Mannen i gult og det sorte tårnet by Jan Erik Balto

SEGELFOSS FORLAG

Mannen i gult og

det sorte t책rnet

Steven Holl og Hamsunsenteret

Labybrinter og linjer. Det var Kronprinsesse Mette-Marit som fikk æren av å åpne Hamsunsenteret. -Det er fullt av overraskende linjer, nye perspektiver og hemmelighetsfulle labyrinter. Senteret er en vandring i seg selv, mente kronprinsessen, her flankert av Hamsunsenterets direktør Bodil Børset, og ordfører Rolf Steffensen.

En kamparena for usynlige krefter Markant og spennende. Annerledes og tankevekkende. En kilde til debatt, så vel som til kulturell stimulans. Man kan kanskje bruke en del av de samme karakteristikkene på arkitekt Steven Holl og Hamsunsenteret. 4. august i Hamsun-året 2009, 150 år etter Knut Hamsuns fødsel, åpnet HKH kronprinsesse Mette-Marit Hamsunsenteret. Et publikum på nesten 6000 kunne konstatere at det skjeve tårn i Hamarøy omsider var en realitet. At denne jubeldagen ble et faktum, var langt 2

fra noen selvfølgelighet. Det tok femten år fra de første skissene ble laget, til bygget sto ferdig. Arkitekt Steven Holl har, på en vei som har vært konfliktfylt og kronglete, hele tiden holdt fast på konseptet sitt: Et senter med fundament både i litteraturen, kulturen og naturen. Med ”en kamparena for usynlige krefter” som utgangspunkt har et av landets mest omtalte og spennende bygg reist seg. Her kan du lese mer om Holl, Hamsunsenteret og heftige diskusjoner.

Innhold Forord ��2 Innhold ��3 Inspirasjonen ��4 Visjonen ��7 Prosessen �� 14 Interiør �� 19 Visste du �� 27 Feider og feiring �� 29 Steven Holl �� 25 Hamsunsenteret i framtiden �� 38 Kilder �� 39

Copyright: Segelfoss forlag 2010 Forlagsredaksjon: Karianne Sørgård Olsen Fotografer: Steven Holl Architects, Øyvind A. Olsen og Bjørn Erik Olsen Grafisk utforming: Jan Erik Balto - www.baltodesign.no Tryk og innbinding: Forettningstrykk - Bodø

Spørsmål om guiden kan rettes til: Segelfoss forlag 8294 Hamarøy E-post: post@segelfoss-forlag.no Tlf.: 971 81 879

ISBN – 978-82-93050-02-5 Takk til: Steven Holl og Steven Holl Architects, Øyvind A. Olsen og Bjørn Erik Olsen for materiale og stor velvilje. 3

Originalt. Helt fra starten av var det klart at Hamsunsenteret skulle være egenartet.

Hamsunsenteret

Inspirasjonen Da amerikanske Steven Holl fikk i oppdrag å utforme Hamsunsenteret i 1994, gikk han umiddelbart i gang med å kartlegge Knut Hamsuns liv og diktning. – Jeg leste alle Hamsun-bøkene. Jeg tilbrakte også mye tid på Museum of Modern Art, hvor de viste flere filmer basert på Hamsuns verker. I en av filmene, basert på Mysterier, gikk en av hovedpersonene, Nagel, rundt med en gul dress og en tom fiolinkasse. Så for å komme mer inn i Hamsuns diktning, begynte også jeg å vandre rundt med en tom fiolinkasse, forteller Holl, 4 HAMSUNSENTERET

som senere gjentok eksperimentet på Hamarøy; også da iført en gul lindress. Som Nagel maktet han å sette sitt preg på et lite, nordnorsk sted ved kysten. Sensommeren 1994 besøkte Steven Holl Hamarøy for første gang, og inspirasjonen lot ikke vente på seg. Med utgangspunkt særlig i de motsetningsfylte skikkelsene fra Mysterier, Pan, Victoria og Sult, begynte han umiddelbart å skissere. Hamsunsenteret skulle ikke være Knut Hamsun, det skulle være en Hamsun-skikkelse. Engasjementet hans gikk ikke upåaktet hen. – Mitt sterkeste minne fra tida med Hamsunsenteret er engasjementet til Steven Holl da vi var på den første befaringen. Vi besøkte Kråkmo,

og da resten av oss sto opp morgenen etter, var Holl allerede i full gang med å tegne. På hurtigbåten sørover samme kveld satt han fordypet i Hamsun. Så han ble kjapt engasjert, minnes Lillian Eck Hansen, som ledet fylkesgruppa som vurderte Hamsunsenteret. Selv sier Holl følgende om de første inspirasjonene: – De første skissene jeg laget kalte jeg ”å bygge en kropp som kamparena for usynlige krefter”, noe Hamsun skrev om i Sult. Det finnes krefter i en kropp som er lidenskapelige og skjulte, og som kjemper for å komme ut. I de første skissene hentet jeg inspirasjon fra ulike Hamsunpassasjer i Sult: Heisen skal ligne en ryggrad, trappene bein. I metallarbeidet over inngangspartiet har jeg tenkt på en stor brun hund, med halsbånd av meksikansk sølv. Et vindu er inspirert av sitatet om kvinner med to blå fjær i hatten, og den gule balkongen av sitatet om en pike med oppbrettede ermer som pusser glass. Det var utdrag fra romanen som inspirerte meg til Hamsunsenterets egenartethet, til byggets forvridde, vindskjeve form – og til taket og det beisede treverket, forteller arkitekten. Gjennom hele prosjektperioden hadde Holl Hamsun med i bagasjen. Særlig Mysterier ble lest flere ganger. Mot, kreativitet, individualitet og frihet skulle bli egenskaper som, i likhet med Hamsuns forfatterskap, preget Steven Holls arkitektur. Men også røtter i det stedegne. For Holls hovedfilosofi, er ifølge ham selv, forankring: – Landskapet på Hamarøy er vanvittig flott. Det er null forurensning, og naturen er bevart. Vilt og vakkert. Og lyset er spektakulært – særlig solnedgangene. Når sola går ned bak Lofotveggen, strømmer lyset utover; det er et himmelsk syn! Hamsunsenteret ble utviklet ut fra en tanke om å koble sted og litteratur på mange ulike måter; for eksempel hvordan lyset er når vintersola er lav. Når sola kommer fram i februar, faller lyset nesten horisontalt innover. Solstrålene kommer aldri høyere enn 47 grader i horisonten. Holl besøkte også andre steder i Norge for å hente inspirasjon. – Utvendig består Hamsunsenteret av hvit sement kledd med tjærebeiset tre. Treverket ligner det man finner på norske stavkirker. Jeg reiste til

De første ideene. Skisse datert 12. september 1994, like etter Holls første besøk på Hamarøy. Trondheim, samt til flere steder langs vestkysten, som har slike kirker. De er utrolige; tusen år gamle trebygninger som fremdeles står, fordi treverket er behandlet med kokt torv. Når man koker torv, får den en sort, oljeaktig substans, kreosot, som kan brukes som beis. I motsetning til vanlig maling, gir torven treverket anledning til å ”puste”. Men det er viktig å understreke at Hamsunsenteret ikke skal ligne en gotisk-norsk kirke, selv om eksteriøret er behandlet på samme måte. Bygget er i hovedsak laget av sement – norskprodusert, riktignok – og så isolert med fire lag. Deretter er plankene montert på. Så du har et bygg som er moderne isolert, men tradisjonell i de utvendige materialene. For Holls filosofi er nettopp at tradisjon og modernitet forenes. Så også når det gjelder Hamsunsenterets karakteristiske sveis; 2500 kinesiske bambusrør, hvor hvert ”hårstrå” har en lengde på 3,5 meter. – Når det gjelder taket, så er det en lang tradisjon i Norge for gresstorvtak. Jeg ville ikke det skulle ligne helt – jeg tenkte meg noe villere og lengre; noe som kunne minne om hår. Derfor bambusstengene. HAMSUNSENTERET 5

Det umiddelbare. En av Steven Holls første skisser av Hamsunsenteret. 6 HAMSUNSENTERET

Sult-inspirert. Den gule ballkongen er inspirert av en passasje i Sult, hvor en pike med oppbrettede ermer pusser glass.

Visjonen Arkitekten er opptatt av enhver kan legge sine egne tolkninger inn i møtet med Hamsunsenteret.

– Det være seg kunstforståelse, symbolforståelse eller filosofi. Om man forstår dybden i sammenhengene, er et annet spørsmål. Men dersom et sted eller et bygg er virkelig sterkt, vil ulike mennesker respondere på det på flere nivåer. Sted og rom begrenser seg ikke til det intellektuelle, men er noe som også kan gjøre inntrykk på en femåring i det øyeblikket han berører en vegg. Dette er den store utfordringen, og samtidig den store muligheten, ved å lage et bygg, sier Steven Holl, og eksemplifiserer: – Når man stiller spørsmålet ”hva er arkitektur”, se for deg hånden din foran ansiktet ditt, og at du ser gjennom fingrene. Videre ser du gjennom fluenettingen i en dør, og bort på huset på andre siden av gaten. Da ser man alle disse tingene samtidig; det er en sammensmeltet,

intrikat opplevelse. Arkitektur er ikke bare et bygg som reiser seg, heller ikke dets flater. Det er en fenomenologisk erfaring som bringer ting sammen. Ønsket er at Hamsunsenteret ikke bare skal være et autonomt bygg, men også noe som er formet av aktiviteter, lyd, lys, lukt, materialer og sammenlappingen av rom, forklarer Holl. Derfor har kunstneren Jana Winderen utarbeidet eksperimentelle og billedskapende lydbilder, basert på opptak av de skjulte lagene i den lokale naturen. Disse presenteres i tilknytning til senterets fiolinkasseveranda. På taket suser bambusrørene i vinden. Lyset står naturen selv i stor grad for. Materialvalget består blant annet av messing, ulike treverk, betong og stål. Og Holl hadde helt fra starten en sterk følelse av at Hamsunsenteret ville bli intenst, på alle plan; fra grunnbegreper til detaljer. Alt ville være meningsmettet.

HAMSUNSENTERET 7

Sveisen. Hamsunsenterets karakteristiske frisyre består av 2500 bambusrør, med en lengde på 3.5 meter. 8 HAMSUNSENTERET

Kirkeinspirasjon. Det tjæremalte eksteriøret er inspirert av norske, gotiske stavkirker.

HAMSUNSENTERET 9

10 HAMSUNSENTERET

gangen er akene til hovedinn Detaljer. Dørhåndt ansk sølv. sik ek ehalsbånd i m inspirert av et hund

HAMSUNSENTERET 11

Fiolinkasseverandaen er inspirert av Mysterier, og byr på lydkunst fra de skjulte lagene i naturen. 12 HAMSUNSENTERET

Sammensatt. Hamsunsenteret kaster både lys og skygge – som Hamsun og karakterene hans også gjør. Her betrakter forfatter Herbjørg Wassmo Hamarøy-naturen. HAMSUNSENTERET 13

Prosessen Veien fram til det ferdige Hamsunsenteret har vært lang og kronglete. Ideen om et internasjonalt senter/ museum oppsto allerede under Hamsundagene i 1986.

Hvem som først tenkte tanken er uklart. Lokale ildsjeler, hamsunvitere eller en økonomijournalist fra Narvik har vært blant forklaringene. Hamarøy kommune grep uansett tak i ideen, og sto lenge alene med prosjektet. Ifølge de første planene skulle senteret lokaliseres til Hamsuns gamle gård på Oppeid; Skogheim. Deretter til Hamsund, hvor Knut Hamsun vokste opp. Etter hvert kom Nordland fylkeskommune på banen, og i 1994 ble et aksjeselskap etablert av kommunen og fylket. Daværende fylkesrådsleder for kultur, Aslaug Vaa, kom i kontakt med tre arkitekter som kjempet om å få utforme Hamsunsenteret; Steven Holl, norske Sverre Fehn og danske Henning Larsen. Steven Holl gikk av med seieren, og to år senere forelå altså den første akvarellskissen hans. 14 HAMSUNSENTERET

I 1997 ble kultursalen tegnet inn. Beliggenheten ble Presteid, ved havstrømmen Glimma; en bred og storstenet strøm hvorfra bruset lød nat og dag, nat og dag, ifølge en Hamsun-novelle. Det var også her forfatteren tilbrakte tøffe barndomsår i arbeid hos sin onkel Hans Olsen. I 2000 ble det av Fylkestinget avgjort at Nordland Fylkeskommune skulle stå som byggherre. Gjennomslaget på statsbudsjett kom i 2003. – Det var sterkt. At regjeringen la inn en så stor del av finansieringen ga prosjektet autoritet. Det var også et løft til det lokale initiativet; endelig hadde man noe som ikke bare var på symbolnivå, sier Bjørn Richard Monsen, tidligere styreformann i Hamsunsenteret. Hamsunsenteret skulle finansieres som et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Hamarøy kommune, staten, samt flere private sponsorer og samarbeidspartnere. I 2005 ble nok en milepæl nådd: Det ble vedtatt at byggingen kunne starte. LY Arkitekter ble Steven Holls norske samarbeidspartnere. I mellomtiden hadde lederen av prosjektgruppen, Alf Einar Øien, reist verden rundt for å høste av

andres erfaringer, ideer og innspill på hvordan Hamsunsenteret kunne bli et sted folk kom tilbake til år etter år. Alle fra Hamsun-familien til lederen av ishotellet i Jukkasjärvi, Kiruna, fikk si sitt. Svaret ble autensitet. – Hamarøy er ikke verdens navle, men det er her du finner det ekte, det eksotiske og genuine, sier Øien i dag. Han ble imponert over Holls vilje til å lykkes med prosjektet, og beskriver arkitekten som uformell, lydhør og genuin. – Og da senteret endelig sto ferdig, var gleden hans rørende! Utstillingsdelen i Hamsunsenteret fikk seks millioner fra stiftelsen Fritt Ord i 2006. I 2007 kom endelig de siste statlige bevilgningene, og i 2008 ble grunnsteinen nedlagt, med Steven Holl hjertelig til stede og stor festivitas. Derfra og utover gikk byggeprosessen raskt. I 2009 overtok Salten Museum (nå Nordlandsmuseet) driftsansvaret for Hamsunsenteret, og i august hadde Hamarøy, Norge og verden omsider et Hamsunsenter. Litteraturformidler ved Hamsunsenteret, Ronald Nilsen Altinius har tatt for seg Hamsunsenteret i magasinet Ottar. Han er opptatt av kontrastene: – Det tårnpregede senteret bryter med hva mange mener burde reise seg opp av det myke

