8,5 3,5

-0,1 1,2 -18,8 0,5 2,0

Til kultur og samarbeid Netto Sum tiltak Økt antall

3,0 Drift/vedlikehold 4,0 48,2 Sum endringer 6,3 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

0,4 17,0 2,2 -5,4 -11,2 2,0

0,4 17,0 2,4 -5,7 -27,0 2,0

0,4 17,0 2,5 5,4 -30,2 2,0

0,4 17,0 2,5 15,6 -31,2 2,0

Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven Netto Sum tiltak

0,2

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

197

Handlingsprogram 2012–2015

DRIFTSBUDSJETT Mill 2012 kr. 23 Barnehager og parker Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Lønnskomp. private barnehager Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 % Endring i demografi Tilskudd private BA

Bærum kommune

Budsjett 2011 17,9 1,1 1,0 5,7 5,8

4,3

Prosjekt 2012 27 Barnevern Seniortiltak Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 %

2,9 0,3 1,7 0,8

2012 5,6

Handlingsprogram 2013 2014 34,0 37,2

2015 Kommentar 37,5 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

8,6 8,8 4,8 -0,2 4,3 -20,7

8,6 8,8 4,7 8,4 4,3 -0,7

8,6 8,8 4,6 11,6 4,3 -0,7

8,6 8,8 4,6 11,9 4,3 -0,7

4,4

4,4 Sum endringer

3,0 1,2 0,3

3,0 1,2 Dekkes av lønnsreserven 0,3 Netto

BISTAND OG OMSORG 32 Pleie og omsorg Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 % Endring i demografi Samhandlinsgreformen, kunnskapssenteret

Prosjekt 2012?

27,8 23,7 4,0 1,2 3,5 16,1

Husleie seniorsenter Sandvika

Komp. Krisearbeid 22 juli 33 Sosialtjeneste og bolig Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 % Økte satser sosialhjelp 2011 Ambulant oppfølging bolig

0,4 0,6 0,1 1,5 1,4

Prosjekt 2012 Presteboliger, tilskudd Husleie boliger utgift Husleie boliger inntekt Kommunal bostøtte Kjøp av to plasser

3,8

Seniortiltak

0,5 0,1 1,9 1,0

Kompensasjon for kjøp av tjenester Lønnsoppgjør 2011, kap 4 Prisvekst 1,3 % Kommunepsykolog voksne Helseutgifter i EØS Prosjekt 2012 Omfordeling av tolketjenesten

5,4 4,8

11,2 Sum endringer 18,8 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

3,5 24,2 1,3 3,4

3,5 24,2 1,6 14,0

3,5 24,2 2,0 12,5

-23,4 1,0 1,0

-37,8 0,0 2,0

-39,4 0,0 2,0

3,5 Dekkes av lønnsreserven 24,2 Dekkes av lønnsreserven 2,0 Netto 30,0 -42,9 Sum tiltak 0,0 Netto 2,0 Overføres til kapital Overført fra sosial

9,6

2,5

-1,6

-9,5 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

2,6 2,1 0,5 0,2 2,0 -8,6 -1,3 1,3 7,4 0,4 3,0

2,6 2,1 0,4 0,2 2,0 -10,3 -1,3 1,3 9,3 -10,3 6,6

2,6 2,1 0,4 0,2 2,0 -10,3 -1,3 1,3 5,5 -14,3 10,2

2,6 2,1 0,4 0,2 2,0 -10,3 -1,3 1,3 8,9 -25,6 10,2

-0,7 -2,5

36 Kommunehelse

IA tiltak, lærlinger med mer

12,1 7,5

-5,0 2,5 0,4

Presteboliger, FDV

Omfordeling av tolketjenesten

22,8 11,0

1,0

Yngre brukere PLO, delvis dekning Økte frie inntekter fra høsten 2010

Sum tiltak

0,2

Prosjekt 2012

Kjøp av to plasser

Endring i forskrift

Dekkes av lønnsreserven

Vurdere og samordne hjelpetiltak Omfordeling av tolketjenesten

Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven Netto

Sum tiltak Teknisk korrigering, til kirke Teknisk korrigering, til kirke

Overført til sos.tj.

2,1

2,0

2,2

1,8 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

3,8 1,4 1,1 0,3 0,2 -4,7

3,8 1,4 1,1 0,5 0,2 -5,0

3,8 1,4 1,1 0,7 0,2 -5,0

3,8 1,4 1,1 0,7 0,2 -5,4

Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven Netto

Sum tiltak

0,3

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

198

Handlingsprogram 2012–2015

DRIFTSBUDSJETT Mill 2012 kr. LEVEKÅR 52 Kultur og fritid Seniortiltak IA tiltak, lærlinger med mer Lønnsoppgjør 2011, kap 4

Bærum kommune

Budsjett 2011 3,5 1,4 0,6 0,2 0,6

Prisvekst 1,3 % Prosjekt 2012 53 Kirke og andre rel formål

0,2

Kirke og andre trossamfunn Lønnsoppgjør 2011, kap 4

0,1

Prisvekst 1,3 % Presteboliger, FDV Presteboliger, tilskudd Revisjonen

0,1

Prosjekt 2012 55 Fys planlegging, natur, miljø Seniortiltak Lønnsoppgjør 2011, kap 4

1,4 1,5 0,4

Prisvekst 1,3 % Kunnskapssenteret

2012 -10,0 -3,4

Handlingsprogram 2013 2014 -3,6 -8,4 -4,4 -5,3

2015 Kommentar -10,1 Sum endringer -5,4 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven Dekkes av adm.

1,0 1,0 -5,3

1,0 1,0 -6,3

1,0 1,0 -7,2

1,0 Dekkes av lønnsreserven 1,0 Netto -7,3 Sum tiltak

1,7 1,1 0,1 0,5 1,3 -1,3 0,1 -0,2

1,3 1,2 0,1 0,5 1,3 -1,3 0,1 -0,7

1,4 1,3 0,1 0,5 1,3 -1,3 0,1 -0,7

1,5 1,4 0,1 0,5 1,3 -1,3 0,1 -0,7

-0,5

-1,5

-3,1

-3,7 Sum endringer

0,5 -0,1

0,5 Dekkes av lønnsreserven -0,1 Netto

-1,0 0,5 0,6 -1,1 0,0

-2,0 0,5 0,6 -1,1 0,0

-3,6 0,5 0,6 -1,1 0,0

-4,2 Sum tiltak 0,5 0,6 -1,1 0,0

Arrangementsomkostninger Sandvika Byggesak utgiftsendring Byggesak inntekstendring Kalkulatoriske renter og avskrivninger

Økt tilskudd Dekkes av lønnsreserven Netto Teknisk korrigering, fra sosial Teknisk korrigering, fra sosial Fra adm Sum tiltak

Dekkes av lønnsreserven

-0,4

Prosjekt 2012

Sum endringer

Til adm

62 Brann og ulykkesvern Prisvekst 1,3 % Utgiftsendring Inntektsendring

0,0

1,3 0,9 0,3 0,1

1,0 0,9 0,3 -0,2

0,9 0,9 0,3 -0,3

1,0 0,9 0,3 -0,2

63 Samferdsel

0,5 0,3 0,1

-1,3

-2,0

-2,7

-3,4 Sum endringer

0,2 0,4 -1,9

0,2 0,4 -2,6

0,2 0,4 -3,3

0,2 Dekkes av lønnsreserven 0,4 Netto -4,0 Sum tiltak

0,0

-2,0 -4,2 2,8 -0,6 0,0 -5,7 -2,2 4,9 -8,2 -0,2 0,0 0,0

-1,6 -2,6 2,8 -1,7 0,0 3,6 -0,8 5,4 -0,7 -0,3 0,0 0,0

-2,5 -0,8 2,8 -4,5 0,0 3,0 0,6 6,1 -3,6 -0,1 0,0 0,0

73,4 -59,8 141,1 -6,0 3,6 -1,0

134,9 -59,8 202,7 -6,0 3,6 -1,0

130,3 -59,8 203,1 -6,0 -1,4 -1,0

-4,5

-87,2

-198,3

-152,8

-1,4

-8,1

54,3

99,2

114,4

-2,0

Sum endringer Netto Feiing Feiing Sum tiltak

Seniortiltak Lønnsoppgjør kap 4 Prisvekst 1,3 % Prosjekt 2012 64 Renovasjon/avfall Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond 65 Vann og avløp

0,0

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond Politiske utvalg

0,0

Prisvekst 1,3 % Lønns- og pensjonsreserve Lønnsoppgjør 2011 kap 4

-36,8 -39,9

Lønnsvekst 2012 Komp- lønnsvekst kjøp av tjenester Økt pensjonspremie

-6,8 27,8

Omstillingsmidler Seniortiltak

Overført investeringsbudsjettet

-8,9 Sum endringer -1,5 2,8 -10,1 0,0 8,8 Sum endringer 5,3 7,6 -4,0 0,0 0,0 0,0 Netto 132,3 -59,8 203,1 -6,0 0,6 -1,0

-17,9

Pro 2012, seniortiltak Sum endringer

Dekkes av lønnsreserven

Til fordeling Til fordeling Netto Til fordeling Til adm Fordelt

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

-4,5 Reduksjon

199

Handlingsprogram 2012–2015

INVESTERINGSBUDSJETT Millioner kr. Administrasjon Felles/til fordeling Administrasjon Barn og unge Grunnskole Barnehager og -parker Barnevern Bistand og omsorg Felles/til fordeling Pleie og omsorg Sosialtjeneste og bolig Kommunehelse

Bærum kommune

Budsjett 2011 9,6 -10,0 19,6 1,0 -1,5 2,5 0,0 11,3 1,0 -3,5 13,8 0,0

Kontorfelleskap og møbler Levekår Transport Kultur og fritid Fys. planlegging, natur, miljø Brann og ulykkesvern Samferdsel Vann og avløp Renovasjon/avfall Fornebu Sum endring investeringer Sum eks VAR og boliger Sum VAR og boliger Formidlingslån

-54,6 0,0 -27,1 0,0 0,0 -27,5 0,0 0,0 -14,6 -47,3 -61,1 13,8

Budsjett 2012 36,1 -10,0 46,1 4,4 -0,4 3,0 1,8 63,1 15,0 -87,4 135,1 0,5 0,5 -65,9 0,0 -144,6 3,5 0,0 31,3 27,0 16,9 2,2 39,9 -139,1 179,0 25,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Handlingsprogram SUM 2014 2015 2011-2015 9,3 2,2 84,2 141,3 0,0 0,0 50,0 30,0 9,3 2,2 34,2 111,3 67,1 131,0 102,3 305,8 62,6 126,0 97,3 284,0 4,5 5,0 5,0 20,0 0,0 0,0 0,0 1,8 29,5 224,5 -63,7 264,7 33,0 11,0 0,0 60,0 38,5 197,9 -2,4 143,1 -42,0 15,6 -61,3 61,2 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 99,5 85,5 219,8 284,3 0,0 0,0 0,0 0,0 31,9 -7,6 -7,4 -154,8 12,5 1,5 20,0 37,5 3,5 48,0 75,0 126,5 4,6 4,6 24,2 37,2 27,0 39,0 104,0 197,0 20,0 0,0 4,0 40,9 -0,8 0,8 -50,0 -62,4 204,6 444,0 292,6 933,6 199,6 389,4 245,9 634,6 5,0 54,6 46,7 299,1

2013

25,0

200

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.3 Prosjektoversikt 2011–2015 Kolonne disp fra 2010 er fra regnskap 2010 + endringer i tert.1 2011 PROSJEKTER 1000 kr. ORDINÆRE INV.

Disp. fra 2010 398 235

Budsj. 2011 504 934 452 634 504 934 21 500 30 800 249 336 203 298

Budsj. 2012 795 200 767 050 795 200 10 000 16 400 194 326 574 474

Budsj. 2013 660 000 638 000 660 000 10 000 12 000 211 475 426 525

Budsj. 2014 606 850 571 850 606 850 10 000 25 000 230 291 341 559

Budsj. 2015 479 350 295 850 479 350 10 000 173 500 181 714 114 136

120 113

83 110 61 610 83 110 21 500 0 61 610

113 100 103 100 113 100 10 000 0 103 100

106 350 96 350 106 350 10 000 0 96 350

94 150 84 150 94 150 10 000 0 84 150 0

229 920 223 720 229 920 0 6 200 98 926 124 794

224 500 222 450 224 500 0 300 1 750 222 450

155 450 155 450 155 450 0 0 18 400 137 050

143 700 131 700 143 700 0 12 000 6 400 125 300

102 300 102 300 102 300 0 0 12 300 90 000

181 020 174 820 181 020

212 750 212 450 212 750

149 950 149 950 149 950

138 700 138 700 138 700

97 300 97 300 97 300

300 0 212 450 129 450 5 000

18 400 131 550 81 050 50 000

6 400 132 300

12 300 85 000

120 000

85 000

ORDINÆRE INV. Finansiering: Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Administrasjon og eiendom Administrasjon og eiendom Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Barn og unge:

35 087

Barn og unge: Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Grunnskole

27 742

Grunnskole Finansiering Inntekt

6 98 75 17

Tilskudd Egenkapital Lån Herav Høvik skole

200 926 894 500

Herav Rykkin skole

2 000 500 34 294

Herav Evje skole Herav Lommedalen skole Herav Lysaker skole Herav annet

21 600

Herav paviljonger Herav Bekkestua skole Barnehager og -parker

6 331

Barnehager og -parker Finansiering

48 900 48 900 48 900

700 20 700 1 900 54 700 10 000 10 000 10 000

12 300 500 5 500 5 500 5 500

5 000 -7 000 5 000

5 000 5 000 5 000

Inntekt

12 000

Tilskudd Egenkapital Lån Barnevern

1 014

48 900

10 000

5 500

-7 000

5 000

1 750

Barnevern

1 750

Finansiering Inntekt Tilskudd

1 750

Egenkapital Lån Bistand og omsorg:

58 050

Bistand og omsorg: Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Felles Felles Finansiering

1 337

26 704 12 304 26 704 0 14 400 11 704 600

124 400 116 300 124 400 0 8 100 3 400 112 900

243 000 243 000 243 000 0 0 58 000 185 000

251 000 251 000 251 000 0 0 106 000 145 000

145 500 -2 400 145 500 0 147 900 -2 400 0

1 000 1 000 1 000

15 000 15 000 15 000

33 000 33 000 33 000

11 000 11 000 11 000

0 0 0

33 000

11 000

Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån

1 000 15 000

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

SUM 2011-2015 3 046 334 Brutto 2 725 384 Netto 3 046 334 61 500 257 700 1 067 142 1 659 992 490 860 429 360 490 860 61 500 0 429 360 0 0 855 870 835 620 855 870 0 18 500 137 776 699 594 0 779 720 773 220 779 720 0 6 500 136 026 637 194 228 000 2 000 500 34 994 33 000 23 500 55 200 74 400 62 400 74 400 0 12 000 0 62 400 0 1 750 0 1 750 0 0 1 750 0 0 790 604 620 204 790 604 0 170 400 176 704 443 500 0 60 000 60 000 60 000 0 0 45 000 15 000 0

Brutto Netto

Øverlandsveien

Brutto Netto

201

Handlingsprogram 2012–2015

PROSJEKTER 1000 kr. Pleie og omsorg

Bærum kommune

Disp. fra 2010 45 163

Pleie og omsorg Finansiering

Budsj. 2011 14 650 250 14 650

Budsj. 2012 81 000 72 900 81 000

Budsj. 2013 210 000 210 000 210 000

Budsj. 2014 240 000 240 000 240 000

14 400

8 100

0 0

25 000 185 000

95 000 145 000

105 000 80 000 0 0 0

90 000 55 000 0 0 0

0 0 0

Inntekt Tilskudd Herav Solvik BBS

14 400

Herav Mariehaven Herav nytt BBS

0 -350 600

Herav Stjerneboligen Egenkapital Lån Herav annet

600

Herav 'Bygn.tekn. Inv", Solvik Herav nytt BBS Sosialtjeneste og bolig

929

0,00

Sosialtjeneste og bolig

Finansiering

8 100 0 72 900 12 900 10 000 50 000 27 950 27 950 27 950

Inntekt Tilskudd

2 950 25 000

Egenkapital Lån Kommunehelse

10 620

11 054 11 054 11 054

450 450 450

11 054

450

184 986

165 200 155 000 165 200 0 10 200 77 096 77 904

333 200 325 200 333 200 0 8 000 86 076 239 124

155 200 143 200 155 200 0 12 000 38 725 104 475

118 000 105 000 118 000 0 13 000 33 741 71 259

1 000

10 000 0 10 000

8 000 0 8 000

6 000 0 6 000

5 000 0 5 000

10 000

8 000

6 000

5 000

110 900 110 700 111 100

244 200 244 200 244 200

86 700 80 700 86 700

17 300 9 300 17 300

200

6 000 6 000

8 000

780 420 220 200

12 200 68 500 68 500

5 100 4 200

3 500 3 500 3 500

10 500 10 500 10 500

1 100 1 100 1 100

0 0 0

2 500 1 000

1 500 9 000

1 100

16 500 16 500 16 500

21 300 21 300 21 300

30 700 30 700 30 700

21 500 21 500 21 500

4 996 11 504 11 504

16 996 4 304 4 304

17 825 12 875 12 875

9 541 11 959 11 959

Kommunehelse Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Levekår, ordinære: Levekår, ordinære: Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Transport Transport Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Kultur og fritid

43 111

Kultur og fritid Finansiering Inntekt Tilskudd Herav Bærum idrettspark

200

Herav idrettshall Gjønnes Herav kulturhuskjeller

64 46 6 40

Egenkapital Lån Herav Jar ishall Herav Bærum idrettspark

200 500 500 000

36 207 6 201

Herav annet Kirke

60 971

Kirke Finansiering

8 000 0 9 300

Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån(Grinilunden kirke) Fysisk planlegging, natur, nærmiljø Fysisk planlegging, natur, nærmiljø Finansiering

53 693

Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Herav annet

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Budsj. SUM 2015 2011-2015 145 500 691 150 Brutto -2 400 520 750 Netto 145 500 691 150 0 147 900 170 400 57 900 57 900 14 400 90 000 90 000 8 100 -2 400 117 250 403 500 12 900,00 30 500 236 100 185 000 0 27 950 Brutto 0 27 950 Netto 0 27 950 0 0 2 950 25 000 0,00 0 11 504 Brutto 0 11 504 Netto 0 11 504 0 0 11 504 0 0,00 137 400 909 000 Brutto 111 800 840 200 Netto 137 400 909 000 0 0 25 600 68 800 87 664 323 302 24 136 516 898 0 5 000 34 000 Brutto 0 0 Netto 5 000 34 000 0 5 000 34 000 Overføring 0 0 0 13 200 472 300 Brutto -7 400 437 500 Netto 13 200 472 500 0 20 600 34 800 20 600 26 600 200 8 000 -7 400 105 780 0 331 720 12 720 314 800 4 200 0 0 15 100 Brutto 0 15 100 Netto 0 15 100 0 0 5 100 10 000 0 20 000 110 000 Brutto 20 000 110 000 Netto 20 000 110 000 0 0 864 50 222 19 136 59 778 19 136 59 778

202

Handlingsprogram 2012–2015

PROSJEKTER 1000 kr. Brann og ulykkesvern

Bærum kommune

Disp. fra 2010 895

Brann og ulykkesvern Finansiering

Budsj. 2011

Budsj. 2012 0 0 0

0 0 0

Budsj. 2013 6 500 6 500 6 500

Budsj. 2014 50 000 50 000 50 000

3 500 3 000

50 000

Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Samferdsel

25 315

24 300 24 300 24 300

49 200 49 200 49 200

24 200 24 200 24 200

5 400 18 900

30 800 18 400

4 100 20 100

24 200 0

178 000 178 000 178 000

125 000 125 000 125 000

116 000 116 000 116 000

108 000 108 000 108 000

178 000

125 000

116 000

108 000

33 448

105 000 105 000

92 000 92 000

104 000 104 000

14 013

17 000 10 000 25 000

3 000

8 000

37 000

32 000

43 000

28 000 25 000 105 000

20 000 32 000 92 000

20 000 33 000 104 000

105 000

92 000

104 000

73 000 73 000 8 000

33 000 33 000 8 000

24 000 24 000 4 000 20 000

4 000 4 000 4 000

65 000

25 000

73 000

33 000

24 000

4 000

73 000

33 000

24 000

4 000

61 289

205 400 162 600 205 400 0 42 800 0 162 600

289 600 267 500 289 600 0 22 100 0 267 500

258 100 177 000 258 100 0 81 100 0 177 000

243 400 208 400 243 400 0 35 000 0 208 400

40 520

5 160 -64 640 5 160 0 69 800 0 -64 640

6 600 -43 400 6 600 0 50 000 0 -43 400

1 300 -58 700 1 300 0 60 000 0 -58 700

800 -59 200 800 0 60 000 0 -59 200

Samferdsel Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån VAR-investeringer

123 487

VAR-investeringer Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Vann og avløp: Vann og avløp: Vann: Diverse prosjekter Bogstad - Listuveien Rehabilitering vannledning

7 068

Avløp: Diverse prosjekter Rehabilitering avløp

6 631 5 736

Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån Renovasjon:

90 039

Renovasjon: Diverse prosjekter

19 400

Sigevannsanlegg Gjenbruksstasjon ISI Ny renovasjonsordning Fornebu Div inv (maskiner med mer)

45 571 18 000 8 241 -1 174

Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån SUM BOLIGER SUM BOLIGER Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån FORNEBU FORNEBU Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Budsj. SUM 2015 2011-2015 75 000 131 500 Brutto 75 000 131 500 Netto 75 000 131 500 0 0 70 000 73 500 5 000 58 000 0 24 200 146 100 Brutto 24 200 146 100 Netto 24 200 146 100 0 0 24 200 88 700 57 400 0 108 000 635 000 Brutto 108 000 635 000 Netto 108 000 635 000 0 0 0 108 000 635 000 0 104 000 497 000 Brutto 104 000 497 000 Netto 0 8 000 44 000 10 000 43 000 180 000 0 20 000 108 000 33 000 155 000 104 000 497 000 0 0 0 104 000 497 000 0 4 000 138 000 Brutto 4 000 138 000 Netto 4 000 28 000 20 000 90 000 0 0 0 4 000 138 000 0 0 0 4 000 138 000 0 35 000 1 031 500 Brutto -61 300 754 200 Netto 35 000 1 031 500 0 0 96 300 277 300 0 0 -61 300 754 200 0 0 13 860 Brutto -50 000 -275 940 Netto 0 13 860 0 0 50 000 289 800 0 0 -50 000 -275 940

203

Handlingsprogram 2012–2015

PROSJEKTER 1000 kr. FORNEBU

Bærum kommune

Disp. fra 2010 40 520

FORNEBU Finansiering

Budsj. 2011 5 160 -64 640 5 160

Budsj. 2012 6 600 -43 400 6 600

Budsj. 2013 1 300 -58 700 1 300

Budsj. 2014 800 800 800

Budsj. 2015

50 000 50 000

60 000 60 000

50 000 50 000

-43 400

-58 700

-59 200

-50 000

893 494 1 216 400 728 594 1 116 150 893 494 1 216 400 21 500 10 000 143 400 88 500 249 336 194 326 479 258 923 574

1 035 400 872 300 1 035 400 10 000 153 100 211 475 660 825

959 050 829 050 959 050 10 000 120 000 230 291 598 759

622 350 292 550 622 350 10 000 319 800 181 714 110 836

0 0 0

Inntekt

69 50 12 6

800 000 900 200 700 -64 640

Tilskudd herav fremskyndingsbidrag herav Storøya grendesenter herav Hundsund grendesenter herav Kyststi(tippemidler) Lån (- = nedbetaling)

SUM INVESTERINGER SUM INVESTERINGER Finansiering Inntekt Tilskudd Egenkapital Lån

623 531

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

SUM 2011-2015 13 860 -165 940 13 860 0 289 800 270 000 12 900 6 200 700 -275 940 0 0 4 726 694 3 838 644 4 726 694 61 500 824 800 1 067 142 2 773 252

Brutto Netto

204

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.4 Obligatorisk oversikt – Drift 1A Da talldelen av rådmannens forslag i sin helhet ikke er innarbeidet i kommunens økonomi/budsjettsystem da grunnlagsdokumenntet trykkes, er oversiktene omtrentlige. Nye obligatoriske oversikter vil utarbeides etter at kommunestyrets vedtak er innarbeidet i økonomi/budsjettsystemet. Mill 2012 kr 870

Skatt på inntekt og formue

800

Ordinært rammetilskudd

810

Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter

900:905

Renteinntekter mm

909

Gevinst fin. instrum (omløpsm)

500

Renteutgifter mm

509

Tap finansielle instr. (oml)

510

Avdrag på lån Netto finansinntekt./ -utgift.

540

Til ubundne avsetninger

550

Til bundne avsetninger

930

Bruk av tidl. års regn mindref

940

Bruk av ubundne avsetninger

950

Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

570

Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

Regnskap 2010 -4 102,0 -282,3 -158,3 -4 542,6

Budsjett 2011 -3 836,2 -1 390,2 -156,5 -5 382,9

Budsjett 2012 -4 153,4 -1 495,3 -167,1 -5 815,9

Budsjett 2013 -4 204,0 -1 531,1 -172,2 -5 907,3

Budsjett 2014 -4 255,7 -1 544,1 -166,3 -5 966,0

Budsjett 2015 -4 320,9 -1 526,4 -163,0 -6 010,4

-127,5 -68,8 200,6 20,4 290,9 315,6

-109,8 -41,5 233,6 0,0 283,8 366,1

-131,6 -44,6 260,9 0,0 267,8 352,4

-139,6 -44,6 311,9 0,0 300,0 427,7

-138,2 -44,6 318,1 0,0 336,8 472,2

-128,2 -44,6 309,7 0,0 346,0 483,0

416,0 83,9 -20,9 -282,8 -92,8 103,5

215,5 13,9 0,0 -153,8 -16,0 59,6

207,4 14,4 0,0 0,0 -14,5 207,3

115,6 14,5 0,0 0,0 -14,5 115,5

98,7 16,1 0,0 -18,5 -16,3 80,0

98,7 22,5 0,0 -12,3 -22,3 86,6

23,1

15,2

108,9

121,4

5,0

-4 100,5

-4 942,0

-5 147,2

-5 242,6

-5 408,8

-5 435,8

4 079,6

4 942,0

5 147,2

5 242,6

5 408,8

5 435,8

-20,9

0,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

205

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.5 Obligatorisk oversikt – Drift 1B SENTRALE INNTEKTER - 1 B

Handlingsprogram Millioner 2012 kr Momskompensasjon investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger SENTRALE INNTEKTER - 1 B

Regnskap 2010 -108,7 -80,6 -189,4

Budsjett 2011 -117,3 -91,2 -208,6

2012 -163,6 -96,3 -260,0

2013 -144,3 -94,4 -238,7

Regnskap Regnskap 2010 -81,7 0,0 -81,7

Budsjett 2011 32,3 0,0 32,3

2012 311,5 0,0 311,5

Handlingsprogram 2013 2014 2015 369,0 381,6 396,4 0,0 0,0 0,0 369,0 381,6 396,4

Regnskap 2010 3,2 0,0 3,2

Budsjett 2011 128,2 0,0 128,2

2014

2015

0,0 -99,8 -99,8

0,0 -103,9 -103,9

SEKTOROVERGRIPENDE

Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto Herav: Lønns- og pensjonsreserven

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 321,8 0,0 321,8

2013 382,9 0,0 382,9

2014 377,8 0,0 377,8

2015 379,8 0,0 379,8

Prosjekt 2012

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 0,0 0,0 0,0

Budsjett 2011

2012 0,0 0,0 0,0

2013 0,0 0,0 0,0

2014 0,0 0,0 0,0

2015 0,0 0,0 0,0

0,0 0,0 0,0

Diverse felles/til fordeling

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 -85,2 0,0 -85,2

Budsjett 2011 -98,4 0,0 -98,4

2012 -12,8 0,0 -12,8

2013 -16,4 0,0 -16,4

2014 1,3 0,0 1,3

2015 14,1 0,0 14,1

Politiske utvalgs disposisjon

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 0,3 0,0 0,3

Budsjett 2011

2012 2,5 0,0 2,5

2013 2,5 0,0 2,5

2014 2,5 0,0 2,5

2015 2,5 0,0 2,5

2,5 0,0 2,5

Sektor ADMINISTRASJON

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 454,4 -107,4 347,0

Budsjett 2011 477,8 -88,0 389,8

2012 473,4 -87,6 385,8

2013 474,2 -88,1 386,1

Regnskap Regnskap 2010 2 675,1 -1 110,4 1 564,7

Budsjett 2011 2 654,7 -415,4 2 239,4

2012 2 609,0 -422,0 2 187,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 618,6 2 628,0 2 637,5 -422,5 -422,7 -422,7 2 196,1 2 205,4 2 214,9

2014 461,8 -88,0 373,8

2015 464,5 -88,0 376,5

Sektor BARN OG UNGE

Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

206

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Herav: PO 22 - Grunnskoleopplæring

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 1 511,3 -266,3 1 245,1

Budsjett 2011 1 469,7 -235,3 1 234,4

Regnskap 2010 974,3 -793,0 181,3

Budsjett 2011 995,8 -125,1 870,7

Regnskap 2010 189,4 -51,1 138,3

Budsjett 2011 189,3 -55,0 134,3

2012 190,0 -56,0 134,1

2013 190,0 -56,0 134,1

Regnskap Regnskap 2010 2 793,0 -735,7 2 057,3

Budsjett 2011 2 764,5 -660,8 2 103,6

2012 2 798,2 -664,1 2 134,1

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 829,3 2 868,1 2 906,2 -689,8 -707,9 -740,2 2 139,5 2 160,2 2 166,0

Regnskap Regnskap 2010 2 077,6 -432,8 1 644,9

Budsjett 2011 2 057,9 -403,2 1 654,7

2012 2 108,1 -425,3 1 682,7

Handlingsprogram 2013 2014 2015 2 134,2 2 163,8 2 198,8 -430,3 -435,3 -456,3 1 703,9 1 728,5 1 742,5

Regnskap 2010 424,2 -234,0 187,7

Budsjett 2011 425,4 -200,0 225,4

2012 411,0 -179,3 231,7

2013 415,9 -200,0 215,9

Regnskap Regnskap 2010 291,2 -68,9 222,3

Budsjett 2011 281,2 -57,7 223,6

2012 279,1 -59,5 219,6

Handlingsprogram 2013 2014 2015 279,2 279,4 279,0 -59,5 -59,5 -59,5 219,7 219,9 219,5

2012 1 441,8 -240,2 1 201,6

2013 1 441,2 -240,2 1 201,1

2014 1 449,8 -240,2 1 209,7

2015 1 459,0 -240,2 1 218,9

PO 23 - Barnehager

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 977,2 -125,8 851,4

2013 987,3 -126,3 861,0

2014 988,2 -126,5 861,7

2015 988,5 -126,5 862,0

PO 27 - Barnevern

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2014 190,0 -56,0 134,1

2015 190,0 -56,0 134,1

Sektor BISTAND OG OMSORG

Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto Herav: PO 32 - Pleie og omsorg Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto PO 33 - Sosialtjeneste og bolig

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2014 424,9 -213,1 211,8

2015 428,3 -224,4 203,9

PO 36 - Kommunehelse Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

207

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Sektor LEVEKÅR

Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap Regnskap 2010 961,6 -574,9 386,6

Budsjett 2011 924,3 -534,2 390,1

Regnskap 2010 188,2 -33,4 154,8

Budsjett 2011 177,7 -29,6 148,2

Regnskap 2010 63,7 -9,1 54,6

Budsjett 2011 62,9 -8,3 54,6

2012 931,3 -544,9 386,3

Handlingsprogram 2013 2014 2015 933,3 937,7 941,8 -545,2 -552,5 -558,4 388,1 385,2 383,5

Herav: PO 52 - Kultur og fritid

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 173,3 -29,7 143,7

2013 172,0 -29,8 142,2

2014 171,1 -29,8 141,3

2015 171,0 -29,8 141,2

PO 53 - Kirke og andre religiøse formål

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 64,6 -9,9 54,7

2013 64,2 -9,9 54,3

2014 64,3 -9,9 54,4

2015 64,4 -9,9 54,5

PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 177,3 -100,8 76,4

Budsjett 2011 168,0 -94,9 73,1

Regnskap 2010 53,3 -10,8 42,5

Budsjett 2011 61,8 -5,7 56,1

Regnskap 2010 88,8 -32,4 56,5

Budsjett 2011 86,9 -29,9 57,0

Regnskap 2010 99,7 -95,5 4,2

Budsjett 2011 96,2 -89,8 6,4

2012 164,7 -96,1 68,6

2013 164,2 -96,6 67,6

2014 163,1 -97,1 66,0

2015 162,5 -97,1 65,4

PO 62 - Brann og ulykkesvern

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 73,9 -5,9 68,1

2013 79,4 -6,6 72,8

2014 79,4 -7,4 72,0

2015 79,4 -7,3 72,2

PO 63 - Samferdsel

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 83,0 -31,5 51,5

2013 82,3 -31,5 50,8

2014 81,6 -31,5 50,1

2015 80,9 -31,5 49,4

PO 64 - Renovasjon og avfall

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012 104,3 -97,9 6,5

2013 105,9 -103,6 2,3

2014 107,1 -109,2 -2,1

2015 106,4 -114,8 -8,4

208

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

PO 65 - Vann og avløp

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap 2010 276,3 -278,5 -2,3

Budsjett 2011 260,2 -265,3 -5,1

Regnskap 2010 14,2 -14,2 0,0

Budsjett 2011 10,7 -10,7 0,0

Regnskap 2010 54,8 -54,9 -0,1

Budsjett 2011 55,1 -55,1 0,0

Regnskap 2010 410,3 -395,4 14,9

Budsjett 2011 388,7 -388,7 0,0

Regnskap 2010 33,6 -34,6 -1,0

Budsjett 2011 35,9 -35,9 0,0

Regnskap 2010 376,7 -360,8 15,9

Budsjett 2011 352,9 -352,9 0,0

2012 256,7 -263,4 -6,7

2013 254,7 -256,5 -1,9

2014 260,4 -257,0 3,4

2015 266,5 -257,3 9,2

PO 66 - Anleggsdrift

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 10,7 -10,7 0,0

2013 10,7 -10,7 0,0

2014 10,7 -10,7 0,0

2015 10,7 -10,7 0,0

PO 67 - Transport

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 55,1 -55,1 0,0

2013 55,1 -55,1 0,0

2014 55,1 -55,1 0,0

2015 55,1 -55,1 0,0

INTERNFINANSIERENDE ENHETER

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 375,9 -375,9 0,0

2013 369,5 -369,5 0,0

2014 366,0 -366,0 0,0

2015 362,0 -362,0 0,0

Herav: Utbyggingstjenester

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

2012 34,4 -34,4 0,0

2013 34,4 -34,4 0,0

2014 34,4 -34,4 0,0

2015 34,4 -34,4 0,0

FDV-bestiller **

Handlingsprogram Millioner 2011 kr Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012 341,5 -341,5 0,0

2013 335,1 -335,1 0,0

2014 331,6 -331,6 0,0

2015 327,6 -327,6 0,0

209

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.6 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A Mill 2012 kr INVESTERINGSBUDSJETT 010:499-290

Investeringer i anleggsmidler

500

Renteutgifter

510

Avdragsutgifter

520:529

Utlån og forskutteringer

540:560

Avsetninger

690+290+790

Fordelte utgifter

900

Renteinntekter

910

Bruk av lånemidler

660:670

Inntekter fra salg av anleggsmidler

Årets finansieringsbehov

810:890

Tilskudd til investeringer

920+700:770

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

728

Momskomp.investeringer

600:650

Andre inntekter Sum ekstern finansiering

970

Overføringer fra driftsregnskapet

940:960

Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket udisponert

Regnskap 2010 949,6 0,0 100,5 27,3 275,4 -10,2 1 342,6 -0,1 -635,7 -42,3 -0,7 -159,9 0,0 0,0 -838,7 -23,1 -480,8 -503,9 -1 342,6 0,0

Budsjett 2011 915,2 0,0 24,5 131,7 0,0 -10,1 1 061,3 0,0 -617,2 -21,8 -145,3 -24,5 0,0 0,0 -808,8 -71,5 -181,0 -252,6 -1 061,3 0,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

2012 1 224,4 0,0 30,2 105,0 0,0 -8,0 1 351,6 0,0 -1 028,6 -10,0 -88,5 -30,2 0,0 0,0 -1 157,3 -108,9 -85,4 -194,3 -1 351,6 0,0

Handlingsprogram 2013 2014 1 041,4 0,0 35,0 80,0 0,0 -6,0 1 150,4 0,0 -740,8 -10,0 -153,1 -35,0 0,0 0,0 -938,9 -121,4 -90,0 -211,4 -1 150,4 0,0

964,1 0,0 39,3 80,0 0,0 -5,0 1 078,4 0,0 -678,8 -10,0 -120,0 -39,3 -135,3 0,0 -983,4 -5,0 -90,0 -95,0 -1 078,4 0,0

2015 627,4 0,0 43,6 80,0 0,0 -5,0 745,9 0,0 -190,8 -10,0 -319,8 -43,6 -86,7 0,0 -651,0 -5,0 -90,0 -95,0 -746,0 0,0

210

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.7 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B INVESTERINGER SAMLET Utgift Inntekt Netto

Budsj. 2011 893,5 164,9 728,6

Budsj. 2012 1 216,4 100,3 1 116,2

Budsj. 2013 1 035,4 163,1 872,3

Budsj. 2014 959,1 130,0 829,1

Budsj. 2015 622,4 329,8 292,6

83,1 21,5 61,6

113,1 10,0 103,1

106,4 10,0 96,4

94,2 10,0 84,2

229,9 6,2 223,7

224,5 0,3 224,2

155,5 0,0 155,5

143,7 12,0 131,7

102,3 0,0 102,3

181,0 6,2 174,8

212,8 0,3 212,5

150,0 0,0 150,0

138,7 0,0 138,7

97,3 0,0 97,3

48,9 0,0 48,9

10,0 0,0 10,0

5,5 0,0 5,5

5,0 12,0 -7,0

5,0 0,0 5,0

0,0 0,0 0,0

1,8 0,0 1,8

0,0 0,0 0,0

232,1 57,2 174,9

414,0 30,2 383,8

501,1 81,1 420,0

494,4 35,0 459,4

180,5 244,2 -63,7

1,0 0,0 1,0

15,0 0,0 15,0

33,0 0,0 33,0

11,0 0,0 11,0

0,0 0,0 0,0

14,7 14,4 0,3

81,0 8,1 72,9

210,0 0,0 210,0

240,0 0,0 240,0

145,5 147,9 -2,4

205,4 42,8 162,6

317,6 22,1 295,5

258,1 81,1 177,0

243,4 35,0 208,4

35,0 96,3 -61,3

ADM Utgift Inntekt Netto BARN OG UNGE Utgift Inntekt Netto GRUNNSKOLE Utgift Inntekt Netto BARNEHAGER Utgift Inntekt Netto BARNEVERN Utgift Inntekt Netto BIOM Utgift Inntekt Netto FELLES Utgift Inntekt Netto PLO Utgift Inntekt Netto SOSIAL Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

211

Handlingsprogram 2012–2015

INVESTERINGER SAMLET

Bærum kommune

Budsj. 2011

Budsj. 2012

Budsj. 2013

Budsj. 2014

Budsj. 2015

KOMMUNEHELSE Utgift Inntekt Netto

11,1 0,0 11,1

0,5 0,0 0,5

0,0 0,0 0,0

343,2 10,2 333,0

458,2 8,0 450,2

271,2 12,0 259,2

226,0 13,0 213,0

245,4 25,6 219,8

10,0 10,0 0,0

8,0 8,0 0,0

6,0 6,0 0,0

5,0 5,0 0,0

110,9 0,2 110,7

244,2 0,0 244,2

86,7 6,0 80,7

17,3 8,0 9,3

13,2 20,6 -7,4

3,5 3,5 0,0

10,5 10,5 28,0

1,1 1,1 0,0

0,0 0,0 0,0

16,5 0,0 16,5

21,3 0,0 21,3

30,7 0,0 30,7

21,5 0,0 21,5

20,0 0,0 20,0

0,0 0,0 0,0

6,5 0,0 6,5

50,0 0,0 50,0

75,0 0,0 75,0

24,3 0,0 24,3

49,2 0,0 49,2

24,2 0,0 24,2

105,0 0,0 105,0

92,0 0,0 92,0

104,0 0,0 104,0

73,0 0,0 73,0

33,0 0,0 33,0

24,0 0,0 24,0

4,0 0,0 4,0

5,2 69,8 -64,6

6,6 50,0 -43,4

1,3 60,0 -58,7

0,8 60,0 -59,2

0,0 50,0 -50,0

LEVE Utgift Inntekt Netto TRANSPORT Utgift Inntekt Netto KULTUR OG FRITID Utgift Inntekt Netto KIRKE Utgift Inntekt Netto FYSISK PLANLEGGING, NATUR, NÆRMILJØ Utgift Inntekt Netto BRANN OG ULYKKESVERN Utgift Inntekt Netto SAMFERDSEL Utgift Inntekt Netto VANN OG AVLØP Utgift Inntekt Netto RENOVASJON Utgift Inntekt Netto FORNEBU Utgift Inntekt Netto

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

212

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

7.8 Prosjekt 2012 – Oversikt over A- og B-tiltak A-tiltak = tiltak som foreslås gjennomført B-tiltak = alternative tiltak. For å øke folkevalgte organers handlingsrom, har Rådmannen utredet mulige reduksjonstiltak ut over de som foreslås for å dekke vedtatt budsjettreduksjon. Disse er kun presentert i tekstdelen, og er ikke medregnet i talldelen i handlingsprogrammet.

Grunnskoleopplæring: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Redusere undervisningstimetallet i engelsk på barnetrinnet Avvikle leirskoleordningen Avvikle undervisningstilbudet Sjøvett og skoleidrett på Sjøholmen maritime senter Avvikle ordningen med skolebibliotekarer Avvikle ordningen med ekstra budsjettramme for barn med særskilte behov i SFO Redusere budsjettrammen til Haug skole og ressurssenter Redusere budsjettrammen til minoritetsspråklige elever Skolen ut i den digitale verden Redusere tilbudet ved de alternative skolene Administrative tiltak PO 22 Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

2012

Avvikle de tre alternative skolene

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,6 -3,6 -3,6 -3,6

-0,6

-2,0

-0,7 -2,0

-1,7 -2,0

-2,5 -0,4

-6,0 -1,0

-1,7

-4,0

-2,5

-6,0

-1,3 -0,6

-3,0 -1,4

-2,5 -3,0 -1,4

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,7 -4,0 -4,0 -4,0

Barnehage: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak Prosjekt språksenter avvikles Avvikling eller betaling for veiledning Midlertidig redusert lønnsbudsjett barnehager Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 -20,0

2012

Redusert bemanningsnorm assistenter

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -18,8 -18,8 -18,8

213

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Pleie og omsorg: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Funksjonshemmedes aktivitetssenter avvikles

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,4 -1,4 -2,2

Beboersammensetning i boliger psykisk helse

-1,0

Dagsenter, økt belegg og bedre ressursutnyttelse

-1,7

Endret tildelingspraksis omsorgslønn Koordinerende enhet reduseres Økt effektivitet psyk helse amb tjenester Samorganisering av seniorsentrene Medlemskapssavgift seniorsentrene Redusere tidsbruk til praktisk bistand i boliger for utv.hemmede Salg av plasser i Altea ATA-tid hjemmebaserte tj økes med 2 prosentpoeng Egenandel praktisk bistand for alle brukergrupper

-0,5 -0,6 -2,1 -2,0 -1,5

-1,0 -1,2 -4,2 -4,0 -2,0 -2,9

-1,4 -1,2 -4,2 -4,0 -2,0 -2,9

-1,9 -1,2 -4,2 -4,0 -2,0 -2,9

-0,5 -4,7

-0,5 -6,2

-0,2

-0,2 -0,1 -1,3 -8,1

-0,2 -0,1 -1,6 -9,8

-0,2 -0,1 -1,6 -10,9

-0,2 -0,1 -1,6 -13,0

Utvide brukervalg praktisk bistand Økt pris på trygghetsalarmer Samle tjenester innenfor akutthjelp til barnefam Administrative tiltak PO 32 Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

2012

Omgjøre rehabiliteringsplasser til korttidsplasser Redusere plasser i hospice - lindrende enhet VTA budsjett reduseres uten redusert antall plasser

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -2,7 -2,7 -2,7 -2,7 -1,3 -2,6 -2,6 -2,6 -0,5 -1,0 -1,0 -1,0

Sosialtjeneste og bolig: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Redusert norm sosialhjelp og reduserte tilleggsytelser VTA budsjett reduseres uten redusert antall plasser Effektivisering av Tolketjenesten Avvikle ung i jobb Øke gebyr skjenkebevilling enkeltanledninger Studio aurora - justert tilbud Administrative tiltak PO 33 Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

2012

Reduserte driftsmidler Åsterud boitiltak Redusere tilskudd til drift av Frelsesarmeens varmestue

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -3,4 -3,7 -3,7 -3,7 -1,2

-2,4

-0,2 -1,2 -0,2 -0,5 -1,9

-0,2 -1,2 -0,2 -0,5 -2,1

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5

Kommunehelse: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak Samordne psykolog, team Avvikle samlivskurs Brukerråd psyskisk helse, redusert tilskudd Re-etablering av kurs- sosial- og aktivitetstilbud psykisk helse Administrative tiltak PO 36

2012

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,5 -1,5 -1,5 -1,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 -0,6

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

-0,9

-1,3

214

Handlingsprogram 2012–2015

Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

Bærum kommune

2012

Trygghetsplasser reduseres alt nedlegges Samordn- forebyggende team Legevaktbilen bemannes bare med lege

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,6 -1,2 -1,2 -1,2 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -1,9 -1,9 -1,9 -1,9

Kultur og fritid: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Redusert tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Legge ned Berger svømmehall som publikumsbad Redusere tilskudd til eksterne Reduksjon driftstilskudd idrettslag Økt timepris i Hauger kunstis Utskifting av lysarmatur på turveier og lysløyper Reduksjon tilskudd til Bærum idrettsråd Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2

-2,4 -2,0 -0,1 -0,6

-0,8

-1,6

-2,4 -2,0 -0,2 -0,1 -0,6

-2,4 -2,0 -0,2 -0,2 -0,6

-2,4 -2,0 -0,2 -0,3 -0,6

2012

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,8 -0,8 -1,6

2012

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,5 -0,5 -0,5

Slå sammen skole- og folkebibliotek filialer

Kirke og andre religiøse formål: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak Redusere standarden på vintervedlikhold kirkegårder Vurdere muligheten for økt festeavgift for gravplass Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

-0,2

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015

2012

Fysisk planlegging: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Økte inntekter plan- og geodatabehandling Administrative tiltak PO 55 Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

2012

Redusert tilskudd til eksterne

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,5 -1,0 -1,4 -1,4 -0,5 -1,0 -2,2 -2,8 Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,9 -0,9 -1,4 -1,4

Samferdsel: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Økte inntekter fra avgiftsparkering Energieffektivisering veilys Tiltaksbeskrivelse B-tiltak Redusert vedlikeholdsstandard

2012

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,6 -1,6 -1,6 -1,6 -0,3 -1,0 -1,7 -2,4 Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -0,5 -1,0 -1,0 -1,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

215

Handlingsprogram 2012–2015

Bærum kommune

Eiendomsfunksjoner: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak

2012

Kjøp av renholdstjenester fra eksterne leverandører Økt satsing på ENØK tiltak Administrative tiltak PO 93 FDVU Tiltaksbeskrivelse B-tiltak

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 -3,0 -4,5

-6,0 -9,0

-9,0 -11,5

-12,0 -13,5

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015

2012

Administrasjon og fellestiltak som fordeles senere: Tiltaksbeskrivelse A-tiltak Endring seniortiltak, jfr. sak Felles arbeidsgivertiltak Tiltaksmidler frivillighet Alternative driftsformer innenfor adm. støttefunksjoner Administrative tiltak PO 16 Forlenge gjennomsnittlig avdragstid med 2-3 år Vurdere utbytte Leasing av biler (PO Transport) Vurdere og samordne alle typer hjelpetiltak til barn og unge. - fordeles Administrative tiltak - fordeles alle Administrative tiltak - fordeles tekniske tjenester

Tiltaksbeskrivelse B-tiltak Bortfall midler til Røde kors Alternative driftsformer innenfor adm. støttefunksjoner (herunder outsourcing og samarbeid med andre) Økt redusere nærstøtte (fordeles på aktuelle programområder) Endring seniortiltak, jfr. sak Forlenge gjennomsnittlig avdragstid med ytterligere 1-2 år (totalt 4-5 år) Vurdere og samordne alle typer hjelpetiltak til barn og unge. - økt innsparing

2012

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2013 2014 2015 -4,5 -4,5 -4,5 -4,5 -0,7 -2,1 -1,7 -2,1 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -1,0 -1,7

-4,3 -48,0

-11,0 -50,0

-14,3 -29,0

-14,5 -17,0

-2,0

-4,0 -5,0

-5,0 -5,0

-4,2

-9,0 -4,0

-9,2 -4,0

Effekt driftsbudsjettet (mill. kr.) 2012 2013 2014 2015 -0,15 -0,30 -0,30 -0,30 -1,00 -2,00

-1,00

-3,00

-3,50 -10,00

-3,50 -5,00

-3,50 -23,00

-3,50 -32,00

-2,0

Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 19. oktober 2011

216