Ditt Bate 3-2019

Page 1

Nr. 3 | 2019

Magasin for våre medlemmer og boligselskap

Den gode maten vi lager i Rogaland

Bate-fordel:

Glade griser og gründerdrømmer side 6 Bate bygger med grønne tak side 28 Hva er en god by for deg? side 12

Billig å velge alarm side 42


Bate-fordel!

DET FREMTIDEN BRINGER.

Er du interessert i hva vi kan tilby, be styret i ditt borettslag ta kontakt med oss på brl.fiber@lyse.no eller 51 90 80 90 Les mer på altibox.no/boligselskap

KILDE: EPSI 2018

Med fiberbredbånd fra Altibox får du uslåelig kapasitet, stabilitet og hastighet. Vår nye, moderne tv-løsning gir deg frihet til å velge kanaler selv og din underholdning hvor og når du vil. Vi har i dag mange borettslag/sameier i Rogaland og har hatt de mest fornøyde kundene 9 år på rad.

ALTIBOX LEVERES AV


12 – Gode bo-områder Hva skal til for at vi trives der vi bor? Natur og grøntområder, viser undersøkelse.

18 – Flere trær i byen Trær er viktig for trivselen vår. Derfor skal det nå plantes flere.

26 – Fridas hage Kjempeutsikt til Gandsfjorden.

28 – Bra for insekter og miljø

Grønne tak er superpopulært Bate gjør som stadig flere rogalendinger: Velger grønt tak på nye hus. Det elsker insektene!

6 – Rogaland

Norges beste matfylke Hvorfor er vi egentlig så gode på mat i Rogaland? Vi har besøkt gårder og restauranter.

22 – Vegetarmat blir mer populært 20 – Det aller beste fra Rogaland 30 – Kronikk: Tiden går – bygninger består

3



Fremgang for våre nye boliger Ferske boligkjøpere i Goaleitet er mer fornøyde enn en gjennomsnittlig boligkjøper, mens salget på vårt nye boligprosjekt i Hillevåg, Fridas hage, er godt i gang.

Høsten er her, og jeg håper dere får mange fine høst­dager i hjemmet og nær­ miljøet. Bate sin opp­gave er å bygge og ivare­ta gode bo­miljø. Vi er stolte over resultatet fra en under­søkelse blant nye bolig­eiere i vårt siste prosjekt, Goaleitet. Resultatet viser at be­boerne her er mye mer fornøyd enn en gjen­nom­snitt­ lig bolig­kjøper. Noe av det vi scoret høyest på er for­ventninger, pålitelighet, nærområde og valuta for pengene. Les mer om livet i Goaleitet på side 32. Bate-medlemmer har mange fordeler. Det fikk spesielt 14 personer merke da de i august brukte forkjøpsretten sin og kjøpte bolig i Fridas hage før de ble lagt ut for salg. De 14 første salgene kom bare noen dager etter fristen for å melde forkjøpsrett gikk ut, noe

som vitner om at vi har truffet med prosjektet. Disse boligene i Hillevåg har kort avstand til sentrum, naturområder og får egen romslig hage med paviljong. Boligmarkedet har gått treigere enn vanlig de siste årene, derfor er det ekstra fint å se at både Goaleitet og Fridas hage er populære i markedet. Når vi bygger nytt, gjør vi mye for å finne ut hva dere med­lemmer ønsker fra oss. Men like viktig er det å ivareta Bate­boligene som allerede finnes. Vi drifter nær 800 borettslag/sameier i dag. Til disse tilbyr vi for eksempel godt vedlike­hold, el­billadere, vakt­mester­ tjeneste og sol­celler på taket. Vi jobber enda mer med å lage nye tilbud som du ønsker i hjemmet ditt.

Også i nordfylket skjer det spennende ting for tiden. Vi er godt etablert i kontor­lokalet i Haugesund, avdelings­ lederen er på plass og ønsker alle vel­kom­men innom for en prat. Målet er at alle borettslag og sam­eier i nord­ fylket skal få tilbud om det samme som vi har i resten av regionen. Dere med til­hørighet på Haugalandet kommer nok til å legge ekstra godt merke til Bate denne måneden. Nyt høsten og bli inspirert av denne magasin­utgaven til å spise mye god mat! Med vennlig hilsen Paul Boxill

Paul A. Boxill Administrerende direktør

@boxill88

Ansvarlig utgiver Bate boligbyggelag Zetlitzveien 2 4017 Stavanger Telefon 51 84 95 00 Postadresse Postboks 88 Sentrum 4001 Stavanger

Redaksjon Ansvarlig redaktør, Paul Boxill Redaktør, Alise Lea Tiller alise.tiller@bate.no Publiseringsbyrå Impress Publisering Designmal Aldente / al-dente.no

Forsideillustrasjon Hilde Thomsen Opplag 39 200 Annonser impresspublisering.no 959 44 018


Anne og Harald gir deg smaken av Rogaland Noe har skjedd i matfylket Rogaland de siste tiårene. På gården til Anne og Harald Strand går 70 ullgriser ute året rundt, og de får gjerne rosinboller til lunsj.

6


Tekst HĂĽkon Fossmark | Foto Tomas Larsen

7


OO Ullgrisene koser seg på store om­råder på Tau, men de er likevel godt inne­ gjerdet. Før solide gjerder kom på plass, rømte de både til kirken på Tau og ned til Ryfast-åpningen på Solbakk.

På en høyde over Tau, i Strand kom­ mune, er det lang og vid utsikt utover Hidlefjorden. Her går 70 ull­griser med snuten dypt begravd i gjørma. De har skog og utmark til­svarende 30 fot­ball­ baner å boltre seg på. Her ute går de og graver, leter etter røtter og leker året rundt, uansett vær. Ut­marken grisene beveger seg i får hard medfart. Absolutt alt er ende­vendt og gravd opp, kun noen hundre reve­bjeller som tydelig­ vis ikke falt i smak, står igjen etter at grisene har herjet. Selv om grisene finner mye mat ute, og spiser mye av det de kommer over, må de likevel fôres hver eneste dag. I dag, til lunsj, er det rosin­boller, bagu­ etter, fylte pizzahorn og brød som står på menyen. Bakervarer som Anne har hentet på to lokale butikker, mat som butik­kene ikke får solgt. I stedet for at maten blir kastet, går den altså i grisen. Kontrasten til industrigrisene, som lever livene på betonggulv i båser på fjøset, er stor.

8

Ville gjøre noe nytt For Anne og Harald Strand på Strand gård har even­t yret bare så vidt begynt. Vi kan starte med å skru klokken 15 år tilbake. Harald har da overtatt familiegården, men både Harald og Anne er i fulle og travle jobber – og midt i små­barns­ perioden. Å drive gården er ikke aktuelt. Noen år senere begynner Anne likevel å fundere. Hun har en gründer i magen, liker å skape noe. Kanskje er det nå hun skal gjøre noe med livet, prøve noe nytt? Hun kan ingenting om gårdsdrift, men tanken om å få til noe på familiegården modnes bare mer og mer. Ikke vet hun hva det skulle vært, men hun klarer ikke slippe tanken. Hun begynner å lese seg opp, kontakte venner og bekjente og sjekke ut hvilke muligheter som finnes. Etter mye tenking og grubling, bestem­mer hun seg for å ta sats, si opp jobben i helse­vesenet og gi gårds­livet

et forsøk. Det blir ikke sau, heller ikke korn, melk eller storfe, som er mest vanlig. Hun bestemmer seg for å satse på – vaktelegg. Vaktel er for øvrig en liten fugl i fasanfamilien. For å gjøre en lang historie kort: Vaktel­ eggproduksjonen ble satt i gang for åtte år siden. Eggene ble raskt ettertraktet hos de beste kokkene, og den dag i dag produserer de vaktelegg på Strand gård. I tillegg har de utvidet. Etter tips fra kokker i Stavanger, eta­blerte de også et slakteri på gården, som gjør at de kan levere både egg og kjøtt fra vaktel. For tre år siden flyttet ullgrisene inn på gården. Investeringene har vært store, og kun Anne jobber fulltid på gården, mens Harald har full jobb utenom. Håpet er at prosjektet skal gi nok inntekter til at gründerlivet betaler seg.

Dyrevelferd Mens en vanlig industrigris lever i fem måneder fra fødsel til slakting,


OO Eggene som vaktlene legger er små, og de skal bare kokes noen få minutter.

II Anne og Harald Strand driver også med vaktel. Vaktel er en fugl i fasan­ familien, og kjøttet minner om en miks av vilt og kylling.

lever ullgrisene til Anne og Harald i minst 18 måneder for å få den unike marmoreringen i kjøttet. Ullgrisene spiser dobbelt så mye som en industri­ gris, men er i så mye aktivitet at slakte­ vekten likevel ikke blir høyere. For ekteparet Strand var det aldri noen tvil om at gårdsdrift for dem skulle handle om kvalitet og god dyre­velferd heller enn industriell masseproduksjon. Så ville de også gjøre det annerledes, og produsere noe ikke alle andre byr på. – Alle kan naturligvis ikke drive like smått som oss, det er mange mager som skal mettes, men likevel: De som driver stort må også gjøre det skikkelig og sørge for god dyre­velferd. På vår gård sier vi at vi skal kunne ta imot besøk av hvem som helst, når som helst, uten å måtte vaske i en uke først. Vi har ingen­ ting å skjule, vi skal drive på en måte vi kan være stolte av, sier Anne Strand. Dette gjør også noe med kvaliteten på maten, mener Harald Strand, som har hovedansvaret for grisene på gården. – Jeg er helt sikker på at dyr som har gode, sunne og naturlige liv, får en helt annen kjøtt­k valitet enn dem som står i en bås hele livet. Det sier jo også kundene, forteller Harald. Og kundene, de er ikke hvem som helst. I tillegg til privatpersoner, som kjøper direkte fra gården og gjennom Reko– ringen, lever Strand gård også til noen av våre aller beste restauranter, som for eksempel Michelin–restauranten Renaa i Stavanger. Slottet er også blant kundene. Både mangalistakjøtt fra ullgris, og kjøtt og egg fra vaktelfuglene, blir høyt verd­

9


OO Torill Renaa driver Renaa-konseptet sammen med sin mann Sven Erik Renaa. For dem er det viktig å støtte lokale prod­usenter og leverandører, enten de kjøper mat eller møbler.

satt. Vaktlene og vakteleggene har vært finalist i «Det norske måltid» tre ganger. – Det er kjekt å lese når matanmelderne i avisene fremhever vaktelen som et av høydepunktene under restaurantbesøk, sier Harald.

Er stolt av leverandørene Fra Anne og Haralds gård kan du nesten se inn til Stavanger, byen som de siste årene har blitt et stjerne­skudd på restau­ rant­himmelen. Norges beste, ifølge Eyvind Hellstrøm. En av grunnene heter Renaa. I 2016 fikk de Stavangers første Michelinstjerne, og Norges første utenfor Oslo. For Renaa handler det alltid om å velge lokale kvalitetsleverandører, enten det er mat eller møbler som skal handles inn. – For ti år bestilte vi møbler til Renaa Mat­baren. Vi kunne valgt billig fra Latvia, men valgte heller en lokal møbel­ snekker fra Sandnes, Tjerand Gjerde. Møblene har holdt som bare det, og derfor sitter jeg på samme stolen i dag, som jeg gjorde for ti år siden. Det er ikke verst når vi har åpent nesten hver dag, hele året! Det er Torill Renaa som entusiastisk forklarer. Hun driver Renaa-konseptet sammen med sin mann og mesterkokk, Sven Erik Renaa. – Dette er kjernen i alt det vi driver med. Vi skal støtte opp om lokalmiljøet

10

vårt, vi skal velge kvalitetsprodukter– og vi skal handle fra de mange lokale mat­produsentene som leverer råvarer av så utrolig høy kvalitet, forteller Torill Renaa. Rogaland har alltid vært et viktig mat­f ylke, hvor det er blitt produsert mye mat, spesielt på Jæren. Men de senere årene har det også utviklet seg et marked for de små produsentene, som gjerne er opp­tatt av å produsere så bære­kraftig som mulig. Stavanger Ysteri, Grønvik gard, Frode Ljosdal på Brimse, og Anne og Harald Strand er bare noen av de mange produsentene som har løftet mat­f ylket de siste årene. – Alt handler om publikum, så enkelt er det egentlig, er Torill Renaas forklaring. – Stavanger og Rogaland er så heldig å ha inn­byggere og besøkende som er opp­tatt av mat og som kan mye om mat. Dagens restaurant­g jester har høye for­ ventinger, de lurer på hva maten er og hvor den kommer fra – og de er villig til å betale litt ekstra for den opp­levelsen det er å spise god mat. Så lenge vi har et slikt publikum, så gir det også ring­ virkninger: Da kan vi handle med gode og lokale leverandører, sier Renaa.

Gladmat viktig En annen forklaring som ofte går igjen på hva som har skjedd med matfylket Rogaland, med framveksten av alle de lokale kvalitetsprodusentene og den impo­nerende samlingen restauranter,

er Gladmat-festivalen. I år ble den arrangert for 21. gang. – Gladmat er et utstillingsvindu for mat­ produksjon, gastronomi og matkultur, en arena hvor forbrukere og foredlere av mat møtes, sier Maren Skjelde, som er daglig leder for festivalen. – Det er en arena hvor folk flest får mulighet til å møte og bli kjent med de mange dyktige produsentene vi har i distriktet, men det er også en viktig faglig møte­plass. Gladmat-festivalen har, sammen med Hotellhøgskolen og Gastronomisk institutt, vært viktige for det gode samarbeidet mellom kokker og produsenter vi i dag har. Gladmat er en fantastisk publikumsfestival og de besøkende er mer og mer interessert i kvalitetsprodukter, sier Skjelde.

Må ta ferie For bøndene Anne og Harald Strand ble det ingen Gladmat-festival i år, ferie i Jotunheimen og fotballcup i Danmark kom i stedet. Og ferie trengs, for å produsere mat er hardt arbeid – fra morgen til kveld. – Vi kommer aldri til å bli rike på dette, men det er heller ikke målet vårt. Det gir oss så mye å jobbe med dyrene hver dag og kunne skape våre egne arbeids­plas­ser. Ekstra stas er det jo når produktet vårt blir satt så stor pris på.


Bate-fordel! Danish design by Peter J. Lassen

Making room for personality Kom å opplev Montanas nye fargeunivers hos oss, og få med deg Montanas nye katalog.

siden 1934 ®

Madlaveien 25, Stavanger

Bate-fordel på 5 %

Tlf: 5159 9740 E-mail: haukaasmobler.no


12


OO – Planleggingen av den blågrønne infra­strukturen må tas på like stort alvor som plan­leggingen av veier, mener Anne Merethe Skogland. I skråningen opp mot Ullandhaug er det gene­røse grønt­områder mellom husene.

Slik skaper vi bedre byer og boområder Hvordan bygger vi bedre byer? Og hva er det de som bor der, innbyggerne, mener må til for at deres by skal være nettopp god? Mange av svarene finnes i byens mellomrom.

I skråningen som tumler nedover fra Ullandhaug mot Bekkefaret og Hillevåg ligger rader av boliger som i all sin hver­ dagslig­het har en sjelden fin bokvalitet. Du finner dem i Auglendsveien og Per Spelemannsvei, Edvard Griegs vei og Mor Åses vei, Svend Foyns gate og Stemveien. Det er små­hus­bebyg­gelse i vel gjen­nom­tenkte rekker, kjeder og klynger, sam­stemte hus som peker til­ bake på historiske tun­tradisjoner.

Tekst Ole J. Askeland | Foto Tomas Larsen

De kom til i en etterkrigstid da Stavanger var en heller fattig by og kultur- og fritids­tilbudene var spar­somme. Bilen var ikke blitt alle­manns­eie, og familie­ liv, hage­glede og sosialt sam­vær var kvaliteter som ble for­søkt ivare­ tatt i bolig­byggingen. Mye av den sto Stavanger bolig­bygge­lag, Bates for­løper, for, assistert av noen av byens beste arki­tekter, som Retzius og Bjolands arkitekt­kontor.

Anne Merethe Skogland bor i nabolaget til den sagnomsuste Jarlabanen. Husene her vender mot et felles ute­område. Bolig­ene er lyse, fra vinduene kan blikket strekke seg. Det er parkering på bakken, kort vei til naboene. – Det var her jeg hadde råd til å bo da jeg kom flyttende til Stavanger fra Bergen. Mange ser på denne typen hus som et spring­brett til noe større, tenker at en skal helst eie selv. Men bo­rettslagene er

13


helt enestående når det gjelder å sam­ ordne gode bo­løsninger, sier Skogland. Hun er tidligere byantikvar i Stavanger. Nå er hun planlegger og arkitekt og i sommer sto hun på et podium i samme by og presenterte arbeids­giver Rambølls nye rap­port «Slik skaper vi bedre byer». Dokumentet bygger på en under­søkelse fore­tatt i sju norske byer, blant dem Stavanger. Og hva er folk opp­tatt av: Jo, i prioritert rekke­følge, adgang til grønt­områder og natur, trygg­het, eldre­ omsorg og helse­tjenester, bolig­priser, skole og ut­danning. En hovedkonklusjon fra Rambølls side er at byene er bra og at samhandling blant floraen av offentlige og private aktører må til for å utvikle dem videre. Når byens egne innbyggere spørres, scorer Stavanger høyt på miljø og klima, for eksempel nær­heten til natur­områder og vann, men lavt når det gjelder luft­ kvalitet og trafikk­bråk. – En indikator på at de store vei­anlegg­ene som durer gjen­ nom denne lille byen har konse­k venser for luft og støy, mener Skogland.

14

Byboerne er også fornøyd med utbudet av fritids-, kultur- og idretts­ aktiviteter. Med barne­hager og skole, og med mang­foldet av butikker, kafeer og restauranter. Men mange savner en sterkere følelse av nabo­skap og felles­skap, og en bedre eldre­omsorg. At bolig­prisene opp­leves som for høye er neppe noen bombe. At mange prioriterer trygg­het, men ikke opp­ lever den, overrasker kanskje mer, her ligger resultatet klart under lands­ gjennomsnittet. For mens 89 prosent av byens inn­byg­ gere mener at trygg­het har stor be­t yd­ ning for dem, synes bare 59 prosent at denne kvaliteten kjenne­tegner Stavanger. Anne Merethe Skogland, som leder Rambølls Liveable Cities Lab og også er lektor ved Universitetet i Stavanger, har sine tanker om dette. Trygg­het påvirkes av lokal og nasjonal politikk, av øko­nomi og sosiale for­hold, men også: – Utrygghet kan handle om redselen for å gå i byen natte­tid, for helge­f yll og faren for vold­tekt. Men en annen side er trygg­het i nabolaget, viktigheten av

godt nabo­skap, av å være en del av et miljø der vi føler at vi bryr oss om hverandre. Opp­lever inn­vandrere og andre at de blir inkludert? Er vi opp­tatt av å ha levende og attraktive byer, må de være for alle, påpeker Skogland. I Bekkefaret, og blant annet også på Tjensvoll, finner Skogland eksempler på felles­skapsarkitektur, løsninger som setter mennesker først, med plasser for sam­spill mellom folk. Der det er aktivitet og aktiviteter, der hvor barn leker og du kan treffe på mennesker hele døgnet, øker trygg­hetsfølelsen auto­matisk. – Vi må skape gode nabolag, og kultur for å bruke disse uterommene, gjennom å jobbe sammen med eksempelvis frivillige organisasjoner og bo­rettslag for å skape aktivitet på bakke­plan, der mennesker bor. Så handler mye om hvem som setter premissene for bolig­ utviklingen. Eiendoms­utviklerne sitter på det meste av makten, og vi som råd­givere og arkitekter kan spørre: Hva vil dere at de som bor her skal oppleve av trygghet og stabilitet? Mangfold i form av boliger av ulike typer, boliger


WW «Vi likte rekkehusene, de har god planløsning og ligger sentralt, og jeg bodde her da jeg var liten. Her er det veldig mange unger, det er alltid noen som springer mellom rekk­ene.» PP Familien til Elisabeth Opsahl og datteren Lotte flyttet inn i Andréesgate, Stavanger, for et par måneder siden. Her er hun på tur med venninnene May Hallevåg og June Medhus.

OO «Vi snakker mye om fellesskap, at alle ikke trenger å eie hver sine ting, men at vi kan låne av hverandre Her har vi noe helt eget, en moderne bomåte. Dette er gode hus å bo i. Ute på marken er det masse småunger, foreldre som spiller fotball, bålpanner på vinteren.» Brit Bjerkebæk Ravndal har hatt adresse Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Stavanger, siden 1992. I dag er barnebarnet Sverre Ravndal Skjølingstad på besøk.

15


til leie og eie, for ungdom og eldre, skaper i sum områder som blir mer repre­sentative og bidrar til å bygge ned barrierer mellom økonomiske klasser. Skogland snakker om mellomrommene. Livet mellom husene fungerer som et baro­meter for hvor attraktiv og levende en by er. Er det nok slike mellom­rom, og er mellom­rommene grønne nok, er Stavanger simpelthen en grønn by? Skogland har stilt seg selv det spørs­målet, og konkluderer med at siddisen omgir seg med mye vill natur. Mosvatnet og Stokkavatnet er viktige grønne innslag, akkurat som byøyene og fjordlandskapet.

– Stavanger har gjort enormt mye for å ut­vikle sammen­hengende grønt­ strukturer, men har veldig mye å gå på i den tetteste byen. Vi må gi men­ nesker hva mennesker trenger. Noe mangler for den som lever i en by og har et vindu det kanskje er utsikt fra, men ikke tilgang til frisk luft eller gras under føttene. Dette trenger vi, viser forskningen. Det reduserer stress. Plan­leggingen av den blå­grønne infra­ strukturen må tas på like stort alvor som plan­leggingen av veier. Det er et folke­helseaspekt her, samtidig som det dreier seg om å styrke biologisk mangfold, rense lufta og bidra til å drenere overvann.

Den store utbyggingen på MadlaRevheim, der 4 000 boliger skal komme til i en ny bydel, plan­legges ut fra slike prin­sipper, påpeker Skogland, med grønne om­råder som har opp­levelses­ kvaliteter og løsninger som er svar på klima­utfordringen. – Hva er et godt liv? Det er ikke hva vi, eiendoms­utviklere og arkitekter, nød­ vendigvis snakker om når vi starter et prosjekt. Saken er snarere hvor mange kvadrat­meter vi skal bygge på. Bolig­ bygge­lagene er faktisk dem som tenker anner­ledes. De bygger for at folk skal få lyst til å forbli boende, sier Anne Merethe Skogland.

WW Forbi leiligheten til Brit Bjerkebæk Ravndal går en av stiene ut til fellesområdet. Et lite grep for mer nabokontakt.

Livet utenfor husene Vi kan bli flinkere til å leve litt uten­ for husene våre, ta i bruk de offentlige rom­mene. Vi opp­søker dem når vi er på reise, finner fram til byene med gode møte­plasser og liv uten­dørs. Når vi så er vel hjemme, går vi inn i husene våre igjen. Byen må brukes, den er ikke farlig, sier Stian Robberstad, by­utviklings­ debattant med Storhaug-adresse. Han mener byene er i ferd med å vinne til­bake sin storhets­tid, folk flytter til

16

sentrum igjen etter tiår der bevegelsen gikk i mot­satt ret­ning, til større hus og hager. – Men vi trenger noen byutviklingsgrep som støtter denne ut­viklingen, møte­ plasser som ikke nødvendigvis koster penger å bruke. Byen er identiteten og felles­arven vår og mye mer enn en stor kommersiell sone. Vi har vært altfor dårlige til å plan­legge gode om­ råder når vi bygger ut. I Paradis står

mye på spill nå. Der er kjempe­potensial for skikkelige grep. I by­delene fungerer mange av de eldre bolig­prosjektene ganske fint, med tradisjoner for å bruke tunene. Men den nye måten å bygge på – i høyden – skaper ikke automatisk gode ute­plasser, tvert i mot, kanskje. Ut­­byggingene kan resultere i mye vind og skygge for beboerne, og bor du høyt er du også veldig lite koblet til det som skjer på bakke­plan, mener Robberstad.


UU Nasjonal undersøkelse Hva gjør en by attraktiv?

97 % 91 %

93 %

88 %

87 %

92 %

83 %

82 %

80 %

80 %

79 % 72 %

72 %

70 %

70 %

69 %

66 %

63 %

56 %

55 %

53 %

I hvilken grad har følgende forhold betydning for om din by er attraktiv for deg å leve i?

49 %

59 %

48 %

39 %

38 %

ud ag

et ilb

ra ft bæ

eh rn Ba

og ø ilj M

m

ot

re k

st ro fe r rk

na tu

te re r in vi Si

kr

in

g

m so er St ed

at a

op til

ne Fin

te r he m so

rk Ny e

vi

ph ol d

be ar

la ss sp id

be og

ar

og rt po r, s tu Ku l

id

er

ud tid

fri

M

og er ol Sk

st ilb

ilit et ob

nn in g

r ise

ut da

lig pr Bo

ne s

te r

t tje

he El

dr eo

m

so

rt

og

gr øn to m til g an Ad g

lse

Tr yg gh e

rå d

er

og

na tu r

I hvilken grad synes du følgende forhold kjennetegner den byen du bor i?

Nye byrom i Sandnes Stavanger er per i dag den tettest be­ folk­ede byen i landet, med 134 000 inn­byg­gere. Sandnes rommer en be­folk­ ning på 77 000, Haugesund på 37 000. 82 prosent av landets be­folkning bor i byer og tett­steder, og den an­delen ventes bare å øke. For eks­empel i Sandnes, som på flere måter har planer om å lage et grøn­nere by­sentrum. Og hvor om lag 62 prosent av be­folkningen bor innen­for tre kilo­meter fra Ruten, og altså har gang- og sykkel­avstand dit. Snart har den siste bilen parkert på Ruten, om­diskutert trafik­knute­punkt gjen­nom tiår. I stedet kommer blant annet en by­park som binder sammen Langgata og sentrum med Indre Vågen og fjorden, og et havne­område

som er under ut­vikling i moderne og miljøvennlig retning. Det er også forslag om å gjen­åpne Storåna og dermed for­binde Sandved­ parken med Indre Vågen gjen­nom et nesten sam­men­hengende park­drag. Grepet er et av flere for å koble sentrum til de ulike by­delene i Sandnes. I de kommunale planene ligger i tillegg en urban akse fra Ganddal til Lura, med sosiale møte­plasser, byrom eller parker under­veis. Og en grønn akse fra Luravika via Rundeskogen og Varatunparken til Smeahaia og langs Sandnes idrettspark, før den ender i sentrum. – Vi ser behovet for et nytt løft i sentrums­utviklingen. Spørsmålet er, hvordan fortetter vi med kvalitet

samtidig som vi styrker særpreg og byidentitet? God arkitektur og gode byrom gjør Sandnes til et attraktivt sted å bo og arbeide i dag, og er morgendagens kulturminner, sier Gro Persson. Hun er arkitekt og by­ antikvar i Sandnes, og sammen med fagmiljøet i kommunen jobber hun for tiden med en egen arkitekturstrategi som en del av Sandnesløftet. – Vi trenger omgivelser med kvaliteter, gode uterom, attraksjoner og parker. Det innbefatter også byens fasader, ut mot parkene, ut mot Ruten eksempelvis. Fasadene bidrar til omgivelsenes visu­ elle og opplevelsesmessige kvalite­ter, og er arkitektoniske uttrykk for Sandnes sin identitet, påpeker Persson.

17


WW Erik Thoring, med sin nye bok «Smykkene i rogalandsnaturen» under armen, er glad i bytrær. Spesielt eik. Han er fornøyd med at det skal plantes flere trær i byen.

Nå skal det bli flere bytrær Trær skaper glede og gir renere luft, men de kan også være årsak til konflikt. Nå skal det plantes enda flere trær i byene.

– Store trær gjør en by grønnere og triveligere. Trær renser luften, de er levested for mange insekter, dyr og fugler, og de gir en ro for oss mennesker. Trærne blir eldre enn oss, de er en del av vår historie og identitet. Derfor er det så viktig at vi tar vare på trærne. Det er Erik Thoring som snakker. Han er daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland, og kjenner rogalandsnaturen bedre enn de fleste. Nylig ga han ut boken «Smykkene i rogalandsnaturen».

Flere nye trær Nå står han foran noen av de store trærne som finnes i Stavanger sentrum, ved Valbergtårnet. Thoring er godt fornøyd med at trærne nå får større oppmerksomhet, og at Stavanger kommune lager en plan for hvordan trærne i byen kan forvaltes bedre. I den nye forvaltningsplanen, som nå er ute på høring, slås det blant annet

18

fast at «Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av bytrær. Trær som en del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som like viktig som annen infrastruktur i byen».

å registrere trærne, hvor de finnes, hvilken art det er og hvilken tilstand treet er i.

– Det trengs, for i dag er det for lett å kappe ned store og viktige trær. Folk flest er stort sett glad i trær – men bare så lenge de ikke kommer i veien for dem selv. Derfor trenger vi bedre vern av trærne, sier Thoring. Gamle trær skal altså tas vare på. I den nye planen foreslås det dessuten å plante ut enda flere trær i Stavanger.

Trær skal registreres – Dette er bra! Erik Thoring blir begeistret når han ser et tre merket med nummer «001244». I andre store byer, som Berlin og Oslo, har de merket trær lenge. Målet er

Stavanger kommune har talt nesten 17 000 trær i kommunen, hvor Eiganes og Våland har 25 prosent av dem. 3 000 av trærne er registrert, og planen er å fortsette for å få så mange som mulig inn i registeret. Dette skal være grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av byens trær. Når Erik Thoring blir spurt om hva som er hans favoritt-tre, er han ikke i tvil. – Eik! Spesielt de gamle, hule og store eikene. En eik kan leve i 500 år, og så kan den bruke 500 år på å dø. I en hul eik kan et helt samfunn av insekter og kryp leve, det er et utrolig artsmangfold. Da jeg var liten, hadde vi ei stor eik på hytta på Bergsagel, hvor greinene var like store som ei bjørk. Jeg vokste nesten opp i den eika!

Tekst Håkon Fossmark | Foto Tomas Larsen


Glass – hardført og vakkert! Kom og la deg inspirere – vi holder til i Jakob Askelandsvei 9 på Forus.

Et glassklart valg. E-post: stavanger@no.nsg.com Åpningstider: Man-fredag kl: 07.00 – 15.00 Følg oss gjerne på Facebook for flere oppdateringer!

Tlf 51 81 92 00 | www.pilkington.no


Hva er ditt favorittprodukt fra Rogaland?

May Britt Stormoen, Mari Hult, driver en av Norges største matblogger, vegetarbloggen.no Poteter fra Skjævelands gardsutsalg. Jeg er ikke ofte på Jæren med bil, men de gangen jeg er der, stopper jeg alltid innom Skjæveland og fråtser i kortreiste grønnsaker. Potetene får du året rundt, og det er lite som kan måle seg med dem. De passer til koking, baking, steking, stapping, gratinering og lompelaging. Jeg er overbevist om at poteter som du selv må vaske til du får jord under fingrene, er de beste.

undervisningsansvarlig Geitmyra matkultursenter i Oslo Tomater fra Hanasand og sauser fra «Midsummer hot sauce». Så finnes det ikke noe bedre enn reker fra Rogaland. Jeg spiser kun reker og krabbe når jeg er «hjemme» på Buøy. Jeg elsker også nypoteter fra Jæren. Jeg er stolt over å være rogalending, det finnes så mye god mat og så mange flinke bønder!

Fredrik van Opdorp, kjøkkensjef på Egget i Stavanger Det må være nykål fra Brimse gård. Det er en unik grønnsak som ikke kan sammenliknes med andre kålsorter på grunn av dens sødme og mineralrike smak. Det er viktig for oss på Egget å støtte lokale bønder og tenke bærekraftig.

20


Ole Ronny Koldal, kokk i Ormaskogen barnehage i Sandnes Nypoteter! Det må være noe av det beste du kan få fra Rogaland. Det er billig, godt og sunt, og de kan spises med skallet på, det gjør til og med barna i barnehagen. Ellers er barna veldig glad i lokale jordbær når de er i sesong.

Maren Skjelde, Kine Hult,

daglig leder for Gladmat-festivalen

matanmelder i Stavanger Aftenblad

Å, det varierer fra sesong til sesong. Men lokale poteter, kål og tomater er absolutt blant favorittene.

Blåmuggosten Fønix fra Stavanger ysteri. En utrolig god og anvendelig ost som dyktige Lise Brunborg lager av dagsfersk, økologisk melk fra sin faste leverandør på Randaberg. Et kortreist produkt av høy kvalitet.

Sven Erik Renaa, daglig leder, kjøkkensjef og gründer hos Renaa restauranter Det er umulig å svare på, det er så mye bra i Rogaland og vi har så mange dyktige leverandører. Det er som å spørre en far om hvilket av sine barn han elsker høyest.

21


Tallerkentendenser

Noe rører på seg helt i enden av Pedersgata. Kanskje også i folkesjelen?

22

Kilder: tv2.no // theconversation.com // foodrevolution.org // A-magasinet 04.01.2019 // forskning.no


OO Øystein Lunde Ohna byr på nøttestek og annet godt når restaurant Bellies åpner i høst.

An­tallet norske vege­ta­rianere og vega­nere har holdt seg stabilt de siste 10–15 årene. Men The Economist og Forbes Magazine har utnevnt 2019 til «The Year of the Vegan». Hva skjer?

før intervjuet. Vi skal holde øye med den for kommunen sammen med Fra Hage til Mage og Stilken & Strøm. Skal vi slå følge?

En titt og en plukk Skjeler vi til vårt hjemlige handle­mønster innen daglig­vare, ser vi at det er påta­ge­ lig i vinden å velge vege­tarisk. Fire av ti bytter regel­messig ut noe av kjøttet med grønnsaker når de lager middag. Om de digre vegan-overskriftene uteblir, synes fleksitaria­nerne å være på fremmarsj (se faktaboks).

Restaurantåpning i høst Øystein Lunde Ohna kjenner også denne trendvinden blåse. Noen husker kanskje Øystein fra tiden da han drev Resept i Østervåg. Hans nye restaurantbarn skal hete Bellies, og i høst kommer det til verden rett nedenfor Vindmøllebakken borettslag. Vi har avtalt å treffes der det skal skje, altså i Pedersgata i Stavanger, men plutselig kommer han oss i møte på gangbroen ved Kjelvene. – Jeg er alltid så tidlig ute, taper masse tid på det! sier Øystein. – Så jeg tenkte jeg kunne ta en titt på hagen her oppe

Vi rusler opp til Honningbakken i parken nedenfor Johanneskirken. Ved første øyekast ser det ut for at ugresset dominerer, men Øystein peker raskt på pak choy, fennikel, mais, stikkelsbær, jordbær og løkurt. – Vi skal beholde engfølelsen, må ha det litt vilt! smiler Øystein, som ikke har tenkt å luke Honningbakken ren. – Det står jo bikuber der nede. Et måltid på Bellies blir uten persille herfra, men etter å ha nytt en bedre tabbouleh kan man alltids svinge innom parken for en titt og en plukk eller to. Stavanger øst blir stedet for alle og enhver, skal vi tro Øystein Lunde Ohna: – Det er ikke tilfeldig at vi har en gorilla i logoen. Hit kan alle komme som vil spise seg gode og mette. Bygget som skal huse Bellies har en fasaderest og gulfarge fra Union

Tekst Elisabeth Straumøy | Foto Tomas Larsen

Canning Co, en hermetikkfabrikk som åpnet i 1912. Men hvorfor landet de på denne adressen? – Plasseringen er rent egoistisk. Alle vi som har investert i restau­ ranten (Øystein selv, Sissel Leire i Kruse Smith og Benjamin Dogan i Tilstede mat og mer), liker oss veldig godt her.

Vil bli en destinasjon Han medgir at listen må legges høyt – spaserturen hit fra sentrum blir kanskje i lengste laget for drop in-gjester. – Mange har ikke vært forbi verken høyden på Pedersgata eller under bybrua, for ikke å snakke om å komme seg forbi dumpen ved Harald Hårfagres gate. Men med bysykkel eller sparkesykkel går det fort likevel! Det kan også fort bli en helaften når man først har kommet seg østover. Hva med å ta en deilig dose churros til dessert hos Tako by Fortou, suse videre til en nøye utvalgt øl hos Øst, kjøre konsert på Tou og et nattbad i fjorden før man sykler hjem?

23


RR Bak fasaden til en fordums hermetikk­ fabrikk – anno 1912 – skal Øystein beverte sine gjester.

Utslagsgivende Uansett hvordan kvelden måtte forløpe, betyr innholdet på tallerkenen din mer enn du kanskje tenker over. Helse, klima, og dyrevelferd – i den rekkefølgen – er de tre viktigste grun­nene til at folk dropper å spise kjøtt. Veslemøy Guise, postdoktor ved Helsevitenskapelig fakultet på UiS, har 24 års fartstid som vegetarianer. Kunnskap om dyrevelferd var det utslagsgivende for hennes valg om å slutte å spise kjøtt. Det ble ingen knirkefri overgang i 1995: – Jeg fikk nesten ikke tak i noen ting! Ofte bestod middagen av det de andre spiste, minus kjøttet. Måtte til såkalte innvandrerbutikker og helsekostbutikker for å kjøpe for eksempel linser og tofu. I dag får man til og med fatt i fire typer plantemelk der man handler til daglig.

Kjøttet og selvfølgen Tross langt bedre utvalg og godt salg av vegetaralternativer, møter Veslemøy fortsatt stor overraskelse når hun forteller folk at hun er vegetarianer. – Det er nesten så de ikke kan tro at vi fins! ler hun. – Hva spiser du da? spør de meg, nesten litt bestyrtet. Jeg opplever at vi har en lang vei å gå før vi oppnår en normalisering. Ting som møtemat er nesten garantert med kjøtt dersom man ikke har fått gitt beskjed på forhånd om å skaffe noe vegetarisk. Ofte finnes det kun ett vegetarisk valg på restaurantmenyene rundt omkring.

24

Luksus for henne er vegetarrestauranter i storbyer utenlands: – Da sitter jeg der med menyen og har problemer med å velge, for de har så mye godt!

Tallerkenen og avtrykket Se for deg en rekke med 50 løk rullende bak 44 gram storfekjøtt. All denne løken har samme påvirkning på klimaet som det ørlille kjøttstykket. – Jeg synes det er veldig positivt at folk er mer bevisste på miljøaspektet rundt forbruket av kjøtt, sier Veslemøy. – Det er mye vi må – og kan! – gjøre for å bedre fremtids­utsiktene våre. Tenk bare på all den dyrkbare jorden som brukes til mat til dyrene, store deler av den kunne blitt brukt til å fø mennesker isteden. Å forandre litt på matvanene våre er et nokså lett valg for mange av oss, forteller forskning. Kutter du ned på eller dropper storfekjøtt, gjør du noe godt for klimaet. Riktignok er mindre bilkjøring og færre flyreiser tiltak med enda større klimaeffekt, men det er for de fleste lettere å gi slipp på biffen enn bilturen til fjellet eller flyreisen sydover.

Fakta RR Rundt 3 prosent i Norge er vegetarianere eller veganere. RR Rundt 20 prosent kaller seg fleksitarianere, dvs at de dropper kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg innimellom eller ofte. RR Norske dagligvarekjeder opplevde i fjor mellom 40 prosent vekst til dobling av salget av vegetarog veganalternativer.

man kan fort bli låst til ingredi­ensene i disse. Det kan kanskje sammen­lignes litt med sosiale medier – designerne har brukt alle kreftene og all kreativiteten sin på å få deg til å bli glad i å bruke tid der inne. Det skal noe til å motstå.

Smarte designere På den annen side er det ganske naturlig at 97 prosent av oss har kjøtt i handlekurven. Så klart det er enklere å variere og tilberede kjøtt­middager enn et vegetarisk eller rent plantebasert alter­nativ. Butikkene er stappfulle av matvarer for den som ikke er veganer eller vegetarianer. Veldig mange veldig smarte mennesker har laget kjøtt­pro­ duk­ter med x antall innfalls­vinkler, og

– Bare vanen gjør at folk spiser så mye kjøtt, mener Veslemøy. – Nok og riktig kunnskap om valgmulig­ heter og konsekvenser mener jeg er avgjørende dersom kjøttforbruket skal kunne reduseres. Vegetarmat er ingenting mystisk, og det handler ikke bare om poteter og gulrøtter. Det beste ved å være vegetarianer er jo all den fantastisk gode maten.


-FARSTAD PÅ FORUSIkke helt klar for å høst og vinter?

Din lokale innglassing spesialist!

IKKE LA VÆR OG VIND STOPPE DEG I Å NYTE UTEPLASSEN DIN! La Farstad Profilsystemer vise deg mulighetene du har! Velkommen til oss på Forus! ÅPNINGSTIDER Mandag-fredag kl 08:00 - 16:00 Torsdag kl 08:00 - 19:00

Gamle Forusvei 8 4031 Stavanger T: 51 85 09 00 Mail: post@rufa-trading.no www.farstadprofilsystemer.no


WW Når stavangersolen først skinner, treffer den garantert balkongene i Fridas hage.

Bynært og sørvendt Det kommer til å blomstre i Hillevåg når Fridas hage reiser seg. Salget er i gang!

– Uterommet i dette nye bolig­ prosjektet er snarere bane­brytende enn tradisjonelt, svarer prosjektleder i Bate, Rein Olav Hansen, da vi lurer på hvordan lekeplassen blir ved Fridas hage i HIllevåg. Man kan notere seg stikkord som multibruk og pergola, plankegang og høyde­forskjell, godt med gress og vekster som kan spises. Tanken er at uterommet skal kunne brukes på mange måter. Sitte, ligge, løpe og leke blant trær, blomster og bærbusker. – Dette skal være som et lite byrom, fleksibelt og trivelig, fortsetter Hansen.

26

– Det er tilrettelagt for ulike muligheter for rekreasjon og sosiale aktiviteter.

med. Naturligvis blir det også egen sykkelparkering.

Skifer- og trekledning, sørvendte balkonger og historisk sus fra nabo­ byggene. Har du enda flere ting på ønske­listen er sjansen stor for at Fridas hage kan innfri.

Hillevåg er kanskje Stavangers beste bydel å bo i fra et kollektivperspektiv. I tillegg får én bil per leilighet bo under bakken, og gjestene dine vil finne parkeringsplass like utenfor. Istedenfor bar betong rundt underetasjen vil eføy få mykne den opp.

Lade, vaske og mekke Leilighetsboende syklister er til vanlig kanskje ikke bortskjemt med sin egen sykkelspyleplass, ei heller et sted innendørs til å mekke på tohjulingen, men begge deler følger med når Fridas hage skal bygges. Planlegger du mange turer opp Haugåsveien eller andre motbakker, kan lademuligheten for el-sykkelen din komme godt

Overtakelse januar 2022 – Etter planen skal det første spadestikket settes i årsskiftet 2019/2020, forteller eiendomsmegler hos Bate, Elisabeth Helliesen. – Vi jobber i utgangspunktet mot overtakelse i januar 2022.


WW Denne utsikten er hentet fra en av leilighetene i tredje etasje. Tør vi forestille oss synet fra fjerde?

I skrivende stund står det 500 interessenter på Helliesens liste. Kan hende noen av disse allerede sysler med idéer om å endre romplanen? Det er nemlig mulig.

Utleiedel og fleksibel romløsning – Vi har lagt opp til en viss fleksibilitet rundt romløsningen på noen av leilig­ hetene, sier Helliesen. – Soverom nummer to eller tre kan integreres i en større stue, for eksempel. Og det er selv­følgelig ingenting i veien for å bruke et soverom som hjemmekontor eller en ekstra TV-stue.

vil det til gjengjeld være ekstra stor takhøyde – og utsikt. Standarden blir jevnt over god, med fliser på gulv og vegger på bad, eike­ parkett, vannbåren varme i stue, kjøkken, gang og bad – og tilrette­legging for løsninger innen smart­teknologi. Balansert ventilasjon og god internett­ forbindelse trenger vel knapt å nevnes.

Miljøvennlig

– Noen av de store leilighetene går dessuten over to plan, med mulighet for en lukket utleiedel. Foreldre med eldre barn som bor hjemme vil kanskje sette pris både på å holde det åpent og stenge igjen av og til, smiler Helliesen.

– I disse dager må boligutviklere tenke både blått og grønt, sier Hansen. – Den blå tanken dekkes blant annet av den store plenen, som bidrar godt til å ta unna vannet når nedbørsmengden blir i det meste laget. Av grønne tiltak kan blant annet nevnes at alt varmtvann og vannbåren varme vil komme fra såkalt geovarme, noe som er svært gunstig for energieffektiviteten i byggene.

De fleste enhetene er gjennomgående, og unntatt øverste etasje vil alle få innglasset balkong. I øverste etasje

Den praktiske hverdagen tør vi love blir av det smidige slaget. Du kan nesten gå på tøflene til Kilden, bussen går x antall

Tekst Elisabeth Straumøy | Illustrasjoner

Fridas hage RR 42 leiligheter RR 39–132 m2 RR 6 min busstur fra sentrum RR Salget er i gang! RR Ta kontakt med megler: Rune Larsen: 930 44 902 / rla@eie.no Espen Eide: 930 40 300 / ee@eie.no

ganger i timen like ved og vil du rusle inn til byen er det gjort på en halvtime. – I Fridas hage skal det finnes noe både for de unge, urbane og miljøbevisste, og den voksnere lokalpatrioten som heier på Jarl og vurderer å selge eneboligen eller rekkehuset sitt, avslutter Helliesen.

27


WW Slik blir Møllekvartalet i Sandnes sett fra luften – med grønt tak.

Nå kan du få naturen hjem på taket Grønne tak er superpopulært, og snart blir det grønt også på Bates nye prosjekt «Møllekvartalet» i Sandnes.

– Har du sett så nydelig! Bengt M. Tovslid klatrer opp på hustaket sitt i Skeilunden i Sandnes. Sedum­taket står i full blomst, og både humler og andre in­sekter summer rundt. Tovslid la det grønne taket da boligen ble bygget i 2004, og i stedet for et svart og dødt tak, har han nå et vakkert tak fullt av liv.

luft­k valitet og for hånd­tering av vann. Jeg hørte net­topp fra en som valgte å span­dere grønt tak på naboen. Han hadde ut­sikt rett ned på taket hennes, og ville ha noe levende og grønt å se på. Både han og damen som fikk nytt tak ble super­fornøyde, forteller Tovslid.

Vekst

Og stadig flere gjør som Tovslid. Grønne tak er i vinden som aldri før, og det er kanskje ikke så rart, når alternativet er grå takpanner eller svart takpapp.

Sandnes–karen jobber til daglig med grønne tak for firmaet Bergknapp, som er Norges største leverandør av sedumtak. I oppstartsåret 2009 la de 700 kvadratmeter med sedum, mens de i dag legger 200 000 kvadratmeter.

– Grønne tak er estetisk flotte, samtidig som de gjør mye bra både for dyre­liv,

– Før kunne jeg reise rundt i distriktet og peke på alle garasjetak som hadde

28

sedum, jeg visste om alle. I dag har jeg ikke en sjanse, det er blitt så vanlig og populært, sier Tovslid. Prisen for sedumtak til private, er ca. 450 kroner per kvadratmeter. I til­legg til private, er det store nærings­bygg og offentlige bygg som nå får grønne tak. Flere og flere kommuner stiller krav til at nye bygg skal ha grønne tak. Grønne tak legges ikke bare fordi det er estetisk, men også fordi det bidrar til flere leveområder for dyr og insekter og mer naturmangfold. Det er spesielt viktig nå, mener Tovslid, med tanke på nylige studier som viser at verdens insektarter er i rask tilbakegang.


WW Stadig flere offentlige bygg velger grønne tak, blant annet Tu skule i Time kommune. WW Det finnes mye mat for humler og andre insekter på grønne tak. OO Sedumtaket til Bengt Tovslid blomstrer i mange forskjellige farger. Godt for øyet, godt for miljøet, godt for insektene.

Grønne tak kan dessuten forbedre luftkvalitet ved å binde støv og gasser, og de kan virke støydempende. – Å legge grønne tak er en fin måte å bidra på. Alle tak som heller mindre enn 45 grader kan ha sedum, sier han.

Bate velger grønne tak Bates nye prosjekt i Sandnes, «Møllekvartalet», er blant ny­byggene som nå får grønne tak. Det vil føye seg inn i rekken av andre flotte bygg i Sandnes med grønne tak, for både det nye råd­huset og Sandnes spare­bank sine nye bygg har tatt naturen inn på taket. Det nye taket til råd­huset fikk så stor omtale i Stavanger Aftenblad i sommer.

– Sedumtak hjelper godt på drenering og håndtering av store mengder vann. I tillegg gir det kvartalet et fint uttrykk, noe mange er opptatt av. Derfor synes vi det er bra å kunne ha sedum på taket, sier Eirik Bergjord i Bate. Møllekvartalet er et nytt og spennende kvartal som kommer midt i Sandnes sentrum. Her kombineres leiligheter i forskjellige størrelser med kontor­lokaler og service­tilbud som kafé og butikker. Her får du det meste du trenger for å fylle en innholdsrik hverdag.

Tekst Håkon Fossmark | Foto Tomas Larsen

SEDUM RR Sedum/bergknappslekten består av ca. 400 arter. De er alle sukku­ lente stauder med lav vekst og tykke blader. De vokser over hele Norge, og er vidt ut­bredt i Europa. RR Mange av artene vokser gjerne på tørre steder med små krav til jords­ monn, for eksempel i sprekker og på sva­berg. Derfor passer de godt på tak. Blomstene er gule, hvite eller rosa.

29


TT Arkitekt Alexandria Algard Foto: Tommy Ellingsen

Tiden går – bygninger består Hvordan vi bor og lever, våre behov og preferanser, er i stadig endring – likevel vil rundt 80 prosent av bygningene vi skal bruke i 2050 være de samme vi har i dag.

Selv om all ny arkitektur tilpasses dagens by- og boligdrømmer – er likevel største­parten av bygnings­massen ut­ trykk for eldre generasjon­ers prefer­ anser og forutsetninger.

Mismatch Statistisk sentralbyrå melder i år igjen at andelen aleneboere øker; i dag er nesten 40 prosent av norske hus­hold­ ninger en­persons­husholdninger, mot rett over 10 prosent i 1960. Det blir flere eldre og en tredje­del av disse bor alene. Yngre gener­asjoner higer etter effektive og enkle urbane liv med alle valg­mulig­ heter til­g jengelige ved finger­spiss­ene. Foreldregenerasjonens gjengse bolig­ drøm om enebolig med hage og dobbel garasje skaper ikke entusiasme hos dagens unge. Tiden vi bruker online øker jevnt og trutt, og sam­tidig blir flere en­somme. Vi beveger oss for lite. De siste årene har vi opp­levd flere tragiske hendelser som følge av ekstremisme. Miljø­aspektet spiller nå en sentral rolle i samfunns­utviklingen, og vi vet at vi ikke kan fortsette å bygge i eget mat­ fat. Vi vet at fremtidens liv må være mer miljø­vennlige på alle punkt – vi må for­bruke mindre og gjen­bruke mer – og vi kan ikke kjøpe oss fri fra ensom­het, fedme og fremmedfrykt.

30

Re-tenke og re-bruke Kravene til boliger, nabolag og byer er endret, og vi ser at behovene endres fortere en bystrukturer og boligmasse kan holde tritt med. Vi skal altså løse en mismatch og gjøre en omstilling i stor grad innenfor dagens bygninger og byer. Vi må tenke nytt om det vi har. Vi må om­prioritere, omstrukturere, reparere, justere. Vi må bruke det vi har, men kanskje endre måten vi bruker det på. Et godt lokalt eksempel er Fargegaten i Stavanger. Gate­strukturen og byg­ ningene er stort sett uendret – men fasade­fargene, bruken, inn­holdet, gate­ møblene og antall daglige brukere er trans­formert i en slik grad at gaten har gått fra å være en bakgate i byen til å bli stedet cruiseturistene stimler til så snart de har kommet i land.

Nabolag er ikke noe vi ‘får’ – det er noe vi lager Når flere bor alene og færre lever i en tradisjonell kjerne­familie, blir felles­ områdene viktigere. De stedene vi deler – hvor vi kan møtes på tvers av bak­ grunn, inntekts­nivå, kjønn og alder. Rekk opp hånden alle som har lagt ned tid og ressurser på å skape et hjem som de trives i. Men hvem har lagt

samme engasjementet inn i opp­gangen og nærmiljøet? Byer er sambruk, et felleseie hvor vi sammen setter et avtrykk på hva slags by vi ønsker å bo i. Vi farger nabo­ laget og opp­gangen vår. Selvsagt skal politikere og det offentlige gjøre de store grepene og prioriteringene; legge til rette for at det trygt og lyst­betont å velge å gå eller sykle i hver­dagen, strø fortauene når det fryser på, lage gode parker og byrom. Men vi har en rolle selv også, for at nabolaget vårt er varmt og inviterende, at det er folk å møte og at nye blir invitert inn.

Vi er endringsagenter Tenk at oppgangen din er Fargegata, før og nå. Si hei til naboen. Drikk morgen­ kaffen i fellesarealet. Bruk benken uten­ for til å ta en prat med en venn. Befolk felles­arealene. Ta del i felles­skapet, selv om du ikke har gjort det før. Gå til jobb en gang i uken og møt noen på veien. Pust inn uteluft, og ikke den inne i bilen. Det er vi som er samfunnet og som sammen bekjemper ensomhet, uten­for­ skap og skaper steder det er godt å leve. Byen er vårt utvidede hjem. Vår felles stue – et leverom for alle som bor her og for de som kommer på besøk.

Tekst Alexandria Algard – arkitekt


WW Facebook Beboerne fikk en idé og ba styret i borettslaget om en liten pengesum til å sette den ut i livet. Se hvordan det gikk

WW Instagram Jeg jobber som HR-rådgiver i Luftforsvaret ved 330 skvadron. Mannen min er Major og jobber med kvalitets­sikring av rednings­helikoptrene. Vi to møtte hverandre i på Bardufoss/Luft­forsvaret i 1991. Før vi kom til Sandnes bodde vi på Bardufoss og Rygge. Les mer på Instagram.

#batebolig

Bate i sosiale medier Følg Bate boligbyggelag på Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat og YouTube. @bateboligbygg

UU Twitter Åtte av ti nordmenn eier sin egen bolig, men hvor går boligmarkedet og hvordan er den norske modellen? ‘Vi er fornøyde med eierlinjen i norsk boligpolitikk og tror den vil vedvare’, sier @hlaurid i @NBBLno, som deltar i boligpolitisk debatt på @arendalsuka. Enig!!

WWSnapchat Batebrygga på @utopiastavanger

WWFacebook Tips til helgeprosjekt Finn frem noen gamle skjorter, ta fram symaskinen og redesign til disse kule plaggene Takk for oppskrift Ingrid Bergtun Syr!

31


Finner seg til rette i Goaleitet

Paret Andreas og Signe bruker høsten på å flytte inn i sin nye bolig på Randaberg.

De overtok før sommeren, men da var han mye ute på jobb som lystekniker på festivaler og hun var opptatt med fysikk-studiet i København. Med høst­roen i hus har de endelig begynt å komme seg på plass. – Jeg er glad for at boligen er av såpass høy teknisk standard, sier Andreas Harestad.

som standard. Av 40 boliger totalt i Goaleitet er det kun 7 som fortsatt er til salgs. Noen av disse har til og med panorama­utsikt over sjøen. – Vi valgte å ha ekstra god skapplass. Stikkontakter endret vi til noen flatere, og vi satte inn noe ekstra lys på kjøkken og bad, sier Andreas.

Vil bruke området rundt – Jeg liker smarthus-elementene. Det at vi kan styre lyset og temperaturen fra mobilene og fra panelet på veggen, sier Signe Gevik. I Goaleitet er det bygget boliger i ulike størrelser. Som førstegangsetablerere sikret de seg en av de mindre boligene som er husbankfinansierte med gode lånebetingelser.

Fikk valgalternativer Signe og Andreas fulgte med på Goa­ leitet-prosjektet da det kom ut. Etter de slo til med kjøpet fikk de mulighet til å velge gulv, vegger og andre løsninger selv. Eller å gå for det som var satt opp

32

Neste prosjekt for paret er å innrede den romslige verandaen de har, med nydelig havutsikt. – Verandaen er såpass stor at det er plass til både utemøbler og planter. Jeg ser for meg jordbærplanter langs rekkverket, sier Signe. Paret liker godt at det kun er 400 meter til stranda, og at det finnes mange turmuligheter i området. Andreas er født og oppvokst på Randaberg, mens Signe er fra Jøa i Trøndelag, men har studert i Stavanger.

– Vi har ambisjoner om å bruke det fine området vi har rundt oss, sier Signe.

Endelig er det bevist! En undersøkelse gjort av Prognosesenteret viser at Goaleitetkjøperne er gjennomgående mer fornøyde enn andre boligkjøpere:

Kundetilfredshet Valuta for pengene Lojalitet Forventninger Boligen Informasjon Kjøpsprosessen Innredningsvalg Pålitelighet Nærområdet

Goaleitet 85 86 83 90 86 81 84 80 88 87

Andre 70 73 71 80 73 73 75 69 71 71


Finn ditt nye hjem Det er trygt å bo i en Bate-bolig. Alle våre boliger er bygget i samarbeid med solide aktører i bransjen og holder høy kvalitet.

Goaleitet – innflyttingsklare boliger Goa, Randaberg | Størrelse: 53–127 kvm Pris: 1 990 000–6 490 000 | Soverom: 1–3

Møllekvartalet Sandnes sentrum | Størrelse: 34–184 kvm Pris: 1 820 000–23 000 000 | Soverom: 1–2

Fridas hage Hillevåg, Stavanger | Størrelse: 39–132 kvm Pris: 1 990 000–7 900 000 | Soverom: 1–3

Hovemarka Austrått, Sandnes | Størrelse: 200 kvm Pris: 4 995 000*–5 450 000 | Soverom: 3–5 * med egeninnsats

Les mer om alle prosjektene på bate.no

33


Bate-fordel!

MEDLEMMER I BATE

HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Du som er medlem i Bate samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no og finn ditt boligbyggerlag fra nedtrekksmenyen og klikk deg inn på Montér.


Velkommen Pusse opp med til i Interiørfaghuset Tlund lave skuldre? Vet du at du kan få et helt team med dyktige fagfolk til å pusse opp for deg, en prosjektleder til å styre det hele, og til og med spare penger? Det er smart oppussing. Les mer på Bate.no/smartoppussing

÷20%

oss

solskjerming

÷30% Gjelder ikke motorisert

arer: v e d n e g l ø f på

Syv bedrifter - alle klar for å samarbeide om ditt oppussingsprosjekt

Sengetøy

Maling -

Vi har sengetøy til alle!

inne og ute

Investerer du i god kvalitet vil du være fornøyd i lang tid fremover

Netto tilbudspris på en del 10 ltr spann utemaling Vi tilbyr også tilbehør til maling- og tapetsering

Vinylbelegg

Solskjerming Vi har et stort utvalg

-30%

av gulv, alt ettersom hva du ønsker og Vinylklikk trenger Gjelder ikke motorisert

(Tilbudet gjelder lagervarer)

Laminat

Vegg-til-vegg-tepper

Solskjerming Parkett Unikt til dineSalongtepper behov. Heltre/Slottsplank Måltilpasset. (Tilbudet gjelder lagervarer)

(Tilbudet gjelder lagervarer)

(Tilbudet gjelder lagervarer)

Våre ansatte har god kunnskap, og er behjelpelige med å ta mål, tilpasse og montere

Interiør Vi kan friste med et godt utvalg av ulike interiørartikler som vaser, krukker, klokker, lamper, duftlys o.l

ÅPNINGSTIDER: MAN.-FRE. 8 /-Lørdag: 19 • LØR. - 16 Åpningstider: 08.00 til 19.00 10.00 til10 16.00 Adresse: Bjødnabeen 16 (På Forus). BJØDNABEEN 16 PÅ FORUS • TLF. BUTIKK: 51 95 12 30 Tlf. butikk: 519 51 230 WWW.TLUND.NO WWW.TLUND.NO Med forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

Vi tilbyr i tillegg: 20 % rabatt på Tapet, maling (inne), Maling/Tapet tilbehør, Gardiner (ikke søm), Møbler, Pynt, Sengesett, Håndklær.

Bate-fordel!

Gardiner

(Tilbudet gjelder ikke søm)

Møbler

Salongtepper*, tepper*, Vi leverer blantVegg-til-vegg annet sofaer, stoler, bord, Klikk parkett*, Slottsplank*, Heltre*, puffer m.m Vinylklikk*, Vinylbelegg*. *Gjelder lagervare.

Håndklær Luksuriøse håndklær i 100% bomull Design: DataTrykk AS

Div. Gulv

Tapeter Vi har et enormt utvalg og noe for enhver smak


Bate-fordel!

GLEMT HETEBØLGEN I FJOR? – Solskjerming er mest lønnsomt NÅ!

30%* rabatt på alle utvendige og innvendige solskjermingsprodukter, samt garasjeporter *Rabattene gjelder ikke montering, pergola og spesialprodukter. Medlemskort Ditt Bate må fremvises før ordresignering.

• Reduserer varmeinnslippet gjennom vinduene med inntil 92% og gir betydelig lavere innetemperatur • Fjerner reflekser på TV´n • Er dekorativt • Reduserer innsyn • Mer terrassekos • Gir økt verdi på boligen din

GRATIS BEFARING

911 50 200

fasadeprodukter.no

BESTILL CONTAINER

MARKISER – GARASJEPORTER SCREENS – INTERIØRGARDINER

INGEN

leiekostnader i

7

hele dager!

Tlf. 51 800 800

Design og illustrasjon: DataTrykk AS

www.renovasjonen.no post@renovasjonen.no


HETE PRISER

10 000

PERFEKT FOR INNEKOS! SPAR 7000!

HUSK DINE

Førpris 34 995

MEDLEMSFORDELER!*

For flere gode tilbud, sjekk modena.no eller besøk din nærmeste Modena Fliser butikk i dag!

*5 % bonus på alle varer – også kampanjer, samt 10% rabatt på ordinære varer

17 300 H470 W Peisinnsats

SPAR 5000!

Førpris 24 300

SPAR 3000!

7000

13Mondo 690 3 8 825

Bate-fordel!

24 995 Prestige M

m/veddør Førpris 18 690

Dovre 525 CB Førpris 11 825

Forbehold om trykkfeil. Tilbudene varer til og med 10. november 2019.

BRYNE

EGERSUND

18 100

Hålandsveien 24 Man-Fre: 7-16 Tors: 7-18 Lør: 9-14

Sokndalsveien 140 Man-Fre: 7-17 Tors: 7-19 Lør: 9-14

Førpris 25 100

Gamle Forusvei 14 Man-Fre: 9-19 Lør: 10-15

Brannstasjonsveien 22 Man-Fre: 6-16 Lør: 9-14

FORUS

Quadro 2 Basic

SANDNES

Bate-fordel!

NYE RAV4 AWD-i

IKKE AKKURAT A4-HJULSTREKK Med et kraftig forbedret firehjulstrekksystem er RAV4 mer SUV enn noensinne, med differensialbrems og ekstra moment til bakhjulene akkurat når du trenger det. Fordelingen mellom for- og bakaksling justeres opp til 20:80, avhengig av veiforholdene.

RAV4 AWD-i fra 444.700,-* Privatleie 4.099,-/md*

STAVANGER

SANDNES (Bilhuset)

JÆREN

Langflåtveien 35

Vestre Svanholmen 9 - 11

(fra Påske 2020)

4017 STAVANGER

4394 SANDNES

Eskervegen 5,

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

4341 BRYNE

*Inklusive frakt, full tank,opphengsdetaljer dinitrolbehandlet,lev.og reg.omk. * RAV4 AWD-i: Startleie/etabl.gebyr 64.580,-. Totalt 213.044,-. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Utslipp og forbruk: fra 0,46 l/mil, fra 103 g/km CO2, fra 2,1 mg/km NOx. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.


Her er jazzhøste n! Bate-med lemmer får rabatt på alle våre kons erter

05.09 12.09 19.09

MARK LETTIERI TRIO PETRU POPA TRIO EIVIND AUSTAD TRIO

02.10

JOSCHAS MIDNIGHT PREACHERS (BLÅ TRÅ)

11.-13.10

HØSTJAZZ SOLA STRAND HOTEL

1 6 .1 0 1 7. 1 0

RANDI TYTINGVÅG TRIO DAVID MURRAY/ FLATEN/NILSSEN-LOVE

23.10

MARTIN MYHRE OLSEN (BLÅ TRÅ)

2 7.1 0

LINDA MAY HAN OH

30.10

VICTOR PEDERSEN KVARTETT (BLÅ TRÅ)

0 2 .1 1 0 7. 1 1 1 4 .1 1 2 0.1 1 21.11

HOT CLUB DE NORVÈGE JUDITH HILL JON BALKE & VESTNORSK JAZZENSEMBLE ØYVIND DALE TRIO AIRELLE BESSON QUARTET

2 7. 1 1

MARKUS KAARDAL - LIMBO (BLÅ TRÅ)

0 5 .1 2 0 7.1 2

MARIA KANNEGAARD TRIO JULEKONSERT BJERGSTED JAZZENSEMBLE SOLVEIG SLETTAHJELL “NATT I BETLEHEM”

1 3 .1 2

Hovedsamarbeidspartner:

stavangerjazzforum.no


Bate-fordel!

Spar tusenvis av kroner. For bare 300 kroner i ĂĽret. Bla om, sĂĽ finner du ut hvordan! Detaljene finner du pĂĽ bate.no

39


Bate-fordel!

Lønnsomme tips til gode forberedelser: Den store høstsjekken Høsten er tid for skolestart, hverdag og for­beredelser. Rydding av hager og ute­plasser. Klar­gjøring for vinter­ opplag av gress­klip­pere, båter og annet motorisert. Plan­legging for økonomi og bud­sjetter for neste år.

UU RETT UTSTYR LETTER ARBEIDET: Tar du vare på utstyret, slipper du å bruke tid på å reparere. Enkel ren­g jør­ing, smøring og riktig vinter­lagring gjør at du har ting i mange år.

40


Bate-fordel!

Aktiver fordelene på Min side På bate.no logger du deg inn på Min side med din personlige bruker. Der må du aktivere medlemsfordelene ved å godta betingelsene og legge inn kontonummeret knyttet til bankkortet ditt. Da får du bonus på alle kjøp du gjør hos medlemsleverandørene.

Det er en kjent sak at ved å planlegge i forkant for å få orden på saker og ting, så er det penger å spare.

Sjekk priser og betingelser Tiden er inne for å ordne opp i avtaler og for­pliktelser knyttet til hjemmet. Er du riktig forsikret med alt du og dere har? Får du de beste prisene og betingelsene på strømmen? Som Bate-medlem får du til­gang til gode avtaler innen både forsikring og strøm. Kanskje du også skal bruke høsten til å få på plass juridiske avtaler? Mange tror at det kun er ved konflikter man trenger advokat eller juridisk bi­stand, men det kan være vel så smart å søke råd nett­opp for å fore­bygge poten­sielle kon­flikter. Når du vet hva du og dere har avtalt er det én bekymring mindre, eksempelvis arv og skifte.

Ta en digital «detox» Etter ferien kan det være greit å rydde litt i albumene, både på telefonen og i sosiale medier. Når du sletter bilder, og særlig videoer, vil du opp­dage at tele­fonen og data­maskinen blir raskere og mer klar for høstens arbeids­innsats. Skulle du trenge å bytte ut­styret trenger du ikke nød­vendigvis kjøpe splitter nytt. Bate har gunstige avtaler som gir deg gode priser på nesten nytt data­utstyr. Det er både rimeligere og mer miljø­ vennlig.

samarbeids­partner Nokas. Og mens du først er i gang med sikkerhet hjemme kan du jo vurdere en elektronisk lås på inn­gangs­døren? Har du barn og unge som låser seg ut og inn er det kjekt å slippe nøkler. De små har ofte hodet sitt et annet sted og mister nøkler og andre ting. Des­suten har noen av de nye låsene funksjoner som gir deg beskjed når de har låst seg inn og er trygt hjemme. Det er en ekstra trygghet for deg også.

Velg de viktigste uteaktivitetene Det finnes utallige forberedelser du kan gjøre utenfor boligen din, enten for å klar­ gjøre for vinteren eller rydde opp etter som­meren.

Tekst Henning Karlsen | Foto Pexels

Få orden i boden Hvis boden ikke er isolert, er det lurt å sette inn en liten varme­ovn, slik at du unn­går frost­skader på maling og andre ting som ikke liker minus­grader. Red­ skaper bør vaskes, renses og smøres før vinteren, i alle fall det som opp­bevares ute. Sjekk om utemøblene tåler å stå ute om vinteren. Noen typer tåler å stå ute, men da bør de dekkes godt til, og putene bør i alle fall inn. Lykke til!

Vask lett ute Det kan være en god investering å vaske ut­vendige flater lett om høsten, særlig hvis de er hvite. Tenk bare på de enorme mengdene med pollen og støv som har klebet seg til huset. Godