Handlingsprogram 2013-2016
FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Del 1 – Bærum kommunestyrets vedtak 12. desember 2012 (blå del) A TEKSTVEDTAK ................................................................................................................................. 5 B SÆRSKILTE VEDTAK I HANDLINGSPROGRAMMET 2013 – 2016 .......................................... 6 C HOVEDOVERSIKTER ....................................................................................................................... 8 C.1 C.2 C.3 C.4 C.5 C.6 C.7 C.8 C.9 C.10
HANDLINGSPROGRAM 2012–2016 – HOVEDOVERSIKT NETTO ............................................... 8 HANDLINGSPROGRAM 2012–2016 – HOVEDOVERSIKT BRUTTO ............................................ 9 HANDLINGSPROGRAM 2012–2016 – NØKKELTALL ................................................................ 9 ENDRINGER I RAMMER 2012–2016 - DRIFTSBUDSJETTET ..................................................... 10 ENDRINGER I RAMMER 2012–2016 – INVESTERINGSBUDSJETTET ........................................ 16 OBLIGATORISK OVERSIKT 1A – DRIFTSBUDSJETTET ............................................................ 17 OBLIGATORISK OVERSIKT 2A – INVESTERINGSBUDSJETTET ................................................ 17 OBLIGATORISK OVERSIKT 1B – DRIFTSBUDSJETTET ............................................................ 18 OBLIGATORISK OVERSIKT 2B – INVESTERINGSBUDSJETTET ................................................ 21 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ SEKTOR, PROGRAMOMRÅDER OG FORMÅL .......................... 24
Del 2 – Rådmannens grunnlagsdokument 10. oktober 2012 (hvit del) 1 INNLEDNING ...................................................................................................................................... 3 2 ARBEIDET MED RÅDMANNENS GRUNNLAGSDOKUMENT .................................................... 5 3 BÆRUMSSAMFUNNET .................................................................................................................... 6 3.1 SAMFUNNSDELEN I KOMMUNEPLANEN ........................................................................................................... 6 3.1.1 Befolkningsutvikling ............................................................................................................................. 6 3.1.2 Bolig .................................................................................................................................................... 10 3.1.3 Levekårsforskjeller .............................................................................................................................. 11 3.1.4 Nærmiljøkvaliteter ............................................................................................................................... 12 3.1.5 Kommunal utviklingskultur ................................................................................................................. 12 3.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL .................................................................................................................... 14 3.3 FRIVILLIGHET, MILJØ, NÆRING, SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ....................................................... 15 3.3.1 Frivillighet ........................................................................................................................................... 15 3.3.2 Miljø .................................................................................................................................................... 15 3.4 NÆRING ........................................................................................................................................................ 18 3.5 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ......................................................................................................... 18
4 KOMMUNEØKONOMIEN ............................................................................................................... 20 4.1. HOVEDTREKK .............................................................................................................................................. 20 4.2 INDIKATORER FOR ØKONOMISTYRING .......................................................................................................... 21 4.3 BUDSJETTFORUTSETNINGER ......................................................................................................................... 24 4.4 DRIFTSBUDSJETTET ...................................................................................................................................... 26 4.4.1 Hovedoversikter ................................................................................................................................... 26 4.4.2 Finansutgifter og finansinntekter ......................................................................................................... 32 4.5 INVESTERINGSBUDSJETTET ........................................................................................................................... 34 4.5.1 Hovedoversikt ...................................................................................................................................... 34 4.5.2 Finansiering ......................................................................................................................................... 34 4.6 BALANSEN .................................................................................................................................................... 37 4.6.1 Likviditet .............................................................................................................................................. 37 4.6.2 Gjeld .................................................................................................................................................... 37 4.6.3 Fond ..................................................................................................................................................... 38 4.7 NØKKELTALL 2011 ....................................................................................................................................... 40
5 TJENESTENE ..................................................................................................................................... 43 5.1 SEKTOROVERGRIPENDE FØRINGER ............................................................................................................... 43
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
1
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.1 Rådmannens plattform 2010–2013 ...................................................................................................... 43 5.1.2 Målekartet ............................................................................................................................................ 44 5.1.3 Rådmannens særskilte innsatsområder i 2013 ..................................................................................... 46 5.1.4 Brukerfinansiering av tjenester og tilbud – priser og prinsipper ......................................................... 47 5.1.5 Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder ........................................................... 47 5.2 SEKTOR BARN OG UNGE ................................................................................................................................ 49 5.2.1 Sektorrammer ...................................................................................................................................... 49 5.2.2 Grunnskoleopplæring .......................................................................................................................... 51 5.2.3 Barnehager ........................................................................................................................................... 58 5.2.4 Barnevern ............................................................................................................................................. 64 5.3 SEKTOR BISTAND OG OMSORG ...................................................................................................................... 69 4.3.1 Sektorrammer ...................................................................................................................................... 69 5.3.2 Pleie og omsorg ................................................................................................................................... 73 5.3.3 Sosialtjeneste og bolig ......................................................................................................................... 85 5.3.4 Kommunehelse .................................................................................................................................... 93 5.4 SEKTOR FOR FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE (FRIKK) ............................................................... 99 5.4.1 Sektorrammer ...................................................................................................................................... 99 5.4.2 Kultur og fritid ................................................................................................................................... 100 5.4.3 Kirke og andre religiøse formål ......................................................................................................... 108 5.5 SEKTOR FOR MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK (MIKK) .................................................................. 112 5.5.1 Sektorrammer .................................................................................................................................... 112 5.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø ....................................................................... 113 5.5.3 Brann og ulykkesvern ........................................................................................................................ 120 5.5.4 Samferdsel ......................................................................................................................................... 124 5.5.5 Renovasjon og avfall ......................................................................................................................... 128 5.5.6 Vann og avløp .................................................................................................................................... 131 5.5.7 Anleggsdrift ....................................................................................................................................... 135 5.4.8 Transport ............................................................................................................................................ 136 5.5.9 Prosjekttjenester ................................................................................................................................. 138 5.6 SEKTOR ADMINISTRASJON .......................................................................................................................... 139 5.6.1 Sektorrammer .................................................................................................................................... 139 5.6.2 Administrasjon ................................................................................................................................... 139 5.6.3 Foretak og selskaper .......................................................................................................................... 147 5.7 KOMMUNALE TJENESTER PÅ FORNEBU....................................................................................................... 148 5.8 EIENDOMSFUNKSJONER .............................................................................................................................. 149
6 MEDARBEIDERE ............................................................................................................................ 154 6.1 LEDERE OG MEDARBEIDERE ....................................................................................................................... 155 6.2 JOBBINNHOLD ............................................................................................................................................. 156 6.3 UTVIKLINGS- OG KARRIEREMULIGHETER ................................................................................................... 156 6.4 ARBEIDSGIVERS OMDØMME ....................................................................................................................... 156 6.5 LØNNS OG ARBEIDSVILKÅR ........................................................................................................................ 157
7 VEDLEGG ........................................................................................................................................ 158 7.1 HOVEDOVERSIKT, NETTO ........................................................................................................................... 158 7.2 HOVEDOVERSIKT, BRUTTO ......................................................................................................................... 160 7.3 NØKKELTALL ............................................................................................................................................. 161 7.4 ENDRINGER I RAMMER 2012–2016 ............................................................................................................. 162 7.5 PROSJEKTOVERSIKT 2012–2016 ................................................................................................................. 167 7.6 OBLIGATORISK OVERSIKT – DRIFT 1A ....................................................................................................... 168 7.7 OBLIGATORISK OVERSIKT – DRIFT 1B ........................................................................................................ 169 7.8 OBLIGATORISK OVERSIKT – KAPITAL 2A ................................................................................................... 173 7.9 OBLIGATORISK OVERSIKT – KAPITAL 2B ................................................................................................... 174 7.10 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ SEKTOR, PROGRAMOMRÅDE OG FORMÅL .................................................. 176
Forsidebilde: Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Trykkeri:
DI-gruppen
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
2
Handlingsprogram 2013–2016
BĂŚrum kommune
BĂŚrum kommunestyres vedtak 12. desember 2012
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
3
Handlingsprogram 2013–2016
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
BĂŚrum kommune
4
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
A Tekstvedtak Vedtak med budsjetteffekt er innarbeidet i talldelen av vedtatt handlingsprogram og er, dersom ikke annet er nevnt, ikke gjengitt i tekstvedtakene under. GENERELT Rådmannen bes utarbeide et notat vedrørende kommunens forvaltningsfond, som belyser følgende problemstillinger: A) Bruk av finansielle instrumenter/derivater i forvaltningen. Som kjent var flere av de finansielle instrumenter/derivater som nå foreslås tatt i bruk i forvaltningsfondet, en av årsakene til den siste finanskrisen. Rådmannen bes gjøre en vurdering av hvorfor det er nødvendig å bruke slike instrumenter i Bærum kommunes forvaltningsfond i fremtiden. B) Fondets investeringsstrategi er basert på at 30 % skal plasseres i globale aksjer. Rådmannen bes vurdere om ikke også norske aksjer bør være en del av dette. C) Bruk av aksjefond kontra enkeltaksjer. Rådmannen bes vurdere hvorfor man ikke i større grad investerer i fond fremfor enkeltaksjer, da dette må antas å være enklere og derfor kostnadsbesparende. D) Rådmannen bes fremlegge en oversikt over fondets kostnader, herunder kostnader ved depot og forvaltning av valutakonti. Måltallet for resultatgraden settes til minimum 2 %. Rådmannen bes utrede konsekvensene av at tjenestestedene igjen får fullt ansvar for overskudd og underskudd på driften. EIENDOM OG ADMINISTRASJON Sykefraværsmålet på 8 % med en nedre grense på 8,4 % reduseres med 1 % i fireårsperioden. Det foretas en evaluering av kommunens virksomhet ved bruk av KS sitt verktøy "kommunekompasset". "Kommunekompasset" måler offentlighet og demokrati, tilgjengelighet og brukerorientering, politisk styring og kontroll, lederskap, ansvar og delegasjon, resultater og effektivitet, kommunen som arbeidsgiver - personalpolitikk, utvikling av virksomheten samt kommunen som samfunnsbygger. (0,1 mill kr i 2013) BARN OG UNGE Det planlegges for en ny barneskole i Østre Bærum. Ferdigstilling ses på i sammenheng med ny sak om befolkningsprognose som er ventet våren 2013. Det er ønskelig at skolen bygges som offentlig privat samarbeid. (1,0 mill kr i 2013). De tre nye barnehagene som skal bygges bør gjøres i privat regi. (Side 62 i grunnlagsdokumentet). BISTAND OG OMSORG Øke kompetansen til helsesøsterne og brødrene til også å omfatte stressmestring og stressmestringsteknikker. Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
5
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Rådmannen bes umiddelbart inngå en avtale med et auksjonsfirma for avhending av kommunens utrangerte biler. Transport avlyser "auksjonen" med frist 23. november 2012.
B Særskilte vedtak i handlingsprogrammet 2013 – 2016 1. Handlingsprogram 2013–2016 1.1 Ved endelig votering ble rådmannens grunnlagsdokument for handlingsprogram med formannskapets innstilling, og med de endringer som følger av kommunestyrets særskilte voteringer, vedtatt. 2. Årsbudsjett 2013 2.1. Inntekts- og utgiftsrammer 2.1.1 Rådmannens grunnlagsdokument med tilleggsinnstillinger, formannskapets innstilling og kommunestyrets særskilte enkeltvedtak – er kommunestyrets vedtak. 2.1.2
Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønns- og pensjonsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført.
2.2. Skatt 2.2.1 Formuesskatt for 2013 utskrives etter kroner 7 per tusen eller etter den maksimalsats som Stortinget bestemmer. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 7 per tusen) 2.2.2
Forutsetningene i rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2013 utskrives etter kroner 11,60 per hundre eller etter den maksimalsats som Stortinget bestemmer. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 11,60 per hundre)
2.3. Lån 2.3.1 For 2013 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med følgende beløp: I Husbanken (alternativt andre finansinstitusjoner): 200,0 mill. kroner til videre utlån til boligformål. 264,1 mill. kroner til kommunens kjøp/bygg av boliger. Lånene amortiseres i henhold til Husbankens amortiseringsplaner. Andre låneopptak i markedet: 435,1 mill. kroner til diverse ikke-rentable investeringer. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. 110,0 mill.kroner til vann og avløp 24,0 mill.kroner til renovasjon Lånene amortiseres etter anleggenes levetid (maksimalt 40 år). 2.3.2 Avdragsforlengelse i henhold til Prosjekt 2012 kan gjennomføres ved å foreta låneopptak tilsvarende tiltaksbeløpet, dersom rådmannen finner dette hensiktsmessig. Beløpet utgjør 20,5 mill i 2013. Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
6
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2.3.3
Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene iht delegering av myndighet i budsjettsaker (kommunestyresak 051/09).
2.4.
Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger Prisliste for kommunale tjenester 2013, med de endringer som følger av kommunestyrets enkeltvedtak i sak 083/12, ble enstemmig vedtatt.
2.5. Andre mål 2.5.1 Målekart for 2013 vedtatt i samsvar med rådmannens forslag. 2.5.2 Programområdenes mål og tiltak for 2013 vedtatt i samsvar med rådmannens forslag.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
7
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C Hovedoversikter C.1 Handlingsprogram 2012– 2 2016 – Hovedoversikt netto 2– Millioner 2013 kr
DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønnsreserven Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg disp. Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat Regnskapsresultat
Millioner 2013 kr
INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Fornebu Utlån Finansieringsbehov Eksterne lån Låneomkostninger, nedbet Fornebu Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Bruk av øvrige dispfond, netto Bruk av bundne investeringsfond Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering
Regnskap Budsjett 2011 2012 -4 163,9 -1 263,0 -66,6 -26,7 -67,2 -127,4 -83,5 -5 798,3 0,0 -142,0 2,7 352,4 2 276,8 2 133,7 205,6 165,8 4 995,0 0,9 -802,4 134,4 -13,0 284,3 405,6 -396,8 51,7 289,3 274,6 14,6 -21,1 -76,9
Kommunestyrets vedtak Budsjett Handlingsprogram 2013 2014 2015 2016
-4 218,3 -1 564,6 -63,8 -29,5 -70,3 -165,0 -95,4 -6 206,7
-4 394,3 -1 595,3 -62,9 -34,1 -71,5 -161,3 -88,7 -6 408,3
-4 431,7 -1 623,1 -62,9 -32,2 -70,0 0,0 -95,0 -6 314,9
-4 492,6 -1 622,2 -62,9 -33,3 -70,6 0,0 -99,6 -6 381,3
-4 553,7 -1 620,5 -62,9 -31,2 -70,5 0,0 -104,8 -6 443,7
-102,9 53,6 384,1 2 345,6 2 415,1 230,9 199,8 5 526,3 2,0 -678,4 163,1 -98,3 296,1 360,9 -317,5 111,7 205,8 203,9 1,9 0,0 0,0
-102,3 124,2 439,9 2 366,7 2 449,1 237,3 201,0 5 715,9 2,5 -689,9 168,3 -84,0 341,1 425,4 -264,5 139,1 125,4 123,2 2,2 0,0 0,0
-136,6 169,2 424,2 2 374,1 2 487,6 235,3 209,5 5 763,4 2,5 -549,0 188,2 -84,0 332,8 437,0 -112,0 5,0 107,0 113,6 -6,6 0,0 0,0
-138,6 168,2 419,4 2 387,8 2 497,9 233,9 219,8 5 788,4 2,5 -590,3 212,6 -84,0 359,1 487,8 -102,5 5,0 97,5 111,2 -13,6 0,0 0,0
-138,6 168,2 412,9 2 387,9 2 511,1 234,1 215,9 5 791,6 2,5 -649,6 234,5 -84,0 368,3 518,8 -130,8 5,0 125,8 134,0 -8,2 0,0 0,0
2015
2016
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 1 113,7 -18,2 -177,0 918,5
1 151,5 -2,0 -98,9 1 050,6
1 215,8 -20,0 -142,7 1 053,1
1 189,4 -20,0 -107,3 1 062,1
924,9 -20,0 -291,5 613,4
597,3 -20,0 -154,8 422,6
174,1 193,5 268,4 135,7 249,8 -103,0 98,6 1 017,1 -797,5 1,5 58,0 -52,4 33,0 -16,9 -238,1 47,7 0,0 -52,4 -1 017,1
104,4 230,2 246,4 258,9 270,4 -59,7 157,0 1 207,6 -1 099,0 60,7 28,2 -28,2 71,4 -47,6 -81,3 0,0 0,0 -111,7 -1 207,6
108,8 169,3 490,0 127,5 221,7 -64,2 200,0 1 253,1 -1 033,2 65,2 37,7 -37,7 0,0 -44,0 -102,0 0,0 0,0 -139,1 -1 253,1
99,7 263,9 479,7 93,6 187,4 -62,2 200,0 1 262,1 -1 013,1 63,2 46,4 -46,4 0,0 -44,0 -92,0 0,0 -171,2 -5,0 -1 262,1
93,7 190,3 130,8 12,6 240,4 -54,4 200,0 813,4 -606,6 55,4 54,8 -54,8 0,0 -44,0 -92,0 0,0 -121,2 -5,0 -813,4
79,5 7,1 115,1 16,2 257,2 -52,5 200,0 622,6 -527,7 53,5 62,9 -62,9 0,0 -44,0 -32,0 0,0 -67,3 -5,0 -622,6
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
8
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.2 Handlingsprogram 2012 2012–2016 – Hovedoversikt brutto Regnskap Budsjett 2011 2012
Millioner 2013 kr
DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Div.felles til fordeling Fellesutgifter/Til fordeling Lønnsreserven Lønnsreserven Lønnsreserven Administrasjon Administrasjon Administrasjon Barn og unge Barn og unge Barn og unge Bistand og omsorg Bistand og omsorg Bistand og omsorg Frikk Frikk Frikk Mikk Mikk Mikk Politiske utvalg disp. Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto renter Avdragsutgifter Avdragsinntekter Netto avdrag Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Netto avsetninger herav disposisjonsfond bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat Sum sektorer Sum sektorer Sum sektorer Samlede driftsinntekter
Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt
Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Netto Utgift Inntekt Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Netto Netto Netto Netto Netto
Utgift Inntekt Netto
Kommunestyrets vedtak Budsjett Handlingsprogram 2013 2014 2015 2016
-4 163,9 -1 263,0 -66,6 -26,7 -67,2 -127,4 -83,5 -5 798,3 0,0 -142,0 0,0 -142,0 2,7 0,0 2,7 448,6 -96,2 352,4 2 749,7 -472,9 2 276,8 2 864,3 -730,7 2 133,7 250,6 -45,0 205,6 758,6 -592,8 165,8 0,9 -802,4 226,5 -92,2 -13,0 121,4 284,3 0,0 284,3 -396,8 51,7 289,3 274,6 14,6 -21,1 -76,9
-4 218,3 -1 564,6 -63,8 -29,5 -70,3 -165,0 -95,4 -6 206,7
-4 394,3 -1 595,3 -62,9 -34,1 -71,5 -161,3 -88,7 -6 408,3
-4 431,7 -1 623,1 -62,9 -32,2 -70,0 0,0 -95,0 -6 314,9
-4 492,6 -1 622,2 -62,9 -33,3 -70,6 0,0 -99,6 -6 381,3
-4 553,7 -1 620,5 -62,9 -31,2 -70,5 0,0 -104,8 -6 443,7
-102,9 0,0 -102,9 53,6 0,0 53,6 471,4 -87,4 384,1 2 808,8 -463,2 2 345,6 3 138,2 -723,1 2 415,1 276,6 -45,7 230,9 803,6 -603,8 199,8 2,0 -678,4 255,4 -92,3 -98,3 64,8 296,1 0,0 296,1 -317,5 111,7 205,8 203,9 1,9 0,0 0,0
-102,3 0,0 -102,3 124,2 0,0 124,2 524,7 -84,7 439,9 2 853,1 -486,5 2 366,7 3 175,8 -726,7 2 449,1 290,7 -53,4 237,3 786,1 -585,1 201,0 2,5 -689,9 256,2 -87,8 -84,0 84,3 341,1 0,0 341,1 -264,5 139,1 125,4 123,2 2,2 0,0 0,0
-136,6 0,0 -136,6 169,2 0,0 169,2 507,6 -83,3 424,2 2 860,5 -486,4 2 374,1 3 233,3 -745,7 2 487,6 288,8 -53,4 235,3 793,2 -583,7 209,5 2,5 -549,0 291,5 -103,3 -84,0 104,2 332,8 0,0 332,8 -112,0 5,0 107,0 113,6 -6,6 0,0 0,0
-138,6 0,0 -138,6 168,2 0,0 168,2 508,2 -88,8 419,4 2 874,1 -486,4 2 387,8 3 274,9 -777,0 2 497,9 287,3 -53,4 233,9 806,0 -586,2 219,8 2,5 -590,3 318,9 -106,3 -84,0 128,7 359,1 0,0 359,1 -102,5 5,0 97,5 111,2 -13,6 0,0 0,0
-138,6 0,0 -138,6 168,2 0,0 168,2 503,8 -90,9 412,9 2 874,3 -486,4 2 387,9 3 319,0 -807,8 2 511,1 287,5 -53,4 234,1 817,5 -601,6 215,9 2,5 -649,6 344,5 -110,0 -84,0 150,5 368,3 0,0 368,3 -130,8 5,0 125,8 134,0 -8,2 0,0 0,0
6 932,5 -1 937,6 4 995,0 -7 652,3
7 449,4 -1 923,1 5 526,3 -8 034,5
7 652,3 -1 936,4 5 715,9 -8 256,0
7 716,0 -1 952,6 5 763,4 -8 172,5
7 780,2 -1 991,7 5 788,4 -8 273,4
7 831,7 -2 040,1 5 791,6 -8 379,0
2015 102,5 1,2 % 106,6 45,7 % 347,3
2016 130,8 1,6 % 102,9 44,1 % 359,2
C.3 Handlingsprogram 2012 2012–2016 – Nøkkeltall Millioner 2013 kr
Netto driftsresultat Resultatgrad Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
2013 264,5 3,2 % 277,2 40,6 % 490,8
2014 112,0 1,4 % 193,1 40,2 % 423,8
9
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.4 Endringer i rammer 2012– 2 2016 - driftsbudsjettet 2– VEDTATTE ENDRINGER I RAMMER 2012-2016 - DRIFTSBUDSJETTET Oversikten viser rådmannens forslag til endringer ift vedtatt HP 2012-2015, samt endringer etter kommunestyrets vedtak (merket mørk blå) Tekniske endringer er innarbeidet DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr.
Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift
Budsjett Budsjett 2012 2013
Handlingsprogram 2014 2015 2016
Kommentar
Driftsrammer: Div.felles til fordeling
14,8
Transport Prisvekst FDV Kompetanseutvikling Merkantil støtte Rest BKB
1,0 2,5 -6,3
Barne og ungdomstjenester MIKK
5,6 8,4 -1,1 1,0 4,5 -6,3 5,0 4,0
Prosjekt 2014 FDV Premieavvik Premieavvik amortisering Lønnsoppgjør 2012 Transport Lønnsoppgjør 2012 FDVU Fordeling pensjon transport Fordeling pensjon FDVU Omfordeling transport Omfordeling FDVU Internfakturering Bruk av risikopott
-3,8 19,5 2,7 0,4 2,0 -0,1 -0,8 -0,2 2,6 0,3 -4,9
Verksted avvikles
IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
-24,8 -2,3 1,6
Prisvekst 1,3% Merkantil støtte
-0,7
Økt OUavgift til KS Frikjøp tillitsvalgte Økte driftsutgifter LØP Implementering LØP, overgangsfase Bedriftshelsetjenesten, redusert inntekt IKT, to driftsmiljøer Overformynderiet til Fylkesmannen Oppgradering IT plattform Midlertidig kunnskapssenter Kostra tilpasning
-0,4 9,6
Kostratilpasning Internfakturering
Seniortiltak Lærlinger med mer, fordeling Fra pol utv disp KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport
1,1 -4,7 0,5 -27,0 0,0
Omfordeling FDVU Korrigering pensjon
-2,2
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Fordeling av kutt prosjekt 2012 Reserve benyttes
-70,0
-0,6 -2,6 0,7 3,5
0,5 -2,5 0,7 3,5
-70,0 Rammekutt, uspesifisert 0,5 -2,5 0,7 Teknisk endring 3,5 Teknisk endring Teknisk endring
-9,1 -2,5
-5,1 -2,5
-5,1 -2,5
-5,1 Teknisk endring -2,5 Teknisk endring Fordeling av kutt Etter fullmakt
32,0
-2,0
-2,0
2,0 29,1
2,0 21,7
-2,0 Kst vedtak Kst vedtak
2,0 Fordeling av kutt 15,2 Sum vedtatte endringer Fordelt Dekkes av lønnsreserven
1,2 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5 3,0 -1,8 6,0 -0,3 -0,9 14,5 0,7
1,0 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5
1,1 -1,3 1,8 0,8 0,5
1,1 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 1,8 0,8 0,5
1,5
1,5
-3,6 8,0
-3,6 3,0
-3,6 0,5
-0,9
-0,9
14,5 0,7
14,5 0,7
-0,9 -4,0 14,5 0,7
Til fysisk planlegging Til fysisk planlegging Lå i rammen for 2016 Teknisk endring Teknisk endring Fordeling av kutt
0,1 3,4
KOSTRA-tilpasning skole
Til fordeling
Prosjekt 2012 tiltak forskjøvet
-50,0
-0,3
Evaluering av kommunekompasset
Sum vedtatte endringer
Prosjekt 2012 tiltak forskjøvet
Ikke valg i 2016 Lønnsoppgjør 2012
-69,8 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
Teknisk endring
Effektivisering av tekniske tj. 16 Administrasjonen
-69,8 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
Til fordeling
3,6 -2,2 0,7 3,5
-2,0 -2,0
Risikopott reduseres
-51,0 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
Kst vedtak
3,4
3,4
3,4 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,2 0,1
0,1 0,1
0,1 0,1
0,1 Teknisk endring 0,1 Teknisk endring Teknisk endring
10
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. BARN OG UNGE 22 Grunnskoleopplæring IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte Vokensopplæring, el-bil Demografikompensasjon Omfordeling tolketjenesten IKT Gjesteelever ref vedtak i fsk 23.05.12 Høvik barneskole, arealøkning, fdv Eikeli skole, tilbygg, fdv Bekkestua skole oppgradering, fdv Lønnsoppgjør 2012 KOSTRA-tilpasning Seniortiltak Omfordeling "Barn i sentrum" Lærlinger med mer, fordeling KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon Dyreassistert lesehjelp Videreutdanning av lærere Styrke musikk og kulturskolen Dagravner, utrede prøveordning 23 Barnehager og parker IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3% Omfordeling tolketjenesten Demografikompensasjon Midlertidig kunnskapssenter Bemanningsnorm
Bærum kommune
Budsjett Budsjett 2012 2013 78,4 135,0 44,0 76,0 0,9 7,1 1,8 -0,7 -1,3 -0,3 6,7 8,3 0,2 10,0 0,7 0,8 0,4 0,4 26,2 52,1 -3,4 7,8 0,1 1,0 10,1 0,0 0,7 -1,8 1,1 -13,4 0,1 4,0 0,3 0,1 27,9 49,7 0,8 1,0 1,4 0,0 -8,8 -0,1 10,0
3 nye barnehager, FDV Lønnsoppgjør 2012
25,8
Kostratilpasning Seniortiltak Lærlinger med mer, fordeling KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport
1,2 2,1 1,3 0,0
Omfordeling FDVU Korrigering pensjon
44,6 -0,7
Utdanne flere assistenter til pedagoger Assistenter, kurs, samlinger
Husleieutgifter til Budstikkagården
6,5 0,3 0,8
Prisvekst 1,3% Kompensasjon prisvekst Omfordeling tolketjenesten Lønnsoppgjør 2012 Seniortiltak KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Korrigering pensjon
Dekkes av lønnsreserven
1,9 -1,3
2,0 -1,3
2,9
5,4
10,0 0,7 1,5 0,4 0,4 52,1 -3,4
10,0 0,2 1,5 0,4 0,4 52,1 -3,4
2,0 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 Til investeringer
14,5 Fra sosiale tjenester
10,0 Fra investeringsbudsjettet 1,5 0,4 0,4 52,1 Teknisk endring -3,4 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,4 1,1
0,4 1,1
0,4 Teknisk endring 1,1 Teknisk endring
0,1 4,0 0,3 0,1 51,9
0,1 4,0 0,3
0,1 Kst vedtak 4,0 Kst vedtak 0,3 Kst vedtak
Teknisk endring
Kst vedtak
52,3
43,6 Sum vedtatte endringer Dekkes av adm. Dekkes av lønnsreserven
1,4
1,4
1,4
-7,1
-6,3
-14,5
10,0 0,3 44,6 -0,7
10,0 2,9 44,6 -0,7
Fra sosiale tjenester Til fysisk planlegging
10,0 4,8 44,6 Teknisk endring -0,7 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,1 0,3
0,0 0,3
0,0 0,3
0,5 2,0 0,5 9,3
1,0 2,0 0,5 -0,3 9,2
0,5 2,0 0,5 -2,9 9,2
0,0 Teknisk endring 0,3 Teknisk endring
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3 Dekkes av lønnsreserven
5,9
5,9
5,9
5,9 Teknisk endring
Teknisk endring
Tre nye barnehager i privat regi Seniortiltak
Dekkes av adm.
-4,2
Kveldsåpne barnehager, prøveprosjekt
27 Barnevern
Handlingsprogram 2014 2015 2016 Kommentar 132,2 134,7 134,8 Sum vedtatte endringer 71,2 73,2 82,1 Sum vedtatte endringer
1,8 0,1 3,3 0,3 0,7 0,0 -0,8
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Kst vedtak
2,0 0,5 -4,8 9,2
Kst vedtak Kst vedtak Kst vedtak Sum vedtatte endringer Dekkes av lønnsreserven
Fra sosiale tjenester Teknisk endring Teknisk endring
0,3
0,2
0,2
0,2 Teknisk endring Teknisk endring
11
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. BISTAND OG OMSORG 32 Pleie og omsorg IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte Midlertidig kunnskapssenter Demografikompensasjon Medisinsk utstyr, samhandlingsrefomen Praksiskomp. leger, fysioterpeuter Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere FDV, strøm Psykisk helse, videreføring
Bærum kommune
Budsjett Budsjett 2012 2013 64,5 127,1 43,9 90,8 0,7 3,3 1,0 -0,7 -1,3 -0,5 -8,9 -1,0 0,0 0,0 -8,3 -6,5 -6,5 0,8 5,0
Dekkes av lønnsreserven
1,5 -1,3
-5,6
-8,0
0,0
0,0
-6,5
-6,5
1,4 0,5
5,0 5,3 0,4 2,8 0,5
5,0 5,5 2,0 2,8
95,8 -1,7
95,8 -1,7
Kjøp av plasser. Husleie Blommenholm
Dekkes av adm.
1,3 -1,3
Nye samlokaliserte boliger Husleie seniorsenter Ringstadbekk
Handlingsprogram 2014 2015 2016 Kommentar 146,1 149,8 163,0 Sum vedtatte endringer 99,5 103,1 120,6 Sum vedtatte endringer
Til fysisk planlegging
Omfordeling Samhandlingsreformen Seniortiltak Lærlinger med mer, fordeling KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon
54,1 -1,7 6,0 1,6 5,0 0,1 -0,5 -9,0
Psykiatriambulanse, utredning Homestart 33 Sosialtjeneste og bolig
8,1
9,6 Til investering
0,0 Dekkes av lønnsreserven Merinntekt 2011
Økning areal Solvik bbs, FDV Lønnsoppgjør 2012
1,5 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012
4,4 95,8 -1,7
-6,5 Merinntekt 5,0 5,5 2,0 2,8 4,4 95,8 Teknisk endring -1,7 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
4,6 0,4
2,6 0,4
2,6 0,4
2,6 Teknisk endring 0,4 Teknisk endring Teknisk endring
0,5 0,5 22,8
Kst vedtak
0,5 28,6
0,5 28,7
0,5 Kst vedtak 24,4 Sum vedtatte endringer
IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
Dekkes av adm.
0,8
Prisvekst 1,3% Omfordeling tolketjenesten Oppfølging av rusmiddelavhengige Drift Åsterud Endring av ant. boliger Redusert økning i husleie pga forsinket utbygging Økning i merinntekter av gjengs leie Økte vedlikehold finansiert av økning i gjengs leie Økt bostøtte, gjengs leie Tilskudd til frivillige, oppfølging av rusmisbrukere Introduksjonsstønad (G regulering)
3,0 0,6
KVP (G-regulering) Lønnsoppgjør 2012 Seniortiltak Omfordeling "Barn i sentrum" KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Korrigering pensjon
0,3
0,2
0,1
0,1
2,0 3,0 -1,5 -2,6 7,6 -1,2 0,6 0,6 1,0
2,0 3,0 4,0 -3,8 11,5 -3,9 2,0 2,0 1,0
2,0 3,0 4,0 -3,9 11,9 -12,8 6,4 6,4 1,0
2,0 3,0 4,0 -1,9 5,6 -17,2 8,6 8,6 1,0
0,8 1,1 6,7
0,8 1,1 6,7
0,8 1,1 6,7
-0,7
Dagtilbud til rusmiddelavhengige
Utleieboliger, boligdrift
Dekkes av lønnsreserven
3,9 1,1 0,0 0,6 0,0 -1,2
Ung i jobb Aurora verksted Aurora studio Frelsesarmeen, varmestue Gatelaget
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Til andre programområder
0,8 Dekkes av lønnsreserven 1,1 Dekkes av lønnsreserven 6,7 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,6
0,3
0,3
0,3 Teknisk endring Teknisk endring
1,2 1,2 0,5 0,5 0,5
Kst vedtak
1,2 0,5
1,2 0,5
1,2 Kst vedtak 0,5 Kst vedtak Kst vedtak Kst vedtak
12
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. 36 Kommunehelse Seniortiltak Prisvekst 1,3% Praksiskomp lege, fysio 60% helsesøsterstilling, ny skole Storøya Helsetjenester i andre EØS-land Omfordeling tolketjenesten Lønnsoppgjør 2012 Omfordeling Samhandlingsreformen Komp. økning basistilskudd legene Seniortiltak Omfordeling "Barn i sentrum" KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon Aktiv på dagtid Økt antall helsesøstre Styrke lavterskelstilbud psykiatri/rus Medfinansiering, mindrefrobruk Samlivskurs FRIKK 52 Kultur og fritid
Bærum kommune
Budsjett Budsjett 2012 2013 12,4 13,4 0,4 2,4 2,5 4,0 0,3 0,8 0,3 4,2 6,8 1,7 1,7 0,7 0,6 0,1 2,2 0,0 0,3 0,0 0,0 -0,2 0,2 1,0 0,5 -5,0 0,5 9,6 23,2 8,0 18,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 Kommentar 18,0 18,0 18,0 Sum vedtatte endringer Dekkes av lønnsreserven
2,4 4,0 0,5 0,8
2,4 4,0 0,5 0,8
2,4 4,0 Dekkes av lønnsreserven 0,5 0,8
6,8 1,7
6,8 1,7
6,8 Teknisk endring 1,7 Teknisk endring
Fra sosiale tjenester
Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,2 0,0
0,2 0,0
0,2 Teknisk endring 0,0 Teknisk endring
0,2 1,0 0,5
0,2 1,0 0,5
0,2 Kst vedtak 1,0 Kst vedtak 0,5 Kst vedtak
Teknisk endring
Kst vedtak Kst vedtak
21,9 16,8
21,1 15,8
21,3 Sum vedtatte endringer 15,8 Sum vedtatte endringer
IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
Dekkes av adm.
0,6
Dekkes av lønnsreserven
1,0 3,0
Prisvekst 1,3% Publikumsdrift av Bærum idrettspark Ny prøvescene Kulturhuset Bærum idrettspark, drift, FDV Lønnsoppgjør 2012 Vedlikehold HOK (KOSTRA-tilpasning) Seniortiltak Omfordeling "Barn i sentrum" KOSTRA-tilpasninger Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon 1
2,3 4,8 0,8 -0,2 0,6 0,0 -0,4 -0,6
Vedlikehold HOK Ikke økt baneleie Nadderud Stadion Kulturtiltak Fornebu Effektivisering av tekniske tj. 53 Kirke og andre rel formål
1,7
Prisvekst 1,3% Tilskudd andre trossamfunn
5,0 3,6 4,8
Kompensasjon Bærum kirkelige fellesråd Seniortiltak Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon
0,3 1,4 0,0 0,0 0,0 -0,1
Diakonstilling Diakonitjenesten, prosjekt Stykkpris bisettelser
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
1,0 3,0 0,3 2,5 3,6 4,8
1,0 3,0 0,3 2,5 3,6 Teknisk endring 4,8 Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
0,7 0,4
0,4 0,4
0,4 0,4
1,2 0,9 -1,8 -0,5 4,9 0,6 0,8 0,5 1,4
1,2 0,9 -1,8 -0,5 5,1 0,6 1,0 0,1 0,5 1,4
1,2 0,9 -1,8 -0,5 5,3 0,6 1,2 0,1 0,5 1,4
0,4 Teknisk endring 0,4 Teknisk endring
0,2 0,0
0,1 0,0
0,1 0,0
0,1 Teknisk endring 0,0 Teknisk endring
0,6 0,6 0,1
0,6 0,6 0,1
0,6 0,6 0,1
0,6 Kst vedtak 0,6 Kst vedtak 0,1 Kst vedtak
Teknisk endring
Grinilunden kirke - nytt kirkerom, FDV Lønnsoppgjør 2012
1,0 3,0 0,3 3,5 3,6 4,8
1,2 0,9 -1,8 -0,5 5,5 0,6 1,4 0,1 0,5 1,4
Kst vedtak Konsekvens av fsk-sak 133/12 Kst vedtak Kst vedtak Sum vedtatte endringer
Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring
Teknisk endring
13
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. MIKK 55 Fys planlegging, natur, miljø Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte Smart City/Future Built - deltakelse Økt driftsvedlikehold Sandvika Kunnskapssenter, leie og fdv Midlertidig kunnskapssenter, Eiendom Kostra tilpasning Leieinntekt Bærum idrettspark
Bærum kommune
Budsjett Budsjett 2012 2013 5,6 3,2 6,8 5,0 1,4 -0,1 -0,2 -0,3 1,7 0,5 2,1 0,8 0,4 0,9 -0,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 Kommentar 15,1 26,8 22,9 Sum vedtatte endringer 7,3 6,8 6,8 Sum vedtatte endringer Dekkes av lønnsreserven
-0,1 -0,3 1,7 0,5 6,0
-0,1 -0,3 1,7 0,5 5,5
-0,1 -0,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 1,7 0,5 5,5
0,9 -0,6
0,9 -0,6
0,9 Fra adm -0,6 Akershus fylkeskommune
0,0 0,6 -0,4 3,4 -4,8
0,0 0,6 -0,4 3,4 -4,8
0,0 0,6 -0,4 3,4 Teknisk endring -4,8 Teknisk endring
Fra PLO, barnehage og adm
Byggesak: Kalk. renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Lønnsoppgjør 2012 Vedlikehold HOK (KOSTRA-tilpasning) KOSTRA-tilpasninger Seniortiltak Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon 1
2,7 -4,8 6,4 1,5 0,0 0,0 -0,8
Rydde stier og skogholt Effektivisering av tekniske tj. 62 Brann og ulykkesvern
-8,7
Utgiftsendring (feiing) Inntektsendring (feiing) Prisvekst 1,3% Mindrebehov i 2012
0,0 0,6 -0,4 3,4 -4,8
Teknisk endring Teknisk endring
1,0 0,2
0,5 0,2
0,5 0,2
0,3 -0,5 0,7 0,3 -0,1 0,9
0,3 -0,5 0,8 0,3 -0,4 0,9
0,3 -0,5 6,3 0,3 -0,5 0,9
0,5
1,0
1,0
-1,0 3,4 0,4 3,0 -0,3 0,8
-1,0 3,2 0,4 3,0 -0,3 0,8
4,6 3,2 0,4 3,0 -0,3 0,8
0,5 0,0
0,3 0,0
0,3 0,0
Teknisk endring
Permanent brannstasjon Fornebu fra 2015, FDV Endret tilskudd vaktlag
7,4
Prisvekst 1,3% Reduserte inntekter fra parkering inkl Bekkestua Merkantil støtte Lønnsoppgjør 2012 Seniortiltak Omfordeling Transport Omfordeling FDVU Korrigering pensjon Vintervedlikehold
2,2 -0,2 0,6 0,1 0,0 0,0 -0,2 4,9
Vedlikehold gang og sykkelveier Effektivisering av tekniske tj. 64 Renovasjon/avfall
0,3 Kst vedtak -0,5 Kst vedtak 7,8 Sum vedtatte endringer 0,3 -0,5 0,9
-8,7
Midlertidig brannstasjon Fornebu
63 Samferdsel
0,5 Teknisk endring 0,2 Teknisk endring
0,0
Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring
0,0 1,0 6,1 3,2 Sum vedtatte endringer 0,4 3,0 -0,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 0,8 Teknisk endring Teknisk endring
0,3 Teknisk endring 0,0 Teknisk endring Teknisk endring Bruk av risikopott
0,1 -1,0 -5,8 -6,2 -1,6 1,9
0,1 -1,0 -2,1 -4,8 -1,6 4,3
0,1 -1,0 2,8 -4,9 -1,6 9,3
0,0 -2,7 -0,1 2,7 0,1 0,0 8,4 -8,4
5,7 -2,3 2,0 6,3 -0,3 0,0 4,4 -4,4
7,7 -2,4 5,6 4,8 -0,3 0,0 4,4 -4,4
0,1 Kst vedtak -1,0 Kst vedtak 1,8 Sum vedtatte endringer -5,0 -1,6 8,4
Renter av fond 65 Vann og avløp
0,0
Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond 67 Transport
0,0
Driftsutgifter Driftsinntekter
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
3,3 2,5 10,9 -10,2 0,1 0,0 4,4 -4,4
Sum vedtatte endringer
Sum vedtatte endringer Prisvekst Prisvekst
14
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. Politiske utvalg disp Til politisk ansvar Lønnsreserve Lønnsvekst og pensjonspremie Regulering av private avtaler Seniortiltak Lønnsoppgjør 2012, kap 4 Lønnsoppgjør 2012, kap 3 og 5 Kompensasjon prisvekst Seniortiltak Korrigering pensjon Sum endringer
Bærum kommune
Budsjett Budsjett 2012 2013 -0,5 0,0 -0,5 -157,7 -145,5 -12,0 102,9 -4,9 -8,2 -16,5 -113,2 -216,4 -22,2 -22,2 -2,1 -1,6 -20,6 33,6 -10,2 180,6
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Handlingsprogram 2014 2015 2016 Kommentar 0,0 0,0 0,0 Sum vedtatte endringer Teknisk endring
-95,0 153,4 -8,2
-97,7 150,7 -8,2
-97,7 Sum vedtatte endringer 150,7 -8,2 Fordelt
-216,4 -22,2 -1,6
-216,4 -22,2 -1,6
-216,4 Fordelt -22,2 Fordelt -1,6 Fordelt
Fordelt
Fordelt Fordelt
198,4
186,6
189,7
15
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.5 Endringer i rammer 2012 2012–2016 – investeringsbudsjettet VEDTATTE ENDRINGER I RAMMER 2012-2016 - INVESTERINGSBUDSJETTET Oversikten viser rådmannens forslag til endringer ift vedtatt HP 2012-2015, samt endringer etter kommunestyrets vedtak (merket mørk blå) Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift
INVESTERINGSBUDSJETT 1000 kr.
Budsjett 2012
Budsjett 2013 4 500 0 4 500
Handlingsprogram SUM 2014 2015 2016 2012-2016 15 500 9 500 79 500 109 000 0 0 50 000 50 000 15 500 9 500 29 500 59 000
Administrasjon Felles/til fordeling Administrasjon
0 0
Barn og unge Grunnskole Grunnskole - KST Barnehager Barnevern
-3 690 -3 690 0 0 0
33 100 -5 300 15 000 23 000 400
112 000 -3 000 15 000 100 000 0
65 000 -5 000 0 70 000 0
7 100 5 100 -3 000 5 000 0
213 510 -11 890 27 000 198 000 400
Bistand og omsorg Pleie og omsorg Pleie og omsorg - KST Sosialtjeneste og bolig Kommunehelse
1 000 1 000 0 0 0
67 050 35 850 500 30 700 0
55 000 15 000 0 40 000 0
-28 500 -33 500 0 5 000 0
45 050 52 000 0 -6 950 0
139 600 70 350 500 68 750 0
FRIKK Kultur og fritid Kultur og fritid - KST Kirke og trossamfunn - KST
3 200 1 000 2 200 0
34 200 -2 500 26 700 10 000
62 500 7 500 45 000 10 000
19 000 4 000 15 000 0
16 200 16 200 0 0
MIKK Fys. planlegging, natur, miljø Fys. planlegging, natur, miljø - KST Brann og ulykkesvern Samferdsel Transport Vann og avløp Renovasjon/avfall
3 300 -200 0 0 1 500 2 000 0 0
37 400 -300 200 2 000 13 500 4 000 18 000 0
-21 300 0 200 -48 500 5 000 0 22 000 0
10 700 5 000 200 -22 500 6 000 0 22 000 0
257 200 25 000 200 71 000 29 000 5 000 123 000 4 000
135 100 26 200 88 900 20 000 0 287 300 29 500 800 2 000 55 000 11 000 185 000 4 000
Fornebu
-15 500
-5 500
-3 000
-4 400
-52 500
-80 900
Sum endring alle investeringer
-11 690
170 750
220 700
71 300
352 550
803 610
50 000
120
120
120
120
50 480
Formidlingslån
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
16
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.6 Obligatorisk oversikt 1A – Driftsbudsjettet Drift Mill 2013 kr
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
Budsjett 2014
Budsjett 2015
Budsjett 2016
870 800 810
Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter
-4163,9 -1263,0 -159,9 -5586,8
-4218,3 -1565,1 -163,6 -5946,9
-4394,3 -1595,3 -168,6 -6158,2
-4431,7 -1623,1 -165,1 -6219,9
-4492,6 -1622,2 -166,8 -6281,7
-4553,7 -1620,5 -164,7 -6338,9
900:905 909 500 509 510
Renteinntekter mm Gevinst fin. instrum (omløpsm) Renteutgifter mm Tap finansielle instr. (oml) Avdrag på lån Netto finansinntekt./ -utgift.
-150,7 -10,5 225,3 57,3 283,4 404,8
-152,1 -42,5 255,4 0,0 296,1 356,8
-136,8 -39,0 256,2 0,0 341,1 421,4
-152,3 -39,0 291,5 0,0 332,8 433,0
-155,3 -39,0 318,9 0,0 359,1 483,8
-159,0 -39,0 344,5 0,0 368,3 514,8
540 550 930 940 950
Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn mindref Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger
459,0 94,3 -21,1 -184,4 -79,7 268,2
203,9 12,0 0,0 0,0 -10,1 205,8
123,2 8,8 0,0 0,0 -6,6 125,4
113,6 8,1 0,0 0,0 -14,7 107,0
111,2 8,6 0,0 0,0 -22,2 97,5
134,0 8,6 0,0 0,0 -16,8 125,8
570
Overført til investeringsbudsjettet
51,7
111,7
139,1
5,0
5,0
5,0
-4862,1
-5272,5
-5472,4
-5675,0
-5695,3
-5693,3
4787,9
5272,5
5472,4
5675,0
5695,3
5693,3
-75,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk
C.7 Obligatorisk oversikt 2A – Investeringsbudsjettet Mill 2013 kr
010:499-290 500 510 520:529 540:560 690+290+790 900 910 660:670 810:890 920+700:770 728 600:650 970 940:960
Investeringer i anleggsmidler Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån og forskutteringer Avsetninger Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov Renteinntekter Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskomp.investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015 2016
1 099,4 0,2 57,3 98,7 178,5 -9,7 1 424,4 0,0 -787,3 -8,2 -0,2 -226,3 0,0 -0,1 -1 022,1 -51,7 -350,5 -402,2 -1 424,3
1 151,5 0,0 28,2 158,0 144,2 0,0 1 481,9 0,0 -1 099,0 -2,1 0,0 -127,1 0,0 0,0 -1 228,1 -111,7 -142,0 -253,8 -1 481,8
1 215,8 0,0 37,7 201,0 64,2 0,0 1 518,7 0,0 -1 033,2 -20,0 0,0 -180,4 0,0 0,0 -1 233,6 -139,1 -146,0 -285,1 -1 518,7
1 189,4 0,0 46,4 201,0 62,2 0,0 1 499,0 0,0 -1 013,1 -20,0 0,0 -153,7 -171,2 0,0 -1 358,0 -5,0 -136,0 -141,0 -1 499,0
924,9 0,0 54,8 201,0 54,4 0,0 1 235,1 0,0 -606,6 -20,0 0,0 -346,3 -121,2 0,0 -1 094,1 -5,0 -136,0 -141,0 -1 235,1
597,3 0,0 62,9 201,0 52,5 0,0 913,7 0,0 -527,7 -20,0 0,0 -217,6 -67,3 0,0 -832,7 -5,0 -76,0 -81,0 -913,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Udekket udisponert
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
17
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.8 Obligatorisk oversikt 1B – Driftsbudsjettet Drift
Tabellene under viser driftsrammene fordelt på sektorer, programområder og internfinansierte enheter. SENTRALE INNTEKTER - 1 B Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Momskomp. investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger SENTRALE INNTEKTER - 1 B
-128,0 -82,0 -210,0
Budsjett 2012 -165,0 -91,3 -256,3
Budsjett 2013 -161,3 -84,7 -246,1
2014
Handlingsprogram 2015
0,0 -91,0 -91,0
0,0 -95,6 -95,6
2016 0,0 -100,8 -100,8
SEKTOROVERGRIPENDE Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Utgift Inntekt Netto
-120,9 0,0 -120,9
Budsjett 2012 -47,2 0,0 -47,2
Budsjett 2013
2014
24,4 0,0 24,4
Handlingsprogram 2015 35,2 0,0 35,2
2016
32,2 0,0 32,2
32,2 0,0 32,2
Herav:
Lønnsreserven Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Utgift Inntekt Netto
2,7 0,0 2,7
Budsjett 2012 53,6 0,0 53,6
Budsjett 2013 124,2 0,0 124,2
2014
Handlingsprogram 2015
169,2 0,0 169,2
168,2 0,0 168,2
2016 168,2 0,0 168,2
Diverse felles/til fordeling Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Utgift Inntekt Netto
-124,5 0,0 -124,5
Budsjett 2012 -102,9 0,0 -102,9
Budsjett 2013 -102,3 0,0 -102,3
2014
Handlingsprogram 2015
-136,6 0,0 -136,6
-138,6 0,0 -138,6
2016 -138,6 0,0 -138,6
Politiske utvalgs disposisjon Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Utgift Inntekt Netto
Budsjett 2012
0,9 0,0 0,9
2,0 0,0 2,0
Budsjett 2013
2014
2,5 0,0 2,5
Handlingsprogram 2015 2,5 0,0 2,5
2016
2,5 0,0 2,5
2,5 0,0 2,5
Sektor ADMINISTRASJON Millioner 2013 kr
Regnskap 2011
Utgift Inntekt Netto
448,6 -96,2 352,4
Budsjett 2012 471,4 -87,4 384,1
Budsjett 2013 524,7 -84,7 439,9
2014
Handlingsprogram 2015
507,6 -83,3 424,2
508,2 -88,8 419,4
2016 503,8 -90,9 412,9
Sektor BARN OG UNGE Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 2749,7 -472,9 2 276,8
Budsjett 2012 2808,8 -463,2 2 345,6
Budsjett 2013 2853,1 -486,5 2 366,7
2014
Handlingsprogram 2015
2860,5 -486,4 2 374,1
2874,1 -486,4 2 387,8
2016 2874,3 -486,4 2 387,9
Herav:
PO 22 - Grunnskoleopplæring Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 1513,5 -264,9 1 248,6
Budsjett 2012 1519,3 -253,3 1 266,0
Budsjett 2013 1561,8 -276,5 1 285,3
2014
Handlingsprogram 2015
1567,1 -276,5 1 290,6
1578,9 -276,5 1 302,4
2016 1587,8 -276,5 1 311,3
PO 23 - Barnehager Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 1033,5 -143,1 890,4
Budsjett 2012 1072,3 -137,9 934,4
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Budsjett 2013 1069,8 -134,2 935,7
2014
Handlingsprogram 2015
1072,1 -134,1 938,0
1073,9 -134,1 939,8
2016 1065,2 -134,1 931,1
18
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
PO 27 - Barnevern Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 202,7 -64,8 137,9
Budsjett 2012 217,2 -72,0 145,2
Budsjett 2013 221,5 -75,8 145,7
2014
Handlingsprogram 2015
221,3 -75,8 145,5
221,3 -75,8 145,5
2016 221,3 -75,8 145,5
Sektor BISTAND OG OMSORG Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 2863,5 -730,5 2 133,0
Budsjett 2012 3137,7 -722,6 2 415,1
Budsjett 2013 3175,8 -726,7 2 449,1
2014
Handlingsprogram 2015
3233,3 -745,7 2 487,6
3274,9 -777,0 2 497,9
2016 3319,0 -807,8 2 511,1
Herav:
PO 32 - Pleie og omsorg Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 2159,1 -470,1 1 689,0
Budsjett 2012 2281,9 -472,8 1 809,1
Budsjett 2013 2321,6 -468,6 1 853,0
2014
Handlingsprogram 2015
2361,7 -475,7 1 886,0
2391,8 -487,3 1 904,5
2016 2429,7 -507,7 1 922,0
PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 428,0 -210,3 217,6
Budsjett 2012 444,5 -196,0 248,5
Budsjett 2013 443,8 -201,3 242,4
2014
Handlingsprogram 2015
457,2 -213,2 244,0
469,2 -233,0 236,2
2016 475,3 -243,4 231,9
PO 36 - Kommunehelse Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 276,4 -50,1 226,4
Budsjett 2012 411,3 -53,8 357,5
Budsjett 2013 410,4 -56,7 353,7
2014
Handlingsprogram 2015
414,4 -56,8 357,6
414,0 -56,8 357,2
2016 414,0 -56,8 357,2
Sektor FRIKK Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 250,6 -44,5 206,1
Budsjett 2012 276,6 -45,7 230,9
Budsjett 2013 290,7 -53,4 237,3
2014
Handlingsprogram 2015
288,8 -53,4 235,3
287,3 -53,4 233,9
2016 287,5 -53,4 234,1
PO 52 - Kultur og fritid Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 185,4 -35,0 150,4
PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Regnskap 2011 Millioner 2013 kr Utgift Inntekt Netto
65,1 -9,5 55,7
Budsjett 2012 203,4 -33,2 170,2
Budsjett 2012 73,2 -12,4 60,8
Budsjett 2013 212,3 -37,6 174,7
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
210,1 -37,6 172,5
2014
78,4 -15,8 62,6
208,4 -37,6 170,8
Handlingsprogram 2015 78,7 -15,8 62,8
2016 208,4 -37,6 170,8
2016
79,0 -15,8 63,1
79,2 -15,8 63,3
Sektor MIIKK Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 758,6 -592,8 165,8
Budsjett 2012 803,6 -603,8 199,8
PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Regnskap Budsjett 2011 2012 Millioner 2013 kr Utgift Inntekt Netto
185,5 -103,9 81,5
180,4 -98,7 81,7
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Budsjett 2013 786,1 -585,1 201,0
Budsjett 2013 171,3 -95,7 75,7
2014
Handlingsprogram 2015
793,2 -583,7 209,5
2014
806,0 -586,2 219,8
Handlingsprogram 2015
171,9 -96,1 75,9
170,4 -96,1 74,3
2016 817,5 -601,6 215,9
2016 170,4 -96,1 74,3
19
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
PO 62 - Brann og ulykkesvern Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
61,4 -6,3 55,2
66,1 -6,0 60,1
Budsjett 2013
2014
80,2 -6,7 73,4
Handlingsprogram 2015 80,7 -7,8 72,9
2016
86,3 -7,8 78,5
87,8 -7,8 80,0
PO 63 - Samferdsel Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
90,2 -34,0 56,3
90,7 -30,4 60,3
Budsjett 2013
2014
85,7 -31,5 54,2
Handlingsprogram 2015 84,7 -31,5 53,2
2016
84,0 -31,5 52,5
84,0 -31,5 52,5
PO 64 - Renovasjon og avfall * Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
102,3 -101,1 1,2
111,8 -105,8 6,1
Budsjett 2013 101,0 -101,9 -0,9
2014
Handlingsprogram 2015
102,3 -105,1 -2,8
101,7 -105,8 -4,0
2016 101,6 -106,7 -5,1
PO 65 - Vann og avløp * Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
246,0 -274,6 -28,7
261,1 -269,5 -8,3
Budsjett 2013 253,6 -255,0 -1,4
2014
Handlingsprogram 2015
262,3 -251,9 10,4
272,3 -253,6 18,7
2016 282,4 -268,2 14,3
PO 66 - Anleggsdrift Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
15,0 -15,0 0,0
14,5 -14,5 0,0
Budsjett 2013
2014
14,5 -14,5 0,0
Handlingsprogram 2015 14,5 -14,5 0,0
2016
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
PO 67 - Transport Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
58,1 -57,9 0,3
59,5 -59,5 0,0
Budsjett 2013
2014
58,6 -58,6 0,0
Handlingsprogram 2015 55,6 -55,6 0,0
2016
55,6 -55,6 0,0
55,6 -55,6 0,0
PO 68 - Prosjekttjenester Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
0,0 0,0 0,0
19,4 -19,4 0,0
Budsjett 2013
2014
21,2 -21,2 0,0
Handlingsprogram 2015 21,2 -21,2 0,0
2016
21,2 -21,2 0,0
21,2 -21,2 0,0
* Disse områdene går i null ved bruk av fond og avsetning til fond. Dette fremkommer ikke her ettersom tabellene ikke viser finansutgifter/inntekter.
INTERNFINANSIERENDE ENHETER Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 379,1 -394,4 -15,3
Budsjett 2012 345,9 -345,9 0,0
Budsjett 2013 350,4 -350,4 0,0
2014
Handlingsprogram 2015
345,1 -345,1 0,0
344,0 -344,0 0,0
2016 344,2 -344,2 0,0
Herav:
Utbyggingstjenester Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 31,5 -32,8 -1,2
Budsjett 2012 14,6 -14,6 0,0
Budsjett 2013
2014
15,1 -15,1 0,0
Handlingsprogram 2015 15,1 -15,1 0,0
2016
15,1 -15,1 0,0
15,1 -15,1 0,0
FDV-bestiller Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 347,5 -361,6 -14,0
Budsjett 2012 331,3 -331,3 0,0
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Budsjett 2013 335,4 -335,4 0,0
2014
Handlingsprogram 2015
330,0 -330,0 0,0
329,0 -329,0 0,0
2016 329,2 -329,2 0,0
20
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.9 Obligatorisk oversikt 2B – Investeringsbudsjettet
Tabellene under viser investeringsrammene fordelt på sektorer, programområder og internfinansierte enheter. Fornebu er trukket ut og blir fremstilt til slutt i samleoversikten. INVESTERINGER SAMLET Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011 1 099,4 0,0 1 099,4
Budsjett 2012 1 151,5 100,9 1 050,6
Budsjett 2013 1 215,8 162,7 1 053,1
2014
Handlingsprogram 2015 2016
1 189,4 127,3 1 062,1
924,9 311,5 613,4
597,3 174,8 422,6
ADMINISTRASJON Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
181,7 0,0 181,7
106,4 2,0 104,4
Budsjett 2013 128,8 20,0 108,8
2014
Handlingsprogram 2015 2016
119,7 20,0 99,7
113,7 20,0 93,7
99,5 20,0 79,5
BARN OG UNGE Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
200,8 0,0 200,8
234,5 4,4 230,2
Budsjett 2013 169,3 0,0 169,3
2014
Handlingsprogram 2015 2016
275,9 12,0 263,9
190,3 0,0 190,3
9,3 2,2 7,1
GRUNNSKOLE Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
170,9 0,0 170,9
218,6 4,4 214,3
Budsjett 2013 136,5 0,0 136,5
2014
Handlingsprogram 2015 2016
170,7 0,0 170,7
115,3 0,0 115,3
4,3 2,2 2,1
BARNEHAGER Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
29,1 0,0 29,1
13,8 0,0 13,8
Budsjett 2013 32,4 0,0 32,4
2014
Handlingsprogram 2015 2016
105,2 12,0 93,2
75,0 0,0 75,0
5,0 0,0 5,0
BARNEVERN Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
0,7 0,0 0,7
2,1 0,0 2,1
Budsjett 2013
2014
0,4 0,0 0,4
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
BISTAND OG OMSORG Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
295,8 0,0 295,8
274,5 28,2 246,4
Budsjett 2013 558,9 68,9 490,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016
504,0 24,3 479,7
347,3 216,5 130,8
215,1 100,1 115,1
FELLES Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
0,0 0,0 0,0
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
15,2 0,0 15,2
Budsjett 2013 33,0 0,0 33,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016
11,0 0,0 11,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
21
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
PLEIE OG OMSORG Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
36,3 0,0 36,3
81,6 8,2 73,4
Budsjett 2013 161,2 0,0 161,2
2014
Handlingsprogram 2015 2016
255,4 0,0 255,4
166,0 182,9 -16,9
122,0 0,0 122,0
SOSIAL Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
242,8 0,0 242,8
174,6 20,0 154,6
Budsjett 2013 364,7 68,9 295,8
2014
Handlingsprogram 2015 2016
237,6 24,3 213,3
181,3 33,6 147,7
93,1 100,1 -7,0
KOMMUNEHELSE Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
16,6 0,0 16,6
3,2 0,0 3,2
Budsjett 2013
2014
0,0 0,0 0,0
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
FRIKK Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
135,7 0,0 135,7
258,9 0,0 258,9
Budsjett 2013 135,8 8,3 127,5
2014
Handlingsprogram 2015 2016
101,6 8,0 93,6
33,2 20,6 12,6
16,2 0,0 16,2
KULTUR OG FRITID Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
132,0 0,0 132,0
246,3 0,0 246,3
Budsjett 2013 114,7 8,3 106,4
2014
Handlingsprogram 2015 2016
91,6 8,0 83,6
33,2 20,6 12,6
16,2 0,0 16,2
KIRKE Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
3,7 0,0 3,7
12,7 0,0 12,7
Budsjett 2013 21,1 0,0 21,1
2014
Handlingsprogram 2015 2016
10,0 0,0 10,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
MIKK Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
274,9 0,0 274,9
270,4 0,0 270,4
FYSISK PLANLEGGING, NATUR, NÆRMILJØ Regnskap Budsjett 2011 2012 Millioner 2013 kr Utgift Inntekt Netto
10,5 0,0 10,5
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
23,0 0,0 23,0
Budsjett 2013 221,7 0,0 221,7
Budsjett 2013 30,0 0,0 30,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016
187,4 0,0 187,4
2014
240,4 0,0 240,4
257,2 0,0 257,2
Handlingsprogram 2015 2016
21,7 0,0 21,7
25,2 0,0 25,2
25,2 0,0 25,2
22
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
BRANN OG ULYKKESVERN Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
0,0 0,0 0,0
1,0 0,0 1,0
Budsjett 2013
2014
10,0 0,0 10,0
Handlingsprogram 2015 2016 1,5 0,0 1,5
50,0 0,0 50,0
71,0 0,0 71,0
SAMFERDSEL Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
29,0 0,0 29,0
56,4 0,0 56,4
Budsjett 2013 37,7 0,0 37,7
2014
Handlingsprogram 2015 2016
29,2 0,0 29,2
30,2 0,0 30,2
29,0 0,0 29,0
TRANSPORT Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
13,2 0,0 13,2
10,1 0,0 10,1
Budsjett 2013
2014
10,0 0,0 10,0
Handlingsprogram 2015 2016 5,0 0,0 5,0
5,0 0,0 5,0
5,0 0,0 5,0
VANN OG AVLØP Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
138,3 0,0 138,3
33,4 0,0 33,4
Budsjett 2013
2014
24,0 0,0 24,0
Handlingsprogram 2015 2016 4,0 0,0 4,0
4,0 0,0 4,0
4,0 0,0 4,0
RENOVASJON Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
83,9 0,0 83,9
146,4 0,0 146,4
Budsjett 2013 110,0 0,0 110,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016
126,0 0,0 126,0
126,0 0,0 126,0
123,0 0,0 123,0
FORNEBU Millioner 2013 kr
Utgift Inntekt Netto
Regnskap 2011
Budsjett 2012
10,5 0,0 10,5
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
6,7 66,4 -59,7
Budsjett 2013 1,3 65,5 -64,2
2014
Handlingsprogram 2015 2016
0,8 63,0 -62,2
0,0 54,4 -54,4
0,0 52,5 -52,5
23
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
C.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområder og formål (Kommunestyret vedtar budsjettrammene på sektor og programområdenivå.) 1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON - DRIFT: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 327,7 424,7 Sum driftsinntekter -96,2 -87,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 231,5 337,3
Budsjett 2013 549,1 -84,7 464,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 542,8 540,4 536,0 -83,3 -88,8 -90,9 459,4 451,6 445,1
1.1 Diverse felles til fordeling Regnskap 2011 -124,5 0,0 -124,5
Budsjett 2012 -102,9 0,0 -102,9
Budsjett 2013 -102,3 0,0 -102,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 -136,6 -138,6 -138,6 0,0 0,0 0,0 -136,6 -138,6 -138,6
Regnskap 2011 2,7 0,0 2,7
Budsjett 2012 53,6 0,0 53,6
Budsjett 2013 124,2 0,0 124,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 169,2 168,2 168,2 0,0 0,0 0,0 169,2 168,2 168,2
1.3. Programområde administrasjon Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 448,6 Sum driftsinntekter -96,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. 352,4
Budsjett 2012 471,4 -87,4 384,1
Budsjett 2013 524,7 -84,7 439,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 507,6 508,2 503,8 -83,3 -88,8 -90,9 424,2 419,4 412,9
Regnskap 2011 0,9 0,0 0,9
Budsjett 2012 2,5 0,0 2,5
Budsjett 2013 2,5 0,0 2,5
2. SUM SEKTOR BARN OG UNGE - DRIFT: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 2 749,7 Sum driftsinntekter -472,9 SUM NETTO DRIFTSUTG. 2 276,8
Budsjett 2012 2 808,8 -463,2 2 345,6
Budsjett 2013 2 853,1 -486,5 2 366,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 2 860,5 2 874,1 2 874,3 -486,4 -486,4 -486,4 2 374,1 2 387,8 2 387,9
2.1. Programområde Grunnskoleopplæring - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 1 513,5 1 519,3 Sum driftsinntekter -264,9 -253,3 SUM NETTO DRIFTSUTG. 1 248,6 1 266,0
Budsjett 2013 1 561,8 -276,5 1 285,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1 567,1 1 578,9 1 587,8 -276,5 -276,5 -276,5 1 290,6 1 302,4 1 311,3
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 1.2 Lønnsreserve Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
1.4. Politiske utvalg Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
2014
Handlingsprogram 2015 2016 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 2,5
24
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2.1.1. Undervisning i grunnskolen Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 1 029,7 -76,9 952,8
Budsjett 2012 1 054,0 -61,3 992,7
Budsjett 2013 1 166,2 -80,2 1 086,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1 172,5 1 186,1 1 194,9 -80,2 -80,2 -80,2 1 092,3 1 105,8 1 114,7
Regnskap 2011 167,4 -3,0 164,4
Budsjett 2012 139,7 -3,3 136,4
Budsjett 2013 141,4 -3,6 137,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 140,7 139,1 139,1 -3,6 -3,6 -3,6 137,2 135,5 135,5
Regnskap 2011 129,0 -120,5 8,5
Budsjett 2012 134,3 -126,6 7,7
Budsjett 2013 140,9 -138,8 2,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 140,9 140,9 140,9 -138,8 -138,8 -138,8 2,1 2,1 2,1
2.1.2. Utgifter til skolelokaler Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 2.1.3. Skolefritidsordningen Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
2.1.4. Spesialskole (føres på "Undervisning i grunnskolen" fra 2013) Regnskap Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 80,3 82,0 0,0 Sum driftsinntekter -9,7 -8,5 0,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 70,6 73,4 0,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
2.1.5. Voksenopplæring Regnskap 2011 54,4 -37,8 16,6
Budsjett 2012 55,4 -36,0 19,4
Budsjett 2013 57,1 -37,0 20,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 57,1 57,1 57,1 -37,0 -37,0 -37,0 20,1 20,1 20,1
Regnskap 2011 40,5 -16,1 24,4
Budsjett 2012 42,6 -16,6 26,0
Budsjett 2013 42,6 -16,2 26,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 42,6 42,6 42,6 -16,2 -16,2 -16,2 26,4 26,4 26,4
Regnskap 2011 12,2 -0,9 11,3
Budsjett 2012 11,2 -0,8 10,4
Budsjett 2013 13,5 -0,8 12,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 13,2 13,2 13,2 -0,8 -0,8 -0,8 12,4 12,4 12,4
2.2. Programområde Barnehager - drift: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 1 033,5 Sum driftsinntekter -143,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 890,4
Budsjett 2012 1 072,3 -137,9 934,4
Budsjett 2013 1 069,8 -134,2 935,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1 072,1 1 073,9 1 065,2 -134,1 -134,1 -134,1 938,0 939,8 931,1
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 2.1.6. Musikk- og kulturskolen Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 2.1.7. Skoleskyss Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
25
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2.2.1. Førskole Regnskap 2011 927,9 -137,4 790,5
Budsjett 2012 963,0 -132,8 830,2
Budsjett 2013 959,2 -128,6 830,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 962,3 964,4 955,7 -128,6 -128,6 -128,6 833,6 835,7 827,0
2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 73,0 Sum driftsinntekter -5,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 67,7
Budsjett 2012 76,1 -4,4 71,7
Budsjett 2013 77,6 -4,7 72,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 77,0 77,0 77,0 -4,6 -4,6 -4,6 72,4 72,4 72,4
Regnskap 2011 32,6 -0,4 32,2
Budsjett 2012 33,2 -0,7 32,5
Budsjett 2013 33,1 -0,8 32,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 32,8 32,5 32,5 -0,8 -0,8 -0,8 32,0 31,7 31,7
2.3. Programområde Barnevern - drift: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 202,7 Sum driftsinntekter -64,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 137,9
Budsjett 2012 217,2 -72,0 145,2
Budsjett 2013 221,5 -75,8 145,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 221,3 221,3 221,3 -75,8 -75,8 -75,8 145,5 145,5 145,5
Regnskap 2011 72,3 -11,2 61,1
Budsjett 2012 76,5 -12,9 63,6
Budsjett 2013 83,9 -17,0 67,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 83,7 83,7 83,7 -17,0 -17,0 -17,0 66,8 66,8 66,8
Regnskap 2011 25,1 -1,3 23,8
Budsjett 2012 26,1 -0,9 25,2
Budsjett 2013 24,3 -0,5 23,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 24,3 24,3 24,3 -0,5 -0,5 -0,5 23,8 23,8 23,8
2.3.3. Barnevernstiltak utenfor familien Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 105,3 Sum driftsinntekter -52,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 52,9
Budsjett 2012 114,5 -58,2 56,3
Budsjett 2013 113,3 -58,3 55,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 113,3 113,3 113,3 -58,3 -58,3 -58,3 55,0 55,0 55,0
3. SUM SEKTOR BISTAND OG OMSORG - DRIFT: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 2 863,5 3 137,7 Sum driftsinntekter -730,5 -722,6 SUM NETTO DRIFTSUTG. 2 133,0 2 415,1
Budsjett 2013 3 175,8 -726,7 2 449,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 3 233,3 3 274,9 3 319,0 -745,7 -777,0 -807,8 2 487,6 2 497,9 2 511,1
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
2.2.3. Førskolelokaler og skyss Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
2.3.1. Barneverntjeneste Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 2.3.2. Barnevernstiltak i familien Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
26
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.1. Programområde Pleie og omsorg - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 2 159,1 2 281,9 Sum driftsinntekter -470,1 -472,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 1 689,0 1 809,1
Budsjett 2013 2 321,6 -468,6 1 853,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 2 361,7 2 391,8 2 429,7 -475,7 -487,3 -507,7 1 886,0 1 904,5 1 922,0
3.1.1 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 121,3 Sum driftsinntekter -28,9 SUM NETTO DRIFTSUTG. 92,4
Budsjett 2012 136,6 -28,1 108,4
Budsjett 2013 135,4 -29,6 105,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 136,6 136,4 136,4 -29,6 -29,6 -29,6 107,0 106,9 106,9
Budsjett 2012 71,8 -7,5 64,3
Budsjett 2013 70,8 -7,4 63,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 70,3 74,1 74,1 -7,4 -7,4 -7,4 62,8 66,7 66,7
3.1.3. Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 1 047,3 1 115,0 Sum driftsinntekter -185,9 -178,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 861,4 937,0
Budsjett 2013 1 147,7 -180,4 967,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1 186,3 1 195,4 1 178,5 -180,5 -180,5 -180,5 1 005,8 1 014,9 998,0
3.1.4. Bistand, pleie, omsorg i institusjon Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 918,7 Sum driftsinntekter -247,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 671,3
Budsjett 2012 958,6 -259,2 699,3
Budsjett 2013 967,8 -251,2 716,6
Handlingsprogram 2014 2015 2016 968,6 985,9 1 040,6 -258,3 -269,8 -290,2 710,3 716,1 750,4
3.2. Programområde Sosialtjeneste og bolig - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 428,0 444,5 Sum driftsinntekter -210,3 -196,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 217,6 248,5
Budsjett 2013 443,8 -201,3 242,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 457,2 469,2 475,3 -213,2 -233,0 -243,4 244,0 236,2 231,9
Budsjett 2012 36,5 -0,2 36,4
Budsjett 2013 37,4 -0,3 37,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 37,4 37,4 37,4 -0,3 -0,3 -0,3 37,2 37,2 37,2
3.2.2 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 89,5 88,7 Sum driftsinntekter -22,9 -18,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 66,5 70,6
Budsjett 2013 88,9 -18,5 70,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 88,9 88,8 88,8 -18,5 -18,5 -18,5 70,3 70,3 70,3
3.1.2 Institusjonslokaler Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 71,7 -7,8 63,9
3.2.1 Kvalifiseringsprogrammet Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 32,0 -0,4 31,6
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
27
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.2.3 Kommunalt disponerte boliger Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 51,5 Sum driftsinntekter -129,5 SUM NETTO DRIFTSUTG. -78,0
Budsjett 2012 62,9 -138,2 -75,3
Budsjett 2013 59,5 -149,6 -90,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 65,0 72,6 76,5 -161,5 -181,2 -191,6 -96,5 -108,7 -115,2
Regnskap 2011 91,3 -4,6 86,7
Budsjett 2012 90,5 -2,6 87,9
Budsjett 2013 89,1 -2,6 86,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 89,1 89,1 89,1 -2,6 -2,6 -2,6 86,5 86,5 86,5
3.2.5 Tilbud personer m/rusproblemer Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 35,9 Sum driftsinntekter -5,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 30,5
Budsjett 2012 37,7 -3,8 34,0
Budsjett 2013 43,3 -3,9 39,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 47,8 47,8 47,8 -3,9 -3,9 -3,9 43,9 43,9 43,9
3.2.6 Bistand til etablering/oppretting egen bolig Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 29,0 30,2 Sum driftsinntekter -19,4 -11,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 9,6 19,2
Budsjett 2013 24,6 -1,3 23,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 29,6 34,0 36,2 -1,3 -1,3 -1,3 28,3 32,7 34,9
3.2.7 Kommunale sysselsettingstiltak Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 51,4 Sum driftsinntekter -13,3 SUM NETTO DRIFTSUTG. 38,1
Budsjett 2012 51,9 -12,7 39,2
Budsjett 2013 53,9 -14,6 39,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 52,4 52,4 52,4 -14,6 -14,6 -14,6 37,8 37,8 37,8
Budsjett 2012 46,0 -9,4 36,6
Budsjett 2013 47,0 -10,5 36,6
Handlingsprogram 2014 2015 2016 47,0 47,0 47,0 -10,5 -10,5 -10,5 36,6 36,6 36,6
3.3 Programområde Kommunehelse - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 276,4 411,3 Sum driftsinntekter -50,1 -53,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 226,4 357,5
Budsjett 2013 410,4 -56,7 353,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 414,4 414,0 414,0 -56,8 -56,8 -56,8 357,6 357,2 357,2
3.3.1 Forebygging helsestasjons- og skolehelsetjeneste Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 64,5 68,2 Sum driftsinntekter -9,8 -6,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. 54,7 62,0
Budsjett 2013 66,9 -5,6 61,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 66,5 66,5 66,5 -5,6 -5,6 -5,6 60,9 60,9 60,9
3.2.4 Økonomisk sosialhjelp Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
3.2.8 Intoduksjonsordningen Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 47,3 -14,7 32,6
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
28
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.3.2 Annet forebyggende helsearbeid Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 23,8 Sum driftsinntekter -5,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 18,8
Budsjett 2012 35,6 -7,2 28,5
Budsjett 2013 36,0 -6,6 29,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 36,0 36,0 36,0 -6,6 -6,6 -6,6 29,4 29,4 29,4
3.3.3 Diagnose, behandling, rehabilitering Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 188,2 Sum driftsinntekter -35,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. 152,9
Budsjett 2012 188,3 -38,1 150,2
Budsjett 2013 194,3 -42,6 151,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 194,0 193,6 193,6 -42,6 -42,6 -42,6 151,5 151,0 151,0
3.3.4 Medfinansiering somatiske tjenester Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 0,0 Sum driftsinntekter 0,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 0,0
Budsjett 2012 119,2 -2,3 116,8
Budsjett 2013 113,1 -2,0 111,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 117,9 117,9 117,9 -2,0 -2,0 -2,0 115,9 115,9 115,9
4. SUM SEKTOR FRIKK - DRIFT: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 250,6 Sum driftsinntekter -44,5 SUM NETTO DRIFTSUTG. 206,1
Budsjett 2012 276,6 -45,7 230,9
Budsjett 2013 290,7 -53,4 237,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 288,8 287,3 287,5 -53,4 -53,4 -53,4 235,3 233,9 234,1
4.1. Programområde Kultur og fritid - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 185,4 203,4 Sum driftsinntekter -35,0 -33,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. 150,4 170,2
Budsjett 2013 212,3 -37,6 174,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 210,1 208,4 208,4 -37,6 -37,6 -37,6 172,5 170,8 170,8
4.1.1 Kommunale kulturbygg Regnskap 2011 12,6 0,0 12,6
Budsjett 2012 16,3 0,0 16,3
Budsjett 2013 15,4 0,0 15,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 15,2 15,0 15,0 0,0 0,0 0,0 15,2 15,0 15,0
Regnskap 2011 30,9 -15,2 15,7
Budsjett 2012 29,5 -11,8 17,7
Budsjett 2013 31,3 -15,1 16,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 31,6 31,6 31,6 -15,1 -15,1 -15,1 16,6 16,6 16,6
4.1.3. Aktivitetstilbud barn og unge Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 21,4 Sum driftsinntekter -2,6 SUM NETTO DRIFTSUTG. 18,8
Budsjett 2012 23,6 -2,5 21,1
Budsjett 2013 24,1 -2,7 21,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 24,0 24,0 24,0 -2,7 -2,7 -2,7 21,3 21,3 21,3
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 4.1.2. Andre kulturaktiviteter Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
29
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.1.4. Museer Regnskap 2011 0,4 0,0 0,4
Budsjett 2012 0,4 0,0 0,4
Budsjett 2013 0,5 0,0 0,5
Regnskap 2011 10,1 0,0 10,1
Budsjett 2012 14,8 0,0 14,8
Budsjett 2013 16,0 0,0 16,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 16,0 16,0 16,0 0,0 0,0 0,0 16,0 16,0 16,0
Regnskap 2011 35,2 -3,4 31,8
Budsjett 2012 36,2 -3,4 32,9
Budsjett 2013 36,1 -3,7 32,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 36,1 36,1 36,1 -3,7 -3,7 -3,7 32,4 32,4 32,4
4.1.7 Kommunale idrettsbygg/anlegg Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 68,0 Sum driftsinntekter -13,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 54,2
Budsjett 2012 58,6 -5,4 53,2
Budsjett 2013 64,6 -4,9 59,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 62,3 60,9 60,9 -4,9 -4,9 -4,9 57,4 55,9 55,9
4.1.8 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 6,8 Sum driftsinntekter 0,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 6,8
Budsjett 2012 24,0 -10,2 13,8
Budsjett 2013 24,4 -11,2 13,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 24,4 24,4 24,4 -11,2 -11,2 -11,2 13,1 13,1 13,1
4.2. Programområde Kirke og andre religiøse formål - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 65,1 73,2 Sum driftsinntekter -9,5 -12,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 55,7 60,8
Budsjett 2013 78,4 -15,8 62,6
Handlingsprogram 2014 2015 2016 78,7 79,0 79,2 -15,8 -15,8 -15,8 62,8 63,1 63,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 50,0 50,0 50,0 -3,4 -3,4 -3,4 46,6 46,6 46,6
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
2014
Handlingsprogram 2015 2016 0,5 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5
4.1.5 Kunstformidling Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG. 4.1.6 Bibliotek Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
4.2.1 Den norske kirke Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 41,5 0,0 41,5
Budsjett 2012 46,7 -1,4 45,3
Budsjett 2013 49,9 -3,4 46,5
Regnskap 2011 5,2 0,0 5,2
Budsjett 2012 5,7 0,0 5,7
Budsjett 2013 6,6 0,0 6,6
4.2.2 Andre religiøse formål Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
2014
Handlingsprogram 2015 2016 6,9 7,2 7,4 0,0 0,0 0,0 6,9 7,2 7,4
30
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.2.3 Kirkegårder/gravlunder/krematorier Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 18,4 Sum driftsinntekter -9,5 SUM NETTO DRIFTSUTG. 9,0
Budsjett 2012 20,8 -11,1 9,8
Budsjett 2013 21,9 -12,5 9,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 21,8 21,8 21,8 -12,5 -12,5 -12,5 9,3 9,3 9,3
5. SUM SEKTOR MIKK - DRIFT: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 758,6 Sum driftsinntekter -592,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 165,8
Budsjett 2012 795,7 -595,9 199,8
Budsjett 2013 786,1 -585,1 201,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 793,2 806,0 817,5 -583,7 -586,2 -601,6 209,5 219,8 215,9
5.1. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - drift: Regnskap Budsjett Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 185,5 180,4 171,3 171,9 170,4 170,4 Sum driftsinntekter -103,9 -98,7 -95,7 -96,1 -96,1 -96,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 81,5 81,7 75,7 75,9 74,3 74,3 5.1.1 Plansaksbehandling Regnskap 2011 27,2 -7,0 20,2
Budsjett 2012 31,4 -7,8 23,6
Budsjett 2013 26,8 -6,9 19,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 26,6 26,3 26,3 -7,0 -7,1 -7,1 19,6 19,2 19,2
5.1.2. Naturforvaltning og friluftsliv Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 18,4 Sum driftsinntekter -5,5 SUM NETTO DRIFTSUTG. 12,9
Budsjett 2012 20,8 -3,6 17,2
Budsjett 2013 16,6 -3,3 13,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 15,9 15,7 15,7 -3,3 -3,3 -3,3 12,6 12,4 12,4
Budsjett 2012 37,5 -16,0 21,5
Budsjett 2013 35,1 -14,5 20,6
Handlingsprogram 2014 2015 2016 33,9 33,9 33,9 -14,5 -14,5 -14,5 19,4 19,4 19,4
5.1.4. Byggesaksbehandling og eierseksjonering Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 37,0 34,5 Sum driftsinntekter -34,7 -32,8 SUM NETTO DRIFTSUTG. 2,2 1,7
Budsjett 2013 36,0 -32,6 3,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 35,9 35,8 35,8 -32,6 -32,6 -32,6 3,3 3,1 3,1
Budsjett 2013 16,4 -8,2 8,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 16,3 16,2 16,2 -8,2 -8,1 -8,1 8,1 8,0 8,0
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
5.1.3. Rekreasjon i tettsted Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 36,9 -12,7 24,2
5.1.5 Kart og oppmåling Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 17,5 -7,5 10,0
Budsjett 2012 16,7 -8,0 8,7
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
31
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.6 Kulturminnevern Regnskap 2011 6,1 -4,1 2,0
Budsjett 2012 1,5 -0,4 1,1
Budsjett 2013 1,5 -0,5 1,0
5.1.7 Tilrettelegging og bistand for næringsliv Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 30,4 Sum driftsinntekter -20,5 SUM NETTO DRIFTSUTG. 9,9
Budsjett 2012 26,4 -19,2 7,2
Budsjett 2013 27,5 -18,8 8,7
5.1.8 Kommunal næringsvirksomhet Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 9,2 Sum driftsinntekter -10,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. -1,2
Budsjett 2012 8,4 -9,6 -1,2
Budsjett 2013 8,5 -9,6 -1,1
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
5.1.9 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Regnskap Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 2,9 3,3 3,0 Sum driftsinntekter -1,4 -1,4 -1,3 SUM NETTO DRIFTSUTG. 1,5 1,9 1,7
Handlingsprogram 2015 2016 1,5 1,5 1,5 -0,5 -0,5 -0,5 1,0 1,0 1,0
2014
Handlingsprogram 2014 2015 2016 30,3 29,5 29,5 -19,1 -19,1 -19,1 11,2 10,5 10,5
Handlingsprogram 2015 2016 8,5 8,5 8,5 -9,6 -9,6 -9,6 -1,1 -1,1 -1,1
2014
Handlingsprogram 2015 2016 3,0 3,0 3,0 -1,3 -1,3 -1,3 1,7 1,7 1,7
2014
5.2. Programområde Brann og ulykkesvern - drift: Budsjett 2012 66,1 -6,0 60,1
Budsjett 2013 80,2 -6,7 73,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 80,6 86,3 87,8 -7,8 -7,8 -7,8 72,8 78,5 80,0
Regnskap 2011 90,2 -34,0 56,3
Budsjett 2012 90,7 -30,4 60,3
Budsjett 2013 85,7 -31,5 54,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 84,7 84,0 84,0 -31,5 -31,5 -31,5 53,2 52,5 52,5
5.3.1 Samferdselbedr./transporttiltak Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 0,2 Sum driftsinntekter -0,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. -0,2
Budsjett 2012 0,3 -0,3 0,0
Budsjett 2013 0,4 -0,4 0,0
5.3.2 Kommunale veier/miljø/trafikksikkerhet Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 19,8 Sum driftsinntekter -2,9 SUM NETTO DRIFTSUTG. 16,9
Budsjett 2012 21,1 -2,8 18,3
Budsjett 2013 0,0 0,0 0,0
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 61,4 -6,3 55,2
5.3. Programområde Samferdsel - drift:
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
Handlingsprogram 2015 2016 0,4 0,4 0,4 -0,4 -0,4 -0,4 0,0 0,0 0,0
2014
2014
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
32
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.3 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 57,0 55,2 Sum driftsinntekter -11,2 -9,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. 45,8 46,1
Budsjett 2013 0,0 0,0 0,0
2014
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
5.3.4 Kommunal parkering Budsjett 2012 14,1 -18,1 -4,0
Budsjett 2013 0,0 0,0 0,0
5.3.5 Kommunale veier, miljø, sikkerhet, parkering Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 0,0 0,0 Sum driftsinntekter 0,0 0,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 0,0 0,0
Budsjett 2013 85,3 -31,1 54,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 84,3 83,6 83,6 -31,1 -31,1 -31,1 53,2 52,5 52,5
5.4. Programområde Renovasjon og avfall - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 102,3 105,2 Sum driftsinntekter -101,1 -100,1 SUM NETTO DRIFTSUTG. 1,2 5,1
Budsjett 2013 101,0 -101,9 -0,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 102,3 101,7 101,6 -105,1 -105,8 -106,7 -2,8 -4,0 -5,1
5.5. Programområde Vann og avløp - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 246,0 259,8 Sum driftsinntekter -274,6 -267,2 SUM NETTO DRIFTSUTG. -28,7 -7,4
Budsjett 2013 253,6 -255,0 -1,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 262,3 272,3 282,4 -251,9 -253,6 -268,2 10,4 18,7 14,3
5.6. Programområde Anleggsdrift - drift: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 15,0 Sum driftsinntekter -15,0 SUM NETTO DRIFTSUTG. 0,0
Budsjett 2012 14,5 -14,5 0,0
Budsjett 2013 14,5 -14,5 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 14,5 14,5 14,5 -14,5 -14,5 -14,5 0,0 0,0 0,0
5.7. Programområde Transport - drift: Regnskap 2011 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 58,1 Sum driftsinntekter -57,9 SUM NETTO DRIFTSUTG. 0,3
Budsjett 2012 59,5 -59,5 0,0
Budsjett 2013 58,6 -58,6 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 55,6 55,6 55,6 -55,6 -55,6 -55,6 0,0 0,0 0,0
5.8. Programområde Prosjekttjenester - drift: Regnskap Budsjett 2011 2012 Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter 0,0 19,4 Sum driftsinntekter 0,0 -19,4 SUM NETTO DRIFTSUTG. 0,0 0,0
Budsjett 2013 21,2 -21,2 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 21,2 21,2 21,2 -21,2 -21,2 -21,2 0,0 0,0 0,0
Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 13,2 -19,4 -6,2
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
2014
Handlingsprogram 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
33
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
6. SEKTOR INTERNFINANSIERTE ENHETER 6.1. Utbyggingstjenester Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Regnskap 2011 31,5 -32,8 -1,2
Budsjett 2012 14,8 -14,8 0,0
Budsjett 2013 15,1 -15,1 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 15,1 15,1 15,1 -15,1 -15,1 -15,1 0,0 0,0 0,0
Regnskap 2011 347,5 -361,6 -14,0
Budsjett 2012 335,6 -335,6 0,0
Budsjett 2013 335,4 -335,4 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 330,0 329,0 329,2 -330,0 -329,0 -329,2 0,0 0,0 0,0
6.2. FDVU Mill 2013-kroner
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.
Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2012
34
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Innhold 1 Innledning................................................................................................................................ 3 2 Arbeidet med Rådmannens grunnlagsdokument..................................................................... 5 3 Bærumssamfunnet .............................................................................................................. 6 3.1 Samfunnsdelen i kommuneplanen ................................................................................... 6 3.1.1 Befolkningsutvikling ................................................................................................. 6 3.1.2 Bolig ........................................................................................................................ 10 3.1.3 Levekårsforskjeller .................................................................................................. 11 3.1.4 Nærmiljøkvaliteter .................................................................................................. 12 3.1.5 Kommunal utviklingskultur .................................................................................... 12 3.2 Kommuneplanens arealdel ............................................................................................. 14 3.3 Frivillighet, miljø, næring, samfunnssikkerhet og beredskap ........................................ 15 3.3.1 Frivillighet ............................................................................................................... 15 3.3.2 Miljø ........................................................................................................................ 15 3.4 Næring ............................................................................................................................ 18 3.5 Samfunnssikkerhet og beredskap ................................................................................... 18 4 Kommuneøkonomien ............................................................................................................ 20 4.1. Hovedtrekk .................................................................................................................... 20 4.2 Indikatorer for økonomistyring ...................................................................................... 21 4.3 Budsjettforutsetninger .................................................................................................... 24 4.4 Driftsbudsjettet ............................................................................................................... 26 4.4.1 Hovedoversikter ...................................................................................................... 26 4.4.2 Finansutgifter og finansinntekter ............................................................................ 32 4.5 Investeringsbudsjettet ..................................................................................................... 34 4.5.1 Hovedoversikt ......................................................................................................... 34 4.5.2 Finansiering ............................................................................................................. 34 4.6 Balansen ......................................................................................................................... 37 4.6.1 Likviditet ................................................................................................................. 37 4.6.2 Gjeld ........................................................................................................................ 37 4.6.3 Fond ......................................................................................................................... 38 4.7 Nøkkeltall 2011 .............................................................................................................. 40 5 Tjenestene.............................................................................................................................. 43 5.1 Sektorovergripende føringer .......................................................................................... 43 5.1.1 Rådmannens plattform 2010–2013 ......................................................................... 43 5.1.2 Målekartet................................................................................................................ 44 5.1.3 Rådmannens særskilte innsatsområder i 2013 ........................................................ 46 5.1.4 Brukerfinansiering av tjenester og tilbud – priser og prinsipper ............................. 47 5.1.5 Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder .............................. 47 5.2 Sektor barn og unge........................................................................................................ 49 5.2.1 Sektorrammer .......................................................................................................... 49 5.2.2 Grunnskoleopplæring .............................................................................................. 51 5.2.3 Barnehager .............................................................................................................. 58 5.2.4 Barnevern ................................................................................................................ 64 5.3 Sektor bistand og omsorg ............................................................................................... 69 4.3.1 Sektorrammer .......................................................................................................... 69 5.3.2 Pleie og omsorg ....................................................................................................... 73 5.3.3 Sosialtjeneste og bolig ............................................................................................. 85 Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
1
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.4 Kommunehelse ........................................................................................................ 93 5.4 Sektor for Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) ................................................. 99 5.4.1 Sektorrammer .......................................................................................................... 99 5.4.2 Kultur og fritid ...................................................................................................... 100 5.4.3 Kirke og andre religiøse formål ............................................................................ 108 5.5 Sektor for Miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) ............................................... 112 5.5.1 Sektorrammer ........................................................................................................ 112 5.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø ........................................... 113 5.5.3 Brann og ulykkesvern............................................................................................ 120 5.5.4 Samferdsel ............................................................................................................. 124 5.5.5 Renovasjon og avfall ............................................................................................. 128 5.5.6 Vann og avløp ....................................................................................................... 131 5.5.7 Anleggsdrift ........................................................................................................... 135 5.4.8 Transport ............................................................................................................... 136 5.5.9 Prosjekttjenester .................................................................................................... 138 5.6 Sektor administrasjon ................................................................................................... 139 5.6.1 Sektorrammer ........................................................................................................ 139 5.6.2 Administrasjon ...................................................................................................... 139 5.6.3 Foretak og selskaper .............................................................................................. 147 5.7 Kommunale tjenester på Fornebu ................................................................................ 148 5.8 Eiendomsfunksjoner ..................................................................................................... 149 6 Medarbeidere ....................................................................................................................... 154 6.1 Ledere og medarbeidere ............................................................................................... 155 6.2 Jobbinnhold .................................................................................................................. 156 6.3 Utviklings- og karrieremuligheter ................................................................................ 156 6.4 Arbeidsgivers omdømme ............................................................................................. 156 6.5 Lønns og arbeidsvilkår ................................................................................................. 157 7 Vedlegg ............................................................................................................................... 158 7.1 Hovedoversikt, netto .................................................................................................... 158 7.2 Hovedoversikt, brutto ................................................................................................... 160 7.3 Nøkkeltall ..................................................................................................................... 161 7.4 Endringer i rammer 2012–2016 ................................................................................... 162 7.5 Prosjektoversikt 2012–2016 ......................................................................................... 167 7.6 Obligatorisk oversikt – Drift 1A .................................................................................. 168 7.7 Obligatorisk oversikt – Drift 1B................................................................................... 169 7.8 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A .............................................................................. 173 7.9 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B............................................................................... 174 7.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og formål ...................................... 176
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
2
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
1 Innledning Det økonomiske opplegget Usikkerhetene i internasjonal økonomi kan bidra til å svekke kommunens skatteinntekter, som er følsomme overfor endringer i kapitalmarkedene. Derfor legger rådmannen opp til moderat vekst i de frie inntektene i perioden 2013–2016. Måltallene for 2013 viser en sunn økonomi. For resten av perioden viser tallene imidlertid redusert økonomisk handlefrihet. Det henger sammen med at renter og avdrag, pensjonskostnader og lønn utgjør en stigende andel av driftsbudsjettet i perioden. Føringen av momskompensasjon på investeringer istedenfor drift fra 2014 vil dessuten innebære at netto driftsresultat svekkes. Dette representerer i seg selv ingen reell svekking av økonomien. De siste 10 årene har kommunen gjort innsparinger i de økonomiske rammene, senest med ”Prosjekt 2012” på om lag 150 mill. kroner i 2012 og 50 mill i 2013. Tiltakene vil i hovedsak gjennomføres som vedtatt, men noen enkelttiltak foreslås forskjøvet i tid. Rådmannen følger gjennomføringen tett. I tillegg er det foreslått rammekutt fra 2014 på 50 mill., og ytterligere 20 mill. de to påfølgende årene. Rådmannen vil i neste handlingsprogram vurdere nivået på innsparingen med utgangspunkt i det økonomiske resultatet for 2012 og ny vurdering av forventet skatteinngang. Befolkningen i Bærum vokser. Fremskrivningene viser en årlig vekst med om lag 1 600 personer. Det er nødvendig å styrke budsjettene til barnehage, skole og pleie- og omsorg for å sikre at tjenestetilbudet opprettholdes. Det foreslås til sammen 52 mill. i demografikompensasjon for 2013 og 135 mill. for perioden 2013–2016. Prioriterte satsninger Rådmannen foreslår å videreføre og styrke innsatsen for en god demensomsorg, både gjennom dagtilbud, og tilpassede bo- og behandlingstilbud. I grunnskolen er digital didaktikk et av satsingsområdene. Denne satsingen skal gi skolene enklere tilgang til internett, gi lærerne mulighet til mer varierte undervisningsformer og fleksibel bruk av digitale verktøy. Rådmannen forslår også en styrking av tilbudet til personer med omfattende rusavhengighet, med både dagaktiviteter og oppfølgingstjenester. IKT er en nøkkel til effektivisering og utvikling av tjenester i kommunen. Dagens teknologiske infrastruktur samsvarer ikke med nye behov og krav til tilstrekkelig driftssikkerhet. Derfor er det nødvendig å modernisere og oppgradere administrative systemer. På denne bakgrunn foreslår rådmannen et teknologiløft for mer effektiv drift av virksomheten og mer brukervennlige tjenester for befolkningen. Tjenesteutvikling og ressursutnyttelse Rådmannen har et kontinuerlig fokus på tjenesteutvikling. Målet er å forbedre kvaliteten i tjenestene til innbyggerne i Bærum og samtidig skal ressursene utnyttes godt. I årets handlingsprogram introduseres produksjonsindekser*). De sammenligner de største kommunenes tjenesteproduksjon, kvalitet og ressursbruk innenfor barnehage, skole, Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
3
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
barnevern, helsetjeneste og pleie- og omsorg. Indeksen viser at det er variasjon mellom sektorene sammenlignet med de andre store kommunene, noe som tilsier at det kan være rom for forbedring. Rådmannen vil ha god ressursutnyttelse som et særskilt fokusområde i 2013. I handlingsprogrammet settes det mål og beskrives tiltak for bedre ressursutnyttelse innenfor programområdene. Denne tilnærmingen er påbegynt men ikke gjennomført fullt ut i dette handlingsprogrammet. Rådmannen vil følge dette opp i neste handlingsprogram. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen gjennomføres gradvis. Hovedfokus i første fase er å sikre utskrivningsklare pasienter et godt tilbud. Kommunens betaling for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering for sykehusbehandling ser foreløpig ut til å være lavere enn de statlige overføringene. Det blir i årene fremover viktig å identifisere hvordan behovet for sykehusbehandling kan reduseres. Dette handler både om forebygging og å sette inn tiltak tidligere i et sykdomsforløp. Rådmannen har dette høyt på prioriteringslisten i 2013 og viser til at dette temaet også er sentralt i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Nye større investeringsprosjekter Rådmannen foreslår en samlet investeringsramme for 2013 på om lag 1,2 mrd. kroner. For hele handlingsprogramperioden er det en investeringsramme på 3,8 mrd. kroner som omfatter også tidligere vedtatte prosjekter. Nye større prosjekter i handlingsprogramperioden er: etablering av to nye barnehager, på Fornebu og i østre Bærum som til sammen gir en økning på om lag 300 barnehageplasser oppgradering av og nytt kirkerom i Grinilunden kirke, forventet ferdig i desember 2013 nytt bo- og behandlingssenter i Vestre Bærum med 87 plasser bygging av to nye boligkomplekser etter ”stjerneboligmodellen” for 16 beboere med særlige sikkerhetsbehov utvikling av elvepromenaden fra Rigmorbrygga til Løkkehaven
*)
Senter for økonomisk forskning (SØF), på oppdrag fra KS
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
4
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2 Arbeidet med Rådmannens grunnlagsdokument I møte 9. mai 2012, fastsatte formannskapet hovedpunktene i prosessen for Handlingsprogram 2013–2016. Kommuneproposisjonen 2013 ble lagt frem 15. mai 2012. Rådmannen utarbeidet et konsekvensnotat til formannskapet datert 25. mai 2012. I den administrative prosessen er behov for endringer i inntekter og utgifter i perioden vurdert i forhold til vedtatt handlingsprogram for 2012–2015 og tertialrapport 1 2012. Dette er innarbeidet i de foreslåtte rammeendringer i grunnlagsdokumentet. Kommunalsjefene har levert beslutningsgrunnlag til rådmannen, hvor de blant annet har involvert andre ledere i linjen, tillitsvalgte og vernetjenesten, samt innhentet nødvendig faglig og administrativ støtte underveis i prosessen.
Rådmannens grunnlagsdokument danner grunnlaget for den politiske behandling av nytt handlingsprogram.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
5
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3 Bærumssamfunnet Vedtak om planstrategi innebærer startskuddet for et omfattende kommuneplanarbeid i Bærum kommune. Kommuneplanen skal nå rulleres ut i sin helhet, dvs. både samfunnsdelen og arealdelen. Det er naturlig at hovedtema fra kommuneplanarbeidet danner utgangspunktet for dette kapitlet om utvikling av bærumssamfunnet. Rådmannen ønsker ikke å foregripe kommuneplanarbeidet som i 2013 vil pågå for fullt, men mener planstrategien gir føringer som det er nyttig å ta med seg allerede i dette handlingsprogrammet. Innenfor de temaene som trekkes opp under, vil det etter hvert bli utført flere utredninger og analyser. Det er også noen områder som er på tvers av alle programområder og hvor det er uttrykt politiske ambisjoner for utvikingen av bærumsamfunnet. I dette kapitlet er det redegjort for et utvalg av disse. Dette gjelder frivillighet, miljø, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap.
3.1 Samfunnsdelen i kommuneplanen I planstrategien er det lagt føringer for det videre arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen. Følgende tema er pekt ut:
Befolkningsvekst og boligpolitikk Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter Kommunal utviklingskultur
I tillegg videreføres fra gjeldene samfunnsdel, temaet ”Ungdommens oppvekstvilkår” (senere omtalt som ”Sammen for barn og unge”).
3.1.1 Befolkningsutvikling Det foreligger nå ny befolkningsprognose for perioden 2012–2020.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
6
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Tabell 1: Prognose for befolkningsutvikling i Bærum kommune 2012–2020, fordelt på aldersgrupper. Aldersgrupper
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Endring 2012-20
Endring i prosent
0-0
1310
1317
1333
1352
1367
1376
1384
1395
1405
95
7,3 % -0,5 %
1-5
7855
7784
7804
7773
7639
7637
7695
7763
7818
-37
6-12
11157
11290
11388
11575
11810
11868
11856
11823
11773
616
5,5 %
13-15
4584
4805
4776
4835
4789
4849
4977
5055
5159
575
12,5 %
16-19
6249
6254
6326
6293
6440
6566
6503
6625
6583
334
5,3 %
20-29
11852
11915
12109
12331
12431
12409
12507
12497
12719
867
7,3 %
30-49
32814
33327
33725
33987
34313
34650
35050
35332
35554
2740
8,4 %
50-66
23461
23980
24301
24842
25406
26029
26529
27114
27593
4132
17,6 %
67-79
9393
9713
10309
10757
11150
11421
11723
11953
12198
2805
29,9 %
80-84
2770
2766
2703
2623
2528
2528
2528
2589
2707
-63
-2,3 %
85-89
2039
1953
1946
1960
1973
1960
1970
1935
1888
-151
-7,4 %
90-94
850
941
990
1009
1010
1002
959
963
980
130
15,3 %
95+
155
170
200
214
248
270
296
309
315
160
102,9 %
12203
10,7 %
Sum
114489 116219 117910 119551 121103 122562 123977 125354 126692
Figur 1: Utvikling i viktige aldersgrupper (2012, 2016 og 2020) 14000 12000 2012
10000
2016
8000
2020
6000 4000 2000 0 1-5
6-12
13-15
67-79
80-84
85-89
90+
Frem mot år 2020 viser prognosen et stabilt antall barn i barnehagealder med en mindre nedgang i midten av perioden. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til om prognosen stemmer for denne aldersgruppen. Dette både ut i fra at prognostiserte fødselstall i seg selv alltid er usikre, og at det er høy mobilitet og innflytting i aldersgruppen 30-40 år med barn i alderen 0-5 år. I planlegging av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at det kan bli en noe annerledes utvikling enn prognosen legger opp til. Antall elever i grunnskolen øker markant mot 2016 og stabiliserer seg på dette nivået frem mot 2020. Gruppen de yngste eldre (67-79 år) øker kraftig frem mot 2020. Eldre over 90 år øker kraftig frem til 2016, og noe mindre i slutten av prognoseperioden. Prognosen antyder en svak nedgang for gruppen 80-89 år. Tabellen under viser prosentvis vekst i befolkning og boligbygging de neste fem år i forhold til de siste fem år. Gjennomsnittstall
Årlig befolkningsvekst i personer, snitt Årlig befolkningsvekst i %, snitt Årlig boligbygging, snitt
Siste 5 år (2007-2011)
Kommende 5 år (2012-2016)
1 511 1,36 453
1 615 1,35 755
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
7
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det forutsettes en befolkningsvekst i kommende femårs-periode som er noe høyere enn foregående femårs-periode. Årlig boligbygging forventes å ligge markert over forrige femårsperiode. I handlingsprogramperioden kan det forventes en boligbygging i Bærum på ca. 750 boliger per år i snitt. Selv om måltallet i kommuneplanen er et gjennomsnitt på 450 boliger i året, vil boligbyggingen de nærmeste årene ligge over dette grunnet økt aktivitet på Fornebu hvor det kan forventes ferdigstillelse av ca. 350 boenheter i snitt per år i denne perioden. Deretter kan aktiviteten avta noe. Den høyeste boligbyggingen foruten Fornebu, finner sted på Jong og ved Jar og Grav i østre Bærum, samt i Lommedalen. Netto befolkingsvekst første halvår 2012 er 1 316 personer. Dette kan indikere en vekst på over 2 000 personer i 2012. I så fall vil dette være den høyeste befolkningsveksten kommunen har registrert de siste ti år. Nærmere om prognosen 2012 I prognosen er forventet boligbygging basert på innspill fra utbyggere og kommunens egne tall. Tallene er justert for en realistisk realiseringstakt. Boligbygging er en viktig faktor når det gjelder kommunens befolkningsutvikling på litt lengre sikt. På kortere sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, har andre faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensial (usolgte/ubenyttede boliger), samt prisnivåer og konjunkturer mer å si for befolkningsutviklingen enn faktisk boligbygging i samme tidsrom. Historisk er det ikke noen direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i enkeltår. Innflyttingen til kommunen var usedvanlig høy i 2011. Vi må tilbake til 1986 for å finne en tilsvarende netto innflytting. Finanskrisen i Europa kan ha påvirket denne veksten. Prognosen tar høyde for at netto innflytting vil vedvare i ytterligere to-tre år. I grunnlagsmaterialet til prognosen er det forutsatt en årlig boligbygging på Fornebu på ca. 340 boliger i snitt i de nærmeste fem årene, og på lengre sikt 250 boliger per år. Det meste er regulert, men det hviler en usikkerhet knyttet til gjennomføring og framtidige markedskonjunkturer. Da det alltid er stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser, kan det være nyttig og se på flere sannsynlige utviklingsbaner. Mulige utfall er innenfor et større spenn enn det som presenteres her. Av de tre alternativene som vises, mener rådmannen at hovedalternativ Bærum kommune (HABærum) er det mest realistiske. Dette sett i forhold til historisk vekst, ikke minst med utgangspunkt i de to siste årene og de grunnlagsdata som nå foreligger. Prognosen 2012 i tre alternativer: Alternativer
Alt L Alt H HABærum
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
112 789 114 489 115 610 116 706 117 780 118 891 119 967 121 032 122 045 123 048 112 789 114 489 115 977 117 398 118 786 120 187 121 571 122 902 124 219 125 551 112 789 114 489 116 203 117 892 119 533 121 081 122 539 123 954 125 327 126 662
Hovedalternativ HABærum kommune tar høyde for de to siste årene med høy folketilvekst, alternativ L er SSBs middelalternativ og alternativ H er SSBs alternativ med høy innvandring.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
8
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Figur 2: Alternative befolkningsprognoser - Bærum 2012-2030 150000
140000
130000
120000
110000
Lav alternativ (Middels nasjonal vekst SSB 2012)
30
29
20
28
20
27
20
26
20
25
20
24
20
23
20
22
20
21
20
20
20
19
20
18
20
20
16
17
20
20
15
14
20
13
20
12
20
11
20
10
20
09
20
08
20
07
20
06
20
05
20
04
20
20
20
03
100000
Høyt Alternativ (Høy nettoinnvandring SSB2012)
Hovedalternativ Bærum kommune 2012
Kommunens hovedalternativ ligger over SSBs høye alternativ i deler av perioden. Hovedalternativet tar med i beregningene trenden med høy netto innflytting/befolkningsvekst som vil vedvare anslagsvis i to til tre år, før den avtar langsomt på litt lengre sikt. Denne trenden er ikke i SSBs prognoser. Alternativet med høy innvandring fra SSB legger mindre vekt på den høye folketilveksten Bærum har hatt de siste årene. Analyse av befolkingsvekst Figuren under viser prosentvis befolkningsvekst i perioden 2007–2011 for Bærum, samt for Asker, Akershus og landet. Figur 3: Befolkningsvekst i perioden 2007–2011 (SSB 2012) 2,50 %
2,10 % 1,94 %
2,00 % 1,84 % 1,75 % 1,58 %
1,51 %
1,44 %
1,50 %
1,42 %
1,38 %
1,36 %
1,71 %
1,68 % 1,61 %
1,31 % 1,23 %
1,20 %
1,33 %
1,28 % 1,21 %
1,13 %
Bærum Asker Akershus Norge
1,00 %
0,50 %
0,00 % 2007
2008
2009
2010
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
2011
9
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det går frem av figuren at både Bærum, Asker og Akershus samlet i de fleste år, har en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i Akershus samlet har siden 2007 gjennomgående vært høyere enn i Bærum og Asker (med unntak av 2011 for Asker). Figuren under viser hvordan befolkningsveksten i 2011 for Bærum er sammensatt. Figur 4. Figur 5: Befolkningsvekst i Bærum kommune i 2010 og 2011 (SSB, 2012) 7000
6000
5727 5516
5613 5143
5000 2010K4 2011K4
4000
3000
2000
2085 1311
2316 1339
1274 846 827
1000
465
1726 1584 1151
1165 746
447
373
114
g Ne tto in nv In an nf dr lyt in tin g g ( in ne nl Ut an f ly ds tti k) ng ( in ne nl an ds k) Ne tto in nf ly tti ng Be fo lkn in gs ve ks t
an dr in Ut v
in g In nv an dr
ve rs ku dd
e Fø
ds el so
Dø d
Fø
dt e
0
Netto innvandring fra utlandet utgjør en økende andel av befolkingsveksten sammenlignet med 2010. Både netto innenlandsflytting og fødselsoverskuddet avtar. Det er videre interessant at netto innenlandsk tilflytting til Bærum i 2011 faller etter en markant vekst i perioden 2008 til 2010.
3.1.2 Bolig Bærum har hatt en jevn boligbygging de siste ti årene hvor det i snitt er blitt ferdigstilt 420 boenheter årlig. Måltallet for årlig boligbygging er fastsatt av kommunestyret til 450 boenheter. Markedet og utbyggingstakten på Fornebu vil være avgjørende for om måltallet kan holdes. Gjeldende kommuneplan har tilrettelagt for utbyggingsområder som vil overskride måltallet. Hvis utbyggingsinteressen er til stede, kan det være nødvendig å benytte rekkefølgebestemmelser eller nedlegge bygge- og deleforbud for å opprettholde en boligbygging i samsvar med måltallet. Det er ikke samsvar mellom boligbyggingen i Osloområdet og etterspørsel som følger av befolkningsvekst. Befolkning per 1. januar 2011 er i Oslo 599 230, noe høyere enn i Akershus Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
10
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
som har 545 653 personer. Likevel har boligbyggingen i Akershus (12 164 boenheter) vært betydelig høyere enn i Oslo (9 517 boenheter) siste fire år. I forhold til antall bosatte er det i Bærum kommune ferdigstilt marginalt flere boenheter (4,18 boenheter per 1 000 bosatte) enn i Oslo kommune (4,12 boenheter per 1 000 bosatte) de siste fire år. Boligstruktur Boligmassen i Bærum bestod per 1. januar 2012 av 47 860 boenheter som grovt sett er fordelt i ca. 1/3 eneboliger, 1/3 småhus/ rekkehus og 1/3 blokkbebyggelse. Det ble i 2011 ferdigstilt 441 nye boenheter, 170 flere enn i 2010. Av alle boenheter oppført i 2011, utgjorde leiligheter i blokkbebyggelse ca. 46 prosent. Andelen oppførte eneboliger utgjorde ca. 26 prosent av antall boenheter, mens andelen småhus/rekkehus utgjorde ca. 28 prosent. Hovedtyngden av boenheter som nå bygges i Bærum, er i blokkbebyggelse. Disse er i hovedsak lokalisert til Fornebu, Sandvika og senternære områder/stasjonsområder.
3.1.3 Levekårsforskjeller Folkehelseloven innebærer at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og bruke dette i sitt planarbeid. Dette forutsetter at kommunen har kunnskap om ulikheter i helse også internt i kommunen. Når vi sammenligner med gjennomsnittet for resten av landet, ser vi at ”folkehelseprofiler” for kommunens befolkning har: en høyere andel eldre over 80 år forventet levealder for menn som er høyere færre personer som har grunnskole som høyeste utdanning lavere andel personer i husholdninger med lav inntekt lav arbeidsledighet færre uføretrygdede under 45 ungdom som trives bedre på skolen enn det som er vanlig ellers i landet (målt på 10. trinn) lavere andel 5.-klassinger på laveste mestringsnivå flere som fullfører videregående skole færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, samt mindre utbredelse av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS, astma og type 2-diabetes Hovedinntrykket er at folkehelsen i Bærum er svært god. Likevel vet vi at kommunen har grupper i befolkningen og geografiske områder som skiller seg ut. Det finnes lite data om forskjellene mellom ulike områder i kommunen, men fra nasjonal plan vet vi at både somatisk og psykisk helse varierer systematisk mellom personer med høy og lav sosioøkonomisk status. Det at majoriteten har det svært bra, gjør det også vanskeligere ikke å ha det så bra. Store forskjeller i et samfunn har også negative konsekvenser for alle. Det er dokumentert at stor grad av økonomisk ulikhet gir økte sosiale problemer. Helsetilstand og sosiale forhold påvirkes av bakenforliggende faktorer som den enkelte ikke alltid selv har bestemt. Levekårsforskjeller gir økt ulikhet i helse, påfører samfunnet økte kostnader og den enkelte helseulemper som i stor grad kan forebygges. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
11
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
I planprogrammet foreslår rådmannen at det i kommuneplanen skal fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner.
3.1.4 Nærmiljøkvaliteter Med sin nærhet til marka og sjøen i kombinasjon med nærhet til byen og alle typer fasiliteter og tilbud, har kommunen mange nærmiljøkvaliteter som bidrar til gode levekår for befolkningen. Bærum er en kommune med et stort utbyggingspress og hoveddelen av boligbyggingen, med unntak av Fornebu, foregår som fortetting i den etablerte bebyggelsen. Konsekvenser i form av økt trafikk, nedbygging av grønnstruktur, reduserte krav til uteoppholdsarealer ved boligutbygging og dårlig tilpassing til eksisterende bebyggelse, kan bidra til dårligere nærmiljøer. Fortettingen skaper i noen tilfeller høyt konfliktnivå mellom utbygger og naboskapet. Fortetting og befolkningsøkning kombinert med høy grad av bilhold blant Bærums husstander har ført til stor trafikkvekst på de lokale veiene. Lokalveinettet er en del av nærmiljøet, og økt belastning på veinettet kan få negative konsekvenser for nærmiljøene i form av økt støy- og luftforurensing, økt barrierevirkning og dårligere trafikksikkerhet. Stor trafikk i nærmiljøet kan også føre til negative spiraler av typen ”barn kjøres til skolen fordi skoleveien er utrygg på grunn av stor trafikk.” Mer generelt kan store trafikkmengder lokalt hindre barns utfoldelsesmuligheter i nærmiljøet. Dagens utvikling kan ha negative konsekvenser på viktige nærmiljøkvaliteter som oppleves som positive sider ved Bærumssamfunnet: nærhet og tilgang til grøntarealer og stille områder godt utbygd og trygt transportnett for gående og syklende aktivitets- og rekreasjonstilbud og gode sosiale møteplasser i nærmiljøet trygt og positivt oppvekstmiljø med gode aktivitetstilbud og skoler som positive nærmiljøfaktorer sikkerhet mot helseskadelige miljøfaktorer I planprogrammet foreslår rådmannen at det i kommuneplanen skal fastsettes mål og strategier for å bevare og styrke kommunens nærmiljøkvaliteter. Et viktig tema blir å belyse hvordan dette kan ivaretas samtidig som det legges til rette for fortsatt utbygging og vekst.
3.1.5 Kommunal utviklingskultur Kommunen vil i årene som kommer oppleve en knapphet på arbeidskraft innen flere tjenesteområder. Figuren under viser antall yrkesaktive per yrkespassive.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
12
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Antall yrkesaktive(16-66) per yrkespassive(0-15 + 67+) i faktiske(1986-2012) og fremskrevne(2013-2040) tall i Bærum Kilde: SSB 2011 og 2012. Bearbeidet: Bærum kommune, Utviklingsenheten 2012
2,40 Bærum MMMH Bærum MMMM Bærum MMML Landet MMMM
2,30 2,20 2,10 2,00 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50
2040
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1,40
Figuren viser SSB-prognoser med alternativer høy, middels og lav innvandring. For disse tre alternativene vil forholdet yrkesaktive/yrkespassive bli dårligere. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten synker til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050. I dag utfører familie og pårørende pleie og omsorg i et omfang som omtrent tilsvarer kommunens tjenester. Endringer i slik privat omsorg vil påvirke arbeidskraftbehovet. I tillegg kommer forventninger om høyere standard på tjenestene som også vil legge press på sektoren. Demografiske endringer er en begrunnelse for utvikling. Kanskje må det tenkes helt nytt i forhold til behovet for arbeidskraft og hvordan vi løser viktige velferdsoppgaver i fremtiden. I planprogrammet foreslår rådmannen at det i kommuneplanen skal fastsettes overordnede mål og strategier for kommunal utviklingskultur. Rådmannen foreslår at planarbeidet omfatter fire undertemaer: Bruke innbyggernes ressurser: Det følger av befolkningsprognosene at det blir viktig å utvikle strategier som beskriver hvordan knapphet på arbeidskraft kan imøtekommes med ulike former for bidrag fra befolkingens side. Ta i bruk tilgjengelig teknologi i nye sammenhenger: Det finnes i dag en rekke teknologiske løsninger og produkter som kommunen ikke har tatt i bruk i tjenesteproduksjonen, og det skjer stadig utvikling av ny teknologi. Kommuneplanen skal fastlegge mål og utvikle strategier for å ta i bruk eksisterende og ny teknologi i hele organisasjonen. Forenkling og brukerorientering: Kommunal tjenesteproduksjon er basert på innbyggernes behov. For å utvikle gode og effektive løsninger for å imøtekomme disse behovene, er dialog med innbyggerne viktig. Brukerorienteringen bør styrkes. Tilrettelegging for utvikling: Kommunens virksomhet er stor og mangfoldig. Det betyr at kommunen har samhandlingsutfordringer mellom ulike tjenester og innen det administrative apparatet. Kommunal utviklingskultur bør være en delingskultur. For å dele må vi samhandle. Kommuneplanene skal fastlegge mål og utvikle strategi for samhandlingskultur i Bærum kommune. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
13
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.2 Kommuneplanens arealdel Arealdelen skal speile kommuneplanens samfunnsdel. Et sentralt trema vil derfor være å innarbeide konsekvenser av samfunnsdelen. Utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel kan avdekke behov for arealdisponeringer som imøtekommer kommunens plikt til å utøve tjenestetilbud, og gi føringer for en ønsket samfunnsutvikling der trygghet, folkehelse og befolkningens daglige behov og fritidstilbud blir ivaretatt i den fysiske planleggingen. I planprogrammet foreslår rådmannen at kommuneplanen skal vise hvor fremtidig boligbygging i Bærum bør skje, og hva slags boligtyper som bør bygges. Underveis i arbeidet med planen må utbyggingspotensialet (antall boliger) som ligger i ulike alternativer illustreres. Dette innebærer bl.a. å beskrive potensialet for boligbygging ved ulike utbyggingsmønstre. For alle alternativer forutsettes det at utbyggingen er basert på et mest mulig miljøvennlig utbyggingsmønster, med vekt på fortetting langs banetraséene (metro og jernbane). Arbeidet med kommuneplanens arealdel vil omfatte en rekke andre tema. Dette vil bl.a. være følgende: Nytt lovverk Gjeldende arealdel er utarbeidet og vedtatt etter tidligere plan- og bygningslov. Arealkart og bestemmelser skal oppdateres i samsvar med nytt lovverk. Arealbruksendringer og arealvern vurderes i forhold til kommunens behov og nasjonale forventninger til arealdisponeringer. Utfordringer ved arealdelen som styringsverktøy Kommuneplanens arealdel er overordnet og generell i sin form. Den er bestemmende for arealbruk, og skal gi føringer til videre detaljplanlegging som områdeplan og detaljregulering med utdypende bestemmelser. Reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel, med mindre kommuneplanens bestemmelser setter navngitte reguleringsplaner til side. Bestemmelsene i kommuneplanen skal ha et detaljeringsnivå som er tilstrekkelig tydelig og bestemmende for arealdisponering av uregulerte områder. Virketiden for kommuneplanens arealdel med bestemmelser (juridisk bindende) skal avklares. Behov for en supplerende langsiktig og strategisk arealplan (ikke juridisk bindende) bør vurderes. Regionalt samarbeid Kommunen samarbeider aktivt som medlem av vestregionen og osloregionen, og som deltagende part i plansamarbeidet (areal og transport) mellom Oslo og Akershus. Samarbeidet medfører ikke juridisk bindende forpliktelser om arealdisponeringer, men gir føringer for kommunens eget arealplanarbeid.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
14
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.3 Frivillighet, miljø, næring, samfunnssikkerhet og beredskap 3.3.1 Frivillighet Det er over 550 ulike frivillige lag og organisasjoner i Bærum innenfor kultur, idrett, natur, miljø, velforeninger, kirke, livssyn, politikk og andre lag og foreninger. Basert på SSB sine beregninger for antall ulønnede årsverk i ideelle og frivillige organisasjoner i Norge, beregnes antall frivillige årsverk i Bærum kommune til ca. 3 000 (2011). Ny vedtatt frivillighetsmelding 2012 skal legges til grunn for Bærum kommunes videre arbeid på frivillighetsområdet. I meldingen legges det vekt på at kommunens primære oppgave i forhold til frivilligheten, er å stimulere til og legge til rette for frivillig aktivitet. Kommunens ambisjon er å inkludere flere grupper i frivillig aktivitet, og ha en frivillig sektor som ligger i verdenstoppen hva angår deltagelse fra alle deler av befolkningen. Til grunn for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, legges prinsippet om at frivillig innsats skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. Velferdssamfunnets oppgaver er imidlertid under sterkt press, både i forhold til omfang og kvalitet, og på sikt kan gjeldene prinsipper bli satt under press. Det må vurderes om kommunen ved hjelp av frivillige kan understøtte og/eller erstatte offentlige tjenester slik at det frigjøres ressurser til en forbedret innsats overfor de som trenger det mest. Likeledes om kommunen kan tilrettelegge for at frivillig sektor etter hvert løser oppgaver kommunen selv ikke lenger har mulighet til å løse. Kommunen bør i årene som kommer særlig satse på å utvikle nye samarbeidsprosjekter med frivillige aktører innen sektorer som helse og pleie- og omsorg, med fokus på å stimulere frivillighet som involverer mennesker med særskilte behov. Frivillighetsmeldingen har følgende mål som må følges opp i de ulike programområdene: Bærum kommune skal tilrettelegge for økt frivillighet. Bærum kommune skal samarbeide med frivillig sektor. Samarbeidet skal være nyskapende. Frivillig sektor skal oppleve kommunen som forutsigbar. Samarbeidsrelasjonen skal være preget av likeverdighet. Frivillighet skal tilføre kommunale tjenester ekstra kvalitet.
3.3.2 Miljø Prinsippene for miljøsatsing i Bærum kommune er at alle enheter har et ansvar for å ivareta miljø- og klimahensyn innenfor sine virkeområder. I handlingsprogrammet er derfor miljø og klima omtalt flere steder, primært under de sektorene som har særskilt ansvar. Miljø- og plan administrasjonen har det administrative koordineringsansvaret for miljøarbeidet i kommunen som helhet. Miljømelding og Energi- og klimaplanen sammenstiller miljø- og klimainformasjon fra forskjellige kommunale enheter. Videre er det her presentert et grønt budsjett som synliggjør miljø- og klimasatsingen i tall for alle enhetene. Energi- og klimasaker er blant kommunens hovedsatsingsområder. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
15
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Transport Mer energieffektive og mindre forurensende biler utvikles stadig. I tillegg til elbilen, er det nå aktuelt med biler som går på biogass og plug-in hybridbiler som er en kombinasjon av ladbar hybrid med bensinmotor. Felles for de miljøgunstige bilene er at innkjøpsprisen ligger over tilsvarende biler med tradisjonell motor som bruker fossilt drivstoff. Transportenheten planlegger innkjøp av biogassbiler til bruk i hjemmebaserte tjenester i nærheten av den nye tankstasjonen for biogass som er etablert hos Møller Bil Asker og Bærum på Billingstad. Videre planlegges innkjøp av plug-in hybridbiler til hjemmetjenesten i andre områder. For øvrig satses det på innkjøp av lavutslippskjøretøy. Det planlegges utarbeidet en parkeringsnorm for Bærum kommune i løpet av 2013. Ved utbygging av Kolsåsbanen og langs jernbanen planlegges det nye innfartsparkeringsplasser. Sikre gang- og sykkelveier er viktig, særlig med tanke på barn og unge i kommunen. Plan for utbedringer av sykkelveier og sykkelparkering vil bli fremlagt i 2013, men tiltak er i stor grad avhengig av fylkeskommunale og statlige midler. Planlegging og byggesaksbehandling Overordnede prinsipper ved planlegging og byggesaksbehandling i Bærum er å fortette innenfor eksisterende tettstedsstruktur, mens nye utbyggingsområder skal lokaliseres og utformes slik at man kan tilby et godt kollektivtilbud. Det er et mål at det økte transportbehovet møtes med kollektive transportmidler. Områdeplan som skal utarbeides for utbygging på Hamang vil bli et pilotprosjekt for hvordan energi- og miljøspørsmål kan ivaretas på best mulig måte. Vern mot flom- og skredfarer skal vurderes i plan- og byggesaker der dette er aktuelle problemstillinger. Egen bygningsmasse Bærum kommune har i de senere år bevilget midler til energieffektiviserende tiltak og utskiftning av oljekjeler i eksisterende bygningsmasse. Dette arbeidet videreføres. Det er også fokus på at nye bygg skal ha passivhus- eller lavenergistandard. Arbeidet med å skifte ut gammel armatur til LED-lys pågår, og målet er at dette skal være gjennomført innen utgangen av 2016. På sikt innebærer overgang til LED-lys økonomisk besparelse for kommunen. Miljø- og klimavennlige innkjøp Vektlegging av miljø inkludert energi- og klimaaspekter vil bli innarbeidet i ny anskaffelsesstrategi som skal være klar i 2013. Samspill og dialog med næringsliv og innbyggere SmartCity Bærum er et samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å løse energi- og klimautfordringer innen bygg og transport. Prosjektene er knyttet til økt bruk av fornybar energi, og å ta i bruk nye løsninger og tilgjengelig teknologi. SmartCity Bærum har eget styre og et programkontor som er samlokalisert med Bærum Næringsråd. Ved oppstart i juni 2012,
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
16
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
hadde programmet 14 medlemmer, i hovedsak fra næringslivet i Bærum. Bærum kommune har avgitt personalressurser til å lede programmet som går fra 2012 til 2017. FutureBuilt er et program med visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter - både byområder og enkeltbygg - med lavest mulig klimagassutslipp som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Målet er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk sammenlignet med dagens praksis. FutureBuilt er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, Miljøverndepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. Programmet går fra 2010 til 2020. Bærum deltar sammen med tolv andre større byer i miljøprogrammet Framtidens byer i regi av Miljøverndepartementet. Hovedformålet med programmet er å redusere/begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter fire hovedtema; areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning. Det er etablert egne nettverksgrupper for hvert tema. Programmet ble etablert i 2008 vil gå frem til 2014. Miljøbudsjett Hensikten med miljøbudsjettet er å synliggjøre hvilke midler kommunene bruker til drift og investeringer som kan knyttes til klima- og miljøarbeidet. Miljøbudsjett 2013 Område Kommunale bygg - Nybygg - Eksisterende bygg Miljørettet helsevern Feiing av gater Fjerning av søppel Fysisk planlegging Renovasjon/Avfall Vann og avløp Led veibelysning Natur og idrett Transport SmartCity Bærum FutureBuilt Miljømillionen SUM
Investering (mill kr)
Drift (mill kr) 0,2 2,5 3,0 4,5 0,5 21,0
14,5 29,9
184,2 16,0 116,6
102,0
1,3 0,7 1,0 351,5
98,2 0,5
245,1
Utgifter i forbindelse med miljøsertifisering er ikke tatt med i miljøbudsjettet, men forutsettes dekket av de enkelte tjenestestedene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
17
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.4 Næring I Bærum var det noe over 70 000 arbeidsplasser ved utgangen av 2011. Dette var en økning på 1 163 arbeidsplasser fra året før. Det er flest sysselsatte innen næringene helse og sosial (16,7 %), varehandel (14,6 %), teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift (14,3 %), samt informasjon og kommunikasjon (13 %). Finansiering og forsikring var den næringen som fikk prosentvis størst økning i antall sysselsatte fra 2008 til 2011 (hele 72,6 %). Jordbruk, skogbruk og fiske, samt transport og lagring gikk mest ned (hhv. 46,2 % og 30,4 %). Bærum skiller seg fra øvrige omegnskommuner til Oslo ved å ha flere arbeidsplasser enn sysselsatte i egen befolkning. I forhold til sysselsatte bæringer, er det et netto overskudd av arbeidsplasser på ca. 11 000. Innpendling til Bærum kommer hovedsakelig fra Asker og Oslo, og er størst innen næringene informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting. Utpendlingen er størst for varehandel og teknisk tjenesteyting. Generelt går pendlerstrømmen fra vest til øst. Kommunens arbeidsprogram for næring angir at målet for næringsutviklingen er et mangfoldig, framtidsrettet og samfunnsaktivt næringsliv. Bærum skal være en attraktiv kommune å drive virksomhet i både for store og små, veletablerte som nye bedrifter. Arbeidsprogrammet skisserer 19 tiltak som gjennomføres av kommunen og/eller samarbeidspartnere som Bærum Næringsråd. Rådmannen vil spesielt nevne tiltakene:
Utvikling av Etablerertjenesten i Asker og Bærum. Tjenesten driftes av kommunene Asker og Bærum. Fra 2013 vil driften settes ut til ekstern operatør. Økt fokus på og samkvem mellom næringsliv og kultur. Bærum kommune har gitt Norges Vel støtte til et forprosjekt om etablering av en kulturnæringslåve på Øverland gård. Bærum kommune vil delta i forprosjektet. Reiselivsstrategien for Asker og Bærum. Strategien ble vedtatt av Formannskapet på forsommeren 2012. Akershus reiselivsråd har fått ansvaret for å implementere strategien. Dette vil gjøres i dialog med kommunene og i tett samarbeid med reiselivsbedriftene.
3.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen er en bærebjelke i det lokale beredskapsarbeidet. En god kommunal beredskap er en forutsetning for en god nasjonal beredskap. Nytt regelverk fra 2010/2011 stiller krav til kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunal beredskapsplikt omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Regelverket skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Bærum kommune som organisasjon skal styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Målet er å være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, ivareta innbyggernes sikkerhet og kommunens tjenester.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
18
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Satsning: Dedikerte ressurser sentralt i administrasjonen og innenfor de enkelte sektorer Risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for kommunens planverk Øvelser og tilrettelegging for økt kompetanse Kommunen utarbeidet i 2011 en overordnet ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse). Analysen har dannet grunnlag for økt risikoforståelse i organisasjonen. Tiltak for å redusere kommunens sårbarhet innarbeides i de enkelte sektorers planer.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
19
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4 Kommuneøkonomien Dette kapittelet handler om kommunens helhetlige økonomiske strategi for handlingsprogramperioden.
4.1. Hovedtrekk I forrige handlingsprogram ble det vedtatt konkrete reduksjoner med 150 millioner kroner i 2012 og ytterligere 50 mill fra 2013 (Prosjekt 2012). Uten disse reduksjonene ville de økonomiske måltallene vært under målsettingen. Gjennomføring av tiltakene er stort sett i rute, men enkelte tiltak har imidlertid rådmannen sett seg nødt til å forskyve noe. Med usikkerheten i den internasjonale økonomien, som kan påvirke kommunens skatteinntekter, har rådmannen i dette handlingsprogrammet lagt til grunn en moderat vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). I 2013 legges det opp til en realvekst i de frie inntektene på 1,8 prosent sammenlignet med 2012. Veksten dekker kommunens antatte lønnsog prisvekst, demografiske endringer og pensjonskostnadene. I de øvrige årene i perioden forutsettes det en realvekst på ca 1 prosent. Anslaget for de frie inntektene baserer seg på kjente forhold fra kommuneproposisjonen 2013. Grunnlaget for beregningene i perioden baserer seg blant annet på forventningen til de frie inntektene for 2012. Den reviderte befolkningsprognosen er også lagt til grunn for beregningen. I 2014 faller netto driftsresultat fordi momskompensasjon for investeringer fra og med 2014 blir budsjettert på investeringsbudsjettet i henhold til retningslinjene. Dette har ingen realøkonomisk konsekvens og derfor foreslår rådmannen at målet for resultatgraden reduseres til 1-3 prosent for denne handlingsprogramperioden. Det vises til sak om fond og nøkkeltall som legges frem til politisk behandling samtidig med dette handlingsprogrammet. Nøkkeltallene for sunn økonomi er oppfylt i 2013, bortsett fra egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer. I resten av perioden er både egenkapitalfinansieringen og resultatgraden under opprinnelig målsetting. I forhold til revidert målsetting for resultatgraden er målet imidlertid oppnådd. Økonomien er strammere ut i perioden. Dette har sammenheng med at renter og avdrag, pensjonskostnader og lønn utgjør en stigende andel av driftsbudsjettet. Forutsetningene i dette handlingsprogrammet gjør at rådmannen mener det er nødvendig å foreslå innsparinger fra og med 2014. Det er lagt til grunn innsparinger på henholdsvis 50 mill i 2014, og 70 mill de neste årene i perioden. Foreløpig er de ikke spesifisert. Innsparingene indikerer et nivå som er nødvendig for å opprettholde netto driftsresultat i henhold til revidert målsetting. Det er usikkerhet forbundet med budsjettering av inntektssiden i perioden og rådmannen vil komme tilbake til nivå og konkretiseringer i neste handlingsprogram. Skulle inntektssiden forbedre seg, vil behovet for innsparinger kunne bli mindre, og omvendt dersom inntektssiden forverrer seg. Utenom kompensasjon for pris- og lønnsvekst og demografi, foreslår rådmannen utgiftsøkninger på driftsbudsjettet i størrelsesorden 60–80 mill kroner årlig for å dekke nye behov.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
20
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Fra 2012 ble grunnlagsrenten for pensjonskassene satt ned fra 3,0 til 2,5 prosent. Amortiseringen av premieavviket er også redusert fra 15 til 10 år. Begge forholdene medfører økning i pensjonskostnadene. Pensjonspremien øker mer enn lønnsveksten, samtidig som den positive effekten av ordningen med premieavvik avtar. For å møte de økende pensjonskostnadene, foreslår rådmannen å avsette 20 mill årlig til pensjonsfondet. Utgiftene forbundet med samhandlingsreformen ser ut til å bli lavere enn budsjettert i 2012. Siden dette er første året i reformen kan dette endre seg. Rådmannen foreslår derfor ingen endringer i handlingsprogramperioden. Utviklingen blir imidlertid fulgt nøye. Rådmannen har valgt å justere ned rentebanen fra tertialrapport 1 2012 i samsvar med renteprognosene fra Norges Bank. Netto finansutgifter forøvrig er også endret som følge av endringer i foreslått investeringsnivå. I forrige handlingsprogram ble nedbetalingstiden av lån forlenget med rundt 5 år som medførte en årlig reduksjon i avdrag og renter på 60 mill. Rådmannen har forslått ekstraordinær nedbetaling på 40 mill i 2013, men har ikke funnet rom for videreføring i resten av perioden. Investeringsnivået er i forhold til sist vedtatt handlingsprogram økt. Samlet lånegjeld øker om lag 650 mill fra 2012 til 2016. Det budsjetterte fremskyndingsbidraget på Fornebu er høyere enn investeringsbehovet på Fornebu i perioden. Differansen vil benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til Fornebu som ble tatt opp i 2009. De ordinære avdragene innbetales fra og med 2012.
4.2 Indikatorer for økonomistyring Nøkkeltallene viser om kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og de sier også noe om kommunens økonomiske handlefrihet i kommende år. Målene må ikke oppfattes som absolutte krav, men mer som en anbefaling/indikasjon. Målsettingen er satt for hvert nøkkeltall. De foreslåtte innsparingene på 50 mill i 2014 og 70 mill i øvrige år gjenspeiler seg i nøkkeltallene. Netto driftsresultat Frem til og med 2013 er momskompensasjonen fra investeringer budsjettert i driftsbudsjettet, og 80 prosent av dette skal overføres til investeringsbudsjettet i 2013. Fra og med 2014 er all momskompensasjon fra investeringer budsjettert i investeringsbudsjettet. Dette medfører isolert sett at netto driftsresultat får et fall i 2014. Fylkesmannen har ikke kommet med signaler om å endre gjeldende mål for netto driftsresultat, som er 3–5 prosent av samlede driftsinntekter (resultatgraden). For Bærum kommune har momskompensasjonen utgjort rundt 2 prosent av resultatgraden de siste årene. Rådmannen foreslår derfor at målet for resultatgraden settes til 1–3 prosent fra og med 2014. Eksisterende handlingsrom vil ikke bli redusert av den grunn. Nivået må imidlertid sees i forhold til behov for å bedre egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer og å Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
21
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
styrke reservene. En resultatgrad på 1 prosent er derfor å betrakte som et absolutt minimum, og målsettingen i neste handlingsprogram bør være å styrke resultatgraden. Netto driftsresultat og resultatgraden Mill 2013 kr Netto driftsresultat Resultatgrad Herav avkastning BKFF
2013 273,4 3,3 % 84,0
2014 122,8 1,5 % 84,0
2015 112,2 1,4 % 84,0
2016 138,9 1,7 % 84,0
Netto driftsresultatet uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Dette må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig overskudd. Netto driftsresultat er det viktigste måltallet. Sammen med andre indikatorer brukes det til å analysere kommunens økonomi. Generelt vil et godt netto driftsresultat kunne medvirke til at de andre nøkkeltallene oppnås. Netto driftsresultat kan imidlertid ikke sees på isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen av forvaltningsfondet føres på driften og vil påvirke indikatoren. Denne avkastningen avsettes både til å opprettholde realverdien av fondet og finansiere investeringene, og er derfor ikke fritt disponibel. Bufferfondet Bufferfondet i balansen viser ved inngangen til året viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsprogramsammenheng blir bufferfondet en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. Bufferfondet bør være minst 100 mill siste året i handlingsprogramperioden. Mill 2013 kr Bufferfondet
2013 286,9
2014 215,6
2015 140,7
2016 147,1
Bufferfondet var 232 mill etter regnskapsavslutningen for 2011. Fondet økes i 2013 og svekkes utover i perioden. Målsetting er oppnådd, men fondet vil reduseres dersom driftsutgiftene eller egenkapitalfinansieringen av investeringene økes. Lånegjeld Utviklingen av lånegjelden til ikke-rentable investeringer. (All gjeld fratrukket lån til boliger, formidlingslån og VAR) Mill 2013 kr Lånegjeld Endringer i året
2013 3.936,2 144,8
2014 4.028,4 92,2
2015 3.813,0 -215,4
2016 3.640,8 -172,1
Lånegjelden øker med 237 mill fra 2012 til 2014 på grunn av høyt investeringsnivå og høy lånefinansiering av investeringene. Deretter er lånegjelden avtagende, noe som har sammenheng med et redusert investeringsvolum. Ved utgangen av 2016 er gjelden 150 mill lavere enn ved utgangen av 2012. Gjelden vil kunne øke hvis investeringsnivået i slutten av perioden øker.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
22
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Tabellen under viser all lånegjeld til investeringer i prosent av samlede driftsinntekter. All gjeld i % av driftsinntekter Ikke- rentabel gjeld i % av driftsinntekter Rentabel gjeld i % av driftsinntekter
2013 86,1 % 47,9 % 38,1 %
2014 91,5 % 49,6 % 41,9 %
2015 89,9 % 46,4 % 43,5 %
2016 86,6 % 43,9 % 42,7 %
Dette er ikke et vedtatt måltall, men viser at andelen samlet lånegjeld øker fra 2013 til 2014 for deretter å avta noe. Både lån til rentable investeringer (VAR og boliger) og lån til ikkerentable investeringer følger samme tendens. Se også oversiktene under for lånegjeld per innbygger i perioden. Alle lån Lånegjeld pr innbygger, hele kr
2013 60.819
2014 63.001
2015 61.739
2016 59.342
Ikke-rentable lån Lånegjeld pr innbygger, hele kr
2013 33.869
2014 34.165
2015 31.894
2016 30.064
Lånegjelden per innbygger øker fra 2013 til 2014 og avtar deretter. Egenkapitalfinansiering For ikke-rentable investeringer er målet at egenkapitalfinansieringen utgjør minst 50 prosent. Egenkapitalfinansiering
2013 40,0 %
2014 42,2 %
2015 46,4 %
2016 49,7 %
Egenkapitalfinansieringen ligger noe under målet i alle år, men er alle år over 40 prosent. Gjennomsnittlig nivå for alle investeringer de siste ti årene har vært på ca 900 mill årlig. I dette handlingsprogrammet er det lagt opp til et nivå på noe over 530 mill i 2016. Erfaringsmessig kan det derfor forventes at nivået i 2016 vil bli høyere, noe som vil kunne redusere egenfinansieringsgraden. Likviditetsreserven Nedre grense for likviditetsreserven er på 300 mill i det enkelte år. Mill 2013 kr Likviditetsreserven *)
2013 499,2
2014 443,0
2015 376,2
2016 396,1
Likviditetsreserven er over målet i alle år i perioden. Likviditetsreserven vil blant annet påvirkes av utviklingen i netto driftsresultat.
*)
Bærum kommune definerer likviditetsreserven i regnskapet som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor. I budsjettsammenheng blir beløpet fra sist avlagte regnskap korrigert for budsjettert bruk og avsetninger av fond fra drift og investeringer hvert år i perioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
23
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Netto finansutgifter Netto finansutgifter er ikke et måltall, men en størrelse som følges nøye. Mill 2013 kr Netto finansutgifter Endringer i året
2013 425,4 69,1
2014 437,7 12,3
2015 486,5 48,8
2016 516,7 30,2
Oversikten viser utviklingen i netto finansutgifter for kommunens samlede lånegjeld. Beløpene inkluderer budsjettert avkastning på forvaltningsfondet på 84 mill årlig. Netto finansutgifter øker utover i perioden til tross for at avdragstiden ble forlenget i forrige handlingsprogram. Oppsummering nøkkeltall Nøkkeltallene er, bortsett fra resultatgraden og egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer, i tråd med opprinnelig målsetting. Uten foreslåtte innsparinger fra og med 2014 ville samtlige nøkkeltall vært under målsettingen. Det er lagt ned mye arbeid i prognosearbeidet både på inntekts- og utgiftssiden, men det vil alltid være momenter av usikkerhet i budsjettering, og usikkerheten øker utover i perioden. Spesielt er det vanskelig å forutsi hvordan den usikre verdensøkonomien vil kunne påvirke kommuneøkonomien. Rådmannen vil derfor følge den økonomiske utviklingen nøye, og dersom det blir påkrevd, foreslå nødvendige tiltak i de neste års handlingsprogram.
4.3 Budsjettforutsetninger Rådmannen har lagt følgende forutsetninger til grunn for sitt forslag til økonomiske rammer: Prisvekst Rådmannen har lagt til grunn 1,3 prosent prisvekst fra 2012 til 2013, som samsvarer med anslaget til Statistisk Sentralbyrå. Tjenestenes driftsutgifter (eksklusive lønn) og inntekter er i utgangspunktet justert i samsvar med denne forutsetningen ved overgangen fra 2012- til 2013kroner. Brukerbetaling for en del kommunale tjenester vil ikke reguleres av prisveksten, men etter satsen for lønnsvekst. Kommunestyret har vedtatt at ”Når minst 80 prosent av utgiftsbudsjettet for tjenesten er lønnsutgifter, reguleres prisene etter handlingsprogrammets forutsetninger om lønnsvekst.” Lønnsvekst For 2013 har Rådmannen antatt en lønnsvekst på 3,9 prosent, som samsvarer med anslaget til Statistisk Sentralbyrå. Beløpet er avsatt på lønnsreserven til fordeling på sektorene etter hvert som effekten av de ulike forhandlingene blir klare. I den budsjetterte lønnsreserven er det også satt av midler til dekning av lønnsvekst ut over generell prisvekst i kommunale avtaler med private aktører. Det er også satt av midler til seniorordningen. Pensjon og premieavvik Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Netto pensjonskostnader har til nå vært lavere enn de
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
24
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
faktiske pensjonspremiene som kommunen betaler. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få en jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. For Bærum kommune har effekten av ordningen med premieavviket hittil vært positiv. Premieavviket det enkelte år har frem til 2011 vært amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått fra og med 2011 amortiseres over 10 år. Premieavviket og amortiseringen av premieavviket har kun effekt på regnskapet, og ikke på likviditeten. Det vil si at det ikke er en sammenheng mellom regnskapsføringen og likviditeten på dette området. Gjenstående akkumulert premieavvik er beregnet å utgjøre rundt 715 mill ved inngangen til 2013 og nesten 1 milliard i 2016. Når amortiseringsbeløpet blir større enn premieavviket vil effekten av ordningen bli negativ i regnskapet, og det gjenstående akkumulerte premieavviket vil reduseres. Fra og med 2012 ble grunnlagsrenten for pensjonskassene satt ned fra 3 til 2,5 prosent, noe som medførte at alle kommuner måtte betale en høyere premie. Grunnlagsrenten har vært vurdert satt ned til 2 prosent, men det er ikke vedtatt. I forhold til budsjettet for 2012 er pensjonskostnaden (innbetalt premie – premieavviket + amortiseringen av premieavviket) økt med 37 mill til 2013 (7,7 prosent), og utgjør 518 mill i 2013. Budsjettert pensjonspremie er 612 mill. Pensjonspremien er økt med 6,6 prosent fra budsjett 2012, mens den ordinære lønnsveksten lagt til grunn i 2013 er 3,9 prosent. Medio september besluttet Kommunal og regionaldepartementet endring i parameterne for beregning av premieavviket. Dette gjelder alle pensjonskassene og kan medføre en økning i pensjonskostnaden på mellom 4 og 6 prosent. Det er foreløpig ikke foretatt beregninger for Bærum kommune, og Rådmannen vil komme tilbake til saken i tertialrapport 1 2013. Renter på flytende lån Rådmannen foretok en nedjustering av rentebanen i tertialrapport 1 2012. I dette handlingsprogrammet er rentebanen ytterligere justert ned i 2013–2015 med bakgrunn i prognosene fra Norges Bank. For lån med flytende rente er det benyttet 3,0 prosent rente i 2013, 3,5 prosent i 2014, 4,0 prosent i 2015 og 4,5 prosent i 2016.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
25
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.4 Driftsbudsjettet Tabellene viser de økonomiske hovedtallene i perioden. For nærmere informasjon om driftsog investeringsbudsjettene for den enkelte sektor / det enkelte programområde, se egne kapitler.
4.4.1 Hovedoversikter Hovedoversikt netto
Millioner 2013 kr
DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat Regnskapsresultat
Regnskap
Budsjett
Handlingsprogram
2011
2012
2013
2014
2015
2016
-4.188,7 -1.270,5 -67,0 -26,9 -67,6 -128,2 -84,0 -5.832,8
-4.218,3 -1.564,6 -63,8 -29,5 -70,3 -164,6 -95,4 -6.206,3
-4.394,3 -1.595,3 -62,9 -34,1 -71,5 -164,6 -88,7 -6.411,6
-4.431,7 -1.623,1 -62,9 -32,2 -70,0 0,0 -95,0 -6.314,9
-4.492,6 -1.622,2 -62,9 -33,3 -70,6 0,0 -99,6 -6.381,3
-4.553,7 -1.620,5 -62,9 -31,2 -70,5 0,0 -104,8 -6.443,7
-142,8 2,7 354,5 2.290,4 2.145,7 207,3 166,8 5.024,7 0,9 -807,2 135,2 -13,1 286,0 408,0 -399,1 52,0 291,0 276,3 14,7 -21,2 -77,4
-102,0 179,6 407,4 2.285,0 2.344,9 221,8 189,1 5.525,8 2,5 -678,0 163,1 -98,3 296,1 360,9 -317,1 111,5 205,6 203,7 1,9 0,0 0,0
-91,0 364,4 420,9 2.258,2 2.331,9 224,5 201,2 5.710,2 2,5 -698,8 168,3 -84,0 341,1 425,4 -273,4 141,7 131,7 129,6 2,2 0,0 0,0
-133,2 409,4 405,4 2.266,0 2.371,0 223,0 210,3 5.751,8 2,5 -560,6 189,0 -84,0 332,8 437,7 -122,8 5,0 117,8 124,4 -6,6 0,0 0,0
-135,2 408,4 400,6 2.282,8 2.381,3 221,5 220,6 5.780,0 2,5 -598,7 211,4 -84,0 359,1 486,5 -112,2 5,0 107,2 120,8 -13,6 0,0 0,0
-135,2 408,4 394,1 2.285,4 2.394,5 221,7 216,7 5.785,6 2,5 -655,6 232,4 -84,0 368,3 516,7 -138,9 5,0 133,9 142,1 -8,2 0,0 0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
26
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Bruk av netto driftsresultat Netto driftsresultat foreslås brukt slik: Mill 2013 kr
Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto -Disposisjonsfond Forvaltningsfondet Forvaltningsfond, til kapital Pensjonsfond, avsetning Selvforsikringsfond Bruk og avsetning bufferfond -Bundne driftsfond Fond renovasjon Fond vann og avløp Feiefond Byggesak Sum netto
2013
2014
2015
2016
141,7 131,7 -129,6 -40,0 -44,0 -20,0 -1,7 -23,9 -1,9 5,0 -7,3 1,6 -1,2 273,4
5,0 117,8 -124,4 -40,0 -44,0 -20,0 -1,7 -18,7 -2,2 -0,9 -1,4 1,1 -1,0 122,8
5,0 107,2 -120,8 -40,0 -44,0 -20,0 -1,7 -15,1 6,6 -2,8 10,4 0,0 -1,0 112,2
5,0 133,9 -142,1 -40,0 -44,0 -20,0 -1,7 -36,4 13,6 -4,0 18,7 0,0 -1,0 138,9
Figuren under viser utviklingen i driftsresultatene fra 2006 til 2016. DRIFTSRESULTATER 2006-2016. Mill 2013 kr 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2006
2007
2008
2009
2010
2011
B rutto drifts re s ulta t
2012
2013
2014
2015
2016
Ne tto drifts re s ulta t
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
27
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Driftsresultatene Brutto driftsresultat er på rundt 699 mill i 2013 og reduseres til 656 mill i 2016. Reduksjonen i 2014 skyldes i stor grad at momskompensasjon investeringer fra og med 2014 budsjetteres på investeringsbudsjettet (ca 164 mill.). Netto driftsresultat er om lag 273 mill i 2013 og reduseres til 139 mill i 2016. For øvrig reduseres netto driftsresultat mer enn brutto driftsresultat på grunn av at netto finansutgifter øker utover i perioden. Diverse felles til fordeling inneholder følgende: Mill 2013 kr Premieavvik Risikopott
2013
2014
2015
2016
-106,8 9,0
-86,1 9,0 -4,0 -5,0 -0,5 -50,0 4,4 -1,0 -133,2
-68,1 9,0 -4,0 -5,0 -0,5 -70,0 4,4 -1,0 -135,2
-68,1 9,0 -4,0 -5,0 -0,5 -70,0 4,4 -1,0 -135,2
Tiltak A Administrative tiltak (tekniske tjenster) Tiltak A Samordne hjelpetiltak, Barne og ungdomstj Tiltak A adm. tiltak - fordeles alle: Rest
-0,5
Prosjekt 2014 Transport prisvekst og ekstra prisvekst Prisvekst FDVU
Sum
8,4 -1,1 -91,0
Lønns- og pensjonsreserve Lønns- og pensjonsreserven skal dekke effektene av lønnsoppgjørene for 2012 og 2013 samt økning i pensjonspremie og utgifter til seniorordningen. Reserven er foreløpig ikke fordelt på sektorene, verken for 2012 eller 2013. Denne tilføres sektorene når lønnskostnader er klarlagt etter lønnsoppgjørene, og fordeling av pensjon gjennomført.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
28
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Bruttooversikt (sektorer og finans)
Millioner 2013 kr
Regnskap
Budsjett
2011
2012
Handlingsprogram 2013
2014
2015
2016
Driftsrammer: Div.felles til fordeling
Utgift
Div.felles til fordeling
Inntekt
-142,8
-102,0
-91,0
-133,2
-135,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Fellesutgifter/Til fordeling
0,0
Netto
-142,8
-102,0
-91,0
-133,2
-135,2
-135,2
Lønns- og pensjonsreserve
Utgift
2,7
179,6
364,4
409,4
408,4
408,4
Lønns- og pensjonsreserve
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Lønns- og pensjonsreserve
Netto
2,7
179,6
364,4
409,4
408,4
408,4
Administrasjon
Utgift
451,2
494,6
506,4
490,9
486,1
479,6
Administrasjon
Inntekt
-96,8
-87,2
-85,5
-85,5
-85,5
-85,5
Administrasjon
Netto
354,5
407,4
420,9
405,4
400,6
394,1
Barn og unge
Utgift
2.766,1
2.751,8
2.723,9
2.730,8
2.747,7
2.750,3
Barn og unge
Inntekt
-475,7
-466,8
-465,6
-464,9
-464,9
-464,9
Barn og unge
Netto
2.290,4
2.285,0
2.258,2
2.266,0
2.282,8
2.285,4
Bistand og omsorg
Utgift
2.880,5
3.032,9
3.046,1
3.102,3
3.137,6
3.161,5
Bistand og omsorg
Inntekt
-734,8
-688,0
-714,2
-731,3
-756,3
-767,0
Bistand og omsorg
Netto
2.145,7
2.344,9
2.331,9
2.371,0
2.381,3
2.394,5
Frikk
Utgift
252,0
261,6
265,7
264,2
262,7
262,9
Frikk
Inntekt
-44,8
-39,8
-41,2
-41,2
-41,2
-41,2
Frikk
Netto
207,3
221,8
224,5
223,0
221,5
221,7
Mikk
Utgift
763,1
776,8
783,1
789,1
801,8
813,3
Mikk
Inntekt
-596,3
-587,7
-581,9
-578,8
-581,2
-596,7
Mikk
Netto
166,8
189,1
201,2
210,3
220,6
216,7
Politiske utvalg
Netto
0,9
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
Sum sektorer
Utgift
6.973,8
7.414,9
7.598,6
7.653,5
7.709,1
7.740,8
Sum sektorer
Inntekt
-1.949,1
-1.889,1
-1.888,4
-1.901,6
-1.929,0
-1.955,2
Sum sektorer
Netto
Samlede driftsinntekter
-135,2
5.024,7
5.525,8
5.710,2
5.751,8
5.780,0
5.785,6
-7.697,9
-8.000,1
-8.211,2
-8.121,6
-8.210,7
-8.294,1
Finans: Renteutgifter
Utgift
227,9
255,4
256,2
292,3
317,7
342,4
Renteinntekter
Inntekt
-92,7
-92,3
-87,8
-103,3
-106,3
-110,0
Kursgevinster, aksjeutbytte
Inntekt
-13,1
-98,3
-84,0
-84,0
-84,0
-84,0
Netto renter
Netto
122,1
64,8
84,3
105,0
127,4
148,4
Avdragsutgifter
Utgift
286,0
296,1
341,1
332,8
359,1
368,3
Avdragsinntekter
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto avdrag
Netto
286,0
296,1
341,1
332,8
359,1
368,3
Frie inntekter De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd der skatt utgjør i overkant av 70 prosent. Rammetilskuddet består av flere komponenter der innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen er de viktigste faktorene. I Rådmannens forslag til handlingsprogram, legges det opp til en nominell vekst på 4,9 prosent i de frie inntektene fra 2012 til 2013, som tilsvarer en realvekst på 1,8 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som regjeringens anslag for landet på 1,7 prosent som kom i kommuneproposisjonen for 2013. Bærum har en høyere befolkningsvekst enn landet, noe som påvirker både utgiftssiden og de frie inntektene. I resten av handlingsprogramperioden legges det opp til en realvekst på ca 1 prosent. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
29
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Figuren under viser realvekst i de frie inntektene i perioden 2006 til og 2016. Det er spesielt fire år som skiller seg ut med høy realvekst. Årene 2006 og 2008 skyldes høy skatteinngang hvor skatteveksten var henholdsvis på 11,7 prosent og 14,1 prosent. I tillegg til en god skatteinngang i 2011, ble barnehagene innlemmet i de frie inntektene. Den høye realveksten i 2012 skyldes i hovedsak at finansieringen av samhandlingsreformen ble en del av inntektssystemet dette året. I de årene hvor det er få eller ingen oppgaveendringer som justerer de frie inntektene vil skatteinngangen være den dominerende faktoren. Vekst i de frie inntektene (realvekst) (2006-2016) 21,1 % 20,0 %
15,0 %
10,0 % 7,5 % 4,3 %
4,3 %
5,0 %
2,6 % 0,7 %
1,8 %
0,7 %
1,0 %
1,0 %
1,0 %
2014
2015
2016
0,0 % 2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Skatteinntektene varierer mye fra år til år (se figur på neste side). Dette skyldes både konjunktursvingninger som påvirker sysselsettingen, lønnsvekst og finansmarkedet og endringer i skatteforutsetninger som for eksempel endring i skattøre. Rådmannen legger opp til en moderat vekst i skatteinntektene i handlingsprogramperioden. I Rådmannens skatteanslag for handlingsprogramperioden forutsettes det en lønnsvekst på nivå med den lønnsveksten som har vært de siste årene. Arbeidsledigheten forventes å holde seg stabilt lav og sysselsettingen god i perioden. Dette samsvarer med Statistisk Sentralbyrås (SSB) anslag per august 2012. Det er imidlertid bekymring i forhold til gjeldsveksten til norske husholdninger. Husholdningenes gjeldsgrad i forhold til disponibel inntekt var rekordhøy per august. Bærum har også usikkerhet i skatteinngangen knyttet til innbyggernes kapitalinntekter. Bærum kommunes innbyggere er sterkere eksponert i kapitalmarkedene enn landet for øvrig, og vil erfaringsmessig i større grad bli påvirket av store svingninger i dette markedet. Når børsene faller vil skatteinngangen påvirkes i forhold til hvor mange som selger og da eventuelt med tap eller gevinst. Utviklingen på Oslo Børs har hittil i år vært positiv, noe som kan indikere en noe bedre skatteinngang for Bærum kommune i 2013 enn i 2012.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
30
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Skattevekst Bærum og landet (nominell) (2006-2016) 16,0 % 14,0 % 12,0 %
14,0 % 11,8 % 11,7 %
10,0 % 8,0 % 5,9 %
5,9 %
6,0 %
6,7 % 5,3 %
5,5 %
5,2 %
5,1 %
5,7 %
5,7 %
5,7 %
5,7 %
5,1 %
4,0 %
4,0 %
4,1 %
2,0 %
2,4 % 1,6 %
0,7 %
0,0 % 2006
2007
2008
2009
2010
2011
2,0 %
2012
2013
2014
2015
2016
-2,0 % -4,0 %
-3,2 %
-6,0 % Bærum
Landet
I figuren over sammenlignes skatteveksten for landet med skatteveksten i Bærum. Utgangspunktet for Rådmannens anslag i de frie inntektene i handlingsprogramperioden er revidert budsjett per 2. tertial 2012. Med den informasjonen som foreligger per august, foreslår rådmannen i tertialrapport 2 2012 å redusere skatteinngangen sammenlignet med tertial 1, mens skatteanslaget for landet foreslås justert noe opp. Effekten av dette er et lavere trekk i inntektsutjevningen. Netto effekten for de frie inntektene er en reduksjon på 10 millioner kroner i 2012. For beregningen av skatter og rammetilskudd har Rådmannen benyttet de siste faktiske befolkningstall, Statistisk Sentralbyrås oppdaterte befolkningsprognoser for landet og Bærums egen befolkningsprognose. Befolkningsveksten fra 1. juli 2011 til 1. juli 2012 var på henholdsvis 1,3 prosent og 1,9 prosent for landet og Bærum. Dette er den høyeste befolkningsveksten Bærum har hatt siden midten av 1980-tallet. Rådmannen legger opp til en deflator på anslagsvis 3,0 prosent, som er beregnet ut i fra en anslått lønns- og prisvekst på henholdsvis 3,9 og 1,3 prosent (deflatoren er prisstigningsfaktoren for kommunens lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter fra ett år til et annet, hvor lønn vektes med 2/3 og prisen på varer og tjenester og investeringer med 1/3). Det vil komme endringer i delkostnadsnøkkelen for barnehager som vil påvirke utgiftsutjevningen for 2013. Endringen vil mest sannsynlig slå negativt ut for Bærum. Resultatet av endringene vil først foreligge i statsbudsjettet for 2013. Inntektsutjevningen avhenger av Bærum kommunes skatteinntekt per innbygger sammenlignet med landet for øvrig. Bærum er en skattesterk kommune. I handlingsprogramperioden er det lagt opp til en skatteinngang per innbygger på cirka 155 prosent av Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
31
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
landsgjennomsnittet. Bærum trekkes 60 prosent av differansen mellom Bærums skatteinngang per innbygger og landsgjennomsnittet. I Rådmannens forslag til rammetilskudd for 2013 utgjør trekket i inntektsutjevningen i overkant av 976 mill. Vertskommunetilskudd Dette omfatter tilskudd til tjenester for psykisk utviklingshemmede fra tidligere Emma Hjorts Hjem fra andre kommuner som bor i Bærum. Rådmannen forutsetter samme tilskudd i faste kroner som 2012 i hele perioden. Rente- og investeringskompensasjon fra staten Bærum får kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen (6-årsreformen), kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Det forventes en lavere rentebane i den kommende handlingsprogramperioden enn forutsatt i foregående styringsdokumenter. Dette gir igjen lavere kompensasjonsinntekter. Integreringstilskudd flyktninger Beregningene forutsetter en bosetting av 118 nye flyktninger i 2013, hvorav 5 er enslige mindreårige. Bærum kommune legger opp til å bosette 345 personer i årene 2014 til 2016, hvorav 30 er enslige mindreårige. Satsene som utløser tilskudd i femårsperioden samsvarer med de reviderte satsene som kom i statsbudsjettet for 2012. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Dette gjelder kalkulatorisk beregnede utgifter, i hovedsak innenfor vann, avløp og renovasjon, som utlignes på en sentral inntekstpost. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjonen er i sin helhet budsjettert på drift i 2012 og 2013. Fra og med 2014 er den budsjettert på investeringsbudsjett i henhold til forskrift om årsbudsjett. Dette medfører at brutto og netto driftsresultat vil få en tilsvarende reduksjon i 2014, men samtidig vil overføringene fra drift til investeringer reduseres tilsvarende.
4.4.2 Finansutgifter og finansinntekter Mill 2013 kr
2012
2013
2014
2015
2016
Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinst/aksjeutbytte Avdrag på lån Netto finansutgifter Endring fra året før
255,4
256,2
292,3
317,7
342,4
-92,3
-87,8
-103,3
-106,3
-110,0
97,0
84,0
84,0
84,0
84,0
296,5
341,1
332,8
359,1
368,3
362,5
425,4
437,7
486,5
516,7
-4,3
62,9
12,3
48,8
30,2
Netto finansutgifter øker i perioden som følge av investeringsprogrammet og en høy låneandel i finansiering av investeringene. Dette innebærer at både rente- og avdragsutgifter går opp.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
32
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
En annen viktig årsak til økte renteutgifter er renteforutsetningene i budsjettet. Renteutgiftene stiger utover i perioden som følge av at det forventes en gradvis normalisering av rentenivået fra dagens lave nivåer. Det er budsjettert med 3,0 prosent rente i 2013, 3,5 prosent i 2014, 4,0 prosent i 2015 og 4,5 prosent i 2016. Det knytter seg betydelig usikkerhet til rentene fremover. Rentenivået er med bakgrunn i prognoser fra Norges Bank justert ned 0,5 prosent i forhold til forslaget i tertialrapport 1 2012 for årene 2013–2015. Dersom renten i 2016 skulle ligge ett prosentpoeng over det budsjetterte nivået på 4,5 prosent (dvs.5,5 prosent), ville det medføre ca 60 mill i ekstra renteutgifter. Ved ett prosentpoeng lavere rente enn budsjettert (dvs 3,5 prosent i 2016) ville det gi en tilsvarende rentebesparelse. Renteinntektene vil samtidig endres med ca 25 mill, slik at endringen på netto finansutgifter vil være ca 35 mill i den ene eller andre retning. Renteinntektene øker noe gjennom perioden. Dette henger sammen med økt volum til videre utlån (formidling av startlån), samt stigende rentebane. Estimert avkastningen i forvaltningsfondet etter at driftsutgifter er trukket fra, ligger jevnt i hele perioden med 84 mill per år. Netto avkastning fra forvaltningsfondet benyttes til finansiering av investeringer, se nærmere omtale i kapittel 4.6.3. Avdragsforlengelse I forrige handlingsprogram ble avdragtiden økt med om lag fem år med en årlig effekt på 60 mill. I tertialrapport 1 2012 ble det tilbakeført 30 mill i 2012. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet budsjettert med ekstraordinært avdrag på 40 mill i 2013, men ikke funnet rom for videreføring i perioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
33
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.5 Investeringsbudsjettet 4.5.1 Hovedoversikt
Mill 2013 kr INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Fornebu Utlån Finansieringsbehov
Regnskap 2011 1.120,4 -18,3 -178,1 924,0 175,1 194,6 270,0 136,5 251,3 -103,6 99,2 1.023,2
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 1.149,2 1.231,1 1.119,2 -2,0 -20,0 -20,0 -98,9 -140,4 -107,3 1.048,3 1.070,7 991,9 104,4 230,2 246,4 256,7 270,4 -59,7 106,4 1.154,7
108,8 154,3 559,5 90,8 221,5 -64,2 200,0 1.270,7
99,7 248,9 479,7 38,6 187,2 -62,2 200,0 1.191,9
2015 909,7 -20,0 -291,5 598,2
2016 530,1 -20,0 -154,8 355,4
93,7 190,3 130,8 -2,4 240,2 -54,4 200,0 798,2
79,5 10,1 45,1 16,2 257,0 -52,5 200,0 555,4
Forslaget til investeringer gir et brutto investeringsvolum i årene 2013–2016 på rundt 3,8 milliarder kroner. Høyeste nivå er i 2013 og 2014 med over 1,1 mrd. Volumet trappes ned de siste årene i perioden til 530 mill i 2016. Gjennomsnittlig nivå de siste ti årene har vært på noe over 900 mill årlig, og erfaringsmessig vil nye investeringsbehov melde seg utover i perioden. Det vises for øvrig til omtale under de respektive programområdene. Budsjettert investeringsnivå er høyt frem til 2015. Om nivået på sikt kan være så høyt, må vurderes i forhold til gjeldsnivået og kommunens økonomi forøvrig. Rådmannen vil til neste handlingsprogram vurdere om det bør settes en øvre ramme for investeringsnivået.
4.5.2 Finansiering Tabellen under viser finansieringen etter at refusjoner og salgsinntekter er trukket ut. Mill 2013 kr Regnskap Budsjett Handlingsprogram INVESTERINGSBUDSJETT 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Eksterne lån -802,3 -1.048,6 -1.050,2 -957,6 -596,1 -474,7 Låneomkostninger, nedbet Fornebu 1) 1,5 60,7 65,2 63,2 55,4 53,5 Avdrag på formidlingslån 58,4 28,2 35,4 44,2 52,6 60,7 Mottatte avdrag -52,8 -28,2 -35,4 -44,2 -52,6 -60,7 Bruk av ubundet investeringsfond 33,2 71,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av forvaltningsfondet -17,0 -47,6 -44,0 -44,0 -44,0 -44,0 Bruk av øvrige dispfond, netto -239,5 -79,1 -100,0 -90,0 -90,0 -30,0 Bruk av bundne investeringsfond 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Momskomp.investeringer 0,0 0,0 0,0 -158,5 -118,4 -55,2 Fra driftsbudsjettet -52,7 -111,5 -141,7 -5,0 -5,0 -5,0 Sum finansiering -1.023,2 -1.154,7 -1.270,7 -1.191,9 -798,2 -555,4 1) Av dette utgjør låneomkostninger rundt 1 mill. årlig. Resterende er ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til Fornebu.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
34
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Bruk av forvaltningsfondet gjelder den delen som er avsatt fra driftsbudsjettet. Øvrige disposisjonsfond i finansieringen er i sin helhet bruk av bufferfondet. I alt benyttes 280 mill av bufferfondet i årene 2013–2016 til investeringer. Fra og med 2011 er fremskyndingsbidraget og tilskudd (tippemidler) til Fornebu større enn de budsjetterte investeringene på området. Differansen vil brukes til å nedbetale på lån knyttet til Fornebu. Momskompensasjon for investeringer er i sin helhet ført i investeringsbudsjettet fra og med 2014. Overføringer fra driften er redusert tilsvarende. I handlingsprogramperioden utgjør egenkapitalen i gjennomsnitt 27 prosent av finansieringen av de totale investeringene. Finansiering av investeringene 2013 - 2016 i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2013
2014
Lån
Tilskudd/refusjoner
2015
2016
Egenkapital
Av de ikke-rentable investeringene utgjør egenkapitalen i gjennomsnitt 43 prosent i perioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
35
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Finansiering av ikke- rentable investeringene 2013 - 2016 i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2013
2014
Lån
Tilskudd/refusjoner
2015
2016
Egenkapital
Utlån I perioden foreslås 200 mill i årlige utlån til boliger til kommunens innbyggere. Dette er en årlig økning på 120 mill i forhold til forrige handlingsprogram. Utlånet finansieres i sin helhet med lån i Husbanken. Gjelden til formidlingslån er stigende (se tabell under). Rådmannen gjør oppmerksom på at økning i gjelden, i kombinasjon med eventuell renteøkning kan medføre en risiko for betalingsproblemer for lånetakerne. Mulig fall i boligverdiene kan også medføre risiko. I et stabilt marked representerer boligene en god sikkerhet for kommunens utlån. Hittil har det vært lite tap på disse utlånene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
36
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.6 Balansen 4.6.1 Likviditet Likviditetsreserven er de midler kommunen disponerer til å dekke kortsiktige forpliktelser. Reserven bør være på minimum 300 mill i det enkelte år. Likviditeten ligger over målet i alle år. Det vises til oversikt over utviklingen i nøkkeltall tidligere i kapitlet.
4.6.2 Gjeld 2011
2012
2013
2014
2015
2016
6 005,9
6 539,8
7 068,3
7 428,5
7 380,9
7 186,5
2 438,4
2 808,1
3 053,9
3 255,2
3 143,0
3 063,0
1 035,3 3 473,7
983,2 3 791,3
882,3 3 936,2
773,2 4 028,4
670,0 3 813,0
577,9 3 640,8
2)
1 823,5
1 998,3
2 248,1
2 402,2
2 470,3
2 516,2
3)
612,9
675,2
828,5
961,6
1 079,9
1 029,5
4)
95,8 2 532,2
75,0 2 748,4
55,5 3 132,1
36,3 3 400,1
17,8 3 568,0
0,0 3 545,7
2011
2012
2013
2014
2015
2016
53 249
57 121
60 819
63 001
61 739
59 342
Mill 2013 kr SUM LÅNEGJELD
Herav Ikke-rentable investeringer Fornebu Sum ikke-rentable investeringer Rentable investeringer Formidlingslån Pensjonslån Sum rentable investeringer Hele 2013 kr TOTAL LÅNEGJELD PER INNBYGGER 1)
2)
3)
4)
1)
Ikke-rentable investeringer er investeringer hvor renter og avdrag på lån i hovedsak må dekkes av egne midler (driftsog fonds-midler). Skoler og sykehjem betraktes som ikke-rentable, selv om staten kan yte rentekompensasjon til investeringene etter fastsatte satser. Fornebu er nå betraktet som ikke-rentabel investering. Rentable investeringer er investeringer hvor finansutgiftene kan dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Vann, avløp og renovasjon er i sin helhet gebyrfinansierte. Alle boligene er også betraktet som selvfinansierende ved at finansutgiftene skal dekkes gjennom husleien. Formidlingslån er lån i Husbanken til videreutlån til kommunens innbyggere til kjøp av boliger. Skal i prinsippet ikke medføre kostnader for kommunen, da låntakerne betaler renter og avdrag til kommunen som skal tilsvare det kommunen betaler på lånene i Husbanken. Pensjonslånet ble tatt opp i 1997 for å finansiere underdekningen i Pensjonskassen ved overgangen til Gjensidige (nå Vital). Lånet er ferdig nedbetalt i 2015.
Lånegjelden per 31. desember 2012 ventes å utgjøre 6 539,8 mill. Lånegjelden er økende frem til 2014, og avtar deretter noe. I 2016 utgjør lånegjelden 7 186,5 mill. Det er i første rekke de rentable lånene som står for økningen. Lån til rentable investeringer øker med 797,3 mill i perioden 2012–2016, hvorav boliger har den største veksten. Formidlingslån øker med 354,3 mill i perioden, og passerer 1 milliard i budsjettert utlånsvolum i 2015. Lån til ikke-rentable investeringer inkludert Fornebu, reduseres i perioden med 150,5 mill fra 3 791,3 mill i 2012 til 3 640,8 mill i 2016. Kommunens gjeldsnivå utgjør om lag 60.000 kr per innbygger. Estimat for gjeld mot slutten av perioden bygger på investeringsplaner. Disse kan erfaringsmessig endre seg betydelig. Se også kapittel 4.2 Indikatorer for økonomistyring Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
37
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
vedrørende lånegjeld og egenkapitalfinansiering. Det vises også til KOSTRA-heftets kapittel om langsiktig gjeld som gir en oversikt over historisk utvikling for lånegjeld, egenfinansiering og lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Kommunens gjeldsgrad er sammenstilt med gjennomsnittet i ASSS-kommunene.
4.6.3 Fond Forvaltningsfondet Kommunens langsiktige finansielle midler er samlet i Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Fondet ble etablert i juni 2000, med formål å forvalte frigjort kapital fra salg av ulike kommunale virksomheter og for øvrig andre midler som kommunestyret vedtar. Midlene forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret, og skal bidra til å sikre innbyggerne i Bærum kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. Budsjettet som fremkommer av tabellene under bygger på strategien og de finansielle rammene for forvaltningen av fondet i henhold til finansreglementet fra 2009 (kommunestyresak 066/09). Forslaget til revidert finansreglementet som er under politisk behandling innebærer en videreføring av gjeldende strategi. Følgende avkastningsforventninger og beregning legges til grunn for budsjettert brutto avkastning, driftskostnader, inflasjonsjustering og netto avkastning til bruk i budsjettåret. Tabellen viser tall i løpende kroner. Løpende kroner
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Utbytte %
Beholdning pr 1.1 i året Aksjer, 30% Obligasjoner, 70% Avkastning i alt
Utbytte Mill kr
Utbytte %
1952
Utbytte Mill kr
Utbytte %
Utbytte Mill kr
1915
Utbytte %
2000
Utbytte Mill kr
Utbytte %
2040
Utbytte Mill kr
Utbytte %
2081
Utbytte Mill kr 2122
-7,7 %
-50
7,3 %
42
6,5 %
39
6,5 %
40
6,5 %
41
6,5 %
41
4,6 %
60
4,4 %
59
3,5 %
49
3,5 %
50
3,5 %
51
3,5 %
52
0,7 %
10
5,3 %
101
4,4 %
88
4,4 %
90
4,4 %
92
4,4 %
93
-5
-0,2 %
-4
-0,2 %
-4
-0,2 %
-4
-0,2 %
-4
-0,2 %
-4
-2,6 %
-50
-2,0 %
-40
-2,0 %
-41
-2,0 %
-42
-2,0 %
-42
2,5 %
47
2,2 %
44
2,2 %
45
2,2 %
46
2,2 %
47
- Driftskostnader 1) - Inflasjonsjustering 2) Netto avkastning 3)
45
1) Driftskostnader inkluderer også forvaltningshonorarer og depotkostnader. 2) Inflasjonsjusteringen er budsjettert styrking av bufferkapitalen for å opprettholde fondets realverdi. 3) Årlig uttak til bruk i budsjettåret.
Tabellen under viser prisjusterte tall. Mill 2013 kr
Avkastning i alt Driftskostnader fondet Netto avkastning fondet Årlig uttak til bruk i budsjettåret
2013
2014
2015
2016
88
88
88
88
-4 84
-4 84
-4 84
-4 84
44
44
44
44
Inngangsverdien i 2013 er anslått til 2 milliarder kroner, som er nivået per juli før budsjettert uttak i 2012. Budsjettet tar utgangspunkt i en langsiktig forventet normalavkastning innenfor aktivaklassene aksjer og obligasjoner. Det er stor usikkerhet i markedene, noe som gjør det vanskelig å foreta estimater og spesielt vanskelig for det enkelte år. Rådmannen foreslår å gå noe ned i forventet avkastning på aksjer og obligasjoner i forhold til Handlingsprogram 2012– 2015. Dette som følge av et redusert anslag for inflasjon (2 prosent inflasjon i stedet for 2,5
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
38
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
prosent), samt lavere forventet avkastning i rentemarkedene i flere år fremover. Samlet forventet avkastning er etter dette 4,4 prosent per år i perioden. Estimert brutto avkastning i forvaltningsfondet etter at driftsutgifter er trukket fra, ligger jevnt i hele perioden med 84 mill per år. Budsjetteringen tar sikte på å opprettholde verdien i fondet, med utgangspunkt i dagens nivå. Utgangsbeløpet justeres år for år for å kompensere for prisstigningen. Den budsjetterte styrkingen/inflasjonsjusteringen av bufferkapitalen i 2013–2016 er i størrelsesorden 40 mill. For 2013 er det budsjettert en netto avkastning til bruk i budsjettåret på 44 mill, dvs 3 mill lavere enn i Handlingsprogram 2012–2015. Per 31. august 2012 hadde fondet en verdi på 2 019,7 mill. For nærmere informasjon om status og utviklingen i fondet, samt prinsipper for bruk av midlene, vises det til saken vedrørende reglement for finansforvaltning som er til politisk behandling høsten 2012, samt Årsrapport 2011 og tertialrapportene i 2012. Fondet er et ordinært kommunalt fond og regnes som et ubundet fond. Grunnkapitalen kan bare benyttes i investeringsregnskapet. Utbytte/avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet, kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital. Ved utgangen av 2011 var fondet 1 914,9 mill, hvorav en bufferkapital på 386,4 mill mens grunnkapitalen utgjorde 1 528,5 mill. Forvaltningsfondet utgjorde ved årsskiftet 63 prosent av kommunens samlede fondsbeholdning, som for øvrig i hovedsak består av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål. Bufferfondet Frem til 2009 ble bufferfondet bygget opp for å håndtere utbyggingen av Fornebu. I løpet av 2010 og 2011 ble fondet redusert. Deretter øker fondet i 2012 for deretter å avta. I handlingsprogramperioden er deler av fondet benyttet til å finansiere investeringene som en del av egenkapitalfinansieringen av de ikke rentable investeringene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
39
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
BUFFERFOND 2006-2016. Mill 2013 kr 600
500
400
300
200
100
0 2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
B uffe rfo nd
Øvrige fond er ikke nærmere omtalt, da disse i hovedsak er avsatt til bruk for spesielle formål. For spesielle fondsendringer i perioden vises til oversikten over bruk av netto driftsresultatet, og bruk av fondsmidler til investeringer tidligere i kapitlet. Det vises også til sak om fond og nøkkeltall som fremmes for politisk behandling sammen med handlingsprogrammet.
4.7 Nøkkeltall 2011 I dette kapittelet sammenlignes nøkkeltallene for Bærum med gjennomsnittet i ASSSkommunene. ASSS-kommunene er de 10 største kommunene i Norge (ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). I midlertidig er Bærum og Oslo utelatt fra dette gjennomsnittet. Oslo er utelatt fra gjennomsnittet på grunn av at Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og Bærum er utelatt slik at Bærum ikke sammenlignes med seg selv. Når begrepet ”de øvrige ASSS-kommunene” benyttes i dette kapittelet, er således ikke Bærum og Oslo inkludert. Videre er nøkkeltall i dette kapittelet basert på konserntall i KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering). I KOSTRA konserntall inkluderes interkommunale selskaper og kommunale foretak. Høyt inntektsnivå Summen av frie inntekter utgjorde 46 468 kroner per innbygger i Bærum i 2011. Dette er 6 241 kroner eller 15,5 prosent høyere enn snittet i de øvrige ASSS-kommunene. Det høye inntektsnivået skriver seg fra høye skatteinntekter. Bærum hadde i 2011 en høyere andel av inntektene fra skatt enn de andre ASSS-kommunene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
40
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Ressursbruk per innbygger I 2011 brukte Bærum kommune 60 744 kroner per innbygger, målt i brutto driftsutgifter. Gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene, var 59 711 kroner. Bærum ligger dermed 1 033 kroner eller 1,7 prosent høyere enn snittet. Ulike prioriteringer og behov vil gi ulik fordeling mellom målgrupper fra kommune til kommune. I figuren nedenfor er det vist hva Bærum bruker per innbygger på ulike tjenesteområder (brutto driftsutgifter per innbygger). Nøkkeltallene er omregnet til indekser og viser om Bærum ligger over eller under snittet for de øvrige ASSS-kommunene. Nøkkeltallene som beregner indeksene er ikke behovskorrigerte, noe som betyr at det for eksempel ikke er korrigert for at Bærum har større andel barn i grunnskolealder enn ASSSkommunene.
Brutto driftsutgifter per innbygger. Snitt nettverk = 100
160 140 120 100 80 60 40 20 0
109
110
91
119
B arnehager
Grunnsko leo pplæring
B arnevern
P leie o g o mso rg
81
109
So sialtjenester Ko mmunehelse o g bo lig
Bærum
84
104
82
102
Kultur, (inkl. A dm., styring Øvrige tjenester B rutto musikk- o g o g fellesutgifter driftsutgifter i kultursko len) alt, ko nsern
Gj.snitt
For å se utgiftene per elev, bruker, mottaker og så videre henvises det til nærmere omtale under de ulike programområdene. Driftsresultater, egenfinansiering og handlefrihet Brutto driftsresultat viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (frie inntekter, statstilskudd og brukerbetalinger) fratrukket driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger). Finansposter (renter og avdrag) er ikke tatt med her. For spesielt å se på den løpende driften er avskrivninger holdt utenfor. Høy inntekt, særlig skatter, bidrar til at Bærum har et vesentlig bedre brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene. Samtidig har Bærum svakere vekst i brutto driftsutgifter enn de øvrige ASSSkommunene. For 2011 utgjorde brutto driftsresultat 10,8 prosent av driftsinntektene i Bærum. Dette er 4,0 prosent høyere enn gjennomsnittet i de øvrige ASSS-kommune. Bærum har høyere andel netto avdrag enn snittet i de øvrige ASSS-kommunene, men lavere andel renteutgifter og renteinntekter. Renteutgiftene, renteinntekter og netto avdrag er da beregnet i prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto avdrag 0,5 prosent høyere i Bærum, mens renteinntektene og renteutgiftene var henholdsvis 1,1 prosent og 0,4 prosent lavere.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
41
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Brutto driftsresultat fratrukket finanspostene gir netto driftsresultat, som i 2011 utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene i Bærum. Bærum hadde i 2011 et høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.
Investeringer og lån Netto investerte Bærum for 891 mill i 2011. Dette utgjorde 12,0 prosent av driftsinntektene. Bærum har høyere netto investeringsutgift enn gjennomsnittet i de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 utgjorde forskjellen 1,2 prosent. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntektene er høyere enn netto driftsresultat, vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å finansiere investeringene. Finansieringsbehovet i Bærum var i 2011 lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Bærum et finansieringsbehov på 8,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene var på 8,7 prosent. Finansieringsbehovet i Bærum viser en nedgang sammenlignet med 2010. Nedgangen skyldtes hovedsakelig høyere netto driftsinntekter. Bærum hadde i 2011 en netto lånegjeld på om lag 2 700 mill. Netto lånegjeld målt i prosent av brutto driftsinntekter utgjorde i 2011 36,0 prosent. Gjennomsnittet i de øvrige ASSSkommunene var 53,3 prosent.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
42
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5 Tjenestene Dette kapittelet handler om strategi, tiltak og økonomiske rammer for kommunens tjenester i handlingsprogramperioden.
5.1 Sektorovergripende føringer 5.1.1 Rådmannens plattform 2010–2013 Rådmannen skal bidra til at Bærum kommune kjennetegnes som en attraktiv kommune. Verdiene respekt, åpenhet og mot skal prege kommunens virksomhet. Rådmannen skal særlig legge vekt på: Kunnskap og utvikling Bærum kommune som organisasjon skal fortsatt preges av høy kompetanse:
Organisasjonens evne til omstilling styrkes for å møte usikkerhet og endringer, og ansatte på alle nivå skal vektlegge utvikling, nyskaping og aktivt medarbeiderskap.
Bærum kommunes ansatte skal lære av andre og dele egen kunnskap. De skal aktivt oppsøke samhandling med andre, regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å bidra med egen og innhente ny kunnskap.
Kunnskap skal få konsekvenser, ved at ny kunnskap omsettes til handling.
Arbeidsgiverpolitikk Bærum kommune som organisasjon:
Skal være en kompetansekommune som kjennetegnes av god rekruttering og ivaretakelse av ansatte – en arbeidsgiver som er kompetente medarbeideres førstevalg.
Skal preges av inkludering og mangfold.
Miljø Bærum kommune som organisasjon skal ta aktivt ansvar for miljøet ved at:
Kommunens virksomhet skal planlegges i et langsiktig miljøperspektiv.
Drift av kommunens egen organisasjon skal være i forkant i forhold til å ta miljøhensyn.
Kvalitet og service Kvalitet i tjenestene skal videreutvikles ved blant annet:
Kontinuerlig forbedring av tjenester og prosesser.
Styrket dialog og brukermedvirkning.
Koordinerte og helhetlige tjenesteforløp i kommunens tjenester, slik at brukerne opplever mest mulig tilpassede og samordnede tjenester.
Kommunen skal være pådriver for samhandling og koordinering av tjenester mellom kommuner og ulike forvaltningsnivå.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
43
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.2 Målekartet I systemet for resultatledelse av den kommunale virksomhet fastsettes det årlig resultatmål for Rådmannen, kommunalsjefene og den enkelte tjenesteleder innefor fem strategiske fokusområder. Det gjennomgående målekartet setter resultatmål for kommunen samlet og inngår i Rådmannens resultatavtale. Strategiske fokusområder
Kritiske suksessfaktorer
B1 Gode tjenester Brukere
Måleindikatorer
B1.1 Brukertilfredshet
Brukertilfredshet ift. B3 Brukermedvirkning B3.1 medvirkning M1.1 Motiverte medarbeider
Medarbeidere
Godt M1 medarbeiderskap
M1.2 Kollegialt samarbeid M1.3 Lederskap
M2 Nærvær Læring og fornyelse
L1
Kultur for læring og fornyelse
M2.1 Sykefravær L1.1 Kunnskapsdeling Ansvarlighet og L1.2 handlingsevne
Målemetoder
2012
2013
Resultat
Resultatmål Ønsket Nedre
Resultatmål Ønsket Nedre
Brukerundersøkelse
4,9
5,0
4,5
5,0
4,5
Brukerundersøkelse
4,8
5,0
4,5
5,0
4,5
ikke målt
70
60
70
60
ikke målt
70
60
70
60
ikke målt
70
60
70
60
8,2 %
8,0 %
8,4 %
8,0 %
8,4 %
ikke målt
70
60
70
60
ikke målt
70
60
70
60
3,1 %
Mellom 2,5 % og 0,2%
-0,5 %
Mellom 2,5 % og -0,2%
-0,5 %
4,7
5,0
4,5
5,0
4,5
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt
70
60
70
60
Registrering
ikke målt
100 %
80 %
100 %
80 %
Egen undersøkelse
ikke målt
5,0
4,5
5,0
4,5
Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Registrert nivå Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse
Økonomi
Ø1 God økonomistyring Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett Avviksrapport
Etikk og internkontroll
Brukernes opplevelse av etisk standard E1 God etisk standard Medarbeidernes E1.2 opplevelse av etisk standard Skriftlige E2.1 kontrollsystemer er Gode E2 etablert (%) kontrollsystemer Kontrollsystemene følges E2.2 opp E1.1
2011
Brukerundersøkelse
I 2013 vil rådmannen se nærmere på kommunens mål – og styringssystem. Det overordnede målekartet har ikke vært vesentlig endret siden 2003, og det er behov for å se på bruken av nøkkeltall og indikatorer for resultatstyring både på programområdene og videre ut i virksomhetene. Det er behov for et sterkere fokus på kommunens produksjon og den kvaliteten kommunen har på sine tjenester innenfor tilgjengelige ressurser. Eksisterende målekart videreføres inntil nytt og revidert målekart er utarbeidet. Brukere Brukerundersøkelser gjennomføres normalt hvert annet år. Halvparten av kommunens tjenester gjennomføres det ene året – og de øvrige, neste år. Praktisering av brukerundersøkelser har siden 2003 heller ikke vært gjenstand for en gjennomgående evaluering. Det har blitt foretatt mindre justeringer, blant annet ved innføring av etikkfokusområdet i 2008. Det vil gjennomføres en evaluering av kommunens bruk av store kvantitative spørreundersøkelser. I påvente av denne, vil det ikke gjennomføres brukerundersøkelser høsten 2012. Utviklingen går i retning av en tettere brukerdialog i utvikling av kommunens tjenester i stedet for kun å spørre hvor fornøyd brukerne er med de tjenestene de får. Rådmannen vil vurdere om kommunens brukerundersøkelser i større grad skal innrettes mot mer bruk av kvalitative undersøkelsesmetoder, og vil i løpet av 2013 komme med et forslag til revidering. Det er naturlig at dette gjøres i sammenheng med gjennomgangen av kommunens mål – og styringssystem.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
44
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Det er høsten 2012 gjort avtale om å gjennomføre gjeldende undersøkelse i neste fireårsperiode. Undersøkelsen kartlegger i hovedsak medarbeidernes oppfatning av aktivt medarbeiderskap. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen høsten 2012. Resultatene presenteres i 2013. Fokus på nærvær er fortsatt stort. Rådmannen ønsker å videreføre et sykefraværsmål på 8,0 prosent, med en nedre grense på 8,4 prosent. Læring og fornyelse Målet settes på samme nivå som for ”godt medarbeiderskap”. I nye strategier for arbeidsgiverpolitikken, trekkes kompetanseutvikling og karriereutvikling frem som satsningsområder. Organisasjonens evne til læring og fornyelse vil vektlegges høyt. Økonomi De siste årene har kommunens økonomiske resultater vært gode. Ambisjonsnivået opprettholdes. Etikk og internkontroll I sammenheng med gjennomgangen av mål – og styringssystemet vil rådmannen vurdere hvordan det best skal rapporteres på etikk og intern kontroll. En løsning kan være å gjøre det til en integrert del av økonomirapporteringen og de kontrollrutiner som følger av dette. Rådmannen er usikker på om dagens brukerundersøkelser i tilstrekkelig grad gir god informasjon om brukernes oppfatning av kommunens etiske standard, og vil komme tilbake til dette i forslag til revidering av brukerundersøkelsene. Rådmannen ønsker å ha et fortsatt stort fokus på god etisk standard i forhold til hvordan kommunens tjenester ytes.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
45
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.3 Rådmannens særskilte innsatsområder i 2013 Rådmannen har valgt to innsatsområder som krever bred og tverrsektoriell innsats i kommunen i 2013. Innsatsområdene supplerer målekartet og rådmannens plattform. Innsatsområdene følges opp innen de relevante programområdene. God folkehelse, tidlig innsats og koordinerte tjenester God folkehelse bidrar til gode levekår i alle deler av befolkningen og er viktig for å begrense behovet for kommunale tjenester. Innsatsen for bedre folkehelse må være langsiktig og skje på ulike arenaer. Det er viktig at dette framover gis oppmerksomhet i alle deler av kommunen, ikke kun i helsetjenesten. Å komme tidlig til med riktige hjelpetiltak er viktig for å unngå skjevutvikling og at behovet for hjelp og tjenester (behandling) ikke blir større enn nødvendig. Dette handler om mennesker i alle aldre og om mange ulike arenaer, slik som helsestasjonen, barnehagen, skolen, i utekontakten, hos fastlegen, i de hjemmebaserte tjenestene og i seniorsenterne. Det vil ofte være avgjørende at kommunalt ansatte har nødvendig kompetanse til å se behovene og til å involvere og samarbeide med andre instanser. Koordinerte tjenester til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester krever tett samhandling mellom ulike kommunale tjenester, fylkeskommunale tjenester og statlige tjernester. Kommunen skal oppnå en større grad av helhetlige tjenester, på tvers av organisatoriske enheter og forvaltningsnivåer. Tiltaksplanen knyttet til strategien ”Sammen for barn og unge” skal rulleres som del av arbeidet med ny kommuneplan. Saken omtales under sektor barn og unge. Gjennomføringen av Samhandlingsreformen omtales under sektor bistand og omsorg. God ressursutnyttelse Rådmannen vil gjennom produktivitetsforbedringer sikre et fortsatt godt tjenestetilbud og gi rom til nye satsninger. Bærum kommune skal utnytte sine ressurser og utvikle tjenestene slik at kommunen best mulig møter befolkningens behov. Innovasjon og nyskapning innen tjenesteytingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen har over tid hatt bedre inntekter enn gjennomsnittet av norske kommuner, men det ser ut som vi samlet sett oppnår lavere resultater enn ressursinnsatsen skulle tilsi. Derfor fokuserer rådmannen på produktivitetsforbedringer og systematisk måling og sammenligning av produktivitet. I årets handlingsprogram gjøres dette innen barnehage, grunnskole, barnevern, pleie- og omsorg og kommunehelse. Rådmannen angir også mål og beskriver tiltak for å bedre ressursutnyttelsen innen programområdene. Denne tilnærmingen er påbegynt men ikke gjennomført fullt ut i dette handlingsprogrammet. Rådmannen vil følge opp dette i neste handlingsprogram.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
46
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.4 Brukerfinansiering av tjenester og tilbud – priser og prinsipper Mange kommunale tjenester finansieres helt eller delvis av brukere og innbyggere gjennom avgifter, gebyrer og ordninger med egenbetaling. I noen tilfelle er slik (del)finansiering lovpålagt. Sak om ”Prisliste for kommunale tjenester 2013” legges frem for politisk behandling samtidig med Rådmannens forslag til handlingsprogram. Saken gir detaljert informasjon om alle kommunens betalingsordninger og satser.
5.1.5 Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder Kommunens styringsdokumenter og politiske vedtak om budsjett/regnskap har en formålsinndeling i sektorer og programområder. Tabellen nedenfor gir oversikt over de sektorer og programområder kommunestyret fastsetter økonomiske rammer for. Sektorinndelingen tilsvarer den politiske organiseringen. Sektor Administrasjon Barn og unge
Bistand og omsorg Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK)
Miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK)
Internfinansiert virksomhet
Programområde 16 Administrasjon 22 Grunnskoleopplæring 23 Barnehager 27 Barnevern 32 Pleie og omsorg 33 Sosialtjeneste og bolig 36 Kommunehelse 52 Kultur og fritid 53 Kirke og andre religiøse formål 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 62 Brann- og ulykkesvern 63 Samferdsel 64 Renovasjon/avfall 65 Vann og avløp 66 Anleggsdrift 67 Transport 68 Prosjekttjenester Eiendomsfunksjoner
Resten av budsjettet gjelder funksjoner som er felles for hele kommunen, for eksempel inntekter fra skatt og rammetilskudd, renter og avdrag, og kostnader som skal fordeles på sektorer og programområder senere. Under omtalen i teksten er forslag til endringer av prinsipiell betydning i driftsbudsjettet i forhold til vedtatt handlingsprogram 2012–2015 og i forhold til vedtatt i tertialrapport 1-2012, vist som små tabeller, hvor den øverste raden er gul. I den andre raden angis hva som er budsjettrammen på området det foreslås endring i. Deretter vises forslag til endring. Reduserte utgifter og økte inntekter er angitt med minustegn. Økte utgifter og reduserte inntekter er angitt uten fortegn. Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endringen Endring: Forklarende
2013
2014
2015
2016
tekst for tiltaket
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
47
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Tabeller hvor den øverste raden er blå, inneholder nøkkeltall og annen informasjon. Informasjon
2013
2014
2015
2016
Forklaring
Først i hvert sektor-kapittel vises forslag til nye drifts- og investeringsrammer for sektoren. Til slutt i hvert programområde-kapittel vises vedtatt ramme, sum forslag til endringer og forslag til ny ramme – både for drift (øverste raden er gul) og investering (øverste raden er grønn). I driftsrammetabellene er vedtatt handlingsprogram 2012–2015 presentert i 2012-kroner. Inntekter angis med minus. Prisjustering til 2013-kroner er vist som egen endringslinje for handlingsprogramperioden. For regnskap 2011 og budsjett 2012 ligger prisjusteringen i den nye summen. Deler av lønnsoppgjøret er klart til behandlingen av handlingsprogrammet, mens deler først vil være klart til vedtatt handlingsprogram. Budsjettene for det enkelte programområde er lagt uten midler til lønnsoppgjørene i 2013. Disse ligger i lønns- og pensjonsreserven og vil bli fordelt. Lønnsbudsjettene for de enkelte sektorene må av den grunn korrigeres i løpet av året, med dekning fra lønnsreserven. KOSTRA (KOmune-STat-RApportering) I tekst og tabeller henvises det til KOSTRA og ASSS. KOSTRA er et felles system for rapportering av nøkkeltall fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som bearbeides og offentliggjøres gjennom Statistisk sentralbyrå gjør det mulig å sammenligne kommuner på tvers, uansett hvordan tjenestene er organisert. Bærum samarbeider om utvikling og presentasjon av nøkkeltall med et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med: Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammen med Bærum er dette landets ti største kommuner, med om lag en tredjedel av landets befolkning. Oslo har også fylkeskommunale oppgaver og er derfor holdt utenfor i gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. (ASSS: Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner – for landets ti største bykommuner). I starten av hvert programområde-kapittel presenteres KOSTRA-nøkkeltall med figur. Indikatorene (søylene) i figuren bygger på reviderte KOSTRA-nøkkeltall for regnskapsåret 2011. Indikatorene er vektet og viser om Bærum ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Av figuren fremgår også verdien for den kommunen som er høyest/lavest i nettverket. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2011. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
48
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.2 Sektor barn og unge Sektorutvalg for barn og unge har det politiske ansvaret for 3 programområder – 22 Grunnskoleopplæring, 23 Barnehager og 27 Barnevern.
5.2.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 2 766,1 -475,7 2 290,4
Utg Innt Netto
Budsjett 2012 2 751,8 -466,8 2 285,0
Budsjett 2013 2 723,9 -465,6 2 258,2
Budsjett 2012 231,5 -4,3 227,2
Budsjett 2013 154,3 0,0 154,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 2 730,8 2 747,7 2 750,3 -464,9 -464,9 -464,9 2 266,0 2 282,8 2 285,4
Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015
Utg Innt Netto
Fond*) 2011 48,2 0,0 48,2
Handlingsprogram 2014 2015 260,9 190,3 -12,0 0,0 248,9 190,3
2016 12,3 -2,2 10,1
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Samordning av tjenestene til barn og unge Utfordringer: Synliggjøre barnevernets, PP-tjenestens og helsetjenestens forebyggende profil slik at hjelpetiltak blir treffsikre på et tidlig tidspunkt Styrke samarbeidet mellom barnehage, skole, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester i bekymringssaker God ressursutnyttelse Følge opp arbeidet med individuelle planer. Kommunens barne- og ungdomstjenester skal gi riktig hjelp til rett barn så tidlig som mulig. De instansene som har kontakt med barn og unge og deres familier skal ha gode rutiner og klare forventninger til hvordan de ulike tjenestene skal samhandle. Fra 1. mai 2012 er barnevernstjenesten, PP-tjenesten, helsetjenester barn og unge, utekontakten, barneboliger og avlastningstjenester organisert under det nyopprettede kommunalsjefsområdet for barne- og ungdomstjenester. Dette skal bidra til mer helhetlig tjenestetilbud til kommunens barn og unge. Et viktig fokus er de ulike tjenestenes samarbeid med barnehage og skole. Arbeidet skal videreføre kommunens satsing ”Sammen for barn og unge”. Kommunens visjon ”Bedre læring” for alle elever, innebærer at alle elever i Bærum skal få et godt tilrettelagt opplæringstilbud. For utsatte barn og unge er det spesielt viktig at de tjenestene de mottar er koordinert med det opplæringstilbudet de får i barnehage og skole. Dette underbygges av forskning som viser at effektive forebyggingsinnsatser kan styrke elevens skolefaglige prestasjoner og bidra positivt til bedre læringsmiljø og styrket sosial kompetanse. Det samme gjelder barnehagenes tidlige innsats i det helsefremmende og Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
49
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
forebyggende arbeidet med barn. Forskning (NOVA) viser at antall småbarn i barnevernet øker, samtidig som mange av de barna som debuterer tidlig i barnvernet forblir der lenge. Følgende planer og meldinger danner grunnlaget for det videre arbeidet; ruspolitisk handlingsplan 2013–2016, helsemelding Mestring og tilhørighet 2009–2015, melding om barnevernet 2009–2018, NOU 2009:23 Det du gjør, gjør det helt - Bedre samordning av tjenester for utsatt barn og unge, Stortingsmelding 18 2010–2011 Læring og fornyelse og varslet ny stortingsmelding for organisering av barnevernet i 2013. Oppbyggingen av det nyopprettede kommunalsjefsområdet vil kreve ressurser til organisasjonsutvikling og felles kompetanseheving for de tjenestene som blir involvert. Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen til barn og unge I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en reduksjon av budsjettrammen til barn og unge med 5 mill. kroner fra 2013. Reduksjonen var begrunnet i en forventet innsparing som følge av endret organisering av tjenester til barn og unge, med en større grad av samarbeid og samordning. Inntil tiltak og konsekvenser er konkretisert, er det ikke mulig å fordele beløpet mellom tjenestene. Innsparingen ble derfor lagt under fellestiltak på programområde Administrasjon. Rådmannen vurderer at det er behov for å bruke noe mer tid på å forberede reduksjonen og foreslår derfor at kuttet skyves til 2014. Rådmannen vil i 2013 konsekvensutrede mulige effektivisering- og innsparingstiltak relatert til samordning av tjenester rettet mot barn og unge. Drift, mill. 2013-kroner Samling av tjenester for barn og unge, tilbakeføring av kutt
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
2013
2014
2015
2016
5,0
50
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.2.2 Grunnskoleopplæring Programområdet omfatter syv resultatområder – 221 grunnskole (herunder PPT), 222 skolelokaler (FDVU), 223 skolefritidstilbud, 224 spesialskoler, 225 voksenopplæring, 226 musikk- og kulturskole og 227 skoleskyss.
Ved skolestart 2012 har grunnskolen i Bærum 15 428 elever fordelt på 25 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole, 15 ungdomsskoler, 1 spesialskole, Musikk– og kulturskolen og Sjøholmen maritime senter. Offentlig grunnskoleopplæring er obligatorisk og gratis for barn og unge. Opplæringen er lagt opp etter Kunnskapsløftet. Den skjer i samarbeid med foreldrene og tar utgangspunkt i evnene og forutsetningene hos eleven. Fag- og timefordeling er fastsatt nasjonalt. Skoleeier kan likevel beslutte å utvide timetallet, og Bærum kommune har vedtatt en time ekstra engelsk for elevene på 6. trinn. Nøkkeltall 2011 Grunnskole. Snitt nettverk = 100
160 140 124
120 106 95
100
112
103 93
95
90
80
114
111
109
107 95
95
92
103 98
105 96
110 96
78
60 40 20 0
95
99
96
Net.utg. per
Gr.st. 1-10
Andel spes.
Årstimer
u.v.
spes.u.v.
elev
111
111
114
109
NP5 andel 2- NP8 andel 3- NP9 andel 33
5
5
107
101
100
110
Eksamen
Trivsel med
Faglig
Produ
snitt tre fag
lærer
veiledning
ksjonsindeks
Bærum
Snitt ASSS
Høyest kommune ASSS
Lavest kommune ASSS
Nøkkeltallene fra KOSTRA viser at Bærum har de laveste kostnadene, de beste resultatene på målt kvalitet og gode resultater på opplevd kvalitet, sammenlignet med ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter per elev er lavest i nettverket, og har gått ned fra 2010 til 2011 i samsvar med vedtatte reduksjoner som har blitt gjennomført i 2011. Disse vil komme enda tydeligere frem i neste års tall. Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.–10. trinn (all undervisning) ligger helt på snittet med 15,2 elever per årsverk. Indikatoren omfatter alle undervisningsressurser, inklusiv ressurser til spesialundervisning, særskilt norsk, to-språklig fagopplæring og spesialskoler. Når disse ressursene trekkes ut, blir størrelsen på de vanlige undervisningsgruppene høyere. Andelen elever som får spesialundervisning ligger like under snittet for kommunene og er uendret fra i fjor. Dette indikerer at arbeidet med målet om å redusere andelen elever med spesialundervisning, er på rett spor. Årstimer per elev med spesialundervisning ligger over snittet fordi Haug er med i tallene i år. Det har vært en svak økning i antall årstimer per elev fra 2010 til 2011. Bærum er opptatt av ressursinnsats, samt effekt og kvalitet av spesialundervisningen, hvor PP-tjenesten blant annet bidrar med utvikling av rutiner og veiledning til skolene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
51
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Læringsresultatene i Bærum er de høyeste i nettverket, og viser at kommunens elever holder et stabilt høyt nivå på nasjonale prøver og eksamen. Tallene viser en liten nedgang i gjennomsnittskarakteren på eksamen i norsk og matematikk fra 2010 til 2011. Endringene ligger innenfor normalvariasjonen. På nasjonale prøver har Bærum færrest elever på laveste mestringsnivå og flest elever på høyeste mestringsnivå. Dette gjelder alle nasjonale prøver. Bærum mener at de gode resultatene skyldes både elevenes individuelle forutsetninger, god undervisning og satsing på kvalitetsutvikling i skolen. Bærum ligger omtrent på snittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Elevene på 7. trinn er mer fornøyd enn elevene på 10. trinn når det gjelder både ”Trivsel med lærer” og ”Faglig veiledning”. Elevenes motivasjon for læring er lavest på 10. trinn. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor tolkes sammen med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonsindeksen for grunnskolen måles etter resultater på nasjonale prøver, eksamensresultater, grunnskolepoeng, læringsmiljø og dekning av SFO, og måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Resultatene er altså korrigert for sosioøkonomiske forhold. Produksjonsindeksen for Bærum kommune viser den høyeste produksjonen av ASSSkommunene med om lag 10 prosent over gjennomsnittet i 2011. Bærums plassering i forhold til de andre store kommunene er styrket fra 2010 til 2011. Grunnskolen i Bærum har i tillegg lavere brutto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samlet sett indikerer dette at Bærum får mer ut av ressursene i grunnskolen enn gjennomsnittet av de største kommunene. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i Kostraheftet som vedlegg til Handlingsprogrammet. Status Følgende er grunnlaget for utviklingsarbeidet i bærumsskolen; skolemelding med handlingsplan for kommende fire år (vedtatt av sektorutvalget 15. mai 2012), rapport etter gjennomføring av prosjektet ”Tidlig innsats – bedre resultater” (vedtatt av sektorutvalget 17. april 2012), tilstandsrapporten for året 2011 (behandlet av kommunestyret 20. juni 2012) og strategien ”Sammen for barn og unge”. Temaskoler Sektorutvalget har fattet vedtak om å opprette temaskoler i Bærum, primært på ungdomstrinnet. Utviklingen er startet opp. Teknologiskolen på Hundsund er første skritt. Rådmannen har meldt om at det blir laget egen sak for å følge opp vedtaket. Saken skal også belyse om og eventuelt hvordan det kan etableres opplæringstilbud i bærumsskolen for elever med særskilte talenter. Spesialundervisning Det er både nasjonalt og lokalt fokus på de siste års økende andel av elever med vedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Alle parter har som mål å snu utviklingen. Rådmannen har i egen sak til sektorutvalget i desember 2011 skrevet at kommunen bør ha som mål å redusere andelen elever med spesialundervisning til rundt 5 prosent. I 2011 hadde 7,1 prosent av Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
52
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
bærumselevene vedtak om slik undervisning. Rådmannen følger opp dette ved å foreslå at en reduksjon av andelen blir et mål i handlingsprogrammet. Sammen for barn og unge I løpet av de siste årene er det blitt synlig at noen barn i barneskolealder har psykiske lidelser som gjør det vanskelig for dem å delta i den normale skolehverdagen. Rådmannen antar at situasjonen er blitt mer synlig i kommunene fordi det statlige tiltaksapparatet for barn med psykiske lidelser er blitt bygget ned. Kommunen tar barnas situasjon på alvor, noe som betyr at tiltak rundt dem må koordineres på måter vi så langt ikke har mye erfaring med. Grunnskolen trenger å opparbeide kompetanse for å gi et godt tilpasset skoletilbud, samtidig som det kreves tett samarbeid med mange andre instanser – både i og utenfor kommunen – for at barna kan ha en så god livssituasjon som mulig. Strategien ”Sammen for barn og unge” blir nyttig i denne sammenhengen. Elevtallsutvikling og skolekapasitet Elevtallsutviklingen forsterker behovet for en oversikt over kapasitets- og styringsutfordringer kommunen står overfor med tanke på å kunne tilby elever skoleplass på måter som tilfredsstiller opplæringslovens krav om plass på nærskolen, kommunens vedtak om fritt skolevalg og skolenes mulighet til å fylle opp med ekstraklasser. I store områder av kommunen er det ganske trangt på skolene og mulighetene for fleksibilitet ut fra foreldres og elevers ønsker om skoletilhørighet, er redusert. I noen områder er det ikke lenger mulig å tilby plass på nærskolen til alle elever som begynner. Saken som har fått størst oppmerksomhet, gjelder Lommedalen skole som de nærmeste årene ikke kan tilby plass til alle 1. klassinger som bor i skolekretsen. Fra høsten 2013 blir Storøya skole tatt i bruk som barneskole for Fornebu-området. En del av grunnkretsene som har tilhørt Lysaker skole er flyttet til Storøya. På den måten er det funnet en løsning på kapasitetsutfordringene på Lysaker for de nærmeste årene. Fra høsten 2013 blir også inntaksområdene for Hosletoppen og Østerås ungdomsskoler justert. Hosletoppens område utvides, og dermed unngår Østerås skole å si nei til elever som har skolen som sin nærskole. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Bærum kommunes visjon for grunnskolen er ”Bedre læring”. Alle elever skal ha maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med sikte på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. En god skole vil videre. Lærere og ledere skal i årene fremover videreutvikle skolens læringsoppdrag. Alt som skjer i skolen skal vurderes ut i fra om det bidrar til å øke elevenes læring. Det er avgjørende å arbeide med det forskningen viser har effekt, og det er viktig å tenke kvalitet i alle ledd og inkludere alle elever i målet om bedre læring. Grunnskolens mål for den kommende fireårs-perioden tydeliggjør hva dette handler om både for skolen som helhet, og for hver enkelt skole i kommunen. Elevene skal dyktiggjøres til videre utdanning. For å vite om grunnskolen jobber bra for å nå målet, skal den gjøre seg bedre nytte av og vurderes ut fra resultater fra elevundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Det er også innledet et samarbeid med Akershus fylkeskommune slik at Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
53
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
kommunen kan få kunnskap om hvordan elevene lykkes etter overgangen til videregående opplæring. Måloppnåelsen, på så mange områder som mulig, skal vurderes ut fra objektive resultater. I løpet av 2013 skal alle nivåer i grunnskolen ta i bruk verktøy og systemer for å følge opp målene om bedre læring og lære av resultatene. Den årlige tilstandsrapporten vil redegjøre for utviklingen. Mål og tiltak: Gi elevene enda bedre forutsetninger for læring - Elevene får flere faglige utfordringer – resultatet i Elevundersøkelsen skal øke hvert år i perioden. - Andelen elever som opplever at de mobbes skal reduseres hvert år.
Følge opp elevenes læringsutvikling og læringsresultater - Elevenes resultater i fag og ferdigheter skal bedres – i 2013/2014 skal dette særlig gjelde kartleggingsresultatene i regning 1.- 3. trinn. - Elevene får bedre veiledning og støtte i læringsprosessen – resultatet i elevundersøkelsen skal i 2014 være 4,0, opp fra 3,5 i 2012. - Det er drevet systematisk resultatoppfølging på alle nivå i skolen.
Etablere god bruk av digitale verktøy i klasserommet - Elevenes digitale ferdigheter skal kartlegges – resultater fra ny nasjonal prøve for 4. trinn våren 2013 skal legges til grunn. - Lærernes bruk av digitale verktøy og læringsressurser skal registreres. - Funksjonaliteten i skolenes digitale infrastruktur skal være god.
Gi barn og unge et tilpasset skoletilbud - I løpet av 2013 skal det være etablert et skoletilbud til elever med psykiske lidelser.
Gi flere elever utbytte av å delta i vanlig undervisning - Andel elever med vedtak om spesialundervisning skal reduseres. Skoleåret 2013/2014 skal andelen være 6,5 prosent.
Gjøre elevene faglig og personlig forberedt på å starte videregående utdanning - Elevene har et godt faglig grunnlag. - Elevene har fått kjennskap til arbeidslivet. Andelen elever som har gjennomført ”Læring i arbeidslivet” skal i 2013 være ca. 50 prosent, og innen 2015 skal alle ungdomsskoler ha fått tilbud om å delta. - Elever som trenger det, er fulgt opp spesielt i NyGIV-satsingen. - Andelen elever som fullfører første år på videregående skal økes systematisk hvert år i perioden.
Elevtallsutvikling og skolekapasitet Den nye befolkningsprognosen som ligger til grunn for kommende fireårs-periode, viser ikke særlig høyere samlet elevtall i Bærum frem mot 2020 enn tidligere prognose. Når prognosen brytes ned på skolekretser, viser den likevel at elevstallutviklingen er større enn tidligere forutsatt i de områdene der presset på skolekapasitet er størst. Det gjelder særlig skolekretser i østlige del av Bærum. Nye prognoser viser at det som så langt har sett ut som enkelte store Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
54
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
årskull, nå viser seg å bli en ganske varig økning. Det gjør at ordningen med å opprette ekstraklasser ikke er holdbar i lengden, og at det blir behov for å finne løsninger som kan øke den faste skolekapasiteten i området. Elever skal i hovedsak kunne tilbys plass på sin nærskole. Rådmannen er opptatt av å finne løsninger fremover som kan handle om å bygge ekstra kapasitet på eksisterende skoler, se på skolekretsinndelingen og finne frem til mulige måter å bygge utvidet kapasitet på gjennom nybygg eller bruk av eksisterende brukbare lokaler i kommunen. Arbeidet med dette er igangsatt. Utredningen vil foreligge før sommeren 2013. Det kan bli behov for å finne løsninger på enkelte konkrete utfordringer før dette. Nye behov Demografikompensasjon Elevtallsutvikling HP 2013-2016 Barneskole Ungdomsskole SUM
2013 10.963 4.510 15.473
2014 11.060 4.566 15.626
Drift, mill. 2013-kroner
2015 11.206 4.623 15.829
2016 11.361 4.622 15.982
2013
2014
2015
Tidligere beregnet demografikompensasjon
13,8
28,8
38,9
2016 38,9
Oppdatert beregnet demografikompensasjon Endring: Nye prognoser gir flere elever
22,1 8,3
31,7 2,9
44,3 5,4
53,4 14,5
Ny prognose for elevtallsutvikling viser kraftigere vekst enn det som er lagt til grunn så langt. Rådmannen foreslår å justere driftsrammen for grunnskolen ved at det gis demografikompensasjon for økt antall elever. Samlet innebærer budsjettforslaget en økning av bevilgningen fra 2012 til 2013 med 22,1 mill. kroner som kompensasjon for flere elever, herav 8,3 mill. kroner som følge av oppdatert prognose. Demografikompensasjon for perioden 2013-2016 utgjør totalt 53 mill. kroner. Skoleplasser i Oslo Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Finansiering av elevplasser utenfor kommunen
2013
2014
2015
0
0
0
0,7
0,7
0,2
2016
Formannskapet har besluttet at elever som fikk tilbud om plass, fikk anledning til å begynne på skoler med særskilte tilbud i Oslo høsten 2012. Kommunestyret bevilget nødvendige midler til dette for 2012/2013. Rådmannen foreslår at det avsettes midler i årene fremover slik at disse elevene kan fullføre den skolegangen de har påbegynt. Nye skolelokaler – økte FDVU-kostnader Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Utvidede skolelokaler
2013
2014
2015
2016
1,6
2,3
2,3
2,3
119,9
118,5
116,8
116,8
Det er og blir gjort utvidelser ved noen skoler i løpet av 2012/2013. Det gir økte FDVUkostnader som rådmannen foreslår å bevilge ekstra midler til. De aktuelle skolene er Bekkestua, Eikeli og Høvik.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
55
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Digital didaktikk Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
10,5
10,5
10,5
2016 10,5
Endring: Fra investering til drift
10,0
10,0
10,0
10,0
Se nærmere omtale under investeringer. Investeringer IKT i skolen Digital didaktikk er et av satsingsområdene i grunnskolen. Skolen skal bli bedre på når, hvordan og med hvem digitale læringsressurser og digitalt verktøy skal brukes i klasserommet. Digitalt verktøy er mye mer enn maskiner til elevene. Det er derfor behov for å tenke nytt om målet for dekningsgrad av pc-er på skolene. Annet verktøy og andre arbeidsformer presser på. Det er ikke maskiner, men tilgjengeligheten til Internett som blir avgjørende for å lykkes. Derfor vil det i mindre grad enn tidligere være innkjøp over investeringsbudsjettet som blir virkemidler for å åpne skolen for den digitale verden. Rådmannen foreslår derfor at den årlige bevilgningen på 10,0 mill. kroner til IKT flyttes fra investerings- til driftsbudsjettet. På den måten blir det mulig å vurdere bruken mer fleksibelt for å nå de mål som er satt og gjennomføre de tiltak som trengs. Rådmannen foreslår ingen endring av bevilgningen til tiltaket ”Skolen ut i den digitale verden” i 2013 og 2014. Skolenes utearealer Utearealene til skolene bør sees på og planlegges som læringsarenaer for barn og unge på lik linje med gode innearealer. En rekke skoler sliter med nedslitte aktivitetsarealer og lekeutstyr ute, og det er behov for oppgradering av disse. Rådmannen foreslår at det bevilges 2,0 mill. i 2013 og 5,0 mill. hvert år i resten av perioden til oppgradering av skolenes utearealer /aktivitetsarealer med lekeplassutstyr - totalt 17 mill. kroner i perioden. Andre forslag Årlig bevilgning på 2,3 mill. kroner til miljøtiltak foreslås videreført i 2016. Det legges frem egen sak høsten 2012 vedrørende Rykkinn skole, avdeling Berger for å avklare ambisjon og rammer for prosjektet. Den økonomiske rammen og fremdriftsplanen for prosjektet ble justert i tertialrapport 1/2012 Det avsettes totalt 4,5 mill. til tilstandsvurdering, avklaringer, behov og mulighetsstudier allerede i 2013 for Rykkinn skole avd. Gommerud, Hauger skole, Levre skole og SFObygget ved Jong skole. Det avsettes 0,2 mill. til kommunens andel til etablering av ballbinge ved Mølladammen skole i 2013. Det forventes at kommunen vil motta spillemiddel-tilskudd for tiltaket på tilsvarende beløp i 2016.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
56
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 1.445,2 -249,7 1.195,6
Budsjett 2013 1.448,7 -249,7 1.199,0
Tertialrapport 1 2012 IA tiltak, lærlinger med mer Valgfag, statsbudsjettet Særavtale for undervisningspersonale, avtale KS Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst Kjøp av skoleplasser, prisvekst Tre elever på musikkskole, Majorstuen
6,7 1,4 1,1 2,8 0,2 0,3 0,3 0,7
10,2
12,7
14,0
14,0
3,6 6,2
6,1 6,2
7,4 6,2
7,4 6,2
0,4
0,4
0,4
0,4
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Voksenopplæring, el-bil, til investeringsbudsjettet Demografikompensasjon Omfordeling tolketjenesten, fra sosiale tjenester
13,9 7,1 0,9 -0,7 -0,3 6,7 0,2 1,8 1,8
1,9 1,9
2,0 2,0
2,0 2,0
19,2 -1,3 8,3 10,0 0,7 0,8 0,4 0,4
14,6 -1,3 2,9 10,0 0,7 1,5 0,4 0,4
16,6 -1,3 5,4 10,0 0,2 1,5 0,4 0,4
25,5 -1,3 14,5 10,0
1.483,1 -252,9 1.230,2
1.488,8 -252,9 1.235,8
1.500,7 -252,9 1.247,8
1.509,6 -252,9 1.256,6
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Regnskap 2011 1.503,0 -263,1 1.239,9
Utg Innt Netto
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Demografikompensasjon IKT, fra investeringsbudsjettet Gjesteelever Høvik barneskole, arealøkning, FDVU Eikeli skole, tilbygg, FDVU Bekkestua skole, oppgradering, FDVU Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
1.522,5 -266,5 1.256,0
1.484,8 -252,9 1.231,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1.456,4 1.464,8 1.464,8 -249,7 -249,7 -249,7 1.206,7 1.215,1 1.215,1
1,5 0,4 0,4
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 36,3 215,5 126,8 herav Tert 1 36,3 2,8 -23,0 Endring 0,0 0,3 -5,3 Ny ramme 36,3 215,8 121,5 36,3
215,8
121,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 158,7 120,3 0,0 20,0 23,0 0,0 -3,0 -5,0 7,3 155,7 115,3 7,3 155,7
115,3
Samlet ramme 11-16 657,5 59,0 -5,7 651,8
7,3
651,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 0,0 0,0 2,2
Samlet ramme 11-16 0,3 0,0 6,2 6,5
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Tilskudd
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 0,0 0,3 0,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring 4,0 0,0 Ny ramme 0,0 4,3 0,0 0,0
4,3
0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
0,0
0,0
2,2
6,5
57
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.2.3 Barnehager Programområdet omfatter tre resultatområder – 231 førskole, 232 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PPT) og 233 førskolelokaler (FDVU) og skyss.
Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser. De som i følge barnehageloven har rett til plass, skal tilbys plass. Kommunen har ansvar for godkjenning av og tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Fra 2011 har kommunen ansvaret for alle offentlige tilskudd til barnehagene. Kommunen har et økonomisk ansvar for barn fra Bærum som går i andre kommuners barnehager. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, blant annet lovpålagte krav om førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Forskning viser at barnehagen har betydning for barnas gjennomføring av utdanning og suksess i arbeidsliv. Nøkkeltall 2011
Barnehage. Snitt nettverk = 100 200 183
175 150 125
127 108
100
105
106
96
113
105
94
88
93
77
75
112
81 48
50 25 0
102
99
94
96
77
51
102
Andel barn 1-5 Korr.brutto Korr. opph.t. pr Kor. opph. t. pr Andel ansatte Korr.brutto Andel barn fra år med driftsutg. pr årsverk basisv. i årsverk basisv. i med godkj. driftsutg.pr. språklige og barnehageplass korr. opph.time kom bhg priv bhg førsk./lærerutd. barn som får kulturelle min.ift (Ko+Pr) ekstra ressurser innv.barn 1-5 år BÆRUM
Snitt ASSS
Laveste kommune
93 Produksjonsindeks
Høyeste kommune
Barnehagedekningen i Bærum for barn 1-5 år er 89,8 prosent, noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er kommuner som har høyere dekningsgrad. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime indikerer ressursbruk for kommunale barnehager. Indikatoren viser at Bærum har lavere utgifter per oppholdstime enn snittet for ASSS-kommunene. Samtidig har Bærums barnehager færre oppholdstimer per årsverk sammenlignet med gjennomsnittet av ASSS-kommunene og det betyr større voksentetthet i Bærum. Bærum har den laveste andelen ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. Høy voksentetthet gir høye utgifter mens lavt utdanningsnivå gir lavere utgifter.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
58
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Bærum er av de kommunene som har lavest korrigerte brutto driftsutgifter til barn som får ekstra ressurser. Kommunens profil er at den gir ekstra ressurser til en høyere andel barn, men at enkeltbarn i gjennomsnitt får noe mindre. Det er 72,4 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter som benytter barnehagetilbudet i Bærum. Dette gir en økning på 3,1 prosent fra 2010. Dette er rett over gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det er et mål at flere barn fra språklige og kulturelle minoriteter begynner i barnehage slik at de forberedes best mulig til skolestart. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor tolkes med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonsindeksen for barnehagetjenester måles ut fra volum av oppholdstimer i kommunale og private barnehager, andel styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning og andel assistenter med fagutdanning og leke- oppholdsareal. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Bærum kommunes produksjon av barnehagetjenester var i 2011 om lag syv prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Et stort omfang av familier som benytter barnehagetilbud i andre kommuner kan bidra til å forklare at kommunen ligger lavt på registrerte oppholdstimer. Barnehagetjenesten i Bærum har brutto driftsutgifter per innbygger som ligger to prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samlet sett indikerer dette at Bærum får mindre ut av ressursene i barnehagetjenesten enn gjennomsnittet av de store kommune. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i Kostraheftet som vedlegg til handlingsprogrammet
Antall barnehageplasser i Bærum de siste årene: 2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
6 027
6 238
6 336
6 763
6 956
7 171
7 279
Om lag halvparten av barnehageplassene drives i privat regi. Kommunen tilbyr barnehageplass til ca 300 barn utover de som har rett til plass. Status Kapasitet Ved utgangen av juni i år hadde alle familier med rett til barnehageplass mottatt tilbud. I slutten av august har ca. 300 barn uten rett fått tildelt plass, mens i overkant av 250 står på venteliste med ønske om plass i løpet av 2012. Private barnehagers økonomi Kommunene har fra 2011 ansvar for tildeling av alle offentlige tilskudd til alle private barnehager. Det er viktig at disse gis samme driftsvilkår som kommunale barnehager. Sektorutvalg barn og unge har i inneværende år gjennomgått økonomien til private barnehager som egen sak. Bærum kommunes tilskuddssatser til private barnehager ligger noe under Asker og Oslo kommunes satser, men på nivå med andre sammenlignbare kommuners.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
59
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Kvalitet Bærum har fem satsingsområder for å videreutvikle kvaliteten: 1) Barnehagen som læringsarena, 2) Barn med behov for ekstra støtte, 3) Barn under tre år, 4) Sammen for barn og unge og 5) Språk. Sektorutvalg for barn og unge har gitt føringer om etablering av flere temabarnehager. Førskolelærermangel Bærum har stadig store utfordringer med å rekruttere og beholde nok førskolelærere. Det er startet tiltak for å bedre situasjonen. I samarbeid med Høgskolen i Oslo er en arbeidsbasert førskolelærerutdanning etablert i Bærum, samtidig som kommunen gir støtte til assistenter som tar denne utdanningen. Til sammen 56 assistenter i Bærums barnehager deltar i deltidsstudie for å bli førskolelærere. Disse er ferdig utdannet i henholdsvis 2013, 2015 og 2016. Rådmannen har også invitert private barnehageaktører til samarbeid om andre rekrutteringstiltak for å få flere førskolelærere til alle barnehager i Bærum. Sykefravær Barnehagene har sykefravær over det som er kommunens målsetting, og sykefraværet har økt noe fra 2010 til nå. Rådmannen ønsker å sette søkelys på barnehagenes sykefravær for å redusere dette. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Økt barnehagekapasitet Det er behov for å øke barnehagekapasiteten i handlingsprogramperioden. Det er stor usikkerhet knyttet til befolkingsprognosen og nødvendig å ta høyde for at det blir flere barn. I tillegg påvirkes behovet for ordinære barnehageplasser av følgende; bortfall av kontantstøtte for toåringer, private barnehagers anledning til opptak av barn uten rett til plass, usikkerhet rundt noen av dagens familiebarnehagers videre drift og et relativt høyt antall bærumsbarn i Oslos barnehager. Dersom statlige myndigheter innfører to årlige hovedopptak til barnehageplass, vil Bærum har behov for 250 nye barnehageplasser for å sikre plass til alle med rett til plass. Utfordringen er å sikre barnehageplass til alle som i henhold til loven har rett til plass. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: På grunnlag av faktiske barnetall ved årsskifte, årlig vurdere om demografikompensasjonen bør justeres. På kort sikt etablere midlertidige barnehageplasser. Etablere tre nye barnehager i perioden 2013–2016. Forberede nye barnehagetomter. Bedre ressursutnyttelse Nøkkeltall viser at barnehagesektoren har potensial til å unytte ressursene bedre. Noe som i størst utstrekning gjelder forholdstallet mellom totalt antall oppholdstimer (for barna) i forhold til årsverk i barnehage. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Redusere ledige oppholdstimer i barnehagene Utrede fremtidig bemanning i kommunale barnehager Redusere sykefraværet i barnehagene
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
60
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Barnehager med god kvalitet Det er viktig at barnehageoppholdet oppleves innholdsrikt og trygt for barna og foreldrene. Forskning viser at barnehagen har betydning for barnas gjennomføring av utdanning og suksess i arbeidsliv. En tilfredsstillende dekningsgrad av førskolelærere og barnehagenes aktive ansvar i kommunens forebyggende strategi ”Sammen for barn og unge”er viktig. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Videreføre programmet for utdanning av assistenter til føreskolelærere Samarbeide med private barnehageaktører om å rekruttere føreskolelærere til kommunen Videreføre utdanningen Barn i risiko i nye barnehager Iverksette Prosjekt likestilling, mangfold og demokrati i nye barnehager Etablere flere temabarnehager Miljø og klima Innholdet i barnehagene skal ha et fremtidsperspektiv, og miljøfokuset i barnehagene er spesielt viktig for å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon. Barnehagene skal bidra til å oppnå kommunens ambisjon om miljøsertifisering av virksomheter. Det skal utarbeides en handlingsplan og gjennomføres miljøsertifisering av flere barnehager. Nye behov Demografikompensasjon Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Tidligere beregnet demografikompensasjon (Tertial 1 2012)
19,7
19,4
18,8
18,8
Oppdatert beregnet demografikompensasjon Endring: korrigert beregning demografikompensasjon
10,9 -8,8
12,3 -7,1
12,5 -6,3
4,3 -14,5
Kommunens modell for beregning av demografikompensasjon for barnehager bygger på befolkningsprognosen. Prognosen ble justert ved behandling av tertialrapport 1 2012 og bevilgningen til barnehage for 2013 ble økt med 19,7 mill. kroner. Den oppdaterte prognosen viser nå at antall barn i 2013 forventes å bli noe lavere, og bevilgningen for 2013 foreslås redusert med 8,8 mill. i forhold til tertialrapporten. Samlet innebærer budsjettforslaget en økning av bevilgningen fra 2012 til 2013 med 10,9 mill. som kompensasjon for flere barn. Demografikompensasjon for perioden 2013-2016 utgjør totalt 4,3 mill. i forhold til 2012. Antall barn i perioden
2012
2013
2014
2015
2016
Små barn Store barn Totalt antall barn
2 539 4 714 7 253
2 496 4 891 7 387
2 462 4 968 7 430
2 495 4 911 7 406
2 540 4 738 7 278
Befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) per 1. juli 2012 viser en høyere vekst i befolkningen første halvår enn i Bærum sin befolkningsprognose for 2012. Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet om demografikompensasjon for 2013 i tertial 1 for 2013. Lønnsbudsjett barnehager Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
760,5
760,5
762,2
762,2
Endring: Økt kostnader grunnet bedret bemanningsnorm
10,0
10,0
10,0
10,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
61
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt budsjettreduksjon på lønnsbudsjettet til barnehagene. Vedtaket ble delvis omgjort i Tertialrapport 1 2012. Tiltaket er en videreføring av vedtaket i Tertialrapport 1 2012 utover i handlingsprogramperioden. Etter varsel om pålegg fra fylkesmannen forholder kommunen seg nå til ny veileder for bemanningsnorm for pedagoger i barnehagene. Rådmannen vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser av endret pedagognorm i Tertialrapport 1 2013. FDVU-utgifter Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring 3 nye barnehager, FDVU-utgifter
2013
2014
2015
2016
27,4
27,1
26,8
26,8
0,3
2,9
4,8
Rådmannen foreslår etablering av tre nye barnehager som gir økte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Investeringer Nye barnehager Rådmannen foreslår etablering av to nye barnehager på Fornebu og en i østre Bærum, med til sammen plass til omlag 300 barn. For å sikre at kommunen med nye barnehageplasser innfrir lovkravet om rett til plass tildeles plass, foreslår rådmannen at det bygges kommunale barnehager. Dersom barnehagene bygges i privat regi vil ikke kommunen ha anledning til å bestemme opptaket av barn. Det er nå i overkant av 300 leiligheter under oppføring på Fornebu og det er ingen ledige barnehageplasser i området. I boligprognosen for Fornebu er det lagt inn 250 boliger per år fram til og med 2019. Et forsiktig anslag tilsier at det gir et behov for i overkant av 100 barnehageplasser per år de nærmeste årene. Derfor foreslår rådmannen bygging av to barnehager på tomter innkjøpt av kommunen til formålet, og med byggestart raskest mulig. Barnehagene vil vurderes som Future-built prosjekter. Østre Bærum og området Grav/Hosle har den dårligste barnehagedekning i kommunen og det forventes et udekket behov i årene fremover. Rådmannen foreslår en ny barnehage på en ferdig regulert barnehagetomt ved Hosletoppen skole. Andre saker Det er nødvendig å oppgradere de midlertidige lokalene ved gamle Stabekk skole. Dette skjer innenfor eksisterende bevilgning til barnehager. Det er behov for en ny elektroniske søknadsportal for barnehagesøknader i Bærum. Dette vil gi bedre service til brukerne. Dagens system har en utdatert teknisk standard som framover vil medføre at ulike komponenter i dagens system ikke vil kunne kommunisere. Den årlige bevilgningen på fem mill. kroner til oppgradering av lekearealer foreslås videreført i 2016.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
62
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 23 Barnehager Driftsramme for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Regnskap 2011 1.026,4 -142,2 884,2
Utg Innt Netto
Tertialrapport 1 2012 IA tiltak, lærlinger med mer Nominell videreføring av foreldrebetaling, statsbudsjettet Likeverdig behandling private barnehager, statsbudsjettet Bedret rekrutteringssituasjon 2012 Demografikompensasjon Inndratt tilskudd fra fylkesmannen Endringer i likebehandlingen Til Haug skole fra PLO Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Omfordeling tolketjenesten, fra sosiale tjenester
Budsjett 2012 1.011,4 -138,6 872,8
Budsjett 2013 1.001,5 -138,6 862,9
25,2 1,1 1,2 -2,1 10,0 8,2 1,5 4,7 0,7 -0,1 0,0 0,0
23,1
22,8
24,3
24,3
1,2 -2,1
1,2 -2,1
1,2
1,2
19,7
19,4
18,8
18,8
3,6 0,7
3,6 0,7
3,6 0,7
3,6 0,7
1,4 1,4
1,4 1,4
1,4 1,4
1,4 1,4
1,1 -8,8 -0,1 10,0
3,2 -7,1
6,6 -6,3
0,3 -14,5
10,0 0,3
10,0 2,9
10,0 4,8
1.029,8 -139,2 890,6
1.034,7 -139,2 895,5
1.028,4 -139,2 889,2
1,8 1,0 0,8 0,0
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Demografikompensasjon Midlertidig kunnskapssenter, til fysisk planlegging Bemanningsnorm Tre nye barnehager, FDVU Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Handlingsprogram 2014 2015 2016 1.001,8 1.001,8 1.001,8 -138,6 -138,6 -138,6 863,2 863,2 863,2
Utg Innt Netto
1.039,7 -144,0 895,7
1.051,9 -140,4 911,6
1.027,7 -139,2 888,5
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 11,6 13,6 9,4 herav Tert 1 11,6 3,6 3,9 Endring 0,0 0,0 23,0 Ny ramme 11,6 13,6 32,4 11,6
13,6
32,4
Handlingsprogram 2014 2015 2016 5,2 5,0 0,0 0,2 0,0 0,0 100,0 70,0 5,0 105,2 75,0 5,0 105,2
75,0
5,0
Samlet ramme 11-16 44,9 19,4 198,0 242,9 242,9
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
63
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.2.4 Barnevern Programområdet omfatter tre resultatområder – 271 barneverntjeneste, 272 barneverntiltak i familien og 273 barneverntiltak utenfor familien.
Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet har et spesielt ansvar for så tidlig som mulig å avdekke omsorgssvikt samt adferds-, sosiale- og emosjonelle vansker slik at relevante tiltak kan settes inn og varige problemer unngås. Det er lovpålagt at barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige organer. Mange barn med barneverntiltak har omfattende hjelpebehov, noe som krever samordnende og koordinerte tiltak fra ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet i kommunen, fra helseforetakene og det statlige barnevernet. Nøkkeltall 2011 Barnevern. Snitt nettverk = 100 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0
150
140
134
129
119
130 115
114
92 71
114
86
71
67
79
78 56
129 71
67
71
100
74
78,6
Andel barn 0-17 år Andel barn unders. Andel barn barnev. Nettoutg pr innb. 0- Bruttoutg. pr. barn Nettto utg. pr. barn Andel Produksjonsindeks av totalbefolkn av innbyggere 0-17 tiltak 17 år i barnevernet i barnevernet undersøkelser år gjennomført i løpet
BÆRUM
Snitt ASSS
Høyest kommune ASSS
av 3 mnd
Lavest kommune ASSS
Bærum har lavest andel barn med undersøkelse eller barneverntiltak av ASSS-kommunene. Dette kan tyde på at en lavere andel av kommunens innbyggere har behov for barneverntjenester enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det finnes imidlertid ikke data som kan bekrefte en slik sammenheng. Ulike faglige vurderinger, ulik bruk av andre kommunale tjenester og ulike melderutiner er andre mulige forklaringer. En gjennomgang av barnevernets gjennomføring av hjelpetiltak i 2010 viste ikke store variasjoner mellom praksisen i Bærum i forhold til i de andre ASSS-kommunene. I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å redusere antall tiltak per barn, og tallene viser at Bærum nå ligger på gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor tolkes i sammenheng med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonen i barnevernstjenesten måles ut fra volum av barnevernsundersøkelser, barn med tiltak i opprinnelig familie og utenfor opprinnelig familie, andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder og andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan. Det samlede
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
64
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Bærum kommunes produksjon av barnevernstjenester var i 2011 om lag 20 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Barnevernstjenesten i Bærum har brutto driftsutgifter per innbygger som er om lag som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samlet sett indikerer dette at Bærum får mindre ut av ressursene i barnevernstjenesten enn gjennomsnittet. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i Kostraheftet som vedlegg til HP. Imidlertid inngår ikke barnevernets tidsbruk i 54 ulike tverrfaglige utvalg i barnehager og skoler i Bærum, når tjenestens produktivitet vurderes og måles. Tiltaket er et viktig satsningsområde for barnevernet, da dette er en mulighet til å komme tidlig inn med tjenester. Målsettingene er gode; koordinerte tjenester så tidlig som mulig når vansker oppstår for på sikt å redusere behovet for kostnadskrevende særtiltak rundt enkelte barn og unge, samt å redusere frafall fra skole og arbeidsliv. Når det gjelder bruttoutgifter per barn, ligger Bærum høyest av kommunene i ASSS. Dette skyldes at Bærum har flere enslige mindreårige enn de andre kommunene. For denne brukergruppen får kommunen refundert alle utgifter som overstiger den kommunale egenandelen. Kommunen har lav skår på kvalitetsindikatoren undersøkelser med behandlingstid under tre måneder. Dette skyldes redusert bruk av eksterne saksbehandlere i en periode og ledige stillinger pga. rekrutteringsvansker. Barnevernet i Bærum – utvikling Nye meldinger til barnevernet Nye undersøkelser Avsluttede undersøkelser Hjelpetiltak i hjemmet Plassering utenfor hjemmet - herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Henvendelser til barnevernvakten Antall barn som barnevernvakten har vært i kontakt med Saker til fylkesnemnd og rettssaker Nettodriftsutgifter per barn - herav saksbehandling - tiltak til barn som bor i opprinelig familie - tiltak til barn som bor utenfor familie
2009 686 586 554 377 197 85 43 3.355
2010 675 512 520 397 195 86 35 3.717
2011 679 546 534 400 204 95 29 2.779
25 114.353 49.572 17.553 47.171
768 35 113.305 49.854 19.602 43.849
804 30 108.570 48.422 18.674 41.474
Prognose 2012 749 603 531 406 212 103 33 2.605 786 35 108.366 48.331 18.639 41.396
Status Kommunestyret behandlet ”Melding om barnevernet 2009-2018” høsten 2009. I meldingen fastslås fire viktige innsatsområder for barnevernet i Bærum i perioden: 1. Et kvalitativt godt barnevern med fokus på samarbeid, åpenhet og respekt 2. Tidlig innsats 3. Koordinerte tjenester Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
65
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4. Rekruttere og beholde kompetanse I 2011 fikk barnevernstjenesten øremerkede midler fra fylkesmannen til 4,6 nye stillinger, og i 2012 er tilskuddet økt med ytterligere en stilling. Dette bidrar til redusert saksbehandlingstid og mindre bruk av eksterne saksbehandlere. Bevilgningen fra fylkesmannen betinger imidlertid at kommunen ikke reduserer egne faste stillinger. Barne- og likestillingsdepartementet har i september i år sendt forslag til endringer i barnevernloven på høring. Det er samtidig varslet både en stortingsmelding og lovforslag til Stortinget i løpet av 2013. Høringen omfatter forslag om et større ansvar for kommunene, både faglig og økonomisk. Utfordringer og mål i handlingsplanperioden Tidlig og koordinert innsats Barnevernet skal kjennetegnes av samarbeid, tidlig innsats, koordinerte tjenester og god kompetanse. Det skal legges vekt på tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling. God oppvekst for barn og unge i Bærum innebærer at de instansene som har kontakt med barn og ungdom samarbeider og samhandler på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at familiene opplever at innsatsen er koordinert og at det er ”én dør inn”. Mål og tiltak: Eksisterende organisering av tjenesteområdene innenfor barne- og ungdomstjenester gjennomgås for å ivareta behovet for helhet. Oppfølging av barn under omsorg / ettervern. Det er behov for flere fosterhjem i Bærum og omkringliggende kommuner. Mange ungdommer har behov for en tilrettelagt bosituasjon. For noen ungdommer vil dette innebære nødvendig samordning med psykisk helse og NAV. En god overgang til en selvstendig voksentilværelse forutsetter at barnevernet i samarbeid med ungdommen og andre berørte tjenester tidlig planlegger hensiktsmessige tiltak for et godt ettervern etter fylte 18 år. Mål og tiltak: Antall forsterhjem skal øke justert for eventuelle endringer av behov i perioden.. Etablere en koordinert oppfølging av brukere med sammensatte behov knyttet til bolig og/eller ettervern. Sikre god kompetanse og bemanning i barnevernet For å dekke bemannings- og kompetansebehovet i barnevernet er det nødvendig med sterkt fokus på rekruttering og systematisk opplæring og veiledning av nyutdannede/nyansatte. Å dele erfaring og bygge nettverk både internt og tverrsektorielt. Mål og tiltak: Alle nytilsatte skal gis systematisk opplæring og veiledning og følges opp gjennom eget prosjekt med midler fra Barne, likestillings – og inkluderingsdepartementet. Gjennomgå fordeling av oppgaver og ansvar for å beholde erfarne medarbeidere, og redusere bruk av eksterne konsulenter gjennom økt satsing på spesialkompetanse i egne rekker. Konsulenter brukes kun for å ta unna topp belastningen i forhold til ordinær bemanning, og ved behov for spisskompetanse i særlige komplekse saker. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
66
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Kvalitet i barnevernet For å sikre et godt tilbud til utsatte barn og unge er det viktig med et stort fokus på kvalitet i barnevernet. Mål og tiltak: Gjennomføre lovpålagte tilsyn og oppfølgingsbesøk fra saksbehandler i alle fosterhjem (2 eller 4 ganger per år). Utarbeide tiltaksplan /omsorgsplan for alle barn som har krav på dette i henhold til barnevernloven. Overholde tidsfristene for undersøkelser, og ved utgangen av 2016 har maksimum 2 prosent av sakene en behandlingstid over 3 måneder. Dokumentere at barn er hørt i alle undersøkelser og løpende tiltak God ressursutnyttelse Rådmannen vil legge vekt på at netto driftsutgifter per barn i barnvernet reduseres med 15 prosent innen 2016. Kvalitet i saksbehandlingen og tjenestetilbudet opprettholdes. Nye behov Husleieutgifter i Budstikkagården: Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
4,8
4,8
4,8
2016 4,8
Økt behov
0,8
0,8
0,8
0,8
Ved gjennomgang av HMS i barnevernet har det vist seg at det er behov for flere og egnede kontorer. I Handlingsprogram 2012–2015 ble det bevilget midler til nye kontorlokaler. Det gjenstår et udekket merbehov knyttet til husleie på 0,8 mill kroner. I tillegg vurderer rådmannen at det er behov for ytterligere kontorer knyttet til nye ansatte finansiert med statlige tilskuddsmidler. Videre har hovedvernombudet påpekt at medarbeidere i barnevernets botiltak benytter kjøkken og nattvaktens hvilerom som kontorer. Dette tilfredsstiller ikke HMS-kravene. Rådmannen kommer tilbake til saken i løpet av 2013. Investeringer Det er behov for 0,4 mill. kroner til etablering av nye kontorer for fagkonsulenter.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
67
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 27 Barnevern Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 208,9 -72,6 136,3
Budsjett 2013 208,7 -72,6 136,1
Tertialrapport 1 2012 Prisvekst barnevernstiltak, statsbudsjettet Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst
0,5 0,3 0,1 0,1
0,3 0,3
0,3 0,3
0,3 0,3
0,3 0,3
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak Husleieutgifter til Budstikkagården Kompensasjon prisvekst Omfordeling tolketjenesten, fra sosiale tjenester
3,0 0,3 0,8 1,8 0,1
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner
0,0 0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Husleieutgifter til Budstikkagården Kompensasjon prisvekst
3,1 0,8 2,3
3,1 0,8 2,3
3,1 0,8 2,3
3,1 0,8 2,3
213,1 -73,5 139,6
212,3 -72,7 139,5
212,2 -72,7 139,5
212,2 -72,7 139,5
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 201,3 -64,4 136,9
Utg Innt Netto
203,9 -65,2 138,7
215,1 -73,5 141,6
Handlingsprogram 2014 2015 2016 199,0 199,0 199,0 -62,9 -62,9 -62,9 136,1 136,1 136,1
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 0,3 2,1 0,0 herav Tert 1 0,0 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 0,4 Ny ramme 0,3 2,1 0,4 0,3
2,1
0,4
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
0,0
0,0
Samlet ramme 11-16 2,4 0,0 0,4 2,8 2,8
68
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3 Sektor bistand og omsorg Sektorutvalg for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for 3 programområder – 32 Pleie og omsorg, 33 Sosialtjeneste og bolig og 36 Kommunehelse.
4.3.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 2 880,5 -734,8 2 145,7
Utg Innt Netto
Budsjett 2012 3 032,9 -688,0 2 344,9
Budsjett 2013 3 046,1 -714,2 2 331,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 3 102,3 3 137,6 3 161,5 -731,3 -756,3 -767,0 2 371,0 2 381,3 2 394,5
Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015
Utg Innt Netto
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 83,6 271,0 558,4 0,0 -27,8 -68,9 83,6 243,2 489,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 504,0 347,3 215,1 -24,3 -216,5 -100,1 479,7 130,8 115,1
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Her gis en samlet omtale av Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen startet i januar 2012. Den er en retningsreform hvor kommunene har fått økt ansvar for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet. I dette ligger blant annet et ansvar for å styrke kommunale lavterskeltiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering. Samhandlingsreformen har to juridiske virkemidler: Helse- og omsorgstjenesteloven som omfatter reformarbeidet innenfor helse- og omsorgssektoren, og Folkehelseloven som regulerer det brede tverrsektorielle folkehelsearbeidet. I tillegg til de juridiske virkemidlene, har reformen økonomiske incentiver i form av kommunal medfinansiering og kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter. Psykiatri og rusbehandling omfattes foreløpig ikke av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter. Regjeringen har imidlertid varslet en gradvis innføring av finansieringsordningene på områdene. Status I januar 2012 ble de to første økonomiske incentivene iverksatt. Kommunal medfinansiering for bruk av somatisk spesialisthelsetjeneste, og kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter. Medfinansieringsansvaret skal stimulere kommunene til å etablere gode lokale tjenester og satse mer på forebygging.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
69
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
I forbindelse med samhandlingsreformen er det i 2012 inngått 14 nye avtaler mellom Bærum kommune og Vestre Viken HF, blant annet overordnet samarbeidsavtale, avtale om inn- og utskrivning av pasienter, samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling, avtale om IKTløsninger og håndtering av uenigheter og tvister I 2012 fikk Bærum kommune overført 129 mill. kroner i rammetilskuddet for gjennomføring av reformen. Overføringene til kommunene er basert på demografiske kriterier i inntektssystemet. Om lag 116 mill. av overføringene er knyttet til kommunal medfinansiering av medisinsk behandling i sykehus, og ca. 13 mill. er knyttet til utskrivningsklare pasienter. Overføringene vil videreføres de neste årene og sannsynligvis utvides med flere tjenester/pasientgrupper, både innenfor somatikk og psykiatri/rus. Medfinansiering Kommunal medfinansiering omfatter medisinske konsultasjoner og opphold i sykehus. Medfinansieringsgraden er på 20 prosent. Overføringene baserer seg på aktivitetsdata for spesialisthelsetjenesten fra Norsk pasientregister. Basert på historiske tall, er det grunn til å forvente at Bærum kommunes utgifter til medfinansiering vil være lavere enn overføringene i statsbudsjettet. Følgende tiltak foreslås videreført for å forebygge og redusere behovet for innleggelser i sykehus.
Legevaktbilen bidrar til å redusere antall sykehusinnleggelser ved å avklare om pasienter som er for syke til å komme seg til legevakten kan få tilstrekkelig helsehjelp lokalt. En videreføring av legevaktbilen koster 2,2 mill. per år.
Det er etablert seks trygghetsleiligheter som brukes til pasienter i hjemmesykepleien som for en periode ikke klarer seg hjemme pga. endring i sykdomstilstanden, sosiale forhold eller andre situasjoner, men som ikke har behov for sykehusinnleggelse. Husleie og strøm til trygghetsleilighetene beløper seg til 1,3 mill. per. år.
Kommunen har som et prøveprosjekt ut 2012 etablert et frisklivs- og mestringssenter med tilrettelagt fysisk aktivitet og hjelp til livsstilsendring for utsatte grupper. Tilbudet foreslås etablert som et fast tilbud fra 2013, innenfor rammen av medfinansiering.
Rådmannen anbefaler at mindreforbruket knyttet til medfinansiering på anslagsvis 10 mill. fra 2012 benyttes til å utvikle og implementere eksisterende og kostnadseffektive målrettede tiltak som kan bidra til å forebygge livsstilsrelaterte helseplager for spesifikke målgrupper i befolkningen. Planlegging av nytt helsehus, lærings- og mestringskurs, samt prosjekter knyttet til folkehelseutfordringer for utsatte grupper, vil være aktuelle satsingsområder. Rådmannen mener Bærum bør satse på et begrenset antall tiltak med dokumenterbar og betydelig effekt. Utskrivningsklare pasienter Erfaringene fra de første syv månedene med samhandlingsreformen viser at Bærum kommune tar imot flertallet av pasientene den dagen de er meldt utskrivningsklare. Utskrivningsklare pasienter kommunen har betalt for til helseforetaket, er i hovedsak knyttet til et fåtall pasienter med behov for spesielt tilpassede kommunale tjenester. Så langt i 2012 har Bærum kommune betalt for i snitt tre utskrivningsklare pasienter per døgn.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
70
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Følgende tiltak foreslås videreført for å sikre at utskrivningsklare pasienter ikke blir liggende på sykehus:
Tilstedeværelse/koordinering fra tildelingskontoret på Bærum sykehus for å sikre tett dialog og oppfølging i forbindelse med utskrivning.
20 mottaksplasser på Henie-Onstad senior- og rehabiliteringssenter og på Løkka korttidsavdeling. Tilbudet bidrar til rask avklaring av behovet for helse- og omsorgstjenester.
Raskt mottak av sykehuspasienter krever god tilgjengelighet til hjelpemidler. Det er behov for å styrke Hjelpemiddelutlånet med ca 0,8 mill. for å håndtere økt pågang og tilstrekkelig transportkapasitet.
Midler til medisinskteknisk utstyr ved institusjonene
Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Lokalmedisinske tjenester - Helsehus Kommunen er lovpålagt å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp til døgnopphold fra 1. januar 2016. Rådmannen vurderer å lokalisere tilbudet i et nytt helsehus på dertil egnet tomt. Det skal gjennomføres et forprosjekt for å avklare hvilke tjenester og hvilken kompetanse som i tillegg til øyeblikkelig hjelp til døgnopphold kan samlokaliseres i et nytt helsehus for å sikre effektive og koordinerte tjenester. Det er satt av 1 mill. kroner til mulighetsstudien knyttet til Helsehuset. Denne vil synliggjøre realistisk fremdriftsplan. Rådmannen vil komme tilbake til saken i handlingsprogrammet for 2014–2017. Utskrivningsklare pasienter Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for en eventuell styrking av hjemmebaserte tjenester og ambulante rehabiliteringstjenester som ytterligere kan redusere antall utskrivningsklare pasienter på sykehus. Koordinerte tjenester De mest sentrale utfordringene for kommunens tjenester er bedre samhandling, mer vekt på forebygging og mestring, bedre koordinerte tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov og økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Koordinerte tjenester gir en mer kostnadseffektiv organisasjon og større handlingsrom i forhold til etterspørsel av tjenester og tilgjengelige ressurser. Formaliserte avtaler på ulike nivå er et nødvendig virkemiddel. Ny fastlegeforskrift Kommunen vil i tråd med ny fastlegeforskrift arbeide for å bedre samhandlingen mellom fastlegene og øvrige kommunale tjenester. Det er økt behov for fastleger i Bærum i årene fremover. Ny plan for legetjenesten vil iverksettes i planperioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
71
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Forebygging og Folkehelse En sterkere satsing på folkehelsearbeidet er en viktig del av samhandlingsreformen. Et prioritert mål er ”å forebygge fremfor å reparere”. ”Folkehelseprofil for Bærum kommune” viser at majoriteten av befolkningen i Bærum kommune har god helse og god helseadferd. Det er sannsynlig at folkehelseprofilen i Bærum er ulik i Bærum Øst og Bærum Vest. Nye forebyggende tiltak må tilpasses eventuelle helseulikheter blant Bærums innbyggere. Kartlegging av levekårforskjeller og nærmiljøkvaliteter gjennom kommuneplanarbeidet er et viktig satsningsområde som har som mål å skaffe kunnskap om ulikheter i levekår, helse og påvirkningsfaktorer, og å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
72
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.2 Pleie og omsorg Programområdet omfatter fire resultatområder - 320 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 322 botilbud i institusjon (FDVU), 323 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet og 324 pleie/omsorg/hjelp i institusjon.
Pleie- og omsorgstjenester retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov, psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter bo- og behandlingssentre, boliger med service, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming. Videre gis det tjenester som rehabilitering, avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsenter samt forebyggende tjenester som seniorsentre. Nøkkeltall 2011
Pleie og omsorg, Snitt nettverk = 100 180 150
126
120 90
116
115
91
85
90
0
111
126
80
Korrigert netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. behovskorrigert innbygger
Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester
BÆRUM
90
87
105
Korrigerte brutto Andel mottakere av Andel innbyggere 80 år Andel innbyggere 80 år driftsutgifter, institusjon, hjemmetjenester av og over som er beboere og over som er beboere pr. kommunal plass befolkning 80 år og over på institusjon på institusjon eller i bolig med heldøgnsbemanning
Snitt ASSS kommuner
Høyest kommune
92
79
66
99
121
117
107
68
60 30
134
111
103
102
Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
Produksjonsindeks
Laveste kommune
Ressursbruksindikatoren målt ved netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger, korrigert for forskjeller i beregnet behov, viser at Bærum hadde 11 prosent høyere ressursinnsats til pleie og omsorg enn de andre ASSS-kommunene. Ressursinnsatsen knyttet til aktivisering og støttetjenester, pleie og omsorg i institusjon og drift av institusjonslokaler er omtrent som snittet i ASSS, eller noe lavere. Bærum prioriterer tjenester til hjemmeboende høyt og har en høyere ressursinnsats til dette området enn de andre kommunene, men brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester ligger nærmere snittet for ASSS-kommunene enn tidligere år. Bærum er den eneste ASSSkommunen som er vertskommune for tidligere HVPU-beboere. Dette er brukere som fremdeles bor og mottar tjenester i Bærum. Dersom vi korrigerer for brukere opprinnelig hjemmehørende i andre kommuner, reduseres brutto driftsutgift per mottaker av hjemmetjenester fra 26 prosent til 20 prosent over snittet i ASSS. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
73
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
tolkes i sammenheng med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonsindeksen for pleie- og omsorg omfatter antall beboere i institusjon, lege- og fysioterapeuttimer til sykehjemsbeboere, enerom i institusjon, timer tildelt praktisk bistand, timer tildelt hjemmesykepleie, omsorgslønn, dagsenter og støttekontakt. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Bærum kommunes indeks for produksjon av pleie- og omsorgstjenester ligger om lag to prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum har i tillegg høyere brutto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Slik nøkkeltallene viser knytter dette seg til de hjemmebaserte tjenestene. Samlet sett indikerer dette at Bærum får mindre ut av ressursene i pleie- og omsorg enn gjennomsnittet av de store kommunene. Dette har sammenheng med at kommunen inntil nå har hatt ufullstendig registrering av tjenester gitt i samlokaliserte boliger og dag/aktivitetstilbud. Kommunen jobber for å få på plass denne registreringen innen utgangen av året. Et foreløpig anslag viser at korrigert produksjonsindeks ville være på om lag ni prosent over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Korrigeringen vil også forbedre indikatoren for ressursutnyttelse i Bærum. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i Kostraheftet som vedlegg til handlingsprogrammet. Dekningsgradene for både hjemmetjeneste og institusjon er lite endret de siste årene. De viser at det er færre som mottar pleie- og omsorgstjenester over 80 år enn snittet i ASSSkommunene. Når det gjelder andel innbyggere over 80 år i institusjon eller bolig med heldøgnsbemanning, ligger Bærum fem prosent over snittet i ASSS. Tall fra IPLOS viser at Bærum har en større andel tjenestemottakere med høyt bistandsbehov enn snittet. Dette indikerer at terskelen for å få tjenester er høyere i Bærum enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. KOSTRA-tallene viser at Bærum har den laveste legedekningen i bo- og behandlingssenter i ASSS. Nøkkeltall
2009
2010
2011
Andel innbyggere over 80 år som er mottakere av hjemmetjenester
29,6 %
28,6 %
28,8 %
Andel innbyggere over 80 år som er beboere i institusjon Andel innbyggere over 80 år som er beboere i institusjon eller heldøgnsbemannet bolig
13,4 %
13,3 %
13,3 %
18,1 %
17,5 %
17,8 %
975
975
975
Antall plasser i institusjon korrigert for kjøp/salg til andre komm. Antall leiligheter i bolig med service Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år Dekningsgrad psykisk utviklingshemmede i heldøgnsbemannet bolig
370
370
405
39,6 %
39,8 %
39,4 %
*
60 %
64 %
* Mangler tall
Status Kommunens vedtatte Omsorgsmelding og Eldremelding har for perioden 2008–2015 fokusert på følgende:
Forebygge og rehabilitere på en måte som gir mestring og økt livskvalitet Utvikle boformer med heldøgns pleie og omsorg med hovedvekt på bolig med service
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
74
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Styrke hjemmebaserte tjenester som en følge av satsingen på bolig med service og for å legge til rette for individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut Utvikle demensomsorgen Rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse Sikre bedre koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud Skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov
I forbindelse med implementering av Samhandlingsreformen og nytt lovverk, blir det stilt store krav til pleie og omsorg i forhold til fleksibilitet, kompetanse, tilpasning av organisasjonen og økonomiske rammebetingelser i handlingsprogramperioden. Tjenester i bo- og behandlingssentre Det er et økende behov for tilrettelagte plasser for beboere med alvorlig demenssykdom i boog behandlingssentre. Behov for ombygging av eksisterende bygningsmasse skal kartlegges med tanke på tilpassing for beboere med omfattende tjenestebehov og beboere med demens. Som en konsekvens av samhandlingsreformen er det i 2012 etablert mottaksavdelinger ved Henie Onstad og Løkka. I henhold til vedtak i sektorutvalg bistand og omsorg er det igangsatt oppgradering av utearealer ved flere av bo- og behandlingsentrene og boliger med service. Ambulerende tjenester og bolig med service I tråd med eldremeldingen er det satset betydelig på tjenester til hjemmeboende i bolig med service og i private leiligheter. Ambulerende tjenester har de siste årene opplevd vekst i behovet for tjenester, spesielt til den eldste delen av befolkingen. Aktiviteten ved inngangen av 2012 var høyere enn budsjettert, og det jobbes med innstramming av tildelingspraksis. I tråd med vedtak fra fjorårets handlingsprogram, har ambulerende tjenester i 2012 stort fokus på å øke andel direkte brukertid og tjenesteyting. Det er satt i gang tiltak for å redusere tidsbruk til møter og annen ikke-brukerrettet aktivitet. Bedre ressursutnyttelse etterstrebes gjennom å aktivt bruke hele dagen til å utføre vedtak ved å styre tidspunkt for når tjenesten utføres. Krav til direkte brukertid er 59 prosent i hjemmebaserte tjenester. Andre tjenester Behovet for individuell avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent (BPA) har hatt en sterk vekst de siste årene, men utviklingen ser ut til å ha stagnert noe. På avlastning for yngre brukere forventes det ingen økning i prognosen for 2012. Det forventes fortsatt noe økning i BPA. Velferdsteknologi Bærum kommune er innvilget 7 mill. kroner til Hovedprosjekt Trygghetspakken finansiert av regionale forskningsfond. Dette betyr at pågående kunnskapsgenerering gjennom forskningsaktivitet fortsetter. Oppfølging av sykefravær Det er i 2012 iverksatt et prosjekt i samarbeid med Arbeidstilsynet og NAV knyttet til forflytning, og dette forventes å gi positiv effekt og redusert sykefravær. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
75
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Kompetanseheving I dag mottar 37 ansatte støttetiltak for å gjennomføre sykepleier- eller vernepleierutdanning på deltid, og 17 ansatte gjennomfører relevante videreutdanninger i bruker-/pasientrettet arbeid. I mars 2012 startet et nytt prosjekt for å hjelpe ansatte med sykepleierutdanning fra hjemlandet til å bli autorisert sykepleier i Norge. Prosjektet omfatter ca. 50 ansatte, og er beregnet til å gå ut 2014. Ved fagskolen på Rud er syv helsefagarbeidere i gang med videreutdanning innen rehabilitering. Fra høsten 2013 tilbys støttetiltak for medarbeidere som ønsker å ta helsefagutdanning på deltid. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Demensomsorg Demografiutviklingen viser en økning av eldre i årene som kommer. Dette medfører også en økning i antall demente med behov for tilrettelagt plass med heldøgns pleie og omsorg. Parallelt vil antall yngre brukere med demens og brukere med spesielt utfordrende atferd øke, noe som krever spesialtilpassede tjenester og behov for økt personell med riktig kompetanse. Det er i planperioden nødvendig med tilrettelagt og styrket tilbud til demente. Et godt lavterskeltilbud for hjemmeboende med demenssykdom vil kunne utsette behov for institusjonsplass. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Øke tilbud om pårørendeskole Etablere tilpasset dagtilbud for 15 yngre brukere (under 60 år) Tilpasse 30 dagsenterplasser til eldre brukere med demens Øke tilbud om individuell avlastning for eldre Gjennomføre utredning av demenssenter for yngre brukere Heldøgnsplasser tilrettelagt for personer med demens skal økes. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: 200 av dagens plasser i bo- og behandlingssentre skal med bygningstekniske endringer og velferdsteknologi tilrettelegges for beboere med demens i handlingsprogramperioden 100 institusjonsplasser bygges tilrettelagt for demente God ressursutnyttelse, andel direkte brukertid Kartlegginger gjennomført høsten 2011 viser at det innen deler av tjenesteområdet er høy andel direkte brukertid, mens andre områder vil fortsette å jobbe med tiltak for å øke denne. Det er etter vedtak i fjorårets handlingsplan iverksatt betydelige tiltak for å øke effektivitet og direkte brukertid i hjemmebaserte tjenester til 59 prosent. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Øke andel direkte brukertid i ambulerende tjeneste Oppnå 65 prosent direkte brukertid i psykisk helse-boliger i 2013 Oppnå minst 50 prosent direkte brukertid i oppfølgingstjenesten i 2013 Innføre rutiner for produksjonsstyring og kvalitetsindikatorer med systematiske målinger
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
76
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Medisinsk oppfølging i bo- og behandlingssentre Beboere i bo- og behandlingssentre har over tid fått mer sammensatte behov og dermed økt behov for legetjenester. Tettere medisinsk oppfølging vil bidra til bedre funksjonsnivå hos brukere og beboere. Dette vil igjen kunne redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen medfører også at kommunene skal yte tjenester til mer krevende pasienter enn tidligere, noe som igjen gjør at det kreves økt medisinsk kompetanse for å gi rett behandling og forebygge sykehusinnleggelser. Bærum kommune har i 2011 den laveste legedekningen for sykehjemsbeboere i ASSS-kommunene. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Styrke legetjenesten i bo- og behandlingssentre slik at antall legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,36 til 0,5 per uke Rett bruk av korttidsplasser Kortidsopphold i institusjon bidrar til at brukere trenes opp for å sikre ferdigheter og bedre allmenntilstand slik at de kan bo i eget hjem. Første halvår 2012 har gjennomsnittlig liggetid på korttidsplasser vært på om lag 25 døgn per opphold. Redusert liggetid i korttidsavdelingene er nødvendig for å sikre rett bruk av plassene. Korttidsplassene er også viktige for å ivareta kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Redusere gjennomsnittlig liggetid på korttidsplasser til 18 døgn per opphold Rekruttering og kompetanse Pleie- og omsorg har en høy andel personell uten relevant fagutdanning. Andelen ansatte med formell kompetanse innen pleie og omsorg bør økes. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Øke andel faglærte fra videregående skole. Kommunen gir støtte til ansatte som ønsker å ta helsefagarbeiderutdanning på deltid. Forventet oppstart er høsten 2013 Støtte ansatte som tar relevant fagskole som bygger på videregående skole. Fagskole innen helsefag er nytt i Bærum, og første kull starter høsten 2012 Velferdsteknologi Kommunen har vedtatt en betydelig satsning på velferdsteknologi. Det vil i kommende handlingsprogramperiode gjennomføres et prosjekt for å kartlegge og gjennomføre tilpasninger av eksisterende institusjoner, boliger med service og samlokaliserte boliger for bedre tilrettelegging og mer effektiv drift ved hjelp av velferdsteknologi. For at satsingen på velferdsteknologi skal få ønsket effekt, er utviklingen av en kontaktsentral nødvendig for å ivareta sikkerhet, alarmhåndtering, utrykning med mer. I 2012 er prosjektet etablert og behovsanalyse påbegynt. En eventuell drift av kontaktsentralen må sees i sammenheng med kommunens ansvar for å opprette et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp fra 2016. Grunnleggende IT-kompetanse og teknologiforståelse er en forutsetning for at Bærum kommune skal lykkes med innføring av velferdsteknologi som en del av tjenestetilbudet. Gjennom bruk av bevilgede midler til velferdsteknologi, er det et mål å øke IT-kompetansen hos ansatte. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
77
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Heldøgns pleie og omsorg for eldre Den samlede dekningsgraden for institusjon og bolig med service forventes å øke fra om lag 24 prosent til 29 prosent i løpet av planperioden. Gjeldene vedtak innebærer etablering av tjenestetilbud i totalt 189 nye boliger med service med full drift fra 2015 og 100 nye institusjonsplasser fra 2016. Økt dekningsgrad betyr at profilen på tildeling av plasser med heldøgns pleie og omsorg vil endres. Flere institusjonsplasser og boliger med service vil redusere behovet for ambulerende tjenester, og personellinnsatsen vil i større grad rettes inn mot institusjon og bolig med service. De økonomiske rammene gir ikke rom for å opprettholde ambulerende tjenester på dagens nivå når dekningsgraden for institusjon og bolig med service øker. Utfordringen skal møtes med følgende må og tiltak: Realisere dekningsgrad ut i fra gjeldende vedtak. Vurdere fremtidig målsetting for dekningsgrad i ny pleie- og omsorgsmelding Konsekvensutrede effekter for ambulerende tjenester Heldøgns pleie og omsorg for mennesker med psykisk utviklingshemming Dekningsgrad i bolig med heldøgnsbemanning for innbyggere med psykisk utviklingshemming er på 71 prosent i 2012. Det er i løpet av 2012 etablert tjenester til utviklingshemmede i totalt 17 nye leiligheter. I handlingsprogramperioden planlegges det tjenester i totalt 28 nye leiligheter. I tillegg etableres det 10 nye leiligheter som erstatning for uhensiktsmessige rom/leiligheter. Satsningen på botilbud til brukergruppen er i tråd med føringer fra Omsorgsmeldingen om å skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov. Det er behov for en kartlegging og konsekvensutredning av fremtidig behov for botilbud og andre tjenester til brukergruppen. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Etablere tjenester i nye tilrettelagte boliger for yngre brukere med store bistandsbehov Kartlegge og konsekvensutrede fremtidig behov for botilbud og andre tjenester til brukergruppen Samhandlingsreformen Det er etablert et godt mottaksapparat for utskrivningsklare pasienter i kommunen, og det er i Bærum en betydelig reduksjon i antall døgn pasienter blir liggende etter de er utskrivningsklare. Det er viktig å opprettholde et lavt antall døgn for utskrivningsklare pasienter, etablere rett bruk av mottaksplasser og øke bruk av hjemmerehabilitering. Tjenesten opplever en betydelig økning i antall henvendelser fra innbyggere med omfattende, sammensatte og langvarige problemer. Kommunen ønsker at brukere med langvarige og sammensatte behov, og sentrale samarbeidspartnere, opplever helhetlige og koordinerte tjenester. Dette skjer blant annet ved utstrakt tverrfaglig samarbeid om formaliserte avtaler, samordning av tjenester og tiltak i tråd med føringer i samhandlingsreformen. I tillegg er det behov for større differensiering av boligtilbudet for å oppnå målet om økt mestring og selvstendighet i eget liv. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak:
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
78
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Etablere to nye boliger i 2016 etter ”stjerneboligmodellen” med til sammen 16 boenheter for mennesker med psykiske lidelser og krevende adferd Tilby individuell plan og koordinator til alle brukere med langvarige og sammensatte behov
Forebygging og helsefremmende innsats i forhold til definerte brukergrupper Endringer i befolkningen knyttet til alderssammensetning, bosettingsmønster og helseforhold vil få konsekvenser for det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Dette aktualiserer økt fokus på mestring og selvstendiggjøring, som igjen påvirker kommunens rolle og oppgaver. Det er nødvendig å se nærmere på om en reorganisering og koordinering av kommunens aktivitetstilbud, forebygging og helsefremmende arbeid kan gi bedre ressursutnyttelse. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Videreutvikle mestrings- og aktivitetstilbudet til personer med kognitiv svikt pga. hjerneslag eller hjerneskade Seniorsentrene Samhandlingsreformen vektlegger forebygging og helsefremmende arbeid. Seniorsentrene er i den sammenheng en viktig arena for eldre. Det er et stort behov for å øke omfanget av målrettet, helsefremmende gruppeaktivitet ved seniorsentrene. Det er iverksatt en utredning om en eventuell restrukturering av noen seniorsentre i færre og større enheter. Det vil bli lagt frem egen sak til politisk behandling når utredningen foreligger. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Øke antall spesielt tilrettelagte grupper ved seniorsentrene med 50 prosent, samt øke antall deltakere med minimum 30 prosent fra 2012-nivå Videreutvikle mestrings- og aktivitetstilbudet til personer med kognitiv svikt pga. hjerneslag eller hjerneskade Nye behov Endring i demografi Drift, mill. 2013-kroner
Tidligere beregnet demografikompensasjon
2013
2014
2015
2016
29,0
53,3
70,5
68,9
Oppdatert beregnet demografikompensasjon
20,1
47,7
62,5
78,5
Korrigert beregnet demografikompensasjon
-8,9
-5,6
-8,0
9,6
Behov for kompensasjon ved endring i demografi beregnes i henhold til vedtatt modell. Modellen beregner hva det koster å opprettholde tjenestene på samme nivå ved endret befolkningen og befolkningssammensetning. Modellen tar utgangspunkt i utvikling i befolkningsprognosen for perioden og tjenestens omfang i 2011. Beregnet redusert demografikompensasjon, viser endringen i forhold til den kompensasjon som er vedtatt i tidligere års handlingsprogram. Prognosen for befolkningen over 90 år er justert ned i forhold til prognosen i handlingsprogrammet for 2012–2015. Kommunen må derfor nedjustere beregnet behov for tjenester tilsvarende.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
79
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Demografikompensasjon for perioden 2013–2016 utgjør totalt 78 mill. og går til å dekke økt behov for ambulerende tjenester og opprettholde dekningsgraden på heldøgnsplasser når antall eldre øker noe i perioden, herunder også en videreført styrking av demensomsorgen. Rådmannens mål om økt legedekning innebærer at legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,36 til 0,5 per uke. Økningen tilsvarer årlig 3,3 mill. kroner i økte kostnader. I planperioden kan Bærum kommune, med erfaring fra de siste årene, forvente en økning i vederlagsinntekter som følge av høyere inntektsnivå blant beboere i institusjon. Rådmannen ønsker at merinntektene går til å finansiere styrkingen av legetjenester i institusjon. Yngre brukere De økonomiske anslagene for ressursbehovet til yngre brukere er vesentlig mer usikre enn anslagene for de deler av tjenesten hvor befolkningsprognosene benyttes som grunnlag for anslagene. Omsorgsmeldingen legger opp til en modell for skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet til denne brukergruppen. Basert på beregninger i 2012 er det et udekket behov knyttet til brukerstyrt personlig assistanse i 2015 og 2016. Rådmannen melder ikke dette inn som nye behov nå, men vil komme med nye behovsberegninger i neste års handlingsprogram. Nye samlokaliserte boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
2013
335,1
Endring: Økt behov
2014
2015
2016
5,3
5,5
5,5
341,2
341,0
341,0
Rådmannen forventer en økning i behov for tjenester i samlokaliserte boliger i handlingsplanperioden. Det er behov for flere boliger til brukere som ønsker å flytte til samlokaliserte boliger i tidlig alder, og totalt antall brukere i samlokaliserte boliger øker. Økt behov kjøp av plasser Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
2013
22,0
Endring: Kjøp av en ny plass
2014
2015
2016
0,4
2,0
2,0
21,6
20,0
20,0
Det er behov for en styrking av rammen for kjøp av tjenester utenbygds. Rådmannen ser at det er økende behov for spesialtilpassede tjenestetilbud for brukere med særskilte utfordringer. Husleie ambulerende Drift, mill. 2013-kroner Husleie i ombyggingsperiode
2013 0,5
2014 0,5
2015
2016
Det er behov for midlertidig styrking av rammen for 2013 og 2014 på grunn av økte husleieutgifter i forbindelse med ombygging av kontorarealer for Høvik distrikt avdeling ambulerende tjenester, Blommenholm. Ressurskrevende brukere, psykisk helse Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
18,3
18,3
18,3
18,3
Nye brukere fra 2012
5,0
5,0
5,0
5,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
80
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
I 2012 kom det tre nye brukere etter at budsjettrammen var lagt. Dette vil utgjøre cirka 5,0 mill. og foreslås kompensert ved en rammeøkning i perioden. Rådmannen foreslår at merforbruk som følge av eventuelle nye brukere i målgruppen dekkes i forbindelse med tertialrapport. Økt husleie i forbindelse med flytting av Bekkestua seniorsenter til Ringstabekkveien 105 Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
1,4
2,8
2,8
2,8
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Økt husleie ifbm flytting til Ringstabekk
Flytting av Bekkestua seniorsenter til Ringstabekkveien 105 ble vedtatt august 2012 (Sak 060/12). Flyttingen medfører brutto husleieutgifter på 2,8 mill. per år. Leieinntekter i forbindelse med utleie av tidligere lokaler til Bekkestua seniorsenter er beregnet til ca. 0,8 mill. per år. Økt pris på trygghetsalarmer Kostnaden knyttet til trygghetsalarm har økt med om lag 1 mill. i forbindelse med ny avtale om drift. Dette har ført til at gapet mellom kostnader og inntekter knyttet til trygghetsalarmtjenesten har økt. Rådmannen foreslår at prisen på trygghetsalarm økes fra kr 238,- til 285,- per måned for å finansiere dette. Økt refusjon, ressurskrevende brukere Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
97,6
97,6
97,6
97,6
PU-brukere under 16 år, endret regelverk Psykisk helse boliger, bedret rutiner Sum endring: Økt refusjon, ressurskrevende brukere
-1,5 -5,0 -6,5
-1,5 -5,0 -6,5
-1,5 -5,0 -6,5
-1,5 -5,0 -6,5
Rådmannen foreslår å øke budsjetterte inntekter knyttet til refusjoner for ressurskrevende brukere i tråd med regnskap hittil i år. Kommunen har fått nye og bedre rutiner i forhold til å rapportere på dette og ser en økning i omfanget. Investeringer Solvik bo- og behandlingssenter Prosjektets mål og fremdrift ble fremlagt for BIOM i sak 048/11. Det ble vedtatt utbygging til totalt 98 plasser, 66 i nybygg og 32 rom i en eksisterende bygningsfløy. For eksisterende fløy var det da kun medregnet nødvendig oppgradering i form av brannsikkerhet og enkle energisparetiltak i form av ventilasjon og belysning. Det var forutsatt statlige tilskudd for de 66 plassene i nybygget. Nybygg-delen av prosjektet er videreutviklet, og det foreligger nå skisser som viser mulighet for ytterligere 4 beboerrom (totalt opp til 102 plasser). Etter drøfting med Husbanken, vil det være mulig å få tilskudd også for de 32 plassene i eksisterende bygg forutsatt total oppgradering. Herunder oppgradering av baderom og universell utforming av disse samt smarthusanlegg. Hele sykehjemmet vil da fremstå som nytt. Bærum kommune vil med dette få økt tilskudd fra Husbanken med ca 35 mill.kroner.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
81
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det er gjennomført totalentreprisekonkurranse om riving, prosjektering og nybygging av boog behandlingssenteret. Oppgradering av de 32 enhetene og økningen med 4 enheter i nybygget gir høyere investeringskostnader, men tilskuddsøkning vil finansiere det meste av dette. Fratrukket merverdiavgift og husbanktilskudd vil gjennomsnittlig netto belastning for kommunen for hver av de 102 sykehjemsplassene, være ca. 1,3 mill. Byggestart forventes våren 2013, og ferdigstillelse våren 2015. Omsorgsboligene i Gamle Drammensvei 25 vil tjene som midlertidig sykehjem fra 2013 for de 54 beboerne som skal flytte ut mens Solvik BBS bygges nytt. Nytt bo- og behandlingssenter i Vestre Bærum: Det planlegges et sykehjem med 87 plasser (se BIOM sak 048/11). Det er lagt til grunn tomtekjøp i 2012, oppstart i 2013/2014 og tidligste ferdigstillelse i 2015/2016. Periodisering av vedtatt budsjett i Handlingsprogram 2012-2015 endres, og 70 mill. forskyves fra 2013 til 2016. Dønskiveien 24-38, Mulighetsstudie Det avsettes 1 mill. i 2013 til gjennomføring av mulighetsstudie for utvikling av eiendommen til et helsehus. Haugtun, barne- og avlastningsboliger Det er satt i gang en mulighetsstudie for å samle barneboliger og avlastningsboliger som i dag er spredt på fire steder i Bærum, til ett tun. Oppgradering to samlokaliserte boliger I Levrestien 12 er det behov for ombygging og tilpassing til fullverdige leiligheter. Dette er kostnadsberegnet til 11,0 mill. Ved Åsterud samlokaliserte boliger er det, av hensyn til forsvarlig drift og etterlevelse av lover og forskrifter, nødvendig med ombygging. Planene vil i tillegg gi en ny leilighet. Prosjektet er kostnadsberegnet til 15 mill. Nytt seniorsenter i Sandvika og flytting av Bekkestua seniorsenter Etablering av nytt seniorsenter i Sandvika og kostnader knyttet til flytting av Bekkestua seniorsenter til Ringstabekk fører til investeringsbehov på 3 mill. i 2013. Oppgradering av Emma Kafé, Emma Sansehus og Emma Gjestehus Tre av REGAs hus har stort behov for oppgradering og oppussing etter 15 års drift. Kostnadsrammen er estimert til 520 000 kroner. Nytt støttekontaktprogram for Tilrettelagt fritid Det er behov for nytt IT-program for ordningen med støttekontakter. Dagens program fra 1993 er utgått, og har ikke lengre muligheter for oppdatering og vedlikehold. Et nytt program som vil tilfredsstille dagens krav, er stipulert til å koste ca. 0,4 mill.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
82
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 32 Pleie og omsorg Driftsramme for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Regnskap 2011 2.144,1 -466,8 1.677,2
Utg Innt Netto
Tertialrapport 1 2012 IA tiltak, lærlinger med mer Arkivarer, til administrasjon Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst Lønnsvekst kjøp av plasser Lønnsvekst BPA Samhandlingsreformen, statsbudsjettet Legestilling til helse Til Haug skole, barnehage KOSTRA-tilpasning Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak IA-tiltak, lærlinger med mer Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Medisinsk utstyr, samhandlingsreformen, til investeringer Praksiskompensasjon, leger, fysioterapeuter Ressurskrevende brukere, merinntekt 2011 Ressurskrevende brukere, merinntekt FDV, strøm
Budsjett 2012 2.180,4 -443,1 1.737,2
Budsjett 2013 2.206,5 -446,9 1.759,6
4,8 1,1 -1,6 -0,5 1,0 1,6 2,0 0,3 1,7 -0,2 -0,7 -0,1
2,6
2,6
2,6
2,6
-1,6
-1,6
-1,6
-1,6
3,0 0,5 1,7 -0,2 -0,7 -0,1
3,0 0,5 1,7 -0,2 -0,7 -0,1
3,0 0,5 1,7 -0,2 -0,7 -0,1
3,0 0,5 1,7 -0,2 -0,7 -0,1
1,0 1,0
1,3 1,3
1,5 1,5
1,5 1,5
-10,3 -1,3 -0,5 -8,9 0,0 -6,5 5,0
0,6 -1,3
4,0 -1,3
21,5 -1,3
-5,6 0,0 -6,5 5,0 5,3 0,4 2,8 0,5
-8,0 0,0 -6,5 5,0 5,5 2,0 2,8
9,6 0,0 -6,5 5,0 5,5 2,0 2,8
4,4
4,4
2.280,2 -473,3 1.806,9
2.297,7 -473,3 1.824,4
-11,7 3,3 0,7 -0,7 -1,0 0,0 -8,3 -6,5 0,8
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Midlertidig kunnskapssenter, til fysisk planlegging Demografikompensasjon Praksiskompensasjon, leger, fysioterapeuter Ressurskrevende brukere, merinntekt Psykisk helse, videreføring Nye samlokaliserte boliger Kjøp av plasser Husleie seniorsenter Ringstabekk Husleie Blommenholm Økning areal Sovik bbs, FDVU Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
Handlingsprogram 2014 2015 2016 2.235,8 2.255,7 2.255,7 -451,9 -456,9 -456,9 1.783,8 1.798,8 1.798,8
1,4 0,5
2.171,9 -472,9 1.699,0
2.201,7 -448,9 1.752,8
2.216,1 -463,1 1.752,9
2.256,6 -468,2 1.788,4
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 26,6 94,6 227,9 herav Tert 1 26,6 -1,5 -15,2 Endring 0,0 1,0 -34,2 Ny ramme 26,6 95,6 193,7 26,6
95,6
193,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 251,4 164,5 0,0 0,4 19,0 0,0 15,0 1,5 122,0 266,4 166,0 122,0 266,4
166,0
122,0
Samlet ramme 11-16 764,9 29,4 105,4 870,2 870,2
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
83
Handlingsprogram 2013–2016
Millioner kr Inntekt Alle tilskudd/salg
Sum inntekter
BĂŚrum kommune
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 8,1 0,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 Ny ramme 0,0 8,1 0,0 0,0
8,1
0,0
RĂĽdmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 147,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 35,0 0,0 0,0 182,9 0,0 0,0
182,9
0,0
Samlet ramme 11-16 156,0 0,0 35,0 191,0 191,0
84
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.3 Sosialtjeneste og bolig Programområdet omfatter ti resultatområder – 330 kvalifiseringsprogrammet, 331 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 332 kommunalt disponerte boliger 333 økonomisk sosialhjelp, 334 tilbud til personer med rusproblemer, 335 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, 336 kommunale sysselsettingstiltak, 337 introduksjonsordningen, 338 boligbygging og fysiske bomiljøer og 339 tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.
Programområdet omfatter Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og tjenester til rusmisbrukere samt dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Dessuten er kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger samt Bærum kommunale arbeidssentre som drifter tilrettelagt arbeid også en del av tjenesten. Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Nøkkeltall 2011
Sosialtjeneste og bolig. Snitt nettverk = 100 210 180
168
154
150
146
120
0
83
66
60 30
125
120
90
79
95
Nettoutgift Br.utg. til Nto.utg. til Andel sostjen inkl. øk.sos.hjelp pr. øk.sos.hjelp pr mottakere syss pr mottaker innb. 18-66 år øk.sos.hjelp innbygger 1820-66 år av 66 år innb. 20-66 år
BÆRUM
Snitt kommuner
62
109
73
54 83
138
125
78
70 75
140
97
67
56
91
Andel St.lengde Andel Andel mottakere 18- m.s.hjelp som mottakere mottakere 24 år pr innb. hovedinnt. stønad i 6 mnd kval.stønad per + 1000 innb. 2066 år
Høyest kommune
Laveste kommune
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger under snittet for kommunene i ASSS-nettverket, og samsvarer med den relativt lave andelen mottakere. Bærums utgifter knyttet til varige tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede er da inkludert. Også når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, ligger Bærum under gjennomsnittet. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger rett under snittet, og det er en nedgang sammenlignet med 2010. Nedgangen skyldes reduksjon i gjennomsnittlig stønadslengde, samt at flere mottar supplerende sosialhjelp i stedet for å ha det som hovedinntekt. Når det gjelder mottakere av sosialhjelp i alderen 18-24 år, ligger Bærum fortsatt lavest av ASSS-kommunene. Når det gjelder andel mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere i alderen 20-66 år, ligger Bærum over gjennomsnittet. Dette har sammenheng med at man i Bærum målrettet rekrutterer sosialhjelpsmottakere til kvalifiseringsprogrammet (KVP) og slik reduserer kostnadene til økonomisk sosialhjelp. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
85
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
En mer detaljert analyse av sammenligninger mellom ASSS-kommunene finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2011. KS jobber for å komme frem til et bedre produksjonsmål for sosialtjeneste, men det er foreløpig ikke støtte fra kommunene for å benytte den indeksen som er foreslått. Rådmannen velger derfor ikke å benytte produksjonsindeks inntil videre. Utviklingen i andre nøkkeltall Indikatorer
2009
2010
2011
Antall sosialhjelpsmottakere Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisks sosialhjelp (antall måneder)
1915
1984
2003
5,3
4,8
4,7
Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned
8873
8546
9131
Antall kommunale utleieboliger totalt Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidstiltak, statlige og kommunal Netto driftsutgifter ”Tilbud til personer med rusproblemer” per innbygger 20-66 år Antall bosatte flyktninger (etter avtale med utlendingsdirektoratet)*
1741
1762
1826
390
390
390
379
406
439
135
110
110
Andel i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram
64 %
69 %
68 %
* Planlagt bosetting i 2011 var 120 personer. Årsaken til at det ble bosatt 110 personer, er både mangel på adekvate boliger, men også utsettelse fra UDI på bosettings av overføringsflyktninger (direkte fra flyktningleir), og familiegjenforente.
Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp var i 2011 4,7 måneder, og nivået er lavere enn foregående år. Til sammenligning hadde Asker et gjennomsnitt på 5,2 måneder og Stavanger på 5,4 måneder i 2011. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned har derimot økt fra 2010 til 2011 og økningen er over gjennomsnittet for økning i sosialhjelpssatsene. Det antas at økningen skyldes sosialhjelp for å dekke høye boutgifter, samt at det er en høy andel flerbarnsfamilier som mottar stønad. Når det gjelder antall kommunale utleieboliger, ligger Bærum lavt i forhold til ASSS. Antall plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidstiltak er stadig høyt i Bærum sett i forhold til antall innbyggere. Dette er historisk betinget etter langvarig satsing på denne gruppen. Netto driftsutgifter per innbyggere til ”Tilbud for personer med rusproblemer” er svakt stigende i Bærum kommune, men veldig lave i forhold til gjennomsnittet i ASSS som i 2011 var på 889 kroner per innbygger. Måltall for flyktninger i arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram er 70 prosent for Bærum, med en nedre grense på 65 prosent. Historisk sett har måloppnåelsen variert mellom 64 og 78 prosent i årene fra 1999 og frem til i dag. Resultatet på landsbasis var 42 prosent i 2010 og 46 prosent i 2011. Svingningene har med forhold som helse, arbeidsmarked og ressursinnsats å gjøre. Bærum er en av kommunene i landet med stabil høy måloppnåelse, også for kvinner som deltar i programmet. Rådmannens ambisjonsnivå er at Bærum til enhver tid skal være blant de fem beste av relevante, sammenlignbare bosettingskommunene i landet i forhold til måloppnåelse for introduksjonsprogrammet.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
86
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Status Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og sikre at den enkelte får leve og bo selvstendig. Rådmannen ønsker økt fokus på rusmiddelavhengige og særlig vanskeligstilte ved å tilrettelegge for differensierte botilbud med tilhørende dagaktiviteter Rustjenesten og ambulerende psykisk helsetjenester er samorganisert og samarbeider tettere om brukere med behov for tjenester innen fagområdene rus, sosialt vanskeligstilte og psykisk helse. I tillegg har Rustjenesten omdisponert ressurser for å dekke nødvendige og økende behov for helsetjenester. Rus- og psykososial oppfølging deltar i et samhandlingsprosjekt ledet av Vestre Viken HF. Det er etablert et tverrfaglig sammensatt team med ressurser fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er mennesker med langvarig, alvorlig psykisk lidelse kombinert med rusavhengighet. NAV Bærum har etablert et tverrfaglig ungdomsteam som følger opp og tilrettelegger tilbud til ca. 700 ungdommer. Tiltaket har resultert i en nedgang på 20 prosent i ledighet for ungdom under 25 år, og ungdomsteamet er kommunens viktigste tiltak for å forhindre frafall fra videregående skole. NAV Bærum skårer godt på sentrale nøkkeltall fra tjensteproduksjonen og har høy måloppnåelse. Sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet har hatt en positiv utvikling. Forskning og erfaring viser at sosiale forhold som for eksempel fattigdom og langvarig avhengighet av økonomisk sosialhjelp, går i arv mellom generasjoner. NAV Bærum har startet et program for å få arbeidsledige foreldre i barnerike familier over i arbeid. Målgruppen er familier som mottar sosialhjelp og målet er å gjøre familiene økonomisk selvhjulpne. Det boligsosiale utviklingsarbeidet i partnerskap med Husbanken videreføres slik at kommunen blir bedre i stand til å løse disse utfordringene. Rådmannen mener fortsatt at innsatsen skal rettes mot best mulig bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger for kjøp av bolig, til enkeltpersoner og kommunen, samt maksimal utnyttelse av den statlig bostøtteordningen. I 2010 ble det innført gjengs leie og kommunal bostøtte for beboere i kommunale boliger. Dette medførte en økt husleieinntekt som benyttes til oppgradering og vedlikehold av den kommunale boligmassen, samt utbetaling av kommunal bostøtte. Behov for boliger er fremdeles større enn tilgang på adekvate boliger, og profil på boligbehov er endret bl.a. ved at kommunen mottar flere enslige flyktninger. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Boliger for personer med lav/redusert boevne Det er utfordrende å lokalisere og fremskaffe egnede boliger til bostedsløse og personer med lav boevne. Det er ønskelig at målgruppene skal bosettes i ordinære boliger og bomiljøer med nødvendig faglig oppfølging. Mål og tiltak: Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
87
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Utvikle det boligpolitiske utviklingsprogrammet i samarbeid med Husbanken for å etablere en faglig plattform for oppfølging av personer med lav boevne og deres bomiljø. Sikre god dialog med nabolag og nærmiljø ved etablering av nye boliger til bostedsløse og personer med lav boevne. Disponere eller omdisponere 20 boliger til målgruppen. Etablere fem boenheter som overgangsboliger for personer i ettervern i 2013/2014.
Differensierte dagtilbud til rusmiddelavhengige og vanskeligstilte Bærum kommune har historisk sett ligget, og ligger fortsatt, lavt i forhold til satsing på rusog psykososial oppfølging av rusmiddelavhengige. Dette er synlig når vi ser på netto driftsutgifter til gruppen per innbygger i aldersgruppen 20-66 år, hvor Bærum ligger langt under gjennomsnittet i ASSS. Bærum kommune har i dag få dagtilbud til rusmiddelavhengige og vanskeligstilte, og det er behov for å opprette flere differensierte dagtilbud, herunder aktivitets- og arbeidstilbud, til målgruppen. Mål og tiltak: Etablere 20 nye differensierte dagtilbudplasser for rusmiddelavhengige og vanskeligstilte personer innen utgangen av perioden. Inngå samarbeidsavtaler med ideelle og frivillige organisasjoner, samt øke tilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner for utvikling av dagtilbud for målgruppen i 2013. Koordinerte tjenester, samt integrering av flyktninger Ny organisering av Helse og sosial har som hovedmål å ivareta brukere med sammensatte behov på en helhetlig og effektiv måte. For å kunne ivareta dette, er det innført webbasert individuell plan (IP) som alle brukere med langvarige og sammensatt behov får tilbud om. Samorganiseringen av rus-, sosialfaglige- og psykiske helsetjenester skal føre til tettere samarbeid og tydeligere ansvarsdeling mellom tjenestene. Dette bidrar til økt kvalitet på tjenesten til brukerne. Tjenesten vil ha økt fokus på kompetanseheving for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Bærum kommune har vedtatt å bosette 340 flyktninger i treårsperioden 2011 - 2013. IMDi har varslet økt behov for bosetting utover gjeldende bosettingsvedtak. Utfordringen ved en slik opptrapping er boligfremskaffelse, bemanning, norskundervisning og helseoppfølging. Mål og tiltak: Inngå samarbeidsavtaler internt og /eller mellom programområder. Iverksette partnerskapsavtalen med IMDi Øst for å styrke integrering og inkludering av innvandrere i Bærum kommune fra 2013. Forebygging og tidlig innsats for spesielle målgrupper Ungdomsteamet ved NAV og egnede arbeidsmarkedstiltak er viktige virkemidler for å fremme overgang til arbeid og aktivitet for sosialhjelpsbrukere. Tilrettelagt arbeid ved Bærum kommunale arbeidssentre og NAV vil samarbeide om å gi tilbud til nye søkere i 2013. NAV fortsetter prosjektet for å finne egnede tiltak for brukere med dårlig norskforståelse og spesielle helsemessige utfordringer. Alle barn og unge som er pårørende til vanskeligstilte og rusmiddelavhengige bør kartlegges slik at nødvendige tiltak blir iverksatt. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
88
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Mål og tiltak: Prioritere oppfølging av barn av rusmiddelavhengige og vanskeligstilte. Oppnevne en barneansvarlig ved de tjenestesteder der det er aktuelt. Implementere Ruspolitisk handlingsplan 2013-2016. Videreutvikle tiltak som reduserer barnefattigdom og reduserer risikoen for negativ sosial arv. Nye behov Dagtilbud til rusmiddelavhengige Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
2,0
2,0
2,0
2,0
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Dagtilbud til rusmiddelavhengige
Rådmannen vil opprette et differensierte dagtilbud i form av aktivitets- og arbeidstilbud til rusmiddelavhengige. Det er behov for ulike tilbud avhengig av målsetting; fra tilbud til de som ønsker rusfrihet til de som ønsker redusert rusmisbruk. Dette vil bli vurdert opprettet i samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner. Oppfølging av rusmiddelavhengige med lav boevne Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Oppfølging av rusmiddelavhengige med lav boevne i desentraliserte tiltak
2013
2014
2015
2016
3,0
3,0
3,0
3,0
Unge mellom 18 og 30 år, og brukere som tildeles bolig etter prinsippet om ”housing first”, vil bli prioritert i oppfølging. Suksesskriteriet for ”housing first” er valgfrihet av boligområde og valgfri oppfølging. For å kunne ivareta målgruppen med lav boevne og sammensatt problematikk, er styrking av ressurser til oppfølging av disse personene en forutsetning for å redusere behov for omsorgsplasser utenfor kommunen. Økt tilskudd til private aktører i forhold til aktiviteter innen rus/psykisk helse Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
2,5
2,5
2,5
2016 2,5
Endring: Økt tilskudd til private dag og kveld aktiviteter rus/psykisk helse
1,0
1,0
1,0
1,0
Det er ønskelig at private aktører som for eksempel frivillige organisasjoner, idrettslag, foreninger og kulturarrangører kan gi et utvidet tilbud til disse målgruppene. Økt drift Åsterud Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Booppfølging Åsterud
2013
2014
2015
2016
- 1,5
4,0
4,0
4,0
3,5
3,5
3,5
3,5
Åsterud-prosjektet planlegges realisert i 2013 med fem boenheter som overgangsboliger for personer i ettervern og 19 velferdsboliger. Boenheten må ha tilstrekkelige ressurser for å sikre nødvendig oppfølging av beboerne. De 19 velferdsboligene følges opp av ordinære tjenester.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
89
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Boliger Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
-102,5
-110,3
-118,3
-118,3
6,0
6,0
1,6
5,5
11,9
5,6
-1,2 0,6 -2,6
-3,9 2,0 -3,8
-12,8 6,4 -3,9
-17,2 8,6 -1,9
4,4
5,8
1,6
-4,9
Redusert husleieinntekt som følge av at Gml. Drammensvei BMS brukes som BBS 2013-2014 Redusert økning i husleieinntekt på grunn av at prosjektering og utbygging tar lenger tid enn forutsatt Økning i merinntekter av gjengs leie Økt vedlikehold finansiert av økning i gjengs leie* Endring i drifts- og vedlikeholdsutgifter som følge av redusert tilvekst i antall boliger Endring: Sum tiltak beskrevet ovenfor
* I tillegg øker kommunal bostøtte med tilsvarende beløp Det er forsinkelse i flere boligprosjekter i forhold til Handlingsprogram 2012–2015. Forsinkelsene innebærer bortfall av husleieinntekter, men også til reduserte driftsutgifter. Gamle Drammensvei på Stabekk skal brukes som institusjon i stedet for bolig med service i to år i påvente av nytt Solvik bo- og behandlingssenter. Innflytting i Åsterudenheten, Solbergveien og på Dønski vil skje senere enn tidligere antatt. Boligkontorets driftsansvar Rådmannen foreslår å benytte 0,8 mill. av budsjettet som er avsatt til kommunal bostøtte for å ivareta behovet for oppgradering av datasystem, samt å styrke årsverksressursen avsatt til boligforvaltning i forbindelse med økt antall utleieboliger. Økt låneopptak i Husbanken Rådmannen foreslår å øke utlånet til kommunens innbyggere med 120 mill. i perioden, slik at flest mulig kan eie sin egen bolig. Det betyr at det i perioden foreslås en årlig ramme på 200 mill. Utlånet finansieres med lån i Husbanken. Økt bosetting av flyktninger Rådmannen mottok i 2012 tilleggsanmodning fra IMDi om å bosette flere flyktninger. Bærum kommune har akseptert å bosette inntil 20 nye flyktninger under forutsetning av at det kan skaffes boliger. Dette vil medføre økte statlige tilskudd, men vil også medføre økte utgifter til etablering og introduksjon. Rådmannen vil komme tilbake til budsjettmessige justeringer for Flyktningkontoret i forbindelse med 1. tertial 2013. Ekstra tilskuddsmidler til ressurskrevende flyktninger Bærum kommune søker IMDi kontinuerlig om ekstratilskudd for flyktninger med spesielle behov. Flyktningkontoret har ubenyttede tilskudd knyttet til avsluttede saker, og rådmannen foreslår at disse disponeres av Flyktningkontoret som bundet fond. Midlene brukes til å iverksette tjenester og nødvendige tiltak i påvente av at søknadene blir behandlet hos IMDi. Investeringer Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) Det er behov for å erstatte noe av BKA sitt eksisterende verkstedsutstyr, slik at produksjonen og inngåtte avtaler kan opprettholdes. Kostnaden er beregnet til 0,2 mill. i 2013. Rus og psykososial oppfølging Det er behov for å opprette et nytt dagtilbud for rusmisbrukere fordi dagtilbudet ved Vestre Hauger ble stengt sommeren 2011. Investeringskostnaden i forhold til dette er beregnet til 0,5 Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
90
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
mill. i 2013. En forutsetning for å kunne gjennomføre dette, er at det også innvilges midler til å drifte tilbudet. Boliginvesteringer Det er allerede vedtatt ambisiøse mål for realisering av boliger de nærmeste årene. I årets handlingsprogram foreslås kun nye bevilgninger i 2016, og økt investeringsbehov for å realisere to ”stjerneboliganlegg” for personer med psykiske lidelser. Økte boligpriser utfordrer mulighetene for å gjennomføre boligtallet innenfor budsjett, og gjør prognosene usikre. Det foreslås ikke å legge inn høyere måltall for boliger i handlingsprogrammet. Rådmannen foreslår bygging av to nye boligkompleks etter ”stjerneboligmodellen” for til sammen 16 beboere. Prosjektene bør gjennomføres så raskt som mulig i handlingsperioden. Boligene skal dekke behovene for utskrivningsklare pasienter fra sikkerhetsavdeling/volds og farlighetsvurderte som i dag ikke har egnede kommunale tilbud, eller som har tilbud driftet av private utenbys. Tilrettelegging for beboere og personalet er nødvendig. Investeringsbudsjettet må økes med 50 mill. for å kunne realisere prosjektene. Husbanktilskuddet til 16 boliger med personaloppfølging vil være i størrelsesorden 11 mill. I 2016 er det foreslått realisert 16 omsorgsboliger, og det er behov for å legge inn 38,5 mill. i 2016 for å gjennomføre dette. Kommunen vil normalt være berettiget 20 prosent av investeringskostnadene i statlig støtte til boliger uten personalbase. Nedenfor angis enkelte justeringer: I tertial 1 2012 ble investeringenes periodisering endret ved at disse ble skjøvet noe ut i tid. Vedtatte budsjettreduksjon på 48,2 mill. i perioden 2012-15, må dermed legges inn igjen i 2016 for å sikre realisering av boliger i 2016. Det foreslås lagt inn bevilgning på 1,4 mill. til enkeltkjøp i 2016. Omsorgsboliger Det foreslås å utvide dagens boliganlegg i Damveien fra fire til totalt ti boliger. Dette vil gi besparelser i driften. Det foreslås å utvide dagens anlegg i Gyssestadveien med seks nye boliger. Velferdsboliger Utvikling av Solbergveien 7 gir mulighet for å kunne skaffe totalt 30-40 velferdsboliger. Det er tidligst mulig å ferdigstille disse i 2014. Ut over dette planlegges enkeltkjøp av boliger til gruppen. Ombygging av bygningsmassen ved Åsterudenheten kan gi 24 boliger til målgruppen. Utfordringer knyttet til avklaring av brukergruppe og forhold til nabolag har gjort at ferdigstillelse er forskjøvet til 2013. Videre gjenstår å konkretisere plassering og realisere over 70 velferdsboliger. Behovet må løses ved enkeltkjøp og bygging av boligkomplekser. Lokalisering av velferdsboliger er utfordrende.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
91
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 33 Sosialtjeneste og bolig Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 421,4 -185,1 236,3
Budsjett 2013 422,0 -203,0 219,0
Tertialrapport 1 2012 KOSTRA-tilpasning Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Sosialhjelpssatser, norm Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst KVP, rammetilskudd/innbyggertilskudd NAV, endret fordelingsnøkkel stat/kommune Boligkontoret, ekstern husleie, prisstigning
0,8 -2,4 0,0 0,2 0,1 0,2 1,3 1,2 0,3
0,6 -2,4
0,6 -2,4
0,6 -2,4
0,6 -2,4
0,2
0,2
0,2
0,2
1,3 1,2 0,3
1,3 1,2 0,3
1,3 1,2 0,3
1,3 1,2 0,3
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak Omfordeling tolketjenesten, til andre områder Utleieboliger, boligdrift Introduksjonsstønad (G-regulering)
3,7 0,8 -0,7 3,0 0,6 0,3 0,3
0,2 0,2
0,1 0,1
0,1 0,1
11,4 2,0 3,0 -1,5 -2,6 7,6 -1,2 0,6 0,6 1,0 0,8 1,1
19,7 2,0 3,0 4,0 -3,8 11,5 -3,9 2,0 2,0 1,0 0,8 1,1
19,9 2,0 3,0 4,0 -3,9 11,9 -12,8 6,4 6,4 1,0 0,8 1,1
15,6 2,0 3,0 4,0 -1,9 5,6 -17,2 8,6 8,6 1,0 0,8 1,1
430,5 -199,2 231,3
446,6 -211,3 235,3
458,8 -231,2 227,5
465,2 -241,9 223,2
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Regnskap 2011 425,0 -208,9 216,1
Utg Innt Netto
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Dagtilbud til rusmiddelavhengige Oppfølging av rusmiddelavhengige med lav boevne Drift Åsterud Endring av antall boliger Redusert økning i husleie pga forsinket utbygging Økning i merinntekter av gjengs leie Økt vedlikehold finansiert av økning i gjensg leie Økt bostøtte, gjengs leie Tilskudd til frivillige, oppfølging av rusmisbrukere Introduksjonsstønad (G-regulering) KVP (G-regulering) Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
430,5 -211,6 218,9
431,5 -187,5 244,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 430,9 434,3 434,3 -216,1 -227,4 -227,4 214,9 206,9 206,9
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 50,8 172,4 334,0 herav Tert 1 50,8 -145,2 75,9 Endring 0,0 0,0 30,7 Ny ramme 50,8 172,4 364,7 50,8
172,4
364,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 197,6 176,3 0,0 -45,8 141,3 0,0 40,0 5,0 93,1 237,6 181,3 93,1 237,6
181,3
Samlet ramme 11-16 931,1 77,0 168,8 1 099,9
93,1
1 099,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 24,3 33,6 0,0 -10,7 -62,7 0,0 0,0 0,0 100,1 24,3 33,6 100,1
Samlet ramme 11-16 146,5 -88,0 100,1 246,6
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Alle tilskudd
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 19,7 68,9 herav Tert 1 -2,4 -12,2 Endring 0,0 0,0 Ny ramme 0,0 19,7 68,9 0,0
19,7
68,9
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
24,3
33,6
100,1
246,6
92
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.4 Kommunehelse Programområdet omfatter fire resultatområder – 361 forebygging – skole- og helsestasjonstjeneste, 362 forebyggende arbeid – helse og sosial, 363 diagnose, behandling, rehabilitering og 364 Medfinansiering somatiske tjenester
Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsestasjonstjenester for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, legevakt, fengselshelsetjenesten Ila og smittevern. Rehabiliteringstjenestene, kommuneoverlegefunksjonen, psykiske helsetjenester, private fysioterapeuter og fastleger ligger også inne under området. Kommunehelsetjenestene ivaretar tilbudet til innbyggerne i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester. Nøkkeltall 2011 Kommunehelse. Snitt nettverk = 100 180 155
160 140
131
120
113
109
89
86
100 80
134
126
115
121
120 109
90
85 74
80
69
65
60
98
55
53
40 20 0
130
123
113
106
102
N dr.utg. pr. innb.
B dr.utg pr innb.
Årsv helses. pr 10 000 innb. 0-20 år
Årsv ergoter Årsv fysiot. pr Årsv komm. Årsv private Andel nyfødt per 10.000 10 000 innb. tils. fysiot. Pr fysiot. i alt pr m hj.besøk innb 10.000 innb 10.000 innb innen 2 uker
Bærum
Snitt ASSS
128
Høyest kommune
124
106
101 Listelengde fastlege
Prod. indeks
Lavest kommune
Netto- og brutto driftsutgifter per innbyggere i Bærum ligger over gjennomsnittet i ASSSkommunene, men er noe lavere enn nivået i 2010. Det at kommunen ligger over gjennomsnittet skyldes delvis bevisst satsing på tjenestene innenfor kommunehelse, og delvis ulik organisering i ulike kommuner. Nedgangen fra 2010 til 2011 har i hovedsak sammenheng med at ASSS-gjennomsnittet har gått opp. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor tolkes i sammenheng med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonsindeksen for helsetjenesten måles ut fra volum av fastleger, fysioterapeuter og ergoterapeuter, antall gravide med svangerskapskontroll og fødselsforberedende kurs, antall nyfødte med hjemmebesøk, og helseundersøkelse av spedbarn og barn. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
93
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Produksjonsindeksen for Bærum kommune viser at helsetjenester i 2011 var om lag 2 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var særlig volumet av fastleger som trekker Bærum ned fra gjennomsnittet. Helsetjenesten i Bærum har i tillegg høyere behovskorrigert brutto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samlet sett kan dette indikere at Bærum får mindre ut av ressursene i helsetjenesten enn gjennomsnittet. Imidlertid er situasjonen slik at Bærum kommune yter en rekke helsetjenester som ikke omfattes av produksjonsindeksen. Det har blant annet vært en bevisst satsing innen psykisk helsefelt og i forhold til forebyggende helsearbeid i Bærum. Dette gjenspeiles ikke i produksjonsindeksen. For eksempel vil en økning av antall fastlegehjemler uten merkostnad for kommunen, forbedre produksjonsindeksen vesentlig, og dermed øke den målte effektiviteten. Imidlertid har en betydelig reduksjon i driftskostnadene fra 2010 til 2011 gitt en forbedring sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i Kostraheftet som vedlegg til handlingsprogrammet. Årsverk helsesøstre per innbygger gikk noe opp fra 2010 til 2011 og ligger litt over ASSSgjennomsnittet. Økningen skyldes at skolehelsetjenesten i videregående opplæring har styrket helsesøstertjenesten, og styrking i handlingsprogram av helsesøstertjenesten på barneskoler og i helsestasjoner. Tall for årsverk, ergoterapeuter per 10 000 innbyggere er rapportert manuelt. Av disse ligger Bærum nest høyest med 2,4 årsverk og således 0,5 årsverk over gjennomsnittet. Kommunens høye prioritering på rehabiliteringstjenester sees også i den høye dekningen av kommunale og private avtalefysioterapeuter. Kommunen har økt fokus på hjemmebesøk for nyfødte innen 14 dager etter utreise fra barselavdeling, og har klart å øke denne andelen. Dette har ført til at kommunen i 2011 ligger noe over gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Kommunen har høyere dekningsgrad på hjemmebesøk totalt og etterstreber at enda flere hjemmebesøk skal være gjennomført innen 14 dager. Gjennomsnittlig (korrigert for kommunale timer) listelengde for fastlegene kan si noe om kapasitet og tilgjengelighet. Bærum kommunes fastleger har en gjennomsnittlig liste som ligger en prosent over gjennomsnittet i ASSS. Nøkkeltall kommunehelse i Bærum kommune 2010
2011
2012
-
-
348
Helsestasjon; antall fødsler per årsverk helsestasjon for barn
97
93
86
Helsesøster; elever pr årsverk 6-12 barneskole
894
902
858
Helsesøster; elever pr årsverk 13-15 ungdomsskole
599
554
633
Helsesøster; elever pr årsverk 16-19 videregående skole
756
763
646
Fastlege; gjennomsnitt timer til kommunale oppgaver
5,29
5,12
4,74
4
4
5
Psykisk helse barn og unge; antall konsultasjoner pr årsverk*
Gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr. klient for psykologtjeneste for voksne (kommunepsykolog)
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
94
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Tabellen viser nøkkeltall for noen tjenester innen kommunehelse. Tall for 2012 er beregnet ut fra opplysninger som er kjent per juni 2012. For skolehelsetjenester gjelder dette skoleåret 2011/2012. Antall konsultasjoner per årsverk innen psykisk helse er nytt fra 2012. Psykisk helse barn og unge er et lavterskeltilbud som har fokus på forebyggende arbeid. I 2012 er tilbudet samorganisert med andre helsetjenester for barn og unge. Dette for å sørge for helhetlige helsetjenester til barn og unge i kommunen. Det er fortsatt stor pågang til tjenesten og høy aktivitet i de ulike teamene. Antall konsultasjoner per årsverk er på samme nivå nå som da tjenesten var organisert under Psykisk Helse Barn og Unge Elever per helsesøsterårsverk i barneskole har gått ned på grunn av styrking av tjenesten i 2011 og 2012. Tall for 2012 er fortsatt høyere enn normtallet i Helsedirektoratets utviklingsstrategi (300 elever per helsesøsterårsverk), men Bærum kommune ligger 11 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Skolehelsetjenesten er fortsatt presset med mange elever per årsverk helsesøster, og nye oppgaver som er tillagt tjenesten. Flere elever per helsesøsterårsverk i ungdomsskolen skyldes økt antall elever. Undersøkelse ved skolestart skal innføres fra 2013. Fastlegene i Bærum utfører kommunale oppgaver i gjennomsnitt 4,74 timer per uke. Praksiskonsulentstillingene ved Bærum sykehus er medregnet. En nedgang fra 2011 skyldes en omlegging av legetjenesten ved bo- og behandlingssentrene hvor en nå i større grad satser på tilsetting av leger som ikke er fastleger i større stillingsbrøker. Dette er gjort for å bedre kontinuiteten og fagkvaliteten i tjenesten. Kommunepsykologen tilbyr korttidsterapi til den voksne del av befolkningen i Bærum. Stillingen er delvis finansiert av Helsedirektoratet som også legger føringer for psykologens arbeid. Om lag 60 prosent av kommunepsykologens tid benyttes til direkte klientrettet arbeid, og 40 prosent til undervisning/veiledning/kurs etc. I 2012 planlegges det med 500 konsultasjoner fordelt på 90 klienter. Status Hovedlinjene i kommunens helsepolitikk videreføres i programperioden 2013–2016. Samhandlingsreformen, ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov samt kommunens Helsemelding 2009–2015 vil danne grunnlag for arbeidet i planperioden. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Legevakt En stor del av de som henvender seg til legevakten har ikke akutte helseplager og dette vanskeliggjør en effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Brukerundersøkelse fra 2011 avdekket at over 90 prosent av de som henvender seg til legevakten ikke har vært i kontakt med sin fastlege før de oppsøker legevakten. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Videreutvikle legevakten slik at tjenesten kan rendyrke sin funksjon som en tjeneste for øyeblikkelig hjelp Videreutvikle samarbeidet med kommunens fastleger slik at kapasiteten for å behandle akutte henvendelser styrkes
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
95
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Koordinerte tjenester De mest sentrale utfordringene for kommunens helsetjenester er bedre samhandling, mer vekt på forebygging og mestring, bedre koordinerte tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov, og økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Brukere med langvarige og sammensatte behov og sentrale samarbeidspartnere skal oppleve at kommunen har helhetlige og koordinerte tjenester. Dette skjer gjennom utstrakt tverrfaglig samarbeid, samordning av tjenester og tiltak i tråd med føringer i samhandlingsreformen. Koordinerte tjenester gir en mer kostnadseffektiv organisasjon og større handlingsrom i forhold til etterspørsel av tjenester og tilgjengelige ressurser. Mål og tiltak: Bedre samhandlingen mellom fastlegene og øvrige kommunale helsetjenester. Ny plan for legetjenesten vil iverksettes i planperioden. Flere fastlegehjemler i Bærum. Utarbeide standardiserte pasientforløp for definerte målgrupper innen habilitering og rehabilitering. Videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen i forhold til ekstraordinære forhold knyttet til enkeltinnsatte ved Ila fengsel. Implementere ny fastlegeforskrift. Implementere ny forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forebygging og helsefremmende innsats i forhold til spesielle målgrupper Tidlig innsats, og høy kompetanse på lavt nivå er viktige strategier i forebygging av helseplager blant barn, unge, voksne og eldre. Fokus på forebyggende og helsefremmende innsats til befolkningen utvikles i perioden. Dette er i tråd med nasjonale og lokale føringer. Satsingen skjer gjennom samordning av tjenester, tidlig innsats og gjennom ulike målrettede forebyggende tiltak. Mål og tiltak: Utvikle kostnadseffektive målrettede tiltak som bidrar til å forebygge livstilsrelaterte helseplager. Utarbeide en strategiplan for folkehelsearbeidet i kommunen på tvers av alle sektorer. Skaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene. Gjøre tiltak for å øke antall henvendelser fra fastleger og fysioterapeuter til Bærum Frisklivs- og mestringssenter. Lokalmedisinske tjenester Det er lovpålagt for kommunen å tilby øyeblikkelig hjelp med mulighet for døgnopphold fra 2016. Det gjennomføre et forprosjekt for å avklare løsning for øyeblikkelig hjelp med døgnopphold lokalisert sammen med andre tjenester. Investerings- og driftsbehov knyttet til dette må vurderes i forbindelse med neste handlingsprogram. Nye behov Helsesøsterstilling i 60 prosent til ny grunnskole på Storøya Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til skolehelsetjeneste
13,3
13,3
13,3
13,3
Endring: 60 % helsesøsterstilling
0,3
0,5
0,5
0,5
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
96
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det er planlagt oppstart av ny grunnskole på Storøya grendesenter fra og med høsten 2013. Dette er en volumøkning i antall skoleplasser i Bærum, og kommunen legger derfor opp til å tilføre ressurser til en 60 prosent helsesøsterstilling. Ved oppstart vil det være et begrenset antall elever på skolen, flest på 1. og 2. trinn, men det vil øke på etter hvert som tilflyttingen øker. Kostnadene er beregnet til 0,25 mill. kroner i 2013 og 0,5 mill. fra 2014. Refusjon for helsetjenester i EØS land Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme: Refusjon for helsetjenester i andre EØS land
0,2
0,2
0,2
2016 0,2
Endring: Utgifter til Bærums innbyggere som mottar helsetjenester i andre EØS land
0,8
0,8
0,8
0,8
Behovet er knyttet til utgifter til Bærums innbyggere som mottar helsetjenester (privat fysioterapi, lege, jordmor) i andre EØS-land. Det kom en ny forskrift 1. januar 2011, der pasienten selv må dekke alle utgiftene til behandlingen, og deretter kreve refusjon. I Handlingsprogram 2012–2015 ble det innarbeidet 0,2 mill i rammen, men dette er ikke tilstrekkelig. Basert på regnskap for 2011 og første kvartal i 2012, vil rådmannen anbefale å styrke rammen med 0,8 mill kroner. Aktiv på dagtid Målet med tilbudet er å skape gode sosiale arenaer for personer mellom 18 og 67 år med ytelser fra NAV, og med fokus på fysisk aktivitet knyttet til et idrettslag. For noen vil dette være et skritt i riktig retning for å komme tilbake i jobb. Kostnadene er beregnet til 0,2 mill. Rådmannen har ikke funnet rom for å anbefale at det avsettes nye midler til gjennomføring. Økt deltagelse fra fastleger i planlegging og utvikling Det er et økt behov for fastleger i Bærum i årene framover. Dette med bakgrunn i endrede lovkrav og implementering av samhandlingsreformen, samt befolkningsvekst. Flere fastleger utgjør ingen ekstra utgift for kommunen. Kommunen ønsker, i tråd med ny fastlegeforskrift, å involvere fastlegene i planlegging og utvikling av kommunens helsetilbud. Legene er selvstendig næringsdrivende og samhandling medfører økte utgifter for kommunen i form av en godtgjørelse for slik deltakelse. Kostnader i neste handlingsprogramperiode er beregnet til 0,3 mill. Rådmannen har ikke funnet rom for å anbefale at det avsettes nye midler til gjennomføring.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
97
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 36 Kommunehelse Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 376,4 -50,9 325,4
Budsjett 2013 376,4 -51,1 325,3
15,0 0,2 0,2 12,3 1,4 -1,4 -0,1 0,1 0,1 2,2
15,0 0,2 0,2 12,3
15,0 0,2 0,2 12,3
15,0 0,2 0,2 12,3
15,0 0,2 0,2 12,3
2,2
2,2
2,2
2,2
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner
2,4 2,4
2,4 2,4
2,4 2,4
2,4 2,4
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Praksiskompensasjon, leger, fysioterapeuter 60 % helsesøsterstilling, ny skole på Storøya Helsetjenester i andre EØS-land
5,1 4,0 0,3 0,8
5,3 4,0 0,5 0,8
5,3 4,0 0,5 0,8
5,3 4,0 0,5 0,8
399,5 -51,8 347,7
399,1 -51,8 347,3
398,6 -51,7 346,9
398,6 -51,7 346,9
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 274,5 -49,7 224,8
Tertialrapport 1 2012 Legestilling, fra PLO Skolehelsetjenesten, statsbudsjettet Samhandlingsreformen, statsbudsjettet Oppfølging 22. juli 2011, utgift Oppfølging 22. juli 2011, skjønnsmidler Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst KOSTRA-tilpasning Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak Praksiskompensasjon, leger, fysioterapeuter Omfordeling tolketjenesten, fra sosiale tjenester
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Handlingsprogram 2014 2015 2016 375,8 375,3 375,3 -51,1 -51,1 -51,1 324,7 324,3 324,3
3,2 0,4 2,5 0,3
Utg Innt Netto
278,1 -50,4 227,7
399,8 -51,6 348,2
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 5,5 3,1 0,0 herav Tert 1 5,5 2,7 0,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 5,5 3,1 0,0 5,5
3,1
0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
0,0
0,0
Samlet ramme 11-16 8,6 8,1 0,0 8,6 8,6
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
98
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.4 Sektor for Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) Sektorutvalg for Frivillighet, idrett, kultur og kirke har det politiske ansvaret for to programområder – 52 Kultur og fritid og 53 Kirke og andre religiøse forhold
5.4.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 252,0 -44,8 207,3
Utg Innt Netto
Budsjett 2012 261,6 -39,8 221,8
Budsjett 2013 265,7 -41,2 224,5
Budsjett 2012 253,4 0,0 253,4
Budsjett 2013 96,8 -6,0 90,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 264,2 262,7 262,9 -41,2 -41,2 -41,2 223,0 221,5 221,7
Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015
Utg Innt Netto
Fond*) 2011 87,0 0,0 87,0
Handlingsprogram 2014 2015 46,6 18,2 -8,0 -20,6 38,6 -2,4
2016 16,2 0,0 16,2
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
99
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.4.2 Kultur og fritid Programområdet omfatter åtte resultatområder – 520 Kommunale kulturbygg, 521 Andre kulturaktiviteter, 522 Aktivitetstilbud til barn og unge, 523 Museer, 524 Kunstformidling, 525 Bibliotek, 526 Kommunale idrettsbygg/anlegg og 527 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg.
Programområdet Kultur og fritid består av Kultur og samarbeid, ungdomstjenesten, bibliotek, Bærum Kulturhus, og natur- og idrettsforvaltning. Nøkkeltall 2011
Kultur og fritid. Snitt nettverk = 100. 210
199
180 159
150
90
73
60 30 0
133
131
120
55
115
74
77
61
51 41
89
126
51
Netto dr.utg. kultursektoren pr. innbygger
Netto dr. utg. idrett pr innbygger
Netto driftsutgiftter "ren kultur" per innbygger
BÆRUM
121
Snitt kommuner
2 Netto dr.utg. til kunstformidling per innbygger
Høyest kommune
121
114
67
Netto dr.utg. bibliotek pr innbygger
Utlån per innbygger
Netto dr.utg. til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år
Laveste kommune
Netto driftsutgifter per innbygger til kulturformål er 11 prosent lavere i Bærum enn snittet for ASSS-kommunene. Bærum er fortsatt under gjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per innbygger 6-18 år. Det har vært en nedgang fra 2010 til 2011, og Bærum ligger nå 33 prosent under snittet. Bærum ligger fortsatt over ASSSgjennomsnittet på områdene idrett og bibliotek, med henholdsvis 26 prosent og 21 prosent. Utlån ved bibliotekene i Bærum ligger 14 prosent over snittet for de store kommunene. Dersom man holder idrett og bibliotek utenfor, viser nøkkeltallene at utgiftene til kultur og kunstformidling ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Nøkkeltallet netto driftsutgifter til ”ren” kultur per innbygger omfatter kunstformidling, kulturhuset, kultur og samarbeid, driftskostnader til kulturbygg og museer.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
100
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall Bærum kulturhus Brutto dr.utg. (mill kr)* Salgsinntekter egne arrangementer Egenfinansieringsgrad % Netto driftsutgifter per innbygger* Antall forestillinger på scenene - lokale org. - andre leietakere Bærum kulturhus egne arrangementer Besøkende
2008
2009
2010
2011
20,3 -8,9 -43,7 % 104 370 225 79 66 75.701
21,4 -8,7 -40,7 % 113 488 299 73 116 82.872
20,6 -8,1 -39,3 % 106 487 277 108 102 81.879
25,1 -10,2 -40,7 % 104 527 283 120 124 87.366
*Ekskl. kostnader knyttet til drift av kulturbygg og inkl. avskrivinger kulturarenaer.
Det har vært en økning i brutto driftsutgifter for Bærum Kulturhus fra 2010 til 2011. Økningen gjenspeiles i salgsinntekter og økning i prosjektrelaterte tilskudd fra staten og andre. Netto driftsutgifter per innbygger til kulturhuset har vært stabil i perioden. Dette til tross, registreres en betydelig økning i antall arrangement og besøkende. Nøkkeltall bibliotek Brutto dr.utg. (mill kr) Åpningstimer Utgifter per åpningstime Utlån per innbygger Besøk per innbygger Antall brukere av tjenesten "mappa mi" Eksternt søk på hjemmesider per dag
2008 31,1 9.150 3.395 6,1 5,7 16.925 7.851
2009 33,1 9.430 3.508 6,4 5,6 24.531 8.910
2010 35,0 9.820 3.568 6,4 5,8 28.700 10.000
2011 36,3 10.024 3.622 6,4 5,4 32.912,0 10.643,0
For bibliotekene viser indikatoren utlån per innbygger stabilitet, mens det er en økning i utlån av bøker og film for barn. Bruk av bibliotekets webbaserte tjenester er fremdeles høy, og det er et økende besøk på bibliotekets nettsider. Nøkkeltall ungdomstjenesten Brutto dr.utg. (mill kr) Antall besøk, inkl utleie Utgifter per besøk inkl. utleie Åpningstimer per år *
2008 16,8 250.812 67 21.660
2009 18,1 262.352 69 22.358
2010 19,4 275.712 70 21.057
2011 20,0 293.452 68 23.961
Utgiftene per besøk ved ungdomstjenesten har holdt seg stabile i perioden, mens både antall besøk og åpningstider per år har økt. Nøkkeltall idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall medlemmer i idrettslag
2008
2009
2010
2011
654
742
752
744
48.000
51.000
51.000
53.899
Netto driftsutgifter til idrett per innbygger har de siste årene stabilisert seg på et høyt nivå. Antall medlemmer i idrettslagene har vært jevnt høyt med en økning fra 2010 til 2011.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
101
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Status Bærum Kulturhus Det arbeides med forankring og finansiering av Dans i Bærum Kulturhus / Regionalt kompetansesenter. Både fylkeskommunen og statlige bidragsytere står sentralt i finansieringen av virksomheten. Kultur og samarbeid Kultur og samarbeid opplever økt pågang for utlån av arrangementsutstyr til ulike arrangementer i regi av kulturorganisasjoner, idrettslag, skoler, vel, handelsstanden, seniorsentrene og kommunale tjenester. Det arrangeres vandreutstillinger på bo- og behandlingssentrene som en del av kultur- og helsesatsingen. Av kommunens kunstsamling på ca. 3700 verk er nå 500 verk tilgjengelige for allmennheten i et nettgalleri. Ungdomstjenesten Ungdomstjenesten har utviklet gode og tidsaktuelle møteplasser og arenaer for kulturopplevelser og aktiviteter der holdningsskapende arbeid og brukermedvirkning er sentrale elementer. Besøkstallet er stadig økende. Det er en utfordring å opprettholde et kvalitativt godt og attraktivt tilbud med forsvarlig bemanning. Et høyt aktivitetsnivå og mange brukere ved skateanleggene på Arena Bekkestua og Rud Rampland medfører stor slitasje og et stort vedlikeholdsbehov. I takt med utviklingen av Sandvika som by, er det behov for å videreutvikle Tanken aktivitetshus til et attraktivt møtested for musikkinteressert ungdom, der det også kan utvikles tiltak rettet mot ungt entreprenørskap/innovasjon. Det er behov for å utvide uteområdet ved Bærumungdommens motorsenter, og gi muligheter for nye, tilrettelagte aktiviteter for unge med nedsatte funksjonsevner. Bærum bibliotek Det arbeides med ny biblioteksmelding der brukere, ikke-brukere, ansatte, ungdom og de folkevalgte involveres. Fokus er fremtidens bibliotek. Tilrettelagt fritid Det arbeides for å opprette flere tilbud og vedtak om støttekontakt i gruppetiltak for personer med bistandsbehov. Dette fokuset er med på å sikre kontinuitet i kontaktpersoner og forebygge isolasjon og ensomhet. Regionalt aktivitetssenter REGA Emma Sansehus, Emma Kafe og Emma Gjestehus er tilknyttet Regionalt aktivitetssenter på Emma Hjorth. Husene har høye besøkstall og store inntjeningskrav. REGA er en tilrettelagt arbeidsplass for funksjonshemmede med trygd som hovedinntektskilde. For å etterkomme kravene til universell tilrettelegging, er det behov for oppgradering av husene. Emma Gjestehus har behov for et nytt bookingsystem. Modernisering av kjøkkenutstyr ved Emma Kafé vil gjøre det mulig å tilrettelegge for flere tiltaksarbeidsplasser. Frivillighet Ny frivillighetsmelding for Bærum kommune er vedtatt med fokus på å legge til rette for samarbeid i ulike former mellom de kommunale tjenestene og de frivillige. Dette er et arbeid som krever innsats over tid, og det vil være nødvendig med et sterkt fokus de neste fem årene for å oppnå resultatene meldingen legger opp til. Gode nettbaserte løsninger som gjør det Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
102
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
enkelt å finne oppdrag for frivillige og enkelt for tjenestene å legge inn ønsker, vil være avgjørende for å lykkes. Mottoet er fremdeles at ”Det skal være lett å være frivillig”. Behovet for lokaler til øving, fremføring og lagring for frivilllige organisasjoner omtales under investeringer. Badene i Bærum Badene i Bærum kommune er for tiden godt besøkt. For å møte konkurransen fra de store badelandene er det ønskelig med innkjøp av badeleker og vannsklie i Nadderudhallen. Natur- og idrettsforvaltningen Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011–2014 er vedtatt av formannskapet. Planen legger rammer og føringer for arbeidet fremover. Den er ambisiøs, både når det gjelder anleggsutvikling og med visjonen om ”100 000 i bevegelse”. Bærums befolkning er fysisk aktive. Marka, nærområdene, sjøen og ikke minst idrettsanleggene er flittig brukt. Idrettslagene gjør en fantastisk innsats, spesielt for de unge. Idrettslagene gjør et viktig arbeid med drift og utvikling av anlegg. Dette gjelder både kommunale anlegg og de som idrettslagene eier. Kommunen har mange driftsavtaler med idrettslag, og har tilpasset bemanningen til denne modellen. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Forebyggende arbeid barn og unge Ungdomskulturen, behov og trender endres stadig. For å være i dialog med, og for å nå dagens barn og ungdom, er en tilpasning av ungdomstjenestens virksomhetsområde til dagens barne- og ungdomskultur av avgjørende betydning. Det skal gjennomføres en ungdomsundersøkelse som skal gi grunnlag for evaluering og justering av innsatsen. Ha et moderne og fremtidsrettet bibliotektilbud For å fylle bibliotekets samfunnsoppdrag i en ny tid, er det nødvendig med nytenkning og tilpasning til en fremtid med noe endrede forventninger hos bibliotekets nåværende og fremtidige brukere. Bibliotekets rolle som møteplass og debattarena blir tydeligere, samtidig som den digitale utviklingen vil prege tjenesten. Det er et mål å videreutvikle bibliotektilbudet med sikte på å øke besøkstallet med 15 prosent i perioden. Utvikling av møteplasser med fokus på kultur Kulturhuset vil få en ny scene med byggestart sommeren 2013, og vil videreutvikles som regionalt senter for dans. Det skal etableres en kulturanleggsplan etter modell fra idretten. Retningslinjer for planen utarbeides i nært samarbeid med det frivillige kulturlivet. Det er et mål at Kulturarena Bærum øker sitt besøkstall med 15 prosent i perioden. Sentralhallen i Kommunegården som ny møteplass for innbyggerne og kommunen. Sentralhallen har et potensial i forhold til utvidet bruk som møteplass for våre innbyggere. Det skal gjennomføre en viss fysisk tilrettelegging, samt legge opp til samarbeid mellom de ulike interessentene. Frivillighetens ressurs realiseres i bærumssamfunnet; ”Det skal være lett å være frivillig” I Frivillighetsmeldingen vedtatt i 2012, beskrives en satsing på frivillighet i kommunen og en satsing fra kommunens side. Her beskrives opplæring, møteplasser og metoder for samarbeid Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
103
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
mellom det frivillige og det kommunale for å styrke bærumssamfunnet. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Utvikle kommunen som en aktiv samarbeidspart, støttespiller og tilrettelegger for det frivillige. Gi Frivilligsentralen en sentral rolle i frivillighetsarbeidet med utvidet nedsalgsfelt og nye lokaler. Kultur som et aktivt virkemiddel innen forebygging og rehabilitering i helse og omsorg Det skal i perioden gjennomføres et pilotprosjekt innen helse- og omsorgssektoren med kultur som virkemiddel. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011–2014: ”100 000 i bevegelse” Det ligger en stor utfordring i visjonen ”100 000 i bevegelse”. Til tross for at det er mange som er aktive i kommunen, både i organisert og egenorganisert form, er det mange av kommunens innbyggere som er inaktive. Dette gjelder både ungdom, voksne og eldre. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Utfordre og stimulere idrettslagene til å tilrettelegge sine aktiviteter på en enda bedre måte for å redusere frafallet i ungdomsårene og tilby voksne attraktiv aktivitet. Videreutvikle den generelle dialogen med idrettslagene. Etablere faste møter og elektronisk informasjonsbrev fra kommunen til alle idrettslag. Legge til rette for egenorganisert aktivitet, spesielt for ungdom. Kommunens rolle i dette vil bl.a. være økonomisk tilskudd og i større grad være bevisst en styrt anleggsutvikling. Utvikle folkehelseperspektivet. Kommunens modell med driftsavtaler med idrettslag er sårbar. Det er nødvendig å vurdere budsjettene for drift og vedlikehold av anlegg. Sikre at badene i Bærum forblir en attraktiv plass for innbyggerne Berger svømmehall har en negativ besøkstrend, mens Nadderudhallen har mer stabile besøkstall. Begge anlegg har et potensial for økt bruk. Det er et mål å gjennomføre godt vedlikehold, gi god service og tilby aktiviteter fra badeanleggene. Nye behov Ny prøvescene Bærum Kulturhus Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
2013
Endring: Økte FDVU-kostnader
2014
2015
2016
0,3
0,3
0,3
2014
2015
2016
Ny prøvescene ved kulturhuset medfører økte FDVU-kostnader. Drift av Bærum idrettspark Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Publikumsdrift av Bærum idrettspark Bærum idrettspark, drift FDVU Sum endring:
2013 3,0 5,0 8,0
3,0 3,5 6,5
3,0 2,5 5,5
3,0 2,5 5,5
Bærum idrettspark ferdigstilles i februar 2013, og det er vedtatt kommunal drift av anlegget. Driftskostnadene består av FDVU-kostnader og publikumsdrift. Publikumsdriften vil brutto
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
104
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
koste 3,4 mill. kroner. Det er beregnet brukerbetaling på 0,4 mill. kroner. Netto kostnad for publikumsdrift blir 3 mill. kroner per år fra og med år 2013. Bærum idrettspark består av tre haller; en friidrettshall, en fotballhall og en flerbrukshall. Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen som utgjør Bærum idrettspark vil koste 5,5 mill. kroner per år. Dette er bygningsvedlikehold, energi, renhold, vaktmester, bygg m.m. Tidligere avsatte midler til FDVU i driftsbudsjettet er trukket fra. Tabellen over viser derfor avtagende beløp. Investeringer Brannsikring – verneverdige bygg Verneverdige bygg har en viktig kulturhistorisk betydning i vårt lokalmiljø og det er ønskelig å forbedre brannsikringen av dem. Foreslåtte brannsikringstiltak vil bedre sikkerheten for verneverdige bygg ut over gjeldene forskriftskrav. Det avsettes årlig 3,5 mill. i 2013 og 2014 totalt 7 mill. til brannsikring av verneverdige bygg. Bærum bibliotek Bibliotekmeldingen kommer primo 2013. Meldingen vil presentere ulike tiltak for utviklingen av biblioteket på kort og lang sikt. For å komme i gang med dette arbeidet foreslås det å legge opp til gjennomføring av enkelte tiltak i løpet av 2013. Kulturanleggsplan Det frivillige kulturlivet melder stadig om behov for investeringer til oppgradering av eksisterende kulturscener/kulturarenaer og etablering av nye i de ulike nærmiljøene. Dette for å legge til rette for økt kulturaktivitet lokalt. For å imøtekomme behovet, forslår Rådmannen å etablere en anleggsplan for kulturfeltet etter modell fra idretten der det settes av et årlig beløp. Prioriteringer foretas innenfor planen i samarbeid med det frivillige kulturlivet representert ved Bærum kulturråd. Bærum idrettspark Bærum idrettspark er under bygging. Prosjektet er i rute og budsjettrammen kan reduseres med 10 mill. i 2013. Nytt kjøleanlegg ved Hauger isbane er tatt inn i prosjektet. Kommunen har fått tilsagn om 2,3 mill i ENØK-tilskudd til Bærum idrettspark grunnet lavenergisatsningen. Beløpet er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet. Prøvescene i Bærum Kulturhus Byggearbeider knyttet til etablering av prøvescenen skal utføres på sommertid og krever tidsmessig god koordinering med kulturarrangementer. Det legges opp til bygging sommeren 2014. Utforming av tilbygg, konsekvenser for byrom, reguleringsmessige føringer og komplettering av kulturhuset med utstyr og inventar vil kreve økte investeringsrammer ut over de 30 mill. som er avsatt. Rådmannen vil arbeide frem et oppdatert forprosjekt med revidert kalkyle og legge frem egen sak høsten 2012. Prosjekter, anleggsplan Prosjekt anleggsplanen er en løpende investering til idrett og friluftslivsanlegg. Midlene brukes i henhold til Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, som hvert år vedtas politisk.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
105
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Oppgradering lekeplasser Oppgradering lekeplasser er en løpende investering. Midlene brukes til utskifting av lekeutstyr som ikke lenger er godkjent etter ”lekeutstyrsforskriften” og til oppgradering av lekeplasser. Alternative energikilder, idrettsanlegg Ved behandling av siste handlingsprogram, ba kommunestyret rådmannen om å se på muligheten for alternative energikilder ved idrettsanlegg. Rådmannen foreslår avsatt 2 mill. per år til dette formålet. Rådmannen vil fremme egen sak hvor en prioriterer bruken av disse midlene. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Bærum idrettsråd. Prosjekt ”Liv og røre” Prosjekt ”Liv og røre” skal etablere en aktiv møteplass for kommunens innbyggere i sentralhallen i Kommunegården, der frivillighet og kultur er sentrale elementer. Bærum Frivilligsentral flytter til sentralhallen. Det skal fysisk åpnes opp mellom bibliotek og sentralhall for å øke plass til nye aktiviteter i sentralhall og bibliotek. Nytt innhold i biblioteket må sees i sammenheng med ny bibliotekmelding som kommer våren 2013. Budsjettmidlene ligger på programområde Administrasjon.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
106
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 52 Kultur og fritid Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 188,1 -29,4 158,7
Budsjett 2013 186,3 -30,4 155,9
Tertialrapport 1 2012 Frivillighetsmidler, fra administrasjon Kulturhuset, nytt billettsystem Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst
1,4 0,5 0,5 0,1 0,2
0,5 0,5
0,5 0,5
0,5 0,5
0,5 0,5
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak
0,6 0,6
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner
1,0 1,0
1,0 1,0
1,0 1,0
1,0 1,0
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Publikumsdrift av Bærum idrettspark Ny prøvescene Kulturhuset Bærum idrettspark, drift FDVU
8,0 3,0 5,0
6,8 3,0 0,3 3,5
5,8 3,0 0,3 2,5
5,8 3,0 0,3 2,5
196,6 -31,2 165,4
194,7 -31,2 163,5
193,0 -31,2 161,8
193,0 -31,2 161,8
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 184,1 -34,8 149,3
Utg Innt Netto
186,5 -35,2 151,3
192,5 -29,8 162,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 185,6 184,8 184,8 -30,4 -30,4 -30,4 155,2 154,4 154,4
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 26,1 239,9 88,2 herav Tert 1 26,1 -22,3 1,5 Endring 0,0 1,0 -2,5 Ny ramme 26,1 240,9 85,7 26,1
240,9
85,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 39,1 14,2 0,0 21,8 1,0 0,0 7,5 4,0 16,2 46,6 18,2 16,2 46,6
18,2
Samlet ramme 11-16 407,5 28,1 26,2 433,7
16,2
433,7
Handlingsprogram 2013 2014 2015 8,0 20,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,0 20,6 0,0
Samlet ramme 10-15 34,6 0,0 0,0 34,6
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Alle tilskudd/salg
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 Vedtatt 0,0 6,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 Ny ramme 0,0 0,0 6,0 0,0
0,0
6,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
8,0
20,6
0,0
34,6
107
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.4.3 Kirke og andre religiøse formål Programområdet omfatter tre resultatområder – 530 Den norske kirke, 531 Andre religiøse formål og 532 Kirkegårder, gravlunder og krematorier.
Nøkkeltall 2011
Kirke. Snitt nettverk = 100. 150
150
119 100
106 83 66
50 0
130 111
2
Brutto driftsutg til Den norske kirke per innb.
BÆRUM
Brutto driftsutg til kirkegårder, gravlunder og krematorier per innb.
Snitt ASSS
Andel medlemmer i kirken i forhold til antall innb.
Høyest kommune
Laveste kommune
Brutto driftsutgifter per innbygger til Den norske kirke, inklusiv utgifter knyttet til kirkegårder, gravlunder og krematorier, er 17 prosent høyere enn snittet i ASSS. Herunder ligger brutto driftsutgifter til Den norske kirke per innbygger 11 prosent over snittet og til kirkegårder, gravlunder og krematorier 30 prosent over. Bærums utgifter til dette formålet har de senere årene ligget over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel medlemmer i kirken målt i forhold til antall innbyggere, er litt over snittet i ASSS. Det har siden 2010 vært en nedgang på 1,4 prosent både når det gjelder snittet i ASSS og i Bærum kommune. Utvikling i andre nøkkeltall 2008
2009
2010
2011
Antall medlemmer Den norske kirke per 31.12.
82.970
82.242
82.067
81.742
Antall medlemmer andre trossamfunn per 01.08
10.040
10.486
10.710
11.647
Nøkkeltall kirkegårder
2008
2009
2010
2011
Antall kistebegravelser
138
159
155
140
Antall urnebegravelser
585
602
612
673
Nøkkeltall kirke og trossamfunn
Antall kremasjoner, inkl kremering for Asker, Røyken og andre utenbygdsboere (ny)
981
Antall medlemmer i Den norske kirke er redusert fra 2008 til 2011, mens medlemmer i andre trossamfunn har økt i samme periode. Merk at medlemstallene har forskjelling telletidspunkt. Bærum kommune gir tilskudd til kirken på bakgrunn av medlemstallet per 31. desember foregående år, mens tilskuddet til andre trossamfunn er med utgangspunkt i medlemstall for 1. august inneværende år.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
108
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Antall urnebegravelser i Bærum er høyt med en merkbar økning fra 2010–2011. Fordelingen er viktig i forhold til arealbehovet; urnegraver er mindre arealkrevende enn kistegraver. Status Kirken Bygging av ny kirke på Fornebu ligger foreløpig i bero. Områdesenteret tar form og vil stå ferdig i 2014 med handlesenter, men arbeidet med kirke bibliotek og kulturlokaler ikke er igangsatt. Tanum menighetshus er gammelt og slitt, samtidig som det ligger et stykke unna kirken og ikke har kapasitet i forhold til dagens behov. Kirken har meldt ønske om nytt bygg i tilknytning til kirken. Det er tidligere bevilget 2 mill. kroner til utredning av kirkens behov. Det er ytret ønske om å kombinere fremtidig menighetshus med en formidling av middelalderhistorien i Bærum med våre to middelalderkirker, Haslum og Tanum, til allmennheten. Tjenesteavtalen mellom Bærum kommune og Bærum kirkelige fellesråd skal gjennomgås og revideres i perioden. Gravferd og gravplasser Forvaltning og drift av gravplassene er etter gravferdsloven. Bærum kirkelig fellesråds ansvar. Finansiering av driften samt nytt anlegg er kommunens ansvar. Etter avtale med fellesrådet har Bærum kommune overtatt ansvaret for drift og forvaltning av gravplassene. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2008, og ble evaluert av Fellesrådet etter fire år. Høsten 2011 vedtok Fellesrådet enstemmig å videreføre avtalen for fem nye år. I tillegg til daglig drift- og vedlikeholdsoppgaver er det behov for å kontinuerlig oppgradere og rehabilitere gravplassene for å sikre fremtidig bruk. Hvert år rehabiliterer kommunen for 1,5 – 2 mill. kroner, etter en vedtatt rehabiliteringsplan. Byggingen av Lommedalen gravlund med ca 1 500 nye urneplasser ble igangsatt sommeren 2012. Gravlunden forventes ferdigstilt i løpet av høsten 2013. Drift av anlegget fra overtagelse i 2013 og to år fremover er inne i anbudet. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Kommunen skal jobbe for et godt og forutsigbart samarbeid mellom Bærum kommune, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. 21. mai 2012 ble statskirken avviklet i Norge. Grunnloven ble endret fra å slå fast at den evangelisk-lutherske religion er statens religion, til å si at Den norske kirke skal være Norges Folkekirke. Grunnloven slår fast at verdigrunnlaget hviler både på en kristen og humanistisk arv. Staten skal forholde seg til alle tros- og livssynssamfunn på lik måte. Den norske kirke skal fortsatt finansieres over statsbudsjettet. I kirkeforliket, en avtale som ble inngått mellom alle partier på Stortinget i 2008, slås det fast at kommunens ansvar for finansiering av den kirkelige virksomhetene ikke er endret. Det benyttes en nasjonal utregningsmodell for tilskudd til alle tros- og livssynssamfunn. Økt tilskuddet til den norske kirke vil i de fleste tilfelle gi økt tilskudd til andre trossamfunn (som Human-Etisk Forbund, den katolske kirke, pinsemenigheter blant flere). Regulering av lønn etter de årlige forhandlinger, indeksregulering, forvalting, drift og vedlikeholdskostnader som Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
109
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
inngår i beregningsgrunnlaget for tilskudd til Den norske kirke vil også påvirke tilskuddet til andre trossamfunn. For at kirkebudsjettet ikke skal lide under færre medlemmer har kommunen valgt å øke tilskuddet til hvert enkelt medlem. Det er tatt et initiativ i ASSS-samarbeidet for å sammenligne praksis på føring av utgifter til Den norske kirke og andre trossamfunn. Bærum kommune vil følge opp dette. Sikre tilstrekkelig med ledige graver Bærum er en kommune med befolkningsvekst. Det må derfor lages en ny gravbehovsanalyse for å sikre at det er tre prosent ledige graver i forhold til kommunens totale befolkning. For å ivareta dette må det avsettes areal til nye gravplasser i kommende kommuneplanrullering og etableres nye plasser, når behovet tilsier det. Nye behov Tilskudd andre livssynssamfunn Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Tilskudd andre livssynssamfunn
2013
2014
2015
2016
0,8
1,0
1,2
1,4
5,8
5,9
6,0
6,1
Tilskuddet til Den norske kirke øker som følge av en endring i føring av IKT- og FDVUutgifter. Som følge av økt tilskudd til Den norske kirke og økt medlemstall i andre livssynssamfunn, må denne budsjettposten økes. Økt areal, Grinilunden kirke Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Grinilunden kirke – økt areal pga. nybygg
2013
2014
2015
9,1
9,1
9,1
2016 9,1
0,1
0,1
0,1
Kirkerommet til Grinilunden kirke rives og erstattes med et nybygg som blir litt større enn det tidligere kirkeromsbygget. Dette gir noe økte FDVU-utgifter. Investeringer Grinilunden kirke Kommunestyret vedtok den 20. juni 2012 i Tertial 1 en utvidelse av investeringsrammen i forbindelse med oppgradering og nytt kirkerom ved Grinilunden kirke. Det er utlyst konkurranse om oppdraget, og kirken forventes å kunne stå ferdig til jul 2013. Tanum kirke Tanum menighets behov for lokaler er gjennomgått i samarbeid med menigheten. Med bakgrunn i denne utarbeides nå en mulighetsstudie. Rådmannen vil vurdere investeringsbehovet inn mot neste handlingsprogram.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
110
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 53 Kirke og andre religiøse formål Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 66,9 -9,9 57,0
Budsjett 2013 66,4 -9,9 56,5
Tertialrapport 1 2012 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst Tilskudd til andre trossamfunn Forsikringspremie kirkebygg
1,3 0,0 0,1 0,7 0,5
1,2
1,2
1,2
1,2
0,7 0,5
0,7 0,5
0,7 0,5
0,7 0,5
Tertialrapport 2 2012
0,0
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner
0,6 0,6
0,6 0,6
0,6 0,6
0,6 0,6
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Tilskudd andre trossamfunn Grinilunden kirke, nytt kirkerom, FDVU
0,8 0,8
1,1 1,0 0,1
1,3 1,2 0,1
1,5 1,4 0,1
69,1 -10,0 59,1
69,5 -10,0 59,5
69,7 -10,0 59,7
69,9 -10,0 59,9
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 64,7 -9,4 55,3
Utg Innt Netto
65,5 -9,5 56,0
69,1 -10,0 59,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 66,4 66,5 66,5 -9,9 -9,9 -9,9 56,5 56,6 56,6
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 60,9 12,5 11,1 herav Tert 1 60,9 0,0 10,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 60,9 12,5 11,1 60,9
12,5
11,1
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
0,0
0,0
Samlet ramme 11-16 84,5 70,9 0,0 84,5 84,5
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
111
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5 Sektor for Miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) Sektorutvalg for Miljø, klima og kommunalteknikk har det politiske ansvaret for åtte programområder – 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, 62 Brann og ulykkesvern, 63 Samferdsel, 64 Renovasjon og avfall, 65 Vann og avløp, 66 Anleggsdrift, 67 Transport og 68 Prosjekttjenester
5.5.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 763,1 -596,3 166,8
Utg Innt Netto
Budsjett 2012 776,8 -587,7 189,1
Budsjett 2013 783,1 -581,9 201,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016 789,1 801,8 813,3 -578,8 -581,2 -596,7 210,3 220,6 216,7
Budsjett 2012 89,4 0,0 89,4
Budsjett 2013 87,5 0,0 87,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 57,2 110,2 130,0 0,0 0,0 0,0 57,2 110,2 130,0
Investeringsramme for sektoren Millioner kr Ramme HP 2012 - 2015
Utg Innt Netto
Fond*) 2011 87,8 0,0 87,8
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen knyttet til tekniske tjenester I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en reduksjon av budsjettrammen til tekniske tjenester med 4 mill. kroner fra 2013. Reduksjonen var begrunnet i en forventet innsparing som følge av samordning og effektivisering innenfor tekniske tjenester, eksklusive avgiftsfinansiert virksomhet. Inntil tiltak og konsekvenser er konkretisert, er det ikke mulig å fordele beløpet mellom tjenestene. Innsparingen ble derfor lagt under fellestiltak på programområde Administrasjon. Rådmannen vurderer at det er behov for å bruke noe mer tid på å forberede reduksjonen og foreslår derfor at kuttet skyves til 2014 og ses i sammenheng med allerede pågående prosjekter innenfor tekniske tjenester. Drift, mill. 2013-kroner
Gjennomgang tekniske tjenester, tilbakeføring av kutt
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
2013
2014
2015
2016
4,0
112
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Programområdet omfatter ni resultatområder – 550 plansaksbehandling, 551 naturforvaltning og friluftsliv, 552 rekreasjon i tettsted, 553 byggesaksbehandling, 554 kartsak og oppmåling, 555 kulturminnevern, 556 tilrettelegging og bistand for næringslivet, 557 kommunal næringsvirksomhet og 558 landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling.
Nøkkeltall 2011
Fysisk planl, kulturminner,natur og nærmiljø Snitt nettverk = 100 210
207
186
180
172
150
144 122
120 90
77
60 30 0
76 51 110
114
Brutto driftsutg. fysisk
Netto driftsutg. fysisk
planlegging per innb.
planlegging per innb.
104
BÆRUM
67
42 144
172
Brutto dr.utg. natur,
Saksgebyret for
Saksbeh.gebyr, privat
friluft, rekreasjon, kulturminne per
oppføring av enebolig
reg.plan, boligformål
Snitt ASSS
innbyggerHøyest kommune
Laveste kommune
Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging per innbygger er 4 prosent høyere i Bærum enn gjennomsnitt i ASSS. Netto driftsutgifter innenfor samme område ligger også litt høyere for Bærum. Brutto driftsutgifter per innbygger til naturforvaltning, friluftsliv, rekreasjon og kulturminne er 14 prosent høyere for Bærum enn snittet i ASSS. Kommunens gebyrer for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplan er høyest i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Nøkkeltall idrett, natur, friluftsliv, rekreasjon
2008
2009
2010
2011
Brutto dr.utg. (mill kr)
96,8
108,0
129,2
131,9
Areal (mill m2)
9,11
9,70
9,88
9,91
11
11
13
13
883
971
1.146
1.152
Brutto dr.utg. per areal Brutto dr.utg. per innbygger
Brutto driftsutgifter per areal til idrett, natur, friluftsliv og rekreasjon er økt i perioden. Brutto driftsutgifter per innbygger har også økt i perioden. Dette må blant annet sees i sammenheng med utbyggingen av nye idretts- og friluftsanlegg på Fornebu.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
113
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Status Planlegging. Plan- og bygningstjenesten har store utfordringer i utarbeidelse og behandling av store kompliserte infrastrukturplaner som utbygging av E18 og E16, fullføring av Kolsåsbanen i 2014 og regulering av ny metro til Fornebu. I 2013 vil også mye ressurser gå med til rullering av kommuneplanens arealdel. Det tas sikte på at arealdelen kan vedtas høsten 2014. Rådmannen er i ferd med å fullføre behandlingen av kommunedelplan for Sandviksvassdraget og for Lysaker/Sørkedalsvassdraget. I 2013 vil også kommunedelplan for Tanumplatået – Hornimarka sluttbehandles. Byutvikling i Sandvika Kommunedelplan for Sandvika understreker betydningen av å skape et attraktivt bymiljø. Det offentlige rom skal videreutvikles på en måte som binder byen sammen og skaper gode betingelser for byliv på gateplan. Sandvikselvas bredder, gågaten med området rundt Sandvika stasjon og forbindelsen mellom sentrum og Sandvika vest er sentrale i denne sammenheng. Rådmannen følger opp kommunedelplanen for Sandvika med bl.a. følgende prosesser:
Reguleringsplan Sandvika sentrum øst. Planprogrammet ble vedtatt i planutvalget 26. april 2012. Formannskapet vedtok rammene for parallelloppdrag for sentrum øst i møte 11. april 2012. Det forventes at reguleringsplanen kan sluttbehandles høsten 2013.
Forbedringer stasjonsområde. Parallelloppdragene for sentrum øst innebærer også å vurdere framtidig utforming av stasjonsområdet i Sandvika. En del av vurderingen er å se på strakstiltak som kan forbedre publikumsfasilitetene og tilgjengeligheten av stasjonen. På sikt må stasjonsområdet planlegges for å ta høyde for seks spor samt innpass av Sandvikabanen (Sandvika – Kolsås).
Åpning av Jørgen Kanitz´ gate og oppgradering av Otto Sverdupsplass. Kommunedelplanen for Sandvika forutsetter åpning av Jørgen Kanitz´ gate. I utforming av Kunnskapssenteret er det forutsatt riving av betongtrapp mot stasjonen, noe som er under gjennomføring. Rådmannen vil legge fram sak om å rive P-huset i J. Kanitz´ gate.
Hybelbygg i Jørgen Kanitz´ gate Riving av P-huset frigjør en tomt langs Jørgen Kanitz´ gate under tingretten. Rådmannen vil utrede muligheter for å realisere et hybelbygg eventuelt undervisningsbygg her knyttet til Kunnskapssenteret. Første etasje forutsettes å være publikumsrettede næringslokaler.
Hamangsletta/ Industriveien Planene for ny E16 tilsier at Hamangområdet kan utbygges etter 2017-2018. Områdeplanlegging er iverksatt i første fase med en idékonkurranse om utforming. Dette skjer i samarbeid med Europan Norge. Hamangområdet er et av flere norske innspill til konkurranse blant europeiske planmiljøer. Miljøverndepartementet støtter planarbeidet som et pilotprosjekt under Framtidens byer.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
114
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
E 18 Kommunedelplan E18 utarbeides i samarbeid mellom Statens Vegvesen og kommunen.. Forslag til kommunedelplan vil komme til politisk behandling medio 2013. Ny E18 gjennom Bærum vil delvis bli finansiert gjennom Oslopakke 3, statlige bidrag og ved flere egne bomsnitt som etableres etter at veien er bygd. For å sikre at bygging av ny E18 kommer raskt i gang, vil rådmannen fremme reguleringsplaner for delstrekninger parallelt eller umiddelbart etter vedtak av kommunedelplanen. Fornebu Høsten 2012 er det bygd eller igangsatt ca. 7-800 boliger på Fornebu. Det forventes fremover en utbyggingstakt på mellom 250-350 boliger i året på Fornebu. Kommunedelplan 2 for Fornebu legger til rette for ca. 15 000 arbeidsplasser og 6 500 boliger på Fornebu. Dette forutsetter en kapasitetssterk kollektiv løsning. Ruter AS har utredet en metroløsning Majorstua – Skøyen – Lysaker – Fornebu. Reguleringsarbeidet for banetraséen Bærum kan bli vedtatt i 2013 når fylkeskommunen og Oslo kommune beslutter valg av løsning. Fornebubanen er ikke fullfinansiert via Oslopakke 3. Regionalt samarbeid Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (plansamarbeidet), skal se på hvordan hovedstadregionen skal håndtere en befolkningsvekst på mellom 300 000 - 400 000 nye innbyggere fram til 2030. Arbeidet har som mål å legge fram forslag til plan 1. april 2014. Arbeidet med kommuneplanens arealdel koordineres med prosessene i plansamarbeidet så langt det er mulig. Framtidens byer/Smart City Bærum /Future Built Formannskapet vedtok rammer for Smart City Bærum og for deltakelse i Future Built den 15. februar 2012. Smart City Bærum er nå organisert som en fast organisasjon med kontorfelleskap med Bærum Næringsråd og sekretariatsleder utlånt fra Bærum kommune. Kommunens deltakelse i Fremtidens byer fortsetter så lenge prosjektet pågår, dvs. til 2014. Byggesak og planjuridisk Byggesaksavdelingen startet høsten 2011 med LEAN, en metodikk for effektivisering og prosessforbedring. Det er investert mye tid for å etablere systemet, og det forventes allerede i 2012 å få resultater i form av kortere saksbehandlingstid. Det er opprettet en byggeskikkspris som deles ut første gang i 2012. Prisen for 2013 forventes delt ut i april. Av ca. 1 500 byggesaker påklages ca. 10 prosent eller 150 saker i året. Det er lite sannsynlig at klageomfanget vil avta, ettersom fortetting fortsatt vil pågå. Kulturminnevern Kommunedelplan for kulturminnevern ble vedtatt våren 2010. En oppfølging av planens handlingsdel er krevende. Rådmannen har ikke funnet rom for å følge opp planens ambisjonsnivå i dette handlingsprogrammet. Vilt I følge ny forskrift om forvaltning av hjortevilt, skal kommunene vedta målsettinger for hjorteviltbestandene. Rådyrbestanden i Bærum er stor. For å redusere antall trafikkpåkjørsler Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
115
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
og rådyr i tettbebyggelsen, ønsker Bærum viltnemnd at det jaktes mer rådyr i kulturlandskapet mellom marka og bebyggelsen. Som et ledd i dette vil kommunen revidere forskriften som fastsetter minsteareal for rådyr i Bærum. Forskriften må være vedtatt innen 15. april 2013. Vassdrag Vassdragene i Bærum er i en positiv utvikling. De tiltakene som er utført har vist seg å være vellykket. Fangsten/observasjonene av laks og sjøørret viser også en oppadgående trend. I løpet av 2012 har kommunen arbeidet med flere saker om ulovlige tiltak og arealbruk i strid med plan- og reguleringsbestemmelser, forsøpling og forurensning. I 2012 er Isibekken restaurert og er nå tilrettelagt som et gyte- og oppvekstområde. For 2013 er målet å ytterligere bedre forholdene for vassdragene i kommunen. Dette innebærer blant annet å følge opp saker for å begrense forurensning, skjøtte vegetasjonssonen langs vassdrag, redusere omfanget av tette flater, samt å se på mulighetene for gjenåpning av lukkede bekker. Det vil også vurderes om det er behov for å utføre flere biotopforbedrende tiltak. Gjønnesparken I forbindelse med reguleringen av Gjønnesjordet ble det vedtatt å lage en park på deler av jordet. Kommunen har i 2012 sådd til arealet med gress. Gjønnesjordet vil fra 2013 være tilgjengelig for publikum med kommunalt drifts- og vedlikeholdsansvar. Videre opparbeiding av parken vil kreve egen bevilgning. Dette vil bli omtalt i egen sak om eventuelt høyere grad av opparbeiding. Turveier Etablering av nye turveier skjer i tråd med vedtatt plan for turveiutbygging. Fullføring av turveien langs Lysakerelva i samarbeid med Oslo kommune, og ny turvei på Dønski står på planen. Lekeplasser Sikkerhetsrapporter for kommunale lekeplasser viser sterk nedgang i antall feil og mangler på apparatene. Mange gamle lekeapparater er nå byttet ut med nye som følge av egen bevilgning til dette. Lekeplassen i Bjerklunden park vil bli fornyet med nye apparater. I Bekkestua sentrum vil det bli laget en ny lekeplass. Landbruk Bærums landareal er i alt 188 400 dekar, og av dette er 107 500 dekar produktiv skog og 16 400 dekar jordbruksareal. Det er cirka 220 jord- og skogeiendommer og cirka 40 aktive jordbrukere. Av disse er det 23 brukere som driver med husdyrproduksjon. Det er satt i gang et prosjekt med mål om å lage nye skogbruksplaner for alle skogeiere i kommunen innen 2014. Landbruksplan for Bærum ble vedtatt av kommunestyret i 1999. Ny plan skal foreligge innen 2014. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden God styring av arealbruken gjennom plan og byggesaksbehandlingen. Bærum er preget av stor vekst og arealknapphet. Det er viktig både å tilrettelegge for vekst og samtidig sikre natur- og kulturverdier. Dette ivaretas blant annet gjennom planprosessene. Det er et mål å fremme forslag til ny arealdel av kommuneplanen tilpasset utfordringene i samfunnsdelen og vekstbehovet den fastsetter. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
116
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Effektiv byggesaksbehandling. Kommunen behandler ca. 1 500 byggesaker i året. Byggesak har innført LEAN-metodikken for kontinuerlig forbedring av saksprosessene. Det er et mål å gjennomføre behandling av byggesaker, med 12 ukers lovpålagt frist, på 7 uker eller mindre. Bygge mer grønt – tilrettelegge for turveier og parker. Tilrettelegging av grøntarealer og turveier der innbyggerne bor og ferdes er viktig. Kommunen har systematisk over år forbedret parkene og utvidet turveinettet. Dette arbeidet må fortsette. Det er et mål å opparbeide turvei langs Lysakerelva og ved Dønski i 2013, samt rehabilitere parkene Nyveien og Bergersletta. Nye behov Deltakelse Smart City / Future Built Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
0,0
0,0
0,0
0,0
Endring: Smart City/Future Built - deltakelse
1,7
1,7
1,7
1,7
Formannskapet vedtok rammene for Smart City Bærum og for deltakelse i Future Built den 15. februar 2012. Kommunens bidrag til Smart City er årlig ca. 1 million kroner. Bærum er likeverdig partner i Future Built sammen med Oslo kommune og Drammen kommune. Årlig kontingent er 0,7 mill. kroner. Økt standard vedlikehold Sandvika Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
0,5
0,5
0,5
0,5
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Økt driftsvedlikehold Sandvika
Det blir stadig mer aktivitet og flere arrangementer i Sandvika. Dette gir et økt behov for drift og vedlikehold av utearealene. For å opprettholde standarden er det behov for økte ressurser. Etablering av Kunnskapssenteret i Sandvika Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
-6,9
-6,9
6,9
-6,9
Endring: Halvt års drift Malmskriverveien 4 Endring: Drift av det permanente kunnskapssenteret
0,8 2,1
6,0
5,5
5,5
Det permanente kunnskapssenteret vil åpne minst et halvt år senere enn opprinnelig planlagt. Det må derfor bevilges midler til drift av det midlertidige kunnskapssenteret i Malmskriverveien 4 for 2. halvår 2013. Det vises til ytterligere omtale under programområde Administrasjon. Leieinntekt Bærum idrettspark Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Bærum idrettspark, leieinntekt Akershus fylkeskommune
2013 -0,3
2014 -0,6
2015
2016
-0,6
-0,6
Bærum idrettspark består av tre haller; en friidrettshall, en fotballhall og en flerbrukshall. Flerbrukshallen leies på dagtid ut til Akershus fylkeskommune og vil være gymsal for videregående skole. Fylkeskommunen betaler halv leie i 2013 og deretter 0,6 mill. kroner i leie for hallen per år.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
117
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Investeringer Kulturminner/turveier De løpende investeringsbevilgningene innenfor området videreføres i 2016. Dette er poster knyttet til; innløsning friområder (2 mill.), turveier (4 mill.) og rehabilitering vassdrag (1,5 mill.). Sandvika Formannskapet behandlet den 22. juni 2011 sak om investeringer i Sandvika. Flere prosjekter ble prioritert gjennomført innenfor rammen av tilgjengelige midler. Samtidig ble det avklart at prioritering av større prosjekter skal gjøres i forbindelse med handlingsprogrammet. Det gjelder gågate med plass- og veistrekninger i sentrum, elvebredden (videreføring av elvepromenade), nye Kadettangen (utfylling med masser fra E16) og planlegging/tiltak i transformasjonsområdene Hamangsletta og Industriveiområdet (hvor jordkabling av eksisterende luftstrekk inngår). By- og stedsutvikling/Sandvika byutvikling har en akkumulert rammebevilgning, som ved inngangen til 2012 samlet har ca. 34,0 mill. til disposisjon. I tillegg til dette er ca. 12,0 mill. bundet opp til samfinansiering av inngåtte utbyggingsavtaler. Bruken av Sandvikamidlene er tidligere prioritert til videreføring av elvebredden og området rundt stasjonen. Innenfor budsjettet som er avsatt til samfinansiering av utbyggingsavtaler, vil det i 2013 bli brukt midler knyttet til utbyggingen av Kjørbo Vest, til en forlengelse av gang-/sykkelveibro fra de nye boligene over Jongsåsveien og mot Sandvika sentrum. Elvebredden Et forprosjekt for videreføring av en elvepromenade fra Rigmorbrygga til Løkkehaven er utarbeidet, med et kostnadsoverslag på 80 mill. kroner. Formannskapet ba om enklere løsning, og det vurderes nærmere. Rådmannen foreslår å starte med utbygging av strekningen fra Løkkehaven til Rønne elv innenfor en ramme på 15 mill. med oppstart i 2013. Det er også stort behov for en gangbro fra Skytterdalen til Kjørbotangen for å få bedre tilgang til friområdene og nye ganglinjer til Sandvika. Gater og plasser/torg Gårdeierne i Sandvika ønsker å få enveis gjennomkjøring med parkering i dagens gågate. Formannskapet vedtok i møte 13. april 2011 å gjennomføre et toårs prøveprosjekt som et samarbeid med private grunneiere. Prøveprosjektet gjennomføres på eksisterende gategrunn. Ved eventuell permanent åpning for kjøring, må gategrunnen etableres med snøsmelteanlegg. Entras bygging av Kunnskapsenteret har vanskeliggjort gjennomføringen. Elias Smiths vei er aktuell for ombygging til miljøgate. Gjennomføringstidspunkt er usikkert og må prosjekteres før kostnadsrammen avklares og avtale med utbygger kan inngås. Kadettangen Utvikling av Kadettangen står jevnlig på dagsorden basert på kommunestyrets vedtak om prinsipper for arealbruken fra 1998. Med kommende utbygging av E16 gir utfylling med tunnelmasse muligheter for 15-20 dekar nytt landareal til rekreasjonsformål. Det vil bli fremmet egen sak om utfylling og fremtidig bruk av arealene. Transformasjonsområdene Utvikling av Hamangsletta og Industrivei-området er viktig for å få til byvekst i Sandvika. Et av premissene for å få dette til, er jordkabling av dagens kraftledning over området. Det er ønskelig å få dette gjennomført parallelt med at Statnett bygger om trafo-stasjonen på Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
118
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Hamang, dvs. innen 2014. Finanisering av jordkablingen må knyttes til utviklingsgevinstene ved fremtidig utbygging på Hamang Sikring Burudvannsdammen Det er foretatt sikkerhetsrevisjon av Burudvannsdammen. Dammen tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet i damforskriften. Det er derfor utarbeidet planer for utbedring av dammen som er godkjent av NVE i 2012. Det vil koste ca. 10 mill. (2012-kroner) inklusive mva. å reparere dammen. Rådmannen foreslår å bevilge 10 mill. til sikring av dammen, fordelt med 5 mill. i 2015 og 5 mill. i 2016. Økonomiske rammer for programområde 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Driftsramme for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 184,2 -103,2 81,0
Tertialrapport 1 2012 Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst
Budsjett 2012 165,9 -93,5 72,4
Budsjett 2013 164,7 -94,0 70,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 162,9 161,8 161,8 -94,4 -94,4 -94,4 68,5 67,4 67,4
1,4 0,8 0,2 0,3
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 KOSTRA-tilpasning, fra administrasjon
1,7 1,4 -0,2 0,4
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner
-0,1 -0,1
-0,1 -0,1
-0,1 -0,1
-0,1 -0,1
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Smart City/Future Built deltakelse Økt driftsvedlikehold Sandvika Kunnskapssenter, leie og FDV Midlertidig kunnskapssenter, fra PLO, barnehage og administrasjon KOSTRA-tilpasning, fra administrasjon Leieinntekt Bærum idrettspark Byggesak, kalkulatoriske renter og avskr. Byggesak, utgiftsendring Byggesak, inntekstendring
5,6 -0,3 1,7 0,5 2,1 0,8 0,9 -0,3 0,0 0,6 -0,4
8,4 -0,3 1,7 0,5 6,0
7,9 -0,3 1,7 0,5 5,5
7,9 -0,3 1,7 0,5 5,5
0,9 -0,6 0,0 0,6 -0,4
0,9 -0,6 0,0 0,6 -0,4
0,9 -0,6 0,0 0,6 -0,4
171,7 -95,5 76,2
173,0 -96,2 76,8
171,4 -96,2 75,2
171,4 -96,2 75,2
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
186,6 -104,5 82,0
171,2 -94,7 76,5
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 57,7 22,9 30,1 herav Tert 1 57,7 1,6 -0,6 Endring 0,0 -0,2 -0,3 Ny ramme 57,7 22,7 29,8 57,7
22,7
29,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 21,5 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 25,0 21,5 25,0 25,0 21,5
25,0
25,0
Samlet ramme 11-16 152,2 58,7 29,5 181,7 181,7
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
119
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.3 Brann og ulykkesvern Programområdet omfatter to resultatområder: 621 Beredskap brann/andre ulykker og 623 Forebygging brann/andre ulykker.
Nøkkeltall 2011
Brann og ulykkesberdskap. Snitt nettverk = 100
180
167
150 122
120 90
82
60
51
30
50
63
0
Årsgebyr for feiing
BÆRUM
100
11
Brutto driftsutg forbyggin (feiing) per innb.
Snitt ASSS
Netto driftsutg brann/ulykkesberedskap per innb.
Høyest kommune
Laveste kommune
Bærums årsgebyr for feiing er lavere enn snittet i ASSS. Bærums brutto driftsutgifter til forebygging (feiing) per innbygger er også lavere enn snittet i ASSS. Netto utgifter til brannog ulykkesvern per innbygger er lik snittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Brann- og ulykkesvern
Netto dr. utg. brannberedskap per innbygger (mill kr) Total antall utrykninger (Asker og Bærum) Tilsyn særskilte brannobjekter
2008
2009
2010
2011
421
410
405
463
4328
4027
3990
3656
445
465
466
446
Netto driftsutgifter har vært stabile i perioden, men det har vært en økning det siste året. Dette skyldes lønnsutvikling og investeringer. Totalt antall utrykninger har hatt en nedgang i perioden. Dette skyldes at Asker og Bærum brannvesen (ABBV) har jobbet bevisst for å redusere unødvendige utrykninger. Tilsyn med særskilte brannobjekter har vært stabilt i perioden. Status ABBV har siden 2003 vært organisert som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper. Investeringer og driftsutgiftene fordeles mellom eierkommunene etter folketall i henhold til selskapsavtalen, dvs. Asker ca. 33 prosent og Bærum ca. 67 prosent.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
120
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Resultatet av forhandlingene om ny feierkontrakt våren 2010 ble gunstigere enn forventet. Dette ga et regnskapsmessig overskudd i 2010 som er avsatt til bundet fond. Feiegebyret ble følgelig redusert i 2011 og økes igjen gradvis fra 2013 iht. selvkost. Feiing av 1 pipeløp 6” – 9” Gebyr 2010 Kr 300 Gebyr 2011 Kr 160 Gebyr 2012 Kr 160 Gebyr 2013 Kr 180 Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Opprettholde et godt brann- og redningsvesen For å opprettholde et godt brann- og redningsvesen som sikrer liv og verdier ved brann og ulykker, vil det etableres et nytt brannlag på Fornebu fra januar 2013. Brannvesenet skal i henhold til forskrift øke bemanningen med ett vaktlag når innbyggertallet i kommunene overstiger 170 000, noe som inntraff tidligere i år. Ressurser til nytt vaktlag er lagt inn i handlingsprogrammet 2013–2016 og er dermed ivaretatt. Hvis den midlertidige stasjonen på Fornebu ikke er ferdig til 1. januar 2013, blir det nye vaktlaget plassert på Bekkestua inntil den midlertidig stasjonen på Fornebu kan benyttes. Det er behov for å vurdere størrelse og fremtidige løsninger for ny brannstasjon på Fornebu, og deretter størrelse og fremtid for Bekkestua brannstasjon. Nye behov Drift, mill. 2012-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
71,9
71,9
71,9
71,9
Endring: Tilskudd til brannberedskap
-1,0
-1,0
4,6
6,1
Økt ramme til ABBV pga driften i midl. lokaler på Fornebu
0,5
1,0
1,0
1,0
-0,5
0
5,6
7,1
Total endring: Tilskudd til brannberedskap
Tabellen viser vedtatt budsjettramme og endring iht. budsjettet som styret i ABBV har anbefalt. Da styret i ABBV behandlet saken, var ikke merkostnadene til midlertidig stasjon på Fornebu med. De er lagt inn med halvårs-virkning i 2013 og helårs-virkning etterpå. Dette gir total endring i rammen til ABBV. Investeringer Brannberedskap Fornebu Det er behov for å etablere midlertidige lokaler for ett brannlag på Fornebu inntil ny brannstasjon står ferdig. Det arbeides med løsninger for dette i den gamle brannstasjonen ved flyplassen, der blant annet nødvendig omfang av tekniske oppgraderinger i bygget utredes. Lokalene er tilgjengelig for Bærum kommune fra årsskiftet 2012/2013. Det forutsettes at nødvendig teknisk oppgradering for de midlertidige lokalene kan begrenses til maksimalt 5 mill. kroner. Rådmannen foreslår å omdisponere de 3 mill. som var bevilget til
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
121
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
oppgradering av Bekkestua til formålet, i tillegg vil det være behov for å bevilge 2 mill. til oppgradering i 2013. Ny brannstasjon på Fornebu Arbeidene med planlegging av brannstasjon på Fornebu er i gang. Det er regulert areal til stasjonen, men kommunen må kjøpe tomten. For å dempe investeringsbelastningen for kommunen de nærmeste årene, og skyve tyngdepunkt av investeringen til 2016, foreslår rådmannen å utsette realisering av brannstasjonen ett år, til årsskiftet 2016/2017. Fram til ny brannstasjon står klar, vil brannberedskapen ivaretats gjennom de midlertidige lokalene på Fornebu. Den vedtatte investeringsrammen var basert på kostnadsanslag i en mulighetsstudie fra 2009, og omfatter ikke tomtekostnader, kostnader til fullverdig teknisk infrastruktur i bygget eller inventar/utstyr. Dialog med andre kommuner, og befaringer til de senest bygde brannstasjonene i landet, viser stor variasjon i kvaliteter og krav til brannstasjoner/beredskap, samt investeringskostnad. Gjennomsnittlig ligger kostnadene en del høyere enn det som er lagt til grunn i mulighetsstudien og dagens bevilgning. Det vil være behov for å øke kostnadsrammen for å kunne realisere prosjektet med foreliggende funksjoner, men beløpet er usikkert. Rådmannen vil legge frem egen sak i løpet av høsten 2012. Bekkestua brannstasjon Det er tidligere vedtatt å oppgradere Bekkestua brannstasjon i 2013 for å sikre plass for nytt brannlag. Utvikling på Bekkestua må sees i sammenheng med midlertidig beredskapsløsning på Fornebu, og etablering av permanent ny brannstasjon på Fornebu. Midlene foreslås omdisponert til teknisk oppgradering av midlertidige Fornebu-lokaler.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
122
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 62 brann- og ulykkesvern Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Regnskap 2011 61,0 -6,2 54,8
Utg Innt Netto
Budsjett 2012 73,9 -5,9 68,1
Budsjett 2013 79,4 -6,6 72,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 79,4 79,4 79,4 -7,4 -7,3 -7,3 72,0 72,2 72,2
Tertialrapport 1 2012 Tertialrapport 2 2012 Mindrebehov 2012
-8,7 -8,7
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Utgiftsendring feiing Inntektsendring feiing Midlertidig brannstasjon Fornebu Permanent brannstasjon Fornebu fra 2015, FDVU Endret tilskudd vaktlag Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
61,8 -6,3 55,5 54,7
Herav rammeoverføringer ABBV
66,1 -6,0 60,1 67,4
0,9 0,9
0,9 0,9
0,9 0,9
0,9 0,9
-0,3 0,3 -0,1 0,5
-0,1 0,3 -0,4 1,0
5,4 0,3 -0,5 1,0
6,9 0,3 -0,5
-1,0
-1,0
4,6
1,0 6,1
80,2 -6,7 73,4 70,9
80,7 -7,8 72,9 71,9
86,3 -7,8 78,5 77,5
87,8 -7,8 80,0 79,0
Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 0,9 1,0 8,0 herav Tert 1 0,9 1,0 1,5 Endring 0,0 0,0 2,0 Ny ramme 0,9 1,0 10,0 0,9
1,0
10,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 50,0 72,5 0,0 0,0 -2,5 0,0 -48,5 -22,5 71,0 1,5 50,0 71,0 1,5
50,0
71,0
Samlet ramme 11-16 132,4 0,9 2,0 134,4 134,4
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
123
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.4 Samferdsel Programområdet omfatter fire resultatområder: 631 samferdselsbedrifter/transporttiltak, 632 kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og 633 kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold og 634 kommunal parkering.
Nøkkeltall 2011
Samferdsel. Snitt nettverk = 100 268
250 200
153
150
136
100
88
50
62
50 136
80
97
Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger
Brutto driftsutgifter i kr per km vei og gate
Antall innbygger per kilometer komm. vei og gate, inkl. gang- og sykkelvei
0
BÆRUM
Snitt ASSS
Høyest kommune
Laveste kommune
Driftsutgifter knyttet til samferdselsbedrifter (havnevesen) er trukket ut fra nøkkeltallene. Netto driftsutgifter per innbygger er 36 prosent høyere enn snittet i ASSS. Brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei og gate er 20 prosent lavere enn snittet i ASSS. Antall innbyggere per kilometer kommunal vei og gate, inklusiv gang og sykkelvei, er tre prosent under snittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltall Samferdsel
2008
2009
2010
2011
Kommunal vei og gate (kilometer)
363
363
368
379
Kommunal gang- og sykkelvei (kilometer)
121
124
127
127
Antall kilometer vei og gate- og gang og sykkelvei har vært omtrent uendret i perioden. Status De senere årene har det vært en betydelig trafikkøkning på de kommunale veiene, blant fordi det deler av døgnet er problemer med fremkommeligheten på det statlige og fylkeskommunale hovedveinettet gjennom Bærum. Dette gir vesentlig større slitasje på det kommunale veinettet enn tidligere, og øker behovet for drift og vedlikehold. I 2012 ble drifts- og eieransvar for det kommunale veilyset overført fra Hafslund Nett AS til Bærum kommune. Overtakelsen innebærer i utgangspunktet ingen økonomiske konsekvenser for kommunen.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
124
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det er vedtatt ny trafikksikkerhetsplan 2012–2015. Dette er et sentralt styringsdokument for kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Det er behov for økte investeringsrammer for å følge opp planen, jf. nærmere omtale under punktet om investeringer. Bærum kommune har i samarbeid med Statens vegvesen utarbeidet en sykkelstrategi. Formålet er blant annet å få et bedre grunnlag for å prioritere nye gang-/sykkelveier langs riks- og fylkesveier i kommunen. Sykkelstrategien har som hovedmål å motivere flest mulig til å velge sykkel som transportmiddel. I 2013 legges det opp til å dekke eventuelt investeringsbehov fra trafikksikkerhetsmidlene. De fleste tiltak er på fylkesvei, slik at kommunen først og fremst spiller en pådriverrolle. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Opprettholde standard på det kommunale veinettet Kvaliteten på veivedlikeholdet er i enkelte tilfeller under ønsket standard. Det er utfordrende å opprettholde drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Mye av utgiftsbudsjettet er avhengig av værforhold. Det er et mål å videreutvikle kompetanse, rutiner og anskaffelser for å nå fastsatte mål for vedlikeholdsstandard på de kommunale veiene. Nye regler for parkeringsvirksomhet Samferdselsdepartementet har varslet ny forskrift om parkering. Forskriften innebærer sannsynligvis blant annet at kommunens parkeringshus ikke lenger kan drives som en forvaltning sammen med gateparkering og myndighetsoppgaver. Det er betydelige vedlikeholdsbehov ved flere av de kommunale parkeringsanleggene i årene som kommer. Det skal vurderes å etablere et aksjeselskap for kommunens parkeringsvirksomhet. Rådmannen vil legge frem en egen sak til politisk behandling. Nye behov Reduserte inntekter fra avgiftsparkering Drift, mill. 2012-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
- 18,1
- 18,1
- 18,1
- 18,1
3,0
3,0
3,0
3,0
Endring: Reduserte inntekter fra avgiftsparkering
Antall kommunale parkeringsplasser ble i 2012 redusert i forbindelse med salg av Bekkestua parkeringshus. Dette medfører et inntektsbortfall på ca. 1,5 mill. kroner. I forbindelse med behandlingen av handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt avgift fra første time i parkeringsanlegg som tidligere hadde gratis parkering en til tre timer. Gratisparkeringen er inntil videre gjeninnført. Derfor må disse midlene (1,5 mill.) legges tilbake i rammen til samferdsel. Til sammen gir dette reduserte årlige inntekter med ca. 3 mill. Antatt årlige inntekter fra avgiftsparkering etter justeringen er i størrelsesorden 15 mill.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
125
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Investeringer Investeringer i trafikksikkerhetstiltak De senere årene har rammebevilgningen vært på 4 mill. For å nå målene i Trafikksikkerhetsplan 2012–2015 er det behov for økning. Rådmannen foreslår en gradvis økning av bevilgningen med 3 mill. ekstra i 2013 og 2014 (til 7 mill), 4 mill. ekstra i 2015 (til 8 mill.) og 6 mill. ekstra i 2016 (til 10 mill). Bygging av ny Valler bru Valler bru er fra 1930 og den har fått redusert bredde pga. sikkerhet. Det bør settes av 8,5 mill. til bygging av ny bro ved Valler stasjon samtidig som Kolsåsbanen blir bygget. Dette fordi broen bør fornyes, noe som blir mye dyrere og vanskeligere å gjennomføre etter at Kolsåsbanen er satt i drift. Arbeidet med ny bro er nå ute på anbud som opsjon til Kolsåsbanen, og kommunen må inngå kontrakt medio januar 2013. Veilys Det har vært bevilget 6,2 mill. i året til veilys (utskifting til LED-lys). Dette videreføres i 2016 med 3 mill. Investeringer i parkeringsanlegg Det har tidligere år ikke vært satt av midler til investeringer i parkeringshus og parkeringsplasser. Anleggene har derfor forfalt. Det foreslås en årlig bevilgning på 2 mill. I tillegg foreslår rådmannen følgende videreføringer av tidligere vedtak til 2016: 4,0 mill. til opprusting av bruer, 0,2 mill. til grunnerverv, 0,6 mill. til universell utforming, 9,0 mill. til oppgradering av veier, og 0,2 mill. til kollektivtrafikk.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
126
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 63 Samferdsel Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 89,6 -33,7 55,9
Tertialrapport 1 2012 Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst
Budsjett 2012 83,3 -31,5 51,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 81,5 80,8 80,8 -31,5 -31,5 -31,5 50,0 49,3 49,3
0,3 0,1 0,2
Tertialrapport 2 2012 Reduserte inntekter fra parkering inkl. Bekkestua Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012
2,0 2,2 -0,2
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Reduserte inntekter fra parkering inkl. Bekkestua Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Budsjett 2013 82,2 -31,5 50,7
Utg Innt Netto
90,8 -34,2 56,6
86,7 -31,9 54,8
0,4 0,4
0,4 0,4
0,4 0,4
0,4 0,4
2,7 3,0 -0,3
2,7 3,0 -0,3
2,7 3,0 -0,3
2,7 3,0 -0,3
82,7 -28,9 53,8
81,9 -28,9 53,0
81,2 -28,9 52,3
81,2 -28,9 52,3
Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 29,2 54,2 24,2 herav Tert 1 29,2 5,0 0,0 Endring 0,0 1,5 13,5 Ny ramme 29,2 55,7 37,7 29,2
55,7
37,7
Handlingsprogram 2014 2015 2016 24,2 24,2 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 6,0 29,0 29,2 30,2 29,0 29,2
30,2
29,0
Samlet ramme 11-16 156,0 34,2 55,0 211,0 211,0
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
127
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.5 Renovasjon og avfall Programområdet omfatter tre resultatområder – 641 renovasjon (til fordeling), 642 innsamling av husholdningsavfall og 643 gjenvinning/sluttbehandling av avfall. Programområdet omfattes også av bringeordningen på Isi Avfallsanlegg som betjener både husholdninger og mindre håndverksbedrifter. I tillegg til husholdninger, er flere kommunale tjenesteområder medlemmer i renovasjonsordningen.
Nøkkeltall 2011
Renovasjon og avfall. Snitt nettverk = 100 254
250 200 150
150
145
100 71
50 0
65
53
85
203
97
Driftsutgifter per innbygger
Kapitalkostnader per innbygger
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
BÆRUM
Snitt ASSS
Høyest kommune
Laveste kommune
Driftsutgifter per innbygger ligger 15 prosent under snittet i ASSS, mens kapitalkostnadene per innbygger er over snittet i ASSS. Dette indikerer at driftsutgiftene i Bærum er lavere enn snittet i ASSS, mens kapitalkostnadene (utgifter knyttet til renter og avskrivninger) er høyere enn snittet. Årsgebyret er tre prosent lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Utviklingen i andre nøkkeltakk for renovasjon og avfall Renovasjon og avfall
2008
2009
2010
2011
Driftsutgifter per innbygger
657
713
699
755
Kapitalutgifter per innbygger
109
109
115
125
1.430
1.630
1.880
2.220
483
434
424
412
Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)* Husholdningsavfall,kg pr innbygger** * Gjelder for 1 sekk per uke
** Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall pluss restavfall, minus 12% beregnet næringsavfall
Driftsutgifter og kapitalutgifter per innbygger har økt i perioden. Dette gjelder også årsgebyret. Husholdningsavfallet per innbygger er redusert i perioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
128
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Status Innenfor programområdet igangsettes drift av Isi gjenvinningsstasjon i 2012. Utvidet åpningstid og endrede arbeidsoppgaver fører til økt bemanning. Renovasjonsgebyret har øket de siste årene, jf. tabell. Renovasjonsgebyret de 4 siste årene Husholdningsavfall, 1 sekk per uke eks mva Gebyr 2010 Kr 1 630 Gebyr 2011 Kr 1 880 Gebyr 2012 Kr 2 200 Gebyr 2013 Kr 2 200 Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Isi gjenvinningsstasjon I kommende år skal Isi gjenvinningsstasjon videreutvikles til å bli en topp moderne gjenvinningsstasjon som skal betjene kommunens innbyggere på en utmerket måte. Det skal innføres system for bedre kundeservice og kontroll for å oppnå dette. Innsamling av avfall Innsamling av avfall i Bærum skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig, fører til utslipp av klimagasser. Mål og tiltak: God innsamling av avfall uten utslipp av klimagasser. Kreve miljøvennlige renovasjonsbiler drevet på biogass/elektrisk/etanol ved neste anbud i 2014. Kjørerutene for renovasjonsbilene gjennomgås. Ressursene i restavfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig. Det skal lages ny hovedplan for renovasjon. Det er sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk som skal styre arbeidet. Arbeidet vil ta noe tid, men det forventes at et utkast er ferdig til politisk behandling i løpet av 2013. Planen skal blant annet inneholde forslag til hvordan alt husholdningsavfall, derav restavfallet, kan utnyttes. Innføring av en innsamlingsordning for farlig avfall Innsamlingsordning for farlig avfall innføres. Det er i dette handlingsprogrammet lagt inn midler til formålet fra og med 2013. Oppgaven settes ut på anbud. Gode returpunkt I ny hovedplan vil antall returpunkt beholdes eller økes slik at alle områder med tett bebyggelse får et slikt tilbud. Nye behov Rådmannen foreslår at det i 2013 innføres henteordning for farlig avfall. Dette vil føre til økte kostnader knyttet til innsamling og behandling. Ordningen går ut på anbud i 2013. Kostnaden anslås til ca. 2 mill. kroner per år og belastes hvert abonnement.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
129
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Investeringer Isi I 2012 skal det etableres et sigevannsanlegg rundt Isi til 20 mill. I tillegg gjennomføres utskifting av containere, etablering av nedgravde returpunkt og anskaffelse av nye garderober. Alt skjer innenfor vedtatt økonomisk ramme. Diverse prosjekt Det har vært bevilget 4 mill. i året til diverse prosjekt, og dette foreslås videreført i 2016. Økonomiske rammer for programområde 64 Renovasjon og avfall Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 101,5 -100,4 1,2
Tertialrapport 1 2012 Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring
Budsjett 2012 104,6 -98,1 6,5
Budsjett 2013 106,1 -103,8 2,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 107,4 106,7 106,7 -109,4 -115,1 -115,1 -2,1 -8,4 -8,4
-1,5 -3,2 2,5 -0,8
2,7 2,7
1,3 1,3
1,5 1,5
1,5 1,5
-5,8 -6,2 -1,6 1,9
-2,1 -4,8 -1,6 4,3
2,8 -4,9 -1,6 9,3
1,8 -5,0 -1,6 8,4
101,0 -101,9 -0,9
102,3 -105,1 -2,8
101,7 -105,8 -4,0
101,6 -106,7 -5,1
Tertialrapport 2 2012 Tekniske 1) Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
1)
Utg Innt Netto
102,9 -101,7 1,2
104,4 -99,4 5,1
Vann og avløp er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.
Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 80,8 33,0 24,0 herav Tert 1 80,8 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 80,8 33,0 24,0 80,8
33,0
24,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0
4,0
Samlet ramme 11-16 145,8 80,8 4,0 149,8
4,0
149,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0
Samlet ramme 11-16 65,0 0,0 4,0 69,0
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Renovasjon
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 33,0 24,0 herav Tert 1 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 Ny ramme 0,0 33,0 24,0 0,0
33,0
24,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
4,0
4,0
4,0
69,0
130
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.6 Vann og avløp Programområdet omfatter seks resultatområder – 651 vann og avløp (til fordeling), 652 produksjon av vann, 653 distribusjon av vann, 654 avløpsrensing, 655 avløpsnett/innsamling av avløpsvann og 656 tømming av slamavskillere, septiktanker o.l.
Nøkkeltall 2011
Vann og avløp. Snitt nettverk = 100 213
210 175
180
180
160
150
145
143
120 90
78
60 30
51 87
96
125
Driftsutgifter vann per tilknyttet innbygger
Kapitalutgifter vann per tilknyttet innbygger
Årsgebyr for vannforsyning
0
BÆRUM
80
65
79
96
65
79
86
Driftsutgifter avløp Kapitalutgifter avløp per tilknyttet per tilknyttet innbygger innbygger
Snitt ASSS
Høyest kommune
Årsgebyr for avløpstjenesten
Laveste kommune
Driftsutgifter til vann og avløp er lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Kapitalutgiftene per innbygger, det vil si utgifter knyttet til renter og avskrivninger, er lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Bærum har høyere årsgebyr for vann enn snittet i ASSS, mens årsgebyret for avløp er lavere enn snittet. Nøkkeltall - Vann
2008
2009
2010
2011
Driftsutgift per innbygger
632
738
743
521
Kapitalkostnad per innbygger
262
228
260
297
1.746
1.836
1.980
1.980
18,6
16,9
15,7
14,4
Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)* 3
Tot. kjøpt vannmengde (mill m ) 2
* Gjelder bolig med 120 m bruksareal
Nøkkeltall - Avløp
2008
2009
2010
2011
Driftsutgift per innbygger
712
773
779
680
Kapitalkostnad per innbygger
371
313
306
314
Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)*
1.566
1.746
1.980
1.980
3
27,7
22,8
22,2
25,3
Tot. levert vannmengde til VEAS (mill m ) 2
* Gjelder bolig med 120 m bruksareal
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
131
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Driftsutgifter til vann og avløp er redusert fra 2010 til 2011. Kapitalutgiftene knyttet til vann er økt, mens kapitalutgiftene knyttet til avløp er redusert. Totalt kjøpt vannmengde er redusert i perioden. Totalt levert vannmengde er også redusert i perioden, men har hatt en økning fra 2010 til 2011. Status Kommunen har over mange år jobber systematisk med drift av ledningsnettet. Det er opprettet sporingsgrupper som leter etter brudd på vannledningen og feilkoblinger av spillvann og overvann. Kommunen har skiftet en prosent av vann- og kloakkledningsnetter hvert år i mange år. Kommunen har fra 2012 overtatt eieransvaret for Aurevann vannbehandlingsanlegg. Dette innebærer at nødvendige investeringer ved anlegget må innarbeides i programområdets investeringsbudsjett. VA-gebyret for en standardbolig på 120 m² de fire siste årene VA- gebyr eks. mva Gebyr 2010 Kr 3 582 Gebyr 2011 Kr 3 960 Gebyr 2012 Kr 3 960 Gebyr 2013 Kr 3 780 Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Hovedplanene for perioden 2012–2022 ble vedtatt av sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk i mars 2012, og er førende for virksomheten. Vannforsyning Utfordringene knyttet til vannforsyningen er å opprettholde et funksjonssikkert vannforsyningssystem, øke leveringssikkerheten og redusere lekkasjetapet. Mål og tiltak: Leveringssikkerheten på drikkevann skal økes. Innbyggertimer uten vann skal være under 24 000 og totalt vannforbruk reduseres til 330 liter per person per døgn i perioden uke 36 til uke 48. Rehabilitering av vannledninger (ca. en prosent av total ledningslengde) Lekkasjekontroll/-søk og oppfølging av private lekkasjer. Avløpshåndtering Utfordringene knyttet til avløpshåndteringen er å opprettholde et funksjonssikkert avløpssystem og redusere forurensing til lokale vassdrag og fjorden, samtidig som mengden av fremmedvann til VEAS reduseres. Mål og tiltak; Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal reduseres Mindre enn 30 kloakkstopp per år. Vannkvaliteten i Nadderudbekkens utløp skal forbedres med fem prosent reduksjon av fosfor hvert år i perioden.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
132
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Ledningsnettet skal driftes, vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne og nødvendig styrke og tetthet ivaretas. Gjennomføre større separeringsprosjekt.
Nye behov Ved VEAS er det avdekket behov for økt innsats knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av renseanlegget. Dette vil medføre økte utgifter for kommunen og behov for økning av årlig avløpsgebyr. Investeringer Økt satsing på fornyelse av ledningsnett (separeringsprosjekter) Sektorutvalg for MIKK vedtok i sak 13/12 at det i handlingsprogrammet legges opp til økt satsing på større separeringsprosjekter. Rådmannen foreslår derfor å øke investeringene med 10 mill. kroner i 2013 og 20 mill. kroner i 2014, 2015 og 2016. I 2016 skal det da brukes 40 mill kroner på separeringsprosjekter. Til sammen bevilges det 90 mill. ekstra i planperioden. Aurevannsanlegget Ved Aurevann vannbehandlingsanlegg er det startet opp arbeider med bygging av et UVanlegg for desinfisering av drikkevannet. Det foreslås bevilget 8 mill. for å avslutte dette arbeidet i 2013. I tillegg er det behov for en årlig bevilgning til oppgradering. Det er satt av 2 mill. hver år i gjeldende handlingsprogram. Dette videreføres også i 2016. Rehabilitering vannledning Rehabilitering av vannledninger videreføres med 39 mill. og rehabilitering av avløpsledninger videreføres med 34 mill. i 2016. Diverse prosjekt innen vann videreføres med 8 mill. i 2016.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
133
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 65 Vann og avløp Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 244,3 -272,7 -28,5
Tertialrapport 1 2012 Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond
Budsjett 2012 257,4 -264,2 -6,7
Budsjett 2013 255,4 -257,3 -1,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 261,1 267,3 267,3 -257,8 -258,1 -258,1 3,4 9,2 9,2
-0,5 1,6 -2,7 1,3 -0,6
0,5 1,0
1,3 1,4
-0,5
-0,2
0,0 -2,7 -0,1 2,7 0,1
253,6 -255,0 -1,4
1,8 1,8
1,8 1,8
5,7 -2,3 2,0 6,3 -0,3
7,7 -2,4 5,6 4,8 -0,3
3,3 2,5 10,9 -10,2 0,1
262,3 -251,9 10,4
272,3 -253,6 18,7
282,4 -268,2 14,3
Tertialrapport 2 2012 Tekniske
1)
Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
1)
Utg Innt Netto
247,4 -276,3 -28,8
260,2 -267,6 -7,4
Vann og avløp er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.
I budsjettforslagets selvkostkalkyle foreslås gebyrene fastsatt slik at akkumulert driftsresultat i perioden regulerer selvkostfondet mot null i løpet av 3 – 5 år. Vann og avløp hadde per 1. januar 2012 samlet et driftsfond på om lag 18 mill. kroner som beregnes å være nullstilt i 2014 - 2015 om gebyrene for en standardbolig 120 m² økes med 2,4 prosent i løpet av handlingsprogramperioden. Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum Vann Prosjekt: Alle prosjekter
Sum Avløp Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 6,7 40,0 40,0 herav Tert 1 6,7 52,5 0,0 Endring 0,0 0,0 8,0 Ny ramme 6,7 40,0 48,0 6,7 40,0 48,0 Vedtatt 1,3 104,5 52,0 herav Tert 1 1,3 0,0 0,0 Endring 0,0 0,0 10,0 Ny ramme 1,3 104,5 62,0 1,3 104,5 62,0 8,0 144,5 110,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 51,0 51,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 49,0 53,0 53,0 49,0 53,0 53,0 49,0 53,0 53,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 74,0 73,0 73,0 74,0 73,0 73,0 74,0 126,0 126,0 123,0
Samlet ramme 11-16 188,7 59,2 61,0 249,7 249,7 263,8 1,3 124,0 387,8 387,8 637,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 104,0 104,0 0,0 0,0 0,0 0,0 22,0 22,0 123,0 126,0 126,0 123,0
Samlet ramme 11-16 444,5 52,5 185,0 629,5
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Vann og Avløp
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 144,5 92,0 herav Tert 1 52,5 0,0 Endring 0,0 18,0 Ny ramme 0,0 144,5 110,0 0,0
144,5
110,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
126,0
126,0
123,0
629,5
134
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.7 Anleggsdrift Anleggsdrift omfatter resultatområde 66 Anleggsdrift.
Status Anleggsavdelingen er organisert som en avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor, og da særlig knyttet til vann og avløp. Programområdet er internfinansiert. Utfordringer og mål Utfordringen består i å utnytte avdelingens ressurser på en mest mulig effektiv måte. Utgifter og inntekter vil kunne variere noe i forhold til budsjett, men skal gå i null ved årets slutt.
Økonomiske rammer for programområde 66 Anleggsdrift Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Sum endringer i dette HP
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 14,9 -14,9 0,0
Budsjett 2012 14,4 -14,4 0,0
Utg Innt Netto Utg Innt Netto
15,1 -15,1 0,0
14,5 -14,5 0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Budsjett 2013 14,4 -14,4 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 14,4 14,4 14,4 -14,4 -14,4 -14,4 0,0 0,0 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
135
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.4.8 Transport Transport er organisert i to avdelinger/resultatområder - 673 teknisk verksted og 674 transportkontoret. Transport er et eget programområde og tjenestested under tekniske tjenester. Status I Handlingsprogrammet 2012–2015 ble det vedtatt innsparing knyttet til nedlegging av verksted. Det fremkom av saken at innsparingen er forutsatt å skje gjennom innføring av leasing av biler og redusert behov for verkstedstjenester. Dette skulle gi en reduksjon av budsjettrammen til programområde Transport med 2 mill i 2012 og 4 mill fra 2013. Kommunestyret fattet følgende vedtak: A. Verksted avvikles som beskrevet i løpet av 2 – 3 år. Rådmannen kommer tilbake med en oppstilling med økonomisk konsekvenser ved ekstern verkstedavtale tilknyttet kjøp av nye biler og en forventet levertid på 3 og 5 år. Det innhentes kostnadsoverslag for forventet gjennomsnittsverdi fra forhandlere for salg av 3 og 5 år gamle biler. Eksisterende biler avhendes gjennom bilaksjon. Saken forelegges utvalg for eiendom og administrasjon. B. Kommunestyret ber om en egen sak om leasing av personbiler.
En arbeidsgruppe har foretatt en gjennomgang av de tjenestene verksted gir, sett opp mot de mange tjenestestedene som har personbiler. Rådmannen vil se ny sak om leasing i sammenheng med sak om verksted, og tar sikte på fremme en politisk sak i starten på 2013. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden En hovedoppgave er å utnytte tilgjenglige økonomiske og mannskapsmessige ressurser på en mest mulig effektiv måte. Transport skal være en kompetent rådgiver og serviceinstitusjon ovenfor brukersteder ved anskaffelse og drift av kjøretøyer og maskiner. Transport skal være med å løse kommunens transportbehov med best mulige miljøeffekter og tilrettelegge funksjonelt og effektivt for brukeren. For å klare dette må Transport følge utviklingen i markedet og teknologiutviklingen innen fagområdet. Mål og tiltak: Transport skal bidra til at mer miljøvennlig teknologi implementeres i Bærum kommunes bil og maskinpark.
Bygge opp en bilpark av lavutslippsbiler.
Anskaffe 0-utslippskjøretøy (bio/ gass) når dette er praktisk og økonomisk forsvarlig.
Ytterligere mål for området avventer politisk behandling av leasing og verksted. Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen I påvente av ny politisk sak om leasing og verksted foreslår rådmannen at vedtatt innsparing for 2013 tilbakeføres, mens innsparingen videreføres for resten av perioden. Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
51,5
50,5
50,5
50,5
Endring: Tilbakeføring av kutt
4,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
136
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Investeringer Inntil sakene som beskrevet er behandlet, videreføres dagens finansiering også i 2013. Rådmannen anbefaler at det bevilges 10 mill i 2013 og 5 mill fra 2014. Økonomiske rammer for programområde 67 Transport Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 57,7 -57,5 0,3
Tertialrapport 1 2012 Transport, tilbakeføring av kutt, utgift Transport, tilbakeføring av kutt, inntekt Transport, prisvekst, utgift Transport, prisvekst, inntekt Sum endringer i dette HP
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Budsjett 2012 53,5 -53,5 0,0
Budsjett 2013 51,5 -51,5 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 50,5 50,5 50,5 -50,5 -50,5 -50,5 0,0 0,0 0,0
0,0 2,0 -2,0 3,2 -3,2
Utg Innt Netto Utg Innt Netto
58,5 -58,2 0,3
54,2 -54,2 0,0
8,4 -8,4 0,0
4,4 -4,4 0,0
4,4 -4,4 0,0
4,4 -4,4 0,0
59,9 -59,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
Investeringsrammer for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle biler utstyr
Sum prosjekter
Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 0,0 8,0 6,0 0,0 8,0 6,0 0,0 2,0 4,0 0,0 10,0 10,0 0,0
10,0
10,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0
5,0
Samlet ramme 11-16 24,0 24,0 11,0 35,0
5,0
35,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Samlet ramme 11-16 0,0 -8,0 0,0 0,0
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt Biler/utstyr
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 0,0 0,0 0,0 herav Tert 1 0,0 -8,0 0,0 Endring 0,0 0,0 0,0 Ny ramme 0,0 0,0 0,0 0,0
0,0
0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
0,0
0,0
0,0
0,0
137
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.5.9 Prosjekttjenester Programområdet omfatter resultatområde 681 prosjekttjenester og ivaretas nå av Prosjektenheten som et nytt tjenestested under Tekniske tjenester. Området er selvfinansiert.
Status Prosjektenheten var tidligere organisert under Eiendom og inngikk i Handlingsprogram 2012– 2015 under programområde Eiendomsfunksjoner. Prosjektenheten har ansvar for å ivareta Bærum kommunes byggherrerolle ved gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter innen anleggssektoren. Enheten er også kommunens representant i samarbeidsprosjekter med Statens vegvesen og andre offentlige aktører. For å sikre kvalitet i alle ledd har enheten bygget opp egne systemer innen kvalitet, miljø og HMS, som frem til 31.desember 2011 var ISO- og OHSAS-sertifisert sammen med Eiendom. Enheten tar sikte på ny sertifisering av sine kvalitets- og miljøsystemer i løpet av 2012. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Gjennomføring av investeringsprosjekter innen anleggssektoren. Prosjektenheten skal være kommunens foretrukne byggherrerepresentant ved gjennomføring av investeringsprosjekter innen anleggssektoren. Det knyttes utfordringer til vedlikehold og videreutvikling av sertifiserte kvalitets-, miljø- og HMS-systemer. Det er også utfordringer i forhold til å opprettholde kapasitet og kompetanse i et arbeidsmarked med stor mangel på ingeniører, og da særlig ingeniører med prosjektkompetanse. Det er et mål å sikre kvalitet og gjennomføringskraft i prosjekter for nyanlegg og rehabilitering av kommunens infrastruktur. Økonomiske rammer for programområde 68 Prosjekttjenester Driftsrammer for programområdet Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Sum endringer i dette HP
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 0,0 0,0 0,0
Budsjett 2012 19,1 -19,1 0,0
Utg Innt Netto Utg Innt Netto
0,0 0,0 0,0
19,4 -19,4 0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Budsjett 2013 19,1 -19,1 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 19,1 19,1 19,1 -19,1 -19,1 -19,1 0,0 0,0 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
138
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.6 Sektor administrasjon Sektorutvalg for administrasjon og eiendom har det politiske ansvaret for ett programområde – 16 Administrasjon.
5.6.1 Sektorrammer Siden det bare er ett programområde i sektoren, er sektorrammene identiske med rammene for programområdet administrasjon.
5.6.2 Administrasjon Programområdet omfatter overordnet ledelse (rådmann, direktører, kommunalsjefer), støtteenhetene, utadrettede funksjoner (kemner, overformynderiet, rådene, krigsberedskap m.v.), politisk styring og kontrollorganer (politiske organer, kontrollutvalg, revisjon, formannskapskontor) samt Eiendom. Nøkkeltall 2011
Administrasjon. Snitt nettverk = 100 150
131
134
136
133
63
66
100 70
66 50
0
85
83
85
Netto driftsutgifter Brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter administrasjon og styring pr. administrasjon og styring pr. administrasjon (funk. 120) pr. innbygger innbygger innbygger
BÆRUM
Snitt ASSS
Høyest kommune
66 Brutto driftsutgifter administrasjonslokaler pr. innbygger
Laveste kommune
Netto og brutto driftsutgifter for administrasjon og styring er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Analyseres de ulike områdene innen administrasjon og styring atskilt, viser nøkkeltallene at Bærum har lavere utgifter til politisk styring, men høyere utgifter til kontroll og revisjon enn gjennomsnittet i ASSS. Utgiftene knyttet til administrasjon (funksjon 120) og administrasjonslokaler er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. ASSS-kommunene har i 2011 arbeidet med å få mer sammenlignbare nøkkeltall på administrasjonsområdet. I den forbindelse tok Bærum initiativ til en felles samling for å drøfte dette temaet. Kommunal- og regionaldepartementet kom høsten 2011 med en presisering av KOSTRA-veilederen knyttet til området administrasjon (funksjon 120). På bakgrunn av revisjonen av KOSTRA-veilederen ble aktuelle stillinger som formelt ligger under administrasjonen flyttet ut til de programområder de betjener. Dette gjør at kostnadsbildet blir Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
139
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
mer korrekt. Disse endringene påvirker både brutto- og nettotall innenfor administrasjonsområdet (funksjon 120). Utgifter til administrasjonslokaler i Bærum er lavest i ASSS-kommunene. Slik var det også i 2010. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene, finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2011. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Status Følgende strategier er politisk behandlet, og gir derved føringer for det videre arbeidet: • anskaffelsesstrategi (2008 – 2011) • kommunikasjonsstrategi (2010) • strategi for anvendelse av IKT (2010) • forsikringsstrategi (2010) • arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Bærum kommune (2011) Endret organisering av støtte-enhetene Våren 2012 er benyttet til flere omstillingsprosesser innen administrasjonen som har resultert i noen endrede og nye støtteenheter fra 1. juni 2012. Hensikten har vært å få tydeligere rollefordeling, og redusert bemanning som følge av handlingsprogram 2012-2015. For å forsterke kommunens satsning på arbeidsgiverpolitikk og HR, ble det opprettet en ny HR-utviklingsenhet. Forhandlingsfunksjonen er tydeliggjort ved at det er etablert en egen Forhandlingsenhet. Bedriftshelsetjenesten er skilt ut som egen enhet, og de strategiske HMS-oppgavene er lagt til Personalenheten for å sikre bedre oppfølging av sykemeldte. Kommunalsjefnivået er styrket ved å teamorganisere støttefunksjonene knyttet til økonomistyring, rådgivning, utredning og saksbehandling. IKT-drift og IKT-strategi er slått sammen til en felles og mer slagkraftig enhet. Budsjett- og analyseenheten er omorganisert ved at en del økonomer er overført til kommunalsjefene. Disse økonomene får en mer overordnet rolle i økonomiarbeidet enn tidligere, og vil være en del av kommunalsjefenes ledergruppe. Innføring av nytt lønn- og personalsystem (LØP) Innføring av nytt system har vært et stort løft for organisasjonen. I all hovedsak er nå systemet implementert, og innebærer endrede arbeidsprosser for mange ledere, merkantile medarbeidere samt støtteenheter. Spesielt Lønnsenheten har erfart store endringer i og med at mange arbeidsoppgaver er flyttet dit for å få en bedre kvalitetssikring og mer effektive prosesser totalt sett. Innføring av ny fraværsmodul i LØP og endret arbeidsflyt i organisasjonen har ført til problemer med å sikre korrekte sykefraværsdata for en periode i inneværende år. En
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
140
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
gjennomgang av rutiner og ansvar gjør at systemet fungerer, og rapporteres etterskuddsvis til politiske organer. Politikerportal Portalen er en modul i kommunens sak-/arkivsystem (ACOS - WebSak). Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) og utvalg for samarbeid (SAM) har pilotert portalen. Dokumenter til politiske møter hentes i Politikerportalen og det brukes nettbrett (iPad). Piloteringen startet i mai og ble avsluttet i september. Evaluering pågår. Det skal fremlegges sak til politisk behandling i oktober hvor det besluttes om også øvrige utvalg skal ta i bruk Politikerportal og nettbrett. Innføring av nytt budsjett, økonomi og regnskapsystem (BØR) Leverandør av system er valgt og arbeidet med tilpasning av en standard Oracle-løsning til kommunens behov er i gang. Prosjektet er noe forsinket, men tas i bruk i løpet av 2013. Funksjonaliteten er utvidet i forhold til dagens økonomisystem. Prosjektet vil fokusere på endring av prosesser og gode rutiner før det tas i bruk. Kommunens styringssystem Rådmannen har initiert en revisjon av kommunens styringssystem med resultatledelse og balansert målstyring. Prosessen vil gå over to år, og blant annet fokusere på å få mer relevante styringsdata for tjenestene. Resultatet vil kunne bli en endring av målekart og målemetoder. LEAN som metode Pilotprosjekt er gjennomført på tre tjenestesteder: IKT-drift, Byggesak og Barnevern. Prosjektet viser gode resultater i forhold til å utvikle en kultur med forbedringsfokus samt forenkling av prosesser. Rådmannen har på bakgrunn av resultatene valgt å iverksette et hovedprosjekt som inkluderer flere tjenestesteder i LEAN-arbeidet. Vergemålsreformen Overføring av Overformynderiet er utsatt til juli 2013. Det er avtalt med Fylkesmannen at dette er å betrakte som en virksomhetsoverdragelse. Berørte personer er gitt tilbud om ny jobb hos Fylkesmannen. Administrasjon av kommunens legater skal ikke overføres til Fylkesmannen, og det er startet en prosess hvor legatene overføres til Forvaltningsenheten. Utfordringer og mål i handlingsprogramperioden IKT-baserte støttesystemer IKT er en nøkkelfaktor for effektivisering og utvikling av tjenester i kommunen. Dagens teknologiske infrastruktur er ikke i tråd med nye behov. For å oppfylle strategiske beslutninger er det nødvendig å ha felles administrative systemer som er modernisert og oppgradert. Utfordringen skal møtes med følgende mål og tiltak: Implementere effektive og brukervennlige IKT-baserte støttesystemer innen utgangen av 2015. Etablere en moderne pc-park med en utskiftingstakt på fire til fem år. Oppgradere operativ- og kontorstøttesystem, herunder officepakken. Bruke nytt e-postsystem. Oppgradere eksisterende sak-/arkivsystem. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
141
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Kommunikasjon med innbyggere Generell samfunnsutvikling og nye sosiale medier gir andre utfordringer i kommunikasjonen. Et sentralt perspektiv vil derfor være å skape gode arenaer for innbyggerdialog og medvirkning. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Utvikle nett-tjenester som er intuitive og selvforklarende i bruk, og tilpasset brukernes digitale plattformer. Innbyggerdialog skal være utviklet og prioritert, både digitalt og i direktemøte med brukere og innbyggere. Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til et positivt og helhetlig omdømme for kommunen. Ressursutnyttelse Programområdet administrasjon ivaretar kommunens fellesressurser og støttefunksjoner for hele den kommunale organisasjonen i sin tjenesteproduksjon. Hovedutfordringen er å skape merverdi for politikere og tjenesteyting med mindre ressursinnsats. Administrasjonen har i inneværende år gjennomgått en omstilling som både innebærer endret organisering og reduksjon i driftsrammene. Det vil fortsatt være en utfordring å sørge for at effektiv ressursinnsats sikrer riktig kvalitet på administrative oppgaver i hele organisasjonen. Utfordringen skal møtes med følgende mål: Sette et tak for lønnskostnader til administrasjonen på maksimalt 5 prosent av totale lønnskostnader. Administrasjonen skal ha gjennomført minimum seks utviklings- eller forbedringsprosesser (LEAN). Nye behov Oppgradering IKT plattform Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
6,0 3,0
8,0
3,0
0,5
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Oppgradering IKT plattform Parallelldrift av operativsystemer
I 2012/2013 gjennomføres prosjekter knyttet til oppgradering av operativsystem til Windows 7 og kontorstøtte til Office 2010. Dette er nødvendig for fortsatt sikker løsning, og er en viktig basis for uttak av kvalitative og kvantitative gevinster fremover. For å muliggjøre Windows 7, har det vært behov for å gjøre betydelige endringer i sentral infrastruktur, blant annet grunnet stor andel eldre maskiner. For å sikre kontinuerlig drift for både nyere og eldre maskiner, ble det etablert et parallelt driftsmiljø. Det daglige arbeidet med å holde den totale løsningen i drift medfører ekstrabehov på 3 mill. per år inntil overgangen til Windows 7 er ferdigstilt i 2013. Den gamle løsningen kan da avvikles. Arbeidet med overgang til Windows 7 for alle maskiner i administrasjonen er nå igangsatt. Modernisering og utskiftning i basis infrastruktur for å muliggjøre overgang til markedsstandard e-postsystem vil kreve ekstra driftsutgifter i en overgangsperiode. Dette omfatter både programvarelisenser og arbeidsinnsats.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
142
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Etablering av Kunnskapssenteret i Sandvika Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
1,5
21,5
21,5
21,5
Endring: Merbehov Kunnskapssenteret
2,1
6,0
5,5
5,5
Etableringen av Kunnskapssenteret i Øvre Torg 1 (ØT1) i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus er et satsningsområde. Kunnskapssenteret skal bidra til å: - vitalisere Sandvika sentrum øst og stimulere næringslivet - fremme Bærum som en kunnskapskommune - styrke kommunens tilgang til fagkompetanse Planlagt oppstart var 1. august 2013. Datoen er utsatt. Oppstart vil være i løpet av 2014. Rådmannen ønsker på tross av forsinkelser i ØT1 å starte høgskoleutdanningen for sykepleiere, lærere og førskolelærere høsten 2013. Det vil da være behov for å leie eksterne lokaler ut over lokalene i Malmskriverveien 4 (M4), frem til Kunnskapssenteret ØT1 står ferdig. Drift Malmskriverveien 4 (M4) i 2013: Drift av M4 på helårsbasis utgjør 2,8 mill, herav 1,5 mill som er dekket ved intern omfordeling. I tillegg avsettes det 0,8 mill for å leie erstatningslokaler slik at høyskoleutdanning kan starte som planlagt høsten 2013. Drift Øvre Torg 1 fra 2014: Årlig budsjett for kunnskapssenteret er stipulert til 27 mill og 21,7 mill er inndekket ved blant annet intern omfordeling. Første året vil det i tillegg være behov for 0,5 mill ekstra som følge av dobbelt husleie en periode. Det vil kunne påløpe ekstra utgifter i forbindelse med flytting av tjenestesteder. Dette er ikke medtatt i oppsettet. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake til dette i Handlingsprogram 2014–2017. De økonomiske effektene knyttet Kunnskapssenteret er plasserert på programområde for fysisk planlegging. Økte driftsutgifter LØP (lønns- og personalsystem) Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
2,5
2,5
2,5
2016 2,5
Endring: Økte driftsutgifter
3,0
3,0
0,5
0,5
Det som tidligere er avsatt til driftsmidler for LØP er primært beregnet i forhold til lisenskostnader til leverandør. Systemet skal driftes av IKT-enheten i kommunen. Det innebærer en merkostnad som er stipulert til 0,5 mill. per år. Implementeringsprosjekt LØP: Lønnsenheten styrkes med tre årsverk i en overgangsfase for å sikre god implementering i organisasjonen. Dette for å hente ut effektiviseringsgevinst. Prosjektet vil både ha fokus på opplæring til alle ledere og nøkkelmedarbeidere, samt bistand til tjenestestedene i forhold til gjennomgang av arbeidsprosesser for å sikre at gamle rutiner avvikles, og nye muligheter i LØP benyttes.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
143
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økt OU-avgift til KS Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring
5,6
5,6
5,6
2016 5,6
Endring: Økt OU-avgift til KS
1,8
1,8
1,8
1,8
KS har økt avgiften til OU-formål vesentlig de to siste årene. Bærum betaler nå 5,6 mill. kroner per år hvorav ansattes bidrag utgjør 1,4 mill. Dette er en kostnad som følger av at Bærum kommune er medlem i KS. Frikjøp av tillitsvalgte Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Økt frikjøpsressurser for hovedtillitsvalgte
2013
2014
2015
2016
0,8
0,8
0,8
0,8
9,6
9,6
9,6
9,6
Antall organiserte medarbeidere i kommunen har økt. Dette innebærer økt behov om frikjøp fra organisasjonene som de etter Hovedtariffavtalen (HTA) har krav på. Reforhandling av frikjøpsressurser har ikke vært gjennomført på flere år. Bedriftshelsetjenesten Drift, mill. 2013-kroner
2013
2014
2015
2016
1,5
1,5
1,5
1,5
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Korrigere inntektsvikt fra NAV
Det er budsjettert med inntekter fra NAV som følge av at bedriftshelsetjenesten deltar i dialogmøte 1. Erfaringen de siste par år viser at det ikke har vært mulig å oppnå inntekter tilsvarende det som er budsjettert. Siste år har rådmannen også erfart at NAV har redusert sin kompensasjon per sykefraværstilfelle. For å opprettholde bemanningen i bedriftshelsetjenesten på et forsvarlig nivå, er det viktig å korrigere inntektsbudsjettet. Tiltak for å redusere budsjettrammen Overformynderiet overføres til Fylkesmannen Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Budsjett inndras
2013 3,8
-1,8
2014 3,8 -3,6
2015 3,8 -3,6
2016 3,8 -3,6
Overformynderiet har til nå vært en del av kommunens administrasjonsbudsjett. Fra 1. juli 2013 overføres Overformynderiet til Fylkesmannen. Budsjettmidlene kan da trekkes inn. Det beholdes en sum på 0,2 mill. per år for å forvalte kommunens legater. Investeringer Kunnskapssenteret Det er kalkulert et investeringsbehov på 5 mill. for utrustning av Kunnskapssenteret i Øvre Torg 1 i forbindelse med oppstart i 2014. Fra 2016 vil det være behov for 0,5 mill. årlig for supplering og vedlikehold av utrustning. Investeringsbehov omhandler teknologisk utstyr som informasjonstavler, system for møteromsbooking, data og AV-utstyr, videoovervåkning av ytterdører, samt innredning og kantine- og kjøkkenutstyr.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
144
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Det henvises til saksnr: 093/12, vedr. Kunnskapssenteret. Tatt til etterretning av Formannskapet, den 22. august 2012. Teknologiløft Bærum kommune står foran et teknologiløft som skal bidra til mere effektive og brukervennlige tjenester og støttesystemer. Dette innebærer en rekke delprosesser: Den teknologiske utviklingen krever økt utskiftingstakt for IKT-utstyr. For å oppfylle dette kravet, er det nødvendig med en investering på 15 mill. i 2013. For fremtidig realisering av IKT-gevinster vil det være nødvendig å innføre dette som generelle avskrivningsregler for personlig datautstyr. Det er også behov for gjennomgang av programvare for basis infrastruktur. Modernisering og utskiftning vil være nødvendig for å kunne ta ut flere effektiviserings- og kvalitetsgevinster i eksisterende og fremtidige IKTsystemer. En del av moderniseringen vil være overgang til markedsstandard e-postsystem. Det muliggjør oppgradering av eksisterende sak/arkiv-løsning. Dette vil utløse betydelige gevinster. Disse tiltakene er også viktige for effektivisering og økt kvalitet, samt i det videre arbeidet med å følge opp på det digitale førstevalget. Endringene vil medføre behov for investering på inntil 50 mill. i handlingsprogramperioden. Oppgradering av kommunens internettsider I løpet av de nærmeste årene skal brukervennligheten på Bærum kommunes nettsider økes med forbedret søkemotor og justering av navigasjonsstruktur. Sidene skal gjøres tilgjenglig for bl.a. lesebrett og smarttelefoner. Sidene ble i hovedsak utviklet i 2007, og er i liten grad videreutviklet/modernisert siden den gang. De oppgraderingsplaner som foreligger, søkes gjennomført innenfor budsjettrammene. I perioden kan det imidlertid tvinge seg frem ytterligere endringsbehov og mulig behov for nytt publiseringsverktøy, noe som innebærer et investeringsbehov. En undersøkelse viser at 80 prosent av brukerne går til 20 prosent sidene. Innholdet på sidene er informasjonstungt og i liten grad tjeneste- og selvbetjeningsorientert. Dette krever tiltak som søkes gjennomført innenfor vedtatte budsjettrammer.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
145
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for programområde 16 Administrasjon: Driftsramme for programområdet Budsjett 2012 493,1 -86,1 406,9
Budsjett 2013 491,7 -84,4 407,3
Tertialrapport 1 2012 IA tiltak, lærlinger med mer Kemneren, portoutgifter, statsbudsjettet Kunnskapssenteret, Malmskriverveien 4 Frivillighetsmidler, til kultur Dokumentsenteret, arkivarer, fra PLO Transport, tilbakeføring av kutt Transport, prisvekst KOSTRA-tilpasning Forsikringspremie, kirkebygg
-3,0 -3,6 -0,2 -0,2 -0,5 1,6 0,0 0,1 0,3 -0,5
0,6
0,1
0,1
0,1
-0,2
-0,2
-0,2
-0,2
-0,5 1,6
-0,5 1,6
-0,5 1,6
-0,5 1,6
0,3 -0,5
-0,2 -0,5
-0,2 -0,5
-0,2 -0,5
Tertialrapport 2 2012 Seniortiltak Lærlinger, IA med mer Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 KOSTRA-tilpasning, til fysisk planlegging
-1,8 1,6 -2,3 -0,7 -0,4 1,2 1,2
1,0 1,0
1,1 1,1
1,1 1,1
11,8 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5 3,0 -1,8 6,0 -0,3 -0,9
9,3 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5
1,8 -1,3 1,8 0,8 0,5
-4,7 -1,3 1,8 0,8 0,5
1,5
1,5
-3,6 8,0
-3,6 3,0
-3,6 0,5
-0,9
-0,9
-0,9 -4,0
490,9 -85,5 405,4
486,1 -85,5 400,6
479,6 -85,5 394,1
Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Regnskap 2011 445,4 -95,5 349,9
Tekniske Prisjustering til 2013-kroner Tiltak HP 2013-2016 (2013-kroner) Merkantil støtte, fordeling kutt prosjekt 2012 Økt OU avgift KS Frikjøp tillitsvalgte Økte driftsutgifter LØP Implementering LØP, overgangsfase Bedriftshelsetjenesten, redusert inntekt IKT, parallelldrift av operativsystemer Overformynderiet til Fylkesmannen Oppgradering IT-plattform Midlertidig kunnskapssenter KOSTRA-tilpasning (til PO 55) Ikke valgår i 2016 Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Utg Innt Netto
451,2 -96,8 354,5
494,6 -87,2 407,4
506,4 -85,5 420,9
Handlingsprogram 2014 2015 2016 479,4 482,0 482,0 -84,4 -84,4 -84,4 395,0 397,6 397,6
Investeringsramme for programområdet Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 47,7 31,6 31,3 herav Tert 1 47,7 0,0 0,0 Endring 0,0 14,0 Ny ramme 47,7 31,6 45,3 47,7
31,6
45,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 19,7 19,7 0,0 0,0 0,0 0,0 25,0 19,5 25,5 44,7 39,2 25,5 44,7
39,2
25,5
Samlet ramme 11-16 149,8 47,7 84,0 233,8 233,8
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
146
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.6.3 Foretak og selskaper Bærum kommune har eierinteresser i 11 selskaper. Seks er heleide og fem eies sammen med andre kommuner/fylkeskommuner, se tabell. Foretak/selskap
Eierandel
Asker og Bærum Brannvesen IKS
67 %
Asker og Bærum Vannverk IKS
50 %
Bærum kommunale Eiendomsselskap AS
100 %
Nordraaksvei 75 AS
100 %
Bærum Vann AS *)
100 %
Centro Asistencial Noruego SLU
100 %
DI gruppen AS
49,9 %
Løxa Utvikling AS
100 %
Mølla Kompetansesenter AS
100 %
Simula School of Resarch and Innovation AS
14,3 %
Vestfjorden avløpsselskap (VEAS)
21,5 %
*) Bærum Vann AS er under avvikling.
Kommunestyret vedtok i sak 060/11, at Formannskapet oppretter et arbeidsutvalg med ansvar for eierstyring. Formannskapet vedtok følgende mandat for eierutvalget i sak nr 005/12 Eierutvalget skal behandle og gi råd i saker angående eierstyring av selskap hvor kommunen har eierinteresser. Eierutvalget avgir innstilling til formannskapet i de eierforhold som er av prinsipiell betydning for kommunen. Eierutvalget skal legge grunnlaget for etablering av en eierstrategi for kommunens selskaper, i dialog med selskapene. Eierutvalget skal behandle generalforsamlings/representantskapsdokumenter før generalforsamling/representantskap, i samarbeide med fullmektigen/representanten i eierorganet. Eierutvalget fungerer som valgkomitè (forslag til kandidater og honorar) for selskapenes styrer. Eierutvalget fastsetter innhold, gjennomføring og oppfølging av årlig dialog/eiermøte med selskapene. Eierutvalget utarbeider årshjul; rapporterings- / arbeidsrutiner og retningslinjer for eierstyring. I kommunestyre sak 002/12 fikk ordføreren delegert myndighet til å være generalforsamling i kommunens heleide selskaper, samt fullmakt til å representere kommunen som eier i generalforsamlingen i de deleide selskapene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
147
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.7 Kommunale tjenester på Fornebu Driftsbudsjettet for de ulike delene av Fornebuområdet ble i 2010 underlagt de respektive sektorutvalgs myndighetsområder. Investeringsbudsjettet er fortsatt samlet under Fornebuområdet. Investeringer Det er ikke lagt inn nye prosjekter i perioden. Det forventes imidlertid økte tilskudd (tippemidler) til Storøya og Hundsund grendesenter. Investeringsrammer for Fornebu Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 24,9 6,6 1,3 24,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 24,9 6,6 1,3 24,9
6,6
1,3
Handlingsprogram 2014 2015 2016 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,8
0,0
0,0
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekt All finansiering
Sum inntekter
Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 0,0 50,0 60,0 0,0 0,0 0,0 0,0 15,5 5,5 0,0 65,5 65,5 0,0
65,5
65,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 60,0 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 4,4 52,5 63,0 54,4 52,5 63,0
54,4
52,5
Differansen mellom budsjetterte tilskudd og utgifter er foreslått benyttet til nedbetaling av lån knyttet til Fornebu: Millioner kr
Nedbetaling av lån
Budsjett Budsjett 2012 2013
58,9
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
64,2
Handlingsprogram 2014 2015 2016
62,2
54,4
52,5
148
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.8 Eiendomsfunksjoner Driftsvirksomheten til avdelingen er spredt på programområdene Administrasjon, Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig, Fysisk planlegging mv, Utbyggingstjenester og FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling).
Eiendoms hovedansvar er knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger og tomter. Videre utøver Eiendom utbygging og har byggherreansvaret for alle byggeprosjekter. Eiendom forvalter alle bevilgninger til dette. Nøkkeltall 2011 KOSTRA-nøkkeltall 2011 ASSS - Status tjeneste 15.6.2011. Eiendomsforvaltning Snitt nettverk = 100 200
182
180 160
155
151 140
134 121
120
118
127
124
69
71
100 80
83
78
72
60
79 54
51
40 20 0
112
109
Net.utg. pr innb
Andel av sum nto utg
Bærum
Snitt ASSS
118
91
102
Kvm bygg per innb Korr brt utg per kvm Energikostn per kvm
Høyest ASSS
Lavest ASSS
91
91
105
Invest.utg e.f. av sum ivest.utg
Invest.utg per innb
Invest per innb. snitt 5 år
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i Bærum ligger 12 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærums plassering over snittet har sammenheng med at kommunen ligger høyt på kvadratmeter per innbygger. Kostnad per kvadratmeter ligger ni prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Areal er den viktigste kostnadsdriveren innen eiendomsforvaltning. Bærum har ikke vesentlig større areal per bruker av kommunale tjenester enn de øvrige kommunene i nettverket. Men andelen barn 6-15 år (av befolkningen totalt i kommunen) er høyest i nettverket. Dermed har Bærum behov for mer grunnskolelokaler enn de andre kommunene i nettverket. Etter en periode med store investeringer på Fornebu ligger Bærum i 2011 ni prosent under snittet for eiendomsinvesteringer. Ser man på siste fem års investeringer samlet ligger Bærum fem prosent over snittet. Status og utfordringer Rehabilitering- og vedlikeholdsplaner En tilstandsvurdering av formålsbygg i Bærum kommune synliggjør et vedlikeholdsetterslep som danner grunnlag for de årlige rehabiliterings- og vedlikeholdsplanene. Planene behandles Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
149
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
av sektorutvalg eiendom og administrasjon. Rehabilitering av kirkebygg inngår i rehabiliteringsplanene. Renholdstjenester Andelen renhold i kommunens egen regi er redusert, og mer er lagt ut på anbud. I tråd med vedtak i sektorutvalg eiendom og administrasjon i april 2012, vil det bli fremmet en egen sak om ytterligere konkurranseutsetting av renholdstjenester. Ny organisering forvaltning, drift og vedlikehold Det gjennomføres organisatoriske endringer for i større grad å profesjonalisere drift og vedlikehold av eiendomsmassen, samt utvikle bedre systematikk i vedlikeholdsplanlegging. Utfordringer og mål Rådmannen har mål om å redusere klimajustert energiforbruk i kommunal bygningsmasse med 3 prosent årlig. Dette skal gjøres gjennom: - To – fire store prosjekter med fornybar energi (bergvarme, solenergi med mer). - Etterisolering av bygg (tak, vegger, glass) iht. vedlikeholds- og rehabiliteringsplan og klimaplan. - Bedre styring av ventilasjon/varme (SD-anlegg) iht. vedlikeholds- og rehabiliteringsplan og klimaplan . - Påvirke brukeradferd gjennom kampanjer særlig rettet mot skolene. Rådmannen har mål om at bruk av fossilt brensel ikke skal overstige 5 prosent av totalt energiforbruk i 2013 og reduseres til 0 prosent i løpet av 2016. Dette skal gjøres gjennom: - Tilkobling av fjernvarmenettet der dette er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. - Overgang fra fossilt brensel (olje) til biobrensel eller annen fornybar energi der fjernvarme ikke er foretrukket. - Kun benytte olje til å dekke belastningstopper ved ekstrem kulde samt i krisesituasjoner/beredskap. - Kun benytte elbiler og hybridbiler i Eiendom innen 2016. Rådmannen har mål om bedre drift og vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen innenfor trangere økonomiske rammer. Dette skal gjøres gjennom: - Omstrukturering av vaktmestertjenesten slik at lønnsutgiftene reduseres med 21 prosent fra 2011. Effekten på 12 mill. er innarbeidet i forrige handlingsprogram. - Økning i andel av renhold som kjøpes eksternt. Effekten på 1,0 mill er innarbeidet i forrige handlingsprogram. Rådmannen har mål om å dekke boligmangelen for utsatte grupper gjennom å: - Gjennomføre ”Gjengs leie - kommunal bostøtte” i henhold til vedtak. - Erverve og utvikle egne tomter til boligformål. - Redusere antall ledige boligdøgn for boliger under rehabilitering med 20 prosent. - Sikre god samhandling internt i kommunen.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
150
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Nye behov I samarbeid med Pleie og omsorg med flere, forestår Eiendom så vel strategiske tomtekjøp som utbyggingsprosjekter. Innenfor sosial- og velferdsboliger foretar Eiendom kontinuerlig kjøp av boliger. Eiendom foreslår endringer knyttet til boliger og FDVU-kostnader på flere områder. Dette presenteres på de respektive programområder. Programområde 93 FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) samlet Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Sum tiltak beskrevet i neste tabell
2013
2014
2015
2016
6,3
5,9
11,9
13,8
336,8
329,8
325,5
325,5
Programområde 93 FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) detaljert Drift, mill. 2013-kroner
Budsjettramme til formålet / utgangspunkt for endring Endring: Høvik barneskole 1.250 m² arealøkning Endring: Eikeli skole 300 m² tilbygg Endring: Bekkestua skole 350 m² mellombygg Endring: Nye barnehager, antatt 3 x ca. 1.550 m² Endring: Økning areal Solvik BBS¹ 5.460 m² Endring: Kulturhuset – ny prøvescene 764 m² Endring: Bærum idrettspark ² - Eiendoms driftsutg. Endring: Midlertidig brannstasjon Fornebu Endring: Permanent brannstasjon Fornebu
2013
2014
2015
2016
0,8 0,4 0,4
1,5 0,4 0,4 0,3
1,5 0,4 0,4 2,9 4,4 0,3 2,5 1,0
1,5 0,4 0,4 4,8 4,4 0,3 2,5
336,8
5,0 0,5
329,8
0,3 3,5 1,0
325,5
325,5
1,0
¹ Det vurderes for tiden å legge ansvaret for renhold også av PLO-institusjoner til Eiendom. Renhold er derfor inkludert i tallene for Solvik BBS ² Gjennom HP 2012-2015 er det tidligere bevilget 2 mill kroner i 2014 og 3 mill i 2015 til Eiendoms driftsutgifter knyttet til Bærum idrettspark
Nødvendige investeringer i formålsbygg, kirker og brannstasjoner medfører driftsutgifter for Eiendom. Midlene bevilges over sektorenes rammer. Investeringer Bærum kommune har avtale med Prognosesenteret om analyser over byggekostnadsutviklingen i osloområdet. Det har de siste ti årene vært sterke svingninger i den årlige prisveksten i byggekostnader, med unntak av prisfall i 2009. I de siste tre årene har Eiendom erfart at konkurransen i markedet likevel har gitt gode priser. Analysene indikerer at det vil bli en markert oppgang i byggekostnader i perioden frem mot 2015 på 4-5 prosent per år. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen av markedet og prisstigningen. Investeringsbehovet i handlingsprogramperioden er ikke oppjustert med prisstignings-indikasjonen. Eiendom vil følge opp reell markedsutvikling, og vurdere behov for prisjustering ved neste års handlingsprogram. Byggherrerollen for investeringsprosjekter i programområdene. Eiendom ivaretar byggherrerollen for utviklings- og byggeprosjekter for de ulike sektorene. Dette dreier seg om milliardinvesteringer i handlingsprogramperioden. Investeringsmidler og omtale av prosjektene er beskrevet under de respektive programområdene.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
151
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Prosjekter utenom programområdebevilgningene Nedenfor omtales bruk av midler knyttet til: - rehabiliteringsplanen - bolig- og næringseiendom - miljøprofil - universell utforming Rehabiliteringsplanen Midlene benyttes til oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen med tilhørende utomhusanlegg. Kirkebygg inngår i rehabiliteringsplanen. I handlingsprogramperioden ligger det inne årlige bevilgninger på 50 mill. kroner. Bolig- og næringseiendom Midler til bygging av boliger bevilges under de respektive programområder. Bærum kommune arbeider kontinuerlig med å sikre tomter for å realisere fremtidige behov for nye kommunale tilbud. Det er i budsjettet ikke foreslått at det settes av investeringsmidler til dette. Finansiering av slike kjøp må drøftes i forbindelse med de enkelte saker og vurderes opp mot kommunens økonomi og kjøpenes strategiske betydning og verdi. Miljøprofil Miljøprofilmidlene brukes til investeringer for å redusere energiforbruket og for å redusere bruken av fossilt brennstoff i tråd med klimaplanen. Bevilgningene utgjør 20 mill. hvert år i handlingsprogramperioden. Etter rådmannens vurdering er dette et forsvarlig investeringsnivå i forhold til å nå målene. Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det ligger inne 4 mill. hvert år i handlingsprogramperioden til tiltak i eksisterende bygningsmasse. Tilpasning av for eksempel en skole til en funksjonshemmet elev kan i enkelte tilfeller koste så mye at bevilgningen ikke strekker til. Finansiering må i slike tilfelle skje ved bruk av andre budsjettposter under Eiendom. Midler til universell utforming av nybygg bevilges gjennom det enkelte byggeprosjekt.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
152
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Økonomiske rammer for de internfinansierte virksomhetene Driftsramme for programområde 92 Utbyggingstjenester Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Sum endringer i dette HP
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 31,3 -32,5 -1,2
Budsjett 2012 14,6 -14,6 0,0
Utg Innt Netto Utg Innt Netto
31,7 -33,0 -1,3
Budsjett 2013 14,6 -14,6 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 14,6 14,6 14,6 -14,6 -14,6 -14,6 0,0 0,0 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
0,2 -0,2 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
Budsjett 2012 342,4 -342,4 0,0
Budsjett 2013 333,6 -333,6 0,0
Driftsramme for programområde 93 FDVU Millioner 2012-kr Vedtatt HP 2012-2015
Utg Innt Netto
Sum endringer i dette HP
Millioner 2013-kr Ramme HP 2013-2016
Regnskap 2011 345,1 -359,1 -14,0
Utg Innt Netto Utg Innt Netto
349,6 -363,7 -14,1
346,8 -346,8 0,0
Handlingsprogram 2014 2015 2016 329,8 325,5 325,5 -329,8 -325,5 -325,5 0,0 0,0 0,0
4,3 -4,3 0,0
4,3 -4,3 0,0
4,2 -4,2 0,0
4,2 -4,2 0,0
337,9 -337,9 0,0
334,1 -334,1 0,0
329,8 -329,8 0,0
329,8 -329,8 0,0
Investeringsramme Eiendom, flere programområder Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter
Sum prosjekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 26,3 81,5 75,0 herav Tert 1 26,3 -8,0 8,0 Endring 0,0 0,5 Ny ramme 26,3 81,5 75,5 26,3
81,5
75,5
Handlingsprogram 2014 2015 2016 74,5 74,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 74,0 75,0 74,5 74,0 75,0
74,5
Samlet ramme 11-16 331,8 26,3 75,0 406,8
74,0
406,8
Handlingsprogram 2014 2015 2016 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 20,0 20,0 20,0 20,0
Samlet ramme 11-16 32,0 -8,0 50,0 82,0
*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med
Millioner kr Inntekter Salg eiendom
Sum inntekter
Fond*) Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Vedtatt 0,0 2,0 10,0 herav Tert 1 -8,0 0,0 Endring 0,0 10,0 Ny ramme 0,0 2,0 20,0 0,0
2,0
20,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
20,0
20,0
20,0
82,0
153
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
6 Medarbeidere Arbeidsgiverstrategi mot 2020 legges til grunn for handlingsprogrammet, og medarbeiderkapittelet beskriver innsats på prioriterte områder, på enten alle eller noen av strategiene. Arbeidsgiverstrategien har følgende hovedmål: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse For øvrig henviser rådmannen til medarbeiderkapittelet fra Handlingsprogram 2012–2015 som hadde en omfattende beskrivelse av de ulike satsningsområdene. I revisjonen av dette handlingsprogrammet legger rådmannen til grunn at kun områder som ikke er omtalt tidligere trekkes frem. Utfordringer Beregninger viser et årlig rekrutteringsbehov frem til 2020 i størrelsesorden 1 300 –1 500 ansatte (ca. 1 000 årsverk) som følge av turnover og befolkningsvekst. I kommunens nye arbeidsgiverstrategi mot 2020 pekes det på tre hovedutfordringer: Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere med nok og riktig kompetanse Endring, utvikling og nyskapning gjennom tydelig og styrket lederskap Mangfold og inkludering Status utfordringer for 2012 Rådmannen pekte på tre utfordringer for 2012: -
Omstilling som følge av Prosjekt 2012: En rekke omstillingsprosesser er i gang som følge av vedtatte innsparingstiltak, og disse vil bli gjennomført i løpet av 2012. De største prosessene har vært knyttet til omorganisering av stab og støttefunksjoner, og omorganisering/nedbemanning av tospråklige lærere. Det er satt i gang prosesser for planlegging av tiltak for gjennomføring i 2013. Omstilling som følge av Prosjekt 2012 og andre prosesser vil være en utfordring også for 2013.
-
Kapasitet og kompetanse innen helse- og omsorgstjenestene som følge av Samhandlingsreformen: Det er utarbeidet en Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg med åtte prioriterte satsingsområder. Planen følges opp med tiltaksplaner på tjenestestedsnivå og på sektornivå. Kapasitet og kompetanse innen helse- og omsorgstjenestene som følge av Samhandlingsreformen vil fortsatt være en utfordring i 2013.
-
Følge opp intensjonene i ny arbeidsgiverstrategi: Arbeidet med implementering av ny arbeidsgiverstrategi er godt i gang. Rådmannen har ved omorganisering av sentrale støttefunksjoner etablert en ny HR-utviklingsenhet. Enheten har som primæroppgave å legge til rette for utvikling innen HR-området i et
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
154
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
langsiktig perspektiv, og bidra til at all virksomhet innen HR-området er i tråd med kommunens arbeidsgiverstrategi. Tiltak i tråd med arbeidsgiverstrategien foreslås årlig i handlingsprogrammet. For 2013 peker rådmannen på følgende utfordringer: Omstilling som følge av Prosjekt 2012 og andre omstillingsprosesser Kapasitet og kompetanse innen helse- og omsorgstjenestene som følge av samhandlingsreformen Vellykket etablering av Kunnskapssenteret Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere med nok og riktig kompetanse
6.1 Ledere og medarbeidere Strategi 1: Styrke helhetlig lederkultur med fokus på medarbeiderskap og omstilling Mål 2013 Lederutviklingstiltak skal bidra til en helhetlig lederkultur hvor lederegenskaper beskrevet i ledelsespolicyen vektlegges. Tiltak 1. Nytt program for lederutvikling er gjennomført av 50 prosent av lederne. 2. Alle nye lederteam har beskrevet hensikt, roller og oppgaver innen sommeren 2013. Strategi 2: Tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen Mål 2013 Det er lagt et grunnlag for implementering av systematisk likestillingsarbeid i kommunen. Effekten av kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring er evaluert. Tiltak 1. Det utarbeides en likestillingsmelding for Bærum kommune i løpet av 2013. 2. Kommunen tilslutter seg regjeringens jobbstrategi og vurderer ulike tiltak knyttet til unge funksjonshemmede. 3. Kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring evalueres i 2013. Strategi 3: Utvikle helsefremmende arbeidsplasser Mål 2013 Det er utarbeidet en strategi for helsefremmende arbeid i kommunen. Tiltak 1. Kommunen inngår i et samarbeid med andre kommuner omkring temaet ”strategi for utvikling av helsefremmende arbeidsplasser”. Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
155
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2. Helsefremmende ledelse er inkludert i lederskolens tilbud. 3. Det etableres et mer målrettet samarbeid med NAV på tjenestesteder med høyt sykefravær.
6.2 Jobbinnhold Strategi 4. Fremme en kultur preget av engasjement og arbeidsglede Mål 2013 Verktøy knyttet til medarbeiderskap og ny utviklingssamtale brukes systematisk til å fremme engasjement og arbeidsglede. Tiltak 1. Hvert tjenestested arbeider planmessig med oppfølging av resultatene av medarbeiderundersøkelsen. 2. Hvert tjenestested gjennomfører utviklingssamtaler med bruk av kompetansemodulen i LØP. 3. Begrepet medarbeiderskap er operasjonalisert og inngår i nytt lederutviklingsprogram.
6.3 Utviklings- og karrieremuligheter Strategi 5. Sterke fagmiljø med gode utviklings- og karrieremuligheter Mål 2013: Kommunes kompetansesatsing er systematisert og synliggjort. Tiltak: 1. Kunnskapssenteret trinn 2 er etablert fra 2014. 2. Minst 30 medarbeidere har startet sin høyskoleutdanning i løpet av 2013. 3. Det er etablert en karriere- og veiledningstjeneste i løpet av 2013. 4. Kompetansetiltak knyttet til samhandlingsreformen er planlagt og igangsatt.
6.4 Arbeidsgivers omdømme Strategi 6: Systematisk omdømmebygging for god rekruttering Mål 2013: Kommunen har målrettet innsatsen for rekruttering av nøkkelpersonell og mangelpersonell. Tiltak 1. Videreutvikle verktøy for å sikre riktig utvelgelse av nøkkelmedarbeidere. 2. Rekruttering av nøkkelmedarbeidere er profesjonalisert slik at færre rekrutteres ved hjelp av eksternt byrå.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
156
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3. Det er etablert en struktur for nettverksbygging med tidligere medarbeidere og potensielle medarbeidere (studenter mv.) 4. Det er gjennomført målrettede rekrutterings- og omdømmebyggende tiltak rettet mot mangelpersonell i Bærum.
6.5 Lønns og arbeidsvilkår Strategi 7: Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder Mål 2013: Kommunen har etablert en lønnspolitikk som ivaretar behovene innen kommunens ulike programområder. Kommunen har styrket sitt fokus på livsfasepolitikk, hva gjelder å legge til rette for iverksetting av helsefremmede og alternative arbeidstidsordninger. Tiltak: 1. Gjennomføre gode prosesser med arbeidstakerorganisasjonene og tjenesteledere med målsetting om å videreutvikle lønnspolitikken. 2. I samarbeid med berørte arbeidstakerorganisasjoner utarbeide særskilte lønnspolitiske planer for mangelpersonell i det enkelte programområdet. 3. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene utarbeide et verktøy for bedre å kunne rekruttere unge, nyutdannende medarbeidere 4. I samarbeid med organisasjonene legge til rette for iverksetting av helsefremmede og alternative arbeidstidsordninger.
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
157
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7 Vedlegg 7.1 Hovedoversikt, netto Millioner 2013 kr DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Netto driftsutg., sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat Regnskapsresultat
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Handlingsprogram 2013 2014
2015
2016
-4.188,7 -1.270,5 -67,0 -26,9 -67,6 -128,2 -84,0 -5.832,8
-4.218,3 -1.564,6 -63,8 -29,5 -70,3 -164,6 -95,4 -6.206,3
-4.394,3 -1.595,3 -62,9 -34,1 -71,5 -164,6 -88,7 -6.411,6
-4.431,7 -1.623,1 -62,9 -32,2 -70,0 0,0 -95,0 -6.314,9
-4.492,6 -1.622,2 -62,9 -33,3 -70,6 0,0 -99,6 -6.381,3
-4.553,7 -1.620,5 -62,9 -31,2 -70,5 0,0 -104,8 -6.443,7
-142,8 2,7 354,5 2.290,4 2.145,7 207,3 166,8 5.024,7 0,9 -807,2 135,2 -13,1 286,0 408,0 -399,1 52,0 291,0 276,3 14,7 -21,2 -77,4
-102,0 179,6 407,4 2.285,0 2.344,9 221,8 189,1 5.525,8 2,5 -678,0 163,1 -98,3 296,1 360,9 -317,1 111,5 205,6 203,7 1,9 0,0 0,0
-91,0 364,4 420,9 2.258,2 2.331,9 224,5 201,2 5.710,2 2,5 -698,8 168,3 -84,0 341,1 425,4 -273,4 141,7 131,7 129,6 2,2 0,0 0,0
-133,2 409,4 405,4 2.266,0 2.371,0 223,0 210,3 5.751,8 2,5 -560,6 189,0 -84,0 332,8 437,7 -122,8 5,0 117,8 124,4 -6,6 0,0 0,0
-135,2 408,4 400,6 2.282,8 2.381,3 221,5 220,6 5.780,0 2,5 -598,7 211,4 -84,0 359,1 486,5 -112,2 5,0 107,2 120,8 -13,6 0,0 0,0
-135,2 408,4 394,1 2.285,4 2.394,5 221,7 216,7 5.785,6 2,5 -655,6 232,4 -84,0 368,3 516,7 -138,9 5,0 133,9 142,1 -8,2 0,0 0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
158
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Mill 2013-kr INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge Bistand og omsorg Frikk Mikk Fornebu Utlån Finansieringsbehov
Regnskap 2011 1.120,4 -18,3 -178,1 924,0
Mill 2013-kr INVESTERINGSBUDSJETT Eksterne lån Låneomkostninger, nedbet Fornebu Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Bruk av øvrige dispfond, netto Bruk av bundne investeringsfond Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering
Regnskap 2011 -802,3 1,5 58,4 -52,8 33,2 -17,0 -239,5 48,0 0,0 -52,7 -1.023,2
Mill 2013-kr INVESTERINGSBUDSJETT Rentable investeringer Tilskudd/refusjoner Lån Egenfinansiering %
175,1 194,6 270,0 136,5 251,3 -103,6 99,2 1.023,2
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 1.149,2 1.231,1 1.119,2 -2,0 -20,0 -20,0 -98,9 -140,4 -107,3 1.048,3 1.070,7 991,9
2015 909,7 -20,0 -291,5 598,2
2016 530,1 -20,0 -154,8 355,4
99,7 248,9 479,7 38,6 187,2 -62,2 200,0 1.191,9
93,7 190,3 130,8 -2,4 240,2 -54,4 200,0 798,2
79,5 10,1 45,1 16,2 257,0 -52,5 200,0 555,4
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 -1.048,6 -1.050,2 -957,6 60,7 65,2 63,2 28,2 35,4 44,2 -28,2 -35,4 -44,2 71,4 0,0 0,0 -47,6 -44,0 -44,0 -79,1 -100,0 -90,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -158,5 -111,5 -141,7 -5,0 -1.154,7 -1.270,7 -1.191,9
2015 -596,1 55,4 52,6 -52,6 0,0 -44,0 -90,0 0,0 -118,4 -5,0 -798,2
2016 -474,7 53,5 60,7 -60,7 0,0 -44,0 -30,0 0,0 -55,2 -5,0 -555,4
Handlingsprogram 2013 2014 467.000 367.600 68.900 24.300 398.100 343.300 0 0 0,0 % 0,0 %
2015 311.300 33.600 277.700 0 0,0 %
2016 220.100 100.050 120.050 0 0,0 %
598.350 257.900 63.027 277.423 46,4 %
310.000 54.700 101.126 154.175 49,7 %
104,4 230,2 246,4 256,7 270,4 -59,7 106,4 1.154,7
108,8 154,3 559,5 90,8 221,5 -64,2 200,0 1.270,7
Ikke-rentable investeringer Tilskudd/refusjoner Lån Egenfinansiering %
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
764.083 71.500 386.893 305.690 40,0 %
751.550 83.000 351.062 317.488 42,2 %
159
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.2 Hovedoversikt, brutto Millioner 2013 kr
Regnskap
Budsjett
2011
2012
Handlingsprogram 2013
2014
2015
2016
DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter
Inntekt
-4.188,7
-4.218,3
-4.394,3
-4.431,7
-4.492,6
-4.553,7
Rammetilskudd
Inntekt
-1.270,5
-1.564,6
-1.595,3
-1.623,1
-1.622,2
-1.620,5
Vertskommunetilskudd PUH
Inntekt
-67,0
-63,8
-62,9
-62,9
-62,9
-62,9
Rente og inv komp. fra staten
Inntekt
-26,9
-29,5
-34,1
-32,2
-33,3
-31,2
Integreringstilskudd, flyktninger
Inntekt
-67,6
-70,3
-71,5
-70,0
-70,6
-70,5
Momskomp - investeringer
Inntekt
-128,2
-164,6
-164,6
0,0
0,0
0,0
Kalk. renter og avskrivninger
Inntekt
-84,0
-95,4
-88,7
-95,0
-99,6
-104,8
-5.832,8
-6.206,3
-6.411,6
-6.314,9
-6.381,3
-6.443,7
-142,8
-102,0
-91,0
-133,2
-135,2
-135,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-142,8
-102,0
-91,0
-133,2
-135,2
-135,2 408,4
Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling
Utgift
Div.felles til fordeling
Inntekt
Fellesutgifter/Til fordeling
Netto
Lønns- og pensjonsreserve
Utgift
2,7
179,6
364,4
409,4
408,4
Lønns- og pensjonsreserve
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Lønns- og pensjonsreserve
Netto
2,7
179,6
364,4
409,4
408,4
408,4
Administrasjon
Utgift
451,2
494,6
506,4
490,9
486,1
479,6
Administrasjon
Inntekt
-96,8
-87,2
-85,5
-85,5
-85,5
-85,5
Administrasjon
Netto
354,5
407,4
420,9
405,4
400,6
394,1
Barn og unge
Utgift
2.766,1
2.751,8
2.723,9
2.730,8
2.747,7
2.750,3
Barn og unge
Inntekt
-475,7
-466,8
-465,6
-464,9
-464,9
-464,9
Barn og unge
Netto
2.290,4
2.285,0
2.258,2
2.266,0
2.282,8
2.285,4
Bistand og omsorg
Utgift
2.880,5
3.032,9
3.046,1
3.102,3
3.137,6
3.161,5
Bistand og omsorg
Inntekt
-734,8
-688,0
-714,2
-731,3
-756,3
-767,0
Bistand og omsorg
Netto
2.145,7
2.344,9
2.331,9
2.371,0
2.381,3
2.394,5
Frikk
Utgift
252,0
261,6
265,7
264,2
262,7
262,9
Frikk
Inntekt
-44,8
-39,8
-41,2
-41,2
-41,2
-41,2
Frikk
Netto
207,3
221,8
224,5
223,0
221,5
221,7
Mikk
Utgift
763,1
776,8
783,1
789,1
801,8
813,3
Mikk
Inntekt
-596,3
-587,7
-581,9
-578,8
-581,2
-596,7
Mikk
Netto
166,8
189,1
201,2
210,3
220,6
216,7
Politiske utvalg
Netto
0,9
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
-807,2
-678,0
-698,8
-560,6
-598,7
-655,6
Brutto driftsresultat Renteutgifter
Utgift
227,9
255,4
256,2
292,3
317,7
342,4
Renteinntekter
Inntekt
-92,7
-92,3
-87,8
-103,3
-106,3
-110,0
Kursgevinster, aksjeutbytte
Inntekt
-13,1
-98,3
-84,0
-84,0
-84,0
-84,0
Netto renter
Netto
122,1
64,8
84,3
105,0
127,4
148,4
Avdragsutgifter
Utgift
286,0
296,1
341,1
332,8
359,1
368,3
Avdragsinntekter
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto avdrag
Netto
286,0
296,1
341,1
332,8
359,1
368,3 -138,9
Netto driftsresultat
-399,1
-317,1
-273,4
-122,8
-112,2
Overført investeringsbudsjettet
Netto
52,0
111,5
141,7
5,0
5,0
5,0
Netto avsetninger
Netto
291,0
205,6
131,7
117,8
107,2
133,9
herav disposisjonsfond bundne driftsfond Resultat fra 2010 Regnskapsresultat
Netto
276,3
203,7
129,6
124,4
120,8
142,1
Netto
14,7
1,9
2,2
-6,6
-13,6
-8,2
Netto
-21,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-77,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
160
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.3 Nøkkeltall Mill 2013 kr Netto driftsresultat Resultatgrad Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve
2013 273,4 3,3 % 286,9 40,0 % 499,2
2014 122,8 1,5 % 215,6 42,2 % 443,0
2015 112,2 1,4 % 140,7 46,4 % 376,2
2016 138,9 1,7 % 147,1 49,7 % 396,1
Mill 2013 kr Lånegjeld (ikke-rentabel) Endringer i året
2013 3.936,2 144,8
2014 4.028,4 92,2
2015 3.813,0 -215,4
2016 3.640,8 -172,1
Mill 2013 kr Lånegjeld (all gjeld) Endringer i året
2013 7.068,3 528,5
2014 7.428,5 360,1
2015 7.380,9 -47,5
2016 7.186,5 -194,4
All gjeld i % av driftsinntekter Ikke- rentabel gjeld i % av driftsinntekter Rentabel gjeld i % av driftsinntekter
2013 86,1 % 47,9 % 38,1 %
2014 91,5 % 49,6 % 41,9 %
2015 89,9 % 46,4 % 43,5 %
2016 86,6 % 43,9 % 42,7 %
2013 4,0 % 8,1 % 3,8 %
2014 -1,1 % 5,1 % 2,3 %
2015 1,1 % -0,6 % -5,3 %
2016 1,0 % -2,6 % -4,5 %
Ikke rentable lån Lånegjeld pr innbygger, hele kr
2013 33.869
2014 34.165
2015 31.894
2016 30.064
Alle lån Lånegjeld pr innbygger, hele kr
2013 60.819
2014 63.001
2015 61.739
2016 59.342
Endring driftsinntekter Endring all gjeld Endring ikke-rentabel gjeld
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
161
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.4 Endringer i rammer 2012–2016 Forklaring til tabellen: Rådmannens forslag til endringer i sektorer/programområder er vist. Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift Alle endringer er i forhold til Tertialrapport 1 2012.
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. Sentrale inntekter og utgifter Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd PUH Rente og inv komp. Fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Finans Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto renter Avdragsutgifter
Rådmannens forslag Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014
2015
2016
4,0 44,7 -34,7 0,0 1,8 -2,7 -0,8 0,0 -4,3 -2,2 -2,1 0,0 -4,3 0,0
-187,3 -133,4 -53,8 0,0 1,9 -3,1 -19,9 8,8 12,2 -17,9 7,7 13,0 2,7 9,5
-205,1 -117,4 -70,8 0,0 4,9 -5,2 0,0 7,4 -24,1 -12,4 -0,7 13,0 -0,1 -24,0
-190,4 -111,1 -88,9 0,0 4,6 -6,9 0,0 7,6 4,3 -2,5 -10,7 13,0 -0,2 4,5
-222,7 -172,2 -87,2 0,0 6,6 -6,8 0,0 2,4 34,5 22,3 -14,4 13,0 20,8 13,6
15,7
17,0 8,4 -1,1 1,0 4,5 -6,3 5,0 4,0
-47,6 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
-66,4 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
-66,4 4,4 -1,0 1,0 4,5 -3,3
Kommentar Merinntekt Merinntekt Uendret Redusert inntekt Merinntekt Merinntekt Redusert inntekt Endret Endret Redusert Endret Endret
Driftsrammer: Div.felles til fordeling Transport Prisvekst FDVU Kompetanseutvikling Merkantil støtte Rest BKB
1,0 2,5 -6,3
Barne og ungdomstjenester MIKK FDVU Premieavvik Premieavvik amortisering 16 Administrasjonen IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
-3,8 19,5 2,7 -1,8 -2,3 1,6
Prisvekst 1,3% Merkantil støtte
-0,7
Økt OUavgift til KS Frikjøp tillitsvalgte Økte driftsutgifter LØP Implementering LØP, overgangsfase Bedriftshelsetjenesten, redusert inntekt IKT, to driftsmiljøer Overformynderiet til Fylkesmannen Oppgradering IT plattform Midlertidig kunnskapssenter Kostra tilpasning
-0,4
Til fordeling
Fordeling av kutt prosjekt 2012 Reserve benyttes Prosjekt 2012 tiltak forskjøvet Prosjekt 2012 tiltak forskjøvet
-50,0
-70,0
3,6 -2,2
-0,6 -2,6
0,5 -2,5
13,0
10,3
2,9
Prosjekt 2014
Sum endringer
-70,0 Rammekutt, uspesifisert Til fordeling
0,5 -2,5 -3,6 Sum endringer Fordelt Dekkes av lønnsreserven
1,2 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5 3,0 -1,8 6,0 -0,3 -0,9
Ikke valg i 2016
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
1,0 -1,3 1,8 0,8 0,5 2,5 1,5
1,1 -1,3 1,8 0,8 0,5
1,1 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 1,8 0,8 0,5
1,5
1,5
-3,6 8,0
-3,6 3,0
-3,6 0,5
-0,9
-0,9
-0,9 Til fysisk planlegging -4,0 Lå i rammen for 2016
Til fysisk planlegging
162
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. BARN OG UNGE 22 Grunnskoleopplæring IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte Vokensopplæring, el-bil Demografikompensasjon Omfordeling tolketjenesten IKT Gjesteelever ref vedtak i fsk 23.05.12 Høvik barneskole, arealøkning, FDVU Eikeli skole, tilbygg, FDVU Bekkestua skole oppgradering, FDVU 23 Barnehager og parker IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
Bærum kommune
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 18,6 26,5 24,1 13,9 21,0 16,4 0,9 7,1 1,8 1,9 -0,7 -1,3 -1,3 -0,3 6,7 8,3 2,9 0,2 10,0 10,0 0,7 0,7 0,8 1,5 0,4 0,4 0,4 0,4 1,8 0,8 1,0
Prisvekst 1,3% Omfordeling tolketjenesten
2,5
Midlertidig kunnskapssenter Bemanningsnorm
Husleieutgifter til Budstikkagården
3,0 0,3 0,8
Prisvekst 1,3% Kompensasjon prisvekst Omfordeling tolketjenesten BISTAND OG OMSORG 32 Pleie og omsorg IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte
1,8 0,1 -4,8 -11,7 0,7 3,3 -0,7
Midlertidig kunnskapssenter Demografikompensasjon Medisinsk utstyr, samhandlingsrefomen Praksiskomp. leger, fysioterpeuter Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere FDVU, strøm Psykisk helse, videreføring
Husleie Blommenholm
Dekkes av lønnsreserven
2,0 -1,3
2,0 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 Til investeringer
5,4
14,5 Fra sosiale tjenester
10,0 0,2 1,5 0,4 0,4 8,0
10,0 Fra investeringsbudsjettet 1,5 0,4 0,4 1,7 Sum endringer Dekkes av lønnsreserven
1,4
1,4
1,4
1,4
-8,8 -0,1 10,0
-7,1
-6,3
-14,5
10,0 0,3
10,0 2,9
10,0 4,8
3,1
3,1
3,1
3,1 Sum endringer
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3
0,8 0,0 2,3 Dekkes av lønnsreserven
Fra sosiale tjenester
-1,0 0,0 -8,3 -6,5 0,8
Til fysisk planlegging
Dekkes av lønnsreserven
Fra sosiale tjenester
9,9 -9,3
29,5 1,9
33,2 5,5
46,4 Sum endringer 23,0 Sum endringer Dekkes av adm. Dekkes av lønnsreserven
1,0 -1,3 -0,5 -8,9
1,3 -1,3
1,5 -1,3
-5,6
-8,0
0,0
0,0
0,0
1,5 -1,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012
-6,5
-6,5
-6,5
5,0
5,0 5,3 0,4 2,8 0,5
5,0 5,5 2,0 2,8
5,0 5,5 2,0 2,8
4,4
4,4
Til fysisk planlegging
9,6 Til investering
0,0 Dekkes av lønnsreserven Merinntekt 2011
Nye samlokaliserte boliger Kjøp av plasser. Husleie seniorsenter Ringstadbekk
Dekkes av adm.
Dekkes av adm.
3 nye barnehager, FDVU
Seniortiltak
2016 Kommentar 32,3 Sum endringer 27,5 Sum endringer
0,0
Demografikompensasjon
27 Barnevern
4,6
2015 29,7 18,6
1,4 0,5
Økning areal Solvik bbs, FDVU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
-6,5 Merinntekt
163
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. 33 Sosialtjeneste og bolig
Bærum kommune
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 3,7 11,7 19,9
IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak Prisvekst 1,3%
0,8
Omfordeling tolketjenesten
-0,7
Dagtilbud til rusmiddelavhengige Oppfølging av rusmiddelavhengige med lav boevne Drift Åsterud Endring av ant. boliger Redusert økning i husleie pga forsinket utbygging Økning i merinntekter av gjengs leie Økte vedlikehold finansiert av økning i gjengs leie Økt bostøtte, gjengs leie Tilskudd til frivillige, oppfølging av rusmisbrukere Utleieboliger, boligdrift Introduksjonsstønad (G regulering)
3,0 0,6
KVP (G-regulering) 36 Kommunehelse Seniortiltak Prisvekst 1,3%
3,2 0,4
Praksiskomp lege, fysio
2,5
60% helsesøsterstilling, ny skole Storøya Helsetjenester i andre EØS-land Omfordeling tolketjenesten
0,3
FRIKK
0,6 0,6
52 Kultur og fritid
2015 20,0
2016 Kommentar 15,7 Sum endringer Dekkes av adm. Dekkes av lønnsreserven
0,3
0,2
0,1
0,1
2,0 3,0 -1,5 -2,6 7,6 -1,2 0,6 0,6 1,0
2,0 3,0 4,0 -3,8 11,5 -3,9 2,0 2,0 1,0
2,0 3,0 4,0 -3,9 11,9 -12,8 6,4 6,4 1,0
2,0 3,0 4,0 -1,9 5,6 -17,2 8,6 8,6 1,0
0,8 1,1
0,8 1,1
0,8 1,1
0,8 Dekkes av lønnsreserven 1,1 Dekkes av lønnsreserven
7,5
7,7
7,7
7,7 Sum endringer
2,4 4,0 0,3 0,8
2,4 4,0 0,5 0,8
2,4 4,0 0,5 0,8
2,4 4,0 Dekkes av lønnsreserven 0,5 0,8
Til andre programområder
Dekkes av lønnsreserven
Fra sosiale tjenester
10,4 9,0
9,5 7,8
8,7 6,8
8,9 Sum endringer 6,8 Sum endringer
IA tiltak, lærlinger med mer Seniortiltak
Dekkes av adm.
0,6
Dekkes av lønnsreserven
1,0 3,0
Prisvekst 1,3% Publikumsdrift av Bærum idrettspark Ny prøvescene Kulturhuset
5,0
Bærum idrettspark, drift, FDVU 53 Kirke og andre rel formål
55 Fys planlegging, natur, miljø Seniortiltak Prisvekst 1,3% Merkantil støtte Smart City/Future Built - deltakelse Økt driftsvedlikehold Sandvika
1,7 0,6 1,0 0,1
1,9 0,6 1,2 0,1
2,1 Sum endringer 0,6 1,4 0,1
-5,0 1,7 1,4
3,4 5,5
15,9 8,3
27,6 7,8
23,7 Sum endringer 7,8 Sum endringer
-0,1 -0,3 1,7 0,5 2,1 0,8 0,9 -0,3
-0,1 -0,3 1,7 0,5 6,0
-0,1 -0,3 1,7 0,5 5,5
-0,1 -0,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012 1,7 0,5 5,5
0,9 -0,6
0,9 -0,6
0,9 Fra adm -0,6 Akershus fylkeskommune
0,0 0,6 -0,4
0,0 0,6 -0,4
0,0 0,6 -0,4
0,0 0,6 -0,4
-0,2
Midlertidig kunnskapssenter, Eiendom Leieinntekt Bærum idrettspark Byggesak: Kalk. renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring
1,0 3,0 0,3 2,5
1,4 0,6 0,8
Kunnskapssenter, leie og FDVU Kostra tilpasning
1,0 3,0 0,3 2,5
0,0
Prisvekst 1,3% Tilskudd andre trossamfunn Grinilunden kirke - nytt kirkerom, FDVU MIKK
1,0 3,0 0,3 3,5
0,4
Dekkes av lønnsreserven
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Fra PLO, barnehage og adm
164
Handlingsprogram 2013–2016
DRIFTSBUDSJETT Mill 2013 kr. 62 Brann og ulykkesvern Utgiftsendring (feiing) Inntektsendring (feiing) Prisvekst 1,3% Mindrebehov i 2012 Midlertidig brannstasjon Fornebu
Bærum kommune
Budsjett Handlingsprogram 2012 2013 2014 -8,7 0,7 0,8 0,3 0,3 -0,1 -0,4 0,9 0,9 -8,7 0,5 1,0
2015 6,3 0,3 -0,5 0,9 1,0
Permanent brannstasjon Fornebu fra 2015, FDVU
63 Samferdsel
Merkantil støtte 64 Renovasjon/avfall
0,0 1,0 6,1
-1,0
-1,0
4,6
3,1 0,4 3,0 -0,3
3,1 0,4 3,0 -0,3
3,1 0,4 3,0 -0,3
3,1 Sum endringer 0,4 3,0 -0,3 Fordeling av kutt prosjekt 2012
0,0
-5,8 -6,2 -1,6 1,9
-2,1 -4,8 -1,6 4,3
2,8 -4,9 -1,6 9,3
1,8 Sum endringer -5,0 -1,6 8,4
0,0
0,0 -2,7 -0,1 2,7 0,1
5,7 -2,3 2,0 6,3 -0,3
7,7 -2,4 5,6 4,8 -0,3
3,3 Sum endringer 2,5 10,9 -10,2 0,1
0,0
0,0 8,4 -8,4
0,0 4,4 -4,4
0,0 4,4 -4,4
0,0 Sum endringer 4,4 Prisvekst -4,4 Prisvekst
0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
-33,4 -12,0 -4,9 -16,5
94,6 102,9 -8,2
145,1 153,4 -8,2
142,4 150,7 -8,2
-6,2
-12,4
-18,3
-12,2
-38,9
1,8
19,9
0,0
0,0
0,0
Endret tilskudd vaktlag
Prisvekst 1,3% Reduserte inntekter fra parkering inkl Bekkestua
2016 Kommentar 7,8 Sum endringer 0,3 -0,5 0,9
2,0 2,2 -0,2
Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond 65 Vann og avløp Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring Renter av fond 67 Transport Driftsutgifter Driftsinntekter Politiske utvalg Prisvekst 1,3% Lønns- og pensjonsreserve Lønnsvekst og pensjonspremie Regulering av private avtaler Seniortiltak Sum endringer Overført investeringsbudsjettet
0,0 0,0 142,4 150,7 -8,2 Fordelt Fordelt
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
165
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Rådmannens forslag til endringer, investeringer: INVESTERINGSBUDSJETT Budsjett Handlingsprogram 1000 kr. 2012 2013 Administrasjon 0 4.500 Felles/til fordeling 0 0 Administrasjon 0 4.500 Barn og unge -3.690 18.100 Grunnskole -3.690 -5.300 Barnehager og -parker 0 23.000 Barnevern 0 400 Bistand og omsorg 1.000 66.550 Pleie og omsorg 1.000 35.850 Sosialtjeneste og bolig 0 30.700 Kommunehelse 0 0 FRIKK 1.000 -2.500 Kultur og fritid 1.000 -2.500 MIKK 3.300 37.200 Fys. planlegging, natur, miljø -200 -300 Brann og ulykkesvern 0 2.000 Samferdsel 1.500 13.500 Transport 2.000 4.000 Vann og avløp 0 18.000 Renovasjon/avfall 0 0 Fornebu -15.500 -5.500 Sum endring investeringer Sum eks VAR og boliger Sum VAR og boliger Formidlingslån
-13.890 -13.890 0
2014 15.500 0 15.500 97.000 -3.000 100.000 0 55.000 15.000 40.000 0 7.500 7.500 -21.500 0 -48.500 5.000 0 22.000 0 -3.000
2015 9.500 0 9.500 65.000 -5.000 70.000 0 -28.500 -33.500 5.000 0 4.000 4.000 10.500 5.000 -22.500 6.000 0 22.000 0 -4.400
2016 79.500 50.000 29.500 10.100 5.100 5.000 0 45.050 52.000 -6.950 0 16.200 16.200 257.000 25.000 71.000 29.000 5.000 123.000 4.000 -52.500
SUM 2012 -16 109.000 50.000 59.000 186.510 -11.890 198.000 400 139.100 70.350 68.750 0 26.200 26.200 286.500 29.500 2.000 55.000 11.000 185.000 4.000 -80.900
118.350 95.350 23.000
150.500 88.500 62.000
56.100 29.100 27.000
355.350 235.300 120.050
666.410 434.360 232.050
120
120
120
120
480
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
166
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.5 Prosjektoversikt 2012–2016 PROSJEKTER 1000 kr. ORDINÆRE INV. ORDINÆRE INV. Administrasjon Administrasjon Barn og unge: Barn og unge: Barnehager og -parker Barnehager og -parker Barnevern Barnevern Bistand og omsorg: Bistand og omsorg: Felles Felles Pleie og omsorg Pleie og omsorg Sosialtjeneste og bolig Sosialtjeneste og bolig Kommunehelse Kommunehelse FRIKK FRIKK Kultur og fritid Kultur og fritid Kirke Kirke MIKK, ordinære: Levekår, ordinære: Fysisk planlegging, natur, nærmiljø Fysisk planlegging, natur, nærmiljø Brann og ulykkesvern Brann og ulykkesvern Samferdsel Samferdsel Transport Transport VAR-investeringer VAR-investeringer Renovasjon: Renovasjon: Vann og avløp: Vann og avløp: SUM BOLIGER SUM BOLIGER Boliger med service Boliger med service Samlokaliserte boliger f.hemmede Samlokaliserte boliger f.hemmede Flyktningeboliger Flyktningeboliger Boliger til vanskeligstilte Boliger til vanskeligstilte Boliger, psykiatri Boliger, psykiatri FORNEBU FORNEBU SUM INVESTERINGER SUM INVESTERINGER
Budsj. 2012 803.080 788.680
Budsj. 2013 762.783 736.783
Budsj. 2014 750.750 710.750
Budsj. 2015 598.350 374.850
105.050 103.050 231.510 227.210 13.600 13.600 2.100 2.100 123.720 115.620 15.000 15.000 80.550 72.450 25.050 25.050 3.120 3.120 253.400 253.400 240.900 240.900 12.500 12.500 89.400 89.400 22.700 22.700 1.000 1.000 55.700 55.700 10.000 10.000 177.500 177.500 33.000 33.000 144.500 144.500 147.300 127.600 88.600 88.600 1.700 -5.000 7.300 1.500 35.700 32.400 14.000 10.100 6.600 -58.900
128.800 108.800 154.283 154.283 32.433 32.433 400 400 295.400 295.400 33.000 33.000 230.700 230.700 31.700 31.700 0 0 96.800 90.800 85.700 79.700 11.100 11.100 87.500 87.500 29.800 29.800 10.000 10.000 37.700 37.700 10.000 10.000 134.000 134.000 24.000 24.000 110.000 110.000 333.000 264.100 134.800 114.600 15.700 14.700 45.900 42.100 89.100 82.800 47.500 44.000 1.300 -64.200
119.650 99.650 260.900 248.900 105.200 93.200 0 0 266.400 266.400 11.000 11.000 255.400 255.400 0 0 0 0 46.600 38.600 46.600 38.600 0 0 57.200 57.200 21.500 21.500 1.500 1.500 29.200 29.200 5.000 5.000 130.000 130.000 4.000 4.000 126.000 126.000 237.600 213.300 109.000 109.000 25.400 25.400 4.000 4.000 39.200 24.400 60.000 50.500 800 -62.200
113.650 93.650 190.300 190.300 75.000 75.000 0 0 166.000 -16.900 0 0 166.000 -16.900 0 0 0 0 18.200 -2.400 18.200 -2.400 0 0 110.200 110.200 25.000 25.000 50.000 50.000 30.200 30.200 5.000 5.000 130.000 130.000 4.000 4.000 126.000 126.000 181.300 147.700 65.800 65.800 400 -6.500 27.500 19.500 27.600 13.000 60.000 55.900 0 -54.400
99.500 79.500 12.300 10.100 5.000 5.000 0 0 52.000 52.000 0 0 52.000 52.000 0 0 0 0 16.200 16.200 16.200 16.200 0 0 130.000 130.000 25.000 25.000 71.000 71.000 29.000 29.000 5.000 5.000 127.000 127.000 4.000 4.000 123.000 123.000 93.100 -6.950 5.000 -63.700 0 0 1.400 -4.100 48.200 42.700 38.500 18.150 0 -52.500
1.134.480 1.034.880
1.231.083 1.070.683
1.119.150 991.850
909.650 598.150
530.100 355.350
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
Budsj. SUM 2016 2012-2016 310.000 3.224.963 Brutto 287.800 2.898.863 Netto 566.650 484.650 849.293 830.793 231.233 219.233 2.500 2.500 903.520 712.520 59.000 59.000 784.650 593.650 56.750 56.750 3.120 3.120 431.200 396.600 407.600 373.000 23.600 23.600 474.300 474.300 124.000 124.000 133.500 133.500 181.800 181.800 35.000 35.000 698.500 698.500 69.000 69.000 629.500 629.500 992.300 745.750 403.200 314.300 43.200 28.600 86.100 63.000 239.800 195.300 220.000 178.650 8.700 -292.200
Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto
4.924.463 Brutto 4.050.913 Netto
167
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.6 Obligatorisk oversikt – Drift 1A Da talldelen av rådmannens forslag i sin helhet ikke er innarbeidet i kommunens økonomi/budsjettsystem da grunnlagsdokumenntet trykkes, er oversiktene omtrentlige. Nye obligatoriske oversikter vil utarbeides etter at kommunestyrets vedtak er innarbeidet i økonomi/budsjettsystemet.
Mill 2013 kr
Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 -4.188,8 -4.218,3 -4.394,3 -4.431,7 -4.492,6 -4.553,7 -1.270,5 -1.564,6 -1.595,9 -1.623,6 -1.622,7 -1.621,0 -160,8 -165,5 -168,1 -164,6 -166,3 -164,2 -5.620,1 -5.948,3 -6.158,2 -6.220,0 -6.281,7 -6.338,9
870 800 810
Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter
900:905 909 500 509 510
Renteinntekter mm Gevinst fin. instrum (omløpsm) Renteutgifter mm Tap finansielle instr. (oml) Avdrag på lån Netto finansinntekt./ -utgift.
-151,6 -10,6 226,6 57,6 285,1 407,2
-148,1 -42,5 255,4 0,0 296,1 360,9
-171,8 0,0 256,2 0,0 341,1 425,4
-187,3 0,0 292,3 0,0 332,8 437,7
-190,3 0,0 317,7 0,0 359,1 486,5
-194,0 0,0 342,4 0,0 368,3 516,7
540 550 930 940 950
Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn mindref Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger
461,8 94,9 -21,2 -185,5 -80,2 269,8
205,6 12,0 0,0 0,0 -10,1 207,6
129,6 13,1 0,0 0,0 -10,9 131,7
124,4 15,1 0,0 0,0 -21,7 117,8
120,8 18,9 0,0 0,0 -32,5 107,2
142,1 18,9 0,0 0,0 -27,1 133,9
570
Overført til investeringsbudsjettet
52,0
111,5
141,7
5,0
5,0
5,0
-4.891,1
-5.268,4
-5.459,4
-5.659,4
-5.682,9
-5.683,3
4.813,7
5.268,4
5.459,4
5.659,4
5.682,9
5.683,3
-77,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
168
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.7 Obligatorisk oversikt – Drift 1B Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 -128,2 -164,6 -164,6 0,0 -84,0 -95,4 -88,7 -95,0 -212,2 -259,9 -253,3 -95,0
2015 0,0 -99,6 -99,6
2016 0,0 -104,8 -104,8
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 -123,3 80,1 275,9 278,7 0,0 0,0 0,0 0,0 -123,3 80,1 275,9 278,7
2015 275,7 0,0 275,7
2016 275,7 0,0 275,7
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2,7 179,6 364,4 409,4 0,0 0,0 0,0 0,0 2,7 179,6 364,4 409,4
2015 408,4 0,0 408,4
2016 408,4 0,0 408,4
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 -127,0 -102,0 -91,0 -133,2 0,0 0,0 0,0 0,0 -127,0 -102,0 -91,0 -133,2
2015 -135,2 0,0 -135,2
2016 -135,2 0,0 -135,2
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 0,9 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 2,5 2,5 2,5
2015 2,5 0,0 2,5
2016 2,5 0,0 2,5
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 451,2 494,6 506,4 490,9 -96,8 -87,2 -85,5 -85,5 354,5 407,4 420,9 405,4
2015 486,1 -85,5 400,6
2016 479,6 -85,5 394,1
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2.766,1 2.751,8 2.723,9 2.730,8 -475,7 -466,8 -465,6 -464,9 2.290,4 2.285,0 2.258,2 2.266,0
2015 2.747,7 -464,9 2.282,8
2016 2.750,3 -464,9 2.285,4
Millioner 2013 kr Momskompensasjon investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger SENTRALE INNTEKTER - 1 B
SEKTOROVERGRIPENDE Millioner 2013 kr
Herav: Lønns- og pensjonsreserven Millioner 2013 kr
Diverse felles/til fordeling Millioner 2013 kr
Politiske utvalgs disposisjon Millioner 2013 kr
Sektor ADMINISTRASJON Millioner 2013 kr
Sektor BARN OG UNGE
Millioner 2013 kr
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
169
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Herav: PO 22 - Grunnskoleopplæring
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 1.522,5 1.484,8 1.483,1 1.488,8 -266,5 -252,9 -252,9 -252,9 1.256,0 1.231,9 1.230,2 1.235,8
2015 1.500,7 -252,9 1.247,8
2016 1.509,6 -252,9 1.256,6
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 1.039,7 1.051,9 1.027,7 1.029,8 -144,0 -140,4 -139,2 -139,2 895,7 911,6 888,5 890,6
2015 1.034,7 -139,2 895,5
2016 1.028,4 -139,2 889,2
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 203,9 215,1 213,1 212,3 -65,2 -73,5 -73,5 -72,7 138,7 141,6 139,6 139,5
2015 212,2 -72,7 139,5
2016 212,2 -72,7 139,5
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2.880,5 3.032,9 3.046,1 3.102,3 -734,8 -688,0 -714,2 -731,3 2.145,7 2.344,9 2.331,9 2.371,0
2015 3.137,6 -756,3 2.381,3
2016 3.161,5 -767,0 2.394,5
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2.171,9 2.201,7 2.216,1 2.256,6 -472,9 -448,9 -463,1 -468,2 1.699,0 1.752,8 1.752,9 1.788,4
2015 2.280,2 -473,3 1.806,9
2016 2.297,7 -473,3 1.824,4
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 430,5 431,5 430,5 446,6 -211,6 -187,5 -199,2 -211,3 218,9 244,0 231,3 235,3
2015 458,8 -231,2 227,5
2016 465,2 -241,9 223,2
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 278,1 399,8 399,5 399,1 -50,4 -51,6 -51,8 -51,8 227,7 348,2 347,7 347,3
2015 398,6 -51,7 346,9
2016 398,6 -51,7 346,9
Millioner 2013 kr
PO 23 - Barnehager Millioner 2013 kr
PO 27 - Barnevern Millioner 2013 kr
Sektor BISTAND OG OMSORG
Millioner 2013 kr
Herav: PO 32 - Pleie og omsorg Millioner 2013 kr
PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Millioner 2013 kr
PO 36 - Kommunehelse Millioner 2013 kr
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
170
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
Sektor FRIKK
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 252,0 261,6 265,7 264,2 -44,8 -39,8 -41,2 -41,2 207,3 221,8 224,5 223,0
2015 262,7 -41,2 221,5
2016 262,9 -41,2 221,7
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 186,5 192,5 196,6 194,7 -35,2 -29,8 -31,2 -31,2 151,3 162,7 165,4 163,5
2015 193,0 -31,2 161,8
2016 193,0 -31,2 161,8
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 65,5 69,1 69,1 69,5 -9,5 -10,0 -10,0 -10,0 56,0 59,1 59,1 59,5
2015 69,7 -10,0 59,7
2016 69,9 -10,0 59,9
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 763,1 776,8 783,1 789,1 -596,3 -587,7 -581,9 -578,8 166,8 189,1 201,2 210,3
2015 801,8 -581,2 220,6
2016 813,3 -596,7 216,7
Herav: PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Regnskap Budsjett Handlingsprogram Millioner 2013 kr 2011 2012 2013 2014 Utgift 186,6 171,2 171,7 173,0 Inntekt -104,5 -94,7 -95,5 -96,2 Netto 82,0 76,5 76,2 76,8
2015 171,4 -96,2 75,2
2016 171,4 -96,2 75,2
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 61,8 66,1 80,2 80,7 -6,3 -6,0 -6,7 -7,8 55,5 60,1 73,4 72,9
2015 86,3 -7,8 78,5
2016 87,8 -7,8 80,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 90,8 86,7 82,7 81,9 -34,2 -31,9 -28,9 -28,9 56,6 54,8 53,8 53,0
2015 81,2 -28,9 52,3
2016 81,2 -28,9 52,3
Millioner 2013 kr
Herav: PO 52 - Kultur og fritid Millioner 2013 kr
PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Millioner 2013 kr
Sektor MIKK
Millioner 2013 kr
PO 62 - Brann og ulykkesvern Millioner 2013 kr
PO 63 - Samferdsel Millioner 2013 kr
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
171
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
PO 64 - Renovasjon og avfall
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 102,9 104,4 101,0 102,3 -101,7 -99,4 -101,9 -105,1 1,2 5,1 -0,9 -2,8
2015 101,7 -105,8 -4,0
2016 101,6 -106,7 -5,1
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 247,4 260,2 253,6 262,3 -276,3 -267,6 -255,0 -251,9 -28,8 -7,4 -1,4 10,4
2015 272,3 -253,6 18,7
2016 282,4 -268,2 14,3
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 15,1 14,5 14,5 14,5 -15,1 -14,5 -14,5 -14,5 0,0 0,0 0,0 0,0
2015 14,5 -14,5 0,0
2016 14,5 -14,5 0,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 58,5 54,2 59,9 54,9 -58,2 -54,2 -59,9 -54,9 0,3 0,0 0,0 0,0
2015 54,9 -54,9 0,0
2016 54,9 -54,9 0,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 0,0 19,4 19,4 19,4 0,0 -19,4 -19,4 -19,4 0,0 0,0 0,0 0,0
2015 19,4 -19,4 0,0
2016 19,4 -19,4 0,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 381,3 361,6 352,7 348,9 -396,7 -361,6 -352,7 -348,9 -15,4 0,0 0,0 0,0
2015 344,6 -344,6 0,0
2016 344,6 -344,6 0,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 31,7 14,8 14,8 14,8 -33,0 -14,8 -14,8 -14,8 -1,3 0,0 0,0 0,0
2015 14,8 -14,8 0,0
2016 14,8 -14,8 0,0
Utgift Inntekt Netto
Regnskap Budsjett Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 349,6 346,8 337,9 334,1 -363,7 -346,8 -337,9 -334,1 -14,1 0,0 0,0 0,0
2015 329,8 -329,8 0,0
2016 329,8 -329,8 0,0
Millioner 2013 kr
PO 65 - Vann og avløp Millioner 2013 kr
PO 66 - Anleggsdrift Millioner 2013 kr
PO 67 - Transport Millioner 2013 kr
PO 68 - Prosjekttjenester Millioner 2013 kr
INTERNFINANSIERENDE ENHETER Millioner 2013 kr
Herav: Utbyggingstjenester Millioner 2013 kr
FDV-bestiller Millioner 2013 kr
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
172
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.8 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A Mill 2013 kr INVESTERINGSBUDSJETT 010:499-290 500 510 520:529 540:560 690+290+790 900 910 660:670 810:890 920+700:770 728 600:650 970 940:960
Investeringer i anleggsmidler Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån og forskutteringer Avsetninger Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov Renteinntekter Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskomp.investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket udisponert
Regnskap Budsjett 2011 2012 1.106,0 0,2 57,6 99,2 179,6 -9,7 1.432,9 0,0 -792,0 -8,2 -0,2 -227,7 0,0 -0,1 -1.028,2 -52,0 -352,6 -404,6 -1.432,8 0,0
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
1.157,2 0,0 28,2 106,4 0,0 -8,0 1.283,8 0,0 -987,9 -2,0 -98,9 -28,2 0,0 0,0 -1.117,0 -111,5 -55,3 -166,8 -1.283,8 0,0
Handlingsprogram 2013 2014 1.231,1 0,0 35,4 200,0 0,0 0,0 1.466,5 0,0 -985,0 -20,0 -140,4 -35,4 0,0 0,0 -1.180,8 -141,7 -144,0 -285,7 -1.466,5 0,0
1.119,2 0,0 44,2 200,0 0,0 0,0 1.363,3 0,0 -894,4 -20,0 -107,3 -44,2 -158,5 0,0 -1.224,3 -5,0 -134,0 -139,0 -1.363,3 0,0
2015 909,7 0,0 52,6 200,0 0,0 0,0 1.162,3 0,0 -540,7 -20,0 -291,5 -52,6 -118,4 0,0 -1.023,3 -5,0 -134,0 -139,0 -1.162,3 0,0
2016 530,1 0,0 60,7 200,0 0,0 0,0 790,8 0,0 -421,2 -20,0 -154,8 -60,7 -55,2 0,0 -711,8 -5,0 -74,0 -79,0 -790,8 0,0
173
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.9 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B Budsj. 2012 1.134,5 99,6 1.034,9
Budsj. 2013 1.231,1 160,4 1.070,7
Budsj. 2014 1.119,2 127,3 991,9
Budsj. 2015 909,7 311,5 598,2
Budsj. 2016 530,1 174,8 355,4
ADMINISTRASJON Utgift Inntekt Netto
105,1 2,0 103,1
128,8 20,0 108,8
119,7 20,0 99,7
113,7 20,0 93,7
99,5 20,0 79,5
BARN OG UNGE Utgift Inntekt Netto
231,5 4,3 227,2
154,3 0,0 154,3
260,9 12,0 248,9
190,3 0,0 190,3
12,3 2,2 10,1
GRUNNSKOLE Utgift Inntekt Netto
215,8 4,3 211,5
121,5 0,0 121,5
155,7 0,0 155,7
115,3 0,0 115,3
7,3 2,2 5,1
BARNEHAGER Utgift Inntekt Netto
13,6 0,0 13,6
32,4 0,0 32,4
105,2 12,0 93,2
75,0 0,0 75,0
5,0 0,0 5,0
2,1 0,0 2,1
0,4 0,0 0,4
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
271,0 27,8 243,2
628,4 68,9 559,5
504,0 24,3 479,7
347,3 216,5 130,8
145,1 100,1 45,1
FELLES Utgift Inntekt Netto
15,0 0,0 15,0
33,0 0,0 33,0
11,0 0,0 11,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
PLEIE OG OMSORG Utgift Inntekt Netto
80,6 8,1 72,5
230,7 0,0 230,7
255,4 0,0 255,4
166,0 182,9 -16,9
52,0 0,0 52,0
172,4 19,7 152,7
364,7 68,9 295,8
237,6 24,3 213,3
181,3 33,6 147,7
93,1 100,1 -7,0
3,1 0,0 3,1
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
INVESTERINGER SAMLET Utgift Inntekt Netto
BARNEVERN Utgift Inntekt Netto BISTAND OG OMSORG Utgift Inntekt Netto
SOSIAL Utgift Inntekt Netto KOMMUNEHELSE Utgift Inntekt Netto
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
174
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune Budsj. 2012
Budsj. 2013
Budsj. 2014
Budsj. 2015
Budsj. 2016
FRIKK Utgift Inntekt Netto
253,4 0,0 253,4
96,8 6,0 90,8
46,6 8,0 38,6
18,2 20,6 -2,4
16,2 0,0 16,2
KULTUR OG FRITID Utgift Inntekt Netto
240,9 0,0 240,9
85,7 6,0 79,7
46,6 8,0 38,6
18,2 20,6 -2,4
16,2 0,0 16,2
KIRKE Utgift Inntekt Netto
12,5 0,0 12,5
11,1 0,0 11,1
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
0,0 0,0 0,0
MIKK Utgift Inntekt Netto
266,9 0,0 266,9
221,5 0,0 221,5
187,2 0,0 187,2
240,2 0,0 240,2
257,0 0,0 257,0
FYSISK PLANLEGGING, NATUR, NÆRMILJØ Utgift 22,7 Inntekt 0,0 Netto 22,7
29,8 0,0 29,8
21,5 0,0 21,5
25,0 0,0 25,0
25,0 0,0 25,0
BRANN OG ULYKKESVERN Utgift Inntekt Netto
1,0 0,0 1,0
10,0 0,0 10,0
1,5 0,0 1,5
50,0 0,0 50,0
71,0 0,0 71,0
SAMFERDSEL Utgift Inntekt Netto
55,7 0,0 55,7
37,7 0,0 37,7
29,2 0,0 29,2
30,2 0,0 30,2
29,0 0,0 29,0
TRANSPORT Utgift Inntekt Netto
10,0 0,0 10,0
10,0 0,0 10,0
5,0 0,0 5,0
5,0 0,0 5,0
5,0 0,0 5,0
VANN OG AVLØP Utgift Inntekt Netto
33,0 0,0 33,0
24,0 0,0 24,0
4,0 0,0 4,0
4,0 0,0 4,0
4,0 0,0 4,0
RENOVASJON Utgift Inntekt Netto
144,5 0,0 144,5
110,0 0,0 110,0
126,0 0,0 126,0
126,0 0,0 126,0
123,0 0,0 123,0
FORNEBU Utgift Inntekt Netto
6,6 65,5 -58,9
1,3 65,5 -64,2
0,8 63,0 -62,2
0,0 54,4 -54,4
0,0 52,5 -52,5
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
175
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
7.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og formål (Kommunestyret vedtar på programområdenivå) 1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON - DRIFT:
Mill 2013-kroner
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
452,2 -96,8 355,4
498,4 -87,6 410,8
782,3 -85,5 696,9
769,6 -85,5 684,1
761,8 -85,5 676,4
755,3 -85,5 669,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
-127,0 0,0 -127,0
-102,0 1,0 -101,0
-91,0 2,0 -89,0
-133,2 3,0 -130,2
-135,2 4,0 -131,2
-135,2 5,0 -130,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
2,7 0,0 2,7
179,6 0,0 179,6
364,4 0,0 364,4
409,4 0,0 409,4
408,4 0,0 408,4
408,4 0,0 408,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
451,2 -96,8 354,4
494,6 -87,2 407,4
506,4 -85,5 420,9
490,9 -85,5 405,4
486,1 -85,5 400,6
479,6 -85,5 394,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
0,9 0,0 0,9
2,5 0,0 2,5
2,5 0,0 2,5
2,5 0,0 2,5
2,5 0,0 2,5
2,5 0,0 2,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
2 766,1 -475,7 2 290,4
2 751,8 -466,8 2 285,0
2 723,9 -465,6 2 258,2
2 730,8 -464,9 2 266,0
2 747,7 -464,9 2 282,8
2 750,3 -464,9 2 285,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
1 522,5 -266,5 1 256,0
1 484,8 -252,9 1 231,9
1 483,1 -252,9 1 230,2
1 488,8 -252,9 1 235,8
1 500,7 -252,9 1 247,8
1 509,6 -252,9 1 256,6
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
1 035,9 -77,4 958,5
1 016,6 -61,2 955,4
1 031,3 -60,9 970,4
1 041,2 -60,9 980,3
1 054,8 -60,9 993,9
1 063,7 -60,9 1 002,8
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
168,4 -3,0 165,4
141,5 -3,3 138,2
142,0 -3,3 138,7
137,8 -3,3 134,5
136,1 -3,3 132,8
136,1 -3,3 132,8
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 1.1 Diverse felles til fordeling
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
1.2 Lønns- og pensjonsreserve
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
1.3. Programområde administrasjon
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 1.4. Politiske utvalg
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2. SUM SEKTOR BARN OG UNGE - DRIFT:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.1. Programområde Grunnskoleopplæring - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.1.1. Undervisning i grunnskolen
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.1.2. Utgifter til skolelokaler
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
176
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2.1.3. Skolefritidsordningen
Mill 2013-kroner
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
129,8 -121,2 8,5
133,6 -126,6 7,0
127,6 -126,9 0,7
127,6 -126,9 0,7
127,6 -126,9 0,7
127,6 -126,9 0,7
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
80,8 -9,7 71,1
77,4 -8,5 68,8
74,6 -8,5 66,1
74,6 -8,5 66,1
74,6 -8,5 66,1
74,6 -8,5 66,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
54,7 -38,0 16,7
55,0 -36,0 19,0
54,1 -36,0 18,0
54,1 -36,0 18,0
54,1 -36,0 18,0
54,1 -36,0 18,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
40,7 -16,2 24,5
41,8 -16,6 25,2
41,0 -16,5 24,6
41,0 -16,5 24,6
41,0 -16,5 24,6
41,0 -16,5 24,6
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
12,3 -0,9 11,3
12,9 -0,8 12,1
12,4 -0,8 11,6
12,4 -0,8 11,6
12,4 -0,8 11,6
12,4 -0,8 11,6
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
1 039,7 -144,0 895,7
1 051,9 -140,4 911,5
1 027,7 -139,2 888,5
1 029,8 -139,2 890,6
1 034,7 -139,2 895,5
1 028,4 -139,2 889,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
933,5 -138,2 795,2
942,3 -132,7 809,6
920,3 -132,3 788,0
922,4 -132,3 790,1
925,0 -132,3 792,7
917,0 -132,3 784,7
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
73,5 -5,4 68,1
73,9 -4,4 69,5
74,6 -6,2 68,4
74,7 -6,2 68,5
74,7 -6,2 68,5
74,5 -6,2 68,3
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
32,8 -0,4 32,4
33,2 -0,7 32,5
32,7 -0,7 32,0
32,8 -0,7 32,0
35,1 -0,7 34,3
37,0 -0,7 36,2
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 2.1.4. Spesialskole
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 2.1.5. Voksenopplæring
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.1.6. Musikk- og kulturskolen
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 2.1.7. Skoleskyss
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.2. Programområde Barnehager - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 2.2.1. Førskole
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.2.3. Førskolelokaler og skyss
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
177
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
2.3. Programområde Barnevern - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
203,9 -65,2 138,7
215,1 -73,5 141,6
213,1 -73,5 139,6
212,3 -72,7 139,5
212,2 -72,7 139,5
212,2 -72,7 139,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
72,7 -11,2 61,5
73,9 -12,9 61,0
75,9 -12,9 63,0
75,8 -12,9 62,9
75,8 -12,9 62,9
75,8 -12,9 62,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
25,2 -1,3 24,0
24,9 -0,9 24,0
24,7 -0,9 23,8
24,7 -0,9 23,8
24,7 -0,9 23,8
24,7 -0,9 23,8
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
105,9 -52,7 53,2
112,1 -58,2 53,9
112,5 -59,7 52,8
111,7 -58,9 52,8
111,7 -58,9 52,8
111,7 -58,9 52,8
2.3.1. Barneverntjeneste
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.3.2. Barnevernstiltak i familien
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
2.3.3. Barnevernstiltak utenfor familien
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3. SUM SEKTOR BISTAND OG OMSORG - DRIFT:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
2 880,5 -734,8 2 145,7
3 032,9 -688,0 2 344,9
3 046,1 -714,2 2 331,9
3 102,3 -731,3 2 371,0
3 137,6 -756,3 2 381,3
3 161,5 -767,0 2 394,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
2 171,9 -472,9 1 699,0
2 201,7 -448,9 1 752,8
2 216,1 -463,1 1 752,9
2 256,6 -468,2 1 788,4
2 280,2 -473,3 1 806,9
2 297,7 -473,3 1 824,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
122,0 -29,1 92,9
133,2 -28,0 105,2
130,0 -27,9 102,2
131,2 -27,9 103,3
131,1 -27,9 103,2
131,1 -27,9 103,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
72,1 -7,9 64,2
71,4 -7,5 64,0
70,5 -7,5 63,1
70,0 -7,5 62,5
73,8 -7,5 66,4
73,8 -7,5 66,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
1 053,6 -187,0 866,6
1 086,4 -165,5 920,9
1 098,0 -173,7 924,3
1 138,9 -173,7 965,2
1 158,8 -173,7 985,1
1 176,4 -173,7 1 002,7
3.1. Programområde Pleie og omsorg - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.1.1 Aktivisering eldre og funksjonshemmede
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 3.1.2 Institusjonslokaler
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.1.3. Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
178
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.1.4. Bistand, pleie, omsorg i institusjon
Mill 2013-kroner
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
924,2 -248,9 675,3
935,2 -256,2 679,0
917,5 -254,1 663,4
916,5 -259,2 657,3
916,4 -264,2 652,2
916,4 -264,2 652,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
430,5 -211,6 218,9
431,5 -187,5 244,0
430,5 -199,2 231,3
446,6 -211,3 235,3
458,8 -231,2 227,5
465,2 -241,9 223,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
32,2 -0,4 31,8
36,5 -0,2 36,3
37,1 -0,2 37,0
37,1 -0,2 37,0
37,1 -0,2 37,0
37,1 -0,2 37,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
90,0 -23,1 66,9
86,1 -16,3 69,8
84,0 -16,6 67,4
83,9 -16,6 67,3
83,9 -16,6 67,3
83,9 -16,6 67,3
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
51,8 -130,3 -78,5
59,7 -138,2 -78,5
59,3 -149,9 -90,6
64,9 -162,0 -97,0
72,7 -181,9 -109,2
76,9 -192,6 -115,7
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
91,9 -4,7 87,2
90,5 -2,6 87,9
90,2 -2,6 87,6
90,2 -2,6 87,6
90,2 -2,6 87,6
90,2 -2,6 87,6
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
36,1 -5,4 30,7
36,7 -3,8 33,0
41,4 -3,9 37,5
46,9 -3,9 43,0
46,9 -3,9 43,0
46,9 -3,9 43,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
29,2 -19,5 9,7
29,5 -11,1 18,5
24,1 -1,5 22,6
29,1 -1,5 27,6
33,5 -1,5 32,0
35,7 -1,5 34,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
51,7 -13,4 38,3
51,0 -12,7 38,4
49,6 -15,1 34,5
49,6 -15,1 34,4
49,6 -15,1 34,4
49,5 -15,1 34,4
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2. Programområde Sosialtjeneste og bolig - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.1 Kvalifiseringsprogrammet
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.2 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.3 Kommunalt disponerte boliger
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.4 Økonomisk sosialhjelp
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.5 Tilbud personer m/rusproblemer
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.6 Bistand til etablering/oppretting egen bolig
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.2.7 Kommunale sysselsettingstiltak
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
179
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
3.2.8 Intoduksjonsordningen
Mill 2013-kroner
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
47,6 -14,8 32,8
45,1 -9,4 35,6
44,8 -9,4 35,4
44,8 -9,4 35,4
44,8 -9,4 35,4
44,8 -9,4 35,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
278,1 -50,4 227,7
399,8 -51,6 348,2
399,5 -51,8 347,7
399,1 -51,8 347,3
398,6 -51,7 346,9
398,6 -51,7 346,9
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.3 Programområde Kommunehelse - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.3.1 Forebygging helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Mill 2013-kroner
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
64,9 -9,8 55,0
64,7 -6,2 58,4
63,7 -6,4 57,3
63,9 -6,4 57,5
63,8 -6,3 57,5
63,8 -6,3 57,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
24,0 -5,1 18,9
34,0 -7,2 26,8
32,4 -5,5 26,8
32,4 -5,5 26,8
32,4 -5,5 26,8
32,4 -5,5 26,8
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
189,3 -35,4 153,8
181,9 -37,4 144,5
183,7 -37,6 146,1
183,2 -37,6 145,6
182,7 -37,6 145,1
182,7 -37,6 145,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
0,0 0,0 0,0
117,4 -2,3 115,0
119,8 -2,3 117,5
119,8 -2,3 117,5
119,8 -2,3 117,5
119,8 -2,3 117,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
252,0 -44,8 207,3
261,6 -39,8 221,8
265,7 -41,2 224,5
264,2 -41,2 223,0
262,7 -41,2 221,5
262,9 -41,2 221,7
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
186,5 -35,2 151,3
192,5 -29,8 162,7
196,6 -31,2 165,4
194,7 -31,2 163,5
193,0 -31,2 161,8
193,0 -31,2 161,8
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
12,6 0,0 12,6
15,7 0,0 15,7
15,3 0,0 15,3
15,1 0,0 15,1
14,9 0,0 14,9
14,9 0,0 14,9
Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.3.2 Annet forebyggende helsearbeid
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.3.3 Diagnose, behandling, rehabilitering
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
3.3.4 Medfinansiering somatiske tjenester
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4. SUM SEKTOR FRIKK - DRIFT:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4.1. Programområde Kultur og fritid - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4.1.1 Kommunale kulturbygg
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
180
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.1.2. Andre kulturaktiviteter
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
31,1 -15,3 15,8
28,2 -11,8 16,5
27,3 -11,8 15,6
27,6 -11,8 15,9
27,6 -11,8 15,9
27,6 -11,8 15,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
21,5 -2,6 18,9
23,4 -2,5 20,9
23,1 -2,5 20,7
23,1 -2,5 20,6
23,1 -2,5 20,6
23,1 -2,5 20,6
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
0,4 0,0 0,4
0,4 0,0 0,4
0,4 0,0 0,4
0,4 0,0 0,4
0,4 0,0 0,4
0,4 0,0 0,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
10,2 0,0 10,2
9,9 0,0 9,9
9,9 0,0 9,9
9,9 0,0 9,9
9,9 0,0 9,9
9,9 0,0 9,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
35,5 -3,5 32,0
35,1 -3,4 31,8
34,5 -3,4 31,1
34,4 -3,4 31,1
34,4 -3,4 31,1
34,4 -3,4 31,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
68,4 -13,9 54,5
56,9 -2,7 54,1
63,5 -4,1 59,4
61,5 -4,1 57,4
60,0 -4,1 55,9
60,0 -4,1 55,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
6,8 0,0 6,8
22,9 -9,4 13,4
22,6 -9,4 13,2
22,6 -9,4 13,2
22,6 -9,4 13,2
22,6 -9,4 13,2
4.1.3. Aktivitetstilbud barn og unge
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 4.1.4. Museer
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 4.1.5 Kunstformidling
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 4.1.6 Bibliotek
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4.1.7 Kommunale idrettsbygg/anlegg
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4.1.8 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
4.2. Programområde Kirke og andre religiøse formål - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
65,5 -9,5 56,0
69,1 -10,0 59,1
69,1 -10,0 59,1
69,5 -10,0 59,5
69,7 -10,0 59,7
69,9 -10,0 59,9
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
41,8 0,0 41,8
45,2 -1,4 43,9
45,2 -1,4 43,9
45,3 -1,4 44,0
45,3 -1,4 44,0
45,3 -1,4 44,0
4.2.1 Den norske kirke
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
181
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
4.2.2 Andre religiøse formål
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
5,2 0,0 5,2
5,7 0,0 5,7
6,6 0,0 6,6
6,9 0,0 6,9
7,2 0,0 7,2
7,4 0,0 7,4
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
18,5 -9,5 9,0
19,1 -9,6 9,5
17,3 -8,6 8,6
17,2 -8,6 8,6
17,2 -8,6 8,5
17,2 -8,6 8,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
763,1 -596,3 166,8
776,8 -587,7 189,1
783,1 -581,9 201,2
789,1 -578,8 210,3
801,8 -581,2 220,6
813,3 -596,7 216,7
4.2.3 Kirkegårder/gravlunder/krematorier
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5. SUM SEKTOR MIKK - DRIFT:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.1. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
186,6 -104,5 82,0
171,2 -94,7 76,5
171,7 -95,5 76,2
173,0 -96,2 76,8
171,4 -96,2 75,2
171,4 -96,2 75,2
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
27,4 -7,1 20,3
30,3 -7,8 22,5
31,1 -8,1 23,0
31,1 -8,5 22,6
31,0 -8,5 22,5
31,0 -8,5 22,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
18,5 -5,5 13,0
13,6 -3,2 10,4
12,5 -3,2 9,3
12,2 -3,2 9,0
12,0 -3,2 8,8
12,0 -3,2 8,8
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
37,1 -12,8 24,3
33,9 -13,1 20,8
33,8 -13,1 20,8
32,6 -13,1 19,5
32,6 -13,1 19,5
32,6 -13,1 19,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
37,2 -34,9 2,2
34,2 -32,6 1,6
34,2 -32,6 1,6
34,2 -32,6 1,6
33,7 -32,6 1,1
33,7 -32,6 1,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
17,6 -7,5 10,0
16,1 -8,2 7,9
15,4 -8,4 7,0
15,4 -8,4 7,0
15,4 -8,4 6,9
15,4 -8,4 6,9
5.1.1 Plansaksbehandling
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.1.2. Naturforvaltning og friluftsliv
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 5.1.3. Rekreasjon i tettsted
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.1.4. Byggesaksbehandling og eierseksjonering
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 5.1.5 Kart og oppmåling
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
182
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.1.6 Kulturminnevern
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
6,2 -4,2 2,0
1,4 -0,4 1,0
1,4 -0,4 1,0
1,4 -0,4 1,0
1,4 -0,4 1,0
1,4 -0,4 1,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
30,5 -20,6 9,9
31,2 -19,2 12,0
32,1 -18,8 13,3
34,9 -19,1 15,8
34,2 -19,1 15,1
34,2 -19,1 15,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
9,2 -10,5 -1,2
8,4 -9,6 -1,2
8,4 -9,6 -1,2
8,4 -9,6 -1,2
8,4 -9,6 -1,2
8,4 -9,6 -1,2
5.1.7 Tilrettelegging og bistand for næringsliv
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.1.8 Kommunal næringsvirksomhet
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.1.9 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
2,9 -1,4 1,5
3,0 -1,4 1,6
2,8 -1,4 1,5
2,8 -1,4 1,5
2,8 -1,4 1,5
2,8 -1,4 1,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
61,8 -6,3 55,5
66,1 -6,0 60,1
80,2 -6,7 73,4
80,6 -7,8 72,8
86,3 -7,8 78,5
87,8 -7,8 80,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
90,8 -34,2 56,6
86,7 -31,9 54,8
82,7 -28,9 53,8
81,9 -28,9 53,0
81,2 -28,9 52,3
81,2 -28,9 52,3
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
0,2 -0,4 -0,2
0,3 -0,3 0,0
0,3 -0,3 0,0
0,3 -0,3 0,0
0,3 -0,3 0,0
0,3 -0,3 0,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
20,0 -3,0 17,0
21,0 -2,8 18,2
20,2 -2,8 17,4
19,5 -2,8 16,7
18,8 -2,8 16,0
18,8 -2,8 16,0
5.2. Programområde Brann og ulykkesvern - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.3. Programområde Samferdsel - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.3.1 Samferdselbedr./transporttiltak
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.3.2 Kommunale veier/miljø/trafikksikkerhet
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.3.3 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
57,4 -11,3 46,1
49,4 -8,5 41,0
48,3 -8,5 39,9
48,3 -8,5 39,8
48,3 -8,5 39,8
48,3 -8,5 39,8
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
183
Handlingsprogram 2013–2016
Bærum kommune
5.3.4 Kommunal parkering
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
13,3 -19,5 -6,2
14,0 -20,4 -6,4
13,9 -17,4 -3,5
13,9 -17,4 -3,5
13,9 -17,4 -3,5
13,9 -17,4 -3,5
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
102,9 -101,7 1,2
104,4 -99,4 5,0
101,0 -101,9 -0,9
102,3 -105,1 -2,8
101,7 -105,8 -4,0
101,6 -106,7 -5,1
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
247,4 -276,3 -28,8
260,2 -267,6 -7,4
253,6 -255,0 -1,4
262,3 -251,9 10,4
272,3 -253,6 18,7
282,4 -268,2 14,3
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
15,1 -15,1 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
14,5 -14,5 0,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
58,5 -58,2 0,3
54,2 -54,2 0,0
59,9 -59,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
54,9 -54,9 0,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
0,0 0,0 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
19,4 -19,4 0,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
31,7 -33,0 -1,3
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
14,8 -14,8 0,0
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Budsjett 2013
2014
Handlingsprogram 2015
2016
349,6 -363,7 -14,1
346,8 -346,8 0,0
337,9 -337,9 0,0
334,1 -334,1 0,0
329,8 -329,8 0,0
329,8 -329,8 0,0
5.4. Programområde Renovasjon og avfall - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.5. Programområde Vann og avløp - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.6. Programområde Anleggsdrift - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.7. Programområde Transport - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
5.8. Programområde Prosjekttjenester - drift:
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
6. SEKTOR INTERNFINANSIERTE ENHETER 6.1. Utbyggingstjenester
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU 6.2. FDVU
Mill 2013-kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSU
Rådmannens grunnlagsdokument, avgitt 10. oktober 2012
184