Vedtatt handlingsprogram 2014 2017 by Bærum kommune

Handlingsprogram 2014â&#x20AC;&#x201C;2017

Del 1 – Bærum kommunestyrets vedtak 11. desember 2013 (blå del) A Tekstvedtak.............................................................................................................. 4 B Særskilte vedtak i handlingsprogrammet 2014 – 2017.......................................... 5 C Hovedoversikter....................................................................................................... 6 C.1 C.2 C.3 C.4 C.5 C.6 C.7 C.8 C.9 C.10

Handlingsprogram 2013–2017 – Hovedoversikt netto................................ 6 Handlingsprogram 2013–2017 – Hovedoversikt brutto............................... 8 Handlingsprogram 2014–2017 – Nøkkeltall................................................. 9 Endringer i rammer 2013–2017 - driftsbudsjettet...................................... 10 Endringer i rammer 2013–2017 – investeringsbudsjettet.......................... 19 Obligatorisk oversikt 1A – Driftsbudsjettet................................................ 20 Obligatorisk oversikt 2A – Investeringsbudsjettet..................................... 21 Obligatorisk oversikt 1B – Driftsbudsjettet................................................ 22 Obligatorisk oversikt 2B – Investeringsbudsjettet..................................... 27 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområder og formål.................... 30

Del 2 – Handlingsprogram 2014–2017, rådmannens forslag 25. september 2013 (hvit del) 1 Innledning

2 Styringssystem og resultatledelse 7 2.1 Styringssystemet 7 2.2 Mer om resultatledelse 9 2.3 Arbeidet med Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017 10 3 Samfunn 3.1 Befolkningsutvikling og boligbygging 3.2 Samfunnsutfordringer i kommuneplanen 3.3 Samferdsel

11 12 15 17

4 Økonomi 4.1 Status, sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden 4.1.1 Hovedtrekk 4.1.2 Måltabell 4.2 Budsjettforutsetninger 4.3 Driftsbudsjett 4.3.1 Hovedoversikter 4.3.2 Pensjon og premieavvik 4.3.3 Sentrale inntekter 4.3.4 Finansutgifter og finansinntekter 4.4 Investeringsbudsjett og finansiering 4.4.1 Hovedoversikt investering 4.4.2 Finansiering 4.5 Balanse 4.5.1 Fond 4.5.2 Gjeld

18 18 18 22 24 25 25 28 29 31 32 32 34 36 36 38

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

5 Medarbeidere 5.1 Status 5.2 Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden

40 40 44

6 Tjenestene 6.1 Sektorovergripende føringer 6.2 Sektor barn og unge 6.2.1 Sektorrammer 6.2.2 Grunnskoleopplæring 6.2.3 Barnehager 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester (herunder barnevern) 6.3 Sektor bistand og omsorg 6.3.1 Sektorrammer 6.3.2 Pleie og omsorg 6.3.3 Sosialtjeneste og bolig 6.3.4 Kommunehelse 6.4 Sektor for frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) 6.4.1 Sektorrammer 6.4.2 Kultur og fritid 6.4.3 Kirke og andre religiøse formål 6.5 Sektor for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) 6.5.1 Sektorrammer 6.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 6.5.3 Brann- og ulykkesvern 6.5.4 Samferdsel 6.5.5 Renovasjon og avfall 6.5.6 Vann og avløp 6.5.7 Anleggsdrift 6.5.8 Transport 6.5.9 Prosjekttjenester 6.6 Sektor administrasjon 6.6.1 Sektorrammer 6.6.2 Administrasjon 6.6.3 Foretak og selskaper 6.7 Kommunale tjenester på Fornebu 6.8 Eiendomsfunksjoner

47 47 50 50 51 62 70 79 79 81 98 107 113 113 114 123 126 126 127 135 138 143 146 150 151 154 155 155 155 162 163 164

7 Vedlegg 172 7.1 Hovedoversikt, netto 172 7.2 Hovedoversikt, brutto 173 7.3 Nøkkeltall 174 7.4 Endringer i rammer 2013–2017 175 7.5 Prosjektoversikt 2013–2017 182 7.6 Obligatorisk oversikt – Drift 1A 184 7.7 Obligatorisk oversikt – Drift 1B 185 7.8 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A 190 7.9 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B 191 7.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og formål 194 7.11 Planoversikt – rullering av planer og meldinger 206

Forsidebilde: Siri Anne Bjørnbakken. Design: Millimeterpress AS. Trykkeri: DI-gruppen

Bærum kommunestyres vedtak 11. desember 2013

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

A Tekstvedtak Vedtak med budsjetteffekt er innarbeidet i talldelen av vedtatt handlingsprogram og er, dersom ikke annet er nevnt, ikke gjengitt i tekstvedtakene under. GENERELT Demografikompensasjon: Kommunestyret forutsetter at det årlig legges inn demografikompensasjon som 1) Opprettholder ressurstildelingen til lærere i takt med elevtallsutviklingen 2) Viderefører dagens norm for grunnbemanning i barnehagene 3) Opprettholder kvalitet og omfang innen eldreomsorgen (hjembaserte tjenester og bo- og behandlingssentrene). Rådmannen bes innhente ekstern bistand for utredning av politisk styringsmodell for Bærum kommune. ( 0,5 millioner kroner i 2014) Utredning og alternative organiseringer av formannskapsmodellen, samt utredning av parlamentarisme, med økonomiske konsekvenser. Utredningen legges frem for politisk behandling våren 2014. Bistand og omsorg. Alle tiltakene innen psykisk helse (ambulerende tjenester, natt-tjenester, ressurskrevende brukere) evalueres. Endringer i tilbudet legges frem til politisk behandling. Miljø, klima og kommunalteknikk. Det gjennomføres en forenklet oppstart av botanisk have i samarbeid med Stabekk videregående avd. naturbruk og andre frivillige. Det legges frem en egen sak om innkjøpsordning for brukere av hjemmetjenestene. Ordningen vurderes konkurranseutsatt. UTVALG FOR SAMARBEID Kapitel 5 Medarbeidere. Sykefravær: Kommunestyret ber rådmannen i de kommende budsjett-forslagene i handlingsplan-perioden, synliggjøre ressursbruken knyttet til arbeidet for redusert sykefravær og effekten av ressursbruken. EIENDOM OG ADMINISTRASJON Vinterdrift utomhus beholdes på dagens standard og omfang. BISTAND OG OMSORG Rådmannen utreder ikke muligheten for et begrenset antall korttidsplasser i dobbeltrom (s 84). FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE Byutviklingstiltaket BAKGÅRDEN videreføres i hele perioden. Rådmannen bes finne finansiering uten kutt i budsjettet. Prosjekt 13-20 og sykehjemsdiakon videreføres.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Særskilte vedtak i handlingsprogrammet 2014–2017

1 1.1

Handlingsprogram 2014–2017 Ved endelig votering ble rådmannens forslag til handlingsprogram med tilleggsinnstilling av 12.11.2013, med formannskapets innstilling, og med de endringer som følger av kommunestyrets særskilte voteringer, vedtatt.

Årsbudsjett 2014

2.1 2.1.1

Inntekts- og utgiftsrammer Rådmannens forslag til handlingsprogram med tilleggsinnstilling av 12.11.2013 og formannskapets innstilling, kommunestyrets særskilte enkeltvedtak – er kommunestyrets vedtak.

2.1.2 Rådmannen gis fullmakt til å overføre midler fra lønns- og pensjonsreserven til de enkelte sektorer og programområder når de kommunale lønnsforhandlingene er gjennomført. 2.2 2.2.1

Skatt Formuesskatt for 2014 utskrives etter kroner 7 per tusen eller etter den maksimalsats som Stortinget bestemmer. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 7 per tusen.)

2.2.2

Forutsetningene i rådmannens skatteanslag er at inntektsskatt for 2014 utskrives etter kroner 11,60 per hundre. (Stortinget har fastsatt maksimalsatsen til kroner 11,40 per hundre.)

2.3 2.3.1

Lån For 2014 gis fullmakt til låneopptak som er innarbeidet i budsjettet med følgende beløp: I Husbanken (alternativt andre finansinstitusjoner): 200,0 mill. kroner til videre utlån til boligformål. 305,0 mill. kroner til kommunens kjøp/bygg av boliger. Lånene amortiseres i henhold til Husbankens amortiseringsplaner. Andre låneopptak i markedet: 479,9 mill. kroner til diverse ikke-rentable investeringer. Lånene amortiseres innenfor anleggenes levetid. 126,0 mill. kroner til vann og avløp 4,0 mill. kroner til renovasjon Lånene amortiseres etter anleggenes levetid (maksimalt 40 år).

2.3.2

Rådmannen har fullmakt til å godkjenne lånevilkårene iht delegering av myndighet i budsjettsaker (k.st.sak 051/09).

2.4

Avgifter, gebyrer og egenbetalingsordninger Prisliste for kommunale tjenester 2014, med de endringer som følger av kommunestyrets enkeltvedtak i sak 105/13, ble vedtatt.

2.5

Andre mål

2.5.1 Kommunens strategiske perspektiver og utfordringer – rådmannens plattform – ble vedtatt i samsvar med rådmannens forslag. 2.5.2 Målene som er vist i måltabellene i hvert kapittel ble vedtatt i samsvar med rådmannens forslag.

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

C Hovedoversikter C.1 Handlingsprogram 2013–2017 – Hovedoversikt netto Kommunestyrets vedtak Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Skatteinntekter

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

Rammetilskudd

-1 557,5

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

DRIFTSBUDSJETT

Vertskommunetilskudd PUH

-64,7

-61,9

-61,1

Rente og inv komp. fra staten

-29,8

-28,2

-30,0

-31,4

-32,4

-29,0

Integreringstilskudd, flyktninger

-68,4

-78,4

-75,8

-74,3

-73,3

-132,0

-130,2

0,0

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-6 304,0

-6 529,0

-6 652,1

-6 757,3

-6 844,3

-6 909,3

-103,0

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønnsreserven

3,6

-78,8

158,3

231,6

231,1

230,2

Administrasjon

385,3

441,1

451,7

444,3

436,2

438,7

Barn og unge

2 366,7

2 531,1

2 532,2

2 527,2

2 535,2

2 560,1

Bistand og omsorg

2 430,8

2 606,8

2 556,1

2 549,6

2 546,0

2 572,0

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

229,4

266,1

245,1

240,0

238,6

238,7

Miljø, klima og kommunalteknikk

176,0

210,5

225,4

238,8

235,2

225,5

5 488,6

5 912,3

6 032,6

6 113,7

6 125,2

6 188,7

Politiske utvalg disp.

Netto driftsutg., sektorene

1,0

2,6

Brutto driftsresultat

-814,4

-614,1

-616,9

-641,0

-716,6

-718,1

Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag

154,7

167,8

182,9

205,0

225,1

240,0

-174,8

-85,2

-87,0

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto finansutgifter

284,1

428,0

424,9

481,8

516,3

528,3

Netto driftsresultat

-530,3

-186,1

-192,0

-159,2

-200,3

-189,8

79,2

114,3

9,3

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto

465,0

71,8

182,7

149,9

191,0

180,5

Disposisjonsfond

444,1

63,9

192,4

166,0

202,4

182,2

Bundne driftsfond

20,9

7,9

-9,7

-16,1

-11,4

-1,8

-77,4

0,0

-63,5

0,0

Resultat Regnskapsresultat

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Mill 2014 kr INVESTERINGSBUDSJETT Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1 148,2

958,7

1 366,5

977,4

916,5

1 039,9

-35,0

-12,4

-10,0

-196,8

-145,7

-101,7

-196,9

-113,2

-176,2

916,4

800,6

1 254,8

770,5

793,4

853,8

Netto investeringsrammer Administrasjon

113,4

152,8

151,7

97,2

94,5

94,0

Barn og unge

223,8

155,7

277,1

259,8

312,1

432,3

Bistand og omsorg

180,7

225,0

499,7

186,6

98,9

34,4

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

226,5

80,1

146,0

34,0

12,2

12,0

Miljø, klima og kommunalteknikk

281,8

246,8

212,5

245,5

328,3

333,8

Fornebu

-109,8

-59,8

-32,2

-52,6

-52,8

136,9

202,8

200,0

1 053,3

1 003,4

1 454,8

970,5

993,4

1 053,8

-1 104,5

-801,7

-1 114,9

-748,3

-747,3

-736,9

130,9

119,9

33,2

53,6

53,8

54,7

64,0

46,6

56,2

65,9

75,6

-68,2

-36,3

-46,6

-56,2

-65,9

-75,6

41,3

-104,0

-4,0

-15,0

0,0

-48,3

-44,6

-46,0

Bruk av øvrige dispfond, netto

-1,5

-86,3

-131,7

-78,8

-118,8

-178,8

Bruk av bundne investeringsfond

21,6

0,0

-182,0

-126,6

-125,6

-136,5

Utlån Finansieringsbehov Eksterne lån Nedbetaling Fornebu, aksjer Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet

Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

-79,2

-114,3

-9,3

-1 053,3

-1 003,4

-1 454,8

-970,4

-993,4

-1 053,8

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

C.2 Handlingsprogram 2013–2017 – Hovedoversikt brutto Kommunestyrets vedtak Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Inntekt

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Rammetilskudd

Inntekt

-1 557,5

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

Vertskommunetilskudd PUH

Inntekt

-64,7

-61,9

-61,1

Rente og inv komp. fra staten

Inntekt

-29,8

-28,2

-30,0

-31,4

-32,4

-29,0

Integreringstilskudd, flyktninger

Inntekt

-68,4

-78,4

-75,8

-74,3

-73,3

Momskomp - investeringer

Inntekt

-132,0

-130,2

0,0

Kalk. renter og avskrivninger

Inntekt

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-6 304,0

-6 529,0

-6 652,1

-6 757,3

-6 844,3

-6 909,3

-103,3

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

Sum inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling

Utgift

Div.felles til fordeling

Inntekt

0,0

Fellesutgifter/Til fordeling

Netto

-103,3

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

Lønnsreserven

Utgift

3,6

-78,8

158,3

231,6

231,1

230,2

Lønnsreserven

Inntekt

0,0

Lønnsreserven

Netto

3,6

-78,8

158,3

231,6

231,1

230,2

Administrasjon

Utgift

480,5

526,8

551,5

550,6

544,5

548,8

Administrasjon

Inntekt

-95,1

-85,7

-99,9

-106,3

-108,3

-110,1

Administrasjon

Netto

385,3

441,1

451,6

444,3

436,2

438,7

Barn og unge

Utgift

2 869,8

3 026,3

3 035,6

3 030,3

3 038,3

3 063,2

Barn og unge

Inntekt

-503,1

-495,2

-503,4

-503,1

Barn og unge

Netto

2 366,7

2 531,1

2 532,2

2 527,2

2 535,2

2 560,1

Bistand og omsorg

Utgift

3 192,8

3 377,1

3 341,7

3 374,6

3 389,6

3 415,6

Bistand og omsorg

Inntekt

-762,0

-770,3

-785,6

-825,0

-843,6

Bistand og omsorg

Netto

2 430,8

2 606,8

2 556,1

2 549,6

2 546,0

2 572,0

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Utgift

291,6

330,3

308,9

305,1

303,7

303,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Inntekt

-62,3

-64,1

-63,8

-65,1

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Netto

229,4

266,1

245,1

240,0

238,6

238,7

Miljø, klima og kommunalteknikk

Inntekt

-642,8

-604,9

-622,3

-629,6

-643,7

-661,8

176,0

210,5

225,4

238,8

235,2

225,5

1,0

2,6

-814,4

-614,1

-616,9

-641,0

-716,5

-718,1

Miljø, klima og kommunalteknikk Netto Politiske utvalg disp.

Netto

Brutto driftsresultat

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Renteutgifter

Utgift

251,7

228,1

273,4

299,4

325,6

340,0

Renteinntekter

Inntekt

-97,0

-60,4

-90,4

-94,3

-100,5

-100,0

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-174,8

-85,2

-87,0

Netto renter

Netto

-20,1

82,6

95,9

118,0

138,1

153,0

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

0,0

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Avdragsutgifter

Utgift

Avdragsinntekter

Inntekt

Netto avdrag

Netto

-530,3

-186,1

-192,0

-159,2

-200,2

-189,7

Overført investeringsbudsjettet

Netto driftsresultat Netto

79,2

114,3

9,3

Netto avsetninger

Netto

465,0

71,8

182,7

149,9

191,0

180,5

herav disposisjonsfond bundne driftsfond Resultat fra 2010

Netto

444,1

63,9

192,4

166,0

202,4

182,2

Netto

20,9

7,9

-9,7

-16,1

-11,4

-1,8

Netto

-77,4

0,0

-63,5

-0,0

0,0

7 554,9

7 932,5

8 107,6

8 242,8

8 289,0

8 372,3

Regnskapsresultat Sum sektorer

Utgift

Sum sektorer

Inntekt

-2 066,3

-2 020,2

-2 074,9

-2 129,1

-2 163,8

-2 183,6

Sum sektorer

Netto

5 488,6

5 912,3

6 032,6

6 113,7

6 125,2

6 188,7

-8 283,2

-8 459,4

-8 633,8

-8 788,2

-8 905,2

-8 985,3

Samlede driftsinntekter

C.3 Handlingsprogram 2014–2017 – Nøkkeltall 2014 Netto driftsresultat Resultatgrad Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

2015

2016

2017

192

159

200

190

2,2 %

1,8 %

2,2 %

2,1 %

250

228

203

42%

49%

48%

50%

691

729

778

747

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

C.4 Endringer i rammer 2013–2017 – Driftsbudsjettet VEDTATTE ENDRINGER I RAMMER 2013-2017 - DRIFTSBUDSJETTET Oversikten viser rådmannens forslag til endringer i forhold til vedtatt HP 2013-2016, samt endringer etter kommunestyrets vedtak (merket mørk blå). Tekniske endringer er innarbeidet. Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

Driftsrammer: Div.felles til fordeling

54,5

16,2

35,2

54,4

Premieavvik

53,0

-35,1

-34,0

Premieavvik amortisering

-0,5

-5,7

-1,9

20,9

45,3

-1,3

-1,2

Prisvekst FDVU Lønnsoppgjør 2013 FDVU

0,9

75,2 Sum vedtatte endringer

1,4

FDVU, Vinterdrift utenomhus - redusert standard og omfang

-0,7

-0,7 Omstillingstiltak

FDVU, Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

0,0

-5,5

-7,0

-7,5 Omstillingstiltak

-0,2

Prisvekst Transport

1,4 Dekkes av lønnsreserven

Lønnsoppgjør 2013 Transport

0,1

0,1 Dekkes av lønnsreserven

Prosjekt 2012 tilbakeføring (Transport)

2,0

5,0

Innsparing Transport

-0,3

-0,5

Reduksjon fra HP 2013-16

50,0

70,0

70,0 Tilbakeført

-2,0

-3,8 Til fordeling

Omstillingstiltak, Barn og unge Omstillingstiltak, Barn og unge - Prosjekt 2012

4,5

Prosjekt 2012 tilbakeføring (Barn og unge)

0,5

Omstillingstiltak, Tekniske tjenester Prosjekt 2012

2,0

2,0 Tilbakeført

-5,9

-7,5

-9,4 Kst vedtak

95 % demografikompensasjon Omfordeling Kunnskapssenteret Eiendom

-0,7

-1,6

-1,6 Teknisk endring

Omfordeling IT-området, internfaktura, Eiendom PO 93

-0,1

-0,1 Teknisk endring

Endret pensjon og AGA (Transport)

0,1

0,6

0,6 Dekkes av lønnsreserven

Endret pensjon og AGA (FDVU)

0,4

3,0

2,9

2,9 Dekkes av lønnsreserven

-0,2

-5,2

-5,0

Omfordeling Transport Omfordeling FDVU

-1,2

-1,7

4,8

6,3

16 Administrasjonen

-3,6

23,1

19,0

16,9

IA tiltak, lærlinger med mer

-2,8

Oppgradering Windows

-0,4

Prisvekst

-5,0 Teknisk endring 6,8 Teknisk endring 19,4 Sum vedtatte endringer Fordelt

1,3

1,2

7,3

7,3 Dekkes av lønnsreserven

Omstillingsmidler

1,1

Beredskap

0,3

0,3 Merbehov

-0,4

-0,7

-0,9

Lønnsoppgjør 2013

Administrative tiltak

7,0

Merbehov -0,9 Omstillingstiltak

Politikerportal Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Omstillingstiltak -5,0

-10,5

-11,2

Valg 2017 Stabilisering av IT

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

-13,0 Omstillingstiltak 4,4

5,6

9,0

9,0 Merbehov

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Ekstern bistand politisk styringssystem Omfordeling IT-området, internfaktura Lærlinger

2016

2017

0,5

Omfordeling Kunnskapssenteret Seniortiltak

Handlingsprogram 2015

Kommentar Kst vedtak

-0,2

-0,9

-0,9 Teknisk endring

1,5

1,5 Teknisk endring

2,5

Dekkes av lønnsreserven

-5,5

Fordelt fra adm

Rest lønnsoppgjør 2013

1,1

1,1 Dekkes av lønnsreserven

Endret pensjon og AGA pensjon

1,2

11,0

10,9

10,9 Dekkes av lønnsreserven

Bruk av premiefond DNB og KLP

8,4

Teknisk endring

Jubileumstrykksak Kulturhuset

-0,3

Teknisk endring

Røykeavvenningstiltak

-0,0

Teknisk endring

Arbeidsmiljøpris

-0,0

Teknisk endring

Lønnskompensasjon pasientsikkerhet

-0,1

Teknisk endring

Omstillingsmidler

-1,0

Teknisk endring

0,4

Teknisk endring

Avlønning overtallig HESO Støtte til Win 7

-0,2

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

-15,1

Teknisk endring

Omfordeling FDVU

1,2

-0,1 0,1

0,1

BARN OG UNGE

92,0

132,2

113,5

121,3

146,2 Sum vedtatte endringer

22 Grunnskoleopplæring

38,3

27,9

27,2

42,4

59,6 Sum vedtatte endringer

IA tiltak, lærlinger med mer

0,3 2,0

2,0

7,5

11,0

11,0 Dekkes av lønnsreserven

-0,7

27,7

Omfordeling Transport

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013 Demografikompensasjon

-0,4

-0,5

-0,5 Teknisk endring 0,1 Teknisk endring

Dekkes av adm. 2,0

1,2

5,8

12,2

Leie av lokaler Brynsveien og skoleskyss

4,4

9,0

4,6

Merbehov

FDV-utgifter skoler

1,7

3,4

8,3

15,1 Merbehov

Leieutgifter

23,0

Redusere bibliotekstilbudet på ungdomstrinnet

-1,2

-2,7

-2,7 Omstillingstiltak

Sjøholmen

-0,4

-1,5

-1,5 Omstillingstiltak

Engelsktimen på barnetrinnet

-1,7

-3,7

-3,7 Omstillingstiltak

Salg av plasser på Haug

-0,5

Kompetanseutvikling i skolene

-0,9

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

Elevtall ved Musikk- og kulturskolen

-0,6

-1,3

-1,3 Omstillingstiltak

Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

-2,8

-6,2

-6,2 Omstillingstiltak

Ressurser til utvikling, forvaltning og administrasjon

-2,2

-2,5

-2,5 Omstillingstiltak

Sentralt rådgiverteam

-1,6

-3,9

-3,9 Omstillingstiltak

Dyreassistert lesehjelp

-0,1

-0,1 Omstillingstiltak

PP-tjenesten i skolene

-1,0

-1,9

-1,9 Omstillingstiltak

-6,0

-20,0

-20,0 Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

Omstillingstiltak

Redusere bibliotekstilbudet på ungdomstrinnet

1,2

2,7

2,7 Tilbakeført, kst vedtak

Sjøholmen

0,4

1,5

1,5 Tilbakeført, kst vedtak

Engelsktimen på barnetrinnet

1,7

3,7

3,7 Tilbakeført, kst vedtak

Kompetanseutvikling i skolene

0,9

2,0

2,0 Tilbakeført, kst vedtak

Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

2,8

6,2

6,2 Tilbakeført, kst vedtak

Sentralt rådgiverteam

1,6

3,9

3,9 Tilbakeført, kst vedtak

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

PP-tjenesten i skolene Styrke og utvikle tilbudet ved Musikk og kulturskolen Rest lønnsoppgjør 2013

3,7

Omfordeling Kunnskapssenteret Omfordeling IT-området, internfaktura Seniortiltak

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

0,4

0,7

0,7 Tilbakeført, kst vedtak

0,3

1,3

1,3 Kst vedtak

2,9

2,9 Dekkes av lønnsreserven

-0,5

-2,1

-2,1 Teknisk endring

-0,3

-0,3 Teknisk endring

15,1

Dekkes av lønnsreserven

Lærlinger

0,7

Fordelt fra adm

Barn i sentrum

0,1

Teknisk endring

Omstillingsmidler

0,9

Teknisk endring

Endret pensjon og AGA pensjon

-2,3

Bruk av premiefond DNB og KLP

8,2

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

4,8

Teknisk endring

Omfordeling Transport

0,0

Omfordeling FDVU 23 Barnehager og parker

47,1

IA tiltak, lærlinger med mer

1,4

Prisvekst

9,7

9,7 Dekkes av lønnsreserven

0,4

0,4 Teknisk endring

-1,0

-3,8

-4,5

-4,9 Teknisk endring

96,1

78,1

70,9

78,4 Sum vedtatte endringer

2,4

Dekkes av adm. 2,4

Lønnsoppgjør 2013

9,3

13,5

13,5 Dekkes av lønnsreserven

Demografikompensasjon

7,3

36,1

36,9

40,3

48,0 Økt antall barn

Økt minimumsforpliktelse private barnehager

2,5

5,9

5,9 Merbehov

Leiekostnader midlertidige barnehagelokaler

3,0

3,0 Merbehov

Tilleggsmidler til private barnehager

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

Utdanning av pedagoger

-0,6

-2,0

-2,1

-5,0 Omstillingstiltak

Administrative ressurser / løpende drift

Omstillingstiltak

PP-tjenesten i barnehagene

-0,2

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

-18,0

-27,0

-27,0 Omstillingstiltak

Utdanning av pedagoger

0,6

1,4

0,1

Videreføres foreløpig ett år 2,9 , kst vedtak

PP-tjenesten

0,6

1,2

1,2 Kst vedtak

Kapitaltilskudd private barnehager, nasjonale satser for 2014

5,5

Rådmannens tilleggsinn5,5 stilling

-0,2

-0,4

Omfordeling Kunnskapssenteret

-0,4 Teknisk endring

Seniortiltak

2,8

Dekkes av lønnsreserven

Lærlinger

2,7

Fordelt fra adm

Omfordeling IT-området, internfaktura

-0,2

Støtte til win 7

0,2

Endret pensjon og AGA pensjon (inkl. effekt private bhg)

4,1

Bruk av premiefond DNB og KLP KOSTRA-tilpasning

6,7

Prisvekst, ordinær

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

-0,2 Teknisk endring Teknisk endring

32,9

33,1

33,0

32,9 Dekkes av lønnsreserven Teknisk endring

1,0

Omfordeling FDVU

Prisvekst kommunale egenandeler

-0,2

15,8

Omfordeling Transport 27 Barnevern

-0,2

0,7

Teknisk endring 0,0

0,0

0,0 Teknisk endring

-0,2

-0,8

-0,9

-1,0 Teknisk endring

8,2

8,1

-0,0

1,4

8,1 Sum vedtatte endringer -0,0 1,4 Dekkes av lønnsreserven

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Lønnsoppgjør 2013

0,9

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

1,2

1,2 Dekkes av lønnsreserven

1,7

1,7 Merbehov

Bedre ressursutnyttelse barnevern

-0,7

-0,7 Omstillingstiltak

Omfordeling Kunnskapssenteret Barn og unge

-0,0

-0,1

-0,1 Teknisk endring

-0,1

-0,1 Teknisk endring

1,2

Veiledning fosterhjem

Omfordeling IT-området, internfaktura Rest lønnsoppgjør 2013

0,7

Seniortiltak

0,5

SLT-koordinator, Barne- og ungdomstjenester

1,2 Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven

-0,6

3,9

-0,6 Teknisk endring

Endret pensjon og AGA pensjon

0,4

Bruk av premiefond DNB og KLP

3,2

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

0,2

Teknisk endring

Omfordeling Transport BISTAND OG OMSORG 32 Pleie og omsorg IA tiltak, lærlinger med mer

0,2

102,6

41,0

25,2

10,4

36,4 Sum vedtatte endringer

82,2

36,7

20,2

10,5

36,5 Sum vedtatte endringer

Demografikompensasjon

0,2 Teknisk endring

0,8

1,1

1,3

14,5

1,1

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

3,9 Dekkes av lønnsreserven

9,7

Dekkes av adm. 1,3 14,5 Dekkes av lønnsreserven

-0,8

6,0

9,7

24,1

Nye behov for yngre brukere

3,3

15,9 Merbehov

Etablering av pleieog omsorgssenter i Atriumgården

1,6

1,6 Merbehov

Samlokalisering av hjemmebaserte tjenester

1,8

1,8 Merbehov

3,0

3,0 Merbehov

Endring FDV-utgifter - tiltak ”Nytt bofellesskap for personer med demens” Administrative tiltak Pleie og omsorg

-2,9

-3,6

-4,3

-4,3 Omstillingstiltak

Administrative tiltak REGA og Tilrettelagt fritid

-0,8

-0,8 Omstillingstiltak

Utsatt vekst i dekningsgrad

-5,5

-13,3

-13,3 Omstillingstiltak

Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov

-4,6

-5,8

-5,8 Omstillingstiltak

Etablere handlepatrulje

-2,5

-4,9

-4,9 Omstillingstiltak

Reorganisering av Bærum kommunale dagtilbud

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

Omlegging av rulleringsopphold i institusjon

-1,5

-3,0

-3,0 Omstillingstiltak

Egenandel på alle korttidsplasser

-0,9

-0,9 Omstillingstiltak

Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester

-4,5

-5,0

-6,0

-7,0 Omstillingstiltak

Tildeling av tjenester i psykisk helse ambulerende tjenester

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

Endrede nattjenester innen psykisk helse boliger

-2,0

-3,2

-3,2 Omstillingstiltak

Ressurskrevende brukere psykisk helse

-2,5

-2,5 Omstillingstiltak

Inndra stilling som spesialrådgiver psykisk helse boliger

-0,8

-0,8 Omstillingstiltak

Akutthjelpen, Barn og unge

-0,3

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

Individuell avlastning, Barn og unge

-1,2

-1,2 Omstillingstiltak

-5,5

-5,5 Omstillingstiltak

Nytt bofellesskap for personer med demens (erstatning)

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og BMS

-4,0

-4,8 Omstillingstiltak

Hospice Stabekk utvides til palliativ enhet

-0,9

-1,9

-1,9 Omstillingstiltak

Etablere øyeblikkelig hjelp-plasser

-5,7

-5,7 Omstillingstiltak

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

Velferdsteknologi, redusert nattbemanning i institusjon/BMS Viderutvikling og organisatorisk tilpasning i Barn og unge

-1,4

-1,4 Omstillingstiltak

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Helse og sosial

-2,0

-6,0

-6,0 Omstillingstiltak

Til sosial, ressurskrevende brukere

Teknisk endring

Akutthjelpen opprettholdes

0,3

0,5

0,5 Tilbakeført, kst vedtak

Seniorsentrene

3,0

3,0 Kst vedtak

-3,8

-4,2

8,0

Omfordeling Kunnskapssenteret

-4,2 Teknisk endring

Rest lønnsoppgjør 2013

5,3

Seniortiltak

9,0

Dekkes av lønnsreserven

Lærlinger

2,1

Fordelt fra adm

Røykeavvenningstiltak

0,0

Teknisk endring

Arbeidsmiljøpris

0,0

Teknisk endring

Lønnskompensasjon pasientsikkerhet

0,1

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning (Hegnatun) Overføring til PO 36 (kommuneoverlegen) Frivillighetsmidler 2013, fra PO 52

8,0 Dekkes av lønnsreserven

2,0

2,0 Teknisk endring

-0,5

-0,5 Teknisk endring

-0,5

-0,5 Teknisk endring

41,4

42,5

43,1

44,0 Dekkes av lønnsreserven

0,3

Omfordeling IT-området, internfaktura Endret pensjon og AGA pensjon

2,2

Bruk av premiefond DNB og KLP

Teknisk endring

49,7

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

2,6

Teknisk endring

Omfordeling Transport

0,1

2,7 -0,3

-1,3

-1,6

-1,7 Teknisk endring

9,5

-5,8

-3,9

-7,7

-7,7 Sum vedtatte endringer

0,6

0,5

0,4

Omfordeling FDVU 33 Sosialtjeneste og bolig Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

1,7

2,7

2,5

2,5 Teknisk endring

2,1

2,1 Dekkes av lønnsreserven

Kompensasjon for økt G-regulering

2,3

2,3 Dekkes av lønnsreserven

Forsinket oppstart Åsterud botiltak

-6,5

0,0

0,0 Omstillingstiltak

Kommunal bostøtte

-4,0

-6,0

-8,0

-8,0 Omstillingstiltak

Redusert antall deltakere kvalifiseringsprogrammet

-1,7

-1,7 Omstillingstiltak

Korte ned på forlengelsesvedtak ved Flyktningkontoret

Omstillingstiltak

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

-2,0

-4,4

-4,4 Omstillingstiltak

Rusmidler til kommunehelse (teknisk endring)

-0,5

-0,5 Teknisk endring

Fra PLO (teknisk endring)

1,0

1,0 Teknisk endring

Tilbakeføre Ung i jobb

1,2

Tilbakeført, kst vedtak

Frelsesarmeen, ”Jobben”

0,5

Tilbakeført, kst vedtak

-0,1

-0,2

0,1

Omfordeling Kunnskapssenteret Rest lønnsoppgjør 2013

0,1

Seniortiltak

1,3

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

-0,2 Teknisk endring 0,1 Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

KOSTRA-tilpasning (Hegnatun)

-2,0

-2,0 Teknisk endring

Overføring til PO 36 (kommuneoverlegen)

-0,5

-0,5 Teknisk endring

Omfordeling IT-området, internfaktura

-0,1

-0,1 Teknisk endring

Avlønning overtallig HESO

-0,4

Senter for med. Forebygging - Voldskoordinering HESO

Teknisk endring -0,4

-0,4

-0,4 Teknisk endring

Barn i sentrum

0,0

Teknisk endring

Omstillingsmidler

0,1

Teknisk endring

Endret pensjon og AGA pensjon

0,7

Bruk av premiefond DNB og KLP

4,7

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

1,2

Teknisk endring

Omfordeling Transport

0,0

0,3

0,3 Teknisk endring

10,9

10,0

8,8

7,6

7,6 Sum vedtatte endringer

2,6

2,2

2,2 Dekkes av lønnsreserven

1,5

1,5 Dekkes av lønnsreserven

Redusere nivå på fysio- og ergoterapitjenesten

-0,6

-1,2

Redusere nivå medisinskfaglig rådgivning

-0,5

36 Kommunehelse Oppgradering Windows, helsetjenester Barn og unge

4,8

4,8 Dekkes av lønnsreserven

0,4

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

4,9

1,8

Justering av driftstilskudd

Avvikle ett årsverk merkantil støtte Samfunnshelse

Omstillingstiltak -0,6

Kommunal medfinansiering

-2,5

Bedre ressursutnyttelse kontorstøtte, helsetjenester Barn og unge

-0,3

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

-1,2 Omstillingstiltak

-0,6

-0,6 Omstillingstiltak Omstillingstiltak

-0,6

-0,6 Omstillingstiltak

-1,5

-2,7

-2,7 Omstillingstiltak

Rusmidler fra sosial (teknisk endring)

0,5

0,5 Teknisk endring

Psykologisk førstehjep ”hjelpehånden”

0,1

0,1 Kst vedtak

-0,0

0,1

Omfordeling Kunnskapssenteret Rest lønnsoppgjør 2013

0,1

Seniortiltak

0,8

-0,0 Teknisk endring 0,1 Dekkes av lønnsreserven Dekkes av lønnsreserven

Overføring fra PO 32 og 33 (kommuneoverlegen)

1,0

1,0 Teknisk endring

SLT-koordinator, Barne- og ungdomstjenester

0,6

0,6 Teknisk endring

Omfordeling IT-området, internfaktura

-0,2

-0,2 Teknisk endring

Senter for med. Forebygging - Voldskoordinering HESO

0,4

0,4 Teknisk endring

4,9

4,8

4,8 Dekkes av lønnsreserven

Barn i sentrum/Frivillighet Barn og unge

0,2

Endret pensjon og AGA pensjon

2,0

Bruk av premiefond DNB og KLP

4,4

KOSTRA-tilpasning

1,2

Omfordeling Transport Omfordeling FDVU

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Teknisk endring Teknisk endring Teknisk endring 0,2

0,2

0,1

0,1 Teknisk endring

-0,0

-0,1

-0,1 Teknisk endring

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE

22,8

8,8

5,1

3,5

3,6 Sum vedtatte endringer

52 Kultur og fritid

21,5

7,1

3,5

1,9

1,9 Sum vedtatte endringer

1,3

1,2

1,2 Dekkes av lønnsreserven

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

1,1

BAKgården

0,6

Merbehov

Administrativt tiltak vedrørende kommunens kunstsamling

-0,1

-0,1 Omstillingstiltak

Midler til kulturformål

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

Tilskudd og aktivitetstilbud hos Ungdom og fritid

-0,2

-0,7

-0,7 Omstillingstiltak

Redusere åpningstidene Berger svømmeanlegg

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

Økte inntekter publikumsbadene

-0,2

-0,2 Omstillingstiltak

Redusert adm/driftsnivå standard

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

-0,6

-0,8

-2,2

-2,2 Omstillingstiltak

Administrativt tiltak vedrørende kommunens kunstsamling

-0,1 Kst vedtak

-0,1

Midler til Kulturformål

0,5

Ikke redusere åpningstidene Berger svømmehall

0,5

0,5 Tilbakeført, kst vedtak

0,5

-0,2

-0,2 Kst vedtak

-2,9

-2,9 Kst vedtak

Tilskudd til klubbhusene

0,4

0,4 Kst vedtak

Tilskudd og aktivitetstilskudd hos ungdom og fritid

0,2

0,7

0,7 Tilbakeført, kst vedtak

Kulturhuset, inntektsbortfall kompenseres

1,3

Frivillighetsmidler Kulturutvikling fornebu, rådmannens prosjekter

0,5 Tilbakeført, kst vedtak

Rådmannens tilleggsinnstilling

Tilskudd til andre, anleggsplan, fra inv. budsjett

9,4

Teknisk endring

Tilskudd til andre, flerbrukshall Nadderud, fra inv.budsjett

6,7

Teknisk endring

Omfordeling Kunnskapssenteret

-0,0

0,1

-0,0 Teknisk endring

Rest lønnsoppgjør 2013

0,1

Seniortiltak

1,2

Dekkes av lønnsreserven

Jubileumstrykksak Kulturhuset

0,3

Teknisk endring

Omfordeling kutt Teknsike tjenester mellom PO 52 og PO 63 Frivillighetsmidler/Barn i sentrum

-0,3

-0,3 Teknisk endring

-0,0

-0,0 Teknisk endring

2,7

-0,6

Omfordeling IT-området, internfaktura

0,1 Dekkes av lønnsreserven

Teknisk endring

Endret pensjon og AGA pensjon

0,3

Bruk av premiefond DNB og KLP

2,5

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

0,6

Teknisk endring

Omfordeling Transport

0,0

Omfordeling FDVU

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2,7 Dekkes av lønnsreserven

0,4

0,4 Teknisk endring

3,6

2,3

2,1

2,2 Teknisk endring

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Budsjett

2013

2014

53 Kirke og andre religiøse formål

1,4

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

0,1

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

1,7

1,6

1,6 Sum vedtatte endringer

0,7

0,7 0,2 Dekkes av lønnsreserven

0,2

Tilskudd til Den norske Kirke og andre trossamfunn

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

Økte inntekter kirkegårdene

-0,2

-0,2 Omstillingstiltak

2,0

Tilskudd til Kirkens drift Seniortiltak

2,0 Tilbakeført, kst vedtak

0,2

Omfordeling IT-området, internfaktura

Teknisk endring -0,0

-0,0

0,2

0,6

0,6 Dekkes av lønnsreserven

Endret pensjon og AGA pensjon

0,1

0,4

0,4 Dekkes av lønnsreserven

Bruk av premiefond DNB og KLP

0,4

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

0,3

Teknisk endring

Lønnsoppgjør Bærum kirkelige fellesråd

Omfordeling Transport Omfordeling FDVU

-0,0 Teknisk endring

0,1

0,1 Teknisk endring

-0,0

-0,0 Teknisk endring

MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK

11,8

16,5

19,4

20,0

10,3 Sum vedtatte endringer

55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

10,2

11,0

14,7

14,2

14,1 Sum vedtatte endringer

-0,0

2,1

Medfinansiering/salg av planleggingstjenester

-0,1

-0,2

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

Gjennomgang byggesaksgebyr

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

Lokal Agenda 21

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

Natur og idrett

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

2,0

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

2,1 Dekkes av lønnsreserven

Byggesak, kalkulatoriske renter og avskr.

0,0

Byggesak, utgiftsendring

1,2

-0,4

Kunnskapsenteret, økt behov

0,4

0,8

Rådmannens tilleggsinn0,8 stilling

Tilskudd til Bærum Natur- og friluftsråd

0,1

0,3

Omfordeling Kunnskapssenteret

5,6

9,5

9,5 Teknisk endring

-0,0

-0,0 Teknisk endring

0,0

Byggesak, inntektsendring

Omfordeling IT-området, internfaktura Rest lønnsoppgjør 2013

0,0

Seniortiltak

2,2

0,0 Dekkes av lønnsreserven

Endret pensjon og AGA pensjon

0,3

Bruk av premiefond DNB og KLP

2,5

Teknisk endring

KOSTRA-tilpasning

3,1

Teknisk endring

Omfordeling Transport

0,0

Dekkes av lønnsreserven 2,7

2,7

2,6

2,6 Dekkes av lønnsreserven

0,5

0,5 Teknisk endring

-0,2

-0,6

-0,7

-0,7 Teknisk endring

1,5

1,2

1,1

1,1 Sum vedtatte endringer

Prisvekst

1,0

1,1

Utgiftsøkning , feiing

0,1

Inntektsøkning , feiing

0,4

0,0

-0,1

-0,0

-0,0 Teknisk endring

Omfordeling FDVU 62 Brann og ulykkesvern

Omfordeling IT-området, internfaktura

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

0,0

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr 63 Samferdsel

Budsjett

2013

2014

1,6

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

0,4

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Kommentar

1,1

1,0 Sum vedtatte endringer

0,4

0,5

0,5 Dekkes av lønnsreserven

Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

-0,5

Ekstern finansiering av drift av to innfartsparkeringer

-0,3

Søppelplukking i sentrumsområdene

-2,0

-2,0 Omstillingstiltak

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

-0,3

-0,3 Omstillingstiltak

Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

0,5

1,0

2,0

2,0 Tilbakeført, kst vedtak

Sykkelstrategi

0,5

0,5 Kst vedtak

-0,0

-0,0 Teknisk endring

0,3

0,3 Teknisk endring

-0,0

-0,0 Teknisk endring

Indeksjustering parkeringsavgifter

Omstillingstiltak

Omfordeling Kunnskapssenteret Omfordeling kutt Teknsike tjenester mellom PO 52 og PO 63 Omfordeling IT-området, internfaktura Seniortiltak

0,5

Endret pensjon og AGA pensjon

0,1

Bruk av premiefond DNB og KLP

0,6

Omfordeling Transport Omfordeling FDVU 64 Renovasjon og avfall

0,0

Dekkes av lønnsreserven 0,8

0,8

0,8 Dekkes av lønnsreserven

0,3

0,3 Teknisk endring

-0,0

-0,0 Teknisk endring

Teknisk endring

1,7

2,3

3,9

5,5 Sum vedtatte endringer

Kalkulatoriske renter og avskrivninger

0,3

0,5

3,1

Utgiftsendring

1,5

-0,1

0,2

1,8

1,2

0,1

-0,2

-1,0

-1,1

-1,3

Inntektsendring 65 Vann og avløp

0,0

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring

0,9 -11,5 Sum vedtatte endringer 0,9

6,9

6,7

6,5

10,2

Inntektsendring

-4,9

-5,0

-5,1

-22,5

Renter av fond

0,2

-0,3

-0,4

-0,1

67 Transport

0,0

Innsparing transport, justeres ift. saken Redusert inntekt Politiske utvalg disp

0,0

Prisvekst Lønnsreserve Lønnsreserven (ramme) Lønnsoppgjør 2013 Regulering av private avtaler

0,0

-0,3

-0,5

-0,5 Omstillingstiltak

0,0 Sum vedtatte endringer

0,3

0,5

0,5 Fra tjenestene

0,0

0,0 Sum vedtatte endringer

0,0

0,0 Teknisk endring

-208,3

-23,1

51,2

50,7

-7,8

172,5

247,5

49,8 Sum vedtatte endringer

-42,5

-57,2

-57,2 Fordelt

-0,7

-5,2

-5,2 Fordelt

Rest lønnsoppgjør 2013 og kompensasjoner

-11,4

-14,3

-14,3 Fordelt

Seniortiltak

-36,0 -118,8

-119,6

-120,1

-121,0 Fordelt

Endret pensjon og AGA pensjon Bruk av premiefond DNB og KLP Sum endringer

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

-9,5

Fordelt

-100,3 71,8

Fordelt 214,7

268,7

277,3

340,8

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

C.5 Endringer i rammer 2013–2017 – Investeringsbudsjettet VEDTATTE ENDRINGER I RAMMER 2013-2017 - INVESTERINGSBUDSJETTET Oversikten viser rådmannens forslag til endringer i forhold til vedtatt HP 2013-2016, samt endringer etter kommunestyrets vedtak (merket mørk blå). Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift INVESTERINGSBUDSJETT 1000 kr

Budsjett

2013

2014

Administrasjon

Handlingsprogram 2015

2016

SUM 2017

2013 -17

-8 000

54 000

8 500

15 000

50 000

Administrasjon

-8 000

54 000

8 500

15 000

44 000

113 500

Barn og unge

25 800

92 900

139 500

305 000

432 300

995 500

Grunnskole

25 400

56 900

79 500

235 000

362 300

759 100

36 000

60 000

70 000

236 000

400

Bistand og omsorg

-26 000

-97 500

-11 500

-122 000

-257 000

Pleie og omsorg

-26 000

-97 750

-11 500

-122 000

-257 250

Sosialtjeneste og bolig

250

Kommunehelse

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

-43 090

33 600

20 800

-4 000

12 000

19 310

Kultur og fritid

-28 400

28 600

19 800

-5 000

11 000

26 000

Kultur og fritid - KST

-16 090

5 000

1 000

-8 090

Kirke og andre religiøse formål

1 400

Miljø, klima og kommunalteknikk

3 500

21 100

5 100

71 100

333 800

434 600

Felles/til fordeling

Barnehager og -parker Barnevern

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

94 000

163 500

1 000

10 000

14 000

20 200

59 200

-3 500

-36 000

29 000

119 000

108 500

6 000

5 800

22 800

23 800

58 300

116 700

Transport

5 300

4 300

9 300

23 200

Renovasjon og avfall

4 000

Vann og avløp

123 000

Boliger

-50 000

11 900

-20 600

99 800

34 400

75 500

Fornebu

13 186

30 000

-2 600

-52 750

-14 764

-84 604

146 000

139 200

362 300

853 750

1 416 646

Brann og ulykkesvern Samferdsel

Sum endringer alle investeringer

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

C.6 Obligatorisk oversikt 1A – Driftsbudsjettet Regnskap

Budsjett

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

Skatt på inntekt og formue

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

800

Ordinært rammetilskudd

-1 557,2

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

810

Andre generelle statstilskudd

-162,4

-168,5

-166,8

-168,3

-167,7

-163,4

-6 084,2

-6 308,9

-6 558,9

-6 659,2

-6 741,4

-6 801,7

870

Sum frie disponible inntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

900:905

Renteinntekter mm

-171,2

-110,0

-141,4

-145,3

-151,5

-151,0

909

Gevinst finansielle instr. (omløpsm)

-143,4

-39,5

-40,0

251,6

228,1

273,4

299,4

325,6

340,0

42,8

0,0

500

Renteutgifter mm

509

Tap finansielle instr. (omløpsm)

510

Avdrag på lån

303,8

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto finansinntekt/-utgift

283,7

424,0

420,9

477,8

512,3

524,3

355,188

169,8

192,4

166,0

202,4

182,2

540

Til ubundne avsetninger

550

Til bundne avsetninger

87,6

13,9

6,4

6,9

5,8

3,2

930

Bruk av tidl. Års regn mindref

-77,4

0,0

940

Bruk av ubundne avsetninger

0,0

-106,0

0,0

950

570

Bruk av bundne avsetninger

-66,7

-6,0

-16,1

-23,0

-17,3

-5,0

Netto avsetninger

298,6

71,8

182,7

149,9

191,0

180,5

79,2

114,3

9,3

-5 422,6

-5 698,9

-5 946,0

-6 022,1

-6 028,8

-6 087,6

5 359,2

5 698,9

5 946,0

6 022,1

6 028,8

6 087,6

-63,5

0,0

Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

C.7 Obligatorisk oversikt 2A – Investeringsbudsjettet Regnskap

Budsjett

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

010:499-290

Investeringer i anleggsmidler

1 148,1

500

Renteutgifter

510

Avdragsutgifter

520:529

958,7

1 366,5

Handlingsprogram 2015 977,4

2016 916,5

2017 1 039,9

0,1

0,0

54,7

64,0

46,6

56,2

65,9

75,6

Utlån og forskutteringer

146,3

203,9

201,0

540:560

Avsetninger

224,8

118,8

32,2

52,6

52,8

690+290+790

Fordelte utgifter

-0,1

0,0

1 574,0

1 345,4

1 646,3

1 287,2

1 236,0

1 369,3

-0,0

0,0

-1 104,5

-801,7

-1 114,9

-748,3

-747,3

-736,9

-34,7

-12,4

-10,0

-3,5

0,0

-273,1

-182,0

-148,3

-253,1

-179,1

-251,8

0,0

-182,0

-126,6

-125,6

-136,5

-0,2

0,0

-1 455,2 -1 138,0

Årets finansieringsbehov 900

Renteinntekter

910

Bruk av lånemidler

660:670, 929

Inntekter fra salg av anleggsmidler

810:890

Tilskudd til investeringer

920+700:770

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

728

Momskomp.investeringer

600:650

Andre inntekter

-1 416,1

-996,1

-1 061,9

-1 135,1

970

Sum ekstern finansiering Overføringer fra driftsregnskapet

-79,2

-114,3

-9,3

940:960

Bruk av avsetninger

-78,7

-235,0

-181,7

-139,8

-164,8

-224,8

-191,0

-149,1

-174,1

-234,1

-1 646,3 -1 287,2

-1 236,0

-1 369,3

0,0

Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket udisponert

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

-157,9

-349,3

-1 574,0

-1 345,4

0,0

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

C.8 Obligatorisk oversikt 1B – Driftsbudsjettet Tabellene under viser driftsrammene fordelt på sektorer, programområder (PO) og internfinansierte enheter.

SENTRALE INNTEKTER - 1B Mill 2014 kr Momskompensasjon investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sentrale inntekter - 1B

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

-132,0

-130,2

0,0

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-219,0

-220,1

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

SEKTOROVERGRIPENDE Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

115,8

-136,8

28,6

Handlingsprogram 2015

2016

120,3

140,5

2017 160,3

Inntekt

-131,0

0,0

Netto

-15,2

-136,8

28,6

120,3

140,5

160,3

Herav: Lønnsreserven Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

-78,8

158,3

Handlingsprogram 2015

2016

231,6

231,1

2017

Utgift

3,6

230,2

Inntekt

0,0

Netto

3,6

-78,8

158,3

231,6

231,1

230,2

Diverse felles/til fordeling (inkludert driftsposteringer på finansområet regnskap 2012) Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

-113,0

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

0,0

-113,0

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

Politiske utvalgs disposisjoner Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1,2

2,6

Inntekt

-0,2

0,0

Netto

1,0

2,6

BKFF Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

4,2

4,1

4,0

Inntekt

0,0

Netto

4,2

4,1

4,0

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Bruk/avsetninger fra drift - skjema 1B (jf regnskap 2012 side 74) Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2015

2016

2017

219,8

0,0

-130,9

0,0

88,9

0,0

Sektor ADMINISTRASJON Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

480,5

526,8

551,5

550,6

544,5

548,8

Inntekt

-95,1

-85,7

-99,9

-106,3

-108,3

-110,1

Netto

385,3

441,1

451,6

444,3

436,2

438,7

Sektor BARN OG UNGE Regnskap

Budsjett

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

2015

Handlingsprogram 2016

2017

Utgift

2 869,8

3 026,3

3 035,6

3 030,3

3 038,3

3 063,2

Inntekt

-503,1

-495,2

-503,4

-503,1

Netto

2 366,7

2 531,1

2 532,2

2 527,2

2 535,2

2 560,1

Herav: PO 22 - GrunnskoleopplĂŚring Regnskap

Budsjett

Handlingsprogram

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Utgift

1 559,8

1 631,7

1 613,6

1 624,5

1 648,5

1 665,8

Inntekt

-288,0

-281,9

-287,8

-287,5

Netto

1 271,9

1 349,9

1 325,9

1 337,0

1 361,1

1 378,3

PO 23 - Barnehager Regnskap

Budsjett

Handlingsprogram

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Utgift

1 091,3

1 163,0

1 189,5

1 173,3

1 157,4

1 164,9

Inntekt

-141,7

-136,6

-137,2

Netto

949,6

1 026,3

1 052,3

1 036,1

1 020,1

1 027,7

PO 27 - Barnevern Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

218,6

231,6

232,5

Handlingsprogram 2015 232,5

2016 232,5

2017 232,5

Inntekt

-73,4

-76,7

-78,4

Netto

145,2

155,0

154,1

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014â&#x20AC;&#x201C;2017

Sektor BISTAND OG OMSORG Regnskap

Budsjett

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

2015

Handlingsprogram 2016

2017

Utgift

3 192,8

3 377,1

3 341,7

3 374,6

3 389,6

3 415,6

Inntekt

-762,0

-770,3

-785,6

-825,0

-843,6

Netto

2 430,8

2 606,8

2 556,1

2 549,6

2 546,0

2 572,0

Herav: PO 32 - Pleie og omsorg Regnskap

Budsjett

Mill 2014 kr

2012

2013

2014

2015

Handlingsprogram 2016

2017

Utgift

2 318,3

2 473,7

2 441,9

2 455,4

2 469,2

2 495,2

Inntekt

-484,4

-510,9

-515,2

-526,6

-532,7

Netto

1 833,9

1 962,8

1 926,7

1 928,8

1 936,5

1 962,5

PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

465,8

472,6

467,6

488,6

491,0

Inntekt

-218,2

-202,1

-209,4

-237,3

-249,8

Netto

247,6

270,5

258,2

251,3

241,2

PO 36 - Kommunehelse Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

408,8

430,8

432,2

430,6

429,4

Inntekt

-59,5

-57,3

-61,1

Netto

349,3

373,5

371,2

369,5

368,3

Sektor FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

291,6

330,3

308,9

305,1

303,7

303,8

Inntekt

-62,3

-64,1

-63,8

-65,1

Netto

229,4

266,1

245,1

240,0

238,6

238,7

Herav: PO 52 - Kultur og fritid Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

204,6

247,4

226,9

222,9

221,3

Inntekt

-37,4

-47,1

-47,3

-48,6

Netto

167,2

200,3

179,6

174,2

172,7

HANDLINGSPROGRAM 2014â&#x20AC;&#x201C;2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

87,1

82,8

82,0

82,3

82,4

Inntekt

-24,8

-17,0

-16,5

Netto

62,2

65,8

65,5

65,8

66,0

Sektor MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

818,8

815,4

847,7

868,4

878,9

887,3

Inntekt

-642,8

-604,9

-622,3

-629,6

-643,7

-661,8

Netto

176,0

210,5

225,4

238,8

235,2

225,5

Herav: PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2015

2016

2017

190,3

184,0

199,2

206,1

205,9

-107,5

-97,0

-112,4

-117,2

-117,5

82,8

87,0

86,9

89,0

88,4

PO 62 - Brann og ulykkesvern Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

66,7

81,3

81,8

87,4

89,0

Inntekt

-6,2

-6,8

-7,4

-7,8

-7,9

Netto

60,6

74,5

74,4

79,7

81,0

PO 63 - Samferdsel Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

97,7

95,6

96,1

95,3

Inntekt

-35,3

-38,6

-41,3

Netto

62,4

57,1

54,8

54,0

PO 64 - Renovasjon og avfall Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Handlingsprogram 2015

2016

2017

119,8

102,4

103,8

103,2

102,8

105,3

-121,5

-105,3

-105,2

-105,5

-104,9

-105,8

-1,7

-2,9

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

PO 65 - Vann og avlĂ¸p Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

254,3

256,5

268,5

278,1

287,9

293,8

Inntekt

-281,5

-261,6

-257,8

-259,6

-274,2

-291,3

Netto

-27,2

-5,0

10,8

18,5

13,7

2,5

PO 66 - Anleggsdrift Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2015

2016

2017

14,0

14,7

14,8

-14,0

-14,7

-14,8

0,0

PO 67 - Transport Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

56,4

59,4

61,6

61,3

Inntekt

-56,9

-59,4

-61,6

-61,3

Netto

-0,5

0,0

PO 68 - Prosjekttjenester Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

19,5

21,5

21,9

Inntekt

-19,9

-21,5

-21,9

Netto

-0,4

0,0

INTERNFINANSIERENDE ENHETER Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

363,0

356,6

355,1

349,5

356,4

362,9

-357,7

-356,6

-355,1

-349,5

-356,4

-362,9

5,2

0,0

-0,0

0,0

Herav: PO 92 Utbyggingstjenester Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

13,9

15,3

17,2

Inntekt

-14,8

-15,3

-17,2

Netto

-0,9

0,0

PO 93 FDVU Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

HANDLINGSPROGRAM 2014â&#x20AC;&#x201C;2017

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

349,0

341,3

337,8

332,3

339,1

345,6

-342,9

-341,3

-337,9

-332,3

-339,1

-345,6

6,1

0,0

-0,0

0,0

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

C.9 Obligatorisk oversikt 2B – Investeringsbudsjettet Tabellene under viser investeringsrammene fordelt på sektorer, programområder og internfinansierte enheter. Fornebu er trukket ut og blir fremstilt til slutt i samleoversikten. INVESTERINGER SAMLET Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

1 148,1

958,7

1 366,5

977,4

916,5

1 039,9

0,0

158,1

111,7

206,9

123,2

186,2

1 148,1

800,6

1 254,8

770,5

793,4

853,8

Inntekt Netto

Handlingsprogram

ADMINISTRASJON Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

79,0

164,9

161,7

107,2

104,5

104,0

Inntekt

0,0

12,2

10,0

Netto

79,0

152,8

151,7

97,2

94,5

94,0

BARN OG UNGE Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

262,7

Inntekt Netto

155,7

Handlingsprogram 2015

289,2

2016

261,8

2017

316,3

432,3

0,0

12,1

2,0

4,2

0,0

262,7

155,7

277,1

259,8

312,1

432,3

GRUNNSKOLE Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

246,0

142,3

237,6

196,8

241,3

362,3

0,0

0,1

2,0

4,2

0,0

246,0

142,3

237,5

194,8

237,1

362,3

Inntekt Netto

Handlingsprogram

BARNEHAGER Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

13,2

12,6

51,6

65,0

75,0

70,0

Inntekt

0,0

12,0

0,0

Netto

13,2

12,6

39,6

65,0

75,0

70,0

BARNEVERN Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

3,5

0,8

0,0

Inntekt

0,0

Netto

3,5

0,8

0,0

BISTAND OG OMSORG Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

245,2

301,7

521,3

322,9

148,2

150,6

0,0

76,7

21,6

136,3

49,4

116,2

245,2

225,0

499,7

186,6

98,9

34,4

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

FELLES Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

0,0

33,5

11,0

0,0

Inntekt

0,0

Netto

0,0

33,5

11,0

0,0

PLEIE OG OMSORG Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

72,1

143,6

Handlingsprogram 2015

2016

2017

183,5

52,5

6,0

0,0

Inntekt

0,0

1,5

0,0

112,0

0,0

Netto

72,1

142,1

183,5

-59,5

6,0

0,0

SOSIALTJENSTE OG BOLIG Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

169,6

124,6

326,9

270,4

142,2

150,6

0,0

75,1

21,6

24,3

49,4

116,2

169,6

49,5

305,3

246,1

92,9

34,4

Inntekt Netto

Handlingsprogram

KOMMUNEHELSE Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

3,5

0,0

Inntekt

0,0

Netto

3,5

0,0

FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

251,6

Inntekt Netto

82,9

Handlingsprogram 2015

149,0

2016 40,0

2017 19,2

19,2

0,0

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

251,6

80,1

146,0

34,0

12,2

12,0

KULTUR OG FRITID Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

221,0

71,6

127,6

40,0

19,2

0,0

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

221,0

68,9

124,6

34,0

12,2

12,0

Inntekt Netto

Handlingsprogram

KIRKE OG ANDRE RELIGIØSE FORMÅL Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

30,7

11,3

21,4

0,0

Inntekt

0,0

Netto

30,7

11,3

21,4

0,0

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

306,0

249,4

214,5

245,5

328,3

333,8

0,0

2,6

2,0

0,0

306,0

246,8

212,5

245,5

328,3

333,8

Inntekt Netto

Handlingsprogram

FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

31,1

34,7

Handlingsprogram 2015

31,7

2016 39,2

2017 39,2

20,2

Inntekt

0,0

2,6

0,0

Netto

31,1

32,1

31,7

39,2

20,2

BRANN OG ULYKKESVERN Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

1,4

8,1

1,5

14,0

100,0

119,0

Inntekt

0,0

Netto

1,4

8,1

1,5

14,0

100,0

119,0

SAMFERDSEL Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

76,2

51,9

41,0

53,0

52,8

58,3

Inntekt

0,0

2,0

0,0

Netto

76,2

51,9

39,0

53,0

52,8

58,3

TRANSPORT Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

11,7

10,6

Handlingsprogram 2015

2016

2017

10,3

9,3

Inntekt

0,0

Netto

11,7

10,6

10,3

9,3

VANN OG AVLØP Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Utgift

Handlingsprogram 2015

2016

2017

34,1

24,3

4,0

Inntekt

0,0

Netto

34,1

24,3

4,0

RENOVASJON OG AVFALL Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

151,5

119,7

126,0

123,0

0,0

151,5

119,7

126,0

123,0

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

FORNEBU Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

3,6

4,1

30,8

0,0

Inntekt

0,0

63,9

63,0

52,6

52,8

Netto

3,6

-59,8

-32,2

-52,6

-52,8

C.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområder og formål (Kommunestyret vedtar budsjettrammene på sektor og programområdenivå.)

1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON - DRIFT: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

381,8

385,9

576,2

666,9

681,0

705,1

Inntekt

-95,1

-85,7

-99,9

-106,3

-108,3

-110,1

Netto

286,7

300,3

476,3

560,6

572,6

595,0

1.1. Diverse felles til fordeling Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2016

2017

-103,3

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

0,0

-103,3

-64,6

-136,3

-117,8

-97,1

-76,4

Inntekt Netto

Handlingsprogram 2015

1.2. Lønnsreserve Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

-78,8

Handlingsprogram 2015

158,3

2016

231,6

2017

Utgift

3,6

231,1

230,2

Inntekt

0,0

Netto

3,6

-78,8

158,3

231,6

231,1

230,2

1.3. Programområde administrasjon Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utgift

480,5

526,8

551,5

550,6

544,5

548,8

Inntekt

-95,1

-85,7

-99,9

-106,3

-108,3

-110,1

Netto

385,3

441,1

451,6

444,3

436,2

438,7

1.4. Politiske utvalg Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1,2

2,6

Inntekt

-0,2

0,0

Netto

1,0

2,6

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

2. SUM SEKTOR BARN OG UNGE – DRIFT Mill 2014 kr Utgift

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

2 869,8

3 026,3

3 035,6

3 030,3

3 038,3

3 063,2

Inntekt

-503,1

-495,2

-503,4

-503,1

Netto

2 366,7

2 531,1

2 532,2

2 527,2

2 535,2

2 560,1

2.1. Programområde Grunnskoleopplæring - drift: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1 559,8

1 631,7

1 613,6

1 624,5

1 648,5

1 665,8

-288,0

-281,9

-287,8

-287,5

1 271,9

1 349,9

1 325,9

1 337,0

1 361,1

1 378,3

2.1.1. Undervisning i grunnskolen Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

1 089,5

1 228,6

1 198,3

1 208,8

1 232,9

1 225,6

-81,7

-82,2

-80,2

1 007,7

1 146,4

1 118,1

1 128,6

1 152,7

1 145,4

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram

2.1.2. Utgifter til skolelokaler Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

141,1

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

143,4

Handlingsprogram 2015

148,2

2016

148,9

2017

149,5

175,4

-3,7

-3,6

-4,7

137,5

139,8

143,5

144,2

144,8

170,7

2.1.3. Skolefritidsordningen Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

137,7

143,7

146,8

146,7

-132,8

-141,4

-144,3

4,9

2,3

2,4

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

2.1.4. Spesialskole (føres på «Undervisning i grunnskolen» fra 2013) Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

84,3

0,0

-10,5

0,0

73,8

0,0

2.1.5. Voksenopplæring Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Handlingsprogram 2015

2016

2017

55,0

59,5

62,3

61,1

-41,3

-37,5

-40,8

13,6

22,0

21,6

20,3

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2.1.6. Musikk- og kulturskolen Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

43,6

46,8

48,8

-16,9

-16,4

-17,1

-16,8

26,8

30,4

31,6

31,9

2.1.7. Skoleskyss Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

8,7

9,7

9,3

10,2

9,5

8,2

-1,1

-0,8

-0,6

7,6

8,9

8,7

9,6

8,9

7,6

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 2.2. Programområde Barnehager - drift Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1 091,3

1 163,0

1 189,5

1 173,3

1 157,4

1 164,9

-141,7

-136,6

-137,2

949,6

1 026,3

1 052,3

1 036,1

1 020,1

1 027,7

2.2.1. Førskole Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

977,2

1 047,1

1 070,9

1 055,1

1 039,3

1 046,9

-134,8

-130,6

842,4

916,5

940,3

924,6

908,7

916,3

2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

80,0

82,3

82,8

83,2

Sum driftsinntekter

-6,1

-5,2

-6,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

73,9

77,0

76,7

77,2

2.2.3. Førskolelokaler og skyss Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

34,1

33,6

35,8

35,0

34,8

Sum driftsinntekter

-0,8

-0,6

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

33,2

32,8

35,2

34,3

34,2

2.3. Programområde Barnevern - drift: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

218,6

231,6

Handlingsprogram 2015

232,5

2016 232,5

2017 232,5

Sum driftsinntekter

-73,4

-76,7

-78,4

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

145,2

155,0

154,1

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

2.3.1. Barneverntjeneste Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

80,4

88,3

88,5

-16,6

-17,0

-17,5

63,8

71,3

71,0

2.3.2. Barnevernstiltak i familien Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

25,5

25,3

Handlingsprogram 2015

2016

25,3

2017 25,3

Sum driftsinntekter

-1,3

-0,5

-1,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

24,2

24,8

24,2

2.3.3. Barnevernstiltak utenfor familien Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

112,8

118,0

118,7

Sum driftsinntekter

-55,5

-59,1

-59,9

57,2

58,9

58,8

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

3. SUM SEKTOR BISTAND OG OMSORG - DRIFT: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

3 192,8

3 377,1

3 341,7

3 374,6

3 389,6

3 415,6

-762,0

-770,3

-785,6

-825,0

-843,6

2 430,8

2 606,8

2 556,1

2 549,6

2 546,0

2 572,0

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram

3.1. Programområde Pleie og omsorg - drift. Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2 318,3

2 473,7

2 441,9

Handlingsprogram 2015

2016

2 455,4

2 469,2

2017 2 495,2

-484,4

-510,9

-515,2

-526,6

-532,7

1 833,9

1 962,8

1 926,7

1 928,8

1 936,5

1 962,5

3.1.1. Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

136,4

142,4

159,9

190,7

212,4

227,2

Sum driftsinntekter

-29,8

-24,0

-24,4

-24,1

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

106,7

118,4

135,5

166,6

188,2

203,1

3.1.2. Institusjonslokaler Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

72,8

72,5

71,7

74,7

77,5

77,4

Sum driftsinntekter

-7,8

-7,5

-7,8

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

65,0

63,9

66,9

69,7

69,6

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

3.1.3. Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1 107,6

1 230,6

1 236,3

1 231,7

1 223,9

1 235,9

-192,6

-209,3

-209,8

915,0

1 021,4

1 026,5

1 021,9

1 014,1

1 026,1

3.1.4. Bistand pleie, omsorg i institusjon Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

1 001,4

1 028,2

974,0

958,2

955,5

954,6

-254,2

-270,1

-273,2

-284,8

-291,0

747,2

758,1

700,8

673,4

664,5

663,7

3.2. Programområde Sosialtjeneste og bolig - drift: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

465,8

472,6

467,6

488,6

491,0

-218,2

-202,1

-209,4

-237,3

-249,8

247,6

270,5

258,2

251,3

241,2

3.2.1. Kvalifiseringsprogrammet Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

36,6

36,3

37,2

Sum driftsinntekter

-0,2

-0,3

-0,2

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

36,4

36,0

37,0

3.2.2. Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

92,0

93,0

80,1

77,5

-24,2

-18,8

-10,7

67,8

74,2

69,3

66,8

66,7

3.2.3. Kommunal disponerte boliger Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

62,7

64,7

72,8

88,3

94,2

-144,6

-151,7

-168,0

-195,9

-208,4

-81,9

-87,1

-95,2

-107,6

-114,2

3.2.4. Økonomisk sosialhjelp Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

93,0

94,6

92,8

Sum driftsinntekter

-4,2

-2,6

-3,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

88,8

91,9

89,8

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

3.2.5. Tilbud personer m/rusproblemer Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

36,9

45,8

48,6

55,2

54,7

Sum driftsinntekter

-3,8

-2,0

-1,9

-2,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

33,0

43,8

46,7

53,3

52,8

3.2.6. Bistand til etablering/oppretting egen bolig Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

39,6

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

24,5

27,5

Handlingsprogram 2015

2016

30,0

30,2

2017 30,2

-12,6

-1,3

-1,1

27,0

23,2

26,4

28,9

29,1

3.2.7. Kommunale sysselsettingstiltak Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

51,3

56,8

50,8

49,6

-13,1

-14,8

-13,3

38,2

42,0

37,5

36,3

3.2.8. Introduksjonsordningen Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

53,6

56,9

57,7

56,7

54,7

-15,3

-10,6

-11,1

38,4

46,3

46,7

45,7

43,6

3.3. Programområde Kommunehelse - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

408,8

430,8

432,2

Handlingsprogram 2015

2016

430,6

429,4

2017 429,4

Sum driftsinntekter

-59,5

-57,3

-61,1

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

349,3

373,5

371,2

369,5

368,3

3.3.1. Forebygging helsestasjons- skolehelsetjeneste Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

68,6

72,8

71,6

71,3

Sum driftsinntekter

-6,3

-5,4

-5,9

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

62,3

67,4

65,7

65,4

3.3.2. Annet forebyggende helsearbeid Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

34,4

40,9

42,9

40,1

38,9

Sum driftsinntekter

-8,8

-6,7

-8,5

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

25,6

34,2

34,3

31,6

30,4

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

3.3.3 Diagnose, behandling, rehabilitering Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

195,9

206,6

203,5

202,4

Sum driftsinntekter

-42,3

-43,1

-44,6

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

153,6

163,4

158,9

157,8

3.3.4. Medfinansiering somatiske tjenester Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

109,9

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

110,5

Handlingsprogram 2015

114,3

2016

116,8

2017

116,8

-2,1

107,8

108,5

112,3

114,8

4. SUM SEKTOR FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE - DRIFT: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

291,6

330,3

308,9

305,1

303,7

303,8

Sum driftsinntekter

-62,3

-64,1

-63,8

-65,1

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

229,4

266,1

245,1

240,0

238,6

238,7

4.1. Programområde Kultur og fritid - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

204,6

247,4

226,9

222,9

221,3

Sum driftsinntekter

-37,4

-47,1

-47,3

-48,6

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

167,2

200,3

179,6

174,2

172,7

4.1.1. Kommunale kulturbygg Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

16,6

15,7

Handlingsprogram 2015

15,3

2016

14,8

2017

14,7

Sum driftsinntekter

-0,0

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

16,6

15,7

15,3

14,8

14,7

4.1.2. Andre kulturaktiviteter Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

32,2

42,3

42,7

41,9

-14,3

-23,3

-24,0

-25,4

17,9

19,0

18,7

16,6

4.1.3. Aktivitetstilbud barn og unge Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

24,0

24,9

24,8

Sum driftsinntekter

-3,4

-2,8

-2,9

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

20,6

22,1

21,9

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

4.1.4. Museer Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

0,5

Sum driftsinntekter

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

0,5

4.1.5. Kunstformidling Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

14,8

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

16,2

Handlingsprogram 2015

16,2

2016

16,2

2017

16,2

0,0

14,8

16,2

4.1.6. Bibliotek Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

36,6

38,8

37,8

Sum driftsinntekter

-3,7

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

32,9

35,1

34,1

4.1.7. Kommunale idrettsbygg/anlegg Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

57,2

82,5

64,8

62,1

60,7

Sum driftsinntekter

-4,9

-4,7

-4,6

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

52,3

77,8

60,1

57,5

56,0

56,1

4.1.8. Idrett og tilskudd til idrettsanlegg Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

22,7

26,6

24,8

-11,1

-12,7

-12,0

11,5

13,9

12,8

4.2. Programområde Kirke og andre religiøse formål Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

87,1

82,8

82,0

82,3

82,4

-24,8

-17,0

-16,5

62,2

65,8

65,5

65,8

66,0

4.2.1. Den norske kirke Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

Handlingsprogram 2015

2016

2017

59,4

50,8

51,3

-13,1

-3,4

46,3

47,4

47,8

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

4.2.2. Andre religiøse formål Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

5,9

7,7

8,0

8,3

8,5

Sum driftsinntekter

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

5,9

7,7

8,0

8,3

8,5

4.2.3. Krikegårder/gravlunder/krematorier Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

21,7

24,3

22,7

-11,7

-13,6

-13,1

10,0

10,8

9,7

9,6

5. SUM SEKTOR MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK - DRIFT: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

818,8

815,4

847,7

868,4

878,9

887,3

-642,8

-604,9

-622,3

-629,6

-643,7

-661,8

176,0

210,5

225,4

238,8

235,2

225,5

5.1. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - drift: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

190,3

184,0

199,2

206,1

205,9

-107,5

-97,0

-112,4

-117,2

-117,5

82,8

87,0

86,9

89,0

88,4

5.1.1. Plansaksbehandling Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

27,6

30,1

Handlingsprogram 2015

29,8

2016

29,1

28,9

2017 28,9

Sum driftsinntekter

-6,8

-7,0

-8,9

-9,0

-9,3

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

20,7

23,1

20,9

20,1

19,6

5.1.2. Naturforvaltning og friluftsliv Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

24,9

18,3

17,0

16,8

17,0

Sum driftsinntekter

-4,9

-3,2

-3,5

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

20,0

15,1

13,6

13,4

13,6

13,5

5.1.3. Rekreasjon i tettsted Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

38,3

37,0

34,5

34,4

-16,0

-14,2

-14,0

-13,9

22,3

22,8

20,5

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

5.1.4. Bygge- og delesaksbehandling. (Fra 2013 er eierseksjonering skilt ut som eget resultatområde) Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

38,6

37,2

-37,2

-33,1

-34,1

1,3

4,1

3,1

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.1.5. Kart og oppmåling Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

16,7

18,7

16,2

16,1

Sum driftsinntekter

-8,5

-8,9

-8,2

8,1

9,8

8,0

7,9

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.1.6. Kulturminnevern Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

2,3

1,8

1,9

-0,6

-0,5

1,7

1,3

1,4

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.1.7. Tilrettelegging og bistand for næringsliv Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

29,8

28,6

48,3

56,2

56,1

-21,3

-19,1

-30,9

-35,7

8,6

9,5

17,4

20,5

20,4

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.1.8. Kommunal næringsvirksomhet Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

9,1

8,6

9,6

-10,6

-9,7

-10,8

-1,5

-1,1

-1,2

5.1.9. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

3,0

3,6

3,7

-1,5

-1,3

-1,4

1,5

2,3

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

5.1.10. Eierseksjonering (Inngikk i Bygge- og delesaksbehandling frem til og med 2012). Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

0,0

0,1

1,0

Sum driftsinntekter

0,0

-0,3

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

0,0

0,1

0,8

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

5.2. Programområde Brann og ulykkesvern - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

66,7

81,3

81,8

87,4

89,0

Sum driftsinntekter

-6,2

-6,8

-7,4

-7,8

-7,9

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

60,6

74,5

74,4

79,7

81,0

5.3. Programområde Samferdsel - drift: Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

97,7

95,6

96,1

95,3

-35,3

-38,6

-41,3

62,4

57,1

54,8

54,0

5.3.1. Samferdselsbedr./transporttiltak Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

0,2

0,4

15,9

Sum driftsinntekter

-0,6

-0,4

-21,8

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

-0,4

0,0

-5,9

5.3.2. Kommunale veier/miljø/trafikksikkerhet (Utgår fra 2013, erstattes av «Kommunale veier, miljø, sikkerhet og parkering»). Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

19,8

0,0

Sum driftsinntekter

-2,8

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

17,1

0,0

5.3.3. Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold (Utgår fra 2013, erstattes av «Kommunale veier, miljø, sikkerhet og parkering”). Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

61,3

0,0

-10,9

0,0

50,3

0,0

5.3.4. Kommunal parkering (Utgår fra 2013, erstattes av «Kommunale veier, miljø, sikkerhet og parkering»). Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

16,4

0,0

-21,0

0,0

-4,6

0,0

5.3.5. Kommunale veier, miljø, sikkerhet, parkering Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

0,0

95,2

80,2

79,5

79,4

Sum driftsinntekter

0,0

-38,1

-19,5

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

0,0

57,1

60,7

59,9

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

5.4. Programområde Renovasjon og avfall - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

119,8

102,4

103,8

103,2

102,8

105,3

-121,5

-105,3

-105,2

-105,5

-104,9

-105,8

-1,7

-2,9

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.5. Programområde Vann og avløp - drift:

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

254,3

256,5

268,5

278,1

287,9

293,8

-281,5

-261,6

-257,8

-259,6

-274,2

-291,3

-27,2

-5,0

10,8

18,5

13,7

2,5

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.6. Programområde Anleggsdrift - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

14,0

14,7

14,8

-14,0

-14,7

-14,8

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER 5.7. Programområde Transport - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

56,4

59,4

61,6

61,3

-56,9

-59,4

-61,6

-61,3

-0,5

0,0

5.8. Programområde Prosjekttjenester - drift: Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

19,5

21,5

21,9

-19,9

-21,5

-21,9

-0,4

0,0

6. SEKTOR INTERNFINANSIERTE ENHETER 6.1. Utbyggingstjenester Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Handlingsprogram 2015

2016

2017

13,9

15,3

17,2

-14,8

-15,3

-17,2

-0,9

0,0

6.2. FDVU Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram 2015

2016

2017

349,0

341,3

337,8

332,3

339,1

345,6

-342,9

-341,3

-337,9

-332,3

-339,1

-345,6

6,1

0,0

-0,0

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER

Vedtatt av kommunestyret 11. desember 2013

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Innhold 1 Innledning

11 12 15 17

18 18 18 22 24 25 25 28 29 31 32 32 34 36 36 38

5 Medarbeidere 5.1 Status 5.2 Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden

40 40 44

47 47 50 50 51 62 70 79 79 81 98 107 113

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

6.4.1 Sektorrammer 6.4.2 Kultur og fritid 6.4.3 Kirke og andre religiøse formål 6.5 Sektor for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) 6.5.1 Sektorrammer 6.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 6.5.3 Brann- og ulykkesvern 6.5.4 Samferdsel 6.5.5 Renovasjon og avfall 6.5.6 Vann og avløp 6.5.7 Anleggsdrift 6.5.8 Transport 6.5.9 Prosjekttjenester 6.6 Sektor administrasjon 6.6.1 Sektorrammer 6.6.2 Administrasjon 6.6.3 Foretak og selskaper 6.7 Kommunale tjenester på Fornebu 6.8 Eiendomsfunksjoner

113 114 123 126 126 127 135 138 143 146 150 151 154 155 155 155 162 163 164

7 Vedlegg 7.1 Hovedoversikt, netto 7.2 Hovedoversikt, brutto 7.3 Nøkkeltall 7.4 Endringer i rammer 2013–2017 7.5 Prosjektoversikt 2013–2017 7.6 Obligatorisk oversikt – Drift 1A 7.7 Obligatorisk oversikt – Drift 1B 7.8 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A 7.9 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B 7.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og formål 7.11 Planoversikt – rullering av planer og meldinger

172 172 173 174 175 182 184 185 190 191 194 206

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Innledning

Bærum kommune har en god og bærekraftig økonomi. Dette har gjort oss i stand til å levere tjenester av høy kvalitet og i mange tilfeller langt utover de minstekrav og retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til å gjøre Bærum til en god kommune å bo i for svært mange. Likevel er det særlig tre forhold som påvirker og utfordrer bærumsøkonomien, i den grad at det krever tiltak for å sikre et økonomisk handlingsrom for fremtiden: • Befolkningsvekst og investeringsbehov • Pensjonskostnader • Økende andel med pleieog omsorgsbehov, både eldre og yngre Disse tre forholdene er bakgrunnen for at rådmannen legger frem en rekke forslag til redusert ressursbruk innen alle områder av kommunens virksomhet. De foreslåtte tiltakene reduserer årlig ressursbruk med brutto 80 millioner kroner første år og med 215 mill i 2017. Forslaget til handlingsprogram ligger innenfor rammene av de vedtatte nøkkeltallene for sunn økonomistyring i kommunen. Prioriterte områder innenfor et strammere budsjett Det samlede budsjettet for Bærum kommune utgjør i 2014 8,5 milliarder kroner. Forslaget til innsparinger utgjør 1 prosent av kommunens budsjett i 2014, økende til 2,6 prosent i 2017. Det kommunale tjenestetilbudet vil i all hovedsak kunne opprettholdes og videreutvikles. Rådmannen legger vekt på følgende: • Lærertetthet i bærumsskolen Ressurstildelingen til lærere opprettholdes og bevilgningene foreslås styrket i takt med elevtallsveksten. Demografikompensasjonen for grunnskolen økes med om lag 11 mill i 2014 i forhold til 2013, og med 59 mill i 2017. • Grunnbemanning i barnehagene Dagens norm for grunnbemanning i barnehagene videreføres og bevilgningen foreslås styrket i takt med veksten i antall barn med rett til barnehageplass. Demografikompensasjonen økes med om lag 38 mill i 2014 i forhold til 2013 og med 42 mill i 2017. • Yngre og eldre brukere av omsorgstjenesten Det blir flere både yngre og eldre brukere av omsorgstjenesten i planperioden og bevilgningen foreslås styrket i takt med behovene. Demografikompensasjonen for eldreomsorg økes med omlag 28 mill i 2014 i forhold til 2013, og med 85 mill i 2017. Innenfor de foreslåtte økonomiske rammene videreføres satsningen på demensomsorg. Det omfatter både bygningsmessig tilrettelegging, og riktig bemanning og kompetanse i bo- og behandlingssentre. Det satses også på et bedre dagtilbud og avlastningstilbud for personer med demens og det gjennomføres veiledning gjennom pårørendeskole.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

• Kort- og langsiktige investeringer For handlingsprogramperioden er det en investeringsramme på 4,3 mrd som også omfatter tidligere vedtatte prosjekter. Større prosjekter i handlingsprogramperioden er: – Stabekk skole – Jong skole – Bekkestua ungdomsskole – Solvik bo- og behandlingssenter – Ny brannstasjon på Fornebu – Flere nye barnehager, blant annet på Fornebu – IT-infrastruktur Det langsiktige investeringsbehovet er økende som følge av skoleog barnehagebehov i perioden. Barnehagebehovsplanen som foreløpig ikke er politisk behandlet viser behov for en jevn utbygging av to nye barnehager per år. Behovet for omsorgsboliger og sykehjem knyttet til de eldste eldre, vil øke betydelig etter 2017, særlig i tiåret frem mot 2030. Rådmannen har også varslet at det vil være behov for økte investeringer knyttet til fase 2 på Fornebu. Samlet sett vil investeringsbehovet innenfor de neste 10–15 årene ligge betydelig høyere enn nivået de siste ti årene. Rådmannen vil utarbeide og legge frem en egen sak om langsiktige investeringsbehov. Tiltak for å sikre et økonomisk handlingsrom Økende investeringsbehov, pensjonskostnader og omsorgsbehov gjør det nødvendig å gjennomgå ressursbruken på alle kommunens områder i perioden 2014–2017. Rådmannen legger følgende tilnærminger til grunn for å ruste kommunen for fremtidige utfordringer. 1. De tiltak som foreslås skjermer i all hovedsak kjernevirksomheten i skole, barnehage, pleie og omsorg. 2. Forslag om endringer i brukerrettede tilbud og ordninger er basert på vurdering av effekt og måloppnåelse. 3. Det legges til rette for innovasjon i tjenesteutvikling og oppgaveløsning. 4. Omstillinger gjennomføres i tett samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Samfunnsutvikling og dialog Bærumsamfunnet står overfor en rekke utfordringer knyttet til vekst, samferdsel og kommunal infrastruktur i årene framover. Bærums nye kommuneplan 2013–2030 gir et viktig grunnlag for videre arbeid. Kommunen vil bidra aktivt til gjennomføring av flere store prosjekter blant annet Fornebubanen og ny E18. Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i juni 2013, trekker opp langsiktige mål og ambisjoner for en innovativ og utviklingsrettet kommune, bedret folkehelse og levekår samt videreføring av gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kommuneplanens arealstrategi skal behandles høsten 2013 og følges opp i 2014. Behandlingen av kommuneplanen vil legge grunnlaget for kommunens planlegging og styring av utviklingen framover. Rådmannen har valgt å holde et sterkt fokus på å balansere behov og ressurser slik at kommunen over tid oppnår bærekraftige velferdstjenester. Dette krever nye måter å løse oppgavene på, og tettere dialog og samarbeid mellom innbyggerne, politikere og kommune.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Styringssystem og resultatledelse

Kommunens styringssystem fastsetter overordnede strategier, resultatkrav (mål) og tiltak for å nå målene. Rapporteringen fokuserer på at resultatene er i tråd med de vedtatte resultatkravene og bruk av ressurser.

Dette kapitlet beskriver de ulike elementene i kommunens styringssystem samt hvordan resultatledelse er lagt opp. Resultatledelse er en ledelsesform som krever kontinuerlig utvikling og forbedring. Målene i «Rådmannens plattform» er nå innarbeidet i det reviderte målekartet for hele kommunen, som del av de strategiske perspektiver og utfordringer. Formålet er å tydeliggjøre en felles utviklingsretning for hele kommuneorganisasjonen.

2.1 Styringssystemet De ulike elementene i styringssystemet, styringspyramiden

Visjon Virksomhetside Verdier

Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommuneplaner/meldinger/behovsplaner

Handlingsprogram Resultatledelse Måltabeller/resultatavtaler/resultatsikring

Styringsverktøy De interne systemene og rutinene som kommunen bruker for å sikre god og forsvarlig drift og utvikling av virksomheten

Det øverste nivået i styringspyramiden er visjon og verdier. Bærum kommune legger verdiene åpenhet, respekt og mot til grunn for hvordan vi samhandler internt og i møte med publikum. Rådmannen vil legge til rette for en politisk og administrativ prosess med sikte på å utforme en egen visjon for Bærum kommune. Kommuneplanen rulleres hvert fjerde år. Den er et strategisk dokument som trekker opp kursen for kommunens virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele kommunesamfunnet i Bærum samt kommunen som organisasjon. Kommuneplanens arealdel angir på et overordnet nivå hva arealene i kommunen kan benyttes til. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

overordnet nivå hva arealene i kommunen kan benyttes til. Langsiktige målmål og og strategier innenfor de de ulike tjenesteområdene utrykkes også i meldingene, temaplanene Langsiktige strategier innenfor ulike tjenesteområdene utrykkes også i meldingene, temaplanene og og behovsplanene. Disse strategiske dokumentene legger også premissene for handlingsprogrammet og og brukes behovsplanene. Disse strategiske dokumentene legger også premissene for handlingsprogrammet brukes aktivt i den overordnede styring og utvikling av kommunens virksomhet. aktivt i den overordnede styring og utvikling av kommunens virksomhet. Handlingsprogrammet er kommunens gjennomføringsplan forfor de de langsiktige strategiene. Økonomiske konHandlingsprogrammet er kommunens gjennomføringsplan langsiktige strategiene. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i meldinger etc. må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. sekvenser knyttet til mål og tiltak i meldinger etc. må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Handlingsprogrammet inneholder mål, budsjett og og økonomiske rammer forfor denden kommende fireårsperioden. Handlingsprogrammet inneholder mål, budsjett økonomiske rammer kommende fireårsperioden. Resultatledelse er valgt ledelsesform og arbeidsmetode i Bærum kommune. Metodikkens styrke er at Resultatledelse er valgt ledelsesform og arbeidsmetode i Bærum kommune. Metodikkens styrke er den at den tydelig synliggjør for lederne kommunens ståsted og status innenfor de områdene det er viktigst å lykkes med. tydelig synliggjør for lederne kommunens ståsted og status innenfor de områdene det er viktigst å lykkes med. Sentrale elementer i resultatledelse er at inngås årlig og og man harhar regelmessig dialog omom status Sentrale elementer i resultatledelse er resultatavtaler at resultatavtaler inngås årlig man regelmessig dialog status og og resultatrapportering. Se kapittel 2.2 for nærmere omtale. resultatrapportering. Se kapittel 2.2 for nærmere omtale. Verktøykassen består av av styringsog og utviklingsverktøy. Disse verktøyene skal bidra til til at kommunen nårnår Verktøykassen består styringsutviklingsverktøy. Disse verktøyene skal bidra at kommunen de de overordnede målsetningene og at resultatene følges opp. Dette er samlet i et kvalitetssystem som består av overordnede målsetningene og at resultatene følges opp. I mange virksomheter er dette samlet i et kvalitetsprosessbeskrivelser, prosedyrer, instrukser og stillingsbeskrivelser. De fastsetter arbeidsrutiner og ansvar i system som består av prosessbeskrivelser, prosedyrer, instrukser og stillingsbeskrivelser. De fastsetter arbeidsvirksomheten. Andre verktøy er for eksempel internrevisjon og etikkarbeid. I tillegg benyttes LEAN prinsiprutiner og ansvar i virksomheten. Det kan også være policy- og måldokumenter som beskriver virksomhetens permål og metoder for å Den nå målene innenfor LEAN erogethåndteres. virkemiddel til forenkling kontinuerfor kvalitet. beskriver også utvalgte hvordanområder. avvik oppdages Andre verktøy og er for eksempel lig internrevisjon forbedring av og prosesser. etikkarbeid. I tillegg benyttes LEAN prinsiper og metoder for å nå målene innenfor utvalgte områder. LEAN er et virkemiddel til forenkling og kontinuerlig forbedring av prosesser.

Årshjulene

Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og Årshjulene handlingsprogrammet (1-årshjulet), samt sammenhengen mellom disse. Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet), samt sammenhengen mellom disse.

Planstrategi Årsrapport

Økonomimelding 1+2

1-årshjul

Resultatavtaler

Handlingsprogram

4-årshjul

Planprogram

Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel

Kommuneplanprosessen starter med å utarbeide en planstrategi, og hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. Etter det utarbeides planprogrammet. Det beskriver temaene som den aktuelle revideringen av kommuneplanen skal omfatte. Handlingsprogrammet omsetter de langsiktige strategiene i et fireårs perspektiv og danner grunnlaget for Kommuneplanprosessen med å utarbeide en planstrategi, og hensikten planstrategien å vurdere den løpende styringen starter av kommunen. Årlig inngås det resultatavtale på allemed ledernivåer. Dette er danner grunnhvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. Etter det utarbeides planprogrammet. laget for vurdering av status og rapportering i forbindelse med økonomimeldingene og årsrapporten.Det beskriver temaene som den aktuelle revideringen av kommuneplanen skal omfatte. Handlingsprogrammet omsetter de langsiktige strategiene i et fireårs perspektiv og danner grunnlaget for den løpende styringen av kommunen. Årlig inngås det resultatavtaler på ulike ledernivåer. Dette danner grunnlaget for vurdering av status og rapportering i forbindelse med økonomimeldingene og årsrapporten.

RÅDMANNENS GRUNNLAGSDOKUMENT HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017 RÅDMANNENS FORSLAG

kap.

2.2 Mer om resultatledelse

Resultatledelse er basert på kvantitative målemetoder. Balansert målstyring er et fundament for resultatledelse i Bærum kommune. Målet er å finne ut hvilke perspektiver og strategiske utfordringer kommunen skal ha fokus på, og samtidig sette riktige ambisjoner og mål. Graden av måloppnåelse må baseres på faktisk oppnådde resultater. Det er gjennomført et utviklingsarbeid knyttet til resultatledelse i Bærum kommune. I dette forslaget til handlingsprogram er det lagt til grunn at perspektivene; samfunn, brukere, tjenesteproduksjon, medarbeidere og økonomi gir en balansert tilnærming til hvilket fokus kommunens virksomhet skal ha. Innenfor hvert perspektiv er det definert hvilke strategiske utfordringer det er nødvendig å ha fokus på, for at kommunens virksomheter skal utvikle seg i en felles retning. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er det nå gitt tydelige strategiske føringer for kommunens samfunnsutviklerrolle, og dette får nå sin naturlige oppfølging i handlingsprogrammet. Kommunens overordnede strategiske målekart utgjør rådmannens plattform og sikrer en tydelig utviklingsretning for innbyggerne, den politiske ledelsen og kommuneorganisasjonen. Resultatavtalene sikrer en løpende oppfølging av de strategiske utfordringene.

Måltabell: Kommunens strategiske perspektiver og utfordringer – rådmannens plattform. Perspektiver

Forklaring

Strategiske utfordringer

Omtale i HP-dokument

Økt utviklingsfokus

Brukere

Iverksetting arealstrategier Mål innenfor dette området sikrer at brukerne ivaretas og at kvaliteten i tjenestene er tilstrekkelig Mål innenfor dette området bidrar til oppfyllelse av produksjonskrav knyttet til omfang og ressursutnyttelse

Samlet

Bedret folkehelse og levekår

Tilstrekkelig kvalitet God brukermedvirkning God ressursutnyttelse Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov

Pr. programområde

Mål innenfor dette området sikrer virksomhetens bidrag til en ønsket samfunnsutvikling

Tjenesteproduksjon

Samfunn

Bedret barn og unges oppvekstvilkår

God rekruttering God ledelse Samlet

Mål innenfor dette området bidrar til at virksomheten skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse

Godt medarbeiderskap Sykefravær

Mål innenfor dette området bidrar til at virksomheten opererer i henhold til målsettinger om en sunn økonomi

Godt økonomisk handlingsrom God økonomistyring av tjenestene

Samlet

Økonomi

Medarbeidere

Nødvendig kompetanse

Mål og delmål knyttet til det enkelte perspektiv utrykkes i måltabeller i hvert kapittel i dette forslaget til handlingsprogram. Målene har målverdier for 2014 og 2017, samt resultatnivå for 2012 og målverdi for inneværende år der det er satt mål for 2013. Perspektivene samfunn, medarbeidere og økonomi omtales samlet, mens perspektivene for brukere og tjenesteproduksjon omtales for hvert programområde.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

2.3 Arbeidet med Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017

I møte 17. april fastsatte formannskapet hovedpunktene i prosessen for Handlingsprogram 2014–2017. Kommuneproposisjonen 2014 ble lagt frem 7. mai. Rådmannen utarbeidet et konsekvensnotat til formannskapet datert 22. mai. Formannskapet hadde seminar om handlingsprogrammet 14.–15. juni. I den administrative prosessen er behovet for endringer i inntekter og utgifter i perioden vurdert i forhold til vedtatt handlingsprogram for 2013–2016 og Økonomimelding I 2013. Dette er innarbeidet i rammeendringer i rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017. Kommunalsjefene har levert beslutningsgrunnlag til rådmannen, hvor de blant annet har involvert andre ledere i linjen, tillitsvalgte og vernetjenesten, samt innhentet nødvendig faglig og administrativ støtte underveis i prosessen. Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017 er basis for den politiske behandling av det nye handlingsprogrammet.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Samfunn

Oslo og Akershus har hatt en høy befolkningsvekst som ligger godt over landsgjennomsnittet. Befolkningsprognosene fram mot 2030 viser at denne veksten vil fortsette. Dette gir Bærum utfordringer og muligheter som det må tas hensyn til i den langsiktige planleggingen av samfunnsutviklingen. Det er store utfordringer innenfor samferdsel i Bærum. Kommunen vil bidra aktivt til å få gjennomført flere store prosjekter bl.a. Fornebubanen og ny E18. Kommunen må forene behovet for flere boliger, nødvendige samferdselstiltak og en kommunal infrastruktur med utbygging av økt kapasitet innen barnehager, skole og pleie og omsorg på en måte som sikrer en bærekraftig kommuneøkonomi. Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i juni 2013, trekker opp langsiktige mål og ambisjoner for en innovativ og utviklingsrettet kommune, bedret folkehelse og levekår samt videreføring av gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kommuneplanens arealstrategi skal behandles høsten 2013 og følges opp i en arealdel i 2014. Behandlingen av kommuneplanen vil legge grunnlaget for kommunens planlegging og styring av utviklingen fremover.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

3.1 Befolkningsutvikling og boligbygging Historisk befolkningsvekst

Figuren under viser prosentvis befolkningsvekst i perioden 2005–2012 for Bærum, Asker, Oslo, Akershus og landet. Befolkningsvekst i perioden 2005–2012 (SSB, 2012) 3,00 % 2,50 % Årlig vekst

2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 %

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Bærum

1,18 %

0,95 %

1,13 %

1,44 %

1,38 %

1,42 %

1,51 %

1,91 %

Asker

1,23 %

1,41 %

1,36 %

1,58 %

1,61 %

1,21 %

2,10 %

1,72 %

Oslo

1,62 %

1, 90 %

2,16 %

2,67 %

1,98 %

2,11 %

2,35 %

1, 74 %

Norge

0,73 %

0,88 %

1,20 %

1,31 %

1,23 %

1,28 %

1,33 %

1,31 %

Akershus

1,40 %

1,61 %

1,84 %

1,75 %

1,68 %

1,71 %

1,94 %

1,82 %

Figuren over viser at både Bærum, Asker, Oslo og Akershus i de fleste år har hatt en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i Akershus har i perioden 2007–2011 vært gjennomgående høyere enn i Bærum og Asker (med unntak av 2011 for Asker). I 2012 hadde Bærum den største veksten. I 2011 utgjorde innvandringen en stor andel av befolkningsveksten. I 2012 endret bildet seg noe, nettoinnvandring synker litt mens den innenlandske nettoinnflytting øker markant. Fødsels-overskuddet har ligget stabilt på rundt 450 personer de siste tre årene. Befolkningsvekst i Bærum kommune i 2010, 2011 og 2012 (SSB, 2013) 7000 6000 5000

2010 2011

4000

2012

3000 2000 1000 0 Fødte

Døde

Fødselsoverskudd

InnvandringU

tvandring

vandring

(Innenlansk)

Befolkningsvekst

(Innenlandsk)

2010

1311

846

465

2085

1339

746

5516

5143

373

1584

2011

1274

827

447

2316

1151

1165

5727

5613

114

1726

2012

1394

952

442

2162

1082

1080

6357

5690

667

2189

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Prognose for videre befolkningsutvikling

Lav innflytting (ALTL) 101340 101497 Den nye befolkningsprognosen for Middels innflytting (ALTM) 101340 101497 vekstbaner. Høy innflytting (ALTH) 101340 101497

102529 102529 102529

103313 103313 103313

104690 104690 104690

105928 105928 105928

106932 106932 106932

perioden 2013–2025 er klar. Figuren under viser prognosen med ulike

108144 108144 108144

Alternative befolkningsprognoser/vekstbaner – Bærum 2013–2025 (Kompas, 2013) 145 000 140 000 135 000 130 000 125 000 120 000 115 000 110 000 105 000 100 000 95 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 01 003 005 007 009 011 013 015 017 019 021 023 025

kap.

Lav innflytting (ALTL)

Middels innflytting (ALTM)

Høy innflytting (ALTH)

Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser. Derfor er det nyttig å se på flere sannsynlige utviklingsbaner. Usikkerheten øker dessuten utover i prognoseperioden og er mest presis det første eller de første årene. I 2011 ble det 281 færre innbyggere i kommunen enn det prognosen la opp til, mens befolkningen i 2012 økte med 462 personer mer enn beregnet vekst. Figuren over viser tre forskjellige alternativer med ulik nettoinnflytting. Dette handlingsprogrammet er basert på alternativet Middels netto innflytting (ALTM). Prognosen forutsetter at innflyttingen ligger på et noe lavere nivå de første fire årene sammenlignet med nettoinnflyttingen i 2012. Etter det forutsettes det en avtakende netto innflytting mot 2025. En høy netto innflytting til kommunen de siste årene skyldes i hovedsak høy innvandring. I tråd med SSBs anslag antas det at innvandringen vil avta gradvis i prognoseperioden.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Prognose for befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, alternativ Middels innflytting (ALTM) - Bærum 2013–2025 (Kompas, 2013) 16000 14000 12000 10000

2012 2016

8000

2020 6000

2025

4000 2000 0 0-5 år

6-12 år

13-15 år

67-79 år

80-84 år

85-89 år

90 +

Prognosen viser en moderat økning i antall barn i barnehagealder frem til år 2017, deretter en kraftigere vekst frem mot år 2025. Det er spesielt stor usikkerhet til denne aldersgruppen fordi det er høy mobilitet og innflytting i aldersgruppen 30–40 år med barn i alderen 0–5 år. I planlegging av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at utviklingen kan avvike fra det prognosen legger opp til. Antallet elever i grunnskolen øker jevnt i hele perioden frem til år 2025, og viser samlet sett en betydelig vekst i perioden. Blant de eldste er det aldersgruppene 67–79, 80–84 og 95+ som vil øke spesielt mye under perioden sett under ett. Veksten i aldersgruppen 80–84 vil være størst i siste del av perioden. Befolkningsvekst og boligbygging kan også illustreres i 5-års intervaller. Tabellen under viser befolkningsvekst og boligbygging de de siste og kommende 5-års perioder.

Gjennomsnittstall Årlig befolkningsvekst i personer, gjennomsnitt

Siste 5 år (2008-2012)

Kommende 5 år (2013-2017) 1 707

1 825

Årlig befolkningsvekst i %, gjennomsnitt

1,53

1,52

Årlig boligbygging, gjennomsnitt

517

737

Prognosen viser en prosentvis befolkningsvekst de kommende fem årene som er tilnærmet lik den siste femårsperioden. Årlig boligbygging de neste fem årene forventes å ligge klart over forrige femårsperiode. Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, har faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensiale (usolgte/ ubenyttede boliger), samt prisnivåer og konjunkturer mer å si for befolkningsutviklingen enn den faktiske boligbyggingen i samme tidsrom. Historisk statistikk viser ingen direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i enkelte år.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

3.2 Samfunnsutfordringer i kommuneplanen

Det er viktig å trekke linjene mellom de langsiktige målene i kommuneplanen, og de konkrete målene i handlingsprogrammet som rulleres hvert år. Kommuneplanen strekker seg frem mot 2030. Det tilsier ikke at alle mål og ambisjoner i samfunnsdelen kan eller skal realiseres i kommende handlingsprogramperiode, men at de skal gi en retning for det langsiktige arbeidet. Alle kommunens virksomheter er involvert i å oppnå målene i kommuneplanens samfunnsdel. Hver sektor har sine planer og meldinger som legger føringer for virksomheten på lang sikt, og spesielt for denne handlingsprogramperioden. Planoversikten (vedlegg) viser planene og meldingene som skal utarbeides fremover. I omtalen av de enkelte tjenesteområdene knyttes de langsiktige målene for tjenestene opp mot konkrete mål for denne handlingsprogramperioden.

Status, sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Samfunn Bedret barn og unges oppvekstvilkår

Vi vil bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Rullere handlingsplanen «Sammen for barn og unge»

Gjennomført

Handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon (tidlig innsats). Utrede og lokalt tilpasse modell for et tverrfaglig innsatsteam.

Gjennomført

Sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud som gir grunnlag for videre utdanning. (Antall grunnskolepoeng) Bedret folkehelse og levekår

Vi vil legge til rette for god folkehelse og gode levekår for alle

42,9

Analysegrunlag opprettet

Årlige analyser

1363

1524

Gjennomføre kartlegging

Etablert handlingsplan

Hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt. Etablere en løpende innovasjonsportefølje

Etablert

Løpende prioritering

Gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål

Ta i bruk nye metoder for medvirkning

Pilot gjennomføres

Hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelseog levekårsindikatorer Medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (antall boliger) Redusere støyproblemene

Økt utviklingsfokus

Iverksetting arealstrategier

Vi vil gjennom en kommunal innovasjonsstrategi prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid

Vi vil styre boligbyggingen mot fortetting 70% av boligbygging skal skje i utvalgte områder innenfor definert utbyggingsog begrense fortetstrategi innen 2025 ting i resten av kommunen

RÅDMANNENS FORSLAG

42,9

kap.

1310

Positiv trend

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Bedret barn og unges oppvekstsvilkår

Handlingsplanen «Sammen for barn og unge» skal rulleres i 2014. Kommunens tjenester innenfor barnehage, skole, barn og unge, helse og sosial, kultur, og frivillighet treffer tusenvis av barn og unge hver dag. Disse møtene må brukes til å utvikle våre tjenester kontinuerlig. En av utfordringene med handlingsplanen «Sammen for barn og unge» har vært å vite hvilke tiltak som virker og for så å tilpasse tjenestene etter dette. Opprettelsen av et eget tjenesteområde for barn og unge har tydeliggjort ansvaret, og samarbeidsforholdet til barnehage og skole. Barn og unges oppvekstsvilkår må sees i sammenheng med folkehelse og levekår, og de mulighetene som ligger der for å følge utviklingen på enkelte indikatorer og mellom de ulike lokalmiljøene. Godt læringsmiljø og mestring i skolehverdagen er helt sentrale tema for å bedre barn og unges oppvekstvilkår. En felles kvalitetsplan for skolene i Bærum gjør at god tilrettelegging av opplæringen nå følges nøye.

Bedret folkehelse og levekår

Folkehelsen og levekårene i Bærum er gode når man sammenlikner med andre kommuner, og landet som helhet. Samtidig er det viktig å være klar over at det er betydelige forskjeller internt i kommunen. For å ta grep om folkehelsearbeidet og variasjonene i levekår må vi vite mer om de konkrete utfordringene i de ulike delene av kommunen. Basert på blant annet ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå, vil vi nå se nærmere på utvalgte folkehelseog levekårsindikatorer. Det er naturlig å bruke de åtte plansonene fra kommuneplanens samfunnsdel, for å se om det er behov for særlig innsats i noen områder. Folkehelsen påvirkes av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv ikke velger. Samtidig henger levekår, helse og helseadferd sammen. Hver enkelt har ansvaret for sin egen helse og adferd som påvirker helsen. Det er viktig at kommunen målretter sin innsats slik at den både er kostnadseffektiv, og treffer så store grupper som mulig. Samspill med sivilsamfunnet, og andre samarbeidspartnere er viktig for finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Økt utviklingsfokus

I 2014 skal en egen innovasjonsstrategi som følger opp kommuneplanens samfunnsdel utvikles. Innenfor hver sektor foregår det mye godt utviklingsarbeid. Kommunen har allerede flere store og små innovasjons- og utviklingsprosjekter. Utfordringen er å «dele og lære» internt og med eksterne, og å jobbe systematisk med utvikling og innovasjon i hele kommunen. Velferdsteknologi, Digital læring, og Smart City Bærum skal utvikles videre. Nye områder med behov for nye løsninger skal identifiseres. Selvbetjeningsløsninger for kommunens innbyggere, innovasjon i anskaffelser, og gode modeller for nærmiljøutvikling er eksempler på områder hvor kommunen er i startgropen. Testing av nye modeller, som for eksempel kveldsåpne barnehager og «Housing First» prosjekter for sosialhjelp og boliger, gir oss nyttige erfaringer før vi går i gang med nye tilbud i fullskala. Skal kommunen reelt endre tjenestetilbudet for å svare på nye behov, må vi også avvikle noen av dagens tilbud. De økonomiske rammene i årene fremover gir ikke rom for å øke det totale tilbudet av tjenester som kommunen leverer. Nye metoder for medvirkning og «samskaping» med frivillige, innbyggere og næringsliv må prøves ut. Tidlig involvering, for å finne ut hvordan eldre ønsker å bo i fremtiden eller hvordan vi kan styrke familieomsorgen, er eksempler på hvordan kommunen må jobbe tettere sammen med de som kjenner behovene.

Arealstrategi

Arealstrategiene viser hvordan ulike vekstutfordringer kan løses i Bærum. Perspektivet er satt til år 2050, hvilket er 20 år lenger enn kommuneplanperioden. Dette er gjort av hensyn til behovet for langsiktighet ved utvikling av fysiske strukturer, som for eksempel infrastrukturanlegg og eventuelle nye utbyggingsområder. Kommuneplanens utfordringsdokument viser at boligbyggingen i Bærum i perioden 2000–2011 ikke var konsentrert til hovedutbyggingsområdene og kollektivknutepunktene. Den manglende fremdriften på boligutbyggingen på Fornebu er noe av årsaken. Det har bidratt til økt fortetting i bilbaserte områder, og svekker muligheten til å løse trafikkveksten med kollektive transportmidler. Utbyggingsmønsteret blir også mindre forutsigbart og det gjør planlegging av infrastruktur til kommunale tjenester vanskeligere. Den nye arealstrategien og kommuneplanens arealdel legger opp til at fremtidig boligbygging i større grad styres til utvalgte områder i kommunen, primært til hovedutbyggingsområdene og områder tilknyttet banenettet. Med styring menes både tilrettelegging for boligbygging i utvalgte områder, samt innføring av strengere restriksjoner for øvrige områder. Kommuner med befolkningsvekst må gjennomføre terskelinvesteringer som det tar tid og utnytte fullt ut. De har også lange perioder med vesentlig høyere investeringsutgifter relatert til nye innbyggere enn de eksisterende. Jo bedre man klarer å utnytte eksisterende og ny infrastruktur, jo lavere investeringsutgifter vil det være behov for. Klare areal- og utbyggingsstrategier gjør det økonomisk lettere å bære vekst, slik at den positive

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

effekten av befolkningsøkningen blir størst mulig. Dette vil særlig gjelde for Fornebu hvor boligbyggingen vil være høy, og kravet til investeringer i sosial infrastruktur er ekstra stort fordi det er lite eksisterende kapasitet i tillegg til det som må bygges nytt.

3.3 Samferdsel Hovedutfordringer

Med klimaforliket vedtok Stortinget i 2012 målsettingen om at veksten i persontransporten i storbyområdene løses med kollektivtransport, sykkel og gange. Målsetningen er utfordrende for hovedstadsområdet som forventer en stor befolkningsøkning i tiden fremover. Statens vegvesen anslår 30 prosent økning i persontransporten frem mot år 2030, og opp mot 80 prosent økning i godstransporten. I Bærum er transportsystemet svært belastet i rushtiden. Hensyn til kollektivtransporten og næringstransporten gjør at det er behov for utbygging av transportkapasiteten. Samtidig er det viktig at en slik utbygging skjer på en god måte for miljøet. Utbyggingen må bidra til å redusere støy, luftforurensing og barrierevirkninger og samtidig ta hensyn til vedtatte målsetninger om reduserte klimagassutslipp. Dette betyr at kapasiteten på kollektivtrafikksystemet må bygges ut. I tillegg må hovedveisystemet bygges ut slik at lokale miljøulemper reduseres og knutepunktutvikling sikres. Kommunen må legge til rette for redusert bilbruk.

Nærmere om aktuelle samferdselsprosjekter

Det pågår arbeid for videre utvidelse av kapasiteten på tog og bane i Bærum. Reguleringsplanen for Fornebubanen, på strekningen Fornebu–Lysaker, er under arbeid. Banen er en forutsetning for full utbygging av Fornebu. Går finansiering i orden kan strekningen Fornebu–Lysaker tidligst stå ferdig i 2018–2019. Oslo kommune planlegger å videreføre banen fra Lysaker til Skøyen og Majorstua. Gjennomføres banen, vil tunge næringsområder som Fornebu, Lysaker og Skøyen kobles direkte på Metronettet i Oslo. Utbyggingen av jernbanen med nytt dobbeltspor, samt pågående kapasitetsforbedringstiltak, gir mulighet for tog med ti minutters frekvens på strekningen Asker–Lillestrøm. På lengre sikt kan det være behov for å øke kapasiteten på stasjonene, blant annet vurderes det å utvide Sandvika stasjon med to nye spor. Utredning av ny Ringeriksbane med dobbeltspor antas å starte i løpet av 2014. I forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan vedtok Stortinget å fremskynde planlegging og utbygging av Ringeriksbanen, med målsetning om byggestart i 2018. Buss er en viktig del av kollektivsystemet i Bærum og den står for cirka 44 prosent av alle kollektivreiser over bygrensen. Siden år 2000 er antall busspassasjerer over bygrensen doblet. Manglende fremkommelighet i deler av Bærum er en stor utfordring for å gjøre bussen til et attraktivt transportmiddel. Vollsveien, Gamle Ringeriksvei og lokalveinettet rundt Sandvika er områder med dårlig fremkommelighet og køproblemer for bussen i rushtiden. Det samme gjelder for vestgående retning på E18. Bussen står i den samme køen som bilene fordi det mangler kollektivfelt på sterkt belastede strekninger. Planene for ny E18 har egen trase for buss mellom Slependen og Lysaker. Også tverrforbindelsene mellom E18 og Bekkestua og Fornebu skal ha kollektivfelter. Tverrforbindelsen Gjønnes–E18 vil avlaste lokalveinettet i østre Bærum og bidra til økt fremkommelighet for bussen. Europaveiene i Bærum er sterkt belastet i rushtiden, og køene påfører samfunnet store tidskostnader. I tillegg får nærliggende boligområder store belastninger i form av støy, støv og barrierevirkninger. Veiene legger beslag på store arealer og de forhindrer knutepunktutvikling. Det pågår planlegging for utbygging av både E16 og E18 gjennom Bærum, med noe ulik fremdrift for de enkelte prosjektene og parsellene. Byggestart for ny E16 mellom Sandvika og Vøyenenga forventes i løpet av høsten 2014, ca. ett år forsinket. Strekningen skal bygges som firefelts motorvei, hovedsakelig i tunnel. Veiomleggingen vil frigjøre store arealer til byutvikling i Sandvika. Prosjektet er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). E16-strekningen over Sollihøgda (Bjørum–Skaret) planlegges som firefelts motorvei. Reguleringsplan ble vedtatt i juni 2013. Etter Stortingets behandling av NTP er prosjektet nå prioritert i første periode (2014–2017). Utbyggingen av E18 Vestkorridoren er under planlegging. Kommunedelplan for strekningen Lysaker–Slependen ble vedtatt og lagt på høring i juni 2013. Sluttbehandling forventes 1. kvartal 2014. Kommunedelplanen foreligger i to alternativer på strekningen Lysaker–Ramstadsletta. Utbyggingen vil medføre at store deler av ny E18 legges i tunnel gjennom Bærum. Dette vil frigjøre arealer til byutvikling og skjerme nærliggende boligområder. Utbyggingen vil føre til økt veikapasitet, og en utfordring vil være å sikre at den økte kapasiteten primært kommer kollektivtransporten og næringstransporten til gode. Dette krever restriktive tiltak i forhold til biltrafikken.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Økonomi

4.1 Status, sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden 4.1.1 Hovedtrekk

Bærum kommune har historisk sett hatt en god og bærekraftig økonomi. Det har likevel vært behov for å tilpasse økonomien, og det har vært foretatt omstillinger som har gitt nødvendig økonomisk handlingsrom. Dette gjenspeiles i de positive årsresultatene som også viser en forsvarlig økonomistyring. Den underliggende årsaken til omstillingsbehovet har i stor grad vært befolkningsveksten. De siste ti årene har Bærum kommune vokst med over 14 000 innbyggere, noe som tilsvarer en kommune på størrelse med Frogn eller Vestby. Investeringsnivået har de siste årene vært høyt, og har medført økte finansutgifter som må dekkes over driften. Befolkningsvekst gir høyere skatteinntekter, men også utgiftsøkninger i forhold til tjenesteproduksjon og nødvendige investeringer. Beregninger viser at inntektssystemet ikke fullt ut dekker de økte finansutgiftene knyttet til investeringer som følge av befolkningsveksten. Befolkningsveksten stopper ikke opp, og frem til 2030 forventes en fortsatt vekst i behovet for kommunale tjenester. Sammensetningen i befolkningsveksten vil være av en slik art at kommunen må planlegge med betydelige investeringer innen skole og barnehager de neste årene. Etter hvert vil etterkrigsgenerasjonen nå pensjonsalderen. Fra 2020 vil det bli en sterk vekst i de eldre aldersgruppene, og etterspørselen etter omsorgstjenester vil derfor øke markant på lang sikt. Store investeringer i kommunal infrastruktur må påregnes. I handlingsprogrammet for 2014–2017 tar rådmannen høyde for endringene som vil komme de nærmeste årene ved å legge til rette for nødvendig omstilling. Dette skal sikre et økonomisk grunnlag for en forsvarlig tjenesteyting, og samtidig dekke finanskostnadene som følge av økte investeringer. De anslag som er gjort for omstilling i perioden utgjør cirka 2,5 prosent av samlet driftsbudsjett. Dette betyr at kommunen fortsatt vil disponere betydelige beløp til sin virksomhet. Samtidig må det foretas kontinuerlige tilpasninger til en strammere økonomisk hverdag. Nye behov må vurderes nøye for å unngå å svekke det økonomiske handlingsrommet fremover. Handlingsprogrammet for 2014–2017 legges frem tidligere enn det som har vært vanlig. Rådmannen gjør oppmerksom på at eventuelle endringer i Økonomimelding II 2013 kan få konsekvenser for budsjettet i handlingsprogramperioden. Dette handlingsprogrammet baserer seg på budsjettet for perioden 2013–2016 vedtatt i Økonomimelding I 2013, kommuneproposisjonen for 2014 og ny informasjon vedrørende tjenestene. Som meldt i notat til formannskapet tar rådmannen sikte på å legge frem en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet i november. Handlingsprogrammet legges frem tidligere enn før, og tilleggsinnstillingen vil omhandle vesentlige endringer som av tidsmessige årsaker ikke ble innarbeidet i forslaget til dette handlingsprogrammet. Dersom forslag til statsbudsjett for 2014 eller et revidert forslag til statsbudsjett som følge av regjeringsskifte, gir vesentlige endringer i inntektsforutsetningene, vil rådmannen innarbeide dette i tilleggsinnstillingen. Dette forutsetter at statsbudsjettet legges frem på et tidspunkt som muliggjør politisk behandling i høst. Alternativt vil effektene av revidert statsbudsjett innarbeides i Økonomimelding I 2014. I handlingsprogram for 2013–2016 ble det vedtatt uspesifiserte innsparingstiltak på 50 millioner kroner i 2014 og ytterligere 20 mill fra og med 2015. Resultatgraden (netto driftsresultat som andel av samlede driftsinntekter) ville uten disse innsparingene vært under revidert målsetting. Rådmannen varslet å komme med

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

konkrete tiltak og vurdere innsparingsnivået på nytt i Handlingsprogram 2014–2017. Kommunens økonomiske handlingsrom kan i stor grad uttrykkes ved resultatgraden. Målet for resultatgraden har frem til 2014 vært på 3 til 5 prosent over handlingsprogramperioden. Frem til og med 2013 er momskompensasjon for investeringer ført i driften, og har over tid utgjort cirka 2 prosent av resultatgraden. Fra og med 2014 føres momskompensasjon for investeringer i investeringsregnskapet. Isolert sett fører dette til et fall i resultatgraden fra 2013 til 2014. Rådmannen forslo derfor i Handlingsprogram 2013–2016 å sette ned målkravet til mellom 1 og 3 prosent, men meldte samtidig om at resultatgraden burde styrkes i kommende handlingsprogram. Parallelt med behandlingen av Handlingsprogram 2013–2016 vedtok kommunestyret å sette målkravet for resultatgraden til minimum 2 prosent. I Handlingsprogram 2014–2017 fortsetter tilpasningen til strammere økonomiske rammer. Dette for å sikre en sunn økonomi som tåler svingninger i inntektene, dekker økte kostnader, gir nødvendig handlingsrom, og samtidig dekker investeringsbehovet fremover. Rådmannen ønsker å være i forkant av utviklingen ved å gjennomføre nødvendige omstillinger for å møte utfordringene. Dette gjenspeiles i rådmannens forslag til handlingsprogram som gir en resultatgrad på 2,5 prosent i 2014. Det er usikkerhet om det foreslåtte nivået på innsparingene er stort nok på sikt. Kommunen har et kontinuerlig og økende press på økonomien på grunn av befolkningsveksten og demografiske endringer. Samtidig er det forventninger om å opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud. Rådmannen vil derfor frem mot neste handlingsprogram vurdere om det er nødvendig å styrke handlingsrommet ytterligere. Dersom de frie inntektene ikke øker vesentlig utover det budsjetterte nivået, kan det påregnes nødvendige reduksjoner i kostnadene.

Underliggende forhold

Bærum kommune har fra 2002 til 2012 hatt en årlig vekst i befolkningen på 1,4 prosent. Dette er over landsgjennomsnittet, og forventes å øke. I denne handlingsprogramperioden forventes det en årlig befolkningsvekst på 1,6 prosent eller 1 825 personer. Reallønnsveksten i kommunesektoren har vært historisk høy de siste årene. Pensjonsutgiftene har økt i enda større grad, og forventes å øke ytterligere. Det vil si at lønn og pensjon utgjør en stigende andel av budsjettet uten at tjenesteproduksjonen øker like mye. Rådmannen har anslått skatteveksten ut fra et gjennomsnitt av tidligere års skatteinngang. Realveksten fra 2013 til 2014 er på om lag 1,8 prosent. I de øvrige år i perioden er det forutsatt en realvekst på cirka 1 prosent. Anslaget for rammetilskuddet er basert på Kommuneproposisjonen 2014. Videre er oppdaterte befolkningsprognoser lagt til grunn. Veksten i de frie inntektene skal dekke kommunes antatte lønns- og prisvekst, demografiske endringer og deler av pensjonskostnadene. Rentebanen er justert med utgangspunkt i renteprognosene fra Norges Bank. Netto finansutgifter er også endret som følge av endringer i foreslått investeringsprogram og økt lånebehov. Pensjonskostnadene forventes å øke i handlingsprogramperioden. Rådmannen har tatt høyde for noe av økningen og usikkerheten rundt pensjonskostnadene i budsjettet. Det vises til nærmere omtale av pensjon og premieavvik i kapitel 4.3.2.

Forventet omstilling

Rådmannen har vist til behovet for fortsatt omstilling for å sikre en økonomi med nødvendig handlingsrom for kommende år. Det legges derfor til rette for et systematisk arbeid med dokumentasjon, analyser og vurderinger av nåværende aktivitetsnivå. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for hvordan nødvendig omstilling kan skje innen de ulike virksomhetsområdene fra 2015. Den største utfordringen innen kommuneøkonomien er å opprettholde et godt tjenestetilbud samtidig som store investeringsbehov må dekkes uten at lånegjelden stiger mer enn driftsinntektene. Hovedgrepene i dette forslaget til handlingsprogram er beskrevet under. For å sikre kvalitetsnivået og aktiviteten innen kommunens tjenester foreslår rådmannen at programområdene grunnskole, barnehager og pleie og omsorg får dekket økt utgiftsbehov som følge av demografiske endringer. En betydelig andel av programområdenes driftsbudsjett gir grunnlag for demografikompensasjon. Innen grunnskoleopplæring er andelen cirka 80 prosent, barnehage 95 prosent og pleie og omsorg 55 prosent. Økningen i foreslått demografikompensasjonen fra nivået i 2013 er vist i tabellen på neste side.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Samlet oppdatert beregnet demografikompensasjon i forhold til befolkningsprognose 2013-nivå Drift, mill 2014 kr

2014

2015

2016

2017

Grunnskoleopplæring

11,0

28,3

43,8

59,3

Barnehage

38,2

39,5

34,7

42,4

Pleie og omsorg

27,8

49,6

70,9

85,3

Sum

77,0

117,4

149,4

187,0

I forhold til vedtatt handlingsprogram er økningen på 37 mill i 2014 stigende til 100 mill i 2017. Det vises for øvrig til nærmere omtale under programområdene. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst er det foreslått å dekke nødvendige merbehov i sektorene som angitt i tabellen under. Drift, mill 2014 kr

2014

Barn og unge

2015

2016

2017

16,7

23,0

23,5

25,7

Bistand og omsorg

6,7

9,7

22,3

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

0,6

Administrasjon Sum økt aktivitet

7,0

10,4

9,3

31,0

40,1

42,5

57,3

For å få rom til å dekke det økte investeringsbehovet, samtidig som gjelden holdes på et forsvarlig nivå, er egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene økt opp til målkravet på 50 prosent i 2017. Dette er en vesentlig bedring fra tidligere handlingsprogram, og medfører at lånegjelden holder seg stabil i forhold til de samlede driftsinntektene i handlingsprogramperioden. Likevel øker netto finansutgifter i handlingsprogramperioden. Tabellen under viser utviklingen i finansutgifter for lån til ikke-rentable investeringer etter økningen av egenkapitalfinansieringen.

Renter og avdrag ikke-rentable lån

2013

2014

2015

2016

2017

Avdrag

194,2

178,7

187,6

193,1

191,7

Renter

128,1

148,5

154,4

166,2

173,3

Sum

322,3

327,2

342,0

359,4

365,1

Kombinasjonen av de foreslåtte merbehovene og økt egenkapitalfinansiering av investeringene medfører at resultatgraden må økes til 2,5 prosent. For å oppnå dette handlingsrommet foreslår rådmannen innsparingstiltak i driftsbudsjettet på 81 mill i 2014 stigende til 215 mill i 2017. Dette er over det varslede innsparingsnivået i forrige handlingsprogram, men er etter rådmannens syn nødvendig for å opprettholde en sunn økonomi. Innsparingstiltakene er også sett opp mot sektorenes merbehov som er foreslått lagt inn i dette handlingsprogrammet, i tillegg til demografikompensasjonen. Drift, mill 2014 kr

2014

2015

2016

2017

Barn og unge

-15,2

-54,6

-78,7

-82,5

Bistand og omsorg

-52,6

-74,8

-96,0

-98,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

-3,8

-4,5

-5,9

Miljø, klima og kommunalteknikk

-2,1

-2,7

-4,5

Administrasjon

-6,4

-12,2

-13,1

-14,9

Eiendomsfunksjoner

-0,7

-6,2

-7,7

-8,2

-80,7

-155,0

-205,9

-214,8

Sum innsparinger

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Ved fordeling av innsparingene på sektorene har rådmannen tatt utgangspunkt i allerede vedtatte budsjettrammer, programområdenes resultat fra 2012 og fordeling av innsparinger fra Prosjekt 2012. Ut fra en helhetlig vurdering er fordelingen justert i forhold til tjenesteproduksjonen sammenlignet med andre storkommuner (produksjonsindeksen). Innsparingene utgjør 1 prosent av kommunens driftsutgifter i 2014, økende til 2,6 prosent i 2017. Det kommunale tjenestetilbudet vil i all hovedsak kunne opprettholdes og videreutvikles. De resterende 98 prosent av budsjettet representerer betydelige ressurser å drive tjenestene for. Resultatene fra 2012 viser at flere av tjenestene er under press. For eksempel hadde pleie og omsorg liten margin i forhold til budsjett ved årsslutt. Dette vitner også om god budsjettdisiplin. For å sikre at innsparingene rammer brukerne av kommunens tjenester i minst mulig grad, vil rådmannen de neste årene arbeide systematisk med omstilling innen tjenesteområdene. De fleste foreslåtte innsparingstiltakene i dette handlingsprogrammet er konkretisert. I tillegg er det foreslått strukturelle endringer og angitt områder for omstilling som må utredes nærmere frem til neste handlingsprogram. Rådmannen vil kartlegge ressursbruk og utrede alternative løsninger for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud over tid.

Investeringsbudsjettet

I perioden 2014 til 2017 har rådmannen foreslått investeringer på til sammen 4,3 milliarder kroner. Investeringsnivået for 2013 til 2016 har økt med 381 mill i forhold til Økonomimelding I 2013. I tillegg er det foreslått over 1 mrd i 2017. Økningene skyldes i hovedsak skolebehovsplanen med over 800 mill, barnehager med over 200 mill og 450 mill innen tekniske tjenester og vann, avløp og renovasjon (VAR) og 75 mill til kjøp og bygging av sosiale omsorgsboliger Det skilles mellom rentable investeringer og ikke-rentable investeringer. De rentable investeringene (Boliger og VAR) finansieres ved lån og tilskudd i kommunens investeringsbudsjett. Økte finanskostnader (renter og avdrag) dekkes ved økte leieinntekter og avgifter. De ikke-rentable investeringene må kommunen selv dekke, enten ved egenkapital eller lån. De rentable investeringene utgjør 1,4 mrd i handlingsprogramperioden, og de ikke-rentable investeringene utgjør 2,9 mrd. Flere av de planlagte investeringene strekker seg langt utover handlingsprogramperioden. For å få et bedre grunnlag for å vurdere investeringsbehovet fremover, vil rådmannen utarbeide en langsiktig investeringsoversikt. Denne legges frem samtidig med Økonomimelding I 2014, og vil også inkludere mulige konsekvenser på driften.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

4.1.2 Måltabell Strategiske utfordringer

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Netto driftsresultat som andel av samlede driftsinntekter (resultatgrad)

6,5 %

>2,0%

>2,5%

Opprettholde høy grad egenkapitalfinansiering av investeringer

20,3 %

>50 %

Bufferfond i slutten av handlingsprogramperioden

363 mill kr

Ha tilstrekkelig likviditetsreserve

797 mill kr

>300 mill kr

2,4%

Mellom 2,5 og -0,5%

Økonomimeldingene/ årsrapport

Forbedret enhetskostnad i tjenesteprofilen - KOSTRA

Positiv trend

Bedret produksjonsindeks

Positiv trend

30 %

20 %

Arbeidsmål

Delmål

Økonomi Godt økonomisk handlingsrom (Sunn økonomi)

God økonomistyring av tjenestene

Målt ved egenkapitalfinansiering av ikke-rentabel investeringer

Avvik i forhold til budsjett (+/-)

Avvik på mindreforbruk mer enn 2,5 % og merforbruk på mer enn 0,5 % på enhetene innebærer korrigerende tiltak

Omstillings-/ effektivitetskrav

>100 mill kr

Rapportere på vedtatte omstillingstiltak

Redusert andel investeringsprosjekter med tidsavvik

36 %

30 %

Sunn økonomi

Nøkkeltallene for sunn økonomi indikerer hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene gir rom for nødvendige investeringer og gjør kommunen robust i forhold til fremtidige utfordringer, og gir mulighet for nye satsninger. Nøkkeltallene for sunn økonomi er oppfylt i alle årene i handlingsprogramperioden bortsett fra egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer, som først når målet i 2017.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er det viktigste måltallet i kommuneøkonomien. Et godt netto driftsresultat vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Det gjøres oppmerksom på at avkastningen av forvaltningsfondet føres på driften og vil påvirke indikatoren. Denne avkastningen avsettes både til å opprettholde realverdien av fondet og finansiere investeringene, og er derfor ikke fritt disponibel. Frem til og med 2013 er momskompensasjonen fra investeringer budsjettert i driftsbudsjettet. Fra og med 2014 er all momskompensasjon fra investeringer budsjettert i investeringsbudsjettet. Tabellen under viser resultatgraden over tid korrigert for momskompensasjon investeringer. Faktisk 2009 Resultatgrad

1,3 %

2010 0,6 %

Budsjett

2011 3,6 %

2012 5,0 %

2013 0,9 %

2014 2,5 %

2015

2016

2,2 %

2,6 %

2017 2,5 %

Det vedtatte målkravet på minimum 2 prosent er oppfylt alle år i handlingsprogramperioden.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Egenkapitalfinansiering

Målet er at egenkapitalfinansieringen av ikke-rentable investeringer skal utgjøre minst 50 prosent. Målet er oppnådd i 2017. Faktisk 2009 Egenkapitalfinansiering

38%

2010

Budsjett

2011

35 %

29 %

2012 20 %

2013 42 %

2014

2015

42 %

49 %

2016 48 %

2017 50 %

Bufferfond

Ved inngangen til året viser bufferfondet hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsprogramsammenheng blir bufferfondet en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. Bufferfondet bør være minst 100 mill siste året i handlingsprogramperioden. Målkravet er oppnådd og bufferfondet utgjør 204 mill i 2017. Fondet vil reduseres dersom driftsutgiftene eller egenkapitalfinansieringen av investeringene økes. Faktisk Mill 2014 kr Bufferfond

2009 512

2010

Budsjett

2011

351

240

2012 372

2013 298

2014

2015

277

287

2016

2017

291

204

Likviditetsreserven

Nedre grense for likviditetsreserven er på 300 mill i det enkelte år. Likviditetsreserven er over målet i alle år i perioden. Likviditetsreserven var ved utgangen av 2012 på 797 mill som hovedsakelig skyldes disposisjonsfond til drift og investeringer. Investeringsfond oppstår som følge av at enkelte investeringsprosjekt ikke er gjennomført etter tidsplanen. Likviditetsreserven øker ytterligere til 2017. Faktisk Mill 2014 kr Likviditetsreserven

2009 633

2010

2011

409

kap.

Budsjett 453

2012 797

2013 706

2014

2015

737

807

2016

2017

886

Økonomistyring av tjenestene

Gjennom handlingsprogrammet fordeles kommunens budsjettmidler til sektorene og programområdene. Oppfølgingen av rammene gjennom god økonomistyring av tjenestene har betydning for at kommunen skal oppnå målene for sunn økonomi. Dette gjøres ved å ha fokus på: • avvik i forhold til budsjett • omstillings- og effektivitetskrav • å redusere andel investeringsprosjekter med tidsavvik Fra og med 2013 ble deler av økonomifunksjonen desentralisert. Nærhet til produksjonsmiljøene og bedre kunnskap om virksomhetene styrker økonomistyring av tjenestene. Rådmannen viser til sak om økonomisk rapportering for ytterligere informasjon om økonomistyringen av tjenestene. I tillegg skal omstilling og effektivisering stå sentralt for å gi økonomisk handlingsrom. KOSTRA-nøkkeltall og produksjons- og kvalitetsidikatorer er viktige styringsdata i arbeidet med å effektivisere og forbedre tjenestetilbudet. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen bruker ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Produksjonsindeksene ble introdusert i forrige handlingsprogram, og fokus på produktivitetsforbedringer, systematisk måling og sammenligninger er videreført i dette handlingsprogrammet. Analyse av KOSTRA-nøkkeltall og produksjonsindekser er beskrevet under det enkelte programområde. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i KOSTRA-heftet for 2012. Rådmannen vil fortsatt ha fokus på utvikling i lånegjelden og finanskostnadene. Samtidig vil mulige handlingsregler for investeringsbudsjettet bli vurdert frem mot neste handlingsprogram.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

4.2 Budsjettforutsetninger

Rådmannen har lagt følgende forutsetninger til grunn for sitt forslag til økonomiske rammer: Prisvekst: 1,4 prosent (SSB)

Brukerbetaling for en del kommunale tjenester vil ikke reguleres av prisveksten, men etter satsen for lønnsvekst. Kommunestyret har vedtatt at «Når minst 80 prosent av utgiftsbudsjettet for tjenesten er lønnsutgifter, reguleres prisene etter handlingsprogrammets forutsetninger om lønnsvekst». Lønnsvekst: 3,9 prosent (SSB)

Beløpet er avsatt i lønnsreserven til fordeling på sektorene etter hvert som effekten av de ulike forhandlingene blir klar. Renter på flytende lån

Rentebanen er justert med utgangspunkt i prognosene fra Norges Bank. 2014 Rentebane

3,0%

2015

2016

3,5%

4,0%

2017 4,5%

Befolkningsprognose

Årlig befolkningsvekst på 1,6 prosent eller 1 825 personer ligger til grunn for beregningen av de frie inntektene og for demografikompensasjonen på programområdene skole, barnehager og pleie og omsorg. Faktisk 2009 Befolkningsvekst

1,4%

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2010 1,4%

Befolkningsprognose

2011 1,4%

2012 1,5%

2013 1,9%

2014 1,6%

2015 1,6%

2016 1,6%

2017 1,5%

RÅDMANNENS FORSLAG

4.3 Driftsbudsjett

Tabellene viser de økonomiske hovedtallene i perioden. For nærmere informasjon om drifts- og investeringsbudsjettene for den enkelte sektor / det enkelte programområde, se egne kapitler.

4.3.1 Hovedoversikter Hovedoversikt netto drift Mill 2014 kr

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

Rammetilskudd

-1 557,5

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

Vertskommunetilskudd PUH

-64,7

-61,9

-61,1

Rente og inv komp. Fra staten

-29,8

-28,2

-30,0

-31,4

-32,4

-29,0

Integreringstilskudd, flyktninger Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum sentrale inntekter

-68,4

-78,4

-75,8

-74,3

-73,3

-132,0

-130,2

0,0

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-6 304,0

-6 529,0

-6 652,1

-6 757,3

-6 844,3

-6 909,3

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønnsreserven

3,6

80,6

291,4

365,4

Administrasjon

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

Barn og unge

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Bistand og omsorg

2430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

229,4

244,2

235,8

233,0

231,8

Miljø, klima og kommunalteknikk

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

5 488,6

5 896,0

6 007,6

6 080,9

6 095,7

6 158,3

Politiske utvalg disp.

Netto driftsutgifter sektorene

1,0

2,6

Brutto driftsresultat

-814,4

-630,4

-641,9

-673,8

-746,0

-748,4

Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto avdrag

154,7

167,8

182,9

205,0

225,1

240,0

-174,8

-85,2

-87,0

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto finansutgifter

284,1

428,0

424,9

481,8

516,3

528,3

Netto driftsresultat

-530,3

-202,4

-217,0

-192,0

-229,7

-220,1

79,2

114,3

9,3

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto

465,0

88,1

207,7

182,7

220,4

210,8

Disposisjonsfond

444,1

80,2

217,4

198,8

231,8

212,6

Bundne driftsfond

20,9

7,9

-9,7

-16,1

-11,4

-1,8

-77,4

0,0

-63,5

0,0

Resultat fra 2012 Regnskapsresultat

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Diverse felles til fordeling inneholder følgende: Mill 2014 kr

2013

Premieavvik Amortisering av premieavvik Risikopott

2014

2015

2016

2017

-157,2

-243,3

86,1

100,5

124,9

149,2

173,6

7,1

7,0

-0,5

Omstillingstiltak - ikke fordelt per programområde

0,0

-2,0

-3,8

Transport

0,1

4,6

4,4

Forvaltning drift og vedlikehold

0,9

-0,5

-6,0

-7,5

-8,0

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

Tiltak avvikling internfaktura - fordeles alle

Sum felles til fordeling

Bruk av netto driftsresultat Mill 2014 kr

2014

Overført investeringsbudsjettet

2016

2017

9,3

207,7

182,7

220,4

210,8

-217,4

-198,8

-231,8

-212,6

Avsetninger netto Disposisjonsfond

2015

Forvaltningsfondet

-41,0

Forvaltningsfond kapital

-46,0

Pensjonsfond, avsetning

-20,0

-30,0

Selvforsikringsfond

-1,7

Bruk og avsetning bufferfond

-108,7

-90,1

-123,1

-93,9

9,7

16,1

11,4

1,8

Bundne driftsfond Fond renovasjon

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

Fond vann og avløp

10,8

18,5

13,7

2,5

Feiefond

0,5

0,2

0,0

Byggesak

-0,2

217,0

192,0

229,7

220,1

Sum netto

Figuren under viser utviklingen i driftsresultatene fra 2003 til 2017.

Driftsresultater (2003–2017)

900 800 700

Mill kr

600 500 400 300 200 100 0

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Brutto driftsresultat

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2010

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Netto driftsresultat

RÅDMANNENS FORSLAG

Brutto driftsresultat er på 642 mill i 2014 og øker til 748 mill i 2017. Netto driftsresultat er 217 mill i 2014 og 220 mill i 2017. Økningen i brutto driftsresultat er større enn i netto driftsresultat. Dette skyldes at netto finansutgifter øker utover i perioden.

Lønnsreserven

Lønns- og pensjonsreserven skal dekke effektene av lønnsoppgjørene for 2013 og 2014 samt økning i pensjonspremie og utgifter til seniorordningen. Reserven er foreløpig ikke fordelt på sektorene. Denne tilføres sektorene når lønnskostnader er klarlagt etter lønnsoppgjørene, og fordelingen av pensjon gjennomført. Hovedoversikt brutto drift Regnskap 2012

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2013

2014

2015

2016

2017

Driftsrammer: Diverse felles til fordeling

Utgift

Diverse felles til fordeling

Inntekt

0,0

Fellesutgifter/Til fordeling

Netto

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

Lønnsreserven

Utgift

3,6

80,6

291,4

365,4

Lønnsreserven

Inntekt

0,0

Lønnsreserven

Netto

3,6

80,6

291,4

365,4

Administrasjon

Utgift

480,5

534,6

522,3

522,0

516,1

518,6

Administrasjon

Inntekt

-95,1

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

Administrasjon

Netto

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

Barn og unge

Utgift

2 869,8

2 960,7

2 968,8

2 955,9

2 966,3

2 988,8

Barn og unge

Inntekt

-503,1

-493,3

-500,8

-502,0

Barn og unge

Netto

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Bistand og omsorg

Utgift

3 192,8

3 254,6

3 250,1

3 275,7

3 304,9

3 330,1

Bistand og omsorg

Inntekt

-762,0

-736,9

-757,3

-789,0

-820,3

Bistand og omsorg

Netto

2 430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Utgift

291,6

298,4

288,9

285,1

283,9

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Inntekt

-62,3

-54,2

-53,1

-52,1

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Netto

229,4

244,2

235,8

233,6

232,4

Miljø, klima og kommunalteknikk

Utgift

818,8

799,3

812,3

824,1

833,5

841,9

Miljø, klima og kommunalteknikk

Inntekt

-642,8

-598,3

-601,0

-615,1

-633,1

Miljø, klima og kommunalteknikk

Netto

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

Politiske utvalg

Netto

1,0

2,6

Sum sektorer

Utgift

7 554,9

7 864,5

8 001,6

8 115,0

8 177,4

8 258,0

Sum sektorer

Inntekt

-2 066,3

-1 968,5

-1 994,0

-2 034,1

-2 081,6

-2 099,6

Sum sektorer

Netto

Sum samlede driftsinntekter

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

5 488,6

5 896,0

6 007,6

6 080,9

6 095,7

6 158,3

-8 283,2

-8 407,7

-8 552,9

-8 693,3

-8 823,0

-8 901,3

251,7

228,1

273,4

299,4

325,6

340,0

Renteutgifter

Utgift

Renteinntekter

Inntekt

-97,0

-60,4

-90,4

-94,3

-100,5

-100,0

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-174,8

-85,2

-87,0

Netto renter

Netto

-20,1

82,6

95,9

118,0

138,1

153,0

Avdragsutgifter

Utgift

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Avdragsinntekter

Inntekt

0,0

Netto avdrag

Netto

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

284,1

428,0

424,9

481,8

516,3

528,3

Netto finansutgifter

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

4.3.2 Pensjon og premieavvik

Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Netto pensjonskostnader har til nå vært lavere enn de faktiske pensjonspremiene som kommunen betaler. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i regnskapet. Ordningen med premieavvik ble innført for at kommunene over tid skulle få en jevnere utvikling av pensjonskostnadene. For Bærum kommune har ordningen til nå gitt et stadig økende premieavvik som må kostnadsføres frem i tid. Premieavviket det enkelte år har frem til 2011 vært amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått fra og med 2011 amortiseres over 10 år. KRD har med andre ord strammet inn på ordningen. Det er også mulig at amortiseringstiden vil bli ytterligere redusert. Gjenstående akkumulert premieavvik var 709 mill ved utgangen av 2012 og er beregnet til å utgjøre 1,1 mrd i 2017. Når amortiseringsbeløpet blir større enn premieavviket vil effekten av ordningen bli negativ i regnskapet, og det gjenstående akkumulerte premieavviket vil gradvis reduseres. Grunnlagsrenten, eller minstegaranti-renten, er den avkastningen pensjonskassene er pålagt å gi eierne. Fra og med 2012 ble grunnlagsrenten for pensjonskassene satt ned fra 3 til 2,5 prosent, noe som medførte at alle kommunene måtte betale en høyere premie. Grunnlagsrenten er ikke endret etter dette, men har vært vurdert satt ned. I forhold til revidert budsjett for 2013 er pensjonskostnaden (innbetalt premie – premieavviket + amortiseringen av premieavviket) økt med 22 mill, og utgjør 589 mill i 2014. Budsjettert pensjonspremie er 714 mill. Effekten av premieavviket utgjør 125 mill i 2014. Pensjonspremien forventes å øke med 13,6 prosent fra revidert budsjett 2013, mens lønnsveksten som er lagt til grunn i 2014 er 3,9 prosent. Det er mange usikkerhetsmomenter ved beregning av de fremtidige pensjonskostnadene. Signalene fra pensjonskassene er at de vil øke, men det er uvisst hvor mye dette vil bli. Blant annet vil økende levealder gi økte pensjonspremier. For landets kommuner er det samlede akkumulerte premieavviket på 28 mrd. Det er ikke usannsynlig at KRD vil stramme inn i forutsetningene for beregning av netto pensjonskostnad eller forkorte amortiseringstiden. DNB Liv trekker seg fra markedet for offentlig tjenestepensjon, og avviklingen vil skje over tre år. Kommunene i DNB’s portefølje har da valget mellom å velge ny leverandør eller opprette egne pensjonskasser. DNB Liv må øke likviditeten i avviklingsperioden, noe som kan bety mindre avkastning på pensjonsmidlene og at kommunene får økte pensjonspremier. De økonomiske konsekvensene av dette for Bærum kommune er usikre.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

4.3.3 Sentrale inntekter Frie inntekter

I beregningene av de frie inntektene er det tatt utgangspunkt i revidert nasjonalbudsjett for 2013 og kommuneproposisjonen for 2014. Regjeringen legger opp til en realvekst for kommunesektoren på mellom 1,6 og 1,8 prosent. I rådmannens forslag til handlingsprogram, legges det opp til en nominell vekst på 5,6 prosent i de frie inntektene fra 2013 til 2014. Dette tilsvarer en realvekst på 1,8 prosent og ligger i øvre del av intervallet regjeringen legger opp til i sine anslag for 2014. Store deler av realveksten (cirka 1,1 prosent for landet) vil gå med til å finansiere merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen og til dekning av økte pensjonskostnader. De siste befolkningsprognosene for 2014 for landet og Bærum viser en vekst på henholdsvis 1,3 prosent (Statistisk sentralbyrå (SSB)) og 1,6 prosent (Bærum kommunes befolkningsprognose).

Skatt

I følge rapporten Økonomiske analyse fra SSB, om makroøkonomiske forhold fra mai 2013, ligger forventet årslønnsvekst noe lavere i perioden enn den har vært de siste årene. Boligprisene forventes å stabilisere seg noe, men en høyere rente og økende inflasjon vil kunne dempe veksten i husholdningenes disponible realinntekter utover i perioden. Utviklingen på Oslo Børs har hittil i år vært positiv, noe som kan gi positive utslag på skatteinngangen i Bærum i 2014. Høy befolkningsvekst og fortsatt lav arbeidsledighet trekker også i positiv retning. Bærum kommune opplever store årlige variasjoner i skatteinntektene. Årsaksforholdene er sammensatte og komplekse noe som gjør det vanskelig å lage treffsikre prognoser. Skatteinntektene er en viktig del av kommunens økonomi, og prognosen som budsjetteres vil påvirke kommunens økonomiske ramme i stor grad. Eksempelvis vil et avvik på 1 prosentpoeng i 2014 gi en mer-/mindreinntekt på i underkant av 20 mill etter skatteutjevning. I dette handlingsprogrammet har rådmannen budsjettert skatteinntektene basert på et gjennomsnitt av tidligere år. I år med høy skatteinngang kan kommunen avsette til skattereguleringsfond for å ha reserver som tar høyde for, og flater ut fremtidige variasjoner. Dersom skatteinngangen blir lavere enn budsjettert kan skattereguleringsfondet benyttes. Dette gir et mer stabilt og forutsigbart driftsnivå, uavhengig av variasjonen i inntektene. Rådmannen viser til eget notat `Skatteanalyse` til formannskapet i møte 15. mai 2013 for mer utfyllende informasjon. På bakgrunn av dette, legger rådmannen opp til en gjennomsnittlig årlig nominell skattevekst på 5,7 prosent i hele handlingsprogramperioden.

Skattevekst Bærum og landet (nominell) (2003–2017)

16,0 %

14,0 %

14,0 % 12,0 %

11,7 % 11,8 %

10,0 % 7,7 %

8,0 % 6,0 %

6,5 %

6,2 %

5,9 %

6,6 %

4,0 % 4,9 %

5,9 %

4,0 %

4,4 %

4,1 %

2,0 % 0,0 %

6,8 %

6,7 %

5,9 %

5,2 % 5,0 %

5,7 %

5,5 %

5,7 %

2014

2015

2016

2017

2,4 % 1,6 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

0,7 %

2009

2010

2011

2012

2013

-2,0 % -3,2 %

-4,0 % Bærum

Landet

I figuren over sammenlignes skatteveksten for landet med skatteveksten i Bærum.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet er justert i forhold til signaler som kom i kommuneproposisjonen for 2014. Det er ikke lagt opp til større endringer i inntektssystemet for 2014. Regjeringen tar sikte på at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøklene legges frem i kommuneproposisjonen for 2016. Det vil komme oppdateringer av grunnlagsdata i inntektssystemet etter at rådmannen har levert sitt forslag til Handlingsprogram 2014–2017. Rådmannen kommer tilbake til endelig rammetilskudd etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014. I handlingsprogramperioden legges det opp til en skatteinngang per innbygger på cirka 155 prosent av landsgjennomsnittet. Bærum trekkes 60 prosent av differansen mellom Bærums skatteinngang per innbygger og landsgjennomsnittet. I det budsjetterte rammetilskuddet for 2014 utgjør trekket i skatteutjevningen i overkant av 1 mrd.

Vertskommunetilskudd

Dette omfatter tilskudd til tjenester for personer med psykisk utviklingshemming fra tidligere Emma Hjorths Hjem som nå bor i Bærum. Rådmannen forutsetter samme tilskudd som i 2013 i hele perioden.

Rente- og investeringskompensasjon fra staten

Bærum får kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen (6-års-reformen), kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skoleog svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Tilskuddet utbetales fra Husbanken og det er Husbankens egen flytende rente som ligger til grunn for beregningen av rentekompensasjonen. Det er lagt til grunn en rente på 2,5 prosent i inntektsanslaget for 2014.

Integreringstilskudd flyktninger

Beregningene forutsetter en bosetting av 115 nye flyktninger i 2014, hvorav 10 enslige mindreårige. Rådmannen vil fremme en politisk sak med forslag til nytt treårig bosettingsvedtak høsten 2013. Eventuelle korreksjoner på bakgrunn av dette vil bli foretatt i forbindelse med Økonomimelding I 2014.

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Det er foretatt mindre justeringer.

Momskompensasjon investeringer

Momskompensasjon fra investeringer vil fra og med 2014 i sin helhet bli regnskapsført i investeringsregnskapet.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

4.3.4 Finansutgifter og finansinntekter

Netto finansutgifter øker i perioden som følge av det omfattende investeringsprogrammet og forventet utvikling i rentenivået. Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd, egenkapital og lån. VAR-investeringer (vann, avløp og renovasjon) og kommunale utleieboliger finansieres gjennom avgifter og husleie. Avdrag og renter knyttet til startlån betjenes av låntakere og påvirker ikke kommunens resultat, selv om det alltid er risiko knyttet til mislighold. Foreslått investeringsprogram medfører økt lånegjeld i kommende handlingsprogramperiode, med påfølgende økte rente- og avdragsutgifter. Figuren under viser hvor stor andel netto finansutgifter (eksklusiv forvaltningsfondet) utgjør av driftsinntektene.

Andel netto ﬁnansutgifter (eksklusiv forvaltningsfondet) av driftsinntektene 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

kap.

Andelen øker fra 2013 til 2017 som følge av stigende rentebane og økende avdragsutgifter. Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt, men stigende rentenivå i Norge. Det knytter seg usikkerhet til når renteøkningen kommer og hvor store endringene blir. Som følge av at rentenivået forventes å øke fra dagens uvanlig lave nivå, benyttes en stigende rentebane for handlingsprogramperioden. Det er lagt til grunn et rentenivå i intervallet fra 3 til 4,5 prosent. Opptrappingen er forskjøvet med ett år fra forrige handlingsprogram, med bakgrunn i inneværende års renteutvikling og prognoser fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Rådmannen vurderer fortløpende fordelingen mellom fast og flytende rente på låneporteføljen. Rentebinding gir forutsigbare utgifter og kommunen blir mindre sårbar for renteendringer, men samtidig øker renten normalt med økt bindingstid. Ved utgangen av juli var 42 prosent av gjelden i flytende rente, mens resterende 58 prosent hadde rentebetingelser som var fastsatt for minst ett år fremover. Gjennomsnittlig rentebindingstid for gjeldsporteføljen var 2,9 år.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

4.4 Investeringsbudsjett og finansiering 4.4.1 Hovedoversikt investering Mill 2014 kr INVESTERINGSBUDSJETT

Regnskap 2012

Brutto investeringsutgifter

Handlingsprogram 2013

2014

2015

2016

2017

1 148,2

975,0

1 361,5

976,4

915,5

1 038,9

-35,0

-12,4

-10,0

-196,8

-145,7

-101,7

-196,9

-113,2

-176,2

916,4

816,9

1 249,8

769,5

792,4

852,8

Administrasjon

113,4

152,8

151,7

97,2

94,5

94,0

Barn og unge

223,8

155,7

277,1

259,8

312,1

432,3

Bistand og omsorg

180,7

225,0

499,7

186,6

98,9

34,4

Frikk

226,5

96,4

141,0

33,0

11,2

11,0

Mikk

281,8

246,8

212,5

245,5

328,3

333,8

Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer

Fornebu Utlån (formidlingslån) Finansieringsbehov

-109,8

-59,8

-32,2

-52,6

-52,8

136,9

202,8

200,0

1 053,3

1 019,7

1 449,8

969,5

992,4

1 052,8

Tabellen under viser hvordan investeringene fordeler seg på rentable- og ikke-rentable investeringer. Mill 2014 kr

2012

Investeringer totalt

2013

2014

2015

2016

2017

1 148,2

975,0

1 361,5

976,4

915,5

1 038,9

Ikke-rentable investeringer

803,5

715,2

904,9

576,0

646,3

761,3

Rentable investeringer

344,8

259,8

456,6

400,4

269,2

277,6

Rådmannens forslag til investeringer gir et brutto investeringsvolum på rundt 4,3 milliarder kroner i handlingsprogramperioden. Det er et omfattende investeringsprogram som fordeler seg på alle sektorene. Det er foreslått å bevilge i overkant av 1 mrd til skoleinvesteringer i perioden. Av dette er 0,8 mrd knyttet til skolebehovsplanen. I tillegg foreslår rådmannen å bevilge 0,9 mrd til kjøp og bygging av sosial- og omsorgsboliger og 0,5 mrd til vann, avløp og renovasjon. De største enkeltstående prosjektene i handlingsprogramperioden er: • Stabekk skole • Jong skole • Bekkestua ungdomsskole • Barnehage på Fornebu • Solvik bo- og behandlingssenter • Ny brannstasjon på Fornebu

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsutgifter per område 1 600 000

Figuren under viser hvordan investeringene fordeler seg på områder i perioden 2004–2017.

1 400 000 1 200 000

1 600 000 1 400 000 1 200 000

800 000 600 000 400 000 200 000 0

1 000 000 Tusen kr

Tusen kr

1 000 000

Investeringsutgifter per område

800 000 600 000 400 000 200 000 0

2004

2005

2006

2007

Fornebu Miljø, klima og kommunalteknikk FornebuBarn og unge

2008

Miljø, klima og kommunalteknikk Barn og unge

2009

2010

2011

Sosial- og omsorgsboliger 2008 2009 2010

2012

Frivillighet, idrett, kultur og kirke Sosial- og omsorgsboliger Administrasjon

2013

2014

Vann-, avløp og renovasjon 2011 2012 Bistand og omsorg

Frivillighet, idrett, kultur og kirke Administrasjon

2015

2016

2013

2017

2014

2015

Vann-, avløp og renovasjon Bistand og omsorg

2016

Investeringsaktiviteten er høy og en stadig større del av driftsrammen går med til å betale renter og avdrag. Det legges opp til at investeringsutgiftene ikke skal øke mer enn forventet inntekstvekst. Figuren under viser brutto investeringer i prosent av samlede driftsinntekter i perioden 2003 til 2017.

Brutto investeringer i prosent av samlede driftsinntektene 25,0%

kap.

20,0%

15,0%

10,0%

5,0%

0,0%

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Utbyggingen av Fornebu bidro til det høye nivået i 2007–2008. De øvrige år har nivået ligget mellom 10 og 15 prosent. Nivået i 2014 er i overkant av dette intervallet, jamfør det høye investeringsnivået for dette året. Flere av de planlagte investeringene strekker seg utover handlingsprogramperioden. For å få en bedre oversikt over investeringsbehovet på lengre sikt, vil rådmannen til Økonomimelding I 2014 utarbeide en langsiktig investeringsoversikt. Oversikten vil også inkludere mulige konsekvenser på driften.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

4.4.2 Finansiering

Tabellen under viser finansieringen av investeringene etter at refusjoner og salgsinntekter er trukket ut. Mill 2014 kr INVESTERINGSBUDSJETT

Regnskap 2012

Eksterne lån Nedbetaling Fornebu, aksjer

2014

2015

2016

2017

-1 104,5

-801,7

-1 114,9

-748,3

-747,3

-736,9

130,9

119,8

33,2

53,6

53,8

54,7

64,0

46,6

56,2

65,9

75,6

-68,2

-36,3

-46,6

-56,2

-65,9

-75,6

Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag

Handlingsprogram 2013

Bruk/avsetning ubundet invfond

41,3

-104,0

-4,0

-15,0

0,0

-48,3

-44,6

-46,0

Bruk av øvrige dispfond, netto

-1,5

-102,6

-127,6

-78,0

-118,0

-178,0

Bruk av bundne investeringsfond

21,6

0,0

-181,1

-126,4

-125,4

-136,3

-79,2

-114,3

-9,3

-1 053,3

-1 019,7

-1 449,8

-969,5

-992,4

-1 052,8

Bruk av forvaltningsfondet

Momskomp.investeringer Fra driftsbudsjettet Sum finansiering

Figuren under viser egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene i perioden 2003–2017.

Egenkapitalﬁnansiering, ikke rentable investeringer 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Egenkapitalﬁnansiering, ikke rentable investeringer

2013

2014

2015

2016

2017

Mål

Egenkapitalfinansieringsgraden er et viktig måltall i vurderingen av kommunens økonomi. Det vedtatte målet er en egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene på 50 prosent. Målet er oppnådd i 2017.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Figuren under viser finansieringsformen for kommunens totale investeringer i handlingsprogramperioden. Finansieringsform for investeringene totalt i HP 2014–2017 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0%

2013

2014

Tilskudd/refusjoner

2015

Lån

Egen�inansiering

2016

2017

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

4.5 Balanse 4.5.1 Fond Kommunens fondsbeholdning

Kommunens samlede fond utgjorde 3 607 mill per 31. desember 2012, hvorav forvaltningsfondet utgjorde 2 034 mill. Av øvrige fondsmidler (1 573 mill) var 114 mill bundne driftsfond og 115 mill bundne investeringsfond som kun kan benyttes til fastsatte formål. Resterende fondsmidler utgjorde 1 344 mill og fordelte seg på disposisjonsfond (til drift og investering) og ubundne investeringsfond. Årsrapport 2012 gir nærmere omtale av fondsmidlene. I desember 2012 behandlet kommunestyret sak om fond og nøkkeltall. Det er avsatt midler til skattereguleringsfond, lønnsreserven og pensjonsfond i tillegg til kommunens generelle bufferfond som følges spesielt nøye (utgjør 300 mill i dag). Intensjonen er å styrke pensjonsfondet fra 300 mill til 400–500 mill i løpet av fire til fem år. I handlingsprogrammet er det avsatt 20 mill årlig til pensjonsfondet. Figuren under viser utviklingen i bufferfondet som er en av indikatorene for godt økonomisk handlingsrom i måltabellen.

Buﬀerfond 600 500

Mill kr

400 300 200 100 0

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Forvaltningsfondet

Kommunens langsiktige finansielle midler er samlet i Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Midlene forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret, og disponeres i henhold til vedtatte prinsipper for bruk. Det vises til behandling av finansreglementet, kommunestyresak (KST) 066/09 og (KST-sak) 048/12. I løpet av høsten 2013 vil rådmannen melde tilbake vedrørende finansielle instrumenter i forvaltningen og komme med forslag til aktuelle justeringer av finansreglement som følge av fornyet ekstern kvalitetssikring. Ved inngangen til 2013 hadde fondet en verdi på 2 034 millioner kroner. Det vises til årsrapport/finansrapport 2012 for nærmere omtale (KST-sak 044/13). Utviklingen hittil i 2013 har vært god, og i juli var markedsverdien 2 153 mill. Følgende avkastningsforventninger og beregning legges til grunn for budsjettert brutto avkastning, driftskostnader, inflasjonsjustering og netto avkastning til bruk i budsjettårene.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Tabellen viser tall i løpende kroner.

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Regnskap

Budsjett

Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte Utbytte %

Mill kr

17,6 %

Aksjer, 30%

1915

Beholdning pr 1.1 i året

Mill kr

2034

6,5 %

Mill kr

2075 6,5 %

Mill kr

2116 6,5 %

Mill kr

2158 6,5 %

2202 6,5 %

Obligasjoner, 70%

5,2 %

3,5 %

Avkastning i alt

8,9 %

167

4,4 %

-4

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-0,2 %

-4

-2,0 %

-41

-2,0 %

-41

-2,0 %

-42

-2,0 %

-43

-2,0 %

-44

2,2 %

- Driftskostnader 1) - Inflasjonsjustering

Netto avkastning 3)

Driftskostnader inkluderer også forvaltningshonorarer og depotkostnader.

Inflasjonsjusteringen er budsjettert styrking av bufferkapitalen for å opprettholde fondets realverdi

Årlig uttak til bruk i budsjettåret

Tabellen under viser prisjusterte tall. Mill 2014 kr

2014

2015

2016

2017

Avkastning i alt

Driftskostnader fondet

-4

Netto avkastning fondet

Årlig uttak til bruk i budsjettåret

Budsjettet bygger på de samme langsiktige avkastningsforventningene som ved forrige handlingsprogram. Samlet forventet avkastning er 4,4 prosent per år i perioden. Estimert avkastning i forvaltningsfondet etter fradrag av driftsutgifter utgjør 87 mill per år. For 2014 er det budsjettert en netto avkastning til bruk i budsjettåret på 46 mill, etter at den budsjetterte styrkingen/inflasjonsjusteringen av bufferkapitalen på 41 mill er trukket fra. Forvaltningsfondets midler består av en grunnkapital som kun kan brukes til investeringer, og en bufferkapital som kan benyttes til drift og dekning av finansielle tap. Forvaltningsfondet utgjorde ved årsskiftet 56 prosent av kommunens samlede fondsbeholdning.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

4.5.2 Gjeld Mill 2014 kr SUM LÅNEGJELD

2012

2013

2014

2015

2016

Endring 2013–2017

2017

6 723,5

6 936,3

7 519,8

7 669,4

7 711,4

7 720,4

784,1

2 886,8

3 086,1

3 374,9

3 317,3

3 393,7

3 489,3

403,1

999,0

810,1

710,5

637,5

543,9

454,3

-355,9

3 885,8

3 896,2

4 085,4

3 954,7

3 937,6

3 943,5

47,3

2 076,1

2 106,6

2 381,5

2 559,9

2 537,7

2 466,3

359,6

673,8

865,8

1 004,6

1 125,5

1 225,3

1 310,6

444,9

87,8

67,7

48,3

29,3

10,8

0,0

-67,7

2 837,7

3 040,1

3 434,4

3 714,7

3 773,8

3 776,9

736,8

Total lånegjeld pr innbygger 58 726 59 449 63 452 63 718 Ikke rentabel lånegjeld pr innbygger 33 940 33 393 34 472 32 856

63 087

62 207

4 361

32 214

31 775

-1 727

Herav Ikke-rentable investeringer 1) Fornebu Sum ikke-rentable investeringer Rentable investeringer 2) Formidlingslån 3) Pensjonslån 4) Sum rentable investeringer

Ikke-rentable investeringer er investeringer hvor renter og avdrag på lån i hovedsak må dekkes av egne midler (drifts-

og fonds-midler). Skoler og sykehjem betraktes som ikke-rentable, selv om staten kan yte rentekompensasjon til investeringene etter fastsatte satser. Fornebu er nå betraktet som ikke-rentabel investering. 2)

Rentable investeringer er investeringer hvor finansutgiftene kan dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Vann, avløp og

renovasjon er i sin helhet gebyrfinansierte. Alle boligene er også betraktet som selvfinansierende ved at finansutgiftene skal dekkes gjennom husleien. 3)

Formidlingslån (startlån) er lån i Husbanken til videreutlån til kommunens innbyggere til kjøp av boliger. Skal i prinsippet ikke medføre

kostnader for kommunen, da låntakerne betaler renter og avdrag til kommunen som skal tilsvare det kommunen betaler på lånene i Husbanken. 4)

Pensjonslånet ble tatt opp i 1997 for å finansiere underdekningen i Pensjonskassen ved overgangen til Gjensidige (nå DNB).

Lånegjelden øker med 11 prosent fra 2013 til 2017, totalt 784 mill. Dette har sammenheng med investeringsprogrammet og finansieringen som omtales under kapitel 4.4. I handlingsprogramperioden skjer det endringer i sammensetningen av gjelden. Rentable lån representerer en økende del av gjeldsporteføljen, og utgjør 49 prosent av samlede lån i 2017 mot 44 prosent i 2013. I perioden øker rentabel gjeld med 24 prosent, totalt 737 mill. Startlån er budsjettert med en årlig bevilgning på 200 mill som gir 51 prosent økning i gjeld knyttet til formidlingslån i perioden. Øvrige deler av rentabel gjeld øker med 17 prosent i samme periode. Ikke-rentabel gjeld øker lite totalt sett, kun 1 prosent (47 mill), siden «Fornebugjelden» reduseres kraftig. Det skyldes at fremskyndingsbidrag og øvrige tilskudd benyttes til ekstraordinær nedbetaling. Fornebugjelden reduseres derved med hele 44 prosent, 356 mill, i perioden. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til de budsjetterte inntektene for området. Lånegjelden for øvrige ikke-rentable investeringer øker med 13 prosent, totalt 403 mill fra 2013 til 2017. I kapitel 4.3.4 vises utviklingen i netto finansutgifter som andel av driftsinntektene. Mens det første nøkkeltallet preges av den løpende renteutviklingen, vil andelen lånegjeld i forhold til inntekter kunne gi et alternativt utviklingsbilde som i større grad fokuserer på de fundamentale størrelsene. Andelen lånegjeld av samlede driftsinntekter er ikke et vedtatt måltall, men utviklingen følges.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Figuren under viser lånegjeld i prosent av driftsinntektene.

Andel lånegjeld av samlede driftsinntekter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Sum lånegjeld

2009

2010

2011

Sum lånegjeld ikke rentable

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Sum lånegjeld rentable

Figuren viser at andelen samlet lånegjeld øker fra 2013 til 2014, men endrer seg deretter lite i perioden. Lånegjeld til rentable investeringer (VAR, boliger og startlån) har en svak økning, mens lånegjeld til ikke-rentable investeringer reduseres noe for perioden. Økningen for rentable investeringer henger sammen med økt bevilgning til startlån for perioden. Tidsserien viser en økning i gjeldsgraden. Lånegjeldens andel driftsinntektene er 21 prosent høyere i 2017 enn den var i 2003. Det vises for øvrig til nøkkeltallsvedlegget bak i dokumentet for ytterligere informasjon.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Medarbeidere

Kommunens arbeidsgiverstrategier ble vedtatt i kommunestyret i desember 2011. Strategiene er grunnlaget for det videre arbeidet innenfor HR (Human Resources)-området. Hovedmålet er at Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere. Bærum kommune skal skape gode resultater til beste for innbyggerne, og skal tiltrekke og beholde nok og riktig kompetanse.

5.1

Status

Nøkkeltall samlet – 2009–2012 2009

2010

2011

2012

6 822

6 892

6 916

7 180

12 298

12 251

12 102

44,8

44,7

7,2 %

7,9 %

8,3 %

8,0 %

Andel kvinner – årsverk

74,9 %

75,0 %

Andel ansatte med minoritetsbakgrunn

14,3 %

13,0 %

11,2 %

11,9 %

Andel fagstillinger – pleie og omsorg

71,2 %

72,5 %

77,1 %

77,8 %

Andel fagstillinger – barnehage

46,7 %

46,2 %

48,5 %

51,3 %

Antall medarbeidere – årsverk* Antall medarbeidere – personer i alt Gjennomsnittsalder Andel over 62 år

Antall lærlinger

44,1

Motiverte medarbeidere **

Lederskap **

Turnover totalt

14,0 %

13,0 %

9,4 %

9,2 %

Andel deltid (mindre enn 80% stilling)

33,8 %

34,0 %

35,8 %

35,5 %

9,2 %

8,5 %

8,2 %

8,0 %

Sykefravær * Det henvises til tall fra Årsrapporten

** Måles gjennom medarbeiderundersøkelse. Indikator på skala fra 0–100

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Antall medarbeidere fordelt på områder Årsverk Grunnskole

2 065

3 104

Barnehage

935

1 216

2 020

4 733

Pleie og omsorg Helse og sosial

658

1 204

Tekniske

583

791

Øvrige

919

1 426

7 180

12 474 1)

Alle 1)

Personer

Antall ansatte fordelt per sektor vil alltid være større enn antall ansatte totalt da en del

ansatte har arbeidsavtaler i flere sektorer. Det var ansatt 12 102 personer i 2012.

Kommunens medarbeidere

Bærum hadde ved inngangen av 2013 tilsatt 12 102 personer hvorav 9 119 var ansatt i faste stillinger. Til sammen utgjør dette 7 180 årsverk. Kommunen er en kvinnedominert arbeidsplass hvor 75 prosent av alle fast ansatte er kvinner. Gjennomsnitt for norske kommuner viser en noe høyere andel kvinner. Gjennomsnittsalderen er 44,7 år. Dette er omtrent som gjennomsnitt for norske kommuner. De siste årene har det vært en økning i andel ansatte over 55 år. Gruppene 35–44 år og 45–54 år utgjør allikevel totalt sett det største antallet. 11,9 prosent av kommunens fast ansatte kommer fra land utenfor Skandinavia.

Kompetanse

Riktig kompetanse hos ansatte er viktig for å sikre profesjonelle og gode tjenester til innbyggerne. Kommunen ønsker å være en lærende organisasjon som setter krav til å ta i bruk nye metoder og kunnskap. Det skal jobbes målrettet med systematisk kompetanseutvikling på alle nivåer. Kommunens kompetansestrategi ble vedtatt i 2012 og legger grunnlaget for arbeidet. Kommunen tilbyr i 2013 praksisplasser for 65 ungdommer på lærlingekontrakter. Antallet er øket fra 2009, hvor det var 49 plasser. Til nå har kommunen prioritert plasser for helsearbeiderfaget som er den kompetansen det er mest behov for fremover. For egne ansatte er det ulike tilbud for de som ønsker å utdanne seg til fagstillinger. Kommunens stipendmidler benyttes blant annet til å støtte de som ønsker videre- eller etterutdanning. Kommunen har spesielt holdt øye med utviklingen av fagkompetanse innenfor de to programområdene barnehage og pleie og omsorg. I definisjonen på fagstillinger inngår både fagpersoner med treårig høyskoleutdanning (sykepleiere, vernepleiere, førskolelærer) samt fagutdanning på videregående skolenivå (helsefagarbeider med flere). Begge programområdene har omfattende program for utdanning av egne ansatte for å øke andelen faglærte. Kunnskapssenteret i Sandvika skal være et redskap for å utvikle prioritert fagkompetanse i årene fremover. Senteret er under planlegging i tett samarbeid med ulike aktører, og er i rute med planlagt oppstart i august 2014.

Rekruttering

I gjennomsnitt har kommunen en turnover på 9,2 prosent, med noe variasjon mellom programområdene. Turnovertallet er redusert i løpet av de siste 2–3 årene, og ansees nå å være på et akseptabelt nivå. Totalt rekrutterer kommunen omtrent 1 300 nye medarbeidere hvert år. Nytt HR-system (LØP) gir systemstøtte i rekrutteringsprosessen, og skal bidra til å profesjonalisere arbeidet. Kommunens hovedutfordring er fortsatt å rekruttere nok barnehagelærere til barnehagesektoren. Innenfor pleieog omsorgssektoren ser det ut til at de siste årenes satsning på omdømmearbeid har hatt noe effekt, men det er fortsatt utfordrende å rekruttere nok vernepleiere. Det er rimelig god tilgang til kvalifiserte lærere, men alderssammensetningen medfører et økende behov fremover. Innenfor teknisk sektor er det i perioder vanskelig å få tak i ingeniører med riktig fagkompetanse. Kommunen er spesielt markedsutsatt innenfor de tekniske yrkene. Dette blir det tatt hensyn til i kommunens lokale lønnsforhandlinger.

Ledelse

Handlekraftig og godt lederskap er viktig for at kommunen skal levere resultater på bakgrunn av vedtatte mål. I 2011 ble det åpnet for å formalisere avdelingsledere i organisasjonen. Det er nå om lag 400 formelle ledere i kommunen, som inkluderer avdelingsledere, tjenesteledere, enhetssjefer, kommunalsjefer og direktører. Alle ledere representerer kommunen som arbeidsgiver og må ha god forståelse for sin rolle. Kommunens

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

lederskole har styrket fokuset på ledernes basisferdigheter og på generell ledelsesutvikling. Kommunens IT-satsning forutsetter at nye løsninger tas i bruk for å sikre mest mulig effektiv drift. For å lykkes med dette må ledere ha nødvendig kompetanse for at digitale løsninger skal brukes aktivt i utøvelsen av eget lederskap. Rådmannen vil videreføre satsningen på å styrke ledernes digitale kompetanse.

Medarbeiderskap

Kommunen gjennomfører medarbeiderundersøkelser hvert andre år, og har spesielt fokus på motivasjon, kollegialt samarbeid, kunnskapsdeling og ansvarlighet, i tillegg til utøvelse av lederskap. Undersøkelsen støtter kommunens satsning på godt medarbeiderskap, og brukes som et utviklingsverktøy på tjenestestedene.

Sykefravær

Kommunen har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste årene. Også sammenlignet med ASSS-kommunene, har kommunen en positiv trend. ASSS-kommunene, sykefravær totalt i prosent for årene 2009–2012

2009

2010

2011

2012

12 11 10 9 8 7 6 5

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Fordeling av sykefravær mellom programområdene for 2012 var slik: 2012 Sykefravær målt i % Bærum kommune

Grunnskoleopplæring

Pleie og omsorg

Helse og sosial

Administrasjon

Barnehager og parker

Kultur, kirke og fritid

Plan og miljø

Kommunaltekniske tjenester

Eiendom

Barne- og ungdomstjenester

Korttid

1. kvartal

2. kvartal

3. kvartal

4. kvartal

Total

3,4

2,3

1,8

3,1

2,7

Langtid

5,7

5,6

4,4

5,7

5,3

Total

9,1

7,9

6,2

8,8

8,0

Korttid

2,9

1,6

1,1

2,7

2,1

Langtid

4,2

3,9

2,8

3,5

3,6

Total

7,2

5,6

3,9

6,2

5,7

Korttid

3,5

2,8

2,5

3,5

3,1

Langtid

7,7

7,4

6,2

7,7

7,3

Total

11,2

10,2

8,7

11,2

10,3

Korttid

3,6

2,1

1,8

2,8

2,6

Langtid

4,6

4,2

6,1

4,9

Total

8,2

6,7

5,9

8,9

7,4

Korttid

2,7

1,8

1,7

2,6

2,2

Langtid

4,8

5,1

3,6

3,5

4,2

Total

7,6

6,9

5,2

6,0

6,5

Korttid

4,9

3,0

1,8

3,7

3,4

Langtid

5,8

6,2

4,4

6,4

5,7

Total

10,7

9,2

6,2

10,2

9,1

Korttid

2,9

1,9

1,6

2,7

2,3

Langtid

3,3

1,9

1,6

4,7

2,9

Total

6,2

3,8

3,2

7,4

5,2

Korttid

3,2

1,3

1,5

2,3

2,1

Langtid

4,3

6,6

5,5

4,4

5,2

Total

7,4

7,8

6,9

6,8

7,2

Korttid

3,1

1,9

1,5

2,5

2,3

Langtid

4,6

5,1

4,1

4,0

4,4

Total

7,6

6,9

5,6

6,4

6,7

Korttid

3,0

2,7

1,6

3,0

2,6

Langtid

4,6

5,0

3,2

7,2

5,0

Total

7,7

4,9

10,2

7,6

Korttid

3,0

2,3

2,0

2,7

2,5

Langtid

6,2

5,9

5,0

6,2

5,8

Total

9,2

8,2

7,0

9,0

8,3

Omstilling

Overtallighet og behovet for omstilling som følge av Prosjekt 2012 er mindre enn antatt. Likevel er det gjennomført krevende omstillingsprosesser for å ivareta omorganisering innenfor Eiendom og overtallighet innenfor tolketjenesten og grunnskole (tospråklige lærere). Flere programområder har hatt organisatoriske endringer for å tilpasse seg nye behov fra brukergrupper. Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet enkelte tiltak som vil medføre overtallighet. Rådmannen vil følge gjeldene personalpolitiske retningslinjer ved omstilling og nedbemanning, og det foreslås å etablere en karriereveiledningstjeneste.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

5.2

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden

Måltabell Medarbeidere Strategiske utfordringer

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

>75

Arbeidsmål

Delmål

Riktig bruk av kompetanse

Kunnskapssenteret er etablert

Gjennomført

Etablere karriereveiledningstjeneste for løpende kompetansevurdering i forhold til omstilling

Gjennomført

Økt andel besatte fagstillinger

Positiv trend

Revidere kommunens markedsstrategi for god rekruttering

Gjennomført

Etablere gode prognoser for fremtidig rekrutteringsbehov

Gjennomført

Medarbeidere Nødvendig kompetanse

(Målt ved at «Ressursutnyttelse» i medarbeiderundersøkelsen har en score på >75)

God rekruttering

Bygge et positivt og helhetlig omdømme for å tiltrekke kompetent arbeidskraft

Alle kvalifiserte søkere med bosted i Bærum kommune tilbys lærlingeplass Bruke felles verktøy i rekrutteringsprosessen

God ledelse

Ledelse i Bærum kommune skal utøves på en effektiv og profesjonell måte (Målt ved at indeks på lederdelen av medarbeiderundersøkelsen skal være >75)

Godt medarbeiderskap

Medarbeiderundersøkelser skal ha en indeks på >70 Kontinuerlig arbeid med endring og forbedring er et felles ansvar for ledere og ansatte (Målt ved at indeks på «Forpliktende samspill» og «Ansvarlighet og handlingsevne» i medarbeider-undersøkelsen har en score >75)

Sykefravær

100 %

Etablering av en samlet «verktøyportefølje» som sikrer god kvalitet og effektivitet i rekrutteringsarbeidet

Gjennomført

>75

Alle nye ledere deltar på lederopplæring

100 %

Årlig deltar kommunes ledere på kompetansehevende tiltak knyttet til rollen som arbeidsgiver, årlig andel.

50 %

Alle kommunens ledergrupper har gjennomført program for lederutvikling, årlig andel

25 %

>70

Alle enheter med en indeks på <70 følges opp og gjennomfører ny undersøkelse

100 %

>75

Alle enheter skal aktivt følge opp resultater i medarbeiderundersøkelsen og sette inn tiltak der det er behov

100 %

Redusert sykefravær

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

100 %

Positiv trend

7,75 %

7,0 %

Med utgangspunkt i gjeldende strategi for helsefremmende arbeid beskrives tiltak i kommunens HMS-planer. Målt ved andel tjenestesteder som har oppdaterte HMS-planer

8,0 %

100 %

Rask individuell oppfølging ved sykefravær. Etablering av ny HMS modul i LØP.

Gjennomført

RÅDMANNENS FORSLAG

Måltabellen viser kommunens strategiske utfordringer, arbeidsmål og delmål innenfor medarbeiderområdet. Målene er førende for alle kommunens programområder. Her utdypes ytterligere noen av temaene.

Nødvendig kompetanse

For å levere gode tjenester er vi avhengige av at medarbeidernes ressurser brukes der hvor det er størst behov for dem. Vi vet at de medarbeidere som får brukt sin kompetanse er de som opplever størst engasjement og arbeidsglede og som også har et høyt nærvær på arbeidsplassen. Kommunens kunnskapssenter åpner høsten 2014. Kunnskapssenteret blir kommunens viktigste virkemiddel for utvikling av prioritert fagkompetanse. En vellykket etablering forutsetter at samarbeidsavtaler med ulike høyskolemiljø inngås. Hensikten er å tilrettelegge for konkrete utdanningsopplegg for målgruppene som skal bruke senteret. Det finnes mer informasjon om prosjektet i egen orienteringssak høsten 2013. Systematisk satsing på karriereveiledning skal bidra til at flere medarbeidere opplever at de får brukt kompetansen sin på en god måte (kompetansemobilisering). For å sikre gode resultater og kvalitet på tjenestene, har kommunen behov for medarbeidere med riktig motivasjon og kompetanse. Et tilbud om karriereveiledning vil bidra til godt omdømme, god rekruttering og til å beholde viktig kompetanse. Veiledningstjenesten vil også være et viktig virkemiddel i kommunens omstillingsarbeid som følge av reduserte budsjettrammer. Rådmannen foreslår å sette av ekstra budsjettmidler for å etablere denne tjenesten i tillegg til omprioritering innenfor administrasjon (se kapittel 6.6.2 Administrasjon).

God rekruttering

Omdømmebygging er sentralt i arbeidet med å trekke kompetent arbeidskraft til kommunen i et marked hvor Bærum kommune konkurrerer med omliggende kommuner, helseforetak og privat næringsliv. Kommunens markedsstrategi revideres i 2014. Rekrutteringsutfordringene mellom de ulike programområdene varierer. Det er behov for å ha gode prognoseverktøy for å planlegge fremtidige tiltak. Utvikling av gode hjelpeverktøy og analysearbeid prioriteres. Lærlingeordningen er et virkemiddel for å rekruttere unge medarbeidere, samtidig som de får en fagutdanning. Rådmannen vil fortsatt anbefale at lærlinger innenfor helsearbeiderfaget prioriteres. Det har vært vanskelig å anslå det konkrete behovet for lærlingeplasser. Til nå har det avsatte budsjettet vært nok for å sikre plass til alle kvalifiserte søkere. Rådmannen viser til orienteringssak om lærlingeordningen høsten 2013, og foreslår at behovet for budsjettmidler vurderes årlig i forbindelse med Økonomimelding II, som en konsekvens av årlig opptak av lærlinger.

Sykefravær

Gjennom IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv) har kommunen hatt et stort fokus på sykefravær, og å bidra til økt nærvær i jobben. Kommunestyret har vedtatt en ambisjon om å redusere sykefravær med ett prosentpoeng i handlingsprogramperioden. Rådmannen har fulgt opp vedtaket med konkrete målsettinger for perioden frem til 2017, se måltabellen for medarbeidere. Ambisjonen krever betydelig fokus og oppfølging i alle ledd i organisasjonen og at alle sektorer oppnår forbedringer. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for å omprioritere ressurser internt for å bistå ledere i dette arbeidet. Rådmannen skal intensivere arbeidet med å redusere sykefravær. Det betyr en ytterligere satsing på systematiske HMS-tiltak, tett oppfølging av sykemeldte, holdningsarbeid og spesifikke tiltak innen det enkelte programområdet. I det nasjonale utviklingsprogrammet «Saman for ein betre kommune» er arbeidet for å redusere sykefravær ett av tre fokusområder. Det er oppsummert ulike forskningsrapporter som peker på hva som virker i arbeidet med å redusere sykefravær. En av konklusjonene er at sykefraværsarbeid må skreddersys det lokale nivået, og at man derfor ikke uten videre kan overføre gode erfaringer fra andre kommuner. Allikevel viser rapporten til tiltak som ser ut til å ha god effekt. Rådmannen vil utdype dette nærmere i en egen sak som skal legges frem til politisk behandling høsten 2013.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Følgende tiltak vil vektlegges fremover: • Forsterke arbeidet med analyser og bearbeiding av kommunens egne statistikker og data på området. • Målrettet oppfølging av langtidssykemeldte med lettere psykiske lidelser. Innsatsen rettes mot de tjenestesteder som har høyt fravær og hvor denne diagnosen er fremtredende. • Analysere og følge opp tjenestesteder med høyt korttidsfravær. • Fortsette innsatsen i forhold til muskel- og skjelettlidelser i pleieog omsorgstjenesten, vold og trusler, gravide samt støtte til videreutvikling av gode psykososiale forhold på arbeidsplassen. • Ibedrift prosjektet i barnehagesektoren. Prosjekt arbeidstid starter høsten 2013 og gjennomføres over en toårsperiode. Prosjektet skal stimulere til å prøve ut alternative arbeidstidsordninger med døgnkontinuerlig skift. Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom hvordan arbeidstid tilrettelegges og nivået på sykefraværet.

God ressursutnyttelse og kontinuerlig omstilling

Rådmannens fokus på god ressursutnyttelse og effektivisering er nært koblet mot kommunens arbeidsgiverpolitikk. Riktig bruk av kompetanse, god samhandling på tvers, medarbeidere som får og tar ansvar, økt nærvær samt ledere som tilrettelegger for gode prosesser og medvirkning er områder kommunen legger stor vekt på i sine arbeidsgiverstrategier, og som vil bidra til å oppnå kommunens økonomiske mål.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Tjenestene

Dette kapittelet handler om strategi, tiltak og økonomiske rammer for kommunens tjenester i handlingsprogramperioden.

6.1 Sektorovergripende føringer Leserveiledning til kapitlene om sektorer og programområder

Kommunens styringsdokumenter og politiske vedtak om budsjett/regnskap har en formålsinndeling i sektorer og programområder. Tabellen nedenfor gir oversikt over de sektorer og programområder kommunestyret fastsetter økonomiske rammer for. Sektorinndelingen tilsvarer den politiske organiseringen. Sektor

Programområde

Administrasjon

16 Administrasjon 22 Grunnskoleopplæring

Barn og unge (BAUN)

23 Barnehager 27 Barnevern 32 Pleie og omsorg

Bistand og omsorg (BIOM)

33 Sosialtjeneste og bolig 36 Kommunehelse

Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK)

52 Kultur og fritid 53 Kirke og andre religiøse formål 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 62 Brann- og ulykkesvern 63 Samferdsel

Miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK)

64 Renovasjon/avfall 65 Vann og avløp 66 Anleggsdrift 67 Transport 68 Prosjekttjenester

Internfinansiert virksomhet

92 Utbyggingstjenester 93 Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling

Resten av budsjettet gjelder funksjoner som er felles for hele kommunen, for eksempel inntekter fra skatt og rammetilskudd, renter og avdrag, og kostnader som skal fordeles på sektorer og programområder senere. Under omtalen i teksten er forslag til endringer av prinsipiell betydning i driftsbudsjettet i forhold til vedtatt Handlingsprogram 2013–2016 og i forhold til vedtatt Økonomimelding I 2013, vist i tabeller, hvor tiltakene er nummerert. I den tredje kolonnen i tabellene, angis hva som er budsjettrammen på området det foreslås endring i. Deretter vises forslag til endring. Reduserte utgifter og økte inntekter er angitt med minustegn. Økte utgifter og reduserte inntekter er angitt uten fortegn.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Nr.

Økt aktivitet/innsparinger, mill 2014 kr

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

1 2 3 Sum

Først i hvert kapittel vises forslag til nye drifts- og investeringsrammer for den aktuelle sektoren. Til slutt i hvert kapittel som omhandler de ulike programområdene, vises vedtatt ramme, sum forslag til endringer og forslag til ny ramme – både for drift og investering. I driftsrammetabellene er vedtatt Handlingsprogram 2013–2016 presentert i 2013-kroner. Inntekter angis med minus. Prisjustering til 2014-kroner er vist som egen endringslinje for handlingsprogramperioden. For regnskap 2012 og budsjett 2013 ligger prisjusteringen i den nye summen. Deler av lønnsoppgjøret er klart til behandlingen av handlingsprogrammet, mens deler først vil være klart til vedtatt handlingsprogram. Budsjettene for det enkelte programområde er lagt uten midler til lønnsoppgjørene i 2014. Disse ligger i lønns- og pensjonsreserven og vil bli fordelt. Lønnsbudsjettene for de enkelte sektorene må av den grunn korrigeres i løpet av året, med dekning fra lønnsreserven.

Måltabeller for programområdene

I inneværende handlingsprogram ble det varslet at rådmannen vil se nærmere på kommunens mål- og styringssystem. Det overordnede målekartet har ikke vært vesentlig endret siden 2003, og det var behov for å se på bruken av nøkkeltall og indikatorer for resultatstyring både på programområdene og videre ut mot virksomhetene. Det er behov for sterkere fokus på kommunens produksjon og den kvaliteten kommunen har på sine tjenester innenfor tilgjengelige ressurser. Det er redegjort nærmere for kommunens reviderte styring og resultatledelse i kapitel 2. Som et resultat av dette arbeidet presenteres det nå måltabeller for brukerperspektivet, og tjenesteproduksjon innenfor hvert av tjenesteområdene på denne måten:

Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet God brukermedvirkning

Opplevd god brukermedvirkning

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Innenfor noen tjenesteområder har det vist seg å være en utfordring å finne gode nøkkeltall, og få på plass relevante styringsindikatorer. På andre områder er det nå på plass en måltabell for tjenesten som vil gi et bedre grunnlag for god oppfølging, både politisk og administrativt. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre både nøkkeltall og styringsdata slik at fremtidige måltabeller etter hvert kan vise resultater for forrige år, mål for inneværende år og ambisjonen i handlingsprogramperioden. For områder der denne type styringsdata mangler,

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

er det ikke måltabell. Der det er etablert nye nøkkeltall eller indikatorer, kan det mangle resultat for forrige år, eller mål for inneværende år. På noen områder settes det mål hvor resultatet best beskrives i forhold til gjennomførte aktiviteter.

KOSTRA (KOmune-STat-RApportering)

I tekst og tabeller henvises det til KOSTRA og ASSS. KOSTRA er et felles system for rapportering av nøkkeltall fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som bearbeides og offentliggjøres gjennom Statistisk sentralbyrå gjør det mulig å sammenligne kommuner på tvers, uansett hvordan tjenestene er organisert. Bærum samarbeider om utvikling og presentasjon av nøkkeltall med et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (ASSS-nettverket). ASSS-nettverket består av Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette er landets ti største kommuner, med om lag en tredjedel av landets befolkning. (ASSS: Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner). I starten av hvert kapittel til hvert programområde presenteres KOSTRA-nøkkeltall med figur (tjenesteprofil). Indikatorene (søylene) i figuren bygger på reviderte KOSTRA-nøkkeltall for regnskapsåret 2012. Indikatorene er vektet og viser om Bærum ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Av figuren fremgår også verdien for den kommunen som er høyest og lavest i nettverket. I tjenesteprofilen for programområdene grunnskole, barnehage, barnevern, pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste og bolig, vises indikatoren Produksjonsindeks. Produksjonsindeksen ses i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen bruker ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Dette gir viktig styringsdata i arbeidet med å effektivisere og forbedre tjenestetilbudet i kommuen. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2012. Her vises også tall for Bærum for de to foregående årene, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

6.2 Sektor barn og unge

Sektorutvalg for barn og unge har det politiske ansvaret for tre programområder – 22 Grunnskoleopplæring, 23 Barnehager og 27 Barnevern.

6.2.1 Sektorrammer

Sektor barn og unge inneholder tjenester fra før fødsel og opp til 23 år og er organisert i tre enheter – barnehage, skole og fra barneog ungdomstjenester; barnevern og pedagogisk- psykologisk tjeneste. I samfunnsdelen i ny kommuneplan 2013–2030 presenteres langsiktig overordnede mål for å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Det skal: • satses på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre • handles raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) • sikres at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring) I løpet av 2014 legges det fram en egen melding/tiltaksplan som følger opp kommuneplanen og «Sammen for barn og unge». Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

2 869,8

2 960,7

2 968,8

2 955,9

2 966,3

2 988,8

Innt

-503,1

-493,3

-500,8

-502,0

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Netto

Investeringsramme for sektoren Fond*) 2012

Millioner kr Ramme HP 2014–2017

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

41,9

153,6

289,2

261,8

316,3

432,3

Innt

0,0

-12,1

-2,0

-4,2

0,0

41,9

153,6

277,1

259,8

312,1

432,3

Netto *)

Budsjett 2013

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen knyttet til barneog ungdomstjenester

I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en uspesifisert reduksjon av budsjettrammen innen barneog ungdomstjenester på 5 millioner kroner gjeldende fra 2013. Barne- og ungdomstjenster har deltjenester innenfor programområdene grunnskole, barnehage, barnevern, pleie og omsorg, og kommunehelse. I Handlingsprogram 2013–2016 ble det vedtatt å forskyve denne innsparingen til 2014 for å gi mer tid til å forberede reduksjonen. Innsparingen ble lagt på «Fellestiltak» under programområde administrasjon i påvente av at tiltak er konkretisert og kan fordeles på aktuelle programområder, og ligger dermed inne i den totale budsjettrammen for kommunen fra Handlingsprogram 2013–2016. I dette handlingsprogrammet legger rådmannen frem forslag om tiltak som gir innsparinger innen barneog ungdomstjenester på til sammen 6,7 mill i 2014, og stigende til 14,5 mill i 2017. Av disse tiltakene er 4,5 mill knyttet til den allerede vedtatte ufordelte innsparingen fra Prosjekt 2012.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.2.2 Grunnskoleopplæring

Programområdet omfatter syv resultatområder – 221 grunnskole (herunder PPT), 222 skolelokaler (FDVU), 223 skolefritidstilbud, 225 voksenopplæring, 226 musikk- og kulturskole og 227 skoleskyss.

Ved skolestart 2013 har grunnskolen i Bærum 15 511 elever fordelt på 26 barneskoler, en kombinert barneog ungdomsskole, 15 ungdomsskoler og en spesialskole. I tillegg omfatter området Musikk- og kulturskolen, Sjøholmen maritime senter, PP-tjenesten og Voksenopplæringssenteret. Visjonen for arbeidet i bærumsskolen er: • Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. • Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid.

Status

Diagrammet under redegjør for de nøkkelområdene som de ti største kommunene i Norge er blitt enige om å fokusere på for å vurdere utviklingen i grunnskolen.

Grunnskoleopplæring Snitt nettverk = 100

100

105

120

115

110 87

115

111 92

110

109 94

102 98

106

105

95 Net.utg. per elev

104

Gr.st. 1-10 Andel spes. u.v.

101 Årstimer spes.u.v. Bærum

111

115

109

110

Sykefravær NP5 snitt andel NP8 snitt andel NP9 snitt andel Eksamen snitt 2-3 3-5 3-5 Snitt ASSS

Høyest ASSS

102

105

Trivsel med lærer

Faglig veiledning

Produksjonsindeks

Lavest ASSS

Nøkkeltall fra KOSTRA viser at Bærum har de laveste kostnadene, de beste resultatene på målt kvalitet og gode resultater på opplevd kvalitet, sammenlignet med ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er lavest i nettverket, og har gått litt ned fra 2011 til 2012. Dette skyldes omstillinger i 2011, som fikk full effekt i 2012. Gruppestørrelse 1.–10. trinn (all undervisning) er større enn snittet, med 15,7 elever per årsverk, og har økt fra 2011 til 2012, særlig for 1.–4. trinn. Indikatoren omfatter alle undervisningsressurser, inklusiv ressurser til spesialundervisning, særskilt norsk, to-språklig fagopplæring og spesialskoler. Når disse ressursene trekkes ut, blir størrelsen på de vanlige undervisningsgruppene høyere, 20,7 elever per årsverk. Andelen elever som får spesialundervisning, ligger under snittet for nettverket. Det er stor forskjell mellom skoler når det gjelder andel elever med spesialundervisning, fra 1 til 12 prosent på barneskolene og fra 5 til 13 prosent på ungdomsskolene. Dette er forskjeller som synes å være større enn at de kan forklares med forskjeller i elevgrunnlaget. Det er også slik at andelen elever med vedtak om spesialundervisning øker for hvert år. Spesielt er økningen stor fra 4.–5. trinn og fra 9.–10. trinn. Forskjeller og utvikling skal undersøkes nærmere for å se om det er strukturelle forklaringer slik at det kan settes inn tiltak som er tilpasset skolenes behov. Læringsresultatene er høyest i ASSS-nettverket, og viser at kommunens elever holder et stabilt høyt nivå når det gjelder nasjonale prøver og eksamen. Tallene viser en liten oppgang i gjennomsnittskarakteren på eksamen i norsk, mens regning og engelsk ligger på samme nivå som i 2011. Resultatene på nasjonale prøver fra 8. til 9. trinn øker ikke så mye som i resten av ASSS-kommunene. Det er meget gode resultater på 8. trinn, så det kan være ekstra utfordrende å heve resultatet. Samtidig er andelen fritatte elever lav sammenlignet med andre kommuner. Det er tydelige forskjeller i og mellom skolene. Her er det fortsatt mye å jobbe med. Analyser viser at de al-

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

ler fleste barneskolene har en økning i prosentandelen av elever som har høy lesekompetanse ved utgangen av 4. trinn. Noen skoler har resultater som omtrent er på linje med kravene til lesing på 8. trinn. Det er imidlertid behov for å se på andelen elever med lav lesekompetanse. På noen skoler er denne relativt høy. Dette er forhold skoleeier vil følge opp i resultatoppfølgingen og som blir viktig i kvalitetsarbeidet fremover. Elevenes vurdering av læringsmiljøet ligger litt over snittet. Elevene på 7. trinn er mer fornøyd enn elevene på 10. trinn når det gjelder både «Trivsel med lærer» og «Faglig veiledning». Dette er en generell tendens nasjonalt. Produksjonsindeksen for 2012 viser at Bærum kommune driver grunnskolen med lavere kostnad per elev og bedre resultater enn sammenlignbare kommuner. Dette gjør at effektiviteten lå 12,3 prosent over ASSSsnittet. Samlet sett indikerer dette at Bærum får mer ut av ressursene i grunnskolen enn gjennomsnittet av de største kommunene. Arbeid som ASSS-kommunene og KS har utført for å analysere ressursbruk, produksjon og effektivitet i de kommunale tjenesteområdene, viser alle at Bærum kommune driver grunnskolen med gode resultater og høy nasjonal kvalitet. Dette gjelder både når kommunen blir målt mot ressursbruken i forhold til landsgjennomsnittet og mot gjennomsnittet av landets største kommuner, samt når nøkkeltall er korrigert for sosioøkonomiske forhold i befolkningsgrunnlaget.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for grunnskoleopplæring Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Elevene har et læringsmiljø som gir maksimalt læringsutbytte og opplevelse av mestering (Målt ved elevundersøkelsen)

Sosial trivsel (7. trinn / 10. trinn)

4,5 / 4,4

>2012

4,5 / 4,5

4,6 / 4,5

Trivsel med lærerne (7. trinn / 10. trinn)

4,2 / 3,9

>2012

4,3 / 3,9

4,3 / 4,0

Fravær av mobbing (7. trinn / 10. trinn)

1,3 / 1,3

>2012

1,3 / 1,3

1,2 / 1,3

>2012

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

God brukermedvirkning

Faglig veiledning (7. trinn / 10. trinn)

3,5 / 3,2

3,6 / 3,3

3,6 / 3,5

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (Foreldreundersøkelse - se kommentarer under)

Elevundersøkelsen, læringsmiljø 7. trinn / 10. trinn

3,6 / 3,4

3,6 / 3,5

3,7 /3,6

Elever og foreldre er aktive medspillere i utviklingen av skolens læringsmiljø (Foreldreundersøkelse - se kommentarer under)

Elevundersøkelsen, medbestemmelse 10. trinn

2,4

2,5

3,0

100 %

Undersøkelsene analyseres og drøftes i personalgruppen, i elevråd og med foreldre. Skolens utviklingsområder og tiltak konkretiseres. (Andel skoler).

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Bedre læring - elevers faglige og personlige læringsutbytte øker (Kvalitetsplan - se kommentarer under)

Grunnskolen skal opprettholde dagens høye effektivitet (Målt ved egen effektivitetsindikator)

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere elevtallsveksten

Tidlig innsats og tidlig kartlegging målt ved andel spesialundervisning

7,3 %

6,5 %

6,2 %

Tidlig innsats og tidlig kartlegging - målt ved resultatutvikling/kartleggingsprøver

88,7 %

>2012

>2013

>2014

> 100%

100 % Skoleeier følger jevnlig opp skolene via innført resultatoppfølgingsmodell (Respons, dialog, pedagogisk utviklingsplan, resultatavtale og tilstandsrapport)

Gjennomført

Bygge nye skoler og utvide eksisterende skoler i samsvar med skolebehovsplanen

Gjennomført

Løpende oppfølging av prognoser for befolkningsutvikling

Gjennomført

Planen rulleres hvert annet år

Gjennomført

Gjennomført (2015 og 2017)

Elevundersøkelsen er under revisjon. De spørsmålene elevene skal svare på høsten 2013, synes å bli mer relevante for å kunne sette gode mål for læringsmiljø og kvalitet i arbeidet. Måltallene i tabellen over, baserer seg på den «gamle» undersøkelsen. Rådmannen vurderer det som sannsynlig at målene endres og/eller justeres når resultatene fra undersøkelsen i høst foreligger i begynnelsen av 2014. Siste foreldreundersøkelse for grunnskolen er fra 2010. Ny undersøkelse skal gjennomføres denne høsten. Resultatene fra den vil gi grunnlag for å sette mål for foreldretilfredshet med tjenestetilbudet og foreldres medvirkning i utvikling av skolens læringsmiljø. Det kan skje i handlingsprogrammet for 2015–2018. Kvalitetsplanen «Bedre læring» er et viktig styringsverktøy, mest for den enkelte skoles kvalitetsarbeid, men også for kommunen. Planen har tre satsingsområder som skal følges nøye. Det er utarbeidet et eget vurderingsverktøy som vil gi grunnlag for å sette mål for kvalitetsarbeidet fremover. Verktøyet blir tatt i bruk fra inneværende skoleår. Måltall kan fastsettes i handlingsprogrammet for 2015–2018. Det er laget et eget mål for effektivitet i bærumsskolen. Der kan utviklingen av bærumsskolens effektivitet (produksjon/ressursbruk) følges over år. Resultatet i 2012 settes til 100.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Elevtallsutvikling

I skolebehovsplanen er det lagt mye arbeid i å bli tryggere på at prognosetallene har tatt høyde for alle de faktorer som påvirker elevtallsutviklingen. Det er umulig å forutsi alle endringer. Derfor er det avgjørende å følge utviklingen nøye, både ved utarbeidelsen av handlingsprogrammet hvert år og ved rullering av skolebehovsplanen hvert annet år.

Elevtallsutvikling HP 2014–2017 Barneskole

2014

2015

2016

2017

11 114

11 312

11 534

11 661

Ungdomsskole SUM

Endring elevtall fra HP 2013–2016 Barneskole Ungdomsskole SUM

4 530

4 597

4 617

4 722

15 644

15 909

16 151

16 383

2014

2015

2016

2017

2013 15

106

173

300

-22

-36

-26

-5

100

-7

168

400

Tabellene over viser at prognosene har endret seg lite siden forrige handlingsprogram. Økningen i 2014 utgjør 18 elever. Elevtallsprognoser som rådmannen legger til grunn nå, er omtrent på nivå med det skolebehovsplanen har som grunnlag.

Kvalitetsarbeid i skolen

Grunnskolens strategiske utfordring for perioden frem til 2016 har overskriften «Bedre læring». I denne perioden handler dette om fokus på tre områder: • Bygge læreres relasjons- og ledelseskompetanse for å gjøre forutsetningene for læring bedre. • Gi elever en vurdering som blir et aktivt bidrag til videre læring • Gjøre aktivt bruk av digitale læremidler og læringsformer og gjennom det også styrke samarbeidet mellom lærere, elever og hjem i læringsarbeidet. Utviklingsarbeidet som skjer i skolen og i klasserommet, skal måles og vurderes ut fra om det øker elevers læring. Ved utgangen av grunnskolen kommer dette til syne i form av de grunnskolepoeng elevene oppnår. For mange har antallet poeng avgjørende betydning for valg av videregående opplæring. Programmet for «Bedre læring» og det fokus det nå er på utvikling av ungdomstrinnet, gjør at rådmannen mener det er grunnlag for å øke måltallet for grunnskolepoeng i kommunen. Måltallet er redegjort for i måltabellen for samfunnsutvikling i kommunen.

Kvalitetsarbeid i skolefritidsordningen (SFO)

Bærum kommune har høy deltakelse i SFO-tilbudet ved skolene. I underkant av 90 prosent av alle elever på 1.–4. trinn deltar. Deltakelsen på 1. og 2. trinn er særskilt høy. Det gir grunnlag for å koble arbeidet i SFO tettere sammen med læringsarbeidet i skolen, selv om SFO-tilbudet er frivillig. Ny kvalitetsplan for SFO som ble vedtatt av sektorutvalget våren 2013, understreker dette. Denne høsten starter SFO sitt arbeid med realisering av kvalitetsplanen som har fått tittelen «Lekende læring». Arbeidet og aktiviteter skal skje innenfor rammen av de inntekter SFO får fra foreldrebetalingen. Kvalitetsplanen søkes gjennomført uten annen økning av foreldrebetalingen enn vanlig prisjustering. Den nasjonale satsingen på kulturskoletimen i SFO iverksettes i løpet av høsten 2013. Fra før av er det også bevilget midler til leksehjelp for 1.–4. trinn. Denne organiseres av skolen og foregår i SFO-tiden. Det vil bli utarbeidet konkrete mål for SFO ved neste rullering av handlingsprogrammet

Kompetanseheving

For å lykkes med kvalitetsarbeidet er det viktig med kompetanseheving for både ledere, lærere og medarbeidere i grunnskolen og SFO. Ressursene vil i årene som kommer, i større grad enn tidligere bli brukt til skolebasert kompetanseutvikling. Med dette menes det at utviklingsarbeidet skjer på skolen, i arbeidstiden, ledet av skolens ledelse, og at det arbeides med å forbedre kompetansen på de områdene den enkelte skole trenger, innenfor rammen av kvalitetsplanen.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Endringer drift

Rådmannen vil prioritere bærumsskolen og har i sine forslag lagt til rette for å skjerme kjernevirksomheten ved å opprettholde ressurstildelingen når det gjelder lærere og øke bevilgningene i tråd med elevtallsveksten. Skolebehovsplanen foreslås fulgt opp i tråd med kommunestyrets vedtak. Det innebærer et omfattende investeringsprogram, der renter og avdrag vil øke. Forslagene til redusert ressurbruk utgjør relativt sett en mindre andel av de samlede innsparingene enn skolens andel av det totale budsjett. Rådmannen har vektlagt at forslagene så langt mulig skal unngå å svekke læringsutbyttet til elevene. Noen støttefunksjoner foreslås redusert og timetallet vil være i tråd med nasjonalt minimumsnivå. Frem mot neste handlingsprogram vil kommunen vurdere hvordan nødvendig omstilling kan gjennomføres i skolen som ledd i kommunens samlede omstilling. Rådmannen foreslår følgende endringer i grunnskolen:

Økt aktivitet Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Demografikompensasjon

Husleie og skoleskyss

Økte fdv-utgifter

Budsjettramme

2014

990,0

Sum

2015

2016

2017

1,2

5,8

12,2

4,4

9,0

4,6

27,7

1,7

3,4

8,3

15,1

7,3

18,2

25,1

42,8

1. Demografikompensasjon

Ny prognose for befolkningsutviklingen viser at elevtallsveksten er større enn det som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2013–2016. Rådmannen foreslår, i 2014, å øke driftsrammen for grunnskolen med 1,2 millioner kroner i henhold til elevtallsutviklingen. Fra før ligger det inne en økning på 9,8 mill fra 2013 til 2014. Den samlede økningen for å kompensere for økt elevtall fra 2013 er 11 mill til 2014, økende til 59,3 mill i 2017. Økt ramme til økt elevtall: Drift, mill 2014 kr Beregnet demografikompensasjon HP 2013-2016 Oppdatert beregnet demografikompensasjon Endring: Økt ramme til økt elevtall

2014

2015

2016 31,6

2017

9,8

22,5

31,6

11,0

28,3

43,8

59,3

1,2

5,8

12,2

27,7

2. Husleie og driftsutgifter i forbindelse med ny skole på Rykkinn

Ny Berger skole skal bygges som et OPS-prosjekt (offentlig-privat-samarbeid). Det betyr at det aller meste av tidligere avsetninger på investeringsbudsjettet ikke lenger er aktuelle. Istedenfor skal det fra det tidspunktet skolen er klar til å tas i bruk, betales årlig leie for skolen for den perioden OPS-avtalen gjelder. Etter planen skal dette skje fra sommeren 2016. Anslått leiekostnad er lagt inn i kommunens budsjetter, men synliggjøres ikke her av hensyn til at det i løpet av vinteren 2013/2014 skal gjennomføres forhandlinger om kontrakt for bygging av skolen. I byggeperioden er det nødvendig at elevene undervises i erstatningslokalene kommunen leier i Brynsveien 88. Av den grunn foreslår rådmannen at det fra sommeren 2014 bevilges midler til årlig husleie på 7 mill og 2 mill per år i utgifter til organisert skyss av elever. 3. Økte FDV-utgifter

kap.

Etablering av nye skoler gir økte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Innsparinger Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

Redusere bibliotektilbudet på ungdomstrinnet

12,5

-1,2

-2,7

Sjøholmen

3,5

-0,4

-1,5

Engelsktimen på barnetrinnet

3,7

-1,7

-3,7

Salg av plasser på Haug

Kompetanseutvikling i skolene

Elevtall ved Musikk- og kulturskolen

Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

Ressurser til utvikling, forvaltning og administrasjon

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Sum

70,1

-0,5

-1,0

6,7

-0,9

-2,0

26,4

-0,6

-1,3

6,2

-2,8

-6,2

30,5

-2,2

-2,5

-6,0

-20,0

-10,3

-26,9

-40,9

4. Redusere bibliotektilbudet på ungdomstrinnet

Rådmannen foreslår å avvikle ordningen med skolebibliotekarer på ungdomstrinnet. Tilbudet ved barneskolene videreføres uendret. Alle skoler er pålagt å ha skolebibliotek, det er imidlertid ikke lovpålagt med skolebibliotekar. Bærum kommune har, som en av få kommuner, hatt en ordning med skolebibliotekarer på alle skoler. Skolene har hatt nytte av ordningen med skolebibliotekarer. Dersom ordningen avvikles, tilføres skolene en administrativ ressurs for å holde den grunnleggende driften på et forsvarlig nivå. Det er i tillegg behov for å se på bruken av biblioteket i læringsarbeidet. Skolene er på vei inn i en tid med stadig mer digitaliserte arbeidsformer og samarbeidet med lærere og elever på dette området er i endring. Reduksjonen vil sannsynligvis føre til overtallighet. Tiltaket vil gi en årlig besparelse på 2,7 mill. 5. Tjenester på Sjøholmen

Sjøholmen Maritine Senter har i dag et tilbud som består av svømmeopplæring, undervisningstilbud innen sjøvett og naturfag og tilrettelegging for arrangementer innen skoleidrett (for eksempel ballturneringer). Forslaget innebærer en avvikling av tilbudet om sjøvett og skoleidrett. Kompetansemålene i læreplanen har alltid vært nærskolens ansvar, og bærumsskolene er rustet til å ha egne opplegg som tilfredsstiller kravene. En del av aktivitetene på fjorden – særlig vinterstid, kan eventuelt drives videre på frivillig basis. Svømme- og livredningsopplæringen er lovpålagt og må fortsette. Den kan fortsette i kommunens svømmehaller som i dag. Kostnaden er cirka 1,5 mill. Tilbudet om naturfagsundervisning på 7. trinn i samarbeid med Sandvika fjordturer er også forutsatt videreført. Rådmannen foreslår å redusere driftsutgiftene på Sjøholmen Maritime Senter fra 3,5 mill til 2 mill på årsbasis. Forslaget innebærer sannsynligvis overtallighet. Det er også naturlig å tenke at Sjøholmen som eget senter legges ned og at koordinering og ledelse av svømmeopplæringen og naturfag legges til en skole. 6. Engelsktimen på barnetrinnet

Rådmannen foreslår å avvikle den ekstra engelsktimen for elevene på 6. trinn. I flere år har Bærum kommune bevilget en ekstra uketime i engelsk. I følge nasjonale føringer skal elevene ha totalt 622 uketimer i engelsk i løpet av grunnskolen (1.–10. trinn). Elevene i Bærum får i dag 660 timer. Bærumselevene har over tid hatt svært gode resultater ved nasjonale prøver i engelsk. Det er ingen dokumentasjon på at resultater i skolen nødvendigvis har sammenheng med antall timer i fag. Det er lærerens faglige kompetanse, evne til å skape motivasjon samt legge til rette for tilpasset undervisning som skaper resultater. Rådmannen vil følge utviklingen i læringsresultater nøye. Nasjonale myndigheter har fra 2013 åpnet for at kommunen kan omdisponere inntil 5 prosent av den nasjonale fag- og timefordelingen, og slik styrke enkeltfag. Rådmannen vil utrede denne muligheten videre. Forslaget gir en årlig besparelse på 3,7 mill og vil sannsynligvis ikke medføre overtallighet.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

7. Salg av plasser på Haug skole og ressurssenter

Rådmannen foreslår at Bærum kommunes elevplasser på Haug skole og ressurssenter reduseres fra 115 til 112. Haug har i dag plass til 120 elever. Bærum kommune disponerer inntil 115 av disse plassene. Det er utarbeidet kriterier for elevopptak ved skolen. Haug har i dag en høy andel elever på ungdomstrinnet. Når elevene fortsetter på videregående skole i fylkeskommunal regi vil det frigjøres et økt antall plasser. Rådmannen vurderer at Bærum kommune normalt ikke vil ha behov for alle disse plassene. Derfor foreslås det å selge ytterligere tre plasser til andre kommuner og at dette legges inn som en fast forutsetning for ressursbruken på skolen. Forslaget vil slik øke inntektene til Haug skole. Salg av tre plasser vil gi 2 mill i ekstra inntekter per år uten at utgiftene må økes. Rådmannen foreslår at 1 mill benyttes til målrettede tiltak på nærskolen for elever som ellers kanskje ville søkt om plass på Haug. Forslaget medfører ingen overtallighet og vil gi en årlig besparelse på 1 mill. 8. Kompetanseutvikling i skolene

Skolen trenger kompetente lærere. For å skape bedre læring trengs det kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling kan skje på flere måter og arenaer. Forskning peker på at den viktigste arenaen for slik utvikling, er arbeidsplassen – den enkelte skole. Samtidig skal lærere oppfylle visse formelle krav om studiepoeng i fag de underviser i – særlig er dette aktuelt på ungdomstrinnet. Slik videreutdanning – som også har statlig finansiering, må nødvendigvis skje i samarbeid med universitet og høyskole. Rådmannen foreslår å redusere den kommunale bevilgningen til kompetanseutvikling fra 6,7 mill til 4,7 mill per år. Reduksjonen foreslås tatt på området videreutdanning, mens innsatsen på etterutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og fagstøtte til skolenes utviklingsarbeid vil bli prioritert opp. Forslaget innebærer at inntil 25 lærere gis videreutdanning hvert år. Dette er et nivå som bærumsskolen kan håndtere på en god måte i forhold til vikarer. Det kan være behov for å spisse mer hvilke fag det kan søkes om videreutdanning innenfor. Forslaget vil ha en årlig innsparing på 2 mill. 9. Elevtall ved Musikk- og kulturskolen

Rådmannen foreslår å øke antallet elever på Musikk- og kulturskolen med minst 300, til cirka 2 100 elever. Forslaget forutsetter at kostnadene ved skolen ikke øker og at mer av undervisningen gis som tilbud i grupper. Tilbudet ved Musikk- og kulturskolen i Bærum har i hovedsak handlet om musikkopplæring. Nå drives det også et tilbud i maling – i samarbeid med Henie-Onstad Kunstsenter. Fra dette skoleåret gir Musikk- og kulturskolen også tilbud om «kulturskoletimen» innenfor rammen av SFO. Dette tilbudet er gratis, og tilbudet er billedkunst, teater og dans, i tillegg til musikk. Elevavgiften er noe differensiert, men normalt vil det i 2014 betales 4 820 kroner. Den er blant de høyeste i landet. Musikk- og kulturskolen har ingen moderasjonsordninger. Bærum kommune har derimot flere tilbud til lavinntektsfamilier når det gjelder barns muligheter for å delta på fritidsaktiviteter, herunder «Barn i sentrum»midler. Disse midlene fordeles via skolene. En andel av midlene herfra brukes for å gi tilbud om undervisning på Musikk- og kulturskolen. Mye av undervisningstilbudet ved skolen foregår individuelt, og andelen er høy sammenliknet med andre kommuner. Skolen har 1 700 på venteliste samt cirka 500 som venter på plass fra skolekorps. Forslaget vil derfor møte et behov i befolkningen og rådmannen mener det er forsvarlig å gi mer av undervisningen i grupper. Forslaget innebærer en økt årlig inntekt på 1,3 mill uten tilsvarende utgiftsøkning. Det betyr at skolens økonomiske ramme kan reduseres med 1,3 mill. 10. Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

Rådmannen foreslår å avvikle miljøarbeidertjenesten på ungdomstrinnet. Denne ble etablert som oppfølging av kommuneplanvedtak fra 2006, som et forebyggende tiltak for elever med behov for ekstra voksenkontakt og oppfølging. Tjenesten er ikke lovpålagt. Skolene har organisert miljøarbeidertjenesten ulikt. Kompetansen og oppgavene er også ulike. Når tjenesten avvikles, må skolene – i tillegg til egen innsats for bedre læring – etablere samarbeid med kommunens barneog ungdomstjenester rundt ungdom som trenger særskilt oppfølging for å kunne håndtere skoledagen. Forslaget vil sannsynligvis føre til overtallighet. Det vil gi en årlig besparelse på 6,2 mill. 11. Ressurser til utvikling, forvaltning og administrasjon

Grunnskolens bruk av ressurser til administrative oppgaver foreslås redusert. Oppgavene løses av ledelsen, egen merkantil stilling ved hver skole, en administrativ støtteenhet som betjener alle skolene og av ansatte sentralt som arbeider med utviklings- og forvaltningsoppgaver. Når ledelsesressursen holdes utenfor, utgjør dette cirka 30 mill per år.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Hvordan reduksjonen skal foretas er ikke planlagt fullt ut, men strategisk mener rådmannen det er riktig å styrke den administrative kompetansen lokalt på skolene og effektivisere sentrale administrative oppgaver. Det er usikkert om forslaget vil medføre overtallighet. Forslaget innebærer en årlig besparelse på 2,2 mill i 2014, økende til 2,5 mill i 2015. 12. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Rådmannens vurdering av kommunens økonomiske utvikling i årene fremover, gjør det nødvendig å se på mulige innsparingsmuligheter fremover for grunnskolen. Lov- og rammeverket som styrer skolen, gir på noen områder detaljerte føringer for ressursbruk og organisering. Det er likevel handlingsrom for å gjøre endringer i ressursbruken og Bærum kommune har også noen tjenester i skolen som ikke er lovpålagte. Videre innsparing må skje ved en grundig gjennomgang av hvordan skolenes kjernevirksomhet drives. Da må det ses på: • Organisering og oppgavefordeling skolene mellom. Hvordan kan det gjøres endringer her som opprettholder et godt læringsutbytte for elevene samtidig som det gir redusert ressursbehov? I denne sammenheng er det naturlig å vurdere tilbudet som gis ved de alternative skolene. • Organisering i den enkelte skole. Hva vil det bety for arbeid og ressursbruk i skolen når læringsprosesser endres i kraft av den digitale utvikling? Hvordan kan oppgavene i skolen fremover løses på måter som frigjør ressurser? I denne sammenheng er det naturlig å vurdere bruken av læremidler i klasserommet. • Særskilte tiltak i opplæringen. Under dette punktet vil det være naturlig å se på de opplæringstiltak som i dag er del av grunnskoletilbudet i Bærum og krever kommunale ressurser selv om de ikke inngår som en obligatorisk del av skolens virksomhet. I denne sammenheng er det naturlig å vurdere om tilbudet om leirskole kan gis på måter som ikke krever offentlig anbud og som kan tilrettelegges med en større fleksibilitet enn det gjøres i dag. • Ressursbruken samlet. Innenfor den samlede økonomiske rammen til grunnskole, er det satt mål om både å redusere andel elever som får vedtak om spesialundervisning og gi dette tilbudet på en slik måte at elever etter en tid igjen kan få tilstrekkelig utbytte av vanlig undervisning. Når kommunen lykkes med dette, vil ressursbehovet til dette tiltaket reduseres. Rådmannen vil sette i gang arbeid på disse områdene med sikte på å kunne fremme forslag til tiltak når handlingsprogrammet for perioden 2015–2018 legges frem.

Innsparinger omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester

I tillegg til endringene beskrevet i dette kapitlet, kommer endringer som hører til programområdet Grunnskoleopplæring omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester. Disse endringene vedtas her og gjelder følgende tiltak omtalt i kapitel 6.2.4: • sentralt rådgiverteam • dyreassistert lesehjelp • PP-tjenesten i skolene Samlet gir forslagene en innsparing på 2,7 mill i 2014, økende til 5,9 mill i 2015. Tiltakene er med i driftsrammen for programområdet Grunnskoleopplæring, se tabell Driftsramme for programområdet i dette kapitlet.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringer

Rådmannens forslag til investeringer for grunnskoleområdet er preget av at skolebehovsplanen blir fulgt opp med forslag til nye investeringer alle år i perioden. For å få grep om totaliteten av behovene i planen, er det også laget en investeringsoversikt som går ut over fireårs-perioden. Rådmannen arbeider med å presentere en langsiktig investeringsoversikt i en egen sak. I forslaget til handlingsprogram er ikke alle investeringsmidlene for prosjektene som nå skal startes opp, synliggjort hver for seg. Arbeidet startet i 2013, og innebærer: • bygge midlertidig kapasitetsøkning der det er behov for det • skaffe tomter og arealer til nye skolebygg • gjennomgå arealplaner for de skolebygg kommunen bygger, med sikte på arealeffektivisering og kostnadsreduksjoner • planlegge utvidelser og ombygginger på skoler som skal utvides • starte programmering av nye skolebygg Investeringsbudsjettet er lagt opp i henhold til skolebehovsplanen. Arbeidet med gjennomføring er i en tidlig fase, og det hefter stor usikkerhet ved både økonomi og fremdrift. Rådmannen vil rapportere eventuelle avvik som måtte oppstå i økonomimeldingene fremover. Utover investeringer til igangsetting av skolebehovsplanen er det følgende endringer i investeringsbudsjettet for grunnskole: • Investeringsmidlene til ny avdeling Berger på Rykkinn skole, er redusert ettersom den skal bygges etter OPS-modell. Se nærmere omtale under driftsendringer. • Det er lagt inn midler til teknisk oppgradering av en skole. Ut fra de mulighetsstudier som er under utarbeidelse, vil en skole bli prioritert. • Bevilgningene til miljøtiltak og oppgradering av uteanlegg ved skolene foreslås videreført i 2017. • Prosjektet Høvik skole er gjennomført godt innenfor kostnadsrammen som reduseres med 5 mill.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Økonomiske rammer for programområde 22 Grunnskoleopplæring Driftsramme for programområdet Millioner 2013 kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Utg

1 538,3

Innt Netto

Budsjett 2013 1 561,8

Budsjett 2014 1 567,1

Handlingsprogram 2015

2016

1 578,9

2017

1 587,8

-284,0

-276,5

1 254,3

1 285,3

1 290,6

1 302,4

1 311,3

7,4

Økonomimelding I 2013

7,7

IA-tiltak, lærlinger med mer

0,4

Kulturskoletilbud, statsbudsjettet

1,7

3,6

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

5,6

3,8

Økonomimelding II 2013

7,1

IA-tiltak, lærlinger med mer

0,3

Lønnsoppgjør 2013

7,5

Tekniske

2,0

Prisjustering til 2014-kroner

2,0

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

5,4

-3,6

12,3

29,9

Demografikompensasjon

-0,7

11,0

Demografikompensasjon

Lønnsoppgjør 2013

1,2

5,8

12,2

27,7

Leie av lokaler Brynsveien og skyss

4,4

9,0

4,6

1,7

3,4

8,3

15,1

Redusere bibliotekstilbudet på ungdomstrinnet

FDV-utgifter skoler

-1,2

-2,7

Sjøholmen

-0,4

-1,5

Engelsktimen på barnetrinnet

-1,7

-3,7

Salg av plasser på Haug

-0,5

-1,0

Kompetanseutvikling i skolene

-0,9

-2,0

Elevtall ved Musikk- og kulturskolen

-0,6

-1,3

Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

-2,8

-6,2

Ressurser til utvikling, forvaltning og administrasjon

-2,2

-2,5

Sentralt rådgiverteam (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,6

-3,9

Dyreassistert lesehjelp (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,1

PP-tjenesten i skolene (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,0

-1,9

-6,0

-20,0

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

1 559,8

1 598,6

1 586,8

1 590,9

1 615,7

1 633,3

Innt

-288,0

-280,4

-281,5

-282,7

1 271,9

1 318,2

1 305,3

1 308,2

1 333,0

1 350,6

Netto

Leiekostnader til ny skole på Rykkinn er tatt ut av tabellen, men er med i driftsrammen.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsramme for programområdet Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter *)

Budsjett 2013

Budsjett 2014 180,6

Handlingsprogram 2015

2016

115,3

4,3

2017 0,0

Samlet ramme

35,6

118,4

454,2

35,6

-18,1

9,9

0,0

27,4

0,0

22,0

57,0

81,5

237,0

362,3

759,8

35,6

140,4

237,6

196,8

241,3

362,3

1 214,0

35,6

140,4

237,6

196,8

241,3

362,3

1 214,0

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt

Vedtatt

Tilskudd

0,0

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Samlet ramme

0,0

2,2

3,4

0,0

2,2

0,0

5,6

-3,4

0,1

2,0

0,0

0,7

0,0

0,1

2,0

4,2

0,0

6,3

0,0

0,1

2,0

4,2

0,0

6,3

Endring

Sum inntekter

Budsjett 2014

3,4

herav Økm 1 Ny ramme

Budsjett 2013

5,6

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

6.2.3 Barnehager

Programområdet omfatter tre resultatområder – 231 førskole, 232 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PPtjenesten) og 232 førskolelokaler (FDVU) og skyss.

Barnehagene er i dag et tilbud for godt over 90 prosent av alle barn. Barnehagene skal gi foreldre trygghet, samtidig som innholdet i tilbudet har stor betydning for det enkelte barns videre utvikling og suksess i utdanning og arbeidsliv. Barnehagen er å betrakte som første trinn i utdanningsløpet, og er også en viktig arena for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kvaliteten i tilbudet er avhengig av personalets kompetanse. Kommunens største utfordring er å imøtekomme økt etterspørsel og rekruttere nok barnehagelærere.

Status Barnehager Snitt nettverk=100

159

150

125

120

115 100

103 97

105 95

114

104 97

75 50

111 73

38 103

100

Andel barn 1-2 år med barnehageplass

Andel barn 3-5 år med barnehageplass

Kor.br.utg. pr korr. opph. time kom.BH

BÆR

95 Korr. opph.t. pr årsverk basisv. i kom BH

Snitt ASSS

97 Kor. opph.t. pr årsverk basisv. i priv BH

109

Andel ansatte med godkj. Korr.brutto Andel barn fra språklige og førsk./lærerutd. driftsutg.pr.barn som får kulturelle min.ift innv.barn (Ko+Pr) ekstra ressurser 1-5 år

Laveste komm. ASSS

Produksjonsindeks

Høyeste komm. ASSS

Barnehagedekningen i Bærum for barn 1–2 år er 82,7 prosent. Dette gir en økning på 2,8 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Økningen må ses i sammenheng med at kontantstøtteordningen for 2-åringer er avviklet. For barn 3–5 år er dekningsgraden på 96,4 prosent, og den har vært tilnærmet stabil de siste årene. Bærums dekningsgrader ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene for små barn og rett under snittet for store barn. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime indikerer ressursbruk for kommunale barnehager. Indikatoren viser at Bærum har lavere utgifter per oppholdstime enn snittet for ASSS-kommunene. Ressursbruken i kommunale barnehager har vært uforandret fra 2011. Både kommunale og private barnehager i Bærum har færre oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Det betyr at barnehagene har en større voksentetthet. Høy voksentetthet gir høye utgifter. Samtidig har kommunen en lav andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barneog ungdomsarbeider. Dette er faktorer som holder kostnadene nede. Etter Oslo og Drammen, er Bærum den kommunen som har lavest korrigerte brutto driftsutgifter til barn som får ekstra ressurser. Bærum gir ekstra ressurser til en høyere andel barn enn gjennomsnittet, mens det tildeles noe mindre ressurser til enkeltbarn. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagene har økt med 8,5 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Det var 80,9 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter som benyttet barnehagetilbudet i 2012, og dette er over snittet i ASSS-kommunene. Produksjon av barnehagetjenester måles i volum av oppholdstimer i kommunale og private barnehager, andel styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning, andel assistenter med annen pedagogisk utdanning, samt leke- oppholdsareal. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Fra 2011 til 2012 gikk produksjonen av barnehagetjenester i Bærum opp med 4,2 prosentpoeng. Produksjonen av barnehagetjenester lå cirka 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene i 2012, mens den i 2011 var cirka 7 prosentpoeng lavere. Barnehagetjenesten i Bærum har en beregnet effektivitet på 99,4 prosent sammenlignet med ASSS-snittet. Nærmere dokumentasjon og analyse finnes i KOSTRA-heftet, et vedlegg til handlingsprogrammet.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Kapasitet

Alle barn med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass for barnehageåret 2013. I tillegg har cirka 300 barn uten rett fått tilbud om barnehageplass. Om lag 300 står på venteliste med ønske om plass i løpet av 2013. Tabellen under viser dekningsgrad for de ulike aldersgruppene i barnehage, faktiske tall frem til og med 2012, og prognose for årene 2013–2017.

HANDLINGSPROGRAMPERIODEN Faktisk Befolkning 1-5 år

Faktisk

Prognose

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

7855

7922

8068

8137

8066

8097

8178

Dekningsgrad* 0 år

2,0 %

1,9 %

1 år

70,9 %

74,1 %

74,5 %

75,0 %

75,1 %

75,2 %

75,3 %

2 år

90,4 %

95,0 %

96,0 %

96,5 %

97,0 %

97,5 %

98,0 %

3 år

95,7 %

97,9 %

99,2 %

4 år

98,2 %

100, 3 %

99,4 %

99,2 %

5 år

97,9 %

98,4 %

99,8 %

6 år

1,1 %

0,3 %

Dekningsgrad 1-5 år

91,6 %

94,0 %

94,1 %

94,5 %

94,6 %

94,7 %

*Antall barn i barnehage inkl. Bærumsbarn med plass i andre kommuner

Litt i overkant av halvparten av barnehagene i Bærum er drevet i privat regi. Fem prosent av plassene er private familiebarnehager. Antall bærumsbarn med plass i andre kommuners barnehager har vært tilnærmet stabilt siden 2011. Det samme gjelder antall barn fra andre kommuner med plass i bærumsbarnehager.

Kvalitet

Bærum har fem satsingsområder for å videreutvikle kvaliteten i barnehagene: 1) Barnehagene som læringsarena, 2) barn med behov for ekstra støtte, 3) barn under tre år, 4) «Sammen for barn og unge» og 5) språk. Arbeidet med egen Barnehagemelding har startet, og forventes ferdig for politisk behandling våren 2014. Høsten 2013 starter det opp et eget studietilbud – KOMPASS – for assistenter i barnehagene. Studiet gjennomføres i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus. Høsten 2013 startet syv nye barnehageassistenter barnehagelærerutdanning med økonomisk støtte fra kommunen. Assistentene kommer fra kommunale og private barnehager. Høsten 2013 starter ett toårig deltidsstudie for ansatte med annen høgskoleutdanning, slik at de kan gjennomføre barnehagelærerutdanning ved Kunnskapssenteret i Sandvika. Kommunen gir økonomisk støtte til utdanning til aktuelle barnehager. Kommunen deltar i arbeidet med å planlegge ny barnehagelærerutdanning ved Kunnskapssenteret i Sandvika fra høsten 2014.

Private barnehagers økonomi

Etter at kommunen fra 2011 fikk ansvar for tildeling av alle offentlige tilskudd til private barnehager har det vært mye fokus på private barnehagers driftsvilkår. Kommunens gjennomgang av de private barnehagers økonomi viser at driftssituasjonen for barnehagene er omtrent lik situasjon slik den var før kommunene fikk ansvaret for tildeling av tilskudd. Bærum kommunes tilskuddssatser til private barnehager ligger nå på nivå med nabokommunenes satser. Fra august 2013 øker kommunene sin minimumsforpliktelse ved at tilskuddssatsen øker fra 92 til 96 prosent av kommunale barnehagers gjennomsnittlige driftsnivå. Dette medfører 5,9 mill i økte overføringer til de private barnehagene.

Kveldsåpen barnehage

Kveldsåpen barnehage er et nytt tiltak fra høsten 2013. Tilbudet synes foreløpig lite etterspurt. Rådmannen vil følge utviklingen tett og allerede det første driftsåret evaluere erfaringene med tilbudet.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for barnehager Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Oppnå tilfredsstillende dekningsgrad av barnehagelærere

Økt fokus på spørsmål som likestilling og demokrati i barnehagene Barnehager har tiltak som forebygger mobbing Barnehagene skal være arena for språkstimulering for alle barn

Utdanningsprogram for assistenter til barnehagelærer videreføres Aktivt bidra til opprettelse av ny barnehagelærerutdanning i Sandvika

Gjennomført

Videreføre programmet «Prosjekt likestilling, mangfold og demokrati» i nye barnehager

Barnehager arbeider med tema forbygging av mobbing

50 %

75 %

Språkprosjektet gjennomfører tilrettelagt opplegg for språkstimulering i barnehager

5,3

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet God brukermedvirkning

Foreldre er aktive medspillere i utvikling av innholdet i barnehagene

5,3

Foreldre får en rolle i utarbeidelse av barnehagemeldingen.

Gjennomført

Samarbeidet med sentral FAU i Bærum videreutvikles

Gjennomført

Opplevd god brukermedvirkning

5,1

95 %

98 %

100 %

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Gjennomføre en effektiv barnehagedrift

Best mulig utnyttelse (prosent) av leke- og oppholdsareal Alle nye barn gis tilbud fra 1. august. Inntekter i august som normalmåned

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Etablere tilstrekkelig med barnehageplasser - alle med rett skal være sikret barnehageplass

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

88 %

100 %

Plan for mer effektiv bruk av administrative- og ledelsesressurser utarbeides

Gjennomført

Det utarbeides behovsplan for nye barnehager

Gjennomført

Nye barnehagetomter i henhold til behovsplan tilrettelegges

Gjennomført

Det bygges nye barnehager

Gjennomført

Det etableres midlertidige barnehageplasser i påvente av ferdigstillelse av permanente barnehagebygg

150

RÅDMANNENS FORSLAG

Kvalitet i barnehagetilbudet er avhengig av personalets kompetanse, og det er lovkrav om at pedagogiske ledere skal ha godkjent barnehagelærerutdanning. Bærum har over tid hatt mange dispensasjoner fra utdanningskravet og utdanning av assistenter til barnehagelærere fortsetter. Mye av barnas grunnleggende språkutvikling skjer i barnehagene. Barnehagenes eget språkprosjekt videreføres. Det er etablert et sentralt foreldreutvalg for barnehage i Bærum. Samarbeidet med utvalget videreutvikles. Det arbeides med en egen barnehagemelding som skal ha fokus på kvaliteten i innholdet i barnehagene. Også foreldre vil ha en rolle i utarbeidelse av barnehagemeldingen. Det utarbeides en egen sak – barnehagebehovsplan – som vil vise behov for nye barnehageplasser i et lengre tidsperspektiv. Det vises også til tabell foran.

Endringer drift

Rådmannen foreslår en betydelig styrking av bevilgningen til barnehagene for å sikre tilbud til alle barn med rett til barnehageplass. Det planlegges tre nye barnehager. Dagens norm for grunnbemanning foreslås videreført slik at antallet voksne som har direkte kontakt med barna opprettholdes. Enkelte aktiviteter på området foreslås redusert eller avviklet. Videre vil rådmannen i løpet av 2014 utrede behovet for administrasjonsog lederressurser i barnehagene, med forventing om innsparing fra 2015. Samlet sett prioriteres barnehagenes kjernevirksomhet og å opprettholde kvaliteten i barnehagetilbudet. Barnehagesektorens brutto driftsutgifter i 2013 er budsjettert til i overkant av 1,1 milliard kroner, om lag halvparten av virksomheten i privat regi og halvparten i kommunale regi. Rådmannen foreslår følgende endringer:

Økt aktivitet Budsjettramme

Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Demografikompensasjon

912,8

36,1

36,9

40,3

48,0

Økt minimumsforpliktelse private barnehager

466,9

5,9

Leiekostnader midlertidige barnehagelokaler

Sum

2014

2015

2016

2017

3,0

45,0

45,8

49,2

56,9

1. Demografikompensasjon

Kommunens modell for beregning av demografikompensasjon for barnehager bygger på befolkningsprognosen. Befolkningsprognose som lå til grunn for Handlingsprogram 2013–2016 tilsa bevilgning til 7 430 barnehageplasser i 2014. Ny og justert befolkningsprognose viser at behovet har økt til 7 723 plasser i 2014. Grunnlagstall for finansiering av barnehageplasser: Antall barnehageplasser (inkl. bærumsbarn med plass i andre kommuner)

2014

2015

2016

2017

Antall finansierte barnehageplasser HP 2013-2016

7 430

7 406

7 278

Antall finansierte barnehageplasser HP 2014-2017

7 723

7 659

7 691

7 777

293

253

413

499

Økt finansieringbehov barnehageplasser

Ny prognose for befolkningsutviklingen viser at veksten i antall barn i barnehagealder er vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn i Handlingsprogram 2013–2016. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med 36,1 mill fra 2013 til 2014. Fra tidligere er det vedtatt en økning med 2,1 millioner kroner fra 2013 til 2014. Den samlede bevilgningsøkningen for å kompensere for økt antall barn fra 2013 til 2014 er 38,2 mill og samlet 42,4 mill frem til 2017.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Økt ramme til nye barnehageplasser: Drift, mill 2014 kr

2014

Tidligere beregnet demografikompensasjon

2015

2016

2017

2,1

2,6

-5,6

Oppdatert beregnet demografikompensasjon

38,2

39,5

34,7

42,4

Endring: Økt ramme til økt behov for barnehageplasser

36,1

36,9

40,3

48,0

2. Økt minimumsforpliktelse private barnehager

Kommunens minimumsforpliktelse ovenfor ikke-kommunale barnehager ble i revidert nasjonalbudsjett økt fra 94 til 96 prosent av hva kommunale barnehager mottar i offentlig tilskudd, fra 1. august 2013. Merkostnaden utgjør 5,9 mill. 3. Leiekostnader midlertidige barnehagelokaler

For å imøtekomme behovet for barnehageplasser i handlingsprogramperioden vil kommunen opprette midlertidige barnehageplasser i påvente av at planlagte barnehager blir ferdige. Det vil påløpe en årlig leiekostnad på 3 mill til dette formålet.

Innsparinger Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Tilleggsmidler til private barnehager

Utdanning av pedagoger

Administrative ressurser / løpende drift

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Sum

Budsjettramme 2,0

2014 -2,0

2015 -2,0

2016 -2,0

2017 -2,0

5,0

-0,6

-2,0

-2,1

-5,0

11,7

-1,0

-18,0

-27,0

-3,6

-23,0

-32,1

-35,0

4. Tilleggsmidler til private barnehager

I Handlingsprogram 2012–2015 ble det bevilget 2 mill som et ekstratilskudd til private barnehager. Tilskuddet ble bevilget for å kompensere for et generelt kutt i lønnsbudsjettene til barnehagene, og for å «premiere» barnehager med førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Ekstratilskuddet kommer i tillegg til det tilskuddet private barnehager tildeles i henhold til forskriften. Fra august 2013 øker tilskuddssatsen til private barnehager, jamfør bestemmelser om kommunens minimumforpliktelse overfor private barnehager. Ny tilskuddssats gir økt tilskudd på 14 203 kroner til små barn og 7 527 kroner til store barn. For kommunens budsjett gir ny tilskuddssats i henhold til forskriften en merutgift på 5,9 mill. Private barnehagers økonomi blir dermed betraktelig forbedret og er også nå på nivå med nabokommuners tilsvarende satser. Rådmannen foreslår å fjerne ekstratilskuddet på 2 mill til private barnehager. 5. Utdanning av pedagoger

På grunn av mangel på barnehagelærere i pedagogiske lederstillinger (lovpålagt) gir kommunen i dag økonomisk støtte til assistenter som er kvalifisert til barnehagelærerutdanning som deltidsstudium. Ordningen gjelder for kommunale og private barnehager, og det er bindingstid for de som deltar i ordningen. Kommunen har fortsatt mangel på barnehagelærere og vil også fremover få behov for et økt antall barnehagelærere. Våren 2013 mottok 52 assistenter økonomisk støtte til utdanningen. Fra høsten 2013 inngår 7 nye assistenter i ordningen. Samtidig gjennomfører 38 assistenter i barnehagene utdanningen uten økonomisk støtte fra kommunen. Slik rådmannen ser det vil det nye barnehagelærerstudiet ved Kunnskapssenteret i Sandvika – som kommunen støtter økonomisk – fra 2014 motivere flere fra Bærum til å velge dette studiet uavhengig av økonomisk støtte fra kommunen. Rådmannen foreslår å fase ut ordningen med økonomisk støtte til barnehagelærerutdanning for assistenter i barnehage. Det vil ikke gis støtte til nye studenter fra høsten 2014, mens de som startet opp med støtte før 2014 mottar denne til gjennomført studie, som er fireårig.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6. Administrative utgifter / løpende drift

Behovet for flere barnehager fremover vil legge økt press på de administrative stillingsressursene for området, jamfør planlegging av nye barnehager, godkjenning, opptak, tilsyn og drift. Slik rådmannen ser det vil det likevel være nødvendig med effektiviserings-/omstillingskrav. Det foreslås å redusere stillinger ved Barnehagekontoret som har ansvar for godkjenning, opptak, tilsyn og noe fagutvikling, og til kontorstøtten til de enkelte barnehagene. Tiltaket medfører overtallighet. 7. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Rådmannen vil i løpet av 2014 utrede bruk av lederressurser i kommunale barnehager, med en forventning om innsparing fra 2015. Det er i dag stor variasjon i antall plasser per lederressurs i de ulike barnehagene. Store (og nye) barnehagebygg har gjennomgående mindre lederressurs enn små barnehager eller barnehager med flere mindre hus/driftsenheter. Dette har sammenheng med krav til daglig ledelse ved de ulike enhetene. Effekt av tiltak i kommunale barnehager vil få tilsvarende effekt i private barnehager, jamfør forskrift for beregning av tilskudd til private barnehager. Rådmannen vil utrede dette forhold i egen sak.

Innsparinger omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester

I tillegg til endringene beskrevet i dette kapitlet, kommer én endring som hører til programområdet Barnehager omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester. Denne endringen vedtas her og gjelder følgende tiltak omtalt i kapitel 6.2.4: • PP-tjenesten i barnehagene Samlet gir forslaget en innsparing på 0,2 mill i 2014, økende til 0,3 mill i 2015. Tiltaket er med i driftsrammen for programområdet Barnehager, se tabell Driftsramme for programområdet i dette kapitlet.

Investeringer

Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2013–2016 utbygging av tre nye barnehager i privat regi. Det er fremmet egen sak om at en av disse barnehagene bygges i kommunal regi. Rådmannen har foreslått investeringsmidler i dette handlingsprogrammet slik at en av disse kan bygges som kommunal barnehage. Behov for nye barnehageplasser fra 2014 tilsier et det vil være nødvendig med etablering av midlertidige barnehageplasser. Rådmannen har anslått investeringsmidler til grunninvesteringer, utomhus og inventar til en midlertidig barnehage i 2014. Det er foreslått investeringsmidler til oppføring av to nye barnehager. Det er ikke avsatt midler til eventuelt kjøp av tomt.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Økonomiske rammer for programområde 23 Barnehager Driftsramme for programområdet Millioner 2013 kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

1 076,2

1 069,8

1 072,1

1 073,9

1 065,2

Innt

-139,7

-134,2

-134,1

936,5

935,7

938,0

939,8

931,1

29,4

18,2

Netto Økonomimelding I 2013 IA-tiltak, lærlinger med mer

1,4

Minimumsforpliktelse private barnehager

2,3

5,5

Endret pedagognorm, pålegg fylkesmannen

6,8

5,9

Tekniske

2,4

Prisjustering til 2014-kroner

2,4

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

54,7

35,9

30,2

35,0

Lønnsoppgjør 2013

13,5

Demografikompensasjon

36,1

36,9

40,3

48,0

5,9

Demografikompensasjon for 2013

10,4

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013 Økonomimelding II 2013

8,5 20,5

IA-tiltak, lærlinger med mer

1,4

Lønnsoppgjør 2013

9,3

Demografikompensasjon

7,3

Økt minimumsforpliktelse private barnehager

2,5

Økt minimumsforpliktelse private barnehager

3,0

Tilleggsmidler til private barnehager

Leiekostnader midlertidige barnehagelokaler

-2,0

Utdanning av pedagoger

-0,6

-2,0

-2,1

-5,0

Administrative ressurser / løpende drift

-1,0

PP-tjenesten i barnehagene (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,2

-0,3

-18,0

-27,0

1 155,2

1 138,2

1 123,8

1 128,6

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

1 091,3

1 135,5

Innt

-141,7

-136,1

-142,0

949,6

999,4

1 013,2

996,3

981,8

986,6

Netto

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt

Budsjett 2014

2015

2016

Samlet ramme 12-17

2017

6,0

12,4

15,6

5,0

0,0

44,0

-11,7

-20,0

-89,6

-70,0

0,0

-191,3

Endring

0,0

36,0

60,0

70,0

236,0

Ny ramme

6,0

12,4

51,6

65,0

75,0

70,0

280,0

6,0

12,4

51,6

65,0

75,0

70,0

280,0

herav Økm 1

Sum prosjekter *)

Budsjett 2013

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt: Tilskudd barnehager

Budsjett 2013

Vedtatt

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

Samlet ramme

2017

12,0

herav Økm 1

0,0

Endring Ny ramme

Sum inntekter

0,0 0,0

0,0

12,0

0,0

12,0

0,0

12,0

0,0

12,0

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

6.2.4 Barne- og ungdomstjenester (herunder barnevern)

Området omfatter tjenester som budsjettmessig hører hjemme under følgende program- og resultatområder Programområde 27 barnevern med følgende resultatområder: 271 barneverntjeneste, 272 barneverntiltak i familien og 273 barneverntiltak utenfor familien. I tillegg gis det verbal omtale av deltjenester som budsjettmessig hører hjemme under følgende program- og resultatområder: • grunnskoleopplæring med resultatområde 221 grunnskole (herunder PP-tjenesten) • barnehager med resultatområde 232 styrket tilbud til førskolebarn (herunder PP-tjenesten) • pleie og omsorg med resultatområde 323 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet og 324 pleie/omsorg/hjelp i institusjon. • sosialtjeneste og bolig med resultatområde 334 tilbud til personer med rusproblemer (Utekontakten) • kommunehelse med resultatområde 361 forebygging skole/helsestasjon og 363 diagnose, behandling og rehabilitering • kultur og fritid med resultatområde 522 aktivitetstilbud barn og unge

I 2012 ble barneverntjenesten, helsetjenester for barn og unge, PP-tjenesten, Utekontakten, barneboliger og avlastningstjenester organisert under det nyopprettede kommunalsjefsområdet for Barne- og ungdomstjenester. Fra og med 2014 er også tjenestene Ungdom og fritid samt Rehabilitering barn og unge lagt inn under området Barne- og ungdomstjenester. Barneverntjenesten

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten skal sette inn tiltak så tidlig at varige problemer kan unngås. Tjenesten skal gi råd og veiledning, fatte enkeltvedtak eller forberede saker til behandling i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker og rettsapparatet. Tjenesten skal følge opp med tiltak i henhold til vedtak, også i samarbeid med den statlige barnevernstjenesten. PP-tjenesten

PP-tjenesten er en rådgivende og sakkyndig instans for utvikling, læring og trivsel for barn under skolepliktig alder, elever i grunnskolen og for voksne med behov for grunnskoleopplæring. PP-tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger der loven krever det. PP-tjenesten skal også bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler. Helsetjenester til barn og unge

Tjenesten omfatter helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom samt psykisk helse barn og unge. Helsetjenester barn og unge skal være en tilgjengelig og tydelig tjeneste for aldersgruppen 0–20/23 år og deres foreldre. Gjennom tidlig innsats og helsefremmende arbeid skal tjenesten bidra til å forebygge fysiske og psykisk helseplager blant barn og unge i Bærum. Tjenesten omfatter helseundersøkelser, vaksinering, oppsøkende virksomhet, helseopplysning og veiledning. Gjennom nærmiljøprosjektet på Marie Plahte familie- og aktivitetssenter arbeider Helsetjenester barn og unge for et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud i nærmiljøet til barn, unge og deres foreldre. Avlastning og barneboliger

Målet med tjenesten er å gi avlastning og hjelp til familier som har særlig tyngende omsorg for barn, unge og voksne med store og sammensatte funksjonshemninger, kognitiv svikt og psykiske plager. Avlastningstilbudet skal gis på en måte som medvirker til at familiene får en tilnærmet normal tilværelse med hensyn til arbeide, fritid, ferie og aktiviteter i samfunnet, samt medvirke til at barn og unge kan bo hjemme så lenge som mulig. Tilbudet skal være fleksibelt og individuelt tilpasset. Antall døgn og timer tildeles av Tildelingskontoret som enkeltvedtak. Avlastningshjemmene og barneboligene samorganiseres i august 2013 til ett tjenestested. Homestart og Akutthjelpen

Home-start er et forebyggende og helsefremmede tiltak som baseres på frivillighet. Frivillige familiekontakter gir hjelp og støtte til familier i en vanskelig livssituasjon. Akutthjelpen er et tiltak til familier som har akutt behov for bistand i hjemmet en kortere periode. Kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT)

SLT er en samordningsmodell for politiets og kommunenes rus- og kriminalitetsforebyggende innsats rettet mot barn og ungdom. Modellen er et godt verktøy til å kartlegge behov, dele kunnskap og samordne innsats. Målet er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samspill – til barn og unges beste.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Utekontakten

Utekontakten driver oppsøkende virksomhet, og hjelper ungdom med å søke egnet arbeid eller skoleplass, finne meningsfylte fritidsaktiviteter eller forsøke å løse vanskelige boforhold. De bistår også med å søke riktig instans når det er behov for behandling eller innleggelse. Utekontakten yter et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet i kommunen. Ungdom og fritid

Tjenesten drifter syv fritidssentre med et bredt spekter av tilbud. I tillegg står tjenesten bak en rekke større arrangementer hvor unge kan opptre.

Status

Det har i de siste årene vært en bevisst dreining av tjenestene mot tidligere innsats for barn og unge. Helsesøsterdekningen ved helsestasjoner og i grunnskolen har økt, og det er oppnådd gode resultater for andel hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemreise fra barselavdeling. Systemorienterte og forebyggende tiltak i PP- tjenesten har bidratt til å redusere antallet nye henvisninger fra 660 saker i 2009 til 512 saker i 2012. I barneverntjenesten har målrettet innsats og videreutvikling av rutiner ført til en reduksjon i fristoversittelser for undersøkelsessaker samt en økning i andel barn med tiltaksplaner. Det er opprettet nærmiljøprosjekter på Marie Plahte og på Storøya – modeller som skal sikre et mer koordinert og helhetlig tilbud til barn og unge. Tjenestene avlastningshjem og barnebolig er slått sammen til ett tjenestested i 2013 for å sørge for en mer helhetlig og effektiv tjeneste.

Barn og unge med behov for tilrettelagt undervisning

En del av PP-tjenestens virksomhet er tilstedeværelse i barnehager og skoler for å forebygge utvikling av vansker, redusere behov for henvisninger og styrke det pedagogiske tilbudet. Utfordringen er å balansere det systematiske arbeidet og samtidig håndtere det økende antall kompliserte henvisninger. PP-tjenesten har per i dag så å si ingen ventelister. I tråd med nasjonal satsing på «tidlig innsats» og bedre oppfølging av barn, unge og voksne med særlige behov i opplæringen, har PP-tjenesten ansvaret for prosjektene «Språksenteret» for barnehagebarn og «Forsterket opplæring» i barneog ungdomsskolene. Sistnevnte foreslås avviklet i 2014, se begrunnelse under kapitelet om grunnskole.

2010

2011

2012

Helsetjenester barn og unge Psykisk helse barn og unge; antall konsultasjoner pr årsverk

504

Antall fødsler pr årsverk helsestasjon for barn

Antall barn 0-5 år pr årsverk helsesøster

82 550

Antall elever barneskole (6-12 år) pr årsverk helsesøster

894

902

722

Antall elever ungdomsskole (13-15 år) pr årsverk helsesøster

599

554

488

Antall elever videregående skole (16-19 år) pr årsverk helsesøster

756

763

796

0-5 år

190

163

185

6-13 år

238

182

234

Pedagogisk psykologisk tjeneste; Antall nyhenvisninger

14-16 år

Voksne

Andel elever 1.-4. trinn som får spesialundervisning

4,9

4,8

Andel elever 5.-7. trinn som får spesialundervisning

7,4

8,0

8,4

Andel elever 8.-10. trinn som får spesialundervisning

7,9

9,2

KOSTRA -tall; spesialundervisning i grunnskolen

Tabellen viser nøkkeltall for noen tjenester innenfor kommunehelse og PP-tjenesten.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Både antallet fødsler og antallet barn per årsverk ved helsestasjonene har gått ned som et resultat av styrking av tjenesten i 2013. Antallet elever per helsesøsterårsverk i barneskolen viser nedgang fra 2011 til 2013. Dette skyldes bevisst satsing og styrking av denne delen av tjenesten både i 2012 og 2013. Antallet elever per helsesøsterårsverk i ungdomsskolen og videregående skole økte noe fra 2012 til 2013. Dette skyldes en bevisst dreining av tjenesten mot tidligere innsats for barn og unge. PP-tjenesten har gjennom systemorienterte og forebyggende tiltak redusert antall nye henvisninger i perioden. Andelen elever som får spesialundervisning er lite endret fra 2011 til 2012 bortsett fra på 5.–7. trinn hvor det er en økning fra 8 prosent til 8,4 prosent. I 2011 er tallene for Haug spesialskole tatt med, derfor er det en økning fra 2010 til 2011. Andelen elever som får spesialundervisning er lavere enn gjennomsnittet i ASSS kommunene.

Status Barnevern Barnevern

Snitt nettverk = 100

150 100

59 114

Andel barn 0-17 år av totalbefolkning

Andel barn med undersøkelse av innbyggere 0-17 år

Andel barn med barnevern tiltak

Nettoutgifter pr innbygger 0-17 år

Snitt ASSS

140

109

120

Bruttoutgifter pr barn i Nettoutgifter pr barn i Andel undersøkelser Produksjonsindeks barnevernet barnevernet gjennomført i løpet av 3 mnd

Høyest kommune ASSS

Barnevern

130 114

BÆRUM

140

129

50 0

133

129

119

Lavest kommune ASSS

2010

2011

Prognose 2013

2012

Nye meldinger til barnevernet

675

679

677

680

Nye undersøkelser

512

546

488

500

Avsluttede undersøkelser

520

534

510

500

Hjelpetiltak i hjemmet

397

400

338

320

Plassering utenfor hjemmet

195

204

183

205

- herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Henvendelser til barnevernvakten Antall barn som barnevernvakten har vært i kontakt med Saker til fylkesnemnd og rettssaker Nettodriftsutgifter per barn

3 717

2 779

2 990

2 900

768

804

763

800

113 305

108 570

124 715

117 624

- herav saksbehandling

49 854

48 422

55 124

52 000

- tiltak til barn som bor i opprinnelig familie

19 602

18 674

20 703

19 523

- tiltak til barn som bor utenfor familie

43 849

41 474

48 888

46 101

For barnevernet i Bærum er det utarbeidet en langsiktig strategi gjennom Melding om barnevernet 2009–2018, vedtatt av kommunestyret høsten 2009. Definerte innsatsområder i meldingen er: tidlig innsats, koordinerte tjenester, kvalitet og samarbeid, samt rekruttere og beholde kompetanse. Barnevernet satser på å utvikle mer intensive og målrettede tiltak i egen tjeneste, fremfor å kjøpe eksterne tjenester. Det er vedtatt endringer i barnevernloven. Det medfører at kommunene får flere oppgaver og utvidet ansvar. I inneværende år har kommunen overtatt ansvaret for veiledning av fosterforeldre som er en lovpålagt

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

oppgave. Barnevernet har gjennom omdisponering videreført det evidensbaserte tiltaket FFT (Funksjonell Familie terapi). Bærum har, som tidligere, den laveste andel barn med undersøkelse eller barneverntiltak av ASSS kommunene. Dette kan ha sammenheng med generelt gode levekår i kommunen og en effekt av kommunens forebyggende tiltak overfor barn og unge eller bruk av andre kommunale tjenester. Når det gjelder bruttoutgifter per barn, ligger Bærum høyest av kommunene i ASSS. Dette skyldes blant annet en bevisst satsing på intensive endringstiltak. I tillegg har kommunen høye enhetskostnader på tiltak utenfor familien. Det er fordi et stort antall av enslige mindreårige får utgiftene refundert av staten. Dette vises også gjennom netto driftsutgifter per barn hvor Bærum liggere nærmere snittet i ASSS. Det er startet et arbeid med organisasjonsendring for å oppnå større effektivitet i undersøkelsessakene og samtidig opprettholde kvaliteten. Bærums produksjon av barneverntjenester var i 2012 omtrent 27 prosentpoeng lavere enn snittet i ASSS. Andelen undersøkelser med behandlingstid under tre måneder og andel barn som har fått utarbeidet tiltaksplan, har økt siden 2011 og ligger nå nærmere snittet i ASSS. Høsten 2012 ble det gjennomført en undersøkelse om barnevernsbarns skolegang. Den avdekket et behov for å styrke det tverrfaglige arbeidet for å bli mer målrettet både i innsats og støtte tilpasset disse barnas behov. I løpet av 2014 vil rutiner for oppfølging av utenbys plasserte fosterbarns skolegang ferdigstilles. Både antall nye meldinger til barnevernet og nye undersøkelser har ligget stabilt de siste årene. Det er en økning i antall plasseringer utenfor hjemmet, antall akuttvedtak samt saker til fylkesnemnd og rettsaker. Dette viser at sakene i barnevernet er mer ressurskrevende og mer komplekse enn tidligere. Se nærmere omtale i KOSTRA-heftet.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden

For at barneog ungdomstjenestene skal fremstå som et helhetlig, samordnet og kvalitativt godt tilbud til tjenestenes ulike brukergrupper, er det nødvendig med en fullstendig gjennomgang av de ulike tjenestenes tilbud, struktur og organisering. Rådmannen vil gjennomgå helsestasjonsstrukturen samt deler av avlastningstjenesten med tanke på samlokaliseringer. Barne- og ungdomstjenester vil i 2014 arbeide for å målrette det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og unge, gjennom blant annet å etablere veiledningstilbud til fosterhjem, utarbeide rutiner for oppfølging av barnevernbarns skolegang, samt videreutvikle tilbudene til barn og unge med psykiske vansker.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Måltabell for barneog ungdomstjenester Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Oppstart

Gjennomført

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Alle

God brukermedvirkning

System for kvalitetssikring av brukertilbakemeldinger for tjenester til barn og unge i Bærum

Nå de barn og familer som har behov for barneverntjenester

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet

Alle

Sikre god brukermedvirkning

Opprette felles brukerråd for tjenester til barn og unge

Gjennomført

Skolere aktuelle ansatte i bruk av nettverksmetodikk (antall ansatte)

Gjennomføre felles tverrfaglig opplæring for tjenesteområdene i barneog ungdomstjenester og andre aktuelle samarbeidspartnere i metodisk arbeid for å identifisere risikofaktorer

4/år

4,3

4,5

5,0

80 %

85 %

98 %

50 %

75 %

4,0

4,3

4,5

64 %

82 %

98 %

55 124

52 000

49 000

45 000

Økt antall meldinger fra barnehager (samlet antall)

Økt antall meldinger fra skoler (samlet antall)

106

115

130

150

20 %

80 %

100 %

Dokumentere gjennom fagsystemet at alle barn i barnevernet er snakket med, gitt mulighet til å si sin mening, bli hørt og ha innflytelse Alle

Økt foreldreengasjement Foreldre/foresatte til stede i tverrfaglig utvalg - Motto: “Snakke med og ikke om”

Opplevd god brukermedvirkning

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Ha maksimum 2 % av undersøkelses-saker med behandlingstid over 3 måneder ved utgangen av 2017 Bedre ressursutnyttelse barnevernet

Tilby helsetjenester til barn og unge i et tidlig innsatsperspektiv

Ved utgangen av 2017 har maksimum 2 % av sakene behandlingstid over 3 mnd Redusere kostnadene til saksbehandling pr. bruker

Andel barn i 1.klasse - skolestartundersøkelse Andel spebarnskontroller ved 7 mnd

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Alle

Øke andelen elever som får et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning Avklare hovedutfordringer i helse blant barn og unge

Styrke arbeidet for å begrense psykososial vansker og hindre skjevutvikling hos barn og unge

Forsterket veiledning/oppfølging av skoler med spesielle utfordringer (antall skoler)

Styrke informasjon som sikrer at elever kjenner til, og vet hva de kan få hjelp til fra de ulike barneog ungdomstjenestene, herunder barnevernet

Kvalitetssikre at barn og unge med rett til tjenester får tilbud om Øke antall tilrettelagte botilbud dette, når behovet oppstår (ettervern) til barn og unge med særskilt behov

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

50 %

100 %

93 %

94 %

Psykisk helse - kartlegge effekten av de tilbud som gis til barn og unge med sammensatte problemer. Hva virker?

Etablere koordinator for samordning og evaluering av ressursbruk i kompliserte saker hvor flere er inne og yter tjenester

0% 93 %

Positiv utvikling

5 skoler

10 skoler

20 skoler

Etablert

RÅDMANNENS FORSLAG

Mange unge har høye forventninger til seg selv og opplever høye forventninger fra omverden. Symptomer i form av stress, manglende konsentrasjon, nedstemthet, depresjon og angst er økende. Rådmannen skal gjennomgå tjenestetilbudet innenfor barn og unge psykisk helse, og i lys av samhandlingsreformen vurdere i hvilken grad det eksisterende tjenestetilbudet vil dekke fremtidige behov. Det skal inngås et samarbeid med Vestre Viken helseforetak om opprettelse av et samhandlingsteam for unge. Antall meldinger til barnevernet har de siste årene ligget på samme nivå, og utgjør 2,4 prosent av barnebefolkningen 0–17 år. Sammenlignet med ASSS kommunene er det grunn til å tro at barnevernet i Bærum ikke får gitt barn og unge rett hjelp til rett tid. Det er derfor et mål å bidra til at de instansene som treffer barn daglig tidligere melder fra til barnevernet om forhold de mener kan skade barns utvikling og helse.

Oppfølging av barn under omsorg/ettervern

Til tross for en bred satsing på rekruttering av fosterhjem i Asker og Bærum, har ikke antallet fosterhjem i denne regionen økt vesentlig. Det er behov for å fortsette et offensivt rekrutteringsarbeid i samarbeid med det statlige barnevernet. En viktig del av dette arbeidet vil også være å etablere et veiledningstilbud til fosterhjemsfamilier.

Endringer drift

Barne- og ungdomstjenester omfatter virksomheter som budsjettmessig hører hjemme under ulike programområder. Forslagene presenteres i sin helhet i dette kapitlet, men det er kun forslagene som knytter seg til barnevernet som vedtas her.

Økt aktivitet Nr.

Programområde

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Barnevern

Veiledning fosterhjem

Budsjettramme

2014

31,9

Sum

2015

2016

2017

1,7

1. Veiledning fosterhjem

Veiledning til fosterhjem som staten i regi av Bufetat har gitt til kommunen de siste ti årene, opphørte fra 1. juni 2013. Veiledningstilbudet er en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar, og nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem. Barnevernet ansetter tre spesialkonsulenter for å erstatte tilbudet til 115–120 fosterhjem.

Innsparinger

Tabellen synliggjør både innsparinger knyttet til Prosjekt 2012 på 4,5 millioner kroner, samt nye innsparingstiltak i handlingsprogramperioden. Nr.

Programområde

Innsparinger, mill 2014 kr

Grunnskole

Budsjettramme

2014

2015

Sentralt rådgiverteam

3,9

-1,6

-3,9

Dyreassistert lesehjelp

27,2

-0,1

Grunnskole

PP-tjenesten i skolene

27,2

-1,0

-1,9

Barnehager

PP-tjenesten i barnehagene

Barnevern

Bedre ressursutnyttelse barnevern

Pleie og omsorg Akutthjelpen

Pleie og omsorg Individuell avlastning

Kommunehelse

10 11

2016

2017

7,0

-0,2

-0,3

13,2

-0,7

3,3

-0,3

-0,5

29,1

-1,2

3,6

-0,3

-0,6

Pleie og omsorg Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

107,3

-1,4

Uspesifisert innsparing Barne- og ungdomstjenester

356,0

-2,0

-3,8

-12,7

-14,5

Sum

RÅDMANNENS FORSLAG

Bedre ressursutnyttelse kontorstøtte helsetjenester

-6,7

-10,7

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

2. Sentralt rådgiverteam

Rådmannen foreslår at det sentrale rådgiverteamet for å styrke lærerkompetansen avvikles med virkning skoleåret 2014–2015. Teamet har vært i arbeid fra skoleåret 2009–2010 da kommunen ble tilført midler til arbeid med tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter på barnetrinnet. Teamet på tre årsverk ble i sin helhet finansiert fra disse midlene og skulle ha sitt fokus på å dyktiggjøre lærere til å løfte elever med svake ferdigheter. Teamets hovedoppdrag var å arbeide overfor barneskoler som hadde relativt svake resultater på kartleggingsprøver. Med virkning fra skolestart 2011 ble teamet utvidet med to rådgivere som skulle ha tilsvarende oppgaver overfor lærere på ungdomstrinnet. Utvidelsen ble finansiert innenfor eksisterende budsjett. Det var et mål at teamets arbeid skulle føre til bedring av resultater på både kartleggingsprøver og nasjonale prøver og at resultatforbedringen skulle være synlig etter noen år. Selv om teamet har vært mye ute på skoler og bidratt til kompetanseheving blant lærere når det gjelder grunnleggende ferdigheter hos elever og bruk av lærings- og vurderingsverktøy, er resultatutviklingen ikke blitt som forventet. Dette er dokumentert i tilstandsrapporten for 2012. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at rådgivningsteamet avvikles med virkning fra skoleåret 2014–2015. Fokus på tidlig innsats skal opprettholdes ute på skolene gjennom kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling som drives der. Forslaget kan medføre overtallighet og vil gi en årlig innsparing på 3,9 millioner kroner. Forslaget vedtas under programområdet Grunnskoleopplæring. 3. Dyreassistert lesehjelp

Tilbakeføring av 0,1 mill til dyreassistert lesehjelp, som ble bevilget i forbindelse med Handlingsprogram 2013–2016. Dyreassistert lesehjelp er en ny og hittil lite utprøvd metode. Per i dag foreligger det for lite dokumentasjon på effekt av tiltaket, og foreløpige undersøkelser viser at det vil kreve betydelige ressurser å sette tiltaket i system i kommunen. PP-tjenesten avventer derfor med å iverksette tiltaket til det foreligger mer dokumentasjon på effekten. I tillegg er allergiproblematikk knyttet til dyr i skolelokaler en medvirkende årsak til at PP-tjenesten avventer med å iverksette tiltaket. Forslaget vedtas under programområdet Grunnskoleopplæring. 4. PP-tjenesten i skolene

Rådmannen foreslår å redusere rammene for PP-tjenesten med 1,2 mill i 2014 økende til 2,25 mill i 2015. Forslagene om innsparinger knyttes både til barnehage og skole og innebærer at antall stillinger reduseres fra 24 til 21 årsverk. I praksis betyr dette at tjenesten må arbeide mer behovsrettet og fokusert på systemnivå, og i mindre grad enn i dag drive oppsøkende arbeid ute i skoler og barnehager. I dag besøkes alle skolene minst en gang i uken. Videre vil PP-tjenesten i mindre grad bidra til oppfølging av elever med høyt skolefravær. I stedet forutsettes det at samarbeidet mellom skolene og de andre kommunale barneog ungdomstjenestene videreutvikles. Rådmannen vurderer at forslaget kan gjennomføres uten at det får vesentlige konsekvenser for elevene, men at det for medarbeidere kan innebære overtallighet. Forslaget innebærer at PP-tjenestens ressurser rettet mot grunnskolen reduseres med 1 mill i 2014 økende til 1,9 mill i 2015. Forslaget vedtas under programområdet Grunnskoleopplæring. 5. PP-tjenesten i barnehagene

Rådmannen foreslår å redusere rammene for PP-tjenesten med 1,2 mill i 2014 økende til 2,25 mill i 2015. Forslagene om innsparinger knyttes både til barnehage og skole, og barnehagene reduseres med 0,2 mill i 2014 økende til 0,3 mill i 2015. PP-tjenesten har i dag 24 årsverk, og forslaget innebærer en reduksjon på tre stillinger i tjenesten. Dette betyr at tjenesten må arbeide mer behovsrettet og fokusert på systemnivå, og i mindre grad enn i dag drive oppsøkende arbeid i skoler og barnehager. Rådmannen vurderer at forslaget kan gjennomføres uten at det får vesentlige konsekvenser for brukerne, men at det for medarbeidere kan innebære overtallighet. Forslaget vedtas under programområdet Barnehager. 6. Bedre ressursutnyttelse barnevernet

En foreløpig vurdering av administrative funksjoner i barnevernet medfører at det er forsvarlig med reduksjon fra to til en juriststilling i stab da behovet dekkes med et årsverk. 7. Akutthjelpen

Akutthjelpen har 3,5 stillinger og er et akuttilbud hvor 75 familier i 2012 fikk bistand i hjemmet. Det fattes vedtak om tildeling av tjenester ut fra definerte inntakskriterier. Etterspørsel i Akutthjelpen er lavere enn kapasiteten i tjenesten og det er ikke oppnådd resultater som samsvarer med økte ressurser i 2013. Akutthjelpen foreslås derfor nedbemannet med 1 stilling. Forslaget vedtas under programområdet Pleie og omsorg.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

8. Individuell avlastning

Behovet for individuell avlastning har hatt en sterk vekst frem til 2011. Veksten har stabilisert seg på cirka 275 brukere hvert år og cirka 12 timer avlastning per bruker per uke. Ut fra dagens situasjon kan budsjettbehovet i 2014 dekkes innenfor rammen. Det er kort ventetid før vedtak om avlastning er effektuert. En innsparing på 1,2 mill til engasjement av avlastere vurderes derfor forsvarlig i forhold til nåværende registrerte behov. Forslaget vedtas under programområdet Pleie og omsorg. 9. Bedre ressursutnyttelse kontorstøtte helsetjenester

Bemanning i kontorstøtte reduseres med en stilling, halvårseffekt fra 2013 og helårseffekt fra 2014. Rådmannen forutsetter at en gjennomgang av kompetansebehov og ressursbruk legges til grunn for vurdering av overtallighet. Nedbemanningen kompenseres ved mer effektive arbeidsverktøy og bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser. Forslaget vedtas under programområdet Kommunehelse. 10. Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i barneog ungdomstjenester

Administrative endringer reduserer ressursbehovet med 1,4 mill fra 2014. Samorganisering av barneboliger og avlastningshjem til ett tjenestested medfører reduksjon fra to til en tjenestelederstilling. Åpningstider på Stanga avlastningssenter avpasses i enda større grad brukernes behov. Forslaget vedtas under programområdet Pleie og omsorg. 11. Uspesifisert innsparing i barneog ungdomstjenester

Det nye kommunalsjefsområdet for barneog ungdomstjenester er i etableringsfasen. Behovet for å gjennomgå organisering, ressursbruk, kompetanse og faglig tilnærming vil være en prioritert oppgave for alle tjenestene som inngår i det nye kommunalsjefsområdet. En slik gjennomgang er påbegynt, og vil sluttføres når alle tjenester er samorganisert. Forslaget til uspesifisert innsparing er derfor foreløpig, og ikke konkret på tiltak. Rådmannen vil komme tilbake med beregninger av økonomiske effekter i forbindelse med Handlingsprogram 2015–2018.

God ressursutnyttelse – videre utvikling barneog ungdomstjenester

Rådmannen vurderer at driftsutgifter i barnevernet kan reduseres samtidig som kvaliteten i saksbehandlingen og i tjenestetilbudet opprettholdes. Bruk av LEAN metodikk er etablert i en avdeling i barnevernet og har medført bedre ressursutnyttelse og større fokus på betydningen av medarbeiderskap. En organisasjonsgjennomgang planlegges for å redusere de administrative kostnadene. Rådmannen ønsker å se på helsestasjonsstrukturen i kommunen og slå sammen de mindre helsestasjonene og utvikle større familiesentra. Behovet for investeringer skal beregnes og mulig innsparinger i administrasjon skal utredes. Videre blir det i 2014 utredet hvordan deler av avlastningstjenesten kan samlokaliseres i løpet av handlingsprogramperioden med tanke på både bedre ressursutnyttelse og utvikling av et faglig og sosialt kvalitativt godt tilbud til brukergruppen. Behovet for avlastningstilbud innen psykisk helse barn og unge er økende. Stanga avlastningssenter har kapasitet til å øke døgnavlastningen noe. Tildelingspraksis ved Tildelingskontoret er skjerpet og det er nå en utfordring å finne riktig volum på vedtak i individuell avlastning utenfor institusjon. For å utnytte de totale ressurser, kompetanse og plasser på en best mulig måte kreves et utstrakt samarbeid innad i avlastningskjeden og med Tildelingskontoret i kommunen.

Investeringer 1. Haugtun barneog avlastningsboliger

Barne- og avlastningsboliger som i dag er spredt på fire steder i Bærum vurderes samlokalisert. Avsatte midler i inneværende handlingsprogram er skjøvet ut over handlingsprogramperioden. Det er avsatt midler til mulighetsstudie og rådmannen vil utrede effekter av tiltaket både i forhold til tjenesten, eiendommene, drift og investering. Rådmannen vil legge frem en politisk sak. Forslaget vedtas under programområde Pleie og omsorg.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Økonomiske rammer for programområde 27 Barnevern Driftsramme for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Utg

Budsjett 2013

215,6

Handlingsprogram

Budsjett 2014

221,5

2015

221,3

2016

221,3

2017

221,3

Innt

-72,4

-75,8

Netto

143,2

145,7

145,5

Økonomimelding I 2013

0,4

Prisjustering kommunale egenandeler, statsbudsjettet

0,4

Økonomimelding II 2013

1,6

Prisvekst kommunale egenandeler

0,7

Lønnsoppgjør 2013

0,9

Tekniske

0,0

Prisjustering til 2014-kroner

0,0

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

3,6

Prisvekst kommunale egenandeler

1,4

Lønnsoppgjør 2013

1,2

Veiledning fosterhjem Bedre ressursutnyttelse barnevern

1,7

-0,7

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

218,6

226,7

226,8

Innt

-73,4

-76,8

-77,3

Netto

145,2

149,8

149,5

Investeringsramme for programområdet Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Samlet ramme

0,4

0,0

0,8

1,3

0,0

1,3

Endring

0,0

0,4

0,0

0,4

Ny ramme

0,4

0,8

0,0

1,2

0,4

0,8

0,0

1,2

Sum prosjekter *)

Budsjett 2013

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.3 Sektor bistand og omsorg

Sektorutvalg for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for tre programområder – 32 Pleie og omsorg, 33 Sosialtjeneste og bolig og 36 Kommunehelse.

6.3.1 Sektorrammer

Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

3 192,8

3 254,6

3 250,1

3 275,7

3 304,9

3 330,1

Innt

-762,0

-736,9

-757,3

-789,0

-820,3

2 430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

Netto

Investeringsramme for sektoren Fond*) 2012

Millioner kr Ramme HP 2014-2017

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

116,7

297,5

521,3

322,9

148,2

150,6

Innt

0,0

-75,6

-21,6

-136,3

-49,4

-116,2

116,7

221,9

499,7

186,6

98,9

34,4

Netto *)

Budsjett 2013

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen startet i 2012 og Bærum kommunes arbeid med reformen er kommet godt i gang. Reformens krav og forventninger om at kommunen skal ta ansvar for flere og nye oppgaver berører mange tjenester i kommunen. Bærum kommune fikk overført 116 millioner kroner i 2012. Helsedirektoratets beregninger viser at kommunens utgifter til medfinasiering utgjør cirka 101 mill i 2012. Endelig årsavregning for 2012 finner sted i november 2013. Årsaken til differansen er hovedsakelig et lavere sykehusforbruk enn gjennomsnittet i Norge. I begynnelsen av 2014 starter tilbudet om røntgenbil til pasienter i sykehjemmene og i bolig med service. Bærum kommunes investeringsutgifter er cirka 133 000 kroner og årlige driftsutgifter er på cirka 210 000 kroner. Tidspunktet for iverksetting er avhengig av når Vestre Viken Helseforetak har bil, røntgenapparat og medarbeidere på plass. Det er igangsatt en rekke tiltak for å styrke kommunens lavterskeltilbud innen både forebygging, behandling og rehabilitering. I tillegg er det med midler som ikke benyttes til å betale for medfinansiering iverksatt flere tiltak for å redusere sykehusinnleggelser. De viktigste er legevaktsbil, frisklivs- og mestringssenter, utprøving av akuttplasser som disponeres av legevakten, trygghetsleiligheter for pasienter i hjemmesykepleien som for en periode ikke kan bo hjemme og økt tilgang til hjelpemidler. For å sikre en riktig dimensjonering av tjenestetilbudet kartlegges nå beleggsprosent på mottaksplasser og i trygghetsleiligheter. Det er i 2013 påbegynt prosjekt «Levekårsforskjeller barn og unge», og tiltak innen rus og psykiske helse samt styrking av fastlegetjenesten. Kommunenes utfordringer fremover er i hovedsak forberedelse på innfasing av økonomiske insentiver innen rusbehandling og psykisk helsevern, etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser og elektronisk samhandling.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Utfordringer Øyeblikkelig hjelp-døgnplasser

Alle kommuner er lovpålagt å iverksette øyeblikkelig hjelp-døgnplasser innen 1. januar 2016. Det planlegges å søke om midler i 2014 og etablere tilbudet ved trygghetsavdelingen på Dønski. Det vises til pleie og omsorg tiltak 22. Opprettelse av øyeblikkelig hjelp-døgnplasser skal gjøres i samarbeid med sykehuset. Kommunen må inngå samarbeidsavtale med Vestre Viken Helseforetak om forpliktende og konkrete planer for etablering av tilbudet. Tilbudet fullfinansieres gjennom overføring av midler fra helseforetakenes driftsrammer til kommunene. Helsedirektoratet avgjør hvem som tildeles midler. I Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt midler til å gjennomføre forprosjekt med tanke på å etablere et nytt lokalmedisinsk senter – Helsehus. Et lokalmedisink senter kan på lang sikt omfatte et tilbud om øyeblikkelig hjelp-døgnplasser. Rådmannen avventer resultatet av forprosjektet.

Forberedelse til økonomiske insentiver i psykiatri og rusbehandling

Helse- og omsorgstjensteloven pålegger kommunene et økt ansvar for alle pasient- og brukergrupper, inkludert innbyggere med psykisk sykdom og/eller et rusmiddelproblem. Regjeringen har varslet en gradvis innføring av økonomiske virkemidler innen psykiatri og rusbehandling, på lik linje med de som er etablert innen somatikk. Det er ikke sagt noe om hvordan eller på hvilket tidspunkt. Bærum kommune samarbeider med Vestre Viken Helseforetak i forberedelsene med innføring av økonomiske insentiver. Samarbeidet omhandler også konsekvenser av endringer som planlegges i Vestre Viken Helseforetak hvor ressursinnsatsen gradvis skal dreies fra sykehus til distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det skal skje en omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.3.2 Pleie og omsorg

Programområdet omfatter fire resultatområder – 320 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 322 institusjonslokaler (FDVU), 323 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet og 324 pleie/omsorg/hjelp i institusjon.

De sentrale tjenestene innenfor programområdet er seniorsentrene, hjemmebaserte tjenester samt bo- og behandlingssentre med langtids-, korttids- og dagsenterplasser for eldre. Hjemmebaserte tjenester yter pleieog omsorgstjenester til alle aldersgrupper og omfatter ambulerende tjenester, boliger med heldøgnsbemanning for eldre, for mennesker med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming. Det er også et godt tilbud av ulike avlastningstjenester, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse for at kommunens innbyggere med pleieog omsorgsbehov skal kunne bo lengst mulig hjemme.

Status Pleie og omsorg Snitt nettverk = 100

150

144

125 122

111 100

118

109

122

115

111

125

Korr. netto dr.utg. pleie og omsorg pr. behovskorr. innbygger

Brutto dr.utg. pr mottaker av hjemmetjenester

Korr. brutto dr.utg., institusjon, pr. kommunal plass

BÆRUM

Andel mottakere av Andel innbyggere 80 år og hjemmetj. av befolkning 80 år over som er beboere på og over instit.

"Veid" snitt ASSS kommuner

Høyest kommune

Nøkkeltall

103

Andel innb. 80 år og over Legetimer pr uke pr beboer i som er beboere på instit. el. sykehjem bolig m heldøgnsbem.

Produksjonsindeks

Laveste kommune

2010

2011

2012

Andel innbyggere over 80 år som er mottakere av hjemmetjenester

28,6 %

28,8 %

28,7 %

Andel innbyggere over 80 år som er beboere i institusjon

13,3 %

13,2 %

Andel innbyggere over 80 år som er beboere i institusjon eller heldøgnsbemannet bolig

17,5 %

17,8 %

975

977

Antall plasser i institusjon korrigert for kjøp/salg til andre komm. Antall leiligheter i bolig med service* Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år Dekningsgrad psykisk utviklingshemmede i heldøgnsbemannet bolig*

371

420

39,8 %

39,4 %

40,8 %

64 %

67 %

72 %

* Tall for 2010-2011 korrigert ift HP 2013-2014

Nøkkeltall for 2012 viser kun små endringer i forhold til 2011. Netto driftsutgifter per innbygger korrigert for forskjeller i beregnet behov viser at Bærum ligger om lag 11 prosentpoeng høyere enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen måler tjenesteproduksjonen i volum og kvalitet for et utvalg indikatorer innenfor institusjon, hjemmetjenester og aktivisering for funksjonshemmede. Det samlede målet for produksjonen sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall som beregnes ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Bærum kommunes produksjonsindeks ligger 1,2 prosentpoeng under snittet i ASSS. Det vil si at kommunen i volum og kvalitet gir noe mindre tjenester per innbygger enn snittet i ASSS. Produksjonsindeksen viser en forbedring sammenliknet med 2011. Men når produksjonsindeksen likevel sees i sammenheng med at Bærum har høyere brutto driftsutgifter enn ASSS-snittet kan dette indikere at Bærum har lavere ressursutnyttelse enn ASSS-kommunene. Nøkkeltallene for andel innbyggere over 80 år som mottar pleieog omsorgstjenester i egne hjem og institu-

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

sjon er stabile de siste årene. Det er færre over 80 år som har behov for pleieog omsorgstjenester enn snittet i ASSS-kommunene. Bærum kommune ligger 3 prosentpoeng over ASSS-snittet for innbyggere over 80 år og som bor i institusjon eller heldøgnsbemannet bolig.

Hjemmebaserte tjenester

Bærum prioriterer tjenester til hjemmeboende høyt og har høyere ressursinnsats til dette området enn de andre ASSS-kommunene. Korrigert for at Bærum er vertskommune for, og yter tjenester til beboere etter HVPUreformen, reduseres nøkkeltallet for brutto driftsutgifter fra 25 til 19 prosent over snittet i ASSS. Nøkkeltallet gjenspeiler et høyere behov for tjenester per mottaker. Dette er i samsvar med IPLOS-tall som viser at Bærum har en større andel tjenestemottakere med høyt bistandsbehov. Kommunen har også et betydelig antall ressurskrevende brukere som omfattes av den statlige refusjonsordningen. Forholdet mellom produksjonsindeks, kostnadsnivå og andre nøkkeltall indikerer at Bærum bør vurdere strukturen på tjenestetilbudet i tiden framover. Området yter pleieog omsorgstjenester til alle aldersgrupper. Det omfatter ambulerende tjenester, boliger med heldøgnsbemanning for eldre og for mennesker med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming. Kommunen har et godt tilbud av ulike avlastningstjenester, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse slik at innbyggere med pleieog omsorgsbehov skal kunne bo lengst mulig hjemme. Etter noen år med sterk vekst har behovet for avlastningstjenester stabilisert seg. Ambulerende hjemmetjenester har de siste årene hatt en vekst i behovet for tjenester. Antallet tjenestemottakere har vært relativt stabilt, men gruppen av de eldste som har behov for mye tjenester øker.

Tjenester i bo- og behandlingssentre

Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunale plass i institusjon ligger noe under ASSS-snittet. Området omfatter langtids-, korttids- og dagsenterplasser for eldre, avlastningsboliger for yngre samt barneboliger.

Psykisk helse

Det er en økning i antallet unge brukere som har problemer med rus og psykisk helse i kombinasjon med lav bokompetanse og store familiære utfordringer. I tillegg utfordres tjenestene i økende grad av ustabile brukere med trussel-, utagerings- og voldsatferd. I et folkehelseperspektiv er rådmannen opptatt av betydningen av å bidra til at barn som pårørende til psykisk syke, rusmisbrukere og vanskeligstilte blir ivaretatt. Det er behov for fortsatt å ha tilbud til en økende andel innvandrere og flyktninger med begrenset språkforståelse, lite nettverk og behov for integrering i lokalsamfunnet. Kommunen har 141 boenheter med stasjonær bemanning. I tillegg gir kommunen tjenester til cirka 1 200 brukere i kommunale og private boliger. Brukerne, som har diagnoser innenfor psykisk helse/rus med ulikt funksjonsnivå, har en aldersspredning fra 18–65+ år. Det er utarbeidet en «boligtrapp» for å tildele brukerne lovpålagte tjenester og bolig etter funksjonsnivå. Boligtrappen viser antallet søkere på ventelisten på de ulike nivåene, behov for flytting til høyere/lavere nivå og behov for nye og egnede boliger. Det eksisterer til enhver tid et stort behov for differensierte botilbud. Boligtrappen er et hjelpemiddel som skal gi en mer optimal tildeling av tjenester basert på individuelle behov. I dag finnes det aktivitetstilbud ved flere avdelinger innenfor helse og sosial og andre programområder. Kommunen bruker i tillegg private aktivitetstilbud. Rådmannen vil gjennomføre en utredning for å utvikle og samordne det totale dag- og aktivitetstilbudet innenfor det psykiske helsefeltet. For brukere med store behov er det nødvendig å utvikle et differensiert, kostnadseffektivt og koordinert tilbud som er målrettet og tilrettelagt. Rådmannen kommer tilbake med forslag til en ny struktur som tydeliggjør profilen for og prioritering av aktuelle målgrupper.

Ny struktur for seniorsentrene

Kommunen har plikt til, og ser det som viktig at tjenestene tilrettelegges slik at det er mulig å nå flere målgrupper og bedre kunne tilrettelegge og styrke tilbudene for eldre med størst behov. Endringer i eldrebefolkningens alderssammensetning, bosettingsmønster og helseforhold får konsekvenser for fremtidens seniorsentertilbud i kommunen. Derfor har seniorsentrene økt omfanget av målrettet og helsefremmende gruppeaktiviteter. I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt å be rådmannen utrede en fremtidig struktur for seniorsentrene for å kunne ivareta flere behov og samtidig oppnå forventet innsparing. En arbeidsgruppe har laget en utredning som skisserer en ny modell med sentre med utvidede funksjoner og andre som brukerne selv kan drive. Forslaget har vært til høring. Rådmannen vil fremme en egen sak om seniorsentrene til politisk behandling i oktober.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for pleie og omsorg Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

100

125

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Styrke demensomsorgen Øke tilbud om pårørendeskole Etablere tilpasset dagtilbud for 15 yngre brukere (under 60 år)

God brukermedvirkning

Øke tilbud om individuell avlastning for eldre (antall vedtak)

100

150

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet

PO 32 for pleie og omsorg*

5,1

5,0

4,5

Opplevd god brukermedvirkning

PO 32 for pleie og omsorg*

5,0

4,5

Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester

PO 32 for HSO* 4,9

PO 32 for HSO*

Gjennomført prosjekt og evaluert effekt av metoden KOR (Klient og resultatstyrt praksis) som metode ved brukeroppfølging innen ambulerende tjenester psykisk helse

Gjennomført

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Bedre produksjonsindeksen Styrke legetjenesten i bo- og behandlingssentre slik at antall legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,39 til 0,5 per uke

0,39

0,5

Gjennomført

Mer rasjonell organisering og turnus gir færre tjenesteytere pr bruker - utførelsen av hjemmebaserte tjenester fordeles utover døgnet: Elektronisk registrering skal sikre kontroll på at brukerne får nødvendige tjenester Krav til direkte brukertid opprettholdes. Ulikheter mellom deltjenester gjennomgås Styrke automatisering og digitale tjenester på nett

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Sikre tilstrekkelig antall heldøgnsplasser

59 %

24,0 %

24,6 %

Planlegge omkring 100 nye plasser i bofelleskap for demente og avvikle tilsvarende antall eksisterende plasser med mulighet for heldøgns pleie og omsorg (vurdere demenslandsbykonsept) Opprettholde et lavt antall døgn for utskrivningsklare pasienter, etablere rett bruk av mottaksplasser og øke bruk av hjemmerehabilitering

Det er etablert bo -og behandlingsplasser til brukere med psykisk helse- og rusmiddelproblem Opplevd ensomhet blant eldre er redusert

Forebygge isolasjon og ensomhet for personer med bistandsbehov med rett til støttekontakt

Etablert boenheter etter «stjernebolig modellen» for mennesker med psykisk lidelse, rus og krevende adferd (antall boenheter)

24,5 %

25,5 %

300

Utredet

569

<365 pr år

Kartlegge behov og fremskaffe tilbud for bo- og behandlingsplasser innen alderspsykiatri og rus

Gjennomført

Etablere et prosjekt som avklarer definisjon, kartlegger forekomst, demografiske forskjeller og fremmer tiltak i regi av seniorsentrene

Gjennomført

Øke antall vedtak om støttekontakt med deltagelse i grupper. (5 står for antall grupper)

59 %

Gjennomført

Plasser i bo- og behandlingssentre / bolig med service skal med bygningstekniske endringer og velferdsteknologi tilrettelegges for beboere med demens

Det er etablert tjenester innen psykisk helse boliger i henhold til boligtrappen

59 %

Etablere nytt bookingsystem på Emma Gjestehus

Dekningsgrad heldøgns plasser

0,5

Telle

kap.

Økt antall med 5

* Siste måling gjennomført i 2011

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Det satses videre på økt tilrettelegging for personer med demens i kommende handlingsprogramperiode. Det omfatter både bygningsmessig tilrettelegging, og riktig bemanning og kompetanse i bo- og behandlingssentre. Det satses også på bedre dag- og avlastningstilbud for brukergruppen samt veiledning gjennom pårørendeskole. Det er i handlingsprogrammet for 2013–2016 lagt opp til en styrking av legetjenesten til beboere i sykehjem. Legedekningen på institusjon har vært lav sammenlignet med andre kommuner. Arbeidet med å øke legedekningen er i gang. Stabilitet i hvem som kommer og yter tjenester i hjemmet er en viktig kvalitet. Tiltak som reduserer antallet tjenesteytere per bruker, forutsetter at tidspunktet for tjenesteyting må være fleksibelt. Dette kan både gi bedre opplevd kvalitet og økt produktivitet. Dekningsgraden for plasser med heldøgns pleie økes i perioden. Flere plasser tilrettelegges for mennesker med demens. Samtidig vil rådmannen kartlegge og gjennomføre tilpasninger av eksisterende institusjoner, boliger med service og samlokaliserte boliger for bedre tilrettelegging og mer effektiv drift ved hjelp av velferdsteknologi. Antall ansatte som gjennomfører Norskskolen økes, inntil det i slutten av handlingsprogramperioden kan trappes ned til et antatt normalt driftsnivå.

Utfordringer utredes videre

Som nevnt foran har pleieog omsorgstjenestene en produksjonsindeks under snittet for ASSS, samtidig som driftsutgiftene er høyere enn ASSS-snittet. Rådmannen antar at en del av årsaken til dette er at Bærum kommune har kostnadsdrivende strukturer og tjenestetilbud som sammenliknbare kommuner ikke har. Rådmannen mener det er nødvendig å ha løpende oppmerksomhet på forhold som kan gjøre kommunen mer robust i fremtiden, når ressursene ikke øker like mye som behovene for tjenester. Dette tema er også berørt i Omsorgsmelding 2013–2023. Meldingen er på høring og vil bli presentert for folkevalgte organer i løpet av 2013. Rådmannen vil derfor varsle utredninger som ser nærmere på noen kostnadsdrivende forhold:

Små driftsenheter

Etter rådmannens vurdering er det nødvendig å utrede nærmere forhold som kan redusere kommunens utgifter på lang sikt. Eksempler på dette er drift av små enheter, både i boliger for mennesker med utviklingshemming, i bolig med service og i bo- og behandlingssentre. Små enheter og små fagmiljøer gir høye driftskostnader, og kan gi kvalitative utfordringer. I dette handlingsprogrammet foreslår rådmannen avvikling av noen mindre enheter med bolig med service og bo- og behandlingssentre (beskrevet senere i dokumentet). I tillegg vil rådmannen frem mot neste års handlingsprogram utrede muligheter for å avvikle små enheter med boliger for mennesker med utviklingshemming.

Rehabilitering i Spania

Etter vedtak i formannskapet og sektorutvalg for bistand og omsorg, gjennomføres nå en evaluering av rehabiliteringstilbudet i Altea. Rådmannen vil samtidig se på mulighetene for å redusere kommunens utgifter og risiko, for eksempel ved økt samarbeid med andre kommuner, eller utleie av plasser.

Korttidsplasser i dobbeltrom

Rådmannen ønsker å utrede muligheten for et begrenset antall korttidsplasser i dobbeltrom. Rådmannen mener korttidsplass i dobbeltrom under to–tre uker lange opphold er en akseptabel kvalitet, og brukerne vil fortsatt få et fullverdig tjenestetilbud. Besparelsen ved å ha dobbeltrom må veies opp mot konsekvensene dersom en tilsvarende budsjettreduksjon skulle gjøres ved å redusere omfang eller kvalitet på tjenestene. Driftsutgiftene forventes å være cirka 20 prosent lavere for plasser i dobbeltrom sammenlignet med enerom. I tillegg kommer kapitalgevinsten ved bedre utnyttelse av bygningsmassen. Det kan enten skje ved å avvikle tilsvarende antall plasser i gamle og lite hensiktsmessige bygg, eller ved at behovet for nybygg reduseres med et antall tilsvarende tallet på dobbeltrom. Kommunen har 209 korttidsplasser. Hvis cirka en fjerdedel av disse plassene legges til dobbeltrom, kan den økonomiske effekten grovt anslås til cirka 7,5 millioner kroner per år i reduserte driftsutgifter. I tillegg kommer reduserte kapitalutgifter i størrelsesorden 4–8,5 mill per år, avhengig av verdien av institusjon som kan avvikles, eller om man sparer nybygg. Dette er grove anslag, og den økonomiske effekten på til sammen 11,5–16 mill per år må utredes nærmere.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Dekningsgrader for botilbud med heldøgns pleie og omsorg

Dekningsgraden for botilbud med heldøgns pleie og omsorg beregnes som antall tilgjengelige boenheter per 100 innbyggere i alderen 80 år og over. I Bærum kommune er bare boenheter med eldre som hovedmålgruppe regnet med, det vil si bolig med service og bo- og behandlingssenter. Med denne beregningsmetoden har Bærum kommune i dag en dekningsgrad på 24,6 prosent. Det er planlagt en økning til 29,8 prosent i 2017. KOSTRA definerer dekningsgraden på en annen måte. Der teller man også boliger for personer med psykisk utviklingshemming og boliger for personer med psykiske lidelser. Ifølge KOSTRA-definisjonen har Bærum kommune allerede i dag en dekningsgrad på 28 prosent. I Eldremeldingen, som ble vedtatt i 2008, ble målet for dekningsgrad endret fra 25 til 30 prosent. Eldremeldingens begrunnelse for dette er at bolig med service skal gi trygge omgivelser med aktiviteter og sosial stimulering som kan bidra til å forebygge eller utsette behov for pleieog omsorgstjenester. I dag ser vi at det behovet denne «ekstra» kapasiten i dekningsgrad skulle dekke, i stadig større grad kan ivaretas av private eide boliger som er så godt tilrettelagt at de kan dekke de samme behov som en kommunal bolig med service. Det er for eksempel 57 private boliger i Atriumgården som har samme nærhet, tilrettelegging og tilgang til tjenester (etter individuell vurdering og vedtak) som beboerne i de 50 kommunale boliger med service i samme bygg. Det bygges nå 76 tilsvarende leiligheter i et privat boligprosjekt på Stabekk (Ringhøyden og Slottshagen). Denne typen boliger dekker i praksis samme behov som kommunale boliger med service, men er ikke regnet med i dekningsgraden. Kommunens dekningsgrad må ses i sammenheng med dette. I Omsorgsmelding 2013–2023 foreslår rådmannen at kommunen gjennom former for OPS legger til rette for at selveierleiligheter/borettslagsleiligheter som er tilrettelagt med mulighet for heldøgns tjenester, tilsvarende en dekningsgrad på 3–5 prosent. Slikt samarbeid kan åpne for et «bolig med service-tilbud» også for de som ønsker å eie boligen selv, fremfor å leie fra kommunen, og som kanskje ønsker større leiligheter og en annen boligstandard enn den nøkterne løsningen til kommunalt eide boliger. Med dette som bakgrunn, foreslår rådmannen i dette handlingsprogrammet tiltak som reduserer eller utsetter noe av veksten i dekningsgrad. Med de prosjektene som er vedtatt, vil dekningsgraden øke fra dagens 24,6 prosent til 29,8 prosent i 2017. Med de endringer som foreslås i dette handlingsprogrammet, vil dekningsgraden øke til 25,5 prosent i 2017. Hvis de private leilighetene nevnt foran (Atriumgården og Ringhøyden/Slottshagen) regnes med, endres dekningsgraden fra 25,6 prosent i 2013 til 27,9 prosent i 2017. Behov for nye institusjonsplasser og boliger med service må også ses i lys av at befolkningsprognosene viser lite vekst i befolkningen over 80 år de nærmeste årene. Veksten kommer først fra cirka 2020. Rådmannen vil løpende vurdere behovet for botilbud med heldøgns pleie og omsorg, og kommer tilbake til det i kommende handlingsprogram. Kommunen har en større vekst blant de eldste eldre enn for aldersgruppen 80+ som helhet. Behovet for heldøgnsplasser stiger med økende alder. Sammenlignet med dagens situasjon, vil derfor behovet for institusjonsplasser og bolig med service til de eldste aldersgruppene øke noe i perioden, selv om det samlete antallet innbyggere over 80 år ikke øker. Tabellen nedenfor viser prognose for innbyggere over 80 år, og utviklingen i dekningsgrad. Tabellen er basert på alle endringsforslagene for boliger og institusjonsplasser som rådmannen fremmer i dette handlingsprogrammet. I siste linje i tabellen vises dekningsgraden dersom det tas hensyn til 57 private boliger i Atriumgården og 76 leiligheter som bygges nå i det private boligprosjektet på Stabekk. Det er mulig det finnes eller planlegges flere private boliganlegg som det vil være rimelig å ta med i en slik vurdering. Forholdet mellom kommunalt eide og privat eide leiligheter tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg er beskrevet nærmere i Omsorgsmelding 2013–2023.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2013 Antall innbyggere 80 år og over

2014

2015

2016

2017

2020

5 774

5 783

5 759

5 721

5 720

5 864

Dekningsgrad kommunale institusjoner/boliger

24,6 %

24,5 %

25,7 %

25,8 %

25,5 %

26,2 %

Dekningsgrad inkl. tilrettelagte private leiligheter

25,6 %

25,4 %

26,7 %

28,2 %

27,9 %

28,5 %

Endringer drift Rådmannen foreslår å styrke bevilgningene til pleie og omsorg for å kompensere for befolkningsvekst, endret alderssammensetning og nye behov blant yngre brukere. Rådmannen legger samtidig frem innsparingsforslag for å gjøre strukturen i pleieog omsorgstjenesten bedre rustet til å møte utfordringene med flere eldre. Det foreslås også andre innsparingstiltak. Innsparingsforslagene utgjør noe mindre enn kompensasjon for økte behov. Det betyr at budsjettrammen for pleie og omsorg øker i hele handlingsprogramperioden, men økningen er mindre enn veksten i behov for tjenester. Pleie og omsorgs brutto driftsbudsjett utgjør om lag 2,4 milliarder kroner i 2017, og de samlede innsparingsforslagene utgjør om lag 3 prosent av programområdets rammer.

Økt aktivitet Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Demografikompensasjon

991,7

-0,8

6,0

9,7

24,1

Nye behov for yngre brukere

353,0

3,3

15,9

Etablering av pleieog omsorgssenter i Atriumgården

1,6

Samlokalisering av hjemmebaserte tjenester

1,8

Endring FDV-utgifter knyttet til tiltak «Nytt bofellesskap for personer med demens»

3,0

5,9

12,7

19,4

46,4

Sum

Tabellen viser kun endringer i driftsbudsjettet. Enkelte av de endringstiltak som foreslås vil i tillegg ha effekt i form av reduserte kapitalutgifter. Det er omtalt under de aktuelle tiltakene. 1. Demografikompensasjon

Demografikompensasjon for eldreomsorg beregnes ut fra oppdaterte befolkningsprognoser. Ny prognose for befolkningsutviklingen viser at veksten i antall eldre er noe lavere enn det som ble lagt til grunn i Handlingsprogram 2013–2016. Rådmannen foreslår å redusere driftsrammen med 0,8 mill fra 2013 til 2014. Fra før ligger det innen en økning med 28,6 mill fra 2013 til 2014. Den samlede bevilgningsøkningen for å kompensere for økt antall eldre innbyggere fra 2013 til 2014 er 27,8 mill og samlet 85,3 mill frem til 2017.

Drift, mill 2014 kr

2014

2015

2016

2017

Beregnet demografikompensasjon HP 2013–2016

28,6

43,7

61,2

Oppdatert beregnet demografikompensasjon

27,8

49,6

70,9

85,3

Korrigert beregnet demografikompensasjon

-0,8

6,0

9,7

24,1

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

61,2

RÅDMANNENS FORSLAG

2. Nye behov for yngre brukere

Omsorgsmeldingen beskriver at av Bærum kommunes samlede ressurser til pleie og omsorg, benyttes cirka en tredjedel til brukere under 67 år. Det er antallet yngre voksne som har hatt den sterkeste veksten det siste tiåret. Behovet for ressurser til yngre brukere er vanskelig å forutsi. Omsorgsmeldingen legger opp til en modell for kriteriebasert, skjønnsmessig vurdering av ressursbehovet for denne brukergruppen. Modellen skal gjennomgås hvert år, og oppdateres med ny kunnskap om brukere og behov ut fra fastsatte kriterier. En del behov er vanskelige å beregne eller forutsi før de faktisk har oppstått. Dette gjelder særlig enkeltbrukere med store behov for tjenester. Disse behovene blir dermed først med i prognosene etter at de faktisk har oppstått. De økonomiske anslagene for ressursbehov til yngre brukere er derfor vesentlig mer usikre enn anslagene for de deler av tjenesten hvor befolkningsprognosene benyttes som grunnlag for anslagene (demografimodellen). I Handlingsprogram 2013–2016 er det avsatt midler til drift av 26 nye boliger for unge personer med psykisk utviklingshemming (private anlegg Brynsveien og Fornebo). I tillegg til de som skal bosettes i disse boligene, er det en søknadsliste på 20 personer som ønsker bolig (oppdatert per 21. juni 2013). Rådmannen foreslår at det settes av midler til drift av fire boenheter fra 2014 og ytterligere 14 boenheter fra 2017. Det forutsetter at nye brukere på søknadslisten frem til 2017 tildeles bolig ved naturlig avgang i eksisterende boliganlegg. Rådmannen foreslår å bruke Gamle Lommedalsvei bolig med service til yngre brukere. Dette forutsetter at Gamle Lommedalsvei bolig med service frigjøres gjennom et av de endringstiltakene rådmannen fremmer i dette handlingsprogrammet (tiltak 20 – Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og bolig med service). Alternativt vil det kreve betydelige investeringer for å bygge de nødvendige boligene. Bærum kommune har med cirka 70 prosent den høyeste dekningsgraden av ASSS-kommunene når det gjelder boliger (definert som andel brukere i bolig med heldøgns bemanning i forhold til antallet personer over 16 år med PU-diagnose). Forslaget vil føre til at dekningsgraden gradvis reduseres noe frem mot 2017. 3. Etablering av pleieog omsorgssenter i Atriumgården

Atriumgården vurderes som svært attraktiv for kommunen for et samlet og godt tjenestetilbud innenfor Pleie og omsorg. Bærum kommune overtar cirka 600 m² lokaler etter Krogsveen i denne gården og får da økt leiekostnad (inklusiv felleskostnader, indre drift og vedlikeholdskostnader) på 1,6 mill. Dette gjør det mulig for Pleie og omsorg å etablere et mer omfattende tilbud i Atriumgården. Dette tiltaket kommer i tillegg til etableringen av bolig med service i Atriumgården. Atriumgården blir et pleieog omsorgssenter med ulike aktiviteter og tiltak. 4. Samlokalisering av hjemmebaserte tjenester

Basen for hjemmebaserte tjenester på Bekkestua bør samlokaliseres med Bekkestua seniorsenter. I forbindelse med behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget midler til etablering av seniorsenteret. Forslaget om flytting av hjemmebaserte tjenester tilsier en netto husleieøkning på cirka 1,8 mill. 5. Endring FDV-utgifter knyttet til tiltak «Nytt bofellesskap for personer med demens»

Det er behov for en økning på 3 mill knyttet til etablering av bofellesskap for personer med demens, beskrevet i tiltak 19.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Innsparinger Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

Administrative tiltak Pleie og omsorg

37,3

-2,9

-3,6

-4,3

Administrative tiltak REGA og Tilrettelagt fritid

23,0

-0,8

Utsatt vekst i dekningsgrad

79,2

-5,5

-13,3

Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov

12,4

-4,6

-5,8

Etablere handlepatrulje

41,8

-2,5

-4,9

Reorganisering av Bærum kommunale dagtilbud

30,5

-2,0

Omlegging av rulleringsopphold i institusjon

18,1

-1,5

-3,0

Egenandel på alle korttidsplasser

-7,3

-0,9

Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester

706,6

-4,5

-5,0

-6,0

-7,0

Tildeling av tjenester i psykisk helse ambulerende tjenester

Endrede nattjenester innen psykisk helse boliger

Ressurskrevende brukere psykisk helse

Inndra stilling som spesialrådgiver psykisk helse boliger

Nytt bofellesskap for personer med demens som erstatning for eksisterende plasser

26,9

Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og bolig med service

34,1

Hospice Stabekk utvides til palliativ enhet

15,7

Etablere øyeblikkelig hjelp-plasser

29,3

Velferdsteknologi, redusert nattbemanning i institusjon/bolig med service

42,7

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Helse og sosial

Sum

22,4

-0,5

-2,0

-3,2

5,0

-2,5

0,8

-0,8

-5,5

-4,0

-4,8

-0,9

-1,9

-5,7

-1,0

-2,0

-6,0

-32,9

-56,0

-73,0

-74,8

Rådmannen iverksetter administrative sparetiltak med en samlet effekt for programområde pleie og omsorg på 2,9 mill i 2014, som øker til 4,3 mill i 2017. Tiltakene omfatter sammenslåing av tjenestesteder og stillingsreduksjoner i administrasjon og støttefunksjoner og omfatter 6,25 årsverk. Tiltaket har ingen konsekvenser for brukerne. For ansatte må tiltaket ses i sammenheng med vedtatt reduksjon i administrasjon i Handlingsprogram 2012–2015 på 4,8 årsverk i tilsvarende funksjoner, hvor den siste delen gjennomføres i 2014. Tiltaket øker behovet for nedbemanning. Det søkes først løst ved naturlig avgang/ ledighet, men vil medføre overtallighet. Når støttefunksjoner reduseres, må tjenestestedene i større grad ivareta disse funksjonene i egen drift. 7. Administrative tiltak REGA og Tilrettelagt fritid

Berørte tjenester ved REGA (Regionalt Aktivitetssenter) er Emma sansehus, gjestehus, kafé, friskhus og museum. For å tilpasse aktivitetene er det nødvendig med en fortsatt nøktern, men forsvarlig praksis i tilbudet, som gjøres ved å redusere åpningstider og bruk av vikarer. Samtidig vil REGA øke sine inntekter, ved å nå flere med økt markedsføring av de ulike tilbud. Hos Tilrettelagt fritid gis det tilbud om individuell støttekontakt og gruppetilbud. Det satses nå på flere gruppetilbud til brukere av støttekontakter, en endring som har vist seg å gi positive resultater. Videre reduseres enkelte andre aktivitetstilbud, samt at egenandel økes. Samlet gir tiltakene en innsparing på 0,8 mill fra 2014.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

8. Utsatt vekst i dekningsgrad

Rådmannen viser til omtale foran av dekningsgrad for botilbud med heldøgns pleie og omsorg. Rådmannen foreslår at Dønskiveien 39–43 med 110 plasser i bolig med service som er budsjettert fra 2014, utsettes til etter 2017. Dette forslaget handler om å utsette økning i antall boliger for å oppnå økt dekningsgrad. Rådmannen foreslår i tiltak 19 at det planlagte prosjektet likevel bygges, men som bokollektiv for personer med demens, og at det kommer som erstatning for andre, eksisterende plasser. I tillegg foreslår rådmannen at den vedtatte nye institusjonen, budsjettert fra 2016, utsettes til 2020. Kommunestyrets vedtak forutsatte at denne institusjonen skal ha 100 plasser, mens de investeringsmidler som er avsatt anslås å rekke til 87 plasser. I driftsbudsjettet er det foreløpig ikke driftsmidler til mer enn 78 plasser (mens demografikompensasjon antas å gi rom for de vedtatte 100 plasser innen 2020). Det er derfor 78 plasser som benyttes ved beregning av driftsmessige konsekvenser. Fra cirka 2020 viser prognosene igjen økning i innbyggere over 80 år. Rådmannen vil derfor komme tilbake med ny vurdering av de utsatte prosjektene i fremtidige handlingsprogram. Den økonomiske effekten av disse endringene er vanskelig å anslå. Brukerne og tjenestebehovet blir ikke borte. Brukerne må få sine behov dekket av hjemmebaserte tjenester. For brukere som bor hjemme, vet vi at familieomsorgen opprettholdes i større grad og at tjenestene er mer individuelt tilpasset. Foreløpig legger rådmannen til grunn at driftsutgiftene ved å benytte hjemmebaserte tjenester fremfor bolig med service reduseres med 50 000 kroner per plass, og 100 000 per plass når hjemmebaserte tjenester erstatter institusjonsplasser. Rådmannen vil sette i gang utredning for å dokumentere disse foreløpige anslagene over økonomisk effekt. Bolig med service, med reduserte driftsutgifter for 110 plasser à 50 000 kroner, utgjør 5,5 mill per år. Bolig med service er en rentabel investering. Det forutsettes derfor ingen besparelse knyttet til bortfall av investeringen. Institusjonsplasser, med reduserte driftsutgifter for 78 plasser à 100 000 kroner, utgjør 7,8 mill per år. Det er budsjettert med omkring 210 mill i netto investering. En slik investering påfører kommunen omkring 16,8 mill i årlig kapitalutgifter. Det er ikke budsjettert FDV-utgifter. Samlet gir dette en innsparing på 24,6 mill per år ved å utsette bygging av en ny institusjon. I tabellen foran vises kun tiltakets reduserte driftskostnader. Reduserte kapitalkostnader er ikke synliggjort. Tiltakene er enkle å gjennomføre, i den forstand at man skal la være å øke volumet så mye som tidligere planlagt. For brukerne vil konsekvensen være at andelen personer over 80 år som får tildelt bolig med service eller institusjon ikke øker så mye som planlagt, men andelen blir likevel større enn i dag. For ansatte har tiltaket ingen konsekvenser, siden dette handler om planlagte, nye enheter. 9. Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov

Trygghetsplasser er et tilbud til selvhjulpne eldre som bor i eget hjem og normalt klarer seg godt i hverdagen, men som av forskjellige grunner opplever «her og nå»-situasjonen som vanskelig og derfor trenger trygghet. Oppholdet kan vare i inntil 14 dager. Trygghetsavdelingen kan kontaktes hele døgnet. Ved Dønski bo- og behandlingssenter er det 17 trygghetsplasser. I forbindelse med samhandlingsreformen og forebygging av innleggelser i sykehus, er det i tillegg etablert seks trygghetsleiligheter i ulike boliger med service. Disse benyttes av hjemmeboende i tett samarbeid med hjemmesykepleien i distriktet. Statistikk fra trygghetsplassene ved Dønski viser at det ikke har høyere belegg enn 70 prosent. Rådmannen mener derfor at det vil være mulig å redusere med fem plasser. For å frigjøre plasser ved Dønski til etablering av øyeblikkelig hjelp-plasser (tiltak 22) og samle noe av kommunens satsning på målgrupper med behov forebygging/friskvern, foreslås det at gjenværende tolv trygghetsplasser på Dønski bo- og behandlingsenter flyttes til Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter. Økonomiske rammer for institusjonsplasser beregnes etter en vekting hvor utgangspunktet er at kostnader for en ordinær langtidsplass er vektet til 1. Plasser med behov for høyere bemanning eller kompetanse vektes høyere enn 1. Er behovet mindre enn ved en langtidsplass, kan plassen vektes lavere. Trygghetsplasser er i dag vektet til 1. Erfaring viser imidlertid at brukere av trygghetsplasser har mindre behov for bistand enn beboere på langtidsplasser. Dette er beboere som ellers bor hjemme, og som ikke har samme behov for tjenester som beboere på langtidsplass. Rådmannen vil derfor endre vekting for trygghetsplassene fra 1 til 0,7, som utgjør 2,4 mill per år når tiltaket er fullt gjennomført. Avvikling av fem trygghetsplasser vil gi en innsparing på 3,4 mill. Redusert vekting for de tolv gjenværende plassene gir en innsparing på 2,4 mill per år. Samlet effekt 5,8 mill per år. Brukerne får fortsatt dekket sine behov for tjenester og trygghet. Trygghetsplassene har i perioder blitt brukt til pasienter som også krever tett helsefaglig oppfølging. Denne brukergruppen må få tilbud ved ordinære korttidsplasser eller øyeblikkelig hjelp-plasser (se tiltak 22). Tiltaket vil ikke medføre overtallighet for ansatte, siden de kan omdisponeres til andre tjenestesteder.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

10. Etablere handlepatrulje

Rådmannen foreslår at det etableres en handlepatrulje, med utgangspunkt i et tilsvarende tiltak som er gjennomført i Skien kommune. Bærum kommune bruker i dag betydelige ressurser på å handle for brukere. Tiltaket går ut på at kommunen kjøper inn dagligvarer fra grossist, etablerer eget lager og kjølelager. Fra lageret vil storkjøkkenet pakke og kjøre ut matvarer til hjemmeboende. Det er forutsatt en besparelse på 4 årsverk (ti årsverk redusert innsats til handling, seks årsverk til pakking og distribusjon). Varene selges for priser tilsvarende matvarekjedene, hvilket innebærer en avanse til kommunen. Besparelsen er dermed summen av antatt redusert antall årsverk og antatt avanse. Begge forhold må utredes nærmere. Kostnader for etablering av lager og kjølelager og leasing/drift av kjølebiler er medregnet. Tiltaket medfører en investering på 2 mill. Det er anslått en besparelse i driftsutgifter på cirka 5 mill per år. En konsekvens for brukere kan være et mer begrenset vare- eller merke-utvalg. Dette er til en viss grad til stede i dag også, siden ansatte som handler for brukere kun skal benytte nærmeste butikk. For ansatte vil etablering av handlepatrulje medføre at tjenesten vil bli bedre organisert/systematisert. Reduksjon med fire årsverk medfører ikke overtallighet. Det er vekst i behov i hjemmebaserte tjenester. For ansatte i hjemmetjenesten vil en konsekvens være mindre arbeidsbelastning grunnet løft og bæring når de slipper å utføre handleoppdrag. Tiden kan i stedet benyttes mer effektivt i brukers hjem. 11. Reorganisering av Bærum kommunale dagtilbud

Bærum kommunale dagtilbud gir dagtilbud til 78 brukere med utviklingshemming. Av disse er 25 seniorer som mottar seniortilbud. I tillegg mottar 29 unge utviklingshemmede tilbudet Etter skoleog arbeidstid. Det er forventet en økning fra august 2014 på 9 brukere til dagtilbudet og 19 brukere til tilbudet Etter skoleog arbeidstid. De fleste av brukerne har behov for tett oppfølging. Bærum kommunale dagtilbud vil, i samarbeid med bemanning i boliger for mennesker med utviklingshemming, reorganisere aktivitetstilbud på dagtid. Dette skal medføreat de samlede ressursene utnyttes bedre. Bedre ressursutnyttelse tas ut dels som økt kapasitet, og dels som innsparing. Alle brukerne vil bli vurdert i forhold til aktivitetsbehov, og få et tilpasset tilbud. Driftsmessig vil man i større grad legge opp til at aktivisering, for noen av brukerne, kan skje med utgangspunkt i den enkeltes leilighet og i de ulike bofelleskapene. Bemanning fra boligene skal bistå i dette aktivitetsarbeidet. Aktivitetene legges for eksempel opp som ulike aktivitetsgrupper, sosiale samlinger, underholdning og utflukter. Etter reorganiseringen mener rådmannen at det er mulig å dekke de nye behovene innenfor samlet økonomisk ramme for boliger og dagtilbud, og samtidig ta ut innsparing på 2 mill per år. Det vil gi lavere bemanning per bruker, men kvaliteten på tilbudet vil være forsvarlig. Alle nye brukere vil få et tilpasset tilbud. Det er foreløpig ikke kjent hvor stort oppfølgings- og bistandsbehov de nye brukerne har. Hvis de nye brukerne har svært store oppfølgings- og bistandsbehov, vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet til at alle eksisterende og nye brukere får tilbudet i Bærum kommunale dagtilbuds lokaler. For enkelte brukere (nye eller eksisterende) kan dagtilbud da bli gitt helt eller delvis på andre arenaer, slik som i brukerens bolig. For ansatte vil budsjettreduksjonen kunne gjennomføres ved naturlig avgang, eller ved at ansatte overføres til andre oppgaver med samme brukergruppe. 12. Omlegging av rulleringsopphold i institusjon

Rullerende korttidsopphold er korttidsopphold med rullerende fast frekvens. Forutsigbarhet for bruker og familie er vesentlig. Det er i dag 75 personer som har tilbud om rulleringsopphold. 49 av disse har 3 ukers opphold med 3, 6 eller 9 uker hjemme, mens 26 har 2 ukers opphold, med 2, 4 eller 6 uker hjemme. Rådmannen foreslår at 22 rulleringsplasser samles på ett sted og drives som en samlet rulleringsenhet. Det vil gi et sterkere fagmiljø med økt kompetanse på denne type tilbud. Dersom rulleringsopphold kortes ned til 12 dager (to uker minus en helg), kan rulleringsavdelingen stenges annenhver helg. I forhold til kontinuerlig drift vil dette spare 1,25 årsverk, pluss kvelds-, natt- og søndagstillegg. Tiltaket innebærer ingen vesentlig reduksjon i kapasitet for rulleringsopphold. Det blir gitt tilbud om flere, men kortere rulleringsopphold. Det betyr at brukerne kan få tildelt rulleringsopphold noe hyppigere enn i dag, dersom de har behov for det. En bruker kan for eksempel få vedtak om tre to-ukers rulleringsopphold, i stedet for to tre-ukers. Tiltaket gir en innsparing på 3 mill per år. For brukerne er konsekvensen at tre ukers rulleringsplasser bortfaller, og det kan kun gis to ukers rulleringsopphold (12 dagers). Siden alle rulleringsplasser samles, vil det bli redusert mulighet til å få rulleringsopphold i nærheten av bostedet sitt. For ansatte vil konsekvensen være færre helgevakter og et forsterket fagmiljø når miljøet samles på ett sted.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

13. Egenandel på alle korttidsplasser

Rådmannen foreslår å innføre egenandel på alle korttidsplasser, også på mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter, som hittil ikke har hatt egenandel. Alle korttidsplasser bør prinsipielt behandles likt med hensyn til egenandel. Satsen er i 2013 på 137 kroner per døgn. Beløpet reguleres av departementet hvert år. Tiltaket gir en forventet inntekt på 0,9 mill per år. For brukerne innebærer endringen at det blir like økonomiske vilkår for brukere av mottaksplasser og andre korttidsplasser. Tiltaket har ingen konsekvenser for ansatte. 14. Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester

Rådmannen foreslår en forsiktig innstramming i tildelingspraksis for hjemmebaserte tjenester, hvor Bærum kommune i KOSTRA-sammenlikninger ligger høyere enn sammenliknbare kommuner. Det vil føre til en noe høyere terskel for å få tildelt tjenester, hyppigere revurdering av vedtak og korrigering av nivå på tildelte tjenester. Forslaget dreier seg om 4,5 mill i 2014, økende til 7 mill i 2017. Beløpet må ses i forhold til et samlet budsjett for tjenester på 707 mill. Rådmannen vil sørge for at sektorutvalg for bistand og omsorg får en oppdatert orientering om tildelingspraksis for tjenester. Brukerne vil fortsatt få et forsvarlig tjenestetilbud. Tiltaket har ingen konsekvenser for ansatte. 15. Tildeling av tjenester i psykisk helse ambulerende tjenester

Det ytes tjenester til cirka 500 brukere innenfor psykisk helse ambulante tjenester med cirka 900 vedtakstimer per uke. I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en reduksjon på 4,2 mill med forventet helårseffekt i 2013. En ytterligere reduksjon på 0,5 mill i 2014 vil medføre reduserte vedtakstimer med cirka 100 timer per uke. Noe av effekten tas ved å etablere gruppearbeid og aktivitetstilbud for å redusere behov for ambulant, individuell oppfølging. Mange av brukerne vil profitere på et fellesskap i form av aktivitets- og gruppetilbud. En ytterligere forbedring av samhandling mellom de tre fagområdene sosialfaglig, rus og psykisk helse vil kunne bidra til at brukerne får færre tjenesteutøvere å forholde seg til. 16. Endrede nattjenester innenfor psykisk helse boliger

Tiltaket medfører to endringer. Ordningen med hvilende nattevakter i boligene utgår og erstattes med et ambulerende natt-team. For det andre at antall våkne nattevakter i boligene reduseres og tjenesten opprettholdes med hjelp av ambulerende natt-team. I dag er det 14 årsverk med våkne nattevakter og 6 årsverk med hvilende nattevakter. Tiltaket medfører en reduksjon på 4 årsverk våkne og 6 årsverk hvilende nattevakter. Dagens ordning med et stort antall våkne og hvilende nattevakter er kostnadskrevende, sårbart og lite effektivt. Overgang til en ordning med ambulerende våken natt-tjeneste vil fortsatt dekke brukernes hjelpe- og tilsynsbehov. Økt bruk av tilgjengelig velferdsteknologi vil i tillegg bidra til å trygge brukernes kontakt med hjelpeapparatet. Tiltaket vil kunne øke tryggheten for ansatte i natt-tjenesten. Ambulerende natt-team øker sikkerhet og forsvarlighet ved utagering og/eller andre nødssituasjoner. Erfaringsmessig er det letter å rekruttere kompetente fagpersoner til våken nattevaktstjeneste. En overgang til ambulant våken natt-tjeneste vil kunne medføre noe overtallighet. 17. Ressurskrevende brukere psykisk helse

Prognosene for refusjoner fra staten til ressurskrevende brukere, tilsier at det er realistisk å øke inntektsanslaget. Tiltaket medfører en viss usikkerhet i forhold til hvor mange brukere som til enhver tid tilfredsstiller refusjonskravet. Rådmannen foreslår at eventuelt positive eller negative avvik som følge av endringer i brukergruppen justeres i forbindelse med økonomimeldingene. 18. Inndra stilling som spesialrådgiver psykisk helse boliger

Stillingen har ikke oppgaver direkte knyttet opp til brukere. Tiltaket medfører ingen overtallighet på grunn av naturlig avgang. 19. Nytt bofellesskap for personer med demens som erstatning for eksisterende plasser

Rådmannen foreslår at det vedtatte boliganlegget i Dønskiveien 39–43 med 110 plasser bygges som i bofelleskap for personer med demens, og at et tilsvarende antall eksisterende plasser nedlegges. Det vil gi mulighet for å avvikle, små, gamle og lite rasjonelle enheter. Tiltaket øker ikke dekningsgraden, men vil gi mer rasjonell drift og vesentlig bedre kvalitet for demensomsorgen.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Det kan være fornuftig å bygge et nytt stort anlegg. Det vil gi en rasjonell størrelse, jamfør BIOM sak 57/12, med flere plasser i bofellesskap tilrettelagt for demente, jamfør BIOM sak 77/12 og mulighet for å tenke en utvikling med elementer fra demenslandsby-tenkning, jamfør BIOM-sak 50/13 Bofellesskap for personer med demens bygd i landsbykonsept – en mulighet i Bærum? Driftsmessig vil det være noe gevinst å hente, særlig knyttet til nattevakter. Større enhet og mer rasjonelt bygg kan gi noe reduserte driftsutgifter, særlig i forhold til nattevakter. Dette anslås til 50 000 kroner per plass. 110 plasser gir en innsparing på 5,5 mill per år. Samtidig frigjøres de bygg som avvikles. Rådmannen har ikke tatt stilling til hvilke institusjoner eller boliganlegg som bør avvikles. Grovt anslås en salgsverdi på 1,5 mill per plass. Det utgjør til sammen 165 mill, som tilsvarer en årlig innsparing til kapital-, drifts- og vedlikeholdskostnader på 16,5 mill. Dersom plassene ikke selges men omdisponeres til andre formål kommunen ellers måtte investere innenfor, for eksempel velferdsboliger, vil den reelle effekten være gunstigere enn beregnet her. De økonomiske og kvalitetsmessige sider ved tiltaket må utredes nærmere, jamfør også BIOM-sak i 50/13 Bofellesskap for personer med demens bygd i landsbykonsept - en mulighet i Bærum? For brukerne er konsekvensen at de får et mer tilpasset botilbud, med større frihet. Beboere ved institusjoner som avvikles må flytte. For ansatte medfører tiltaket at de må flytte til ny institusjon, eventuelt søke seg til et annet tjenestested. De ansatte får et større og mer spisset fagmiljø, med mer spesialkompetanse. 20. Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og bolig med service

Kommunen har flere små og tungdrevne enheter, både bo- og behandlingssenter og bolig med service. For å sikre mer robuste strukturer for fremtiden vil det være et viktig grep å avvikle de minste enhetene. Dette tiltaket må ses i sammenheng med det som er beskrevet foran om utvikling av dekningsgrader for botilbud med heldøgns pleie og omsorg. Tiltaket omfatter til sammen 74 plasser, fordelt på Løkka bo- og behandlingssenter, Høyrabben bolig med service og Gamle Lommedalsvei bolig med service. Gamle Drammensvei bolig med service brukes i dag som erstatningsinstitusjon for beboere ved Solvik bo- og behandlingssenter, mens dette rehabiliteres og bygges ut med flere plasser. Ved ferdigstillelse flyttes beboere fra Løkka til nye Solvik, mens beboere fra Høyrabben og Gamle Lommedalsvei flyttes til Gamle Drammensvei bolig med service. Den økonomiske effekten av tiltaket er vanskelig å anslå. Brukerne og tjenestebehovet blir ikke borte. Nye brukere må få sine behov dekket av hjemmebaserte tjenester. For brukere som bor hjemme, vet vi at familieomsorgen opprettholdes i større grad og tjenestene er mer individuelt dimensjonert. Foreløpig legger rådmannen til grunn at driftsutgiftene ved å benytte hjemmebaserte fremfor bolig med service reduseres med 50 000 kroner per plass, og 100 000 per plass for institusjonsplasser. Som beskrevet foran, vil rådmannen sette i gang utredning for å dokumentere disse foreløpige anslagene over økonomisk effekt. I tillegg til reduserte driftsutgifter for tjenestene, kommer reduserte kapital-, forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter ved byggene som avvikles. De anslås til å ligge mellom 6 og 9 mill per år. I tabellen foran vises kun tiltakets reduserte driftskostnader. Reduserte kapitalkostnader er ikke synliggjort. For brukerne er konsekvensen at andelen personer over 80 år som får tildelt bolig med service eller institusjon blir større enn i dag, men øker ikke så mye som planlagt. For ansatte medfører tiltaket at bemanningen flytter med beboerne til nye lokaler. 21. Hospice Stabekk, enhet for lindrende behandling utvides innen eksisterende økonomiske ramme

Rådmannen foreslår at Hospice Stabekk, Bærum kommunes enhet for lindrende behandling utvides innen eksisterende økonomiske ramme for drift. Samtidig foreslås effektivisering og reduksjon av de samlede ressurser ved Stabekk bolig med service og Hospice Stabekk. Alle institusjoner/hjemmebaserte tjenester og særlig korttidsinstitusjonene har store og økende behov for tjenester til pasienter som trenger god palliativ omsorg og pleie mot livets slutt. I dag har Bærum kommune et spesialtilbud ved Hospice Stabekk, med 11 plasser. Målet for hospice-virksomheten er at pasienten – sammen med pårørende – skal få en så god avslutning på livet som mulig. Dette kan oppsummeres slik: • trygghet for at man får kvalifisert hjelp av kompetente personer • fleksibilitet – at man får relevant hjelp ut fra skiftende og ulike behov • forutsigbarhet – at den syke og de nærmeste vet at hjelpen er der over tid og når de trenger det Hospice Stabekk har de siste tre årene hatt gjennomsnittlig 70–75 prosent belegg. Tilbudet har stort sett vært beregnet for yngre hjemmeboende pasienter. Rådmannen foreslår at Hospice Stabekk, lindrende enhet utvides med fem plasser, innen dagens økonomiske rammer. Tiltaket øker kommunens totale antall plasser for palliativ omsorg og

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

pleie. Inntakskriteriene revideres slik at flere pasienter med behov for lindrende behandling kan få hospice-tilbud. Kommunen mangler et forsterket og tilrettelagt palliativt tilbud i institusjonstjenesten. Det gjør at det i dag er forskjeller mellom omsorgstilbudet Hospice Stabekk kan tilby, og det andre korttidsplasser kan tilby pasienter og deres pårørende med behov for omsorg ved livets slutt. Rådmannen foreslår at utvidelsen gjøres ved å ta i bruk fem av leilighetene ved Stabekk bolig med service. De ligger i samme bygg som Hospice Stabekk i dag. Utformingen av leilighetene ved Stabekk bolig med service er identiske med leilighetene ved Hospice Stabekk, disse er tilrettelagt slik at familien kan være sammen med pasienten hele døgnet. Det er i tillegg stor tilgang av frivillige som ønsker å bidra inn mot Hospice Stabekk og det er rom for at flere pasienter kan nyttiggjøre seg alle de ulike aktivitetene ved Hospice Stabekk. Enhetskostnaden ved Hospice Stabekk er i dag mer en det dobbelte av en ordinær sykehjems-plass. Rådmannen ønsker å utnytte ressursene på en bedre måte og foreslår at det opprettes fem nye plasser innen dagens økonomiske ramme. Samtidig foreslår rådmannen effektivisering og reduksjon av de samlede ressurser ved Stabekk bolig med service og Hospice Stabekk med rundt 1 mill fra 2015, økende til cirka 2 mill i 2016. Flere pasienter med behov for palliativ omsorg og pleie vil få et kvalitetsmessig tilpasset og forsterket tilbud innen Hospice Stabekks godt tilrettelagte fysiske rammer. Målene for tjenestetilbudet med hospice opprettholdes. For ansatte er konsekvensen at de må arbeide mer direkte pasientrettet, de administrative funksjoner samt koordinerings og veiledningsoppgaver mot den øvrige tjenesten må reduseres. I tillegg reduseres driftskostnadene med fem bolig med service plasser. Ansatte ved bolig med service vil kunne tilbys tilsvarende arbeid ved annen bolig med service. 22. Etablere øyeblikkelig hjelp-plasser

Kommunene er pålagt å etablere øyeblikkelig hjelp-plasser senest fra 2016. Kommunen vil få tilskudd fra staten/Vestre Viken Helseforetak som finansierer disse plassene. Det er mulig å søke midler til etablering av disse plassene tidligere enn i 2016, men det er usikkert om kommunen vil bli tildelt tilskudd før 2016. Øyeblikkelig hjelp-plassene er en ny funksjon som følger av samhandlingsreformen. Plassene skal kunne brukes av fastlegene i stedet for sykehusinnleggelse. Det er usikkert hvor stort behovet vil bli. Øyeblikkelig hjelp-plasser, akuttplasser og mottaksplasser, til sammen 21 plasser, forutsettes benyttet fleksibelt. Bærum kommune har allerede for egen regning etablert akuttplasser og mottaksplasser, som har delvis overlappende funksjon med øyeblikkelig hjelp-plasser. Sammenlignet med dagens situasjon, vil det derfor være en betydelig besparelse å etablere øyeblikkelig hjelp-plasser som utløser statlig finansiering. Rådmannen foreslår at det på dagens trygghetsavdeling på Dønski etableres 15 øyeblikkelig hjelp-plasser. Det forventes at bruken av plassene kan være fleksibel. Antallet kan om nødvendig økes til 22, da enkelte rom er så store at de vil egne seg som dobbeltrom. Trygghetsavdelingen flyttes til Henie Onstad senior- og rehabiliteringssenter. Øyeblikkelig hjelp-plassene forventes også å dekke behovene dagens 16 mottaksplasser ved Henie Onstad og 6 akuttplasser dekker. Akuttplassene avvikes og omgjøres til ordinære plasser. Siden det er usikkert hvor mye øyeblikkelig-hjelp plassene vil brukes, beholdes inntil videre ressursene knyttet til de 16 mottaksplassene. Beregnet besparelse forutsetter at kommunen mottar tilskudd og at kommunen kan drifte plassene til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd, blant annet som følge av delvis overlappende funksjon i forhold til allerede etablerte plasser. For brukerne fører tiltaket til at mottaksplasser og øyeblikkelig hjelp-plasser samles og koordineres, slik at pasientene får et forsterket tilbud. Tiltaket medfører ikke overtallighet for ansatte, men noen kan få nytt arbeidssted / nye oppgaver. 23. Velferdsteknologi, redusert nattbemanning i institusjon / bolig med service

Det ble i Handlingsprogram 2013–2016 avsatt investeringsmidler til velferdsteknologi. Det er foreløpig lite erfaring som viser reduksjon i driftsutgifter som følge av velferdsteknologi. Rådmannen ønsker i 2014 å prøve ut om velferdsteknologi kan bidra til å redusere driftsutgiftene. Som et ledd i denne utredningen foreslås det å bruke mer avanserte sykesignalanlegg og endring av deler av nattbemanning fra våken til hvilende nattevakt. Rådmannen vil gjennomføre oppgradering og utskifting av signalanlegg til mer avanserte løsninger som kan registrere aktivitet og varsle potensielt farlige situasjoner. Eksempler på dette kan være alarmer som varsler til ansattes telefon at en person står opp av sengen, ikke kommer tilbake til sengen, går ut døren av rommet, går ut av avdeling, ut av institusjonen, ut av uteområde. Enkelte institusjoner har sykesignalanlegg som kan ivareta noe av dette allerede Erfaringer fra blant annet Nederland viser at det er mulig å redusere nattbemanning med slike systemer. Forutsetningen for tiltaket er oppgradering og utskifting av sykesignalanlegg, og at nattbemanning reduseres. Kostnader til sykesignalanlegg dekkes av investeringsmidler som er avsatt til velferdsteknologi. Det er gjort en kartlegging av nattbemanning på alle institusjoner. Variasjonen er mellom 10 og 19 brukere

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

per nattevakt. Noe av variasjonen kommer av størrelse på enhet, andre årsaker kan være bygningsmessige forhold, spesielt krevende brukere med mer. Utprøving av overgang fra våken til hvilende nattevakt på enkelte institusjoner vil gi en forventet reduksjon i kostnadene på 2 mill per år. Brukerne skal fortsatt ha samme trygghetsnivå som i dag, og i tillegg oppleve økt kvalitet, gjennom at man slipper å bli vekket/forstyrret av nattevakter som går tilsynsrunder. For ansatte er konsekvensen færre nattevakter. Omfanget er lite, men kan medføre at ansatte som berøres kan få endret arbeidstid, med oppgaver på andre tider av døgnet. 24. Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Helse og sosial

Under programområde 32, er det særlig aktuelt å se på Funksjonshemmedes aktivitetssenter (FAS) opp mot andre tilsvarende tilbud. FAS på Hamang er et ikke lovpålagt dagtilbud til personer mellom 18 og 67 år, med en fysisk funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Av de 30 til 40 aktive brukerne, har omtrent 1/3 av disse FAS som eneste faste kommunale tilbud (1–2 dager per uke). For å forhindre sosial isolasjon for disse brukerne, er det viktig å utvikle seniorsentrene som en arena for FAS-brukere over 62 år. Kommunens frisklivs- og mestringssenter vil i denne sammenheng være et adekvat tilbud for den samme gruppen. Rehabiliteringstjenestens ulike gruppetilbud er også et viktig supplement. For å oppnå helårseffekt av tiltaket fra 2015 må husleiekontrakten sies opp senest medio 2014. Rådmannen foreslås også at lederstrukturen i Helse og sosial endres. Dette antas å kunne gi en effekt på 2 mill fra og med 2015. I tillegg vurderes mulig organisatoriske endringer knyttet til seniorsenterne med virkning fra 2014. Rådmannen vil komme tilbake til dette i den varslede tilleggsinnstillingen i november.

Innsparinger omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester

I tillegg til endringene beskrevet i dette kapitlet, kommer endringer som hører til programområdet Pleie og omsorg omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester. Disse endringene vedtas her og gjelder følgende tiltak omtalt i kapitel 6.2.4: • Akutthjelpen • Individuell avlastning • Videreutvikling og organisatorisk tilpasning Samlet gir forslagene en innsparing på 2,9 mill i 2014, økende til 3,1 mill i 2015. Tiltakene er med i driftsrammen for programområdet Pleie og omsorg, se tabell Driftsramme for programområdet i dette kapitlet.

Investeringer 1. Nytt sykehjem forskyves til 2020.

I tiltak 8 «Utsatt vekst i dekningsgrad», går en planlagt investering på 87 plasser ut av Handlingsprogrammet for perioden 2014–2017. I langtidsplanleggingen legges prosjektet foreløpig til 2020. 2. Forskyvning i vedtatte prosjekter; Solvik og Åsterudveien/Levrestien

Ved Solvik bo- og behandlingssenter forskyves 3 mill fra 2013 til 2014. Planleggingsarbeidet for oppgradering av de samlokaliserte boligene i Åsterudveien og Levrestien er i gang, men byggearbeider vil først starte i 2014. Investeringsmidlene skyves derfor fra 2013 til 2014. 3. Etablering lager til handlepatrulje

Det forslås i tiltak 10 (drift) å etablere Handlepatrulje, som krever investeringsmidler til etablering på 2 mill. Blant annet må det etableres lager i forbindelse med Storkjøkkenet. 4. Nytt kjøkken i fellesareal og personalbase avdeling Snoveien

Det er nødvendig med en oppgradering av kjøkkenet i fellesarealet i Snoveien. Fellesarealet brukes daglig for felles middager flere ganger i uken til en målgruppe som ikke klarer å ivareta dette på individuell basis, samt at det er en flott arena for sosial trening. Kostnaden er beregnet til 150 000 kroner i 2014. 5. Alarm/kollegavarsling

Nytt alarmsystem for konkrete boliger innenfor psykisk helse- og rusfeltet skal bidra til trygghet for de ansatte. Kostnaden er beregnet til 0,5 mill i 2014.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6. Flyttekostnader Ambulerende ergo- og fysioterapi og Psykisk helse Øst ambulerende

Ambulerende ergo- og fysioterapi og Psykisk helse ambulerende flytter fra 2. til 3. etasje i Andenæsgården. Lokalene har samme areal, men må tilpasses og oppgraderes. Kostnaden er beregnet til 0,6 mill i 2014. 7. Sansehuset – REGA

Det er behov for avsetning til inventar på 0,5 mill i 2014.

Endringer vedrørende investeringer omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester

I tillegg til endringene beskrevet i dette kapitlet, kommer en endringer som hører til programområde Pleie og omsorg omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester. Endringen vedtas her og gjelder Haugtun barneog avlastningboliger omtalt i kapitel 6.2.4. Tiltaket er med i investeringsrammen for programområde Pleie og omsorg.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Økonomiske rammer for programområde 32 Pleie og omsorg Driftsramme for programområdet Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

2 286,3

2 321,6

2 361,7

2 391,8

2 429,7

Innt

-477,7

-468,6

-475,7

-487,3

-507,7

1 808,6

1 853,0

1 886,0

1 904,5

1 922,0

Økonomimelding I 2013

0,5

4,0

IA-tiltak, lærlinger med mer

1,0

Netto

2 429,7

Rehab. fra inst. til hjemmeboende (KOSTRA-tilpasning)

-2,0

-2v,0

-2,0

Veiledningstorget (KOSTRA-tilpasning)

-0,6

Lønnsvekst Altea, BPA og kjøp av plasser

3,5

Lønnsoppgjør støttekontakter

1,0

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

3,4

2,3

-1,0

0,7

Seksjonsledere (KOSTRA-tilpasning) Merbehov strøm Merinntekt ressurskrevende brukere 2012

-11,6

Samlokaliserte boliger og ambulerende

6,0

Økonomimelding II 2013

10,8

IA-tiltak, lærlinger med mer

1,1

Lønnsoppgjør 2013

9,7

Tekniske

0,8

1,1

1,3

Prisjustering til 2014-kroner

0,8

1,1

1,3

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

-16,4

-33,0

-43,3

-18,1

Lønnsoppgjør 2013

14,5

Demografikompensasjon

-0,8

6,0

9,7

24,1

3,3

15,9

Etablering av pleieog omsorgssenter i Atriumsgården

1,6

Samlokalisering av hjemmebaserte tjenester

1,8

3,0

Administrative tiltak Pleie og omsorg

-2,9

-3,6

-4,3

Administrative tiltak Rega og Tilrettelagt fritid

-0,8

Utsatt vekst i dekningsgrad

-5,5

-13,3

Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov

-4,6

-5,8

Etablere handlepatrulje

-2,5

-4,9

Reorganisering av Bærum kommunale dagtilbud

-2,0

Omlegging av rulleringsopphold i institusjon

-1,5

-3,0

Egenandel på alle korttidsplasser

-0,9

Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester

-4,5

-5,0

-6,0

-7,0

Tildeling av tjenester i psyksik helse ambulerende tjenester

-0,5

Endrede nattjenester innen psykisk helse boliger

-2,0

-3,2

Ressurskrevende brukere psykisk helse

-2,5

Inndra stilling som spesialrådgiver psykisk helse boliger

-0,8

Akutthjelpen, Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,3

-0,5

Individuell avlastning, Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,2

-5,5

Nye behov for yngre brukere

Endring FDV-utgifter - tiltak «Nytt bofellesskap for personer med demens»

Nytt bofellesskap for personer med demens (erstatning) Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og BMS

-4,0

-4,8

Hospice Stabekk utvides til palliativ enhet

-0,9

-1,9

Etablere øyeblikkelig hjelp-plasser

-5,7

Velferdsteknologi, redusert nattbemanning i institusjon/BMS

-1,0

-2,0

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,4

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Helse og sosial

-2,0

-6,0

Til sosial, ressurskrevende brukere (teknisk endring)

-1,0

2 427,3

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

2 318,3

2 365,6

2 360,0

2 373,9

2 402,1

Innt

-484,4

-475,2

-485,6

-497,3

-518,0

1 833,9

1 890,4

1 874,4

1 876,6

1 884,1

1 909,2

Netto

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsramme for programområdet Fond*) 2012

Millioner kr

Budsjett 2013

Prosjekt:

Vedtatt

55,0

Alle prosjekter

herav Økm 1

55,0

6,4

25,8

0,0

-26,0

-97,8

55,0

174,6

194,5

55,0

174,6

194,5

Endring Ny ramme

Sum prosjekter *)

200,6

Budsjett 2014 292,2

Handlingsprogram 2015

2016

154,0

Samlet ramme

2017

128,0

0,0

829,8

-12,0

6,0

0,0

81,2

-101,5

-122,0

0,0

-347,3

52,5

6,0

0,0

482,5

52,5

6,0

0,0

482,5

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

Inntekt

Vedtatt

1,5

0,0

202,0

0,0

203,5

Alle tilskudd/ salg

herav Økm 1

1,5

0,0

19,1

0,0

20,6

Endring

0,0

-90,0

0,0

-90,0

0,0

1,5

0,0

112,0

0,0

113,5

0,0

1,5

0,0

112,0

0,0

113,5

Ny ramme

Sum inntekter

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

6.3.3 Sosialtjeneste og bolig

Programområdet omfatter ti resultatområder – 330 kvalifiseringsprogrammet, 331 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 332 kommunalt disponerte boliger 333 økonomisk sosialhjelp, 334 tilbud til personer med rusproblemer, 335 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, 336 kommunale sysselsettingstiltak, 337 introduksjonsordningen, 338 boligbygging og fysiske bomiljøer og 339 tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

Programområdet omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og tjenester til rusmisbrukere samt dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Dessuten er kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til ny-bosatte flyktninger samt Bærum kommunale arbeidssentre, som drifter tilrettelagt arbeid, også en del av tjenesten. Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.

Status Sosialtjeneste og bolig Snitt nettverk = 100

200 150

150 85

50 92

67 83

133

129

119

100

173

150

63 63

118

122

Nettoutgift sostjen Br.utg. til øk.sos.hjelp Nto.utg. til Andel mottakere Andel mottakere St.lengde m.s.hjelp inkl. syss pr pr. mottaker øk.sos.hjelp pr innb. øk.sos.hjelp 20-66 år 18-24 år pr innb 18-24 som hovedinnt. innbygger 18-66 år 18-66 år av innb. 20-66 år år

BÆRUM

Snitt kommuner

Høyest kommune

93 Andel mottakere stønad i 6 mnd +

107 82 132

108

Andel mottakere Produksjons- indeks kval.stønad per 1000 innb. 20-66 år

Laveste kommune

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger under snittet for ASSS-kommunene, og samsvarer med den relativt lave andelen mottakere. Bærums utgifter knyttet til varige tilrettelagte arbeidsplasser for personer med psykisk utviklingshemming er da inkludert. Disse utgiftene er svært høye i Bærum, blant annet fordi Bærum i sin tid hadde store institusjoner for personer med psykisk utviklingshemming og mange har blitt boende i kommunen i etterkant. Også når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger ligger Bærum under gjennomsnittet, og det har vært en nedgang de siste årene. Dette henger sammen med at NAV har rekruttert sosialhjelpsmottakere til kvalifiseringsprogrammet (KVP). Oslo er tatt ut av gjennomsnittet. Dette fører til at gjennomsnittet blir lavere enn det ellers ville vært. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger rett under snittet, med en marginal oppgang sammenlignet med 2011. Dette har blant annet sammenheng med at det har vært en liten økning i gjennomsnittlig stønadslengde. Varigheten på stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger fortsatt under gjennomsnittet, men med en marginal oppgang sammenlignet med 2011. Det samme viser andelen stønadsmottakere med stønad i seks måneder eller mer. Når det gjelder mottakere i alderen 18–24 år, ligger Bærum fortsatt lavest av ASSS-kommunene. Dette er en følge av bevisst prioritering på ungdom i Bærum. Når det gjelder andel mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 000 innbyggere i alderen 20–66 år ligger Bærum over gjennomsnittet, men en økning i forhold til gjennomsnittet fra 2011. Dette har vært en bevisst satsing i forbindelse med å redusere utbetalingen av økonomisk sosialhjelp. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. Imidlertid er det vanskelig å etablere gode mål for produksjon og verdiskapning.

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Produksjonsindeksen for sosialtjenesten måles ut fra antall sosialhjelpsmottakere, stønadslengde, andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, deltakere kvalifiseringsprogrammet (KVP), samt andelen KVPdeltakere med overgang til jobb og/eller utdanning. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Bærum kommunes indeks for produksjon av sosiale tjenester ligger 8 prosentpoeng over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum har i tillegg behovskorrigerte brutto driftsutgifter per innbygger som ligger 9 prosentpoeng over gjennomsnittet. Dette indikerer at kommunen får omtrent det samme ut av ressursene som gjennomsnittet i de øvrige store kommunene. En mer detaljert analyse av sammenligninger mellom ASSS-kommunene og også Asker, finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2012.

Indikatorer

2010

2011

2012

Antall sosialhjelpsmottakere NAV

1984

2003

1938

4,8

4,7

4,8

Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned

8546

9131

9061

Antall kommunale utleieboliger totalt

1762

1826

1872

Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisks sosialhjelp (antall måneder)

Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidstiltak, statlige og kommunal

390

Antall bosatte flyktninger (etter avtale med Utlendingsdirektoratet) *)

101

110

125

69 %

67 %

53 %

Andel i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram *)

Planlagt bosetting i 2012 var 115 personer (inkludert 10 enslige mindreårige). Vedtak om ekstra bosetting grunnet tilleggsanmodning

fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) førte til bosetting av 125 personer (inkludert 6 enslige mindreårige).

Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp (4,8 måneder) har en liten oppgang fra 2011 og ligger på nivå med 2010. Dette er fortsatt lavt sammenlignet med ASSS-nettverket. Til sammenligning hadde Asker et gjennomsnitt på 5 måneder og Stavanger på 5,5 måneder i 2011. Måltallet for flyktninger i arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram er på 70 prosent for Bærum. Det nasjonale resultatmålet (fastsatt av staten) er på 55 prosent. Historisk sett har resultatene i Bærum variert mellom 64 og 78 prosent i årene fra 1999 til 2011. I 2012 gikk måloppnåelsen ned til 53 prosent (resultatet på landsbasis var 47 prosent i 2012). Nedgangen kan delvis forklares med at det i 2012 var mange analfabeter, kvoteflyktninger (direkte fra flyktningleir i utlandet) og flere med svak helse blant flyktningene som ble bosatt. Resultatene i introduksjonsordningen for flyktninger påvirkes også av konjunktursvingninger i samfunnet. For å gi et tydeligere bilde av kommunens resultater, sammenlignet med andre kommuner, har rådmannen fastsatt et relativt høyt ambisjonsnivå. Rådmannen ønsker at Bærum til enhver tid skal være blant de fem beste av relevante, sammenlignbare bosettingskommuner i landet når det gjelder måloppnåelse for introduksjonsprogrammet. Dette målet ble oppnådd for 2012.

Forebygging og tidlig innsats for spesielle målgrupper

NAV Bærum viderefører det tverrfaglige ungdomsteamet som følger opp og tilrettelegger tilbud til cirka 650 ungdommer. Resultatene viser at det var en nedgang på 20 prosent i ledighet for ungdom under 25 år i 2012. Ungdomssatsingen er kommunens viktigste tiltak for å forhindre frafall fra videregående skole. NAV Bærum viderefører denne innsatsen slik at ungdom gis muligheter til arbeid/skolegang/tiltak/lærlingplasser, uavhengig av bakgrunn og sosial arv. Kommunen registrerer en økende tendens til at de som blir langtidsbrukere av sosialhjelp er minoritetsspråklige med svake norskkunnskaper. Det er startet et prosjekt med å finne egnede tiltak for brukere med dårlig norskforståelse og spesielle helsemessige utfordringer. I tillegg har NAV Bærum sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) startet et integreringsprosjekt for minoritetsspråklige kvinner, med arbeid som mål. Virkemidlene er arbeidsmarkedstiltak, norsk og samfunnsundervisning. Forskning viser at fattigdom og langvarig avhengighet av økonomisk sosialhjelp går i arv mellom generasjoner. NAV Bærum har startet et program for å få arbeidsledige foreldre i barnerike familier i arbeid. Målgruppen er familier som mottar sosialhjelp og hensikten er å gjøre familiene økonomisk selvhjulpne. Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) arbeider med å få større sirkulasjon på plassene. Høsten 2013 vil ni nye unge brukere som trenger tilrettelagt arbeid få plass, og behovet vil i årene fremover trolig ligge på samme nivå.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

Rus og vanskeligstilte

Bærum kommune har i dag relativt få tilbud til rusmiddelavhengige og vanskeligstilte. Det er behov for å opprette flere differensierte dag- og botilbud. Det er utfordrende å finne egnede boliger til bostedsløse og personer med lav boevne. I arbeidet med rus og vanskeligstilte vil samarbeidet med frivillige og ideelle organisasjoner fortsatt være et viktig bidrag. Prosjektet med Stabekk fotball anbefales videreført med halvårsdrift i 2014, med påfølgende evaluering. Utvidelsen av tilbudet i regi av Frelsesarmeens varmestue anbefales forlenget til medio 2014. Rådmannen vil vurdere om det er hensiktsmessig å legge ut hele eller deler av kommunens eksterne dagtilbud for rusmiddelavhengige på anbud. Rådmannen ønsker fortsatt aktivt bruk av Husbankens låne- og tilskuddsmidler, slik at flest mulig kan eie sin bolig. Ved utgangen av juli 2013 er det av en årlig ramme på totalt 200 millioner kroner lånt ut cirka 80 mill og gitt ytterligere tilsagn for 50 mill. Rådmannen anbefaler at lånerammen holdes på samme nivå i 2014.

Vedtak om arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som man i utgangspunktet kun kan ha i fire år. Per 1. mars 2014 vil det være en gruppe personer som har mottatt denne ytelsen i fire år. Bærum kommune regner med at de aller fleste av disse vil komme i jobb, eller fylle vilkårene for uføretrygd. Det kan være noen som kun vil ha rettigheter i forhold til økonomisk sosialhjelp. Dette vil kunne medføre en økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake til saken i Økonomimelding I 2014.

100

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for sosialtjenester og bolig Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

4,0

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet

God brukermedvirkning

Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester

Det er etablert struktur for dialog med nærmiljø og berørte parter ved etablering av kommunale boliger

Gjennomført

Opplevd god brukermedvirkning

4,5

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Brutto utgifter per sosialhjelpsmottakere er redusert

Bidra til en meningsfull hverdag for rusmiddelavhengige og vanskeligstilte

Gi ungdom muligheter til arbeid/skolegang/lærlingeplasser/tiltak uavhengig av bakgrunn og sosial arv Etablere boligtrapp som sikrer egnede boliger til søkere som innvilges kommunal utleie-bolig

Redusere andel langtids sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekskilde

31 %

33 %

31 %

29 %

Øke andel deltakere på kvalifiserings-programmet (KVP) som skal ha andre løsninger enn sosialhjelp etter endt program

78 %

80 %

Gjennomsnittlig utbetaling pr. mnd. for sosialhjelpsmottaker er redusert (ift 2012 kroner)

9061

Redusert stønadslengde sosialhjelpsmottakere

4,8

< 4,7 mnd.

< 4,7 mnd

Etablere differensierte dag/aktivitetsplasser for målgruppene innen utgangen av perioden (antall nye plasser)

150

Ha inngått samarbeidsavtaler om dagaktivitet med ideelle og frivillige organisasjoner i løpet av perioden (antall nye avtaler)

Opprette arbeidstreningsplasser på Bærum kommunale arbeidssentre i samarbeid med NAV i perioden (antall nye plasser)

Videreutvikle arbeids- og aktivitetstilbud for ungdom opp til 30 år (antall plasser)

125

Fremskaffe/omdefinere boliger for bostedsløse (antall boliger)

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

101

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp utgjør en stor andel av kommunens utgifter på programområdet. Det er planlagt å starte tiltak for å oppnå redusert stønadslengde, øke andelen på kvalifiseringsprogrammet som får andre løsninger enn sosialhjelp, samt at gjennomsnittlig utbetaling til sosialhjelpsmottakere reduseres. NAV sin målrettede satsning på ungdom har vist seg å være et kostnadseffektivt og virksomt tiltak som også reduserer de totale utgiftene på området. NAV Bærum sin ungdomssatsing tilbyr god skreddersøm på tilbudene og favner et stort antall ungdom med behov for oppfølging. I en krevende økonomisk situasjon har rådmannen ikke funnet rom for samtidig å videreføre prosjektet «Ung i jobb». NAV sitt ordinære tilbud vil også inkludere ungdom som hittil har blitt fulgt opp i «Ung i jobb» prosjektet.

Rus og vanskeligstilte

Bærum kommune har de siste årene hatt et spesielt fokus på å etablere riktige tjenester til målgruppen. En viktig målsetting har vært å utvikle differensierte bo- og dagtilbud som på en bedre og mer effektiv måte møter individuelle behov. Antall rus og vanskeligstilte brukere er økende og mer komplekse, og gjør at det i perioden er ytterligere behov for å etablere flere differensierte tjenester. Høsten 2012 ble det satt i gang et omfattende boligarbeid i Helse og sosial. Det er gjort behovskartlegginger av brukergruppene i tjenestene. Med bakgrunn i dette lages det handlingsplaner for å få tilstrekkelig differensierte bo- og oppfølgingstiltak, i tillegg til ulike typer dagtilbud. Aktivitet/arbeidstrening er avgjørende i en etterverns-/rehabiliteringsfase. Samhandlingsreformen innenfor rus- og psykisk helse-feltet innebærer at kommunene må ta pasientene raskere hjem etter at de er utskrivningsklare, samt at det må bygges opp forebyggende tiltak som kan bidra til å forhindre/utsette innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Videreutvikling av helsetjenester er en viktig del av tjenestetilbudet til denne målgruppen. Opptrappingsmidlene innenfor rus/dobbeldiagnosefeltet som nå er innlemmet i rammetilskuddet, skal blant annet anvendes til dette formålet. Behovet for bosetting av særdeles vanskeligstilte brukere med svært sammensatte behov, vil øke som følge av samhandlingsreformen. Det må bygges opp tilstrekkelig med kommunale tiltak som kan møte disse behovene. Rådmannen arbeider med å utarbeide en boligtrapp som synliggjør de ulike differensierte boligtypene kommunen må ha. Parallelt arbeides det med å komplettere boligtrappen med systematisert og differensiert booppfølging. I dag har kommunen et mangelfullt oppfølgingstilbud til målgruppen utover ordinær arbeidstid. Det er et stort behov for å etablere adekvate tilbud kveld og i helger – og i løpet av perioden, døgnkontinuerlig oppfølgingstjenester med høy kompetanse. Det er behov for å dreie bosettingsstrategien med større vekt på enkeltbosetting og individuell oppfølging. En slik tilrettelegging vil bidra til at brukere med lav bokompetanse blir bedre i stand til å beholde og ivareta sin bolig.

Bosetting av flyktninger

Rådmannen vil fortsatt ha fokus på å bosette vedtatt antall flyktninger samt videreutvikle virkemidler for god måloppnåelse. Det er et stort behov for bosetting av flyktninger i kommunene. Antall flyktninger i statlige mottak som venter på å bli bosatt i de enkelte kommuner er høyt. Kommunenes bosettingsvedtak utgår i 2013. I forbindelse med nytt vedtak for 2014–16 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) henvendt seg til kommunen med en anmodning om å bosette flere flyktninger. Rådmannen vurderer det som realistisk å kunne øke antallet flyktninger som kommunen mottar per år. Det er kapasitet i tjenesteapparatet til å øke antallet, og erfaring har vist at behov for bolig i stadig større grad kan dekkes i det private leiemarkedet for denne brukergruppen. Bosetting av flere flyktninger vil føre til økte sentrale inntekter fra staten i form av integreringstilskudd. Økt bosetting medfører videre et behov for en styrking av Flyktningkontorets rammer. Integreringstilskuddet dekker merkostnadene ved å bosette flere, og økt antall bosettinger vil således ikke medføre økte netto utgifter for kommunen. Rådmannen vil fremme en politisk sak med forslag til nytt treårig bosettingsvedtak høsten 2013. Rådmannen vil så komme tilbake til en justering av inntekts- og utgiftsrammer i Økonomimelding I 2014.

102

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Endringer drift Innsparinger Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Forsinket oppstart Åsterud botiltak

2 3 4 5

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

7,5

-6,5

Kommunal bostøtte

11,4

-4,0

-6,0

-8,0

Redusert antall deltakere kvalifiseringsprogrammet

22,4

-1,7

Korte ned på forlengelsesvedtak ved Flyktningkontoret

-1,0

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

-2,0

-4,4

-15,2

-13,1

-15,1

Sum

1. Forsinket oppstart Åsterud botiltak

Åsterud botiltak har forsinket oppstart og forventes først igangsatt i 2015. De resterende midlene i budsjettet for 2014, planlegges benyttet til å kjøpe omsorgsplasser, i påvente av ferdigstillelse av Åsterud. 2. Kommunal bostøtte

Kommunal bostøtte ble innført samtidig med innføring av gjengs leie på kommunale boliger. Gjengs leie blir innført gradvis som en følge av husleielovens bestemmelser om regulering av husleie. Det er til nå taksert 830 boliger, og av disse er det innført gjengs leie på totalt 479 boliger. De resterende 351, får gjengs leie fra 1. november 2013. Resterende boligmasse på cirka 1 000 boliger, vil bli taksert og oppjustert til gjengs leie i løpet av 2014 og 2015. Av de som er i målgruppen, og som har søkt kommunal bostøtte, er det i overkant av 30 prosent som har fått det innvilget. Hovedårsaken til avslag på kommunal bostøtte er at de ikke fyller kriteriene, ikke har fått innført gjengs husleie eller at de har for høy inntekt eller formue. Det er så langt ikke kommet inn klager på avslag på søknad om kommunal bostøtte. Rådmannen vurderer at den gjeldende ordningen som ble evaluert og justert våren 2013, er på et hensiktsmessig nivå. Utviklingen vil følges etter hvert som flere boliger blir innlemmet i ordningen med gjengs leie. Ut fra dagens erfaringer og gitt nåværende tildelingskriterier, anbefaler rådmannen å omdisponere noe av midlene som er avsatt til kommunal bostøtte. 3. Redusert antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet ved NAV fra 210 til 200 deltakere

Et måltall på 200 brukere er realistisk ut fra brukersammensetning og de som kan nyttiggjøre seg programmet. I 2012 har det vært gjennomsnittlig 200 brukere per måned og per 1. juni 2013 er det gjennomsnittlig 210 brukere. Flere av disse er i ferd med å avslutte programmet og tiltaket kan gjennomføres uten store konsekvenser. 4. Korte ned forlengelsesvedtak ved Flyktningkontoret

Lov om introduksjonsordning åpner for å utvide den enkelte flyktnings deltagelse i introduksjonsprogrammet med inntil ett år hvis det er formålstjenelig for å nå målsettingen om å komme i arbeid/utdanning. Flyktningkontoret har i økende grad benyttet denne muligheten. En gjennomgang av antall forlengelsesvedtak og en vurdering av effekten av disse, viser at virkemiddelet kan trappes ned på en kontrollert måte samtidig som målsettingen om å komme i arbeid eller utdanning vil kunne opprettholdes. 5. Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

Ansvarsområde til NAV er oppfølging av økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak og arbeid. Sosialfaglige tjenester har hovedansvar for oppfølging av bo-oppfølging, aktivitet og å kanalisere brukerne til tjenestene de har behov for. Dagens ordning medfører overlappende saksbehandling. Det er behov for tydeligere ansvar og organisering for å unngå slikt dobbeltarbeid. Tiltaket medfører økt koordinering slik at brukerne i større grad vil få én tjeneste å forholde seg til. Det forventes at tiltaket har en økonomisk gevinst på 0,9 millioner kroner i 2014, med helårseffekt fra og med 2015. Hegnatun aktivitetsavdeling er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum Kommunale Arbeidssentre (BKA) og programområde for pleie og omsorg (PLO). Avdelingen er i dag organisert under BKA som har som hovedoppgave og drive tilrettelagt arbeid. Tiltaket bemannes i dag med en grunnbemanning på fire årsverk. Samlokaliserte boliger, som har deltakere i tiltaket, stiller med den øvrige bemanningen som er nødvendig for

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

103

kap.

å opprettholde et kvalitativt godt tilbud til deltakerne. Det er i dag PLO som driver de øvrige aktivitetstilbudene for denne målgruppen, og det er vurdert som mer hensiktsmessig at de også overtar driften av Hegnatun for en samlet ressursdisponering. Dette medfører at grunnbemanningen reduseres med ett årsverk. Tiltaket medfører at nåværende tilbud stort sett kan opprettholdes. Ingen ansatte blir overtallige. Det forventes at tiltaket har en økonomisk effekt på 0,6 mill fra og med 2014. Rådmannen foreslås også at lederstrukturen i Helse og sosial endres. Tiltaket forventes å gi en effekt på 0,5 mill i 2014 og 2 mill fra og med 2015.

Investeringer Flyktningkontoret flytter i løpet av 2014 til Kunnskapssenteret. I den forbindelse trengs det midler til å innrede de nye lokalene. Kostnaden er beregnet til 250 000 kroner i 2014.

Boliginvesteringer

Boligbehovet varierer for ulike målgrupper og må dekkes gjennom enkeltkjøp og bygging av boligprosjekter. Det er knapphet på boliger i kommunen. Markedssituasjonen er den største risiko ved enkeltkjøp, og den bidrar også til høyere priser. Naboprotester og knapp tilgang på egnede tomter påvirker fremdrift, kostnader og mulig realisering av byggeprosjekter. Dette gjør det krevende å periodisere riktig. Tilskudd er oppdatert og periodisert i tråd med planlagt fremdrift for alle boligprosjekter.

Omsorgsboliger

Investeringsbehovet til omsorgsboliger – boliger med service (BMS) er redusert fra Handlingsprogram 2013– 2016 med 54 mill. Dette skyldes at tomtekjøp og realisering av 90 nye boliger med service er skjøvet ut av perioden. Solvik bo- og behandlingssenter holder midlertidig til i boligene med service i Gamle Drammensvei 25. Gjenstående ubrukte midler i prosjektet, cirka 20 mill, er avsatt til komplettering med boder i Smia og tilbakeføring til 79 boliger med service (BMS) etter at Solvik bo- og behandlingssenter er flyttet tilbake til nye lokaler i 2015.

Omsorgsboliger til mennesker med utviklingshemming

I tillegg til bygging av seks nye enheter i Damveien arbeides det med å skaffe ytterligere fire nye enheter i løpet av 2014. To aktuelle eiendommer vurderes ombygget.

Omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser Det foreslås å anskaffe 12 nye boliger i 2017.

Velferdsboliger til sosialt vanskeligstilte og til flyktninger

Det er foreslått å øke investeringene for å anskaffe 36 velferdsboliger i 2017, og for å skaffe flere boliger til økt bosetting av flyktninger i 2014.

104

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiske rammer for programområde 33 Sosialtjeneste og bolig Driftsramme for programområdet Regnskap 2012

Millioner 2013-kr Vedtatt HP 20132016

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

459,4

443,8

457,2

469,2

475,3

Innt

-215,2

-201,3

-213,2

-233,0

-243,4

244,2

242,4

244,0

236,2

231,9

14,8

19,9

18,9

16,9

Rusformål (statsbudsjettet)

3,9

8,0

Atriumsgården

2,7

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

0,1

Flyktningkontoret, økt antall flyktninger

5,0

6,0

5,0

3,0

Flyktningkontoret, økt behov eksisterende antall

2,5

Økte sosialhjelpssatser utover prisstigning

0,7

Økonomimelding II 2013

1,7

Lønnsoppgjør 2013

1,7

Tekniske

0,6

0,5

0,4

Prisjustering til 2014-kroner

0,6

0,5

0,4

Netto Økonomimelding I 2013

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

-10,3

-8,2

-10,2

Lønnsoppgjør 2013

2,1

Kompensasjon for økt G-regulering

2,3

Forsinket oppstart Åsterud botiltak

-6,5

Kommunal bostøtte

-4,0

-6,0

-8,0

Redusert antall deltakere kvalifiseringsprogrammet

-1,7

Korte ned på forlengelsesvedtak ved Flyktningkontoret

-1,0

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

-2,0

-4,4

Rusmidler til kommunehelse (teknisk endring)

-0,5

1,0

Fra PLO (teknisk endring) Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

465,8

466,7

468,4

481,7

483,8

Innt

-218,2

-204,2

-214,2

-234,2

-244,7

247,6

262,6

254,2

247,5

239,1

Netto

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

105

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

71,9

170,9

317,4

300,3

93,1

0,0

953,6

69,9

-193,8

79,8

119,0

0,0

74,9

-14,4

-48,0

9,5

-29,9

49,1

150,6

116,8

57,5

122,9

326,9

270,4

142,2

150,6

1 070,4

57,5

122,9

326,9

270,4

142,2

150,6

1 070,4

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt Alle tilskudd

Vedtatt

106

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

24,3

33,6

100,1

0,0

230,1

3,2

0,0

3,2

2,0

-2,7

-9,3

-50,7

116,2

55,5

0,0

74,1

21,6

24,3

49,4

116,2

285,6

0,0

74,1

21,6

24,3

49,4

116,2

285,6

Endring

Sum inntekter

Budsjett 2014

72,1

herav Økm 1 Ny ramme

Budsjett 2013

RÅDMANNENS FORSLAG

6.3.4 Kommunehelse

Programområdet omfatter fire resultatområder – 361 forebygging – skoleog helsestasjonstjeneste, 362 forebyggende arbeid – helse og sosial, 363 diagnose, behandling, rehabilitering og 364 medfinansiering somatiske tjenester.

Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsestasjonstjenester for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, legevakt, fengselshelsetjenesten Ila og smittevern. Rehabiliteringstjenestene, kommuneoverlegefunksjonen, psykiske helsetjenester, private fysioterapeuter og fastleger er også underlagt området. Kommunehelse gir også tilbud til innbyggerne i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester.

Status Kommunehelse

Snitt nettverk = 100

200

188 153

150

139

113

115

131

128

115

100

108

50 0

115

111

118

124

125

122

115

N dr.utg. pr. B dr.utg pr innb. Årsv helses. pr Årsv ergoter Årsv fysiot. pr Årsv komm. tils. Årsv private Andel nyfødt m innb. 10 000 innb. per 10.000 innb 10 000 innb. fysiot. Pr 10.000 fysiot. i alt pr hj.besøk innen 0-20 år innb 10.000 innb 2 uker

Bærum

Snitt ASSS

106

102

Listelengde fastlege

Prod. indeks

Høyest kommune

Netto og brutto driftsutgifter per innbygger i Bærum ligger over gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det har vært en liten oppgang sammenlignet med nivået i 2011. Det at kommunen ligger over gjennomsnittet skyldes delvis bevisst satsing på tjenestene innenfor kommunehelse, og delvis ulik organisering i ulike kommuner. Tall for årsverk, ergoterapeuter per 10 000 innbyggere er rapportert manuelt. Av disse ligger Bærum nest høyest med 18 prosentpoeng over gjennomsnittet. Kommunens høye prioritering innenfor rehabiliteringstjenester sees også i den høye dekningen av kommunale og private avtalefysioterapeuter. Kommunen har økt fokus på hjemmebesøk for nyfødte innen 14 dager etter utreise fra barselavdeling. Denne andelen er økt fra 2011. Kommunen har høyere dekningsgrad på hjemmebesøk totalt og etterstreber at enda flere hjemmebesøk skal være innen 14 dager. Gjennomsnittlig (korrigert for kommunale timer) listelengde kan si noe om kapasitet og tilgjengelighet hos fastlegene. Bærum kommunes fastleger har en gjennomsnittlig liste som ligger 6 prosentpoeng over gjennomsnittet i ASSS, hvilket er en av de høyeste i nettverket. Produksjonsindeksen sees i forhold til ressursbruk, og kan indikere hvor godt kommunen utnytter ressursene sammenlignet med de andre store kommunene. Imidlertid er det vanskelig å lage gode mål for produksjon og verdiskapning. Sammenligningstallene bør derfor tolkes i sammenheng med annen informasjon som gis i teksten. Produksjonsindeksen for helsetjenesten måles ut fra volum av fastleger, fysioterapeuter og ergoterapeuter, antall gravide med svangerskapskontroll og fødselsforberedende kurs, antall nyfødte med hjemmebesøk, og helseundersøkelse av spedbarn og barn. Det samlede målet for produksjon sees opp mot et behovskorrigert innbyggertall som er beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Produksjonsindeksen for Bærum kommune viser at helsetjenester i 2012 var om lag 2 prosentpoeng høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det relativt lave volumet fastleger trekker Bærum ned fra gjennomsnittet, mens blant annet det høye volumet av fysio- og ergoterapitjenester trekker produksjonen opp. Helsetjenesten i Bærum har i tillegg høyere behovskorrigert brutto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kom-

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

107

kap.

munene. Samlet kan dette indikere at Bærum får mindre ut av ressursene i helsetjenesten enn gjennomsnittet. Imidlertid er situasjonen slik at Bærum kommune yter en rekke helsetjenester som ikke omfattes av produksjonsindeksen. Det har vært en bevisst satsning innenfor psykisk helse-feltet og på forebyggende helsearbeid. Dette gjenspeiles ikke i produksjonsindeksen. For eksempel vil en økning av antall fastlegehjemler, uten merkostnad for kommunen, forbedre produksjonsindeksen vesentlig, og dermed øke den målte effektiviteten. Nærmere dokumentasjon og analyse gis i KOSTRA-heftet som vedlegg til handlingsprogrammet.

2011

2012

2013

Fastlege; gjennomsnitt timer til kommunale oppgaver

5,12

4,74

4,48

Gjennomsnittlig antall konsultasjoner for psykologtjeneste for voksne (kommunepsykolog)

4,0

5,0

3,5

Tabellen viser nøkkeltall for noen tjenester innen kommunehelse. Tall for 2013 er beregnet ut fra opplysninger som er kjent per juni 2013. Fastlegene i Bærum utfører kommunale oppgaver i gjennomsnitt 4,48 timer per uke. Praksiskonsulentstillingene ved Bærum sykehus er medregnet. En nedgang fra 2011 og 2012 skyldes en omlegging av legetjenesten ved bo- og behandlingssentrene. De satser nå i større grad på å tilsette leger som ikke er fastleger i større stillingsbrøker. Dette er gjort for å bedre kontinuiteten og fagkvaliteten i tjenesten. Kommunepsykologene tilbyr korttidsterapi til den voksne delen av befolkningen i Bærum. Stillingene er delvis finansiert av helsedirektoratet som også legger føringer for psykologens arbeid. Nedgangen i antall konsultasjoner for psykologtjenesten fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak turn-over i stillingene, samt etablering av annen type tilbud ved Senter for mestring og forebygging. Samhandlingsreformen omtales mer utførlig i kapitel 6.3.1.

Fastlegetjenesten

Det er laget en plan for fastlegetjenesten i Bærum. Planen skal sikre innbyggerne i Bærum en god og fleksibel fastlegetjeneste tilpasset befolkningsveksten og nye oppgaver for fastlegene i henhold til fastlegeforskriften. Det er besluttet å øke antallet fastleger med minimum ti årsverk i handlingsprogramperioden.

Produksjonsindeks og direkte brukertid

Tidligere kartlegginger har vist at det innenfor deler av tjenesteområdet er noe lav andel direkte brukertid og det er startet tiltak for å øke denne. Det gjenstår fremdeles en del arbeid for å nå opp til en tilfredsstillende andel direkte brukertid. Arbeidet videreføres i perioden og det innføres produksjonsstyring og kvalitetsindikatorer med systematiske målinger.

108

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for kommunehelse Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet

God brukermedvirkning

Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester

Gjennomført

Det er innført system for brukerundersøkelse hos kommunens fastleger

Opplevd god brukermedvirkning

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Økt fokus på forebygging og helsefremmende Kartlegge livstilsrelaterte helseinnsats til befolkningen plager som grunnlag for videre og spesielle målgrupper oppfølging i kommunen. (SSB) Øke antall henvisninger fra fastleger, fysio- og ergoterapeuter til frisklivssenter

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Innbyggere benytter tjenester gjennom etablering av nettbaserte tilbud

Gjennomført 74

130

200

300

Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører mestringskurs for innvandrerkvinner for å forebygge isolasjon og utvikling av psykiske helsevansker

2 kurs

8 kurs

Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører kurs for å forebygge utvikling av psykiske helsevansker.

18 kurs

72 kurs

Innbyggere i aldersgruppen 80 -90 år har tatt i bruk nettbasert opptreningsprogram (antall personer)

>100

Innbyggere benytter seg av nettbasert interaktiv psykologtjeneste (antall innbyggere) Befolkningen er sikret en tilgjengelig fastlegetjeneste tilpasset befolkningsvekst og nye oppgaver

Økt antall fastleger i kommunen (antall fastleger) Det er utarbeidet objektive kriterier og oppfylt forskriftskrav som gjelder øyeblikkelig hjelptimer, responstid på telefon, sykebesøk, elektronisk timebestilling og fraværsdekning.

>1500

100

102

Gjennomført

kap.

Folkehelse

Tidlig innsats er en sentral forebyggende strategi i kommunen. Med bakgrunn i data fra Statistisk sentralbyrå, er det satt i gang et arbeid for å kartlegge hvilke utfordringer befolkningen i Bærum har med livsstilsrelaterte helseplager. Kartleggingen vil gi helsetjenesten et bedre grunnlag for målrettet innsats og oppfølging. Rådmannen vil særlig vurdere nødvendige tiltak for å utjevne interne forskjeller i levekår i Bærum. Rådmannen

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

109

anbefaler at nye forebyggende tiltak som blir prioritert, skal være kostnadseffektive og nå store grupper. Ressurssenteret for psykisk helse ved avdeling Senter for mestring og forebygging (Semfo), gir tjenester til innbyggere som er i faresonen for å utvikle psykiske helseplager. Det satt i gang flere kurs i mestring av belastninger, depresjoner og søvnvansker, og det etableres nye kurs til innvandrerkvinner. En nettbasert, interaktiv psykologtjeneste er under planlegging. Kommunepsykologene har høy kompetanse og utgjør en viktig faktor i dette arbeidet.

Rehabilitering

Det er foretatt en dreining av fysioterapiressurser fra langtidsplasser i sykehjem til hjemmeboende pasienter. Målsettingen er blant annet å kunne ivareta det økende behovet for fysioterapi til utskrivningsklare pasienter. For å øke graden av selvhjulpenhet hos brukere som har behov for oppfølging vil rådmannen vurdere om metoden hverdagsrehabilitering skal prøves ut som et begrenset pilotprosjekt i løpet av 2014.

Asker og Bærum legevakt

Pågangen på legevakten er stigende og antall konsultasjoner har økt med 15 prosent siden 2009. Det er et mål å få ned ventetiden til pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp. For å klare dette må flere pasienter med lav hastegrad bruke sin egen fastlege fremfor å oppsøke legevakten. Det forutsetter at fastlegene har tilstrekkelig tilgjengelighet på øyeblikkelige hjelp-timer (ØH) ved fastlegekontorene i henhold til pliktene som inngår i avtalen med kommunen. I tillegg skal det utarbeides god informasjon og veiledning til innbyggerne om hvor de skal henvende seg ved behov for legetjenester. Dette vil kunne gjøre at antallet henvendelser med lav hastegrad ved legevakten reduseres.

Dag- og aktivitetstilbud

Bærum kommunes lavterskeltilbud er til dels overlappende og det er behov for å utvikle et differensiert, kostnadseffektivt og koordinert tilbud som er målrettet og tilrettelagt for de ulike brukergruppenes behov. Det vil i perioden bli iverksatt tiltak for å samordne det totale dag- og aktivitetstilbudet – samt øvrige lavterskeltilbud innenfor psykisk helse-feltet.

Endringer drift Innsparinger Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Redusere nivå på fysio- og ergoterapitjenesten

Redusere nivå medisinskfaglig rådgivning

Kommunal medfinansiering

Avvikle ett årsverk merkantil støtte Samfunnshelse

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

Sum

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

34,7

-0,6

-1,2

4,0

-0,5

-1,0

117,0

-2,5 -0,6

-0,6

-1,5

-2,7

-4,3

-5,5

3,7 -3,6

1. Redusere nivå på fysio- og ergoterapitjenesten

Tiltaket innebærer å redusere nivået på kommunens fysio- og ergoterapiressurser til voksne og eldre med 1,5 årsverk fysioterapi og 1 årsverk ergoterapi. Blant de fremtidige utfordringer vil det stadig bli lagt mer vekt på forebygging. Det gjennomføres i 2013 og 2014, en dreining av kommunens fysioterapiressurser fra langtidsbeboere på sykehjem til hjemmeboende pasienter. Beboere på langtids-sykehjemmene får nå fysioterapi etter faktisk behov for behandling, og ikke med en fast fysioterapiressurs knyttet til det enkelte sykehjem. Dreiningen gjør det mulig å tilføre ressurser til hjemmeboende slik at innsparingen på 1,5 årsverk ikke får store konsekvenser for fysioterapitilbudet til disse. Det reduserte nivået på ergoterapi vil kunne gi økt ventetid for å få hjelp, men det vurderes som mulig å gjennomføre tiltaket slik at det likevel blir et forsvarlig tilbud. Det er mulig å nå innsparingskravet gjennom vakanse og naturlig avgang med halvårseffekt i 2014 og helårseffekt i 2015.

110

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

2. Redusere nivå for medisinskfaglig rådgivning

Kommuneoverlegene skal i henhold til folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven være kommunens medisinskfaglige rådgivere på overordnet nivå, i folkehelsearbeidet og på virksomhetsnivå. Videre skal kommuneoverlegen ivareta hastekompetanse på kommunens vegne innenfor miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommuneoverlegen og de assisterende kommuneoverlegene utgjør i dag et team på fire stillinger. Rådmannen foreslår en reduksjon med ett årsverk for assisterende kommuneoverlege, tilsvarende 1 million kroner, med halvårseffekt i 2014. Rådmannen er av den oppfatning at de lovpålagte kjerneoppgavene fortsatt kan ivaretas på en forsvarlig måte, selv om omfanget av medisinskfaglig rådgivning til virksomhetene reduseres. Medisinskfaglig støtte til virksomhetsområdene innenfor psykisk helse og rus, smittevern samt oppfølging av fastlegene, vil bli prioritert. Det må gjennomføres en omdisponering av kommuneoverlegeressursene som samsvarer med områdene som skal prioriteres. Tiltaket innebærer ingen direkte konsekvenser for brukere og medfører ingen overtallighet. 3. Midler kommunal medfinansiering

Bærum kommune fikk i 2012 overført 116 mill til kommunal medfinansiering. Midlene som ikke benyttes til å betale for spesialisthelsetjenester benyttes til tiltak for å redusere sykehusbruk, det vil si forebyggende tiltak som; Legevaktsbil, Senter for Mestring og Forebygging, Frisklivs- og mestringssenter, trygghetsleiligheter, samhandlingskoordinator, samt et nytt prosjekt hos Barn og unge rettet mot folkehelseutfordringer blant barn og unge i Bærum kommune. Aktivitetsnivået videreføres på om lag samme nivå som i 2014. Nivået for kommunens fremtidige kostnader til medfinansiering følges tett. For 2014 foreslår rådmannen å redusere rammen for medfinansiering med 2,5 mill. 4. Avvikle ett årsverk merkantil støtte Samfunnshelse

Merkantil støtte i Samfunnshelse effektiviseres ved å sentralisere noen merkantile funksjoner som i dag er fordelt avdelingsvis. Tiltaket medfører ingen overtallighet og nåværende funksjoner vil bli fordelt på øvrig støttepersonell. 5. Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

I dag finnes aktivitetstilbud ved flere avdelinger innenfor helse og sosial, samt andre programområder. I tillegg benytter kommunen private aktivitetstilbud. Rådmannen vil gjennomføre en utredning med tanke på å utvikle og samordne det totale dag-, aktivitetssamt øvrige lavterskeltilbud innenfor det psykiske helse-feltet. Det er behov for å utvikle et differensiert, kostnadseffektivt og koordinert tilbud som er målrettet og tilrettelagt for brukere med store behov. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til en ny struktur som tydeliggjør profilen og prioritering av aktuelle målgrupper. Rådmannen forventer en økonomisk effekt av tiltaket tilsvarende 1,2 mill fra og med 2016. Rådmannen foreslår også at lederstrukturen i Helse og sosial endres. Forventet effekt på 1,5 mill fra og med 2015.

Innsparinger omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester

I tillegg til endringene beskrevet i dette kapitlet, kommer en endring som hører til programområdet Kommunehelse omtalt i kapitel 6.2.4 Barne- og ungdomstjenester. Denne endringen vedtas her og gjelder tiltaket om «bedre ressursutnyttelse kontorstøtte helsetjenester», omtalt i kapitel 6.2.4. Samlet gir forslaget en innsparing på 0,6 mill. Tiltaket er med i driftsrammen for programområdet Kommunehelse, se tabell Driftsramme for programområdet i dette kapitlet.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

111

Økonomiske rammer for programområde 36 Kommunehelse Driftsramme for programområdet Millioner 2013 kr

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

403,1

410,4

414,4

Vedtatt HP Utg 2013-2016 Innt

Handlingsprogram 2015

2016

414,0

2017

414,0

-58,7

-56,7

-56,8

344,4

353,7

357,6

357,2

Økonomimelding I 2013

3,8

3,5

Rehab. fra inst. til hjemmeboende (KOSTRA-tilpasning)

2,0

Psykisk helse, beredskap (fra adm.)

0,4

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

0,9

0,6

Migrasjonshelse

0,5

Økonomimelding II 2013

2,2

Lønnsoppgjør 2013

1,8

Oppgradering Windows

0,4

Tekniske

2,6

Prisjustering til 2014-kroner

2,6

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

0,3

-0,7

-1,9

Lønnsoppgjør 2013

2,2

Justering av driftstilskudd

1,5

Redusere nivå på fysio- og ergoterapitjenesten

-0,6

-1,2

Redusere nivå medisinskfaglig rådgivning

-0,5

Netto

-1,0

-0,6

-1,5

-2,7

0,5

Avvikle ett årsverk merkantil støtte Samfunnshelse Kommunal medfinansiering

-2,5

Bedre ressursutnyttelse kontorstøtte helsetjenester, Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,3

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning Rusmidler fra sosial (teknisk endring) Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

408,8

422,3

421,6

420,2

419,0

Innt

-59,5

-57,5

-57,6

Netto

349,3

364,7

364,1

362,6

361,4

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

4,2

0,0

4,2

2,6

0,0

2,6

Endring

0,0

Ny ramme

4,2

0,0

4,2

0,0

4,2

herav Økm 1

Sum prosjekter

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

112

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.4 Sektor for frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK)

Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke har det politiske ansvaret for to programområder – 52 Kultur og fritid og 53 Kirke og andre religiøse forhold.

6.4.1 Sektorrammer Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Regnskap 2012

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

291,6

298,4

288,9

285,1

283,9

Innt

-62,3

-54,2

-53,1

-52,1

Netto

229,4

244,2

235,8

233,0

231,8

Investeringsramme for sektoren Fond*) 2012

Millioner kr Ramme HP 2014 - 2017

Utg Innt Netto

109,4

Budsjett 2013 97,8

Budsjett 2014 144,0

Handlingsprogram 2015 39,0

2016

2017

18,2

0,0

-2,7

-3,0

-6,0

-7,0

-7,2

109,4

95,1

141,0

33,0

11,2

11,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen knyttet til tekniske tjenester I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en uspesifisert reduksjon av budsjettrammen innen tekniske tjenester på 4 millioner kroner fra 2013. I Handlingsprogram 2013–2016 ble det vedtatt å forskyve denne reduksjonen til 2014 for å gi mer tid til å forberede reduksjonen og for at de skulle ses i sammenheng med allerede pågående prosjekter innenfor tekniske tjenester. Innsparingen ble lagt på «Fellestiltak» under programområde administrasjon i påvente av at tiltak er konkretisert og kan fordeles på aktuelle programområder innenfor tekniske tjenester. Denne innsparingen ligger dermed inne i den totale budsjettrammen for kommunen fra Handlingsprogram 2013–2016. Det ble vedtatt følgene fordeling av innsparingen fra 2014: • 0,5 mill reduksjon på kultur og fritid • 0,5 mill reduksjon på fysisk planlegging, natur og miljø • 1 mill reduksjon på samferdsel • 2 mill legges på «fellestiltak» som foreløpig uspesifisert reduksjon I dette handlingsprogrammet legger rådmannen frem følgende konkretisering av de 2 mill som ligger ufordelt på «fellestiltak» • redusere åpningstidene på Berger svømmehall (0,5 mill) • redusert standard på administrativ-/driftsnivå (0,3 mill) • fjerne tilskuddsordningen Lokal Agenda 21 (0,3 mill) • indeksjustering av parkeringsavgifter (1 mill) kap.

Disse reduksjonene omtales nærmere under de respektive programområder.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

113

6.4.2 Kultur og fritid

Programområdet omfatter åtte resultatområder – 520 kommunale kulturbygg, 521 andre kulturaktiviteter, 522 aktivitetstilbud barn og unge, 523 museer, 524 kunstformidling, 525 bibliotek, 526 kommunale idrettsbygg/ anlegg og 527 idrett og tilskudd til idrettsanlegg.

Kultur og fritid består av Kultur og samarbeid, Ungdom og fritid, Bærum bibliotek, Bærum kulturhus og Natur og idrettsforvaltning. Kultur og fritids fagkompetanse og nettverk bidrar i planlegging og gjennomføring av kommunens kulturstrategi. Involvering av kommunens innbyggere, samarbeid og frivillighet har et stort fokus. Drift av kulturscener og idrettsanlegg står sentralt. Området legger til rette for og ivaretar livet mellom husene.

Status

KOSTRA 2012 - Kultur og fritid

Oppdatert tabell - erstatter tabell på side 114

Kultur, idrett og fritid Snitt nettverk = 100.

332

330 300 270 240

221

210 180

171

150 120

136

124

105

60 30

143

137

128

Netto dr.utg. kultursektoren pr. innbygger

Netto dr. utg. idrett pr innbygger

Netto driftsutgiftter "ren kultur" per innbygger

BÆRUM

Snitt kommuner

121

124

Netto dr.utg. bibliotek pr innbygger

Utlån per innbygger

Netto dr.utg. til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år

2 Netto dr.utg. til kunstformidling per innbygger

Høyest kommune

Laveste kommune

Netto driftsutgifter per innbygger til kulturformål er fortsatt lavere i Bærum enn snittet for ASSS-kommunene. Det samme gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per innbygger 6–18 år. Bærum ligger som tidligere over ASSS-gjennomsnittet på områdene idrett og bibliotek. Dersom idrett og bibliotek holdes utenfor, viser nøkkeltallene at utgiftene til kultur og kunstformidling ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter til «ren kultur» per innbygger omfatter kunstformidling, kultur og samarbeid samt driftskostnader til kulturbygg og museer.

114

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

2010

2011

2012

Natur- og idrettsforvaltningen 51 000

51 344

53 899

275 712

293 452

300 416

Utlån per innbygger, bibliotek

6,5

Besøk per innbygger, bibliotek

5,7

5,4

4,9

Antall brukere av tjenesten Mappa mi

28 761

32 912

36 717

Eksternt søk på hjemmeside per dag

10 036

10 643

10 038

743

897

847

Antall medlemmer i idrettslag 1) Ungdomstjenesten Antall besøk per år, ungdomstjenesten 2) Bærum bibliotek

Kulturarena Bærum (KUAR) Aktiviteter på scene Antall deltakere

18 908

23 527

24 742

Forestillinger på scenene

487

526

519

- antall lokale kultur arrangører

277

283

324

- antall ordinære leietakere

108

120

- antall KUAR-arrangementer

102

123

107

81 879

87 092

80 450

248

329

315

Besøkende Gjennomsnittlig antall hjemmesidesøk per dag Kultur og samarbeid Vært involvert i arrangementer og prosjekter (ny) 4)

Antall utstillinger (vandreutstillinger og i glassmontrene) (ny)

Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner 2 323 840 6)

1 905 025

1 409 580

1 487 875

1 622 000

1 661 450

1 573 710

11 018 000

14 076 897

13 426 000

1 186 739

1 302 795

Sang- og musikkforeninger

2 663 275 5)

Teater og dans

1 576 025

Ungdomstiltak Idrettslag/foreninger Andre foreninger

8) 9)

1 604 400

10)

11)

Antall besøkende i badene (ny) Berger svømmehall

1) 2)

39 738

Nadderud svømmehall

137 524

Totalt

177 262

Tallene gjelder per 1. januar 2012.

kroner.

Disse besøkstallene inkluderer også utleie/utlån og aktiviteter i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Tallene fremstår

med Eurovision Song Contest.

Gjelder eksternt søk på bibliotekets hjemmeside per dag (det

Inkludert 12 friluftsorganisasjoner.

vil si www.barum.folkebibl.no, i tillegg kommer søk direkte til ny

Økningen i driftstilskudd skyldes tilskudd til Snarøya Sportsklubb

hjemmeside på www.baerum.kommune.no). 4)

Utlån av utstyr, råd og veiledning, prosjektledelse, prosjektdel-

for drift av anleggene på Hundsund. 10)

Tallet for 2010 inkluderer 249 000 kroner i støtte i forbindelse med Eurovision Song Contest.

Inkludert tilskudd til Haug og Dissimilis, ulike kulturprosjekter og

fire prosent til administrativ fordeling.

tagelse. 5)

Tallet for 2010 inkluderer 153 500 kroner i støtte i forbindelse

derfor som forskjellige fra rapporterte tall i tidligere årsrapporter. 3)

Tallet for 2011 inkluderer et tilskudd til skolekorps på 296 000

11)

Tallet for 2010 inkluderer 97 000 kroner i støtte i forbindelse med Eurovision Song Contest.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

115

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for kultur og fritid Strategiske utfordringer Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilfredsstillende kvalitet

Sikre at innbyggerne (barn/unge) får gode innendørs vintertilbud i et folkehelseperspektiv Øke fysisk og digitale besøk ved Bærum bibliotek

Legge til rette for tidsaktuelle aktiviteter innenfor barneog ungdomstjenester God brukermedvirkning

Kommunen skal ha god dialog med idrettslagene gjennom faste møter og bedre informasjon.

Brukerdrevet innovasjon i kommunale kulturtjenester. Involvere brukere i utviklingsarbeid

Utrede behov for hallkapasitet

Gjennomført 15 %

Brukertilpasset åpningstid lørdag og søndagsåpne bibliotek for å øke besøket Utrede alternativ aktivitetshall for ungdom, med nye trendaktiviteter

Gjennomført (2015)

Gjennomføre regelmessige brukermøter (antall årlige møter)

Sende ut informasjonsbrev elektronisk 4 ganger per år (antall årlige informasjonsbrev)

Prøveprosjekt i Bærum bibliotek.

Gjennomført

Gjennomnføre en ny ungdomsundersøkelse i samarbeid med Asker i 2014

Gjennomført

Utarbeide ny fordelingnøkkel i samarbeid med Bærum idrettsråd

Gjennomført

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Bedre fordeling av tid mellom trening, skole og publikum i badene. Styrke automatisering og digitale tjenester på nett

Innføre et nettbasert produksjonsstøttesystem for Bærum Kulturhus Øke andel nettsalg av billetter til Bærum Kulturhus (andel billetter solgt på nett)

Gjennomført (2015) 57 %

60 %

65 %

Videreutvikle selvbetjente løsninger i Bærum bibliotek Høy faglig kulturkompetanse for frivillige

Opplæring i arrangementkompetanse for å øke kvaliteten på ulike arrangementer Gjennomføre pilotprosjekt med kultur som virkemiddel innen pleie og omsorgssektoren (forankret)

116

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

70 %

Gjennomført (2015) 20 deltagere

Gjennomført Gjennomført (2016)

RÅDMANNENS FORSLAG

Strategiske utfordringer Arbeidsmål

Mål 2014

Mål 2017

+3%

Øke besøkstallet de dagene Berger svømmehall er åpent

+2 %

+3 %

Skape mer aktivitet, i og rundt Nadderud svømmehall

+3 %

+3%

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Tjenesteproduksjon Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Badene i Bærum skal være attraktive. Besøkstallet i Nadderudhallen skal økes med 3 % i løpet av HP perioden i forhold til 2012 besøket.

Videreutvikle Bærum kulturhus som et regionalt (nasjonalt) kompetansesenter for dans

Koordinere nasjonale turneer for ulike nasjonale og internasjonale ensembler

Gjennomført

Gjennomføre prosjekt «Ut i dansekunsten»

Gjennomført

Kulturhuset videreutvikles med ny scene Utvikling av møteplasser med fokus på kultur

Øke besøket hos Bærum kulturhus med 15% Utrede styringsform for Bærum kulturhus Utrede et kulturkvartal med et mangfoldig innhold i Sandvika med kulturnæring, privat virksomhet og kulturproduksjon

Gjennomført 5%

15 %

Gjennomført Gjennomført (2016)

Øke fysiske og digitale besøk ved Bærum bibliotek

For å fylle bibliotekets samfunnsoppdrag i en ny tid, er det nødvendig med tilpasning til endrede forventninger hos bibliotekets nåværende og fremtidige brukere. Den digitale utviklingen vil prege tjenesten. Ambisjoner om teknologisk oppgradering og nye utvidede tjenester, vil bli beskrevet i Bibliotekmeldingen. En brukertilpasset åpningstid lørdag, samt søndagsåpent bibliotek i Sandvika i vintermånedene, skal prøves ut for å øke besøket. Samtidig videreutvikles selvbetjente løsninger.

Legge til rette for tidsaktuelle aktiviteter innenfor barneog ungdomstjenester

For å være i dialog med og nå dagens barneog ungdomskultur, er en tilpasning av Ungdom og fritid sitt virksomhetsområde svært viktig for barn og unges oppvekstmiljø. En ny brukerundersøkelse/ungdomsundersøkelse i samarbeid med Asker kommune, skal gjennomføres i 2014. Deretter skal en alternativ aktivitetshall med nye trendaktiviteter for ungdom utredes.

Videreutvikling av møteplasser med fokus på kultur

Bærum kulturhus videreutvikles med ny scene samt som et regionalt kompetansesenter for dans. Et kulturkvartal i Sandvika med et mangfoldig innhold i samarbeid med kulturnæring, privat virksomhet og kulturproduksjon skal utredes. Kulturanleggsplanen videreføres for å utvikle møteplasser i lokalsamfunnene i samarbeid med Bærum kulturråd.

Ferdigstilling av Prøvescenen

Bærum kulturhus videreutvikles med ny scene og mål om økt besøk i perioden. Tilgjengelighet legges til rette gjennom ulike digitale løsninger.

Høy faglig kompetanse

Behovet for frivillig innsats vil øke i årene som kommer. Det vil gjennomføres opplæring i arrangementskompetanse for å øke kvaliteten på ulike arrangementer.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

117

kap.

Badene i Bærum

Badene i Bærum er for tiden godt besøkt. For å beholde et godt besøk er det viktig med en utvikling av tilbudet. Deler av badeparken utendørs på Kadettangen benyttes i badene om vinteren. Dette har vært et positivt element. Det er et mål å gjennomføre godt vedlikehold, gi god service og tilby aktiviteter fra badeanleggene. Badeparken på Kadettangen har vært et svært populært tiltak som videreføres i 2014.

Nadderudhallen svømmehall, vannsklie

I Handlingsprogrammet 2013–2016 er det satt av midler til en vannsklie på Nadderudhallen svømmehall. Der sklien er tenkt plassert er det infrastruktur i grunnen som må flyttes. Dette har økt kostnadene til prosjektet. Prosjektet har nå vært ute på anbud. Anbudet viser at prosjektet har en totalkostnad på 6 millioner kroner. Det vil si en merkostnad på 3 mill. Rådmannen foreslår at det ikke bevilges midler til dette prosjektet i handlingsprogrammet for 2014–2017.

Natur og Idrett

Den gjeldende Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv går ut i 2014. Arbeid med ny plan er satt i gang og vil bli fremmet til politisk behandling sommeren 2014. Idrettsanleggene i kommunen blir fortløpende vedlikeholdt innenfor eksisterende rammer. Rehabilitering av gulv og lysanlegg i Nadderudhallen, og lakkering av gulv i Hoslehallen og Lommedalshallen står for tur. Kunstgressbanene på Gommerud og Nadderud vil bli rehabilitert. Arbeidet med å skifte til LED-lys i lysløypene for mer miljøvennlighet og økonomisk drift fortsetter. Arbeidet med mer miljøvennlig og energisparende drift på idrettsanleggene videreføres.

Grunnlovsjubileum

I 2014 feires Grunnlovens 200-års jubileum. Hovedfokus i jubileumsåret er å øke kunnskapen om begivenhetene i 1814 og Grunnloven, skape debatt om demokratiet og folkestyrets fremtidige utfordringer. Barn og unge er viktigste målgruppe ved jubileet, i Bærum vil feiringen gjennomføres i samarbeid med blant annet skolene, ungdommens kommunestyre, Kirken og organisasjonslivet.

Endringer drift Økt aktivitet Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

BAKgården

Sum

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

0,6 0,6

0,0

1. BAKgården

Det foreslås 0,6 mill til å drive kulturtiltaket Bakgården i Sandvika i 2014, herunder planlegging av program, vertskap og teknisk drift. Rådmannen vil oppsummere erfaringene og komme tilbake til saken i Handlingsprogram 2015–2018.

118

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

2014

Administrativt tiltak vedr kommunens kunstsamling

0,5

-0,1

Midler til kulturformål

13,1

-0,5

Tilskudd og aktivitetstilbud hos Ungdom og fritid

19,3

-0,2

-0,7

Redusere åpningstidene Berger svømmeanlegg

1,5

-0,5

Økte inntekter publikumsbadene

10,0

-0,2

Redusert administrativ-/driftsnivå standard

40,4

-0,3

Tilskudd til drift av klubbhusene

0,8

-0,4

Tilskudd til vedlikehold av klubbhusene

0,4

-0,4

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

Sum

2015

2016

2017

-0,6

-0,8

-2,2

-3,1

-3,8

-5,2

2. Administrativt tiltak i tilknytning til kommunens kunstsamling

Kultur og samarbeid, som har ansvar for innkjøp, vedlikehold, utstillingskostnader og drift av kunstsamlingen i kommunen, vil redusere kunstinnkjøp og vedlikehold. Kommunen har en stor kunstsamling på cirka 3 700 verk. Totalbudsjettet er 0,5 millioner kroner, og en reduksjon på 0,1 mill vurderes som forsvarlig. 3. Midler til kulturformål

Tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner og prosjekter, samt utgifter til drift og vedlikehold av kulturell infrastruktur i byrom og nærmiljøer, reduseres med 0,5 mill av et totalbudsjett på 13,1 mill. Konsekvensene blir reduserte tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner og -prosjekter, samt redusert budsjett til teknisk tilrettelegging og vedlikehold, samt infrastruktur (eksklusiv strøm og vann) til kulturprosjekt i fellesrommet. 4. Tilskudd og aktivitetstilbud hos Ungdom og fritid

Drifts- og aktivitetsstøtten til frivillige barneog ungdomsorganisasjoner utgjør 1,6 mill. Det er startet et arbeid med revidering av retningslinjer for tildeling av drifts- og aktivitetsstøtte. Hensikten er å oppnå en strammere, mer målrettet og samtidig forsvarlig tildelingspraksis. Aktivitetstilbud ved kommunens fritidssentre i vinter-, høst- og sommerferie, samt sommerjobbtilbudet for ungdom blir redusert. Det vil fortsatt være åpne selvbetjente uteanlegg i feriene. Totalt sett vurderes dette som et mer nøkternt tilbud, der andre aktører får et utvidet ansvar. Totalbudsjettet på 19,3 mill vil reduseres totalt med 0,7 mill fra 2015. 5. Redusere åpningstidene Berger svømmeanlegg

Det ble i forbindelse med Handlingsprogram 2012–2015 foreslått å legge ned Berger svømmehall som publikumsbad. Dette ble imidlertid ikke vedtatt i kommunestyret. Rådmannens begrunnelse for forslaget var det lave besøkstallet, spesielt mandager og torsdager. Det foreslås nå å stenge badet for publikum disse to dagene. Dette vil medføre en reduksjon på ett årsverk og 0,5 mill i besparelse. Mandagene og torsdagene vil fortsatt benyttes av skolene til skolesvømming på dagtid og svømmeklubben kan benytte anlegget på ettermiddag/ kveld. Tiltaket vil medføre noe redusert åpningstider for publikum, men tiltaket vil ikke ha konsekvenser for skolesvømmingen og svømmeklubbene som bruker anlegget. Denne nedbemanningen vil bli foretatt med intern omplassering. 6. Økte inntekter publikumsbadene

Tiltaket innebærer å øke alle prisene innenfor drift av publikumsbadene med 1,5 prosent i tillegg til forventet prisjustering på 1,4 prosent. Dette vil gi brukerne en økt kostnad på tjenestene. Hvordan dette vil slå ut på de ulike tjenestene vil variere ut i fra type av tjeneste. Som eksempel kan det nevnes at billettprisene i badene vil øke med 3 kroner og 1 krone for henholdsvis voksen og barn, utover forventet prisstigning. Økningen antas å være beskjeden og konsekvensen for den enkelte bruker ansees som liten. Tiltaket er beregnet til å utgjøre en økt inntekt på 0,2 mill.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

119

kap.

7. Redusert administrativ-/driftsnivå

Det gjennomføres en administrativ innsparing med 0,25 mill innenfor området Natur og idrett. 8. Tilskudd til drift av klubbhusene

Kommunen yter i dag tilskudd til drift av idrettslagenes klubbhus. Tilskuddet til drift utgjør 0,8 mill og er fordelt på cirka 30 klubbhus. Klubbhusene er idrettslagenes eiendom og ansvar. Klubbhusene tilbys i 2013 tilskudd til å installere varmepumpe (luft til luft). Overgang til varmepumper vil gi en besparelse i form av reduserte strømkostnader. Rådmannen anbefaler ut fra dette at tilskuddsordningene til drift reduseres med 0,4 mill fra og med året 2014. 9. Tilskudd til vedlikehold av klubbhusene

Kommunen yter i dag tilskudd til vedlikehold av idrettslagenes klubbhus med cirka 0,4 mill. Tilskudd har vært fordelt på noen få idrettslag hvert år med behov for større vedlikehold. Klubbhusene er idrettslagenes eiendom og ansvar. Rådmannen foreslår at ordningen avvikles fra 2014 og at idrettslagene isteden henvises til å søke tilskudd til ekstra vedlikehold og rehabilitering gjennom kommunens anleggsplan. Kommunen fordeler årlig 10 mill til rehabilitering, vedlikehold og nyanlegg innenfor idrett og friluftsliv. Planen vedtas politisk hvert år. Tiltak 8 og 9 er ikke med i oppsummeringstabellene i dette handlingsprogrammet fordi endringene ble lagt inn i rammene i vedtatt Handlingsprogram 2013–2016 uten å bli spesifisert (effektivisering av tekniske tjenester). I Økonomimelding I 2013 kom rådmannen med forslag til tiltak, men ikke alle vedtakene ble vedtatt. Tiltak 8 og 9 kommer som en erstatning for de tiltakene som ble avvist. 10. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Med virkning fra 2014 skal det realiseres en ytterligere innsparing innen kultur og fritid med 0,6 mill. Med virkning fra 2015 skal det realiseres en innsparing knyttet til reduserte energikostnader innen idrett, med 0,2 mill fra 2015, økende til 1,6 mill i 2016.

Investeringer Kulturhuset Prøvescene

«Innhold, løsninger og økonomi i forprosjekt» ble behandlet i Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke i sak 070/12. Investeringsbudsjettet ble som vedtatt økt i tråd med forprosjektkalkylen i behandlingen av Økonomimelding I 2013. Ved utlysning av entreprisekonkurransen var det ingen respons i markedet. Rådmannen har forhandlet frem en entreprisekontrakt med en kompetent aktør, slik at prøvescenen kan ferdigstilles i tråd med planlagt fremdrift sommeren 2014. Det er nødvendig å øke investeringsbudsjettet med 2 mill for å fullføre prosjektet. I en periode under byggingen av prøvescenen vil det være nødvendig å stenge Bærum kulturhus. Rådmannen vil komme tilbake til inntektstapet knyttet til dette i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet i november eller i Økonomimelding I 2014.

Prosjekter, anleggsplanen – kunstgress

I perioden 2000 til 2005 ble det bygget ti nye kunstgressbaner i kommunen. Dette ble gjennomført som et prosjekt. Kunstgresset på disse banene har en levetid på cirka ti år. Behovet for å bytte kunstgress har nå meldt seg. I vedtatt handlingsprogram er det satt av årlig 10 mill til rehabilitering og nyinvesteringer i idrett og friluftslivsanlegg. For å ha midler til å skifte ut kunstgress i årene fremover foreslår rådmannen å øke denne bevilgningen med 2 mill per år fra og med år 2015.

Oppgradering av lekeplasser

Oppgradering av lekeplasser er en løpende investering på 0,5 mill. Midlene brukes til å skifte ut lekeutstyr som ikke lenger er godkjent etter «lekeutstyrsforskriften», og til oppgradering av lekeplasser. Investeringene videreføres i 2017.

Alternative energikilder, idrettsanlegg

Alternative energikilder for idrettsanlegg er en løpende investering på 2 mill. Det foreslås videreføring i 2017.

Bærum idrettspark

Utomhusarbeider blir endelig ferdigstilt i 2014. Kostnadsrammen kan reduseres med 5 mill.

120

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiske rammer for programområde 52 Kultur og fritid Driftsramme for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

201,8

212,3

210,1

208,4

Innt

-36,9

-37,6

Netto

164,9

174,7

172,5

170,8

Økonomimelding I 2013

1,3

0,0

Drift av kulturscenen

0,6

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

0,0

Bakgården Brambani

0,6

Inntektsbortfall Musikkflekken

0,1

Økonomimelding II 2013

1,1

Lønnsoppgjør 2013

1,1

Tekniske

1,3

Prisjustering til 2014-kroner

1,3

-0,5

-1,8

-3,2

Lønnsoppgjør 2013

1,2

BAKgården

0,6

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

Administrativt tiltak vedrørende kommunens kunstsamling

-0,1

Midler til kulturformål

-0,5

Tilskudd og aktivitetstilbud hos Ungdom og fritid

-0,2

-0,7

Redusere åpningstidene Berger svømmeanlegg

-0,5

Økte inntekter publikumsbadene

-0,2

Redusert adm./driftsnivå standard

-0,3

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

-0,6

-0,8

-2,2

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

204,6

217,7

210,1

206,0

204,6

Innt

-37,4

-38,1

-36,8

-35,8

Netto

167,2

179,6

173,3

170,2

168,8

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

121

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

59,8

114,7

94,0

33,8

16,2

0,0

318,5

59,8

0,0

2,4

0,6

0,0

62,8

Endring

-0,2

-28,0

28,6

5,2

2,0

18,2

25,9

Ny ramme

59,7

86,7

122,6

39,0

18,2

344,4

59,7

86,7

122,6

39,0

18,2

344,4

herav Økm 1

Sum prosjekter

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt Alle tilskudd/ salg

Vedtatt

122

3,0

-6,0 0,4 0,0 0,0

herav Økm 1

Sum inntekter

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Budsjett 2014

2,3

Endring Ny ramme

Budsjett 2013

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

20,6

0,0

25,9

-5,0

0,0

-11,0

0,0

-14,6

7,0

7,2

0,0

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

25,9

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

25,9

RÅDMANNENS FORSLAG

6.4.3 Kirke og andre religiøse formål

Programområdet omfatter tre resultatområder – 530 Den norske kirke, 531 andre religiøse formål og 532 kirkegårder, gravlunder og krematorier.

Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn, samt drift av kirkegårder, gravlunder og Haslum krematorium.

Status Kirke og andre relegiøse formål Snitt nettverk = 100 142

154

150

120 100

83 66

122 0

106

Netto dr.utg. til Den norske kirke, kirkegårder, gravlunder og krematorier per innbygger

BÆRUM

Netto driftsutg til Andre religiøse formål per innbygger

Snitt ASSS

Høyest kommune

Ant. Medl. i Den norske Kirke i forhold til antall innbyggere

Laveste kommune

2010

2011

2012

Kirke og trossamfunn Antall medlemmer Den norske kirke

82 242

82 067

81 742

Antall medlemmer andre trosog livssynssamfunn

10 710

11 647

12 556

412

441

472

Antall kistebegravelser

155

140

148

Antall urnebegravelser

612

673

648

981

1 071

Tilskudd per medlem Kirkegårder

Antall kremasjoner, inkl kremering for Asker, Røyken og andre utenbygdsboende Antall gravferdsseremonier ved Haslum store og lille seremonirom (ny)

680

Gravferd og gravplasser

Høsten 2013 vil Lommedalen gravlund stå ferdig. Da vil Bærum i alt ha fem gravplasser med totalt 30 600 graver. Kommunestyret behandlet i juni 2013 sak om Gravplassene i Bærum – Fremtidig arealbehov. Rådmannen vil følge opp dette ved å sette av nødvendig areal til gravplassformål i kommuneplanen. Så langt er det planlagt med en ny gravplass på Fornebu. Rådmannen foreslår at det ikke bevilges midler til dette prosjektet i handlingsprogrammet for 2014–2017, men at det utsettes ett år da det gjenstår en del usikre punkter.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

123

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for kirke og andre religiøse formål Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Resultat 2012

Delmål

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere God brukermedvirkning

Kommunen skal jobbe for et godt og forutsigbart samarbeid mellom Bærum kommune, Den norske kirke og andre trosog livssynssamfun

Følge opp ASSS-samarbeidet om lik behandlingspraksis av tilskudd

Gjennomført

Utarbeide plattform for kommunens samarbeid med kirken og andre trosog livssynssamfunn

Gjennomført

Inngå tjenesteytingsavtale mellom kommunen og Kirkenes fellesråd

Gjennomført

Utarbeide en kapasitetsskisse for urnelunden på Fornebu

Gjennomført

Tjenesteproduksjon Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Sikre ledige graver i et antall tilsvarende 3% av kommunens totale befolkning

Endringer drift Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Tilskudd til Den norske Kirke og andre trossamfunn

37,1

Økte inntekter kirkegårdene

11,6

Sum

2014 -2,0

2015 -2,0

2016 -2,0

2017 -2,0

-0,2

-2,2

1. Redusert tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn

Kirken får årlig tilskudd til kirkelig administrasjon og virksomhet, samt midler til barneog ungdomsarbeid. Tilskudd til andre trossamfunn tildeles som hodestøtte ut fra tilsvarende beregnet hodestøtte til Den norske kirke. Det arbeides på nasjonalt hold med å harmonisere praksisen for tildeling av tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn. Tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn har hatt en økning hvert år. Rådmannen vurderer en reduksjon av tilskuddet til Den norske kirke på 2 mill som nødvendig og forsvarlig. Som en konsekvens av dette vil tilskuddet til andre trossamfunn reduseres med en tilsvarende relativ andel. 2. Økte inntekter kirkegårdene

Tiltaket innebærer å øke alle prisene innenfor driften av kirkegårdene med 1,5 prosent, i tillegg til forventet prisjustering på 1,4 prosent. Dette vil gi brukerne en økt kostnad på tjenestene. Den årlige festeavgiften for kistegraver/urnegraver vil øke med 5 kroner og stell av graver vil øke med 13 kroner utover forventet prisstigning. Økningen antas å være beskjeden og konsekvensen for den enkelte bruker ansees som liten. Tiltaket er beregnet til å utgjøre en økt inntekt på 0,2 mill.

124

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringer Grinilund kirke

Det er inngått en kontrakt om prosjektering og bygging av kirkesalen i Grinilunden kirke. Det forventes at ny kirke står ferdig primo 2014.

Tanum kirkestue

I Økonomimelding I 2013 ble det meldt at det ikke er mulig å realisere nye lokaler i tråd med menighetens ønsker innenfor avsatt kostnadsramme. Rådmannen vil i høst fremlegge egen sak med alternative veier videre.

Økonomiske rammer for programområde 53 Kirke og andre religiøse formål Driftsramme for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Handlingsprogram

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Utg

85,8

78,4

78,7

79,0

79,2

Innt

-24,5

-15,8

61,4

62,6

62,8

63,1

63,3

Økonomimelding I 2013

1,0

Økning i støtte til andre trossamfunn

1,0

Økonomimelding II 2013

0,1

Lønnsoppgjør 2013

0,1

Tekniske

0,7

Prisjustering til 2014-kroner

0,7

-2,0

Netto

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

0,2

Tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn

Lønnsoppgjør 2013

-2,0

Økte inntekter kirkegårdene

-0,2

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

87,1

80,6

78,8

79,0

79,2

Innt

-24,8

-16,1

-16,3

62,2

64,6

62,5

62,8

63,0

Netto

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

49,8

11,1

21,4

0,0

82,3

49,8

-10,0

11,4

0,0

51,2

0,0

49,8

11,1

21,4

0,0

82,3

49,8

11,1

21,4

0,0

82,3

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

125

kap.

6.5 Sektor for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK)

Sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk har det politiske ansvaret for åtte programområder – 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, 62 Brann og ulykkesvern, 63 Samferdsel, 64 Renovasjon og avfall, 65 Vann og avløp, 66 Anleggsdrift, 67 Transport og 68 Prosjekttjenester.

6.5.1 Sektorrammer

Rådmannen foreslår slike sektorrammer: Driftsramme for sektoren Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

818,8

799,3

812,3

824,1

833,5

841,9

Innt

-642,8

-598,3

-601,0

-615,1

-633,1

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

Netto

Investeringsramme for sektoren Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Fond*)

Utg Innt Netto

183,3

Budsjett 2013 246,0

Budsjett 2014 214,5

Handlingsprogram 2015

2016

245,5

2017

328,3

333,8

0,0

-2,6

-2,0

0,0

183,3

243,4

212,5

245,5

328,3

333,8

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Prosjekt 2012 – reduksjon av budsjettrammen knyttet til tekniske tjenester

I Handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en uspesifisert reduksjon av budsjettrammen innen tekniske tjenester på 4 millioner kroner fra 2013. Innsparingen ble lagt på «Fellestiltak» under programområde administrasjon i påvente av at tiltak er konkretisert og kan fordeles på aktuelle programområder innenfor tekniske tjenester. Denne innsparingen ligger dermed inne i den totale budsjettrammen for kommunen fra Handlingsprogram 2013–2016. I Handlingsprogram 2013–2016 ble det vedtatt å forskyve denne reduksjonen til 2014 for å gi mer tid til å forberede reduksjonen og for at de skulle ses i sammenheng med allerede pågående prosjekter innenfor tekniske tjenester. Det ble vedtatt følgene fordeling av innsparingen fra 2014: • 0,5 mill reduksjon på kultur og fritid • 0,5 mill reduksjon på fysisk planlegging, natur og miljø • 1 mill reduksjon på samferdsel • 2 mill legges på «fellestiltak» som foreløpig uspesifisert reduksjon I dette handlingsprogrammet legger rådmannen frem følgende konkretisering av de 2 mill som ligger ufordelt på «fellestiltak» • redusere åpningstidene på Berger svømmehall (0,5 mill) • redusert standard på administrativ-/driftsnivå (0,3 mill) • fjerne tilskuddsordningen Lokal Agenda 21 (0,3 mill) • indeksjustering av parkeringsavgifter (1 mill) Disse reduksjonene omtales nærmere under de respektive programområdene.

126

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.5.2 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Programområdet omfatter ti resultatområder – 550 plansaksbehandling, 551 naturforvaltning og friluftsliv, 552 rekreasjon i tettsted, 553 bygge- og delesaksbehandling, 554 kartsak og oppmåling, 555 kulturminnevern, 556 tilrettelegging og bistand for næringslivet, 557 kommunal næringsvirksomhet, 558 landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling og 559 eierseksjonering.

Plan og byggesaksbehandlingen skal bidra til å sikre en god og ønsket samfunnsutvikling. Utviklingen skal være bærekraftig. Den skal ta hensyn til vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og tilrettelegge for bolig og næringsutvikling samt klimavennlige transportløsninger med økt fokus på sykkelog gangveier. Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved å sikre og tilrettelegge for gode rekreasjonsområder nær der folk bor.

Status Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Snitt nettverk = 100

235 219

200 150

145

100

50 0

155

144

Brutto driftsutg. fysisk planlegging per innb.

Netto driftsutg. fysisk planlegging per innb.

BÆRUM

113

144

Brutto dr.utg. natur, friluft og Saksgebyret for oppføring av rekreasjon per innbygger enebolig

Snitt ASSS

Høyest kommune

155 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål

Laveste kommune

Brutto driftsutgifter og netto driftsutgifter til fysisk planlegging per innbygger er litt under gjennomsnittet i ASSS. Utgifter knyttet til natur, friluftsliv og rekreasjon er høyere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Kommunens gebyrer for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplan er høyest i ASSS. Tabell andre nøkkeltall Nøkkeltall idrett, natur, friluftsliv, rekreasjon

2009

2010

2011

2012

Brutto dr.utg. (mill kr)

105,5

124,5

127,1

120,0

Areal (mill m2)

9,70

9,88

9,91

9,95

Brutto dr.utg. per areal

10,9

12,6

12,8

12,1

Brutto dr.utg. per innbygger

948

1 104

1 110

1 028

Brutto driftsutgifter per areal til idrett, natur, friluftsliv og rekreasjon er økt i perioden, men har hatt en nedgang fra 2011 til 2012. Brutto driftsutgifter per innbygger har også økt i perioden. Økningen må sees i sammenheng med utbyggingen av nye idretts- og friluftsanlegg på Fornebu.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

127

kap.

Planarbeid

I handlingsplanperioden vil Bærum stå overfor store planutfordringer. Disse er blant annet: • rullering av kommuneplanens arealdel • områdeplan for Sandvika • behandling av kommunedelplan ny E18 – samarbeid med Statens vegvesen • regulering av ny Fornebubane: Majorstua–Lysaker–Fornebu • områdeplan for Hamang og Industriveien • områdeplan for Fossum

Kommuneplanens arealdel

Bærum er preget av stor vekst og arealknapphet. Det er viktig både å tilrettelegge for vekst, og samtidig sikre natur- og kulturverdier. Dette ivaretas blant annet gjennom kommuneplanprosessene. Kommunestyret har behandlet kommuneplanens samfunnsdel (19. juni 2013) og skal behandle kommuneplanens arealstrategi nå i høst (30. oktober 2013). Rådmannen vil tidlig i 2014 fremme forslag til ny arealdel av kommuneplanen, tilpasset utfordringene i samfunnsdelen og vekstrammene den fastsetter.

Byutvikling i Sandvika

Kommunedelplan for Sandvika understreker betydningen av å skape et attraktivt bymiljø. Det offentlige rom skal videreutvikles på en måte som binder byen sammen og skaper gode betingelser for byliv på gateplan. Sandvikselvas bredder, gågaten med området rundt Sandvika stasjon og forbindelsen mellom sentrum og Sandvika vest er sentrale i denne sammenheng. Rådmannen fremmer senhøsten 2013 forslag til områderegulering for Sandvika Øst som vil bli sluttbehandlet i løpet av 2014. Planen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneierne, og den vil legge nye rammer for byutviklingen i denne delen av Sandvika.

Hamangsletta/Industriveien

Når ny E16 Kjørbo–Wøyen er ferdig 2018/2019 kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Rådmannen har i samarbeid med grunneierne satt i gang arbeidet med områdeplanen. Første fase med idékonkurranse om utforming (Europan) ble gjennomført 2013, og skal følges opp i 2014 med konkret planarbeid med sikte på vedtak av nye planer i 2015.

E18

Forslaget til kommunedelplan for ny E18 var på høring høsten 2013, og vil bli fremmet for sluttbehandling 1. kvartal 2014. Ny E18 gjennom Bærum vil delvis bli finansiert gjennom Oslopakke 3, statlige bidrag (Nasjonal transportplan NTP) og egne nye bomsnitt som settes opp etter at veien er bygd.

Fornebu

Kommunedelplan 2 for Fornebu legger til rette for cirka 15 000 arbeidsplasser og 6 500 boliger på Fornebu. Høsten 2013 er det bygget eller igangsatt cirka 1 200–1 300 boliger på Fornebu. Det forventes fremover en utbyggingstakt på mellom 250 og 350 boliger i året på Fornebu. Rådmannen vil i løpet av høsten legge frem en egen sak om fase 2. Fornebu mangler en kapasitetssterk kollektivløsning. Ruter AS har utredet en metroløsning Majorstua–Skøyen–Lysaker–Fornebu. Forslag til reguleringsarbeidet for banetraséen i Bærum vil bli fremmet for høring tidlig i 2014. Fornebubanen er kostnadsberegnet til 5–6 milliarder kroner. Finansiering er ikke klar, men forutsettes å være en deling mellom stat, Oslopakke 3 og grunneierbidrag.

Klimahandlingsplan / Framtidens byer / Smart City Bærum / Future Built

Vedtatt Klima og energihandlingsplan danner grunnlaget for kommunens miljøarbeid. Kommunen har prioritert deltakelse i samarbeidsarenaer som en del av sin prioritering av klimaarbeidet. Dette er blant annet prosjektene: • Framtidens byer – et samarbeid mellom de 13 største byene/byregionene, staten og næringsliv. Løper til ut 2014. • Smart City Bærum – er nå organisert som en fast organisasjon med samarbeid mellom næringslivet og kommunen, med kontorfellesskap med Bærum Næringsråd og sekretariatsleder utlånt fra Bærum kommune. • Future Built – samarbeid for klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Oslo – Drammen der Bærum ble medlem i 2012 og Asker i 2013. • Vannregionsamarbeidet Indre Oslofjord vest – er en oppfølging av EUs vanndirektiv. Bærum er vertskommune for samarbeidet.

128

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Plansamarbeid Oslo – Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (plansamarbeidet), skal se på hvordan hovedstadregionen skal håndtere en befolkningsvekst på 300 000–400 000 nye innbyggere fram til 2030. Arbeidet har som mål å legge frem forslag til plan 1. april 2014. Bærum kommune deltar i politiske og administrative referansegrupper. Arbeidet med kommuneplanens arealdel koordineres med prosessene i plansamarbeidet så langt det er mulig. Bærum deltar også i samordnet areal og transportplanlegging i Vestregionen og godsplan for Osloregionen.

Park

Parkavdelingen i Natur og Idrett drifter 503 egne anlegg, samt 230 anlegg for andre kommunale etater. Til sammen utgjør dette 155 kilometer turveier, 1 690 dekar gressareal, 84 dekar med busker, 2 100 parktrær og 1 200 kvadratmeter staudebed. Parkavdelingen har i dag tre helårs driftsstasjoner. Fra 2014 vil dette reduseres til to. En stasjon for Bærum øst på Stabæk og en stasjon for Bærum vest på Rud. Etablering av nye turveier er en prioritert oppgave. Det arbeides med turvei ved Slalomveien og ny turvei ved Angerstveien på Rykkinn. Arbeidet med bekjempelse av fremmede plantearter videreføres. Eksisterende lys langs turveier vil bli skiftet ut med LED lys for å spare energi. Lekeutstyr på kommunale friområder oppgraderes slik at det er i tråd med kravene i forskriften.

Skjærgårdstjenesten

Bærum kommune drifter skjærgårdstjenesten for øyene i kommunene: Bærum, Asker og Nesodden. Dette er en oppgave kommunen gjør på oppdrag fra Oslofjorden friluftsråd. Kostnadene til driften er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og kommunene. Båten som skjærgårdstjenesten benytter er av eldre dato, og vil bli skiftet ut. Ny båt er satt i bestilling, og vil bli levert sommeren 2014.

Botanisk park

Kommunestyret bevilget i forbindelse med handlingsprogrammet for 2013–2016 midler til et forprosjekt for en Botanisk park på Wøyen gård. Forprosjektet gjennomføres i 2013. Foreløpige beregninger viser at en opparbeiding av botanisk park har en kostnadsramme på cirka 30 millioner kroner. Parken vil også kreve driftskostnader til grønt-vedlikehold. Rådmannen foreslår at det ikke bevilges midler til dette prosjektet i handlingsprogrammet for 2014–2017. Prosjektet vurderes etter 2017.

Gjønnesparken

Sektorutvalg MIKK fattet i sak 043/12 vedtak om at parken på Gjønnesjordet prosjekteres og opparbeides, i første omgang innenfor rammene av alternativ 1. Rådmannen har inngått avtale om et forprosjekt innenfor rammen av alternativ 1. Rådmannen anslår at kostnadene for etablering av Gjønnesparken vil ha en kostnadsramme på totalt 50 mill. Etablering av en slik park vil også ha driftsmessige kostnader. Rådmannen foreslår at det ikke bevilges midler til dette prosjektet i handlingsprogrammet for 2014–2017. Prosjektet vurderes etter 2017.

Landbruk

Bærums landareal er på i alt 188 400 dekar, og av dette er 120 000 dekar skog og 15 000 dekar jordbruksareal. Det er cirka 220 jord- og skogeiendommer og cirka 40 aktive jordbrukere.

Kulturminnevern

I Bærum kommune er det i løpet av somrene 2012 og 2013 foretatt en ajourføring og registrering av eldre bygg frem til 1940. Registrering av tidstypiske bygg for perioden 1940–1960 vil bli startet opp sommeren 2014.

Kyststi ved Solvik Båtforening

Solvik Båtforening tok kontakt med Bærum kommune høsten 2012 og spurte om kommunen hadde muligheter til å bidra med gjennomføringen av kyststien over arealet som Solvik Båtforening leier av kommunen, etter Anleggsbidragsmodellen. I dag går det en merket kyststi fra Sandvika til Sarbuvollen båthavn. Kyststien her er viktig og mye benyttet. Over arealet til Solvik båtforening er det i dag en enkel gruset sti. Den ligger lavt i terrenget og oversvømmes ved stort høyvann. Det er ønskelig å få denne stien høyere i terrenget, universelt utformet og med høy standard som gjør det trygt å ferdes der. Rådmannens beregninger viser at dette tiltaket vil ha en kostnadsramme på totalt 17,5 mill, hvor 12 mill av kostnadene dekkes ved tilskudd fra Solvik båtforening. Kommunens merverdiavgiftskompensasjon er beregnet til 1,75 mill. Fremdriftsplanen for prosjektet er fra juni 2013 til høst 2014.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

129

kap.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Forenklet klagesaksbehandlingen - færre klagersaker til politisk behandling Opparbeide turveier og utbedre parker i et folkehelseperspektiv

Gjennomført

Sak til planutvalget om delegert fullmakt mht visse typer klagesaker Opparbeide to turveier hvert år. I 2014 Slalomveien og Angerstveien (antall turveier, aggregerte tall)

Utarbeide grønnstrukturplan, behovsbeskrivelse for lekeplasser, turveier og parker, som innspill til kommuneplanen Brukertilfredshet med tjenestetilbudet God brukermedvirkning

Årlige dialogmøter og kurstilbud til brukergrupper

Gjennomført

4,5

Dialogmøte for plan og bygningstjenesten

Gjennomført

Opplæringstilbud overfor søkere for å få bedre søknader

Gjennomført

Opplevd god brukermedvirkning

4,5

4,2

4,5

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Effektiv byggesaksbehandling : 12 ukersaker skal behandles på 7 uker eller mindre

12 Gjennomføre LEAN prosjektet på byggesak

Gjennomført

(Målverdi er antall uker)

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Redusere energibruk og klimagassutslipp

Sikre god forvaltning av natur-landbruks og kulturminneverdiene.

130

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Andel gjennomførte tiltak i Energi og klimahandlingsplanen

60 %

70 %

80 %

Andel av alle vedtatte reguelringsplaner som skal innehold energiredegjørelse.

80 %

90 %

100 %

Sikre biologisk mangfold og bekjempelse av fremmede arter ved å luke bort fremmede arter på Fornebu (antall ukesverk)

RÅDMANNENS FORSLAG

Plan- og bygningstjenesten bruker i dag store ressurser til klagesaksbehandling. Rådmannen ønsker å se på forenklinger her som flytter ressurser fra klagesaksbehandling til å lage bedre planer som kan forvente å gi grunnlag for færre klager over tid. Dette uten å gå på bekostning av rettsikkerhet og klageadgang. Rådmannen opprettholder fokus på å effektivisere byggesaksbehandlingen der LEAN- prosjektet viser at tidsbruken kan reduseres uten å redusere kvaliteten av kommunens vedtak. Kortere saksbehandlingstid vil på sikt gi lavere byggesaksgebyrer for innbyggerne og lavere kostnader for kommunen.

Endringer drift Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Medfinansiering/salg av planleggingstjenester

0,0

-0,1

-0,2

-0,5

Gjennomgang byggesaksgebyr

0,5

-0,3

Lokal Agenda 21

0,3

-0,3

Natur og idrett

50,6

-0,3

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

44,2

-0,3

-1,7

Sum

2014

-1,0

2015

-1,1

2016

2017

1. Medfinansiering av planleggingstjenester

Rådmannen vil søke å inngå en avtale med Statens vegvesen om medfinansiering av kommunens planarbeid knyttet til E18. Det er ikke lov å gebyrlegge planer fremmet av offentlig organer, men det kan inngås avtaler om å medfinansiere deler av stillinger som inngår i kommunens arbeid med slike planer. I 2011–2013 har kommunen hatt et betydelig arbeid med forslaget til Kommunedelplan (KDP) for E18. I 2013–2017 vil kommunen behandle først KDP E18, så påfølgende områdereguleringsplaner. 2. Gjennomgang av byggesaksgebyrer

Rådmannen vil vurdere om en større del av plan- og bygningstjenestenes arbeide kan dekkes innenfor byggesaksgebyrene. Gebyrene kan ikke overstige kommunens utgifter med byggesaksbehandlingen. 3. Lokal Agenda 21

Kommunen har i dag en tilskuddsordning som heter «Lokal Agenda 21». Dette var en kommunal tilskuddsordning som ble innført som en oppfølging av «Riokonferansen» og kommunens egen LA21-melding. Det er i dag vanskelig å få inn gode søknader og rådmannen mener ordningen har utspilt sin rolle. Kommunen vil spare 0,3 mill ved å fjerne ordningen. 4. Natur og idrett

Rådmannen foreslår en innsparing innenfor Natur og idrett på 0,3 mill fra 2014. Det forutsettes at forslaget ikke vil ha konsekvenser for ansatte i kommunen. 5. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Kommunen behandler cirka 1 500 byggesaker i året. Av disse påklages cirka 10 prosent eller 150 saker i året. Alle klagesaker behandles av planutvalget, før de i hovedsak oversendes fylkesmannen. Rådmannen ønsker å vurdere forenklinger i kommunens saksforberedelser og behandling av klagesaker. Byggesaksavdelingen startet høsten 2011 med LEAN, en metodikk for effektivisering og prosessforbedring. LEAN arbeidet videreføres i 2014 med sikte på å få ned saksbehandlingstiden på byggesaker.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

131

kap.

Investeringer Kulturminner/turveier/badeplassene

De løpende bevilgningene innenfor området videreføres i 2017. Dette er poster knyttet til: innløsning av friområder (2 mill), turveier (4 mill) rehabilitering av vassdrag (1,5 mill), og bedring av badeplassene (0,2 mill).

Sandvika

Formannskapet behandlet 22. juni 2011 en sak om investeringer i Sandvika. Flere prosjekter blir gjennomført innenfor rammen av tilgjengelige midler. I saken ble det avklart at prioritering av større prosjekter skal vurderes i handlingsprogrammet. Det gjelder gågate med plass- og veistrekninger i sentrum, elvebredden (videreføring av elvepromenade), nye Kadettangen (utfylling med masser fra E16) og planlegging/tiltak i transformasjonsområdene Hamangsletta og Industriveiområdet (jordkabling av eksisterende luftstrekk inngår). By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling har en akkumulert rammebevilgning, som ved inngangen til 2013 samlet har cirka 35 mill til disposisjon. I tillegg til dette er cirka 5 mill bundet opp til samfinansiering av inngåtte utbyggingsavtaler. Bruken av Sandvikamidlene er så langt prioritert til videreføring av elvebredden og området rundt stasjonen.

Elvebredden

Et forprosjekt for å videreføre elvepromenaden fra Rigmorbrygga til Løkkehaven, med et kostnadsoverslag på 80 mill, ble lagt frem i 2011. Formannskapet ba om enklere løsning. Dette vurderes, samt en etappevis gjennomføring. Strekningen Løkkehaven til Rønne elv opparbeides i 2013, og planarbeid for elvebredden foran Rådhuset og Brambanigården er i gang. Ny Kinoveibro ligger inne i reguleringsplanene fra Sandvika Vest, men finansieringen er ikke avklart. Tilsagn om bidrag fra Veidekke på 3,5 mill, utløper nå i 2013. En gangbro fra Skytterdalen til Kjørbotangen for å bedre tilgangen til friområdene samt nye ganglinjer til Sandvika er også ønsket.

Gater og plasser/torg

Områdereguleringen for Sandvika sentrum vil drøfte fremtidig gatebruk, og danne grunnlaget for oppgraderingen av gater og plasser/torg. Prøveprosjektet med kjøring og parkering i Rådmann Halmrasts vei (tidligere gågate) gjennomføres på eksisterende gategrunn, og ble iverksatt 13. mars 2013. Etter avsluttet prøveprosjekt må gaten (og Kinoveien) bygges om til den valgte løsning og med nytt snøsmelte-/gatevarmeanlegg. Det er etablert et eget samarbeid om utforming av stasjonsområde i Sandvika. Et strakstiltak er å flytte taxiene fra bussterminalen og til Willy Greiners vei, noe som søkes løst tidlig i 2014. På sikt må stasjonsområde planlegges for seks jernbanespor (mot fire i dag) samt plass for Sandvikabanen (Sandvika-Kolsås). Otto Sverdrups plass er det første møte med Sandvika for alle som kommer til byen med buss og tog. Plassen er moden for ombygging. Det vil bidra til å revitalise byen, legge til rette for trafikk og varelevering, samt byliv som kultur- og andre arrangementer. Elias Smiths vei er aktuell for ombygging til miljøgate. Gjennomføringstidspunktet avgjøres av utbyggingsprosjektet Elias Smiths vei 10–26. Kostnadsrammen må avklares før en avtale med utbygger kan inngås.

Kadettangen

Utvikling av Kadettangen står jevnlig på dagsorden, basert på kommunestyrets vedtak om prinsipper for arealbruken fra 1998. Den kommende utbyggingen av E16 gir muligheten til å fylle 15–20 dekar nytt landareal til rekreasjonsformål med tunnelmasse. Idekonkurranse om fremtidig utforming av friluftsarealene gjennomføres høsten 2013, og rådmannen vil legge frem egen sak om utfyllingen.

Undergang Griniveien – ved Haug skole

I forbindelse med ny gang/sykkelvei langs Griniveien er det ønskelig med en undergang under Griniveien ved Haug skole. Her går en viktig turveiforbindelse fra bebyggelsen og ut i Marka. Planfri kryssing her har vært ønsket lenge og dette er en av de prioriterte krysningspunktene langs Griniveien. I forbindelse med Statens vegvesen planer er det nå en mulighet for å få til et felles prosjekt. Rådmannen anslår at en undergang vil koste 8 mill som foreslås bevilget i 2014.

132

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Åpning av Dælibekken

Sak om åpning av Dælibekken er behandlet i sektorutvalg MIKK, jf. sak 005/13. I forbindelse med Statens vegvesen sin utbygging av ny E16 (Sandvika–Wøyen) er det bestemt at Dælibekken bør åpnes fra Sandvikselva, opp langs Bærumsveien til like nord for eksisterende gang-/sykkelbru. Kommunens kostnad begrenses til å omfatte entreprisekostnaden for øvre del av bekkeåpningen. Kostnadene knyttet til dette er anslått til å utgjøre totalt 28 mill fordelt på årene 2015 og 2016.

Økonomiske rammer for programområde 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Driftsramme for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

187,6

171,3

171,9

170,4

Innt

-106,0

-95,7

-96,1

81,7

75,7

75,9

74,3

Netto Økonomimelding I 2013

-0,1

Aksjekjøp Vårt Sandvika AS, til investering

-0,1

Økonomimelding II 2013

2,0

Lønnsoppgjør 2013

2,0

Tekniske

0,0

Prisjustering til 2014-kroner

0,0

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

1,9

1,8

1,2

Lønnsoppgjør 2013

2,1

-0,1

-0,2

-0,5

Medfinansiering/salg av planleggingstjenester Gjennomgang byggesaksgebyr

-0,3

Lokal agenda 21

-0,3

Natur og idrett

-0,3

Byggesak, kalkulatoriske renter og avskr.

0,0

Byggesak, utgiftsendring

1,2

-0,4

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Byggesak, inntektsendring Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

190,3

175,6

175,5

173,9

173,6

Innt

-107,5

-97,0

-97,8

-98,0

-98,3

82,8

78,6

77,7

76,0

75,4

Netto

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

133

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter

Samlet ramme 12–17

Budsjett 2013

Budsjett 2014

53,2

33,3

21,7

25,2

0,0

158,5

53,2

3,3

0,0

56,4

0,0

1,0

10,0

14,0

20,2

59,2

53,2

34,3

31,7

39,2

20,2

217,7

53,2

34,3

31,7

39,2

20,2

217,7

2015

2016

2017

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt: Alle tilskudd/ salg

2,6

0,0

2,6

0,0

2,6

0,0

2,6

0,0

2,6

0,0

2,6

0,0

2,6

herav Økm 1 Endring

Sum inntekter

134

Budsjett 2014

Vedtatt

Ny ramme

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Samlet ramme 12–17

Budsjett 2013

2015

2016

2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.5.3 Brann- og ulykkesvern

Programområdet omfatter to resultatområder: 621 beredskap brann / andre ulykker og 623 forebygging brann / andre ulykker.

Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen interkommunale selskap (ABBV).

Status Brann og ulykkesberedskap 200

Snitt nettverk = 100

180

194

150 128

100

Årsgebyr for feiing

BÆRUM

113

Brutto driftsutg forbyggin (feiing) per innb. Netto driftsutg brann-/ ulykkesberedskap per innb.

Snitt ASSS

Høyest kommune

Laveste kommune

Bærums årsgebyr for feiing er lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Bærums brutto driftsutgifter til forebygging (feiing) per innbygger er også lavere enn snittet i ASSS. Netto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern per innbygger er over snittet i ASSS. Tabell andre nøkkeltall Nøkkeltall brann og ulykkesvern Netto dr. utg. brannberedskap per innbygger (mill kr ) Totale antall utrykninger (Asker og Bærum) Tilsyn særskilte brannobjekter

2009

2010

2011

2012

410

405

463

547

4 027

3 990

3 656

3 224

465

466

446

520

Netto driftsutgifter per innbygger har hatt en økning i de to siste årene. Dette er knyttet til lønnsutvikling og økte investeringer. Totalt antall utrykninger har hatt en nedgang i perioden. Dette skyldes at Asker og Bærum brannvesen (ABBV) har jobbet bevisst for å redusere unødvendige utrykninger. Tilsyn med særskilte brannobjekter har økt i perioden.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

135

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for brann- og ulykkesvern Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilfredsstillende kvalitet

Avklare plassering av ny brannstasjon i nordøst i Fremme tre alternative tomkommunen (erstatning Bekter/plasseringer til avklaring kestua brannstasjon) i forbindelse med kommuneplanens arealdel

Gjennomført

Tjenesteproduksjon Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Opprettholde et godt brann- og redningsvesen gjennom å bygge ny brannstasjon på Fornebu

Overta tomten des 2015 og bygge ny stasjon innen utgangen av 2016

Gjennomført

Endringer drift Feiegebyr (kroner per år), feiing av ett pipeløp 6–9 tommer. Gebyr eks. mva Gebyr 2011

160

Gebyr 2012

160

Gebyr 2013

180

Gebyr 2014

200

Investeringer Ny brannstasjon Fornebu

«Ambisjoner og konsekvenser for ny brannstasjon på Fornebu» er lagt frem for sektorutvalg Eiendom i sak 004/13, og i sektorutvalg Miljø, klima og kommunalteknikk i sak 011/13 og 016/13. I saken ble det redegjort for at alternativet med stor brannstasjon på Fornebu ville kreve økt bevilgning. Brannstasjonen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2016. Arbeid med å søke etter egnet tomt for en ny liten brannstasjon i Bærum øst/nord er satt i gang.

136

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiske rammer for programområde 62 Brann- og ulykkesvern Driftsrammer for programområdet Regnskap 2012

Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

65,8

80,2

80,7

86,3

87,8

Innt

-6,1

-6,7

-7,8

Netto

59,7

73,4

72,9

78,5

80,0

Økonomimelding I 2013 Økonomimelding II 2013 Tekniske

1,0

1,1

Prisjustering til 2014-kroner

1,0

1,1

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

0,5

0,1

0,0

Utgiftsendring (feiing)

0,1

Inntektsendring (feiing)

0,4

0,0

-0,1

81,8

87,4

89,0

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

66,7

81,3

Innt

-6,2

-6,8

-7,4

-7,8

-7,9

Netto

60,6

74,5

74,4

79,7

81,0

59,2

73,3

73,9

79,5

81,1

Herav rammeoverføringer ABBV

Investeringsrammer for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1

0,5

Budsjett 2013

Budsjett 2014

11,5

1,5

2015 50,0

2016 71,0

2017 0,0

Samlet ramme 12-17 134,5

0,5

1,5

0,0

2,0

Endring

0,0

-3,5

0,0

-36,0

29,0

119,0

108,5

Ny ramme

0,5

8,0

1,5

14,0

100,0

119,0

243,0

0,5

8,0

1,5

14,0

100,0

119,0

243,0

Sum prosjekter

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

137

6.5.4 Samferdsel

Programområdet omfatter to resultatområder: 631 samferdselsbedrifter/transporttiltak og 635 kommunale veier, miljø, sikkerhet og parkering.

Programområdet har ansvar for parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet, forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette innebærer: • drift og vedlikehold av kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg • g jennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak • håndheve parkeringsforskriftene • være kommunens vei- og trafikkfagetat for reguleringsplaner og byggesaker

Status Samferdsel

Snitt nettverk = 100

279 250 200

200 150 100

50 0

136

111

163

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger

Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger

BÆRUM

Snitt ASSS

52 94

Brutto driftsutgifter i kr per km vei og gate

Antall innbygger per kilometer komm. vei og gate, inkl. gang- og sykkelvei

Høyest kommune

Laveste kommune

Driftsutgifter for samferdselsbedrifter (havnevesen) er trukket ut fra nøkkeltallene. Netto driftsutgifter per innbygger i Bærum er høyere enn gjennomsnittet til ASSS, mens brutto driftsutgifter per innbygger er litt under gjennomsnittet. Differansen mellom brutto og netto utgifter gir et bilde av inntekter per innbygger. Tallene viser at Bærums inntekter per innbygger er betydelig lavere enn gjennomsnittet i ASSS. Parkeringsinntekter er den største inntektskilden knyttet til samferdsel. Årsaken til at den varierer mellom kommunene kan være valg av organisasjonsform for parkeringsvirksomheten, kompleksiteten i gatestrukturen, antall kommunalt eide parkeringsplasser og andelen gratis parkeringsplasser (for eksempel gratis innfartsparkering). Brutto driftsutgifter per kilometer vei og gate er seks prosent lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Antall innbyggere per kilometer vei og gate er litt under gjennomsnittet sammenlignet med ASSS. Antall kilometer vei, gate samt gang- og sykkelvei har vært uendret fra 2011 til 2012.

Drift og vedlikehold

Bærum kommune overtok rundt årtusenskiftet drifts- og vedlikeholdsansvaret av en rekke velveier. Flere av disse er vesentlig smalere enn det kommunens veistandard tilsier. Dette innebærer bruk av spesialutstyr for snørydding med mere. Driftskostnadene per meter vei blir derfor om lag fire til fem ganger høyere enn for veier med kommunens veistandard. Totalt utgjør disse veiene cirka 24 kilometer. Tjenestestedet Vei og trafikk har høsten 2013 igangsatt et LEAN-prosjekt for å forenkel og forbedre sine kjerneprosesser.

138

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for samferdsel Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Resultat 2012

Delmål

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilfredsstillende kvalitet

Oppnå best mulig veivedlikeholdsstandard på de kommunale veiene, i forhold til budsjettet

Revidere veivedlikeholdsstandarden

Gjennomført

Tjenestestedet skal delta i LEAN-programmet i 2013 og 2014

Gjennomført

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Effektiv tjenesteproduksjon for de kommunale veiene

Den største utfordringen for programområdet er å opprettholde et akseptabelt nivå på drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Økende slitasje på grunn av trafikkøkning og klimatiske forhold øker kostnader, samtidig som prisveksten i markedet har vært større enn det budsjettet har blitt kompensert med. Rådmannen legger høsten 2013 fram et forslag til en ny strategi for drift og vedlikehold, der både alternative drifts- og vedlikeholdsnivå og bevilgningsbehov drøftes. Etterpå utarbeides ny veivedlikeholdsstandard.

Endringer drift Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

4,0

-0,5

-1,0

-2,0

Ekstern finansiering av drift av to innfartsparkeringer

0,3

-0,3

Indeksjustering parkeringsavgifter

-1,0

Søppelplukking i senterområdene

Sum

2014

2015

2016

2017

-0,3

-2,1

-2,6

-3,6

1. Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

Kommunen har drifts- og vedlikeholdsansvaret for cirka 24 kilometer tidligere velveier. Det foreslås at 12 kilometer av disse veiene nedklassifiseres. Det vil si at driften overføres til eiendommene som ligger på hver side av veien. En slik nedklassifisering kan tidligst starte i 2014 og fullføres i 2015/2016 i to etapper. For 2014 knytter besparelsen til oktober–desember 2014. I 2015 kommer helårsgevinsten av etappe en, samt besparelsen for oktober–desember etappe to. I 2016 oppnås full besparelse. Innenfor 12 kilometer vil 90–100 veier bli omfattet. Det antas at cirka 40 av cirka 45 aktive vel blir berørt, og cirka 500–700 eiendommer. Rådmannen anbefaler at eiendommene selv tar over driften. Kommunen kan gi et tilskudd per meter vei, som tilsvarer det drift av en meter kommunal vei i gjennomsnitt koster i kommunen. Tiltaket innebærer at eiendommene/beboerne må organisere veivedlikeholdet selv. Alternativt kan det investeres for 30–40 millioner kroner, under forutsetning av at eiendommene samtykker til at 1,5 meter av deres grunn benyttes til grøft og snølagring. Dette innebærer at alle eiendommer frivillig lar kommunen benytte tomten som beskrevet. Gjerder, murer, garasjer med mer må fjernes/flyttes. Erfaringsmessig er dette vanskelig å få til. 2. Ekstern finansiering av to innfartsparkeringer

Ruter og Sporveien har ansvaret for innfartsparkeringene, men kommunen har driftsansvar for to innfartspar-

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

139

kap.

keringsplasser langs Røabanen (Eiksmarka og Østerås). Det er i dag uklart hvorfor kommunen har dette ansvaret. Det er gratis å benytte disse to plassene, samt øvrig innfartsparkering langs T-banene i Bærum. Kommunen har årlige driftskostnader på cirka 300 000 kroner på disse plassene, men ingen inntekter. Bærum kommune vil drøfte med Ruter og Sporveien muligheten for å få dekket disse kostnadene. Driftsansvar på de nye innfartsparkeringsplassene langs den delen av Kolsåsbanen som åpner senere i 2013 og i 2014 vil også bli drøftet. Tiltaket har ingen konsekvenser for kommunens ansatte fordi arbeidet utføres av eksterne entreprenører. Det har heller ingen konsekvenser for brukerne av parkeringsplassene. 3. Indeksjustering parkeringsavgifter

Parkeringsavgiftene for kommunal gateparkering, parkeringsplasser og parkeringshus fastsettes årlig i prislisten. Avgiftene i 2013 er på 13 kroner i timen på alle parkeringsplasser og parkeringshus (unntatt på Høvik i Sandviksveien 14, der avgiften er 11 kroner i timen) og 30 kroner i timen for gateparkering. Avgiftene for gateparkering har vært uendret siden 2009 og for parkeringshusene og parkeringsplassene har den vært uendret siden 2011. Avgiftene foreslås indeksregulert/prisjustert til 14 kroner for parkeringshusene og parkeringsplassene (unntatt Sandviksveien 14, som har et lavt belegg) og 35 kroner i timen for gateparkering. All gateparkeringen har maksimum parkeringstid på en time. Konsekvensen for den enkelte bruker ansees derfor som liten. Rådmannen vil legge frem for politisk behandling sak om parkeringspolitikk høsten 2013. 4. Søppelplukking av sentrumsområdene

Tømming av søppelkasser og søppelplukking i sentrumsområdene dekkes i dag av renovasjonsgebyret. Dette ble vedtatt i handlingsprogrammet for 2009–2012. I 2009 utgjorde andelen som ble dekket 0,8 mill. Omfanget og kostnadene knyttet til dette har økt siden 2009. Rådmannen foreslår derfor at andelen som dekkes økes til 1,5 mill. Det foreslås at økningen skjer i to omganger, ved å øke med 0,4 mill i 2013 (i forbindelse med Økonomimelding II) og 0,3 mill i forbindelse med Handlingsprogram 2014–2017.

Investeringer

Rådmannen foreslår følgende videreføring av tidligere vedtak til 2017: 0,3 mill til grunnerverv, 0,7 mill til universell utforming, 2 mill til parkeringsanlegg og 0,3 mill til kollektivtrafikk. Det foreslås også at bevilgningene til veiforsterkning (asfaltprogrammet) videreføres, men med en økning i 2015 og 2016 med 2 mill til 11 mill, og en ytterligere økning med 3 mill i 2017 til 12 mill. Økningen foreslås for å dekke økt slitasje fra økt nedbør og trafikkvekst.

Opprusting broer

Det foreslås at bevilgningen til opprusting av broer videreføres, og økes med 1 mill til 5 mill fra og med 2016. Rehabilitering av brudekke, rekkverk og veilys på Rådhusbrua ble avsluttet våren 2013. I følge en tilstandsrapport fra 2010, må dessuten fundamenter og pilarer i elva, samt søyler rehabiliteres. Det forslås at det bevilges 8 mill til dette i 2017.

Trafikksikkerhetstiltak

I handlingsprogrammet for 2013–2016 er det vedtatt å trappe opp trafikksikkerhetstiltak fra 7 mill i 2014, til 8 mill i 2015, og deretter 10 mill i 2016. Dette er tilstrekkelig til ordinære, løpende prosjekter i trafikksikkerhetsplanen.

Overvåking gatevarme

Kommunen har ansvar for drift av cirka 44 000 kvadratmeter gater og veier med gatevarme. Oppvarmingen er fordelt på seks varmesentraler. Det er ønskelig å samle alle varmesentralene under et felles overvåkingssystem. Investeringen vil bidra til å begrense skadeomfanget ved lekkasjer, samt reduserte driftsutgifter fordi kommunens ansatte ikke behøver å inspisere anleggene daglig om vinteren. Total investering er beregnet til 2,4 mill, med en årlig investering på 0,8 mill i 2014, 2015 og 2016.

Veilysmålere – krav til målere

I kravet til måling, vedtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og stadfestet av Olje- og energidepartementet, skal umålte veilysanlegg måles. I tillegg må tennpunktene flyttes fra Hafslund Netts nettstasjoner. Derfor er det behov for oppgradering av tennskap og nye målere. Dette skal være utført innen utgangen av 2018. Hjemmelen for dette er avregningsforskriften § 3-3. Dette er kostnadsberegnet til totalt 60 mill, med en årlig investering på 20 mill. Rådmannen foreslår at tiltaket gjennomføres i perioden 2015–2017.

140

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Ny drosjeholdeplass i Sandvika

Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på Sandvika terminal til både busser og drosjer. Derfor planlegges det en ny drosjeholdeplass i Willy Greiners vei. I den forbindelse bør det også foretas øvrige oppgraderinger av området, blant annet flytting av sykkelog gateparkeringsplasser, og en generell opprusting av gatesystemet og gatevarmen i området. Prosjekteringsarbeid er ikke avsluttet, slik at kostnadsanslagene er usikre. Akershus fylkeskommune har signalisert vilje til å dekke en del av investeringskostnaden siden tiltaket er positivt for bussterminalen, som er fylkeskommunens ansvar. Foreløpige beregninger viser at prosjektet har en brutto kostnadsramme på 7 mill, hvor av minst 2 mill finansieres ved tilskudd fra Akershus fylkeskommune. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges 7 mill i 2014.

Økonomiske rammer for programområde 63 Samferdsel Driftsrammer for programområdet Millioner 2013-kr

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Handlingsprogram

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Utg

96,4

85,7

84,7

84,0

Innt

-34,8

-31,5

61,6

54,2

53,2

52,5

Økonomimelding I 2013

0,5

Kantklipping og kvisting

0,5

Økonomimelding II 2013

0,4

Lønnsoppgjør 2013

0,4

Tekniske

0,4

Prisjustering til 2014-kroner

0,4

-1,6

-2,1

-3,1

0,5

Vedtatt HP 2013-2016

Netto

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner) Lønnsoppgjør 2013 Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

-0,5

-1,0

-2,0

Ekstern finansiering og drift av to innfartsparkeringer

-0,3

Indeksjustering parkeringsavgifter

-1,0

Søppelplukking i sentrumsområdene

-0,3

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

97,7

87,9

85,5

84,2

83,2

Innt

-35,3

-32,0

-33,0

62,4

55,9

52,5

51,3

50,3

Netto

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

141

Investeringsrammer for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

40,8

45,2

33,2

30,2

29,0

0,0

178,4

40,8

7,5

4,0

0,0

52,3

Endring

-0,2

6,0

7,8

22,8

23,8

58,3

118,5

Ny ramme

40,7

51,2

41,0

53,0

52,8

58,3

40,7

51,2

41,0

53,0

52,8

58,3

herav Økm 1

Sum prosjekter

297,0

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt: Drosjeplass Sandvika

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Vedtatt

0,0

Endring

Sum inntekter

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Samlet ramme 12-17 0,0

herav Økm 1 Ny ramme

142

Budsjett 2013

2,0

0,0

2,0

0,0

2,0

0,0

2,0

0,0

2,0

RÅDMANNENS FORSLAG

6.5.5 Renovasjon og avfall

Programområdet omfatter tre resultatområder – 641 renovasjon (til fordeling), 642 innsamling av husholdningsavfall og 643 gjenvinning/sluttbehandling av avfall. Programområdet omfattes også av bringeordningen på Isi Avfallsanlegg som betjener både husholdninger og mindre håndverksbedrifter. I tillegg til husholdninger, er flere kommunale tjenesteområder medlemmer i renovasjonsordningen.

Forurensing og renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av alt husholdningsavfall i Bærum. Det er henteordninger for restavfall, papp/papir/drikkekartong og for plastemballasje. I tillegg finnes det returpunkter for glass- og metallemballasje. Det er egne returpunkt for farlig avfall. På Isi miljøstasjon kan husholdninger og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen.

Status Renovasjon og avfall

Snitt nettverk = 100

264 250 200 154

150 100

152

50 0

264

Driftsutgifter per innbygger

BÆRUM

Kapitalkostnader per innbygger

Snitt ASSS

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)

Høyest kommune

Laveste kommune

Driftsutgifter per innbygger er lavere i Bærum sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS. Kapitalkostnadene per innbygger er over snittet i ASSS. Årsaken til dette er investeringer i nytt serviceanlegg ved Isi miljøstasjon og utgifter til vakuumanlegg på Fornebu. Årsgebyret er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Renovasjon og avfall

2009

2010

2011

2012

Driftsutgifter per innbygger

713

699

755

806

Kapitalutgifter per innbygger

109

115

125

150

1 630

1 880

2 220

2 200

434

424

412

388

Årsgebyr (gjelder rapporteringsåret + 1)* Husholdningsavfall, kg per innbygger** * Gjelder for 1 sekk per uke

** Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall pluss restavfall, minus 12% beregnet næringsavfall

Driftsutgifter og kapitalutgifter per innbygger har økt i perioden. Dette gjelder også årsgebyret. Husholdningsavfallet per innbygger er redusert i perioden.

Ny renovasjonsplan

Det arbeides med å lage ny hovedplan for renovasjon. Det skal først lages et høringsdokument som skal på høring høsten 2013. Selve planen vil bli fremmet til politisk behandling vinteren 2014. I høringsdokumentet vil overgang til beholdere vurderes, samt forslag til hvordan alt husholdningsavfall, derav restavfall, kan utnyttes.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

143

kap.

Isi miljøstasjon

Nytt gjenvinningsanlegg ved Isi miljøstasjon ble åpnet høsten 2012. Det er vedtatt utvidede åpningstider i en aksjonsperiode vår og høst. Det vil bli jobbet med å forbedre enkelte forhold ved Isi miljøstasjon som støy, veiing av avfall (vekten) og raskere betalingsløsninger. Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for renovasjon og avfall Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilfredsstillende kvalitet

Antall returpunkt økes slik at alle områder med tett bebyggelse (større butikksentra/boligområder) får et slikt tilbud

Flere returpunkt

5-10 stk i løpet av 2013-2014

Etablere tilbud for glass/metallemballasje

5-10 stk i løpet av 2013-2014

Etablere tilbud for papp/papir/ kartong

5–10 stk i løpet av 2013–2014

Avklares i ny renovasjonsplan

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Ressursene i restavfallet skal utnyttes gjennom økt utsortering

Utarbeide ny renovasjonsplan Restavfall, kg per innbygger

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Innføre innsamlingsordning for farlig avfall

Innsamling av avfall skal skje ved miljøvennlig drivstoff og etablering av mer effektive kjøreruter

Gjennomført 424 kg

< 450 kg

< 420 kg

Innsamling av papp/papir/ kartong

89 %

> 90 %

> 92 %

Innsamling av glass- og metallamballasje

76 %

> 75 %

> 80 %

Innsamling av plastemballasje

30 %

> 40 %

> 50 %

Gjennomføre anbudskonkurranse for innsamling av farlig avfall i 2014

Gjennomført

Kreve miljøvennlige biler ved neste anbud

Gjennomført

Avklares i ny renovasjons-plan

Det skal satses på flere returpunkt, bedre tilbud innenfor retur av glass, metall, papp, papir, kartong og farlig avfall. Dette skal medføre høyere innsamling av disse typene afall og mindre husholdningsavfall.

Endringer drift

Det legges ikke opp til endringer i driften før den nye renovasjonsplanen er behandlet. Gebyret for 2014 går litt opp som følge av økte priser på kjøpte tjenester. Renovasjonsgebyret de fire siste årene Husholdningsavfall, 1 sekk per uke eks mva Gebyr 2011

Kr 1 880

Gebyr 2012

Kr 2 200

Gebyr 2013

Kr 2 200

Gebyr 2014

Kr 2 300

144

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringer

Det har vært bevilget 4 millioner kroner i året til diverse prosjekter, og dette foreslås videreført i 2017.

Økonomiske rammer for programområde 64 Renovasjon og avfall Driftsrammer for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Handlingsprogram

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Utg

118,1

101,0

102,3

101,7

101,6

Innt

-119,8

-101,9

-105,1

-105,8

-106,7

-1,7

-0,9

-2,8

-4,0

-5,1

-2,0

-0,3

-0,6

-0,9

0,0

-0,3

-0,6

-0,9

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

1,7

2,3

3,9

5,5

Kalkulatoriske renter og avskrivninger

0,3

0,5

3,1

Netto Økonomimelding I 2013 Kalkulatoriske renter og avskrivninger Inntektsendring

-2,0

Økonomimelding II 2013 Tekniske 1)

Utgiftsendring Inntektsendring

1,5

-0,1

0,2

1,8

0,9

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

119,8

102,4

103,8

103,2

102,8

105,3

Innt

-121,5

-105,3

-105,2

-105,5

-104,9

-105,8

-1,7

-2,9

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

Netto 1)

Renovasjon og avfall er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.

Investeringsrammer for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

Samlet ramme 12-17

2017

80,6

24,0

4,0

0,0

116,6

80,6

0,0

80,6

0,0

4,0

80,6

24,0

4,0

120,6

80,6

24,0

4,0

120,6

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med *) Alle utgiftene er finansiert med lån

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

kap.

145

6.5.6 Vann og avløp

Programområdet omfatter syv resultatområder – 651 vann og avløp (til fordeling), 652 produksjon av vann, 653 distribusjon av vann, 654 avløpsrensing, 655 avløpsnett/innsamling av avløpsvann, 656 tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende og 659 felles tekniske støttefunksjon.

Tjenestens hovedoppgave er å sørge for nok og sikkert drikkevann, samt tilfredsstillende bort-transport og rensing av avløpsvann. Tjenesten er 100 prosent gebyrfinansiert. Hovedplanene for vann og avløp for perioden 2012–2022, som ble vedtatt av sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk i mars 2012, er førende for virksomheten.

Status Vann og avløp

Snitt nettverk = 100

221 185

200

182

161

150

151

148

100 75 50 0

50 100

112

Driftsutgifter vann per Kapitalutgifter vann per tilknyttet innbygger tilknyttet innbygger

BÆRUM

Årsgebyr for vannforsyning

Snitt ASSS

Driftsutgifter avløp per Kapitalutgifter avløp per tilknyttet innbygger tilknyttet innbygger

Høyest kommune

Årsgebyr for avløpstjenesten

Laveste kommune

Driftsutgiftene til vann og avløp i Bærum er lik gjennomsnittet i ASSS. Kapitalutgiftene per innbygger, det vil si utgifter knyttet til renter og avskrivninger, er lavere i Bærum enn snittet i ASSS. Bærum har høyere årsgebyr for vann enn snittet i ASSS, mens årsgebyret for avløp er lavere enn snittet.

Nøkkeltall – Vann

2009

2010

2011

2012

Driftsutgift per innbygger

738

743

521

604

Kapitalkostnad per innbygger

228

260

297

269

Tot. kjøpt vannmengde (mill m3)

16,9

15,7

14,4

13,3

Nøkkeltall – Avløp

2009

2010

2011

2012

Driftsutgift per innbygger

773

779

680

730

Kapitalkostnad per innbygger

313

306

314

302

Tot. levert vannmengde til VEAS (mill m3)

22,8

22,2

25,3

23,0

Driftsutgiftene til vann og avløp er redusert fra 2009 til 2012. Kapitalutgiftene knyttet til vann har økt, mens kapitalutgiftene til avløp er redusert. Totalt kjøpt vannmengde er redusert i perioden. Totalt levert vannmengde har hatt en liten økning i forhold til 2009, men en nedgang fra 2011.

Drift av ledningsnettet

Kommunen har over mange år jobbet systematisk med drift av ledningsnettet. Det er opprettet sporingsgrupper som leter etter brudd på vannledningen og feilkoblinger av spillvann og overvann. Kommunen skifter en prosent av vann- og kloakkledningsnettet årlig.

146

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

VEAS

Ved VEAS er det avdekket behov for økt innsats med vedlikehold og oppgraderinger av renseanlegget. Dette vil medføre økte utgifter for kommunen, og et behov for økning av det årlige avløpsgebyret mot slutten av perioden.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for vann og avløp Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

< 25 000

< 24 000

>1%

Brukere Tilfredsstillende kvalitet

Økt leveringssikkerhet for drikkevann. (Målt ved innbyggertimer uten vann < 24 000, innbyggertimeruten vann gjennom året) Økt leveringssikkerhet for avløp (Målt ved antall kloakkstopp per år, samt forbedring av vannkvaliteten i Nadderudbekkens utløp)

Rehabilitere vannledninger ihht vedtatt hovedplan Vann

Antall kloakkstopp

< 30

Fosfor i Nadderudbekken

< 64 mg/l

< 61 mg/l

< 55 mg/l

Rehabilitere avløpsledninger ihht vedtatt hovedplan Avløp

>1%

telles

< 340 l / inn

< 335 l / inn

< 330 l / inn

Sporing og utbedringer av feilkoblinger på avløpsnettet

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Vannforbruket reduseres ved hjelp av lekkasjekontroll/utbedring og holdningsskapende arbeid (Målt ved gjennomsnittelig vannforbruk pr. innbygger) Redusert mengde overvann til VEAS gjennom å separere felles overvannsog kloakkledninger

Jobber med lekkasjekontroll/utbedring og holdningsskapende arbeid.

Kartlegge og gjennomføre ett større separeringsprosjekt hvert år (antall prosjekter)

Vann og avløp har et sterkt fokus på leverings- og driftssikkerhet på vann- og avløpsnettene, i tillegg til god ressursutnyttelse av vannet, det vil si å redusere vannlekkasjer.

Endringer drift

Det legges ikke opp til vesentlige endringer i driften i handlingsprogramperioden. Endringer i driftsbudsjettet skyldes i hovedsak endret kostnadsnivå for VEAS og Asker og Bærum Vannverk, men det påvirker ikke gebyrene i 2014. VA-gebyret (kr/år) for en standardbolig på 120m2 de fire siste årene VA-gebyr eks. mva

Vann

Avløp

Sum

Gebyr 2011

1 980

3 960

Gebyr 2012

1 980

3 960

Gebyr 2013

1 800

1 980

3 780

Gebyr 2014

1 800

1 980

3 780

kap.

Gebyrene holdes uforandret fra 2013 til 2014

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

147

Investeringer Aurevannanlegget

Det er behov for årlige bevilgning til oppgradering av Aurevannanlegget. Det er satt av 2 millioner kroner hvert år i gjeldende handlingsprogram. Dette videreføres også i 2017.

Rehabilitering vannledning

Arbeidet med å rehabilitere vann- og avløpsledninger videreføres. Bevilgningen som ble vedtatt for 2016, på henholdsvis 39 mill til vann og 69 mill til avløp videreføres i 2017. Diverse prosjekter innenfor vann videreføres med 8 mill og innenfor avløp med 5 mill i 2017.

Økonomiske rammer for programområde 65 Vann og avløp Driftsrammer for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

250,8

253,6

262,3

272,3

282,4

Innt

-277,6

-255,0

-251,9

-253,6

-268,2

-26,8

-1,4

10,4

18,7

14,3

-3,6

-0,8

-0,3

0,4

-0,2

-0,3

-0,6

0,0

Netto Økonomimelding I 2013 Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring

-1,0

Inntektsendring

-2,5

Renter av fond

-0,5

Økonomimelding II 2013 Tekniske 1) Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring

1,2

0,1

-0,2

-11,5

-1,0

-1,1

-1,3

0,9

6,9

6,7

6,5

10,2

Inntektsendring

-4,9

-5,0

-5,1

-22,5

Renter av fond

0,2

-0,3

-0,4

-0,1

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

254,3

256,5

268,0

277,6

287,4

293,2

Innt

-281,5

-261,6

-257,2

-259,1

-273,6

-290,7

-27,2

-5,0

10,8

18,5

13,7

2,5

Netto 1)

Vann og avløp er gebyrfinansiert. Budsjettene justeres derfor ikke for prisstigning eller endrede pensjonssatser.

I budsjettforslagets selvkostkalkyle foreslås det å sette gebyrene slik at akkumulert driftsresultat i perioden regulerer selvkostfondet mot null i løpet av tre til fem år. Vann og avløp hadde per 1. januar 2012 samlet et driftsfond på om lag 18 mill som beregnes å være nullstilt i 2016–2017.

148

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsrammer for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum Vann Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Tert 1 Endring Ny ramme

Sum Avløp Sum prosjekter

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

-4,2

56,0

53,0

49,0

0,0

206,8

-4,2

8,0

0,0

3,8

0,0

49,0

-4,2

56,0

53,0

49,0

255,8

-4,2

56,0

53,0

49,0

255,8

12,6

62,0

73,0

74,0

0,0

294,6

12,6

0,0

12,6

0,0

74,0

12,6

62,0

73,0

74,0

368,6

12,6

62,0

73,0

74,0

368,6

8,4

118,0

126,0

123,0

624,4

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med. *) Alle utgiftene er finansiert med lån.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

149

6.5.7 Anleggsdrift

Anleggsdrift omfatter ett resultatområde –661 anleggsdrift.

Status

Anleggsdrift er primært en beredskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor, særlig knyttet til vann og avløp. Avdelingen er organisert som en avdeling under tjenestested Vann og avløp. Programområdet er internfinansiert.

Profil

Rådmannen foreslår å videreføre tjenesten på dagens nivå.

Måltabell

Anleggsdrift er organisert under tjenestested Vann og avløp. Programområdet følger måltabellen for Vann og avløp.

Økonomiske rammer for programområde 66 Anleggsdrift Driftsrammer for programområdet Regnskap 2012

Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

13,9

14,5

Innt

-13,9

-14,5

0,0

Netto Sum endringer i dette HP

Budsjett 2013

Utg

0,2

Innt

-0,2

0,0

Netto Millioner 2014-kr Ramme HP 2014–2017

Utg

14,0

14,7

Innt

-14,0

-14,7

0,0

Netto

150

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.5.8 Transport

Programområdet omfatter to resultatområder – 673 verksted og 674 transport. Transport leverer transport- og verkstedtjenester til hele kommunen. Virksomheten består av enhetene: transportkontoret og verkstedet med plate- og sveiseverkstedet (smia). Transport skal bidra med å løse kommunens transportbehov på en god og miljøeffektiv måte. Transport skal også bistå brukerne med utskiftning, slik at bil og maskinparken blir mest mulig effektiv innenfor det økonomiske handlingsrommet.

Status

Sak om verkstedet og leasing av biler ble behandlet i kommunestyret våren 2013. I henhold til denne skal kommunen fortsette å eie bilene som brukes innen bistand og omsorg. Kommunen skal opprettholde eget verksted med åtte årsverk. Det ble også vedtatt at det kan igangsettes leasing av de øvrige personbilene. Transporttjenesten og verkstedet vil ha fokus på skadeforebyggende arbeid slik at kommunens samlede utgifter til skadeutbedring blir mindre. Transport har oppfølgingen av alle biler og maskiner innen tekniske områder og oppfølging/sjåførtjenesten på minibussene og busser. Dette utgjør den største delen av Transport, cirka 2/3 deler. Personbilene utgjør cirka 1/3 del av Transport. Det er summen av de tre områdene som gjør at Transport kan være et effektivt tjenesteområde. Transport vil i 2014 igangsette et LEAN-prosjekt for å forbedre sine kjerneprosesser og nå målene i henhold til kommunestyrevedtaket, og en innsparing på 0,25 millioner kroner som rådmannen foreslår. Transport skal bidra med å løse kommunens transportbehov på en god og miljøeffektiv måte gjennom å anskaffe en mer miljøvennlig bilpark, se måltabell. Dette betyr at antall biler med utslipp under 120 g/co2 skal stige til 75 prosent, antall biler med utslipp under 100 g/co2 skal stige til 40 prosent og at antall biler med 0-utslipp skal stige til 20 stykker.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for transport Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Utvike gode arbeidsmetoder innenfor transporttjenestene Tjenestestedet skal delta i for å sikre god ressursLEAN-programmet i 2014. utnyttelse.

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Redusere kommunens klimagassutslipp gjennom å Bygge opp en bilpark med anskaffe en mer miljøvennlig lavutslippsbiler under 120 g/ bilpark. co2 (andel av bilparken)

Gjennomført

40 %

50 %

58 %

40 %

Bygge opp en bilpark med lavutslippsbiler under 100 g/ co2 (andel av bilparken) Bygge oppp en bilpark med 0-utslipp (el/gass) når dette er praktisk og økonomisk forsvarlig (antall biler)

75 %

Transport har sterkt fokus på at de nye bilene som anskaffes har lave utslipp av co2. Biogass-biler har lavt utslipp, samtidig som de er klimanøytrale.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

151

kap.

Endringer drift Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Innsparing transport, justeres ift. saken

57,2

Sum

2014

2015

2016

2017

-0,25

-0,5

-0,25

-0,5

1. Innsparing transport

Rådmannen foreslår en innsparing på 0,25 millioner kroner i 2014 og 2015, som økes til 0,5 mill fra og med 2016. Tiltaket vil bli gjennomført ved effektivisering/omstilling og ved nedbemanning. Tiltaket vil medføre reduserte utgifter for tjenesteområde tilsvarende cirka ett halvt til ett årsverk.

Investeringer Dagens biler, maskiner og utstyr har en tilbakebetalingsplan med 1/10 hvert år. Dette har gitt 10 mill til utskifting i flere år, men dette reduseres nå til 9,3 mill fordi det kan leases noen personbiler. Det er også tatt hensyn til generell innstramninger i investeringene og generelt lavere investeringsramme. Kommunen må være noe mer forsiktig i utskiftninger og anskaffelsen av nye biler og maskiner innen områdene Transport bistår.

Økonomiske rammer for programområde 67 Transport Driftsrammer for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

55,6

58,6

55,6

Innt

-56,1

-58,6

-55,6

-0,5

0,0

Netto Sum endringer i dette HP

Budsjett 2013

Utg

2,0

5,3

5,0

Innt

-2,0

-5,3

-5,0

0,0

Netto

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

56,4

59,4

60,9

60,6

Innt

-56,9

-59,4

-60,9

-60,6

-0,5

0,0

Netto

152

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Investeringsrammer for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle biler utstyr / mellom biler og utstyr

Vedtatt

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

0,0

10,5

6,0

5,0

0,0

26,5

0,0

0,5

1,0

0,0

1,5

Endring

0,0

4,3

9,3

22,2

Ny ramme

0,0

10,5

10,3

9,3

48,7

0,0

10,5

10,3

9,3

48,7

herav Økm 1

Sum prosjekter

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med.

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

153

6.5.9 Prosjekttjenester

Programområdet omfatter resultatområde 681 prosjekttjenester og ivaretas av Prosjektenheten, et tjenestested under Tekniske tjenester. Området er internfinansiert.

Prosjektenheten forvalter kommunens ansvar som profesjonell byggherre ved gjennomføring av investeringsprosjekter innenfor anleggssektoren, hovedsakelig på oppdrag for de øvrige tjenestestedene innenfor Tekniske tjenester, men også for Plan og miljø og øvrige sektorer i kommunen. Enheten er kommunens representant i samarbeidsprosjekter med Statens vegvesen og andre offentlige aktører. Dette omfatter prosjekt- og byggeledelse, kontraktsadministrasjon, offentlige anskaffelser samt teknisk planlegging og oppfølging.

Status

For å sikre kvalitet i alle ledd har enheten bygget opp kvalitets- og miljøsystemer som er NS-EN ISO 9001 og 14001 sertifisert. Det knyttes fortsatt utfordringer til å opprettholde kapasitet og kompetanse i et arbeidsmarked med stor mangel på ingeniører, og særlig ingeniører med prosjektkompetanse. Videre kreves det fortløpende oppdatering av kunnskap om nye tolkninger og ny rettspraksis rundt regelverket om offentlige anskaffelser. Målet er å være en profesjonell byggherre, og sikre kvalitet og gjennomføringskraft i prosjekter for nyanlegg og rehabilitering av kommunens infrastruktur.

Økonomiske rammer for programområde 68 Prosjekttjenester Driftsrammer for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Handlingsprogram

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Utg

19,3

21,2

Innt

-19,7

-21,2

-0,4

0,0

Utg

0,9

Innt

-0,9

0,0

Netto Sum endringer i dette HP

Budsjett 2013

Netto

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

19,5

21,5

22,1

Innt

-19,9

-21,5

-22,1

-0,4

0,0

Netto

154

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.6 Sektor administrasjon

Sektorutvalg for administrasjon og eiendom har det politiske ansvaret for ett programområde – 16 Administrasjon.

6.6.1 Sektorrammer

Siden det bare er ett programområde i sektoren, er sektorrammene identiske med rammene for programområdet administrasjon.

6.6.2 Administrasjon

Programområde administrasjon inkluderer kommunens overordnede ledelse og 15 ulike støtteenheter i tillegg til politiske organer. Enhetene ivaretar kommunens overordnede drift og utvikling innen økonomi, personal, lønn, anskaffelse, IT med mer. Støtteenhetene skal utvikle kommunens felles regelverk og systemer, og bistå ledere på alle nivå i organisasjonen med å ivareta deres arbeidsgiver- og driftsansvar.

Status Administrasjon 150

Snitt nettverk = 100

139

140

145 131

100 67

Netto driftsutgifter administrasjon Brutto driftsutgifter administrasjon Brutto driftsutgifter administrasjon og styring pr. innbygger og styring pr. innbygger (funk. 120) pr. innbygger

BÆRUM

Snitt ASSS

Høyest kommune

54 Brutto driftsutgifter administrasjonslokaler pr. innbygger

Laveste kommune

Netto og brutto driftsutgifter for administrasjon og styring er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. Analyseres de ulike områdene innenfor administrasjon og styring adskilt, viser nøkkeltallene at Bærum har lavere utgifter enn gjennomsnittet i ASSS for administrasjon (funksjon 120) og administrasjonslokaler. Som de to foregående årene, er utgiftene til administrasjonslokaler i Bærum lavest av ASSS-kommunene. Utgifter til politisk styring, samt kontroll og revisjon, er høyere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS. En mer detaljert analyse av sammenligninger med ASSS-kommunene, finnes i kommunens KOSTRA-hefte for 2012. Her vises også tall for Bærum for de to foregående år, noe som gir grunnlag for å analysere egen utvikling over tid. Utviklingen av nytt økonomisystem (BØR) er nå i sluttfasen og forventes klar til bruk våren 2014. Det har vært krevende å få på plass en løsning som systemstøtter arbeidsprosesser for brukere både desentralt og sentralt. Systemet testes nå av Bærum kommune. Før systemet tas i bruk må feil rettes opp, tekniske forberedelser ferdigstilles og rutiner for bruk utarbeides. I tillegg må alle brukerne av systemet læres opp.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

155

kap.

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for administrasjon Strategiske utfordringer

Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

Forenkle og tilpasse saksfremlegg for politisk behandling

Saksfremlegg politiske saker skal være tilpasset lesebrett formatet

Gjennomført

Revidere saksbehandlingsmalene

Gjennomført (2015)

Implementere effektive og brukervennlige IKT-baserte støttesystemer innen utgangen av 2015

Digitale tjenester som er intuitive, selvforklarende og tilpasset brukernes digitale plattformer

God brukermedvirkning

Gjennomført (2015) Stabilisere drift av IT-systemer

Gjennomført

Nytt mailsystem

Gjennomført

Ny internettportal som understøtter selvbetjeningsløsningene

Gjennomført

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (på en skala fra 1–6)

Opplevd god brukermedvirkning

(på en skala fra 1–6)

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Antall administrative arbeidsprosesser som skal forenkles

Alle anskaffelser skal gjennomføres i tråd med innkjøpshånboka.

100 %

(Sikre at lov og forskrift om offentlige anskaffelser følges i alle kommunens anskaffelser)

For de administrative støtteenhetene defineres «brukere» i måltabellen som interne brukere eller interne kunder. Det betyr at alle ledere, merkantile og i noen sammenhenger alle ansatte, vil være brukere av støtteenhetene. Brukertilfredshet måles ved spørreundersøkelser til et representativt utvalg av disse. Undersøkelsene lages spesifikt for hver enhet slik at kvaliteten på tjenesten vurderes konkret. Kun to av enhetene har direkte kontakt med kommunens innbyggere, nemlig Kommunikasjonsenheten og Service- og pensjonsenheten (med hovedsentralbord og Veiledningstorget). Ved å satse på større grad av digitale tjenester som er enkle og lette å bruke, vil informasjon til og kommunikasjon med innbyggere forenkles. Informasjonsavisen Bæringen skal bygge stolthet og identitet blant innbyggerne og holde dem informert. For å styrke profilen og ivareta kvaliteten på avisen, reduseres antall utgivelser til seks per år. Dette vil modernisere og videreutvikle informasjonstiltaket, med blant annet økt vekt på mer temabasert nytteinformasjon til innbyggerne. Kommunens innbyggere henter i økende grad informasjon fra digitale kanaler, og det er særlig via smarttelefonen at befolkningen dekker sitt informasjonsbehov. Dette gjør at kommunen må utvikle nettsider, som blant annet er tilgjengelige på ulike plattformer. Det er derfor behov for å styrke den digitale kommunikasjonsvirksomheten både med kompetanse og ressursinnsats. Dette skjer ved omprioritering av ressurser. Under punktet om tjenesteproduksjon skal de administrative tjenestene ha et spesielt fokus på god ressursutnyttelse. Det planlegges gjennomgang av minimum seks administrative arbeidsprosesser per år, hvorav minst to av disse er LEAN-prosesser. Følgende prosesser skal bidra til mindre tidsbruk både for støtteenhetene selv og for organisasjonen for øvrig:

156

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

• LØP (lønn- og personalsystem) reduserer tidsbruk på HR-prosesser. • Anskaffelsesprosessene forenkles. • BØR (budsjett-, økonomi- og rapporteringssystem) reduserer tidsbruk på administrative rapporter. • Interne skjema skal erstattes med elektroniske løsninger. • Nytt saksbehandlingssystem (Websak) skal redusere tidsbruk når det er fullt implementert. • Kommunens interne håndbøker skal forenkles slik at de er lett tilgjengelige og brukervennlige. Det skal fortsatt være et forsterket fokus på å sikre at kommunens anskaffelser er i tråd med kommunens innkjøpshåndbok: Alle bestillinger skal gjennomføres elektronisk og det utpekes en innkjøpskoordinator på hvert programområde. Fra 2013 er politiske møter «papirløse». Dette stiller nye krav til leservennlighet og til å fremstille saker slik at en utnytter funksjonaliteten i lesebrettformatet optimalt. Rådmannen ønsker å ha fokus på kvaliteten på saksfremlegg for politisk behandling. Det skal blant annet gjøres ved å ta i bruk nye maler tilpasset digitalt format og ved å øke kompetansen til å skrive politiske saker gjennom opplæring. Rådmannen vil gjøre endringer i den administrative lederstrukturen for å sikre kapasitet og kompetanse i rådmannsfunksjonen. Det etableres en strategisk ledergruppe med rådmann og tre kommunaldirektører fra 1. januar 2014. De nye kommunaldirektørene vil bistå rådmannen samt ha ansvar for henholdsvis samfunn, velferdstjenester og organisasjon og utvikling. Rådmannen tar sikte på å foreta endringene uten at antall stillinger økes.

Endringer drift Økt aktivitet Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

Omstillingsmidler

1,1

Beredskap

0,3

1,4

0,3

Sum

1. Omstillingsmidler

For å bistå organisasjonen i videre omstillingsarbeid planlegges det en karriereveiledningstjeneste. Den skal støtte ledere og ansatte i omstillingssituasjoner som følge av nedbemanning og langtidssykefravær, samt å gi mulighet til karriereutvikling internt i kommunen. 2. Beredskap

Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens grenser. Kommunene er, gjennom lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt, pålagt å ta ansvaret for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Forskriften krever at kommunen utarbeider en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS-analyse. På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Alle sektorene i kommunen er involvert i beredskapsarbeidet og har ansvar for å planlegge for uønskede hendelser som kan berøre eget ansvarsområde. ROS-analysen fra 2011 har satt fokus på 30 aktuelle scenarier som kan inntreffe. Kommunens planer skal ta utgangspunkt i disse og iverksette aktuelle tiltak for å redusere kommunens sårbarhet. For å sikre at kommunen er forberedt, er det behov for tiltak på flere områder innenfor både teknologi og kompetanse.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

157

kap.

Innsparinger Budsjettramme

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

Administrative tiltak

-0,4

-0,7

-0,9

Politikerportal

-1,0

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

-5,0

-10,5

-11,2

-13,0

-6,4

-12,2

-13,1

-14,9

Sum

251,0

2014

2015

2016

2017

3. Administrative tiltak

Det gjennomføres enkelte konkrete tiltak som blant annet å redusere portoutgifter som følge av redusert papirutsendelser. 4. Politikerportal

I løpet av 2013 er det gjennomført et prosjekt med innføring av «digitale politikere». Dette innebærer reduserte kostnader til innkjøp av papir, trykking og utsendelse av sakspapirer til politiske møter. 5. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Det er kartlagt at minimum 30 personer innenfor administrasjon slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder i løpet av de neste fire år. Noen stillinger kan inndras uten at det får konsekvens for tjenesten, og behøver ikke erstattes. For å nå målet for innsparing på administrativt område vil det i tillegg være behov for en nedbemanning i flere av enhetene. Rådmannen legger opp til en grundig gjennomgang av alle enhetene for å revidere mål og beskrive oppgaver i tråd med ny bemanningsplan. Fordeling av kutt vil skje ut fra en vurdering av risiko og sårbarhet for den enkelte enhet. Prosessen vil kunne innebære en omfordeling av ressurser internt innenfor administrasjonen, slik at noen enheter styrkes mens andre reduseres. Innføring av nye systemer som LØP og BØR, samt oppgradering av WebSak og kontorstøttesystemene, vil bidra til en større grad av automatisering og effektivisering. Forutsetningen er at ledere og nøkkelpersonell har gode digitale ferdigheter slik at systemene i størst mulig grad tas i bruk. Det er behov for en betydelig oppfølging og veiledning til alle ledere i organisasjonen for å oppnå tilstrekkelig digital trygghet og mestring. Støtteenhetene må derved ha et miljø med høy spesialkompetanse. Erfaringene viser at nye systemer oppleves som merarbeid fordi det ikke avsettes nok tid til opplæring. Noen av de administrative oppgavene vil kunne løses mer effektivt dersom mer av arbeidsprosessen utføres sentralt. Rådmannen vil nedsette et prosjekt i 2014 for å vurdere en sentralisering av merkantil støtte knyttet til blant annet lønn og regnskap. Rådmannen iverksatte i 2012 et hovedprosjekt for LEAN-arbeidet i kommunen. Flere tjenestesteder har gjennomført LEAN-løp med gode resultater. LEAN er et virkemiddel til forenkling og forbedring. Gjennom brukerorientering, involvering av alle medarbeiderne og systematikk på forbedringsarbeidet, bidrar LEAN til utvikling av en kultur med kontinuerlig forbedringsfokus og forenkling av prosesser.

Investeringer Når nytt lønns- og personalssystem ble innkjøpt, var det ikke utviklet et HMS-verktøy fra leverandør. Verktøyet kan blant annet bidra med å støtte ledere i deres oppfølging av sykemeldte. Rådmannen vurderer at dette vil være en viktig videreutvikling av kommunens HR-system. Dette er ett av flere tiltak for å redusere kommunens sykefraværsprosent. Det foreslås 1 mill til tiltaket. Det vil kontinuerlig være behov for videreutvikling av HR-systemet ut fra erfaringer med dagens løsning. Det foreslås 1 mill til tiltaket.

158

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

IT Status

Det ble i Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt oppgradering av kommunens IT-plattform med betydelig styrking både til drift og investeringer. Det er videre fulgt opp med ytterligere styrking i Økonomimelding I 2013. Kommunen har i 2013 opplevd utfordringer knyttet til driften av IT-systemene, med både ustabilitet og driftsstans på de fleste løsninger. Problemene har vært en belastning, men har ikke hatt alvorlige konsekvenser i forhold til helse, omsorg og beredskap. Kommunen har arbeidet med å finne årsakene til problemene og har igangsatt ulike strakstiltak. Kommunen har i 2013 gjennomført oppgradering til Windows 7 og ny versjon av kontorstøtteverktøy. Implementering av ny e-postløsning forberedes. Videre er sikkerhetsløsningene forbedret, blant annet med ny brannmur og nødstrømsanlegg. Politikerportalen er etablert for både kommunestyret og sektorutvalgene. Deler av legevaktens IT-løsninger driftes nå av Bærum kommune.

Hovedutfordringer og mål for perioden 2014–2017

Rådmannen mener at det er betydelige utfordringer knyttet til IT-virksomheten i kommunen og vil følge utviklingen tett. Det er innhentet ekstern ekspertise for å vurdere både status og mulige strategivalg. Samtidig med rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017 legger rådmannen frem en egen sak om status for IT. Saken vil sammen med vedtatt Handlingsprogram 2014–2017 danne grunnlaget for en ny IT-strategi som vil bli fremmet politisk tidlig i 2014. På kort sikt er målet å sørge for stabil drift av de sentrale IT-systemene i kommunene. Dette innebærer å raskest mulig gjennomføre Plattformløftet som ble vedtatt i Handlingsprogram 2013–2016. Ny epostløsning skal være implementert i løpet av 2014. Rådmannen vurderer at forslagene til bevilgninger i handlingsprogrammet gjør det mulig å oppnå stabil drift av de sentrale IT-systemene i løpet av 2014. Videre vil rådmannen prioritere oppfølging av de store fagsystemene. Dette omfatter spesielt økonomisystemet, nytt pleieog omsorgssystem og systemer for grunnskolen. Samtidig vil rådmannen gjennom arbeidet med IT-strategien klargjøre hvordan kommunen fremover skal ta i bruk digitalt førstevalg.

Endringer drift Økt aktivitet Nr.

Økt aktivitet, mill 2014 kr

Stabilisering av IT

Budsjettramme

Sum

2014

2015

2016

2017

5,6

9,0

5,6

9,0

1. Stabilisering av IT - drift

For å stabilisere IT-systemene mener rådmannen at det er behov for økt bevilgning til løpende drift og jevnlig oppdatering av programvare. Det er behov for anslagsvis 3,8 mill årlig til lisenser og serviceavtaler. Videre foreslår rådmannen at bemanningen styrkes med helårsvirkning fra 2015. Dette vil gi reduserte kostnader til overtid og eksterne konsulenter. Styrkingen vil blant annet knyttes til: • sentrale servere for kommunens ulike fagsystemer • systemer knyttet til telefoni og dataoverføring • ny brannmur • oppgradert infrastruktur • innføring av standardprosesser (ITIL)

kap.

For å bidra til fremtidig god og stabil IT-drift i kommunen skal det innføres et rammeverk for styring av kompleks tjenesteproduksjon og tjenesteforvaltning. Tiltakene bygger på anerkjente bransjestandarder (ITIL) og vil på sikt muliggjøre ulike outsourcingsmodeller knyttet til deler av virksomheten. Samlet vil forslaget bidra til at IT-enheten kan yte bedre tjenester overfor virksomhetene og at kommunen kan få mer ut av ressursene som brukes til IT.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

159

Investeringer

Det er tidligere bevilget til sammen 145 mill til investeringer i perioden 2013–2016. Rådmannens forslag innebærer et merbehov i 2014–2017 på 67 mill. I tillegg kommer investeringer knyttet til ulike fagsystemer. Bevilgninger til investeringer knyttet til Plattformløftet for IT er tidligere gjort gjennom Handlingsprogram 2013–2016 og Økonomimelding I 2013. Epost-omlegging er tidligere forsert gjennom Økonomimelding 1 2013. Det er av risikohensyn behov for å forsere resterende deler av plattformløftet tilsvarende. Rådmannen foreslår å dekke et merbehov på 8 mill som følge av økt gjennomføringstakt. Rådmannen foreslår å øke investeringsrammen knyttet til utskifting og løpende vedlikehold av kommunens generelle IT-systemer med 5 mill i 2014, økende til 12 mill fra 2015. Forslaget skal bidra til å opprettholde en stabil drift av kommunens IT-systemer over tid og at man unngår nye etterslep. Samlet investeringsnivå til formålet vil fra 2015 tilsvare om lag nivået kommunen hadde frem til 2010, med 30 mill årlig. Rådmannen tar imidlertid et forbehold om at det langsiktige investeringsnivået vil vurderes som del av ny IT-strategi.

160

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiske rammer for programområde 16 Administrasjon Driftsramme for programområdet Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Regnskap 2012

Utg

473,8

Budsjett 2013 524,7

Budsjett 2014 507,6

Handlingsprogram 2015

2016

508,2

2017

503,8

Innt

-93,8

-84,7

-83,3

-88,8

-90,9

Netto

380,0

439,9

424,2

419,4

412,9

Økonomimelding I 2013

-1,3

4,3

5,8

6,3

IA-tiltak, lærlinger med mer

-2,8

Psykisk helse, beredskap (til psykisk helse)

-0,4

Oppgradering IKT-plattform

-4,5

1,0

2,5

3,0

Support IKT

1,1

Lønnsenheten (LØP)

2,0

Veiledningstorget (KOSTRA-tilpasning)

0,6

Lønnsoppgjør 2012, inkl. etterbetaling i 2013

0,0

Kommunalsjef barneog ungdomstjenester

1,0

Seksjonsledere fra PLO (KOSTRA-tilpasning)

1,0

Overformynderiet

0,7

Økonomimelding II 2013

3,9

IA-tiltak, lærlinger med mer

-2,8

Lønnsoppgjør 2013

7,0

Oppgradering Windows

-0,4

Tekniske

1,3

1,2

Prisjustering til 2014-kroner

1,3

1,2

Tiltak HP 2014-2017 (2014-kroner)

7,9

5,5

3,5

6,0

Lønnsoppgjør 2013

7,3

Omstillingsmidler

1,1

0,3

Administrative tiltak

Beredskap

-0,4

-0,7

-0,9

Politikerportal

-1,0

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

-5,0

-10,5

-11,2

-13,0

Valg 2017

4,4

Stabilisering IT

5,6

9,0

522,3

522,0

516,1

518,6

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

480,5

534,6

Innt

-95,1

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

Netto

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

161

kap.

Investeringsramme for programområdet Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1

Budsjett 2013

Sum prosjekter

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

12,6

83,2

42,7

34,2

25,5

0,0

198,1

12,6

41,9

-2,0

-5,0

0,0

47,5

0,0

36,0

-1,5

5,0

30,0

69,5

12,6

83,2

78,7

32,7

30,5

30,0

267,6

12,6

83,2

78,7

32,7

30,5

30,0

267,6

Endring Ny ramme

Budsjett 2014

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med

6.6.3 Foretak og selskaper

Bærum kommunes har følgende eierposisjoner:

Aksjeselskap

Eierandel

100 %

Asker og Bærum brannvesen IKS

67 %

Centro Asistencial Noruego SLU

100 %

Asker og Bærum vannverk IKS

50 %

100 %

Kommunelovens § 27 samarbeid

DI gruppen AS

49,9 %

Vestregionen

Løxa Utvikling AS

100 %

Budstikkagården AS

Mølla Kompetansesenter AS

100 %

Øvrige selskap/eierformer

Vårt Sandvika AS

20 %

KLP – gjensidig selskap/andel ift pensjonsmidler sykepleiere/leger

**)

Simula School of Resarch and Innovation AS *)

Interkommunalt selskap

Bærum Kommunal Eiendomsselskap AS

14,3 %

VEAS (Vestfjorden avløpsselskap)

21,5 %

Budstikkagården AS er seksjon nummer to av hjørnegården og ble kjøpt i 2012. Spørsmålet om en eventuell oppløsning av

selskapet for å innlemme eiendommen i kommunens eiendomsmasse er til vurdering. **)

Bærum kommune eier 100 av 500 aksjer i selskapet. De øvrige 400 aksjene er solgt til Andenæs eiendom og Abel eiendom som

videreselger til sine leietakere og andre.

De enkelte selskapene har vedtekter fastsatt av kommunestyret. Selskapsstrategiene er utarbeidet av selskapenes styrer i tråd med vedtektene for det enkelte selskap. Høsten 2013 utarbeider rådmannen et innspill til disposisjon og utforming av en fremtidig eiermelding. Denne vil bli lagt frem for eierutvalget i tråd med kommunestyrets vedtak i sak nummer 002/12, vedrørende mandatet for eierutvalget.

162

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

6.7 Kommunale tjenester på Fornebu

Driftsbudsjettet for de ulike delene av Fornebuområdet ble i 2010 underlagt de respektive sektorutvalgs myndighetsområder. Investeringsbudsjettet er fortsatt samlet under Fornebuområdet.

Status

I samsvar med inngåtte utbyggingsavtaler mottar kommunen nå fremskyndingsbidrag fra utbyggerne, til delvis å dekke allerede foretatte investeringer i sosial infrastruktur (skoler, barnehager, kultur/idrettsanlegg og anlegg innenfor helse, bistand og omsorg). Så langt er det mottatt bidrag for nær 1 000 boliger av de 2 500 boligene i fase 1. Investeringsbehovet for neste fase (fase 2) av utbyggingen på minst 3 500 boliger er under vurdering, og vil eventuelt bli innarbeidet i neste handlingsprogram for 2015–2018. Rådmannen tar i høst sikte på å legge frem en sak som beskriver det økonomiske bildet og hvilke opsjoner eller muligheter kommunen har til å gjennomføre de aktuelle investeringer.

Investeringer Baneanlegg ved Hundsund grendesenter

Det er avdekket mangler ved kjøleanlegget ved kunstisbanen. Rådmannen fremlegger egen sak, og melder med dette om investeringsbehov på 15 millioner kroner for ombygging av banen i 2014. Flytting av lettere forurensede masser avventes, og midlene er flyttet til 2014. Endelig fremdrift er ikke avklart. Investeringsrammer for Fornebu Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt

92,6

herav Økm 1 Endring Ny ramme

Sum prosjekter *)

Budsjett 2013 1,3

Budsjett 2014 0,8

2015

2016

0,0

2017 0,0

94,7

92,6

0,0

92,6

-17,0

2,7

30,0

0,0

15,7

75,6

4,0

30,8

0,0

110,5

75,6

4,0

30,8

0,0

110,5

Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med.

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekt: All finansiering

Vedtatt

Budsjett 2013

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

0,0

73,5

63,0

50,0

0,0

236,5

0,0

8,0

0,0

-4,4

-2,5

0,0

1,1

Endring

0,0

-10,5

0,0

2,6

52,8

47,5

Ny ramme

0,0

63,0

52,6

52,8

284,0

0,0

63,0

52,6

52,8

284,0

-59,0

-32,2

-52,6

-52,8

-249,1

herav Økm 1

Sum inntekter Herav nedbetaling lån *)

Samlet ramme 12-17

Fra 2011 er innt. høyere enn inv.behovet. «Herav nedbetaling lån» viser ekstraord. innbet ved neg.fortegn, og utgjør 249,1 mill i 2013-

2017.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

163

kap.

6.8 Eiendomsfunksjoner

Driftsbudsjettet er spredt på programområdene administrasjon, pleie og omsorg, sosialtjeneste og bolig, kultur og fritid, kirke og andre religiøse formål, fysisk planlegging med videre. Utbyggingstjenester og FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) er internfinansierte tjenester som beskrives under.

Eiendom har utviklings- og byggherreansvar for alle byggeprosjektene i kommunens egen regi, og forvalter bevilgningene til disse. Eiendom forvalter 81 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett, tilsvarende cirka 1 000 millioner kroner i 2014. Av dette er 82 mill eiendoms investeringsprosjekter. Øvrige eiendomsfunksjoner er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunens eiendommer. Bærum kommune har gradvis redusert bevilgningene til FDVU, dette synliggjøres i tabellen på neste side. Til tross for stramme rammer skal planlagt og løpende vedlikehold prioriteres for å ivareta kommunens realkapital og eiendommenes bruksverdi.

Status Eiendomsforvaltning Snitt nettverk = 100

200

173

162

150

145 122

117

100

114

119

116

130

44 27

105

101

112

Net.utg. pr innb

Andel av sum nto utg

Kvm bygg per innb

Korr brt utg per kvm

Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm

Bærum

Snitt ASSS

Høyest ASSS

109

130

Energikostn per kvm Invest.utg e.f. av sum ivest.utg

129

143 Invest.utg per innb

Invest per innb. snitt 5 år

Lavest ASSS

Antallet kvadratmeter bygg per innbygger i Bærum er 12 prosentpoeng høyere enn snittet, og nest høyest i nettverket. Dette er fordi andelen barn i alderen 6–15 år (av befolkningen totalt i kommunen) er høyest blant ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter per innbygger ligger 5 prosentpoeng over ASSS-snittet. En vesentlig årsak til dette er at Bærum har et høyere areal formålsbygg per innbygger enn snittet i ASSS. Avskrivninger utgjør også en betydelig andel av netto driftsutgifter. Investeringsutgifter, som de siste fem årene var 29 prosentpoeng høyere enn snittet i ASSS, trekker dermed Bærums driftsutgifter opp. Brutto utgifter per kvadratmeter var 11 prosentpoeng lavere enn snittet i nettverket i 2012. Korrigert for avskrivninger brukte Bærum 18 prosentpoeng mindre i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter per kvadratmeter formålsbygg enn snittet i ASSS-kommunene Energikostnader per kvadratmeter ligger 9 prosentpoeng høyere enn snittet. Bærum har rapportert energikostnader på 116 kroner per kvadratmeter. Asker har til sammenligning rapportert 134 kroner og Stavanger 105 kroner. Gjennomsnittlige investeringsutgifter per innbygger siste fem år var 29 prosentpoeng høyere i Bærum enn snittet i nettverket. Dette har blant annet sammenheng med utgifter til formålsbygg på Fornebu tidlig i femårsperioden. Også i 2012, mens blant annet Bærum idrettspark bygges, investerer Bærum mer per innbygger enn ASSS-kommunene i snitt.

164

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

I tabellen nedenfor vises utvikling siste tre år i Bærum og sammenlignbare kommuner Sentrale tjenestedata

Bærum Bærum Bærum 2010 2011 2012

Asker 2012

Stavanger 2012

ASSS 2012

Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger

4,7

4,8

4,5

4,4

4,0

Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger

3 771

3 370

4 497

2 149

4 018

3 154

117

119

116

134

105

107

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

1 047

977

972

1 171

1 091

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, ekskl. avskrivninger

732

661

630

699

631

727

Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

165

Sentrale utfordringer og mål i handlingsprogramperioden Måltabell for eiendom Strategiske utfordringer

PO Arbeidsmål

Delmål

Resultat 2012

Mål 2013

Mål 2014

Mål 2017

Brukere Tilstrekkelig kvalitet

God brukermedvirkning

92 93

Kommunens formålsbygg skal gi tilfredstillende rammer for tjenestene som ytes

I større grad etterspørre og vurdere brukernes erfaringer og innspill

Definere mål for standarder på bygningsmassen

Gjennomført

Etablere leveranse-avtaler mellom eiendom og de ulike sektorer

Gjennomført

Etablere månedlige sektorvise styringsgruppemøter for gjennomføring av investeringsprosjekter

Gjennomført

Utarbeide helhetlig strategiplan for Eiendom

Gjennomført

Analyse av brukerundersøkelser (for eksempel Skoleundersøkelse ASSSkommunene, KS)

Gjennomført

Implementere rutine for brukerinvolvering

Gjennomført

Etablere system for evaluering av medvirkning ved gjennomføring av prosjekter

Gjennomført

Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse

Profesjonalisere drift og vedlikehold av den kommunale byggningsmasse innenfor trangere økonomiske rammer

Omstrukturering av vaktmestertjenester som skal føre til reduserte lønnskostnader (21% fra 2011 nivå ref forrige HP) Økt andel renhold kjøpes eksternt – 1 mill fra 2011-nivå

ikke oppnådd

12 %

18 %

21 %

Etablere kompetanseplan for teknisk personell 93

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Redusere klimajustert energiforbruk med 3% per år fra år 2010. Underlag for statistikk ikke ferdig bearbeidet før 2014, ref energirapport Eiendom 4.1.

92 55

Utvikle kommunens bestillerrolle i OPSprosjekter

Dekke boligmangel for utsatte grupper (Ref. blant annet «Boligmelding 2008«)

12 %

18 %

Gjennomføre 2-4 prosjekter med fornybar energi (antall bygg, aggregerte tall)

1 pr år

4 akk

Etterisolering av bygg (antall bygg, aggregerte tall)

5 pr år

20 akk

Bedre styring av ventilasjon/varme, SD-anlegg i bygg (antall bygg, aggregerte tall)

7 pr år

28 akk

Gjennomføre kampanjer med mål om å påvirke brukeradferd (årlig)

Gjennomført

Utvikle bestillerrolle for OPS prosjekter gjennom erfaring fra Rykkinn skole, avd. Berger

Igangsatt

Gjennomført

Anskaffe nye boliger (antall boliger, aggregerte tall) Gjennomføre “Gjengs leie-kommunal bostøtte” (andel boliger med innført gjengs leie) Redusere antall ledigdøgn ved leietakerskifter med 20% (gj. sn. antall ledigdøgn)

166

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Gjennomført

105

142

194

477 akk

10 %

50 %

73 %

100 %

105

RÅDMANNENS FORSLAG

Utfordringer og mål identifisert i forrige handlingsprogramperiode vil videreføres, herunder redusert energiforbruk, utvikle og sette i gang tiltak for reduksjon av fossilt brensel samt tiltak for å dekke boligmangel for utsatte grupper. Drift av moderne bygg og tekniske anlegg krever stadig høyere kompetanse og spesialisering. Den nye driftsorganisasjonen er derfor delt i brukerrelaterte service- og tekniske oppgaver, hvorav tekniske oppgaver er kjernevirksomheten. Det må spesielt fokuseres på å ta ut effektiviseringsgevinster av omorganisering av driftsorganisasjon, som vedtatt i tidligere handlingsprogram. Målsettingen var å redusere lønnsutgifter med 21 prosent fra 2012 til 2015. Besparelsen var forutsatt å oppnås ved effektivisering og naturlig avgang. Ny driftsorganisasjon trådte i kraft i februar 2013, men budsjettert besparelse er så langt ikke oppnådd. Det vises til Økonomimelding II 2013 og vedtak i sektorutvalg for eiendom og administrasjon om en politisk sak om egenregi og outsourcing av bruker- og serviceoppgaver innen eiendom. Det er et opphetet marked, og betydelig prispress for de fleste av tjenestene Eiendom etterspør: rådgivningstjenester, prosjekt- og byggeledelse og entreprisetjenester. Analyse fra Prognosesenteret AS over forventet byggekostnadsutvikling tilsier årlig prisvekst på 4–5 prosent frem til 2016. Dette vil påvirke kostnadene for både nybygg, rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekter. For å tilby effektive formålsbygg i fremtiden, tilpasset arealbegrensningene, vil Eiendom vurdere nye løsninger for bygg. Både når det gjelder arealbehovet, standard på bygg og hvordan utomhusområder legges tilrette. Bærum kommune er i gang med OPS-konkurranse for ny Rykkinn skole avdeling Berger. Eiendom har fokus på økt kompetanse på bestillerrollen for OPS-prosjekter, slik at riktige vilkår og leveranser sikres i tråd med målsettingene. Det vil bli utarbeidet en helhetlig strategiplan for eiendomsområdet, og denne planlegges ferdigstilt og behandlet i 2014.

Endringer drift Innsparinger Budsjettramme

2014

2015

2016

2017

Vinterdrift utenomhus - redusert standard og omfang

15,5

-0,7

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

123,2

-5,5

-7,0

-7,5

-6,2

-7,7

-8,2

Nr.

Innsparinger, mill 2014 kr

1 2 Sum

143,7

-0,7

¹ Budsjettrammen på 15,5 mill. omfatter både sommer- og vinterdrift på PO 93

1. Vinterdrift utomhus – redusert standard og omfang

Forslaget innebærer noe redusert omfang av måking og bortkjøring av snø, samt at det blir strøing kun på ferdselsårene på områdene. Programområder som berøres er i hovedsak skoler og barnehager. Det legges vekt på at tiltaket likevel innebærer en forsvarlig standard. Fremkommelighet og sikkerhet på berørte områder skal ivaretas. Estimert besparelse på 0,7 millioner kroner per år forventes å ligge på redusert kontraktssum med redusert omfang og bedre styrte leveranser. Besparelsen utgjør 4,5 prosent av budsjett for utomhus drift. 2. Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

Eiendomsorganisasjonen skal videreutvikles, men som følge av trangere økonomiske rammer må kostnader reduseres. I denne vurderingen fokuseres det på at Eiendoms kjernevirksomhet skal prioriteres og profesjonaliseres. Følgende tiltak skal utredes: Serviceoppgaver

Som et ledd i effektivisering og konsentrasjon om kjernevirksomheten vil type og omfang av serviceoppgaver som tilbys, internt i kommunen og til kommunens innbyggere bli vurdert. Eksempelvis vurderes Servicesentralen på Rud. Virksomheten har i flere år gått med underskudd tross flere forsøk på å effektivisere. Tjenestene, som i hovedsak består av snømåking, hagearbeid, malearbeid og småreparasjoner, er priset til antatt markedspris og kan skaffes i markedet. Virksomheten tilbyr ikke lovpålagt tjeneste og vurderes ikke å være en del av Eiendoms kjernevirksomhet.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

167

kap.

Outsourcing av tjenester, herunder renholdstjenester

I Handlingsprogram 2013–2016 ble det vedtatt at andelen renhold som anskaffes eksternt skulle økes som ledd i målsettingen om kostnadseffektivisering. Som et ledd i effektivisering og kostnadsreduksjon har Sektorutvalg for eiendom og administrasjon bedt kommunen vurdere egenregi og outsourcing av tjenester innenfor områdene eiendom og administrasjon. Rådmannen vil følge opp vedtaket i sektorutvalg for eiendom og administrasjon. Enøk – forsterket satsing

Forslaget er en videreføring og forsterking av vedtak i Handlingsprogram 2013–2016 om redusert energiforbruk i den kommunale bygningsmassen. Dette skal gjøres med holdningskampanjer, informasjon og mer involvering av brukersteder og driftere, samt opplæring og bedre styring av tekniske anlegg. Tidlig i perioden vil det i stor grad bli arbeidet med strategiske planer og vurdering av tiltak, og igangsetting og effekt av tiltak er vurdert å være økende utover perioden.

Investeringer

Eiendom har ansvaret for tunge investeringer under de ulike programområder. Nedenfor redegjøres for investeringer som er innenfor Eiendoms egne programområder.

Rehabiliteringsplanen

Midlene benyttes til oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen med tilhørende utomhusanlegg. Kirkebygg inngår i rehabiliteringsplanen. I handlingsprogramperioden ligger det inne årlige bevilgninger på 50 mill.

Miljøprofil

Miljøprofilmidlene brukes til investeringer for å redusere energiforbruket og bruken av fossilt brennstoff, i tråd med klimaplanen. Bevilgningene utgjør 20 mill hvert år i handlingsprogramperioden.

Universell utforming

Det ligger inne 4 mill hvert år i handlingsprogramperioden for tiltak i eksisterende bygningsmasse. Ved spesielle tilpasningsbehov kan i enkelte tilfelle tiltakene bli så omfattende at bevilgningen ikke strekker til. Finansiering må i slike tilfelle skje ved bruk av andre budsjettposter under Eiendom.

168

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiske rammer for de internfinansierte virksomhetene Driftsramme for programområde 92 Utbyggingstjenester Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

13,7

15,1

Innt

-14,6

-15,1

-0,9

0,0

Utg

0,2

Innt

-0,2

0,0

Netto Sum endringer i dette HP

Regnskap 2012

Netto

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

13,9

15,3

Innt

-14,8

-15,3

-0,9

0,0

Netto

Driftsramme for programområde 93 FDVU Millioner 2013-kr Vedtatt HP 2013-2016

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Handlingsprogram 2015

2016

2017

Utg

344,2

335,4

330,0

329,0

329,2

Innt

-338,2

-335,4

-330,0

-329,0

-329,2

6,1

0,0

Utg

5,8

2,0

8,4

14,7

Innt

-5,8

-2,0

-8,4

-14,7

0,0

Netto Sum endringer i dette HP

Regnskap 2012

Netto

Millioner 2014-kr Ramme HP 2014-2017

Utg

349,0

340,1

335,8

331,0

337,6

343,8

Innt

-342,9

-340,1

-335,8

-331,0

-337,6

-343,8

6,1

0,0

Netto

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

169

Investeringsramme Eiendom, flere programområder Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Prosjekt: Alle prosjekter

Vedtatt herav Økm 1

Sum prosjekter

Budsjett 2014

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

27,3

87,5

75,0

74,5

74,0

0,0

338,3

27,3

0,0

27,3

-8,0

8,0

0,0

74,0

27,3

79,5

83,0

74,5

74,0

412,3

27,3

79,5

83,0

74,5

74,0

412,3

Endring Ny ramme

Budsjett 2013

*) Kun fondsmidler til prosjekt med budsjett i HP-perioden er tatt med.

Handlingsprogram Fond*) 2012

Millioner kr Inntekter Salg eiendom

Vedtatt

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

2015

2016

2017

Samlet ramme 12-17

20,0

0,0

72,0

-8,0

0,0

-8,0

0,0

-10,0

10,0

-20,0

0,0

12,0

10,0

52,0

0,0

12,0

10,0

52,0

Endring

Sum inntekter

Budsjett 2014

12,0

herav Økm 1 Ny ramme

170

0,0

Budsjett 2013

RÅDMANNENS FORSLAG

kap.

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

171

Vedlegg

7.1 Hovedoversikt, netto Mill 2014 kr

Regnskap 2012

Budsjett 2013

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

Rammetilskudd

-1 557,5

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

Vertskommunetilskudd PUH

-64,7

-61,9

-61,1

Rente og inv komp. Fra staten

-29,8

-28,2

-30,0

-31,4

-32,4

-29,0

Integreringstilskudd, flyktninger

-68,4

-78,4

-75,8

-74,3

-73,3

-132,0

-130,2

0,0

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-6 304,0

-6 529,0

-6 652,1

-6 757,3

-6 844,3

-6 909,3

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

3,6

80,6

291,4

365,4

Momskomp - investeringer Kalk. renter og avskrivninger Sum sentrale inntekter Driftsrammer: Div.felles til fordeling Lønnsreserven Administrasjon

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

Barn og unge

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Bistand og omsorg

2 430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

229,4

244,2

235,8

233,0

231,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke Miljø, klima og kommunalteknikk Netto driftsutgifter sektorene

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

5 488,6

5 896,0

6 007,6

6 080,9

6 095,7

6 158,3

Politiske utvalg disp.

1,0

2,6

Brutto driftsresultat

-814,4

-630,4

-641,9

-673,8

-746,0

-748,4

Netto renteutgifter

154,7

167,8

182,9

205,0

225,1

240,0

-174,8

-85,2

-87,0

Netto avdrag

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto finansutgifter

284,1

428,0

424,9

481,8

516,3

528,3

Netto driftsresultat

-530,3

-202,4

-217,0

-192,0

-229,7

-220,1

79,2

114,3

9,3

465,0

88,1

207,7

182,7

220,4

210,8

444,1

80,2

217,4

198,8

231,8

212,6

Bundne driftsfond

20,9

7,9

-9,7

-16,1

-11,4

-1,8

Resultat fra 2012

-77,4

0,0

-63,5

0,0

Kursgevinster, aksjeutbytte

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto Disposisjonsfond

Regnskapsresultat

172

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

7.2 Hovedoversikt, brutto Regnskap 2012

Mill 2014 kr

Handlingsprogram Budsjett 2013

2014

2015

2016

2017

Skatteinntekter

Inntekt

-4 364,5

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

Rammetilskudd

Inntekt

-1 557,5

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

Vertskommunetilskudd PUH

Inntekt

-64,7

-61,9

-61,1

Rente og inv komp. Fra staten

Inntekt

-29,8

-28,2

-30,0

-31,4

-32,4

-29,0

Integreringstilskudd, flyktninger

Inntekt

-68,4

-78,4

-75,8

-74,3

-73,3

Momskomp - investeringer

Inntekt

-132,0

-130,2

0,0

Kalk. renter og avskrivninger

Inntekt

Sum sentrale inntekter

-87,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-6 304,0

-6 529,0

-6 652,1

-6 757,3

-6 844,3

-6 909,3

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

0,0

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

Driftsrammer: Diverse felles til fordeling

Utgift

Diverse felles til fordeling

Inntekt

Fellesutgifter/Til fordeling

Netto

Lønnsreserven

Utgift

3,6

80,6

291,4

365,4

Lønnsreserven

Inntekt

0,0

Lønnsreserven

Netto

3,6

80,6

291,4

365,4

Administrasjon

Utgift

480,5

534,6

522,3

522,0

516,1

518,6

Administrasjon

Inntekt

-95,1

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

Administrasjon

Netto

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

Barn og unge

Utgift

2 869,8

2 960,7

2 968,8

2 955,9

2 966,3

2 988,8

Barn og unge

Inntekt

-503,1

-493,3

-500,8

-502,0

Barn og unge

Netto

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Bistand og omsorg

Utgift

3 192,8

3 254,6

3 250,1

3 275,7

3 304,9

3 330,1

Bistand og omsorg

Inntekt

-762,0

-736,9

-757,3

-789,0

-820,3

Bistand og omsorg

Netto

2 430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Utgift

291,6

298,4

288,9

285,1

283,9

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Inntekt

-62,3

-54,2

-53,1

-52,1

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Netto

229,4

244,2

235,8

233,0

231,8

Miljø, klima og kommunalteknikk

Utgift

Miljø, klima og kommunalteknikk

Inntekt

Miljø, klima og kommunalteknikk Netto Politiske utvalg disp.

Netto

Brutto driftsresultat Renteutgifter

Utgift

818,8

799,3

812,3

824,1

833,5

841,9

-642,8

-598,3

-601,0

-615,1

-633,1

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

1,0

2,6

-814,4

-630,4

-641,9

-673,8

-746,0

-748,4

251,7

228,1

273,4

299,4

325,6

340,0

Renteinntekter

Inntekt

-97,0

-60,4

-90,4

-94,3

-100,5

-100,0

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

-174,8

-85,2

-87,0

Netto renter

Netto

-20,1

82,6

95,9

118,0

138,1

153,0

Avdragsutgifter

Utgift

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto avdrag

Netto

304,2

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

-530,3

-202,4

-217,0

-192,0

-229,7

-220,1

Overført investeringsbudsjettet

Netto driftsresultat Netto

79,2

114,3

9,3

Netto avsetninger

Netto

465,0

88,1

207,7

182,7

220,4

210,8

herav disposisjonsfond bundne driftsfond Resultat fra 2012 Regnskapsoverskudd

Netto

444,1

80,2

217,4

198,8

231,8

212,6

Netto

20,9

7,9

-9,7

-16,1

-11,4

-1,8

Netto

-77,4

0,0

-63,5

0,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

173

7.3 Nøkkeltall Drift Mill 2014 kr

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Sum samlede driftsinntekter

7 052

7 212

7 640

8 118

8 408

8 553

8 693

8 823

8 901

Driftsutgifter sektorene

6 596

6 740

6 827

7 304

7 777

7 911

8 019

8 077

8 153

456

472

814

630

642

674

746

748

Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) Netto driftsresultat Skatteinntekter

282

151

402

530

202

217

192

230

220

4 066

4 177

4 223

4 365

4 563

4 757

4 830

4 885

4 941

257

287

1 281

1 557

1 577

1 635

1 661

1 688

1 697

4 322

4 464

5 503

5 922

6 140

6 392

6 491

6 574

6 638

Rammetilskudd Frie inntekter 1)

Korrigert for kalkulatoriske renter og avskrivninger

Resultatgrad

2009

2010

2011

Resultatgrad

4,0 %

2,1 %

5,3 %

6,5 %

2,4 %

2,5 %

2,2 %

2,6 %

2,5 %

Resultatgrad (korr. for momskomp.)

1,3 %

0,6 %

3,6 %

5,0 %

0,9 %

2,5 %

2,2 %

2,6 %

2,5 %

Resultatgrad (korr. for momskomp. og BKFF)

-1,8 %

-1,1 %

3,5 %

2,9 %

-0,2 %

1,5 %

1,2 %

1,6 %

1,5 %

Mill 2014 kr

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Netto finansutgifter

175

321

411

284

428

425

482

516

528

Netto finansutgifter, korr for BKFF

384

435

424

459

513

512

569

603

615

Investering og finansiering 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Brutto investeringsutgifter

1 262

955

1 088

1 140

975

1 361

976

916

1 039

Egenkap., ikke-rentable investeringer

38 %

35 %

29 %

20 %

42 %

49 %

48 %

50 %

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Balansen Fond (mill 2014 kr) Bufferfondet

512

351

240

372

298

277

287

291

204

Forvaltningsfondet (BKFF) (31.12)

2 036

2 045

1 981

2 089

2 104

2 116

Lånegjeld (mill 2014 kr)

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt

5 413

5 686

6 001

6 710

6 936

7 520

7 669

7 711

7 721

Ikke rentable investeringer

3 286

3 468

3 471

3 878

3 896

4 085

3 955

3 937

3 944

Rentable investeringer

1 988

2 102

2 435

2 744

3 040

3 434

3 715

3 774

3 777

Lånegjeld per innbygger (2014 kr)

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt

49 342

51 131

53 207

58 609

59 448

63 452

63 716

63 084

62 207

Ikke rentable investeringer

29 955

31 186

30 774

33 873

33 393

34 472

32 855

32 212

31 775

Rentable investeringer

18 121

18 900

21 585

23 971

26 055

28 979

30 861

30 872

30 432

Likviditetsreserve per 31.12. (mill 2014 kr)

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Likviditetsreserve

633

409

453

797

706

737

807

886

Andel av samlede driftsinntekter 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Andel netto finansutgifter

5,5 %

6,0 %

5,5 %

5,6 %

6,1 %

6,0 %

6,5 %

6,8 %

6,9 %

Brutto investeringer

18 %

13 %

14 %

12 %

16 %

11 %

10 %

12 %

Lånegjeld totalt

77 %

79 %

83 %

82 %

88 %

87 %

Lånegjeld ikke-rentable

47 %

48 %

45 %

48 %

46 %

48 %

45 %

44 %

Lånegjeld rentable

28 %

29 %

32 %

34 %

36 %

40 %

43 %

42 %

174

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

7.4 Endringer i rammer 2013–2017 Forklaring til tabellen: Rådmannens forslag til endringer i sektorer/programområder er vist. Negativt fortegn indikerer merinntekt/mindreutgift. Alle endringer er i forhold til Økonomimelding I 2013. Budsjett 2013 er i 2013 kroner Rådmannens forslag DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Handlingsprogram

Budsjett 2013

Budsjett 2014

4,5

-259,5

Skatteinntekter

0,0

-191,7

-202,1

-194,7

-250,8

Økt inntekt

Rammetilskudd

-1,6

-69,7

-100,1

-132,8

-141,4

Økt inntekt

0,0

Sentrale inntekter og utgifter

Vertskommunetilskudd PUH

2015 -298,8

2016 -319,7

2017

Kommentarer

-372,7

Uendret

Rente og inv komp. Fra staten

0,0

2,2

1,8

-1,1

2,2

Redusert inntekt

Integreringstilskudd, flyktninger

0,0

-0,1

0,0

1,0

Økt inntekt

Momskomp - investeringer

6,7

0,0

Kalk. renter og avskrivninger

0,0

0,7

0,6

0,7

-4,0

-0,6

-0,9

1,0

8,2

20,2

-16,0

-16,4

-17,3

-14,5

-0,1

Redusert

15,4

14,3

13,4

13,9

Redusert

0,0

-3,0

Økt inntekt

-0,6

-5,1

-6,9

-4,2

10,7

0,0

4,2

7,9

12,3

9,5

-1,6

-261,4

-302,2

-327,5

-393,0

Finans Renteutgifter Renteinntekter Kursgevinster, aksjeutbytte Netto renter Avdragsutgifter Sum frie inntekter

Redusert inntekt Redusert

Økt

Driftsrammer: Div.felles til fordeling

55,5

20,3

39,8

58,8

80,9

Premieavvik

53,0

-35,1

-34,0

Premieavvik amortisering

-0,5

-5,7

-1,9

20,9

45,3

-1,3

-1,2

1,4

-0,7

Omstillingstiltak Omstillingstiltak

Prisvekst FDVU Lønnsoppgjør 2013 FDVU

0,9

FDVU, Vinterdrift utenomhus - redusert standard og omfang FDVU, Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig Prisvekst Transport

0,0

-5,5

-7,0

-7,5

-0,2

Sum endringer

Dekkes av lønnsreserven

Lønnsoppgjør 2013 Transport

0,1

Dekkes av lønnsreserven

Prosjekt 2012 tilbakeføring (Transport)

2,0

5,0

Tilbakeført

Innsparing Transport

-0,3

-0,5

Reduksjon fra HP 2013-16

50,0

70,0

Tilbakeført

-2,0

-3,8

Til fordeling

4,5

Tilbakeført

Omstillingstiltak, Barn og unge Omstillingstiltak, Barn og unge - Prosjekt 2012

4,5

Prosjekt 2012 tilbakeføring (Barn og unge)

0,5

Tilbakeført

Omstillingstiltak, Tekniske tjenester - Prosjekt 2012

2,0

Tilbakeført

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

175

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr 16 Administrasjonen

Budsjett 2013

Budsjett 2014

3,9

9,2

IA tiltak, lærlinger med mer

-2,8

Oppgradering Windows

-0,4

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

2015 6,7

2016 4,7

2017 7,2

Kommentarer Sum endringer Fordelt

1,3 7,0

Handlingsprogram

1,3

1,2

7,3

Omstillingsmidler

1,1

Beredskap

0,3

Dekkes av lønnsreserven Merbehov

0,3

Merbehov

Administrative tiltak

-0,4

-0,7

-0,9

Omstillingstiltak

Politikerportal

-1,0

Omstillingstiltak

Videreutvikling organisatorisk og ressursmessig

-5,0

-10,5

-11,2

-13,0

Omstillingstiltak

IKT, stabilisering av driftsmiljø

3,8

Merbehov

IT som strategisk virkemiddel - bemanning

1,8

5,2

Merbehov

29,2

68,0

40,2

50,4

72,9

22 Grunnskoleopplæring

7,1

7,4

-1,6

14,3

31,9

IA tiltak, lærlinger med mer

0,3

Valg 2017

BARN OG UNGE

4,4

Prisvekst

2,0

7,5

11,0

-0,7

1,2

5,8

12,2

27,7

Leie av lokaler Brynsveien og skyss

4,4

9,0

4,6

FDV-utgifter skoler

1,7

3,4

Lønnsoppgjør 2013

Sum endringer Dekkes av adm.

2,0

Demografikompensasjon

Sum endringer

Leieutgifter

2,0

8,3

15,1

23,0

Dekkes av lønnsreserven

Redusere bibliotekstilbudet på ungdomstrinnet

-1,2

-2,7

Omstillingstiltak

Sjøholmen

-0,4

-1,5

Omstillingstiltak

Engelsktimen på barnetrinnet

-1,7

-3,7

Omstillingstiltak

Salg av plasser på Haug

-0,5

-1,0

Omstillingstiltak

Kompetanseutvikling i skolene

-0,9

-2,0

Omstillingstiltak

Elevtall ved Musikk- og kulturskolen

-0,6

-1,3

Omstillingstiltak

Miljøarbeidere på ungdomstrinnet

-2,8

-6,2

Omstillingstiltak

Ressurser til utvikling, forvaltning og administrasjon

-2,2

-2,5

Omstillingstiltak

Sentralt rådgiverteam (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,6

-3,9

Omstillingstiltak

Dyreassistert lesehjelp (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,1

Omstillingstiltak

PP-tjenesten i skolene (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,0

-1,9

Omstillingstiltak

-6,0

-20,0

Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

176

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Handlingsprogram

Budsjett 2013

Budsjett 2014

23 Barnehager og parker

20,5

57,1

38,3

32,6

37,4

IA tiltak, lærlinger med mer

1,4 2,4

2,4

9,3

13,5

Dekkes av lønnsreserven

Demografikompensasjon

7,3

36,1

36,9

40,3

48,0

Økt antall barn

Økt minimumsforpliktelse private barnehager

2,5

5,9

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

Leiekostnader midlertidige barnehagelokaler

2015

2016

2017

Kommentarer Sum endringer Dekkes av adm.

3,0

Tilleggsmidler til private barnehager

-2,0

Omstillingstiltak

Utdanning av pedagoger

-0,6

-2,0

-2,1

-5,0

Omstillingstiltak

Administrative ressurser / løpende drift

-1,0

Omstillingstiltak

PP-tjenesten i barnehagene (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,2

-0,3

Omstillingstiltak

-18,0

-27,0

Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

27 Barnevern

1,6

Prisvekst, ordinær

3,5

0,0

Sum endringer

Prisvekst kommunale egenandeler

0,7

1,4

Dekkes av lønnsreserven

Lønnsoppgjør 2013

0,9

1,2

Dekkes av lønnsreserven

Veiledning fosterhjem Bedre ressursutnyttelse barnevern

1,7

-0,7

Merbehov Omstillingstiltak

BISTAND OG OMSORG

14,7

-22,4

-37,7

-51,0

-25,9

Sum endringer

32 Pleie og omsorg

10,8

-15,6

-31,9

-42,0

-16,8

Sum endringer

IA tiltak, lærlinger med mer

1,1

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013 Demografikompensasjon

9,7

Dekkes av adm. 0,8

1,1

1,3

14,5

-0,8

6,0

9,7

24,1

Dekkes av lønnsreserven

Nye behov for yngre brukere

3,3

15,9

Merbehov

Etablering av pleieog omsorgssenter i Atriumgården

1,6

Merbehov

Samlokalisering av hjemmebaserte tjenester

1,8

Merbehov

3,0

-2,9

-3,6

-4,3

Endring FDV-utgifter - tiltak ”Nytt bofellesskap for personer med demens” Administrative tiltak Pleie og omsorg

Merbehov Omstillingstiltak

Administrative tiltak REGA og Tilrettelagt fritid

-0,8

Omstillingstiltak

Utsatt vekst i dekningsgrad

-5,5

-13,3

Omstillingstiltak

Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov

-4,6

-5,8

Omstillingstiltak

Etablere handlepatrulje

-2,5

-4,9

Omstillingstiltak

Reorganisering av Bærum kommunale dagtilbud

-2,0

Omstillingstiltak

Omlegging av rulleringsopphold i institusjon

-1,5

-3,0

Omstillingstiltak

Egenandel på alle korttidsplasser

-0,9

Omstillingstiltak

Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester

-4,5

-5,0

-6,0

-7,0

Omstillingstiltak

Tildeling av tjenester i psykisk helse ambulerende tjenester

-0,5

Omstillingstiltak

Endrede nattjenester innen psykisk helse boliger

-2,0

-3,2

Omstillingstiltak

Ressurskrevende brukere psykisk helse

-2,5

Omstillingstiltak

Inndra stilling som spesialrådgiver psykisk helse boliger

-0,8

Omstillingstiltak

Akutthjelpen, Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-0,3

-0,5

Omstillingstiltak

Individuell avlastning, Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,2

Nytt bofellesskap for personer med demens (erstatning)

-1,2

Omstillingstiltak

-5,5

Omstillingstiltak

Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og BMS

-4,0

-4,8

Omstillingstiltak

Hospice Stabekk utvides til palliativ enhet

-0,9

-1,9

Omstillingstiltak

Etablere øyeblikkelig hjelp-plasser

-5,7

Omstillingstiltak

Velferdsteknologi, redusert nattbemanning i institusjon/BMS

-1,0

-2,0

Omstillingstiltak

Viderutvikling og organisatorisk tilpasning i Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

-1,4

Omstillingstiltak

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning i Helse og sosial

-2,0

-6,0

Omstillingstiltak

Til sosial, ressurskrevende brukere

-1,0

Teknisk endring

RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

177

kap.

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr 33 Sosialtjeneste og bolig

Budsjett 2014

1,7

-9,7 0,6

0,5

0,4

1,7

2,1

Dekkes av lønnsreserven

2,3

Dekkes av lønnsreserven

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

Handlingsprogram

Budsjett 2013

Kompensasjon for økt G-regulering

2015 -7,7

2016 -9,8

2017 -9,8

Kommentarer Sum endringer

Forsinket oppstart Åsterud botiltak

-6,5

0,0

Omstillingstiltak

Kommunal bostøtte

-4,0

-6,0

-8,0

Omstillingstiltak

Redusert antall deltakere kvalifiseringsprogrammet

-1,7

Omstillingstiltak

Korte ned på forlengelsesvedtak ved Flyktningkontoret

-1,0

Omstillingstiltak

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

-2,0

-4,4

Omstillingstiltak

Rusmidler til kommunehelse (teknisk endring)

-0,5

Teknisk endring

1,0

Teknisk endring

2,9

1,9

0,7

Sum endringer

Fra PLO (teknisk endring)

36 Kommunehelse

2,2

Oppgradering Windows, helsetjenester Barn og unge

0,4

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

1,8

Justering av driftstilskudd

2,6

2,2

Dekkes av lønnsreserven

1,5

Dekkes av lønnsreserven

Redusere nivå på fysio- og ergoterapitjenesten

-0,6

-1,2

Omstillingstiltak

Redusere nivå medisinskfaglig rådgivning

-0,5

-1,0

Omstillingstiltak

0,0

-0,6

Omstillingstiltak

Avvikle ett årsverk merkantil støtte Samfunnshelse Kommunal medfinansiering

-2,5

Bedre ressursutnyttelse kontorstøtte, helsetjenester Barn og unge (jf omtale i kap. 6.2.4)

Omstillingstiltak

-0,3

-0,6

Videreutvikling og organisatorisk tilpasning

0,0

-1,5

-2,7

Omstillingstiltak

Rusmidler fra sosial (teknisk endring)

0,5

Teknisk endring

Omstillingstiltak

FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE

1,2

-0,6

-1,9

-3,3

Sum endringer

52 Kultur og fritid

1,1

0,8

-0,6

-2,0

Sum endringer

1,3

1,1

1,2

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013 BAKgården

0,6

Dekkes av lønnsreserven Merbehov

Administrativt tiltak vedrørende kommunens kunstsamling

-0,1

Omstillingstiltak

Midler til kulturformål

-0,5

Omstillingstiltak

Tilskudd og aktivitetstilbud hos Ungdom og fritid

-0,2

-0,7

Omstillingstiltak

Redusere åpningstidene Berger svømmeanlegg

-0,5

Omstillingstiltak

Økte inntekter publikumsbadene

-0,2

Omstillingstiltak

Redusert adm/driftsnivå standard

-0,3

Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig

-0,6

-0,8

-2,2

Omstillingstiltak

-1,3

Sum endringer

0,7

53 Kirke og andre rel formål

0,1

Prisvekst

0,2

Tilskudd til Den norske Kirke og andre trossamfunn

Lønnsoppgjør 2013

-2,0

Omstillingstiltak

Økte inntekter kirkegårdene

-0,2

Omstillingstiltak

178

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

0,1

Dekkes av lønnsreserven

RÅDMANNENS FORSLAG

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr

Handlingsprogram

Budsjett 2013

Budsjett 2014

MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK

2,4

5,1

3,7

3,2

-6,5

55 Fys planlegging, natur, miljø

2,0

1,8

1,7

1,1

0,0

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

2,0

2015

2016

2017

Kommentarer

Sum endringer Sum endringer

2,1

Medfinansiering/salg av planleggingstjenester

-0,1

-0,2

-0,5

Omstillingstiltak

Dekkes av lønnsreserven

Gjennomgang byggesaksgebyr

-0,3

Omstillingstiltak

Lokal agenda 21

-0,3

Omstillingstiltak

Natur og idrett

-0,3

Omstillingstiltak

-0,3

Omstillingstiltak

Viderutvikling organisatorisk og ressursmessig Byggesak, kalkulatoriske renter og avskr.

0,0

Byggesak, utgiftsendring

1,2

-0,4

1,5

1,2

1,1

Byggesak, inntektsendring

62 Brann og ulykkesvern

0,0

Prisvekst

1,0

1,1

Utgiftsøkning , feiing

0,1

Inntektsøkning , feiing

0,4

0,0

-0,1

-1,2

-1,7

-2,7

0,4

63 Samferdsel

0,4

Prisvekst Lønnsoppgjør 2013

0,4

Nedklassifisering av enkelte kommunale veier

0,5

-0,5

-1,0

-2,0

Sum endringer

Dekkes av lønnsreserven Omstillingstiltak

Ekstern finansiering av drift av to innfartsparkeringer

-0,3

Omstillingstiltak

Indeksjustering parkeringsavgifter

-1,0

Omstillingstiltak

Søppelplukking i sentrumsområdene

-0,3

Omstillingstiltak

Sum endringer

64 Renovasjon/avfall

0,0

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring Inntektsendring

65 Vann og avløp

0,0

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgiftsendring

1,7

2,3

3,9

5,5

0,3

0,5

3,1

1,5

-0,1

0,2

1,8

0,9

1,2

0,1

-0,2

-11,5

-1,0

-1,1

-1,3

0,9

6,9

6,7

6,5

10,2

Inntektsendring

-4,9

-5,0

-5,1

-22,5

Renter av fond

0,2

-0,3

-0,4

-0,1

0,0

66 Anleggsdrift

0,0

Sum endringer

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

179

DRIFTSBUDSJETT Mill 2014 kr 67 Transport

Handlingsprogram

Budsjett 2013

Budsjett 2014

0,0

-0,3

-0,5

0,3

0,5

Fra tjenestene

0,0

Sum endringer

Innsparing transport, justeres ift. saken Redusert inntekt

68 Prosjekttjenester

0,0

Politiske utvalgs disp konto

0,0

Prisvekst

2015

2016

2017

0,0

Lønnsreserven

-51,1

110,0

185,0

Lønnsreserven

-7,8

172,5

247,5

Lønnsoppgjør 2013

Kommentarer Sum endringer Omstillingstiltak

-42,5

-57,2

Fordelt

Regulering av private avtaler

-0,7

-5,2

Fordelt

Sum alle endringer

60,3

-69,8

-62,9

-71,9

-62,3

Sum sektorer

51,4

59,3

11,1

4,0

44,5

Overført investeringsbudsjettet

-5,4

4,3

Leiekostnader til ny skole på Rykkinn er tatt ut av tabellen, men er med i driftsrammen.

180

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Rådmannens forslag til endringer, investeringer: INVESTERINGSBUDSJETT 1000 kr

Til disp fra 2012

Endring fond 2013

Handlingsprogram Budsjett 2013

2014

2015

2016

2017

SUM 2013 –17

ADM

40 628

-8 000

54 000

8 500

15 000

94 000

163 500

Administrasjon

40 628

-8 000

54 000

8 500

15 000

94 000

163 500

BAUN

15 688

25 800

92 900

139 500

305 000

432 300

995 500

14 358

25 400

56 900

79 500

235 000

362 300

759 100

1 330

36 000

60 000

70 000

236 000

400

5 877

-128

-26 000

-97 500

-11 500

-122 000

-257 000

Felles/til fordeling Grunnskole Barnehager og -parker Barnevern BIOM Felles/til fordeling Pleie og omsorg Sosialtjeneste Kommunehelse

5 051

-8

-26 000

-97 750

-11 500

-122 000

-257 250

120

-120

250

706

FRIKK

93 659

-1 550

-27 000

28 600

19 800

-5 000

11 000

27 400

Kultur og fritid

59 423

-150

-28 400

28 600

19 800

-5 000

11 000

26 000

Kirke og trossamfunn

34 236

-1 400

1 400

MIKK (ordinære)

42 048

-195

3 500

21 100

5 100

71 100

206 800

307 600

Fys. planlegging, natur, miljø

32 665

1 000

10 000

14 000

20 200

59 200

Brann og ulykkesvern Samferdsel Transport

-3 500

-36 000

29 000

119 000

108 500

9 383

-195

6 000

5 800

22 800

23 800

58 300

116 700

5 300

4 300

9 300

23 200

VAR

30 381

127 000

Renovasjon/avfall

21 998

4 000

Vann og avløp

8 383

123 000

Boliger

58 004

-14 300

-50 000

11 900

-20 600

99 800

34 400

75 500

Fornebu

86 740

-17 000

13 186

30 000

-2 600

-52 750

-14 764

Sum alle investeringer

373 025

-33 173

-68 514

141 000

138 200

361 300

852 750

1 424 736

Sum ikke-rentable

284 640

-18 873

-18 514

129 100

158 800

261 500

691 350

1 222 236

88 385

-14 300

-50 000

11 900

-20 600

99 800

161 400

202 500

Sum rentable

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

181

7.5 Prosjektoversikt 2013–2017 PROSJEKTER 1000 kr.

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

SUM 2013–2017

ORDINÆRE INV.

701 283

874 050

575 950

646 300

761 300

3 558 883 Brutto

ORDINÆRE INV.

682 483

846 950

445 950

625 100

744 100

3 344 583 Netto

ADM

162 650

161 650

107 150

104 500

104 000

639 950 Brutto

ADM

150 650

151 650

97 150

94 500

94 000

587 950 Netto 1 453 183 Brutto

BAUN

153 583

289 200

261 800

316 300

432 300

BAUN

153 583

277 100

259 800

312 100

432 300

1 434 883 Netto

Grunnskole

140 350

237 600

196 800

241 300

362 300

1 178 350 Brutto

Grunnskole

1 172 050 Netto

140 350

237 500

194 800

237 100

362 300

Barnehager og -parker

12 433

51 600

65 000

75 000

70 000

274 033 Brutto

Barnehager og -parker

12 433

39 600

65 000

75 000

70 000

262 033 Netto

Barnevern

800

800 Brutto

Barnevern

800

800 Netto

BIOM

183 300

194 700

52 500

6 000

436 500 Brutto

BIOM

181 800

194 700

-59 500

6 000

323 000 Netto

Felles

33 000

11 000

44 000 Brutto

Felles

33 000

11 000

44 000 Netto

Pleie og omsorg

141 600

183 450

52 500

6 000

383 550 Brutto

Pleie og omsorg

140 100

183 450

-59 500

6 000

270 050 Netto

Sosialtjeneste og bolig

8 700

250

8 950 Brutto

Sosialtjeneste og bolig

8 700

250

8 950 Netto

Kommunehelse

0 Brutto

Kommunehelse

0 Netto

FRIKK

97 800

144 000

39 000

18 200

317 200 Brutto

FRIKK

95 100

141 000

33 000

11 200

11 000

291 300 Netto

Kultur og fritid

86 700

122 600

39 000

18 200

284 700 Brutto

Kultur og fritid

84 000

119 600

33 000

11 200

11 000

258 800 Netto

Kirke

11 100

21 400

32 500 Brutto

Kirke

11 100

21 400

32 500 Netto

MIKK, ordinære:

103 950

84 500

115 500

201 300

206 800

712 050 Brutto

Levekår, ordinære:

101 350

82 500

115 500

201 300

206 800

707 450 Netto

Fysisk planlegging, natur, nærmiljø

34 250

31 700

39 200

20 200

164 550 Brutto

Fysisk planlegging, natur, nærmiljø

31 650

31 700

39 200

20 200

161 950 Netto

Brann og ulykkesvern

8 000

1 500

14 000

100 000

119 000

242 500 Brutto

Brann og ulykkesvern

8 000

1 500

14 000

100 000

119 000

242 500 Netto

Samferdsel

51 200

41 000

53 000

52 800

58 300

256 300 Brutto

Samferdsel

51 200

39 000

53 000

52 800

58 300

254 300 Netto

Transport

10 500

10 300

9 300

48 700 Brutto

Transport

10 500

10 300

9 300

48 700 Netto

VAR-investeringer

142 000

130 000

127 000

656 000 Brutto

VAR-investeringer

142 000

130 000

127 000

656 000 Netto

Renovasjon:

24 000

4 000

40 000 Brutto

Renovasjon:

24 000

4 000

40 000 Netto

Vann og avløp:

118 000

126 000

123 000

616 000 Brutto

Vann og avløp:

118 000

126 000

123 000

616 000 Netto

182

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

PROSJEKTER 1000 kr.

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

SUM 2013–2017

SUM BOLIGER

114 200

326 600

270 400

142 200

150 600

SUM BOLIGER

40 100

305 000

246 100

92 850

34 400

1 004 000 Brutto 718 450 Netto

Boliger med service

80 600

131 200

58 900

4 100

274 800 Brutto

Boliger med service

-54 300

80 600

131 200

58 900

-79 900

Samlokaliserte boliger f.hemmede

14 700

25 900

3 600

136 500 Netto 44 200 Brutto

Samlokaliserte boliger f.hemmede

10 500

16 500

3 600

30 600 Netto

Flyktningeboliger

48 000

48 300

29 000

1 400

54 000

180 700 Brutto

Flyktningeboliger

42 200

43 500

22 400

-9 100

45 600

144 600 Netto

Boliger til vanskeligstilte

37 800

96 600

26 600

43 400

54 000

258 400 Brutto

Boliger til vanskeligstilte

31 500

91 500

19 000

24 900

45 600

212 500 Netto

Boliger, psykiatri

13 700

75 200

80 000

38 500

245 900 Brutto

Boliger, psykiatri

10 200

72 900

69 900

18 150

23 100

194 250 Netto

FORNEBU

4 036

30 800

FORNEBU

-58 964

-32 200

-52 600

-52 750

SUM INVESTERINGER

961 519

1 361 450

976 350

915 500

1 038 900

SUM INVESTERINGER

805 619

1 249 750

769 450

792 350

852 750

34 836 Brutto -249 114 Netto 5 253 719 Brutto 4 469 919 Netto

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

183

7.6 Obligatorisk oversikt – Drift 1A

Da talldelen av rådmannens forslag i sin helhet ikke er innarbeidet i kommunens økonomi/budsjettsystem når grunnlagsdokumentet trykkes, er oversiktene omtrentlige. Nye obligatoriske oversikter vil utarbeides etter at kommunestyrets vedtak er innarbeidet i økonomi/budsjettsystemet.

Mill 2014 kr

Budsjett 2013

Budsjett 2014

Budsjett 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

870

Skatt på inntekt og formue

-4 563,3

-4 756,8

-4 829,9

-4 885,3

-4 941,4

800

Ordinært rammetilskudd

-1 577,1

-1 635,3

-1 661,0

-1 688,3

-1 696,9

810

Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter

-168,5

-166,8

-168,3

-167,7

-163,4

-6 308,9

-6 558,9

-6 659,2

-6 741,4

-6 801,7

900:905

Renteinntekter mm

-110,0

-142,4

-146,3

-152,5

-152,0

909

Gevinst fin. instrum (omløpsm)

-39,5

-39,0

500

Renteutgifter mm

228,1

273,4

299,4

325,6

340,0

509

Tap finansielle instr. (oml)

0,0

510

Avdrag på lån

345,4

329,0

363,8

378,2

375,4

Netto finansinntekt./ -utgift.

423,9

420,9

477,8

512,3

524,3

540

Til ubundne avsetninger

167,5

217,4

198,8

231,8

212,6

550

Til bundne avsetninger

14,6

7,4

7,9

930

Bruk av tidl. års regn mindref

-62,7

0,0

940

Bruk av ubundne avsetninger

-24,6

0,0

950

Bruk av bundne avsetninger

-6,7

-17,1

-24,0

-19,4

-9,7

Netto avsetninger

88,1

207,7

182,7

220,4

210,8

114,3

9,3

-5 682,6

-5 921,0

-5 989,3

-5 999,4

-6 057,3

5 682,6

5 921,0

5 989,3

5 999,4

6 057,3

0,0

570

Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

184

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

7.7 Obligatorisk oversikt – Drift 1B

Kommunestyret vedtar nettorammer. Bruttotallene er tatt med for å vise grunnlaget for nettorammene. SENTRALE INNTEKTER - 1 B Budsjett 2013

Mill 2014 kr Momskompensasjon investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger SENTRALE INNTEKTER - 1 B

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

-130,2

0,0

-89,8

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

-220,1

-93,2

-98,1

-102,9

-107,6

SEKTOROVERGRIPENDE Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

23,5

Handlingsprogram 2014

2015

165,9

2016

258,7

2017

279,2

301,3

Inntekt

0,0

Netto

23,5

165,9

258,7

279,2

301,3

Herav: Lønnsreserven Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

80,6

291,4

365,4

Inntekt

0,0

Netto

80,6

291,4

365,4

Diverse felles/til fordeling Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

0,0

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

Politiske utvalgs disposisjon Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

2,6

Inntekt

0,0

Netto

2,6

Driftskostnader BKFF 4 mill Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

4,0

Inntekt

0,0

Netto

4,0

Pensjonsfond, bruk/avsetning Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

0,0

Inntekt

0,0

Netto

0,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

185

Sektor ADMINISTRASJON Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

534,6

522,3

522,0

516,1

518,6

Inntekt

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

Netto

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

Sektor BARN OG UNGE Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

2 960,7

Handlingsprogram 2014 2 968,8

2015 2 955,9

2016 2 966,3

2017 2 988,8

Inntekt

-493,3

-500,8

-502,0

Netto

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

Herav: PO 22 - Grunnskoleopplæring Budsjett Mill 2014 kr

2013 Utgift

1 598,6

Handlingsprogram 2014 1 586,8

2015 1 590,9

2016 1 615,7

2017 1 633,3

Inntekt

-280,4

-281,5

-282,7

Netto

1 318,2

1 305,3

1 308,2

1 333,0

1 350,6

PO 23 - Barnehager Budsjett Mill 2014 kr

2013 Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

1 135,5

1 155,2

1 138,2

1 123,8

1 128,6

Inntekt

-136,1

-142,0

Netto

999,4

1 013,2

996,3

981,8

986,6

PO 27 - Barnevern Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

226,7

226,8

Inntekt

-76,8

-77,3

Netto

149,8

149,5

Sektor BISTAND OG OMSORG Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

186

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

3 254,6

3 250,1

3 275,7

3 304,9

Inntekt

-736,9

-757,3

-789,0

-820,3

3 330,1 -820,3

Netto

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

RÅDMANNENS FORSLAG

Herav:

PO 32 - Pleie og omsorg Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

2 365,6

Handlingsprogram 2014 2 360,0

2015 2 373,9

2016 2 402,1

2017 2 427,3

Inntekt

-475,2

-485,6

-497,3

-518,0

Netto

1 890,4

1 874,4

1 876,6

1 884,1

1 909,2

PO 33 - Sosialtjeneste og bolig Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

466,7

468,4

481,7

483,8

Inntekt

-204,2

-214,2

-234,2

-244,7

Netto

262,6

254,2

247,5

239,1

PO 36 - Kommunehelse Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

422,3

Handlingsprogram 2014 421,6

2015 420,2

2016

2017

419,0

Inntekt

-57,5

-57,6

Netto

364,7

364,1

362,6

361,4

Sektor FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

298,4

Handlingsprogram 2014 288,9

2015 285,1

2016

2017

283,9

Inntekt

-54,2

-53,1

-52,1

Netto

244,2

235,8

233,0

231,8

Herav: PO 52 - Kultur og fritid Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

217,7

Handlingsprogram 2014 210,1

2015 206,0

2016

2017

204,6

Inntekt

-38,1

-36,8

-35,8

Netto

179,6

173,3

170,2

168,8

PO 53 - Kirke og andre religiøse formål Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

80,6

78,8

79,0

79,2

Inntekt

-16,1

-16,3

Netto

64,6

62,5

62,8

63,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

187

Sektor MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

799,3

812,3

824,1

833,5

841,9

Inntekt

-598,3

-601,0

-615,1

-633,1

Netto

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

Herav: PO 55 - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Budsjett 2013

Mill 2014 kr

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

175,6

175,5

173,9

173,6

Inntekt

-97,0

-97,8

-98,0

-98,3

Netto

78,6

77,7

76,0

75,4

PO 62 - Brann og ulykkesvern Budsjett Mill 2014 kr

2013

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

Utgift

81,3

81,8

87,4

89,0

Inntekt

-6,8

-7,4

-7,8

-7,9

Netto

74,5

74,4

79,7

81,0

PO 63 - Samferdsel Budsjett Mill 2014 kr

2013 Utgift

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

87,9

85,5

84,2

83,2

Inntekt

-32,0

-33,0

Netto

55,9

52,5

51,3

50,3

PO 64 - Renovasjon og avfall Budsjett Mill 2014 kr

2013 Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

102,4

103,8

103,2

102,8

105,3

-105,3

-105,2

-105,5

-104,9

-105,8

-2,9

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

PO 65 - Vann og avløp Budsjett Mill 2014 kr

2013 Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

256,5

268,0

277,6

287,4

293,2

-261,6

-257,2

-259,1

-273,6

-290,7

-5,0

10,8

18,5

13,7

2,5

PO 66 - Anleggsdrift Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt

188

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

14,7

-14,7

RÅDMANNENS FORSLAG

Netto

0,0

PO 67 - Transport Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

59,4

60,9

60,6

-59,4

-60,9

-60,6

0,0

PO 68 - Prosjekttjenester Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

21,5

22,1

-21,5

-22,1

0,0

INTERNFINANSIERENDE ENHETER Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

355,3

351,1

346,2

352,9

359,1

-355,3

-351,1

-346,2

-352,9

-359,1

0,0

Herav: Utbyggingstjenester Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

15,3

-15,3

0,0

FDV-bestiller ** Budsjett 2013

Mill 2014 kr Utgift Inntekt Netto

Handlingsprogram 2014

2015

2016

2017

340,1

335,8

331,0

337,6

343,8

-340,1

-335,8

-331,0

-337,6

-343,8

0,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

189

7.8 Obligatorisk oversikt – Kapital 2A Mill 2014 kr INVESTERINGSBUDSJETT

Regn 2012

010:499-290

Investeringer i anleggsmidler

1 148,1

500

Renteutgifter

510

Avdragsutgifter

520:529

Budsjett 2013

975,0

Handlingsprogram 2014

1 361,5

2015

976,4

2016

915,5

2017

1 038,9

0,1

0,0

54,7

208,4

78,8

108,8

118,5

128,4

Utlån og forskutteringer

146,4

212,3

201,0

540:560

Avsetninger

224,7

34,1

0,0

690+290+790

Fordelte utgifter

-0,1

0,0

1 573,9

1 429,8

1 641,3

1 286,2

1 235,0

1 368,3

Årets finansieringsbehov 900

Renteinntekter

910

Bruk av lånemidler

660:670, 929

Inntekter fra salg av anleggsmidler

810:890

Tilskudd til investeringer

920+700:770

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

728

Momskomp.investeringer

600:650

Andre inntekter

Sum ekstern finansiering 970

Overføringer fra driftsregnskapet

940:960

Bruk av avsetninger

0,0

-801,7

-1 114,9

-748,3

-747,3

-736,9

-34,7

-46,4

-10,0

-3,5

-145,7

-101,7

-196,9

-113,2

-176,2

-273,1

-36,3

-46,6

-56,2

-65,9

-75,6

0,0

-181,1

-126,4

-125,4

-136,3

-0,2

0,0

-1 416,0

-1 030,2

-1 454,3

-1 137,9

-1 061,7

-1 135,0

-79,2

-114,3

-9,3

-78,7

-285,2

-177,6

-139,0

-164,0

-224,0

-157,9

-399,6

-186,9

-148,3

-173,3

-233,3

Sum finansiering

-1 573,9

-1 429,7

-1 641,3

-1 286,2

-1 235,0

-1 368,3

Udekket udisponert

0,0

Sum intern finansiering

190

0,0 -1 104,5

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

7.9 Obligatorisk oversikt – Kapital 2B Budsj. 2013

Budsj. 2014

Budsj. 2015

Budsj. 2016

Budsj. 2017

INVESTERINGER SAMLET Utgift

961,5

1 361,5

976,4

915,5

1 038,9

Inntekt

155,9

111,7

206,9

123,2

186,2

Netto

805,6

1 249,8

769,5

792,4

852,8

162,7

161,7

107,2

104,5

104,0

ADMINISTRASJON Utgift Inntekt

12,0

10,0

Netto

150,7

151,7

97,2

94,5

94,0

153,6

289,2

261,8

316,3

432,3

0,0

12,1

2,0

4,2

0,0

153,6

277,1

259,8

312,1

432,3

140,4

237,6

196,8

241,3

362,3

0,0

0,1

2,0

4,2

0,0

140,4

237,5

194,8

237,1

362,3

12,4

51,6

65,0

75,0

70,0

BARN OG UNGE Utgift Inntekt Netto GRUNNSKOLE Utgift Inntekt Netto BARNEHAGER Utgift Inntekt

0,0

12,0

0,0

Netto

12,4

39,6

65,0

75,0

70,0

Utgift

0,8

0,0

Inntekt

0,0

Netto

0,8

0,0

BARNEVERN

BIOM 297,5

521,3

322,9

148,2

150,6

Inntekt

Utgift

75,6

21,6

136,3

49,4

116,2

Netto

221,9

499,7

186,6

98,9

34,4

33,0

11,0

0,0

FELLES Utgift Inntekt

0,0

Netto

33,0

11,0

0,0

141,6

183,5

52,5

6,0

0,0

1,5

0,0

112,0

0,0

140,1

183,5

-59,5

6,0

0,0

PLO Utgift Inntekt Netto

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

191

Budsj. 2013

Budsj. 2014

Budsj. 2015

Budsj. 2016

Budsj. 2017

SOSIAL Utgift

122,9

326,9

270,4

142,2

150,6

Inntekt

74,1

21,6

24,3

49,4

116,2

Netto

48,8

305,3

246,1

92,9

34,4

0,0

KOMMUNEHELSE Utgift Inntekt

0,0

Netto

0,0

144,0

39,0

18,2

FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE Utgift

97,8

Inntekt

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

Netto

95,1

141,0

33,0

11,2

11,0

86,7

122,6

39,0

18,2

Inntekt

2,7

3,0

6,0

7,0

7,2

Netto

84,0

119,6

33,0

11,2

11,0

KULTUR OG FRITID Utgift

KIRKE 11,1

21,4

0,0

Inntekt

Utgift

0,0

Netto

11,1

21,4

0,0

214,5

245,5

328,3

333,8

MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK Utgift Inntekt

246,0 2,6

2,0

0,0

243,4

212,5

245,5

328,3

333,8

34,3

31,7

39,2

20,2

Inntekt

2,6

0,0

Netto

31,7

39,2

20,2

Netto

FYSISK PLANLEGGING, NATUR, NÆRMILJØ Utgift

BRANN OG ULYKKESVERN Utgift

8,0

1,5

14,0

100,0

119,0

Inntekt

0,0

Netto

8,0

1,5

14,0

100,0

119,0

SAMFERDSEL 51,2

41,0

53,0

52,8

58,3

Inntekt

Utgift

0,0

2,0

0,0

Netto

51,2

39,0

53,0

52,8

58,3

192

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Budsj. 2013

Budsj. 2014

Budsj. 2015

Budsj. 2016

Budsj. 2017

TRANSPORT 10,5

10,3

9,3

Inntekt

Utgift

0,0

Netto

10,5

10,3

9,3

24,0

4,0

VANN OG AVLØP Utgift Inntekt

0,0

Netto

24,0

4,0

118,0

126,0

123,0

0,0

118,0

126,0

123,0

RENOVASJON Utgift Inntekt Netto FORNEBU 4,0

30,8

0,0

Inntekt

Utgift

63,0

52,6

52,8

Netto

-59,0

-32,2

-52,6

-52,8

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

193

7.10 Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og formål (Kommunestyret vedtar på programområdenivå) 1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON - DRIFT:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

381,8

554,2

684,1

776,7

791,2

816,0

Sum driftsinntekter

-95,1

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

286,7

468,3

599,6

686,7

699,2

723,9

1.1 Diverse felles til fordeling

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

-103,3

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

-63,6

Handlingsprogram

2015

-132,1

2016

-113,3

2017

-92,7

-70,6

0,0

-103,3

-63,6

-132,1

-113,3

-92,7

-70,6

1.2 Lønnsreserve

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

3,6

80,6

291,4

365,4

Sum driftsinntekter

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

3,6

80,6

291,4

365,4

1.3. Programområde administrasjon

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

480,5

534,6

Handlingsprogram

2015

522,3

2016

522,0

2017

516,1

518,6

Sum driftsinntekter

-95,1

-85,9

-84,5

-90,0

-92,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

385,3

448,7

437,7

432,0

423,9

426,5

1.4. Politiske utvalg

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1,2

2,6

-0,2

0,0

1,0

2,6

2. SUM SEKTOR BARN OG UNGE - DRIFT:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

2 869,8

2 960,7

2 968,8

2 955,9

2 966,3

2 988,8

-503,1

-493,3

-500,8

-502,0

2 366,7

2 467,4

2 468,1

2 454,0

2 464,3

2 486,8

2.1. Programområde Grunnskoleopplæring - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

194

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1 559,8

1 598,6

1 586,8

1 590,9

1 615,7

1 633,3

-288,0

-280,4

-281,5

-282,7

1 271,9

1 318,2

1 305,3

1 308,2

1 333,0

1 350,6

RÅDMANNENS FORSLAG

2.1.1. Undervisning i grunnskolen

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1 089,5

1 199,7

1 177,0

1 186,2

1 195,0

-81,7

-81,6

-81,8

-82,3

1 007,7

1 118,0

1 095,1

1 103,8

1 112,7

2.1.2. Utgifter til skolelokaler

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

2015

2016

2017

141,1

143,4

148,8

153,4

176,9

179,0

-3,7

-3,6

137,5

139,8

145,2

149,8

173,3

175,5

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2.1.3. Skolefritidsordningen

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

137,7

142,8

141,1

-132,8

-140,5

-140,7

4,9

2,2

0,4

SUM NETTO DRIFTSUTG.

2.1.4. Spesialskole (føres på «Undervisning i grunnskolen» fra 2013)

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

84,3

0,0

-10,5

0,0

73,8

0,0

2.1.5. Voksenopplæring

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

55,0

58,4

60,2

50,5

42,9

58,4

-41,3

-37,5

13,6

20,9

22,7

13,0

5,4

20,9

2.1.6. Musikk- og kulturskolen

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

43,6

44,9

46,3

-16,9

-16,4

-17,0

-17,7

26,8

28,5

29,2

28,5

2.1.7. Skoleskyss

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

8,7

13,7

Handlingsprogram

2015

13,4

2016

13,4

2017

13,4

-1,1

-0,8

7,6

12,9

12,6

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

195

2.2. Programområde Barnehager - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

1 091,3

1 135,5

-141,7 949,6

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1 155,2

1 138,2

1 123,8

1 128,6

-136,1

-142,0

999,4

1 013,2

996,3

981,8

986,6

2.2.1. Førskole

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

977,2

1 013,2

1 040,1

1 023,6

1 009,2

1 014,0

-134,8

-130,5

-136,5

842,4

882,6

903,6

887,1

872,7

877,5

2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

80,0

79,7

78,8

78,7

Sum driftsinntekter

-6,1

-5,2

-4,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

73,9

74,5

74,1

74,0

2.2.3. Førskolelokaler og skyss

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

34,1

33,6

Handlingsprogram

2015

36,3

2016

36,0

2017

36,0

Sum driftsinntekter

-0,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

33,2

32,8

35,5

35,2

2.3. Programområde Barnevern - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

218,6

226,7

226,8

Sum driftsinntekter

-73,4

-76,8

-77,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

145,2

149,8

149,5

2.3.1. Barneverntjeneste

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

80,4

85,6

88,4

-16,6

-17,0

-17,7

63,8

68,6

70,7

2.3.2. Barnevernstiltak i familien

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

25,5

24,7

24,4

Sum driftsinntekter

-1,3

-0,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

24,2

23,9

196

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

2.3.3. Barnevernstiltak utenfor familien Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

112,8

115,5

114,0

Sum driftsinntekter

-55,5

-59,1

57,2

56,4

54,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

3. SUM SEKTOR BISTAND OG OMSORG - DRIFT: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

3 192,8

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

3 254,6

Handlingsprogram

2015

3 250,1

2016

3 275,7

2017

3 304,9

3 330,1

-762,0

-736,9

-757,3

-789,0

-820,3

2 430,8

2 517,7

2 492,7

2 486,7

2 484,6

2 509,8

3.1. Programområde Pleie og omsorg - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

2 318,3

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

2 365,6

Handlingsprogram

2015

2 360,0

2016

2 373,9

2017

2 402,1

2 427,3

-484,4

-475,2

-485,6

-497,3

-518,0

1 833,9

1 890,4

1 874,4

1 876,6

1 884,1

1 909,2

3.1.1 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

136,4

137,9

122,8

106,3

93,1

118,2

Sum driftsinntekter

-29,8

-23,9

-30,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

106,7

114,0

92,8

76,4

63,1

88,2

3.1.2 Institusjonslokaler Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

72,8

72,5

Handlingsprogram

2015

72,0

2016

75,8

2017

78,8

Sum driftsinntekter

-7,8

-7,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

65,0

64,4

68,3

71,3

3.1.3. Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1 107,64

1 177,7

1 194,4

1 203,4

1 186,3

-192,6

-200,2

-185,5

915,0

977,5

1 008,9

1 017,8

1 000,8

3.1.4. Bistand, pleie, omsorg i institusjon

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

1 001,4

989,6

970,8

988,4

1 043,9

-254,2

-255,3

-262,6

-274,2

-295,0

747,2

734,3

708,3

714,1

748,9

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

197

3.2. Programområde Sosialtjeneste og bolig - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

465,8

466,7

468,4

481,7

483,8

-218,2

-204,2

-214,2

-234,2

-244,7

247,6

262,6

254,2

247,5

239,1

3.2.1 Kvalifiseringsprogrammet

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

36,6

38,1

36,9

Sum driftsinntekter

-0,2

-0,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

36,4

37,8

36,7

3.2.2 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

92,0

90,9

91,8

89,4

-24,2

-18,8

67,8

72,1

73,1

70,7

3.2.3 Kommunalt disponerte boliger

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

76,3

2017

62,7

62,9

68,7

80,3

-144,6

-151,7

-163,8

-183,8

-194,3

-81,9

-88,8

-95,1

-107,5

-114,0

3.2.4 Økonomisk sosialhjelp

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

93,0

93,5

93,0

92,5

Sum driftsinntekter

-4,2

-3,2

SUM NETTO DRIFTSUTG.

88,8

89,9

90,4

89,9

89,4

3.2.5 Tilbud personer m/rusproblemer

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

36,9

44,7

Handlingsprogram

2015

45,6

2016

52,1

2017

52,1

Sum driftsinntekter

-3,8

-2,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

33,0

42,7

43,6

50,1

3.2.6 Bistand til etablering/oppretting egen bolig

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

198

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram

2015

2016

2017

39,6

25,2

25,8

28,3

28,5

-12,6

-1,3

23,9

24,4

27,0

27,2

RÅDMANNENS FORSLAG

3.2.7 Kommunale sysselsettingstiltak

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

51,3

55,6

52,7

-13,1

-14,8

38,2

40,8

37,9

3.2.8 Intoduksjonsordningen

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

53,6

54,8

53,9

53,4

51,9

-15,3

-10,6

38,4

44,2

43,2

42,7

41,2

3.3 Programområde Kommunehelse - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

408,8

422,3

421,6

420,2

419,0

Sum driftsinntekter

-59,5

-57,5

-57,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

349,3

364,7

364,1

362,6

361,4

3.3.1 Forebygging helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

68,6

69,1

Handlingsprogram

2015

68,2

2016

67,9

2017

67,9

Sum driftsinntekter

-6,3

-5,4

-5,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

62,3

63,7

62,5

62,2

3.3.2 Annet forebyggende helsearbeid

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

34,4

37,7

36,9

33,7

32,5

Sum driftsinntekter

-8,8

-6,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

25,6

31,0

30,2

27,0

25,8

3.3.3 Diagnose, behandling, rehabilitering

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

195,9

204,2

Handlingsprogram

2015

199,5

2016

199,1

2017

199,1

Sum driftsinntekter

-42,3

-43,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

153,6

161,0

156,4

155,9

3.3.4 Medfinansiering somatiske tjenester

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

109,9

110,7

117,0

119,5

-2,1

107,8

108,6

115,0

117,5

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

199

4. SUM SEKTOR FRIVILLIGHET, IDRETT, KULTUR OG KIRKE - DRIFT:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

291,6

298,4

Handlingsprogram

2015

288,9

2016

285,1

2017

283,9

Sum driftsinntekter

-62,3

-54,2

-53,1

-52,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

229,4

244,2

235,8

233,0

231,8

4.1. Programområde Kultur og fritid - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

204,6

217,7

210,1

206,0

204,6

Sum driftsinntekter

-37,4

-38,1

-36,8

-35,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

167,2

179,6

173,3

170,2

168,8

4.1.1 Kommunale kulturbygg

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

2015

2016

2017

16,6

15,7

15,5

15,2

0,0

16,6

15,7

15,5

15,2

Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

4.1.2. Andre kulturaktiviteter

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

32,2

41,8

31,6

-14,3

-23,4

-15,3

17,9

18,4

16,3

4.1.3. Aktivitetstilbud barn og unge

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

24,0

24,5

24,1

23,6

Sum driftsinntekter

-3,4

-2,8

SUM NETTO DRIFTSUTG.

20,6

21,8

21,4

20,8

4.1.4. Museer

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

0,5

Handlingsprogram

2015 0,5

2016 0,5

2017 0,5

0,5

Sum driftsinntekter

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,5

4.1.5 Kunstformidling

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

200

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram

2015

2016

2017

14,8

16,2

0,0

14,8

16,2

RÅDMANNENS FORSLAG

4.1.6 Bibliotek Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

36,6

37,1

Handlingsprogram

2015

36,7

2016

36,7

2017

36,7

Sum driftsinntekter

-3,7

SUM NETTO DRIFTSUTG.

32,9

33,4

33,0

4.1.7 Kommunale idrettsbygg/anlegg Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

57,2

65,3

63,0

61,4

60,0

Sum driftsinntekter

-4,9

-4,7

-5,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

52,3

60,6

58,0

56,4

55,0

4.1.8 Idrett og tilskudd til idrettsanlegg Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

22,7

24,7

24,6

-11,1

-11,3

-12,1

11,5

13,4

12,5

4.2. Programområde Kirke og andre religiøse formål - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

87,1

80,6

78,8

79,0

79,2

-24,8

-16,1

-16,3

62,2

64,6

62,5

62,8

63,0

4.2.1 Den norske kirke Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

59,4

50,6

49,7

-13,1

-3,4

46,3

47,1

46,3

4.2.2 Andre religiøse formål Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

5,9

7,7

Handlingsprogram

2015 7,0

2016 7,3

2017 7,5

7,5

Sum driftsinntekter

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5,9

7,7

7,0

7,3

7,5

4.2.3 Kirkegårder/gravlunder/krematorier

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

21,7

22,2

22,1

-11,7

-12,5

-12,8

10,0

9,7

9,3

9,2

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

201

5. SUM SEKTOR MILJØ, KLIMA OG KOMMUNALTEKNIKK - DRIFT:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

818,8

799,3

812,3

824,1

833,5

841,9

-642,8

-598,3

-601,0

-615,1

-633,1

176,0

201,0

214,0

223,1

218,4

208,7

5.1. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

190,3

175,6

175,5

173,9

173,6

-107,5

-97,0

-97,8

-98,0

-98,3

82,8

78,6

77,7

76,0

75,4

5.1.1 Plansaksbehandling

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

27,6

27,9

28,7

28,4

28,1

Sum driftsinntekter

-6,8

-7,0

-7,5

-7,7

-8,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

20,7

20,9

21,2

20,7

20,1

5.1.2. Naturforvaltning og friluftsliv

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter

24,9

17,4

Handlingsprogram

2015

15,4

2016

15,2

2017

15,2

Sum driftsinntekter

-4,9

-3,2

-3,3

SUM NETTO DRIFTSUTG.

20,0

14,1

12,1

11,9

5.1.3. Rekreasjon i tettsted

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

38,3

35,0

34,1

-16,0

-14,2

-14,7

22,3

20,9

19,4

5.1.4. Byggesaksbehandling og eierseksjonering

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

38,6

37,7

37,3

37,2

-37,2

-33,1

1,3

4,6

4,3

4,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.1.5 Kart og oppmåling

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

16,7

17,5

16,3

16,2

Sum driftsinntekter

-8,5

-8,9

-8,3

8,1

8,6

8,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

202

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

5.1.6 Kulturminnevern Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

2,3

1,6

1,5

-0,6

-0,5

1,7

1,1

1,0

5.1.7 Tilrettelegging og bistand for næringsliv Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

29,8

27,8

30,7

29,9

-21,3

-19,1

-19,4

8,6

8,8

11,4

10,6

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.1.8 Kommunal næringsvirksomhet Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

9,1

8,6

-10,6

-9,7

-1,5

-1,1

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.1.9 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

3,0

3,1

3,0

-1,5

-1,3

1,5

1,8

1,7

5.2. Programområde Brann og ulykkesvern - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr

Handlingsprogram

2015

2016

2017

Sum driftsutgifter

66,7

81,3

81,8

87,4

89,0

Sum driftsinntekter

-6,2

-6,8

-7,4

-7,8

-7,9

SUM NETTO DRIFTSUTG.

60,6

74,5

74,4

79,7

81,0

5.3. Programområde Samferdsel - drift:

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

97,7

87,9

85,5

84,2

83,2

-35,3

-32,0

-33,0

62,4

55,9

52,5

51,3

50,3

5.3.1 Samferdselbedr./transporttiltak

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

0,2

0,4

-0,6

-0,4

0,4

0,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

203

5.3.2 Kommunale veier/miljø/trafikksikkerhet Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

19,8

0,0

Handlingsprogram

2015 0,0

2016 0,0

2017 0,0

0,0

Sum driftsinntekter

-2,8

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

17,1

0,0

5.3.3 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

61,3

0,0

-10,9

0,0

50,3

0,0

5.3.4 Kommunal parkering Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

16,4

0,0

-21,0

0,0

-4,6

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.3.5 Kommunale veier, miljø, sikkerhet, parkering Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

0,0

90,0

85,0

83,8

82,8

Sum driftsinntekter

0,0

-34,1

-32,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

0,0

55,9

52,5

51,3

50,3

5.4. Programområde Renovasjon og avfall - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

119,8

102,4

103,8

103,2

102,8

105,3

-121,5

-105,3

-105,2

-105,5

-104,9

-105,8

-1,7

-2,9

-1,4

-2,3

-2,1

-0,5

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.5. Programområde Vann og avløp - drift: Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Handlingsprogram

2015

2016

2017

254,3

256,5

268,0

277,6

287,4

293,2

-281,5

-261,6

-257,2

-259,1

-273,6

-290,7

-27,2

-5,0

10,8

18,5

13,7

2,5

5.6. Programområde Anleggsdrift - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

204

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

Handlingsprogram

2015

2016

2017

14,0

14,7

-14,0

-14,7

0,0

RÅDMANNENS FORSLAG

5.7. Programområde Transport - drift:

Mill 2014 kr

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Handlingsprogram

2015

2016

2017

56,4

59,4

60,9

60,6

-56,9

-59,4

-60,9

-60,6

-0,5

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

5.8. Programområde Prosjekttjenester - drift:

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

19,5

21,5

22,1

-19,9

-21,5

-22,1

-0,4

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

6. SEKTOR INTERNFINANSIERTE ENHETER

6.1. Utbyggingstjenester

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

13,9

15,3

-14,8

-15,3

-0,9

0,0

SUM NETTO DRIFTSUTG.

6.2. FDVU

Mill 2014 kr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter SUM NETTO DRIFTSUTG.

Regnskap

Budsjett

2012

2013

2014

Handlingsprogram

2015

2016

2017

349,0

340,1

335,8

331,0

337,6

343,8

-342,9

-340,1

-335,8

-331,0

-337,6

-343,8

6,1

0,0

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

205

7.11 Planoversikt – rullering av planer og meldinger Hver sektor har sine planer og meldinger som legger føringer for virksomheten på lang sikt, og spesielt for denne handlingsprogramperioden. Planoversikten viser planene og meldingene som skal utarbeides fremover. I omtalen av de enkelte tjenesteområdene knyttes de langsiktige målene for tjenestene opp mot konkrete mål for denne handlingsprogramperioden. Programområde (PO)

2013

2014

2015

2016

2017

PO 22 – Grunnskoleopplæring Skolemelding 2020 Skolebehovsplan

X X

Barnehagebehovsplan

Barnehagemelding

PO 23 – Barnehager

Barn- og undomstjenester Sammen for barn og unge i Bærum kommune - strategi og handlingsplan

PO 32 – Pleie og omsorg Omsorgsmelding

Strategisk kompetanseutviklingsplan

PO 33 – Sosialtjeneste og bolig Boligmelding

Rusmiddelpolitisk handlingsplan

PO 36 – Kommunehelse Helsemelding Plan for fastlegetjenester

X X

PO 52 – Kultur og fritid Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011–2014

Biblioteksmelding

Kulturmelding

Ungdomsundersøkelse

PO 53 – Kirke og andre religiøse formål Gravplassmelding med gravbehovs-analyse 2012–2030

PO 55 – Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune

Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget

X X

Kommunedelplan for E18

Kommunedelplan Område-regulering Sandvika sentrum øst

Kommunedelplan for Sandviksvassdraget

Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka

Områderegulering Hamang

Områderegulering Kolsås

Områderegulering Fossum

Temaplan for grønnstruktur

PO 63 – Samferdsel Ny Parkeringsstrategi

Ny veivedlikeholdsplan

Trafikksikkerhetsplan 2008–2011

PO 64 – Renovasjon og avfall Ny renovasjonsstandard

PO 65 – Vann og avløp Hovedplaner vann og avløp

206

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

RÅDMANNENS FORSLAG

Programområde (PO)

2013

2014

2015

2016

2017

PO 16 – Administrasjon Kommuneplan for Bærum kommune, samfunnsdelen

IT-strategi Anskaffelsesstrategi

X X

Kommunikasjonsstrategi

Arbeidsgiverstrategi

Likestillingsmelding Finansreglement/finansstrategi

X X

Eiendomsfunksjoner Eierskapsstrategi

kap. RÅDMANNENS FORSLAG

HANDLINGSPROGRAM 2014–2017

207

Design: Millimeterpress Utgitt av Bærum kommune mars 2014 www.baerum.kommune.no

Trykk: DI-gruppen Handlingsprogrammet trykkes på miljøvennlig papir.