Konkret begynnelse I 2008 kunne grunnsteinen til Hamsunsenteret endelig legges ned. Det var fylkesordfører Mariette Korsrud som fikk æren, foran et publikum på over 400. landskapet rundt ruinene av Hamarøys gamle prestegård og havstrømmen Glimma. At anlegget er tegnet av den verdenskjente arkitekten Steven Holl, har samtidig skapt begeistring. Midt i den hamsunske bjørkeskogen har amerikaneren med kontor i Beijing og New York tegnet et bygg, så fjernt fra det nordlandshuset som engang var foreslått, som det er mulig å komme på disse breddegrader, påpeker Altinius. (Ottar 2/2009). HAMSUNSENTERET 15

16 HAMSUNSENTERET

Effektiv bygging. Det tok år før byggeprosessen kunne starte. Da arbeidet først kom i gang, gikk det imidlertid fort.

HAMSUNSENTERET 17

Mangfoldig. Kultursalen til Hamsunsenteret skal brukes til alt fra musikkskolekonserter og russerevy til litterĂŚre forelesninger og store teatersatsinger.

18â&#x20AC;&#x192; HAMSUNSENTERET

Interiør Innvendig består Hamsunsenteret av et utstillingskonsept som bygger på at besøkende skal oppleve noe nytt for hvert besøk, og at dette er noe man ikke finner noe annet sted i verden. Og videre, som senteret uttrykker det på sine egne nettsider: Hamsunsenteret skal være et senter for kommunikasjon, preget av åpenhet og rom for å tenke sammen. I tråd med Knut Hamsuns diktning og Steven Holls arkitektur, skal utstillingen overraske og bryte med folks forventninger. Det skal utfordre og destabilisere gitte forestillinger, og det skal synliggjøre sin egen iscenesettelse. Dette er tenkt gjennom tre deler: Hamsun, Verkene og Fortolkeren. Mer konkret skal Hamsunsenteret: • Dokumentere, bygge opp kunnskap og formidle informasjon om Hamsuns liv og diktning • Presentere bredden og flertydigheten i Knut Hamsuns forfatterskap • Presentere forståelser av forholdet mellom Hamarøy, Hamsuns liv og hans diktning • Kontekstualisere forfatterskapet • Presentere og initiere kunstneriske produksjoner i sporene av Hamsuns diktning • Stimulere til aktiv fortolkning, og fremme leseferdighet og interesse for litteratur og fortellertradisjonen • Skape engasjement for problematikk knyttet til sammenhengen mellom litteratur og samfunn - Stimulere til utfoldelse i et unikt kulturlandskap • Bidra til utviklingen av kultur-, nærings- og reiseliv i regionen, og således være med på å profilere Hamarøy, Nordland og Norge for turister fra inn- og utland. (www.hamsunsenteret.no)

Å bygge dette skjeve tårnet i Hamarøy bød på utfordringer også for entreprenørene. Hamsunsenteret hadde krevende former og spesielle materialevalg. Da arbeiderne startet, hadde de aldri sett noe så rart, men underveis ble de stolte av og fascinerte over bygget de anla. Hamsunsenteret er 26 meter høyt, og har et totalareal på ca. 2200 m2. Disse er fordelt på tårnets seks etasjer og et tilhørende auditorium med 219 sitteplasser. Tårnet rommer foruten utstillingene blant annet kafé, bibliotek, bokhandel og administrasjon. Hovedbyggets kjerne ”holdes oppe” av ryggraden i skinnende, perforert messing. Holls tanke er at de besøkende skal bevege seg fra topp til bunn i tårnet, hvor utstillingen er plassert i en spiral av fem etasjer, supplert med flere mindre utstillingsrom. Her finnes også mørke hjørner, men ikke minst lys. Balkonger og vinduer trekker naturen inn i utstillingen – eller publikum ut i naturen Hamsun var så glad i. Disse åpningene har Holl kalkulert nøye i forhold til årstidenes skiftende lys, skygger, farger og stemninger. Hamsunsenteret tar imot mot lys, og det kaster lys, over Knut Hamsuns liv og forfatterskap. HAMSUNSENTERET 19

Kultursalen til Hamsunsenteret skal presentere og initiere kunstneriske produksjoner i sporene av Hamsuns diktning, og leies ogsĂĽ ut til andre arrangementer og initiativ.

20â&#x20AC;&#x192; HAMSUNSENTERET

HAMSUNSENTERET 21

Lyse ideer. Arkitekturen gjør at lyset faller på forskjellige måter gjennom årstidenes skifter. 22 HAMSUNSENTERET

På topp. Steven Holls tanke er at publikum starter øverst i senteret, og deretter beveger seg nedover i en spiral bestående av fem etasjer.

HAMSUNSENTERET 23

24 HAMSUNSENTERET

HAMSUNSENTERET 25

Naturskjønt. Det er lite å si på utsikten fra Hamsunsenteret. I bakgrunnen ser vi holmen Svinøya.

26 HAMSUNSENTERET

Visste du at… • Hamsunsenteret i 2010 var nominert til ”Norges styggeste bygg” i en kåring i regi av NRK? Det endte på en 4. plass. • Hamsunsenteret er 26 meter høyt? • At Hamsun i Mysterier skriver om ”…et tårn foran mig, jeg støtte mot det og jeg så det tydeligere og tydeligere, et sort, ottekantet tårn, som Vindenes tårn i Athen”? • Bambusparykken til Hamsunsenteret måtte av i byggets første vinter? Frisyren tålte ikke det nordnorske været. • Hamsunsenterets mål er et besøkstall på 20 000 i året? • Handlingen i Hamsuns ungdomsnovelle Et spøkelse er lagt til Presteid? • At tårnet og kultursalen er forbundet med en underjordisk gang? • Kona til Steven Holl omtaler Hamsunsenteret som ”the hairy guy”? • Kronprinsesse Mette-Marit var Hamsunåret 2009’s høye beskytter? • At åpningsdagen ble avsluttet med folkefest og DDE-konsert utenfor senteret?

HAMSUNSENTERET 27

Liv uten like. Over 6000 møtte opp for å overvære åpningen. Til sammenligning er det overkant av 1700 innbyggere i Hamarøy.

28 HAMSUNSENTERET

Feider og feiring Et kulturbygg til mange millioner i en liten utkantbygd, i en tynt befolket region? Som attpåtil var skeivt og skakt, nattsvart og ruvende. For ikke å snakke om dyrt. Det ble til alt overmål drevet fram gjennom prosesser som ble betegnet som lukkede og udemokratiske. Drev Steven Holl gjøn med folk? Hadde Hamarøy og Nordland fylkeskommune latt seg forblinde? Nei, Hamsunsenteret var ingen dårlig vits, ingen forsinket aprilspøk. Fra de første planene ble lagt, avfødte prosjektet en rekke spørsmål og konfliktlinjer: • Var det virkelig behov for et slikt senter? • Hvor skulle det ligge? • Hvilke kostnadsrammer var akseptable? • Hvordan skulle det se ut? • Var rehabiliteringen av Knut Hamsun kommet så langt at dette var forsvarlig? Etter at de første skissene fra Steven Holl forelå, ble det klart at dette var et bygg det var umulig ikke å mene noe om. Hamsunsenteret ble fra starten av gjenstand for både feider og feiring, og kritikken kom fra mange hold: ”Et modernistisk utedass” var en beskrivelse som gikk igjen i avisenes leserbravspalter. – Galimatias, syntes både kunstner og regionssynser Karl Erik Harr og samfunnsdebattant og urbanist Erling Fossen, De mente plasseringen av senteret ikke hørte hjemme noe sted. – Fascinerende galskap, var diagnosen fra Hamsunbiograf Ingar Sletten Kolloen på åpningsdagen. Han mente man kunne bygd et utall kulturhus for de millionene Hamsunsenteret kostet. Den akademiske verden, med sine eierforhold til Hamsun ville også ha sitt å si, og for hvert synspunkt fantes det minst to motmeninger. I pressen, rundt lunsjbordene, i fagmiljøene, på folkemøter raste diskusjonene. Mange etterlyste noe pent. Tradisjonelt. Et

Det eneste riktige. Hamarøy er kanskje ikke verdens navle, men Steven Holl mener senteret ikke kunne vært plassert noe annet sted. bygg som ikke gjorde vold mot Hamsuns ånd; for eksempel et nordlandshus. Selv pådriverne måtte hente seg inn da Steven Holl presenterte skissen sin: – Først syntes jeg jo det så ut som et fjøs, men det tok ikke lang tid før jeg så at Hamsunsenteret ikke kunne være noe annet, og heller ikke på en annen plass, ler Alf Einar Øien. – Jeg syntes bygget var stygt, rart og fremmed. Det var rett og slett vanskelig å ta på alvor; man lurte på om noen drev gjøn med oss. I dag ser jeg at Hamsunsenteret passer Hamsun perfekt, sier ordfører i Hamarøy, Rolf Steffensen. – Det var jo rimelig surrealistisk. Det tok litt tid å venne seg til det. I dag synes jeg det er flott, sier daværende kultursjef, Helga Wiik. Hvor skulle senteret ligge? På Presteid, i ruinene etter en vond barndom? I Hamsund, hvor han som guttunge utforsket naturen som senere skulle bli så viktig for de lyriske miljøskildringene? Eller på Oppeid, hvor forfatteren etablerte HAMSUNSENTERET 29

seg da han sammen med barna og kona Marie flyttet til Hamarøy i 1911 for å drive gårdsbruk? Den første beslutningen falt på Hamsund, deretter ble Presteid valgt. Vakker natur og god infrastruktur gjorde utslaget. Men var det virkelig behov for et Hamsunsenter? Ville det gjøre Hamarøy, eller verden, for den del, til et bedre sted? Fra utlandet kom det sterke reaksjoner. ”Forræderi” og ”svik” var blant merkelappene prosjektet ble påklistret, særlig av israelske organisasjoner og institusjoner. Hamsunsenteret ble beskyldt for å svekke arbeidet for å fremme kunnskap om Holocaust. Responsen fra Holl var at det ikke går an å dømme en bok ut fra omslaget. Lokalt følte mange at de ikke ble hørt. Etter at ideen i mange år hadde levd sitt eget i liv i både kritikernes og entusiastenes hoder, grep fylkeskommunen, med kultursjef Aslaug Vaa i spissen, inn, og drev gjennom en prosess som ble beskrevet som udemokratisk og lukket. Mange mente noe, men få ble hørt. Vaa selv kritiserte staten. – Det har vært en manglende politisk vilje til å satse på Hamsunsenteret. Staten har forsøkt å trenere prosjektet, men nå står bygget der, så det fikk de ikke til, sa den tidligere kultursjefen i Nordland fylkeskommune til Dagbladet i forbindelse med åpningen. Hun pekte også på at det tok tolv år fra søknaden ble levert til pengene kom. Penger har kanskje vært det største stridsspørsmålet. Prislappen vokste og vokste etter hvert som årene gikk og senterplanene tok form. Overskridelsene var enorme; fra et anslått budsjett på 16 millioner, steg kostnadene til dagens budsjett på 142 millioner. Kolloen er ikke den eneste som har regnet på hvordan pengene kunne vært brukt annerledes. Et annet ofte reist spørsmål, var om Hamsunsenteret ville klare å trekke nok publikum til å forsvare sin egen eksistens. Kalkylen på 20 000 besøkende årlig virket for mange urealistisk. På den annen side: Vel er Hamarøy en utkant i utkanten, men det ligger også nært Lofoten og Helgelandskysten – som er to av landets best besøkte turistmål. For bildet var aldri sort-hvitt, slik Hamsun heller ikke var det. Mange møtte prosjektet med åpenhet og nysgjerrighet. For et Hamsunsenter 30 HAMSUNSENTERET

Hamsund. De aller tidligste planene gikk ut på å bygge Hamsunsenteret i Hamsund. kunne også bety muligheter. Og det måtte jo bli på Hamarøy, den eneste plassen i Norge som har klart å leve med, og skille mellom, mennesket Hamsun og dikteren Hamsun – og samtidig integrere begge i debatten. Her var det allerede en Knut Hamsuns vei og den videregående skolen skulle snart ta navnet Knut Hamsun. Det var jo mer enn man fikk til i hovedstaden, så hvorfor ikke også et Hamsunsenter på Hamarøy? På Hamarøy utløste kontroversen også kreativitet. Opp gjennom årene har Hamsunsenteret dukket opp i ymse miniutgaver; lokale, fysiske kommentarer og bidrag til både festen og feiden. Den lokale puben fikk seg et hollsk øltappetårn, det ble bygd snøskulpturer og pepperkaketårn. Dikt ble skrevet og sanger sunget. Selv barnehagene kom med sine bidrag, og en 50-årsjubilant fikk av venner sitt eget hamsunske hagesenter. Sakte, men sikkert kunne man merke en dreining fra skepsis og vantro til stolthet over og aksept av Hamsunsenteret. Steven Holl tok, og tar, kritikken med knusende ro. Han er mer opptatt av det fantastiske i at senteret faktisk ble realisert: – Hamsunsenteret var dødt, glemt og manglet finansiering. Hvem skulle tro at noen trodde

Kreativitet. Tolkningene av det sære senteret dukket opp overalt. De ansatte ved Sparebank1 laget sin egen snøskulptur, mens barnehagebarna brukte papp (se neste side). så sterkt på ideen at de klarte å overbevise regjeringen og Stortinget om å fortsette? Alf Einar Øien, og Aslaug Vaa ivret så mye for prosjektet at de klarte å gjenopplive det. Bygget gjenoppsto flere år etter jeg hadde tegnet det, og jeg er veldig fornøyd med progresjonen etter det. Det er et ekstraordinært tilfelle. Normalt sett vil arbeidet med å skape et senter gå til en annen arkitekt hvis prosjektet etter ni år ennå ikke er realisert. Men de ville ha akkurat dette bygget. Både selve ideen, og tanken bak, sto på spill her. Og jeg synes det er interessant at ideen er flere år gammel, men framstår som splitter ny. Jeg sy-

nes at arkitektur skal være fullstendig forankret i både konsept og beliggenhet. Meningen bør være svært knyttet til stedets utgangspunkt og vilkår – og uberørt av motesvingninger, konstaterer Holl, som mener at uenighet er et gode, noe han understreket ovenfor pressekorpset på 80 under åpningsdagen: – Det er debatt som får folk til å tenke og ta stilling. Hvis alt blir akseptert – da er det kjedelig. Kontroverser setter i gang tankevirksomhet. Det er det Hamsun handler om. Hamsuns bøker var kontroversielle. Han var kontroversiell. Heldigvis er også bygget det, sier Holl. HAMSUNSENTERET 31

32 HAMSUNSENTERET

Fra hatet til elsket. Det er skeivt og skakt, og har vakt sterke meninger helt siden de første skissene forelå. I dag har selv flere av de mest kritiske røstene snudd.

HAMSUNSENTERET 33

Verdensberømt. Siden de første skissene av Hamsunsenteret forelå, har Steven Holl vokst til å bli en verdens mest anerkjente arkitekter. 34 STEVEN HOLL

Steven Holl Steven Holl ble født i 1947, i Bremerton i delstaten Washington, USA. Til tross for en småbyoppvekst hvor tilgangen på spennende bygg var begrenset, fattet både Steven og broren James (i dag maler og skulptør), tidlig interessen for arkitektur.

– Det første vi laget som kunne relateres til arkitektur, var trehytter. Vi kreerte klubbhus, enkelte med flere etasjer. Noen ganger var konstruksjonene temmelig kompliserte. Da jeg var åtte-ni år hadde vi så mange som tre ulike prosjekter under konstruksjon; et toetasjes klubbhus, et treetasjes frittstående klubbhus, samt et underjordisk klubbhus. Sistnevnte husker jeg hadde tak av tømmerstokker og gamle tepper som vi toppet med jord og gress. For et barn var det rene byen - et fantastisk, mytologisk landskap. Dette var rundt 1956. I hodet mitt var jeg arkitekt allerede da, forteller Holl. Men det var ikke før etter han hadde bestått en fire dagers lang arkitektureksamen på 70-tallet at han var sikker på at det var arkitektur livet hans skulle dreie seg om. – Eksamenen besto jeg for øvrig på første forsøk, legger han til. Etter å ha studert ved Universitetet i Washington, fulgte arkitektstudier i Roma. I 1976 ble han medlem av arkitekturforeningen i London og etablerte Steven Holl Architects i New York. Han hadde, ifølge seg selv, en treg start på arkitektkarrieren. Den første tida i New York synes han minner om de bestrebelsene hovedpersonen i Sult har. – Jeg var blakk. Jeg sov på en benk av kryssfinér over inngangen til kontoret mitt. Ingen fikk vite at jeg gjorde dette - at jeg hadde så dårlig råd at jeg måtte bo på kontoret. Det var harde økonomiske tider i New York. Kontoret mitt var egentlig bare et lite avlukke, til 275 dollar i måneden. I flere år utarbeidet Steven Holl utkast og utgangspunkter, noe som førte fram til den virke-

lige karrierestarten. Det første bygget sto ferdig i 1980, men det var ennå en lang vei fram til å kunne leve av arkitekturen. – Det tok over ti år. Jeg jobbet som lærer, arkitekturprofessor og deltok på ulike prosjekter og i konkurranser, sier Holl, og fortsetter: – Min første bygning sto ferdig i 1980. Men helt fram til jeg vant konkurransen om samtidsmuseet for kunst i Finland, Kiasma i 1992, var jeg avhenging av andre jobber for å klare meg økonomisk. I 2008 feiret Kiasma tiårsjubileum, så man kan si at jeg bare har vært kjent i offentligheten som arkitekt i litt over ti år. Og det er jo bare en startfase! Holl mener at han aldri hadde vært der han er i dag uten årene han brukte på å jobbe seg fram mot en visjon og filosofi. – I en arkitekturpamflett fra 1985 bidro kontoret mitt med et hybridbygg, og snakket mye om hvordan moderne bygninger bør ha mange ulike egenskaper. Man skulle etterstrebe en miks av stedets funksjoner. Jeg ville aldri tenkt disse tankene dersom jeg ikke hadde jobbet alle disse årene for meg selv. I 1986 var det et veldig viktig prosjekt kalt Porta Vittoria under den 17. biennalen i Milano. Måten jeg etter hvert jobbet på, sto i motsetning til alle de rasjonelle arkitektene i Europa. De jobbet kun ut fra teorier om typologi og morfologi. Jeg sa jeg ville frigjøre meg fra disse teoriene, at ”dette kan ikke være alt”. Så jeg vendte blikket mot fenomenologien; mot fenomener, intuisjon og førstepersonsperspektiv. Boken min som heter Idea and Phenomena stammer fra denne perioden. Det var viktig for meg å skrive den, fordi den sammenfatter alle tankene jeg har omkring dette emnet. Jeg arbeider alltid ut fra en unik idé som springer ut fra stedets beliggenhet og forhold. Det er også et spørsmål om hvordan et steds ulike betingelser er universelle på en eller annen måte. Boka konkretiserer ideene mine. Min arbeidsmåte tillater meg å utforske nye interesseområder og gjøre ulike prosjekter, ettersom jeg alltid er nødt til å ha en særegen idé til hvert eneste prosjekt. Men det finnes altså alltid et grunnlag som utgangsSTEVEN HOLL 35

Arkitekten elsker litteraturen til Hamsun. Her hilser Holl på forfatteren etter et figurteater-tablå. punkt. Det er interessant og givende. Det tok lang tid for meg å komme dit, men i dag har jeg et godt fundament, sier han. I dag regnes Steven Holl som en av verdens viktigste arkitekter, og har særlig oppnådd anerkjennelse for nettopp sin evne til å mikse rom og lys med stedets kontekst og særegenheter. Han betegnes som ekspert til å forene nye tanker med kultur og historie. Spesielt kjent er han kanskje for Kiasma, Finlands samtidsmuseum for kunst (1998), Sarphatistraat-kontorene i Amsterdam (2000) og St. Ignatius-kapellet i Seattle (1997), Herning museum for samtidskunst (2009), samt Nelson Atkins Museum of Art (2007). Sistnevnte mener Holl selv har potensial til å bli hans største bygg. I de senere årene har han mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Progressive Architecture Award (1997) for Hamsunsenteret. I 2001 erklærte Time Magazine Steven Holl for å være Amerikas beste arkitekt, og i 2010 ble han nominert av Wallpaper Design Awards til prisen ”Best New Public Building” for Hamsunsenteret. 36 STEVEN HOLL

Bare for å nevne noe. Som arkitekturprofessor ved Universitetet i Columbia har han undervist i et bredt felt av fagområder, og hatt flere utstillinger. Han har publisert en rekke tekster og bøker, den siste i rekken er Urbanisme: Å arbeide med tvil (2009). Holl er dessuten med i en rekke råd og utvalg, og er en habil akvarellmaler. Han betegner per nå Hamsunsenteret som sitt viktigste bygg. – Hamsunsenteret betyr svært mye for meg både som arkitekt og norskamerikaner. Min bestefar Christopher Lars Høie ble født i Tønsberg i 1881. Han utvandret til USA og møtte min farmor, som også var norsk. Det er stort for meg å komme tilbake til «my own country», slik min bestefar ville sagt det, og bidra med noe. Det er derfor jeg la så mye energi inn i dette prosjektet fra starten av, og derfor er denne dagen så veldig viktig for meg, uttalte Holl til pressen i forbindelse med grunnsteinsnedleggelsen.

Nelson Atkins-museet er et av Holls mest kjente og bejublede bygg.

STEVEN HOLLâ&#x20AC;&#x192; 37

Hamsunsenteret i framtiden Prosjektet ble både forsinket og fordyret, men lot seg ikke stoppe. Hamsunsenteret framstår i dag som sterkt. Som Hamsuns litterære skikkelser er det intrikat, motsetningsfylt og fascinerende. Og ikke minst unikt. Sort, skakt og steilt har det overlevd over 15 års kritikk og konflikter. Hvor bærekraftig det vil være i framtiden, gjenstår å se. Holl er ikke bekymret, og har tro på at senteret vil trekke til seg flere enn de vanlige turistene:

38 HAMSUNSENTERET I FRAMTIDEN

– Hamsunsenteret har så mange dimensjoner. Jeg tror senteret i kombinasjon med det magiske landskapet det ligger i vil trekke mye folk, og gi besøkende anledning til både opplevelser og refleksjoner; blant annet rundt global oppvarming og over hvor sårbar kloden vår er. Hamsunsenteret byr på natur og kultur i skjønn forening konkluderer Holl.

Kilder: Altinius, Ronald: Et tårn for Hamsun - Ottar nr. 2/2009 Holm, Hans Trygve: Holls viktigste arbeid – Avisa Nordland Olsen, Karianne S.: En slagmark for usynlige krefter i Hamsun 150 år – bilag til Avisa Nordland, august 2009 Olsen, Karianne S.: Natur og kultur hånd i hånd i Hamsun 150 år – bilag til Avisa Nordland, august 2009 Olsen, Øyvind A.: Holls viktigste bygg – Avisa Nordland 5.8.2009 Olsen, Øyvind A: Det skjeve tårn i Hamarøy i Hamsun 150 år – bilag til Avisa Nordland, august 2009 Gundersen, Bjarne Riiser: I Hamsuns rike, www.morgenbladet.no Holmlund, Jan T., Kristensen, Eivind, Ottosen, Peder, Åmotsbakken, Tormod: – Dette er uvirkelig bruk av penger – www.dagbladet.no Estate: www.estatenyheter.no Fortidsminneforeningen: www.fortidsminneforeningen.no Hamsunsenteret: www.hamsunsenteret.no Veidekke: www.veidekke.no

Solide. De står ruvende og støtt, både fjellene og Hamsunsenteret. HAMSUNSENTERET I FRAMTIDEN 39

Ki Al t책 ta Ho Ho be 27 Ol sl

Hamsunsenteret er et av Norges desidert mest omdiskuterte bygg, lagt til en liten distriktskommune i en tynt befolket region. Arkitektene bak senteret, Steven Holl, er en av verdens mest anerkjente. Her er historien om mannen, diskusjonene, visjonene, prosessen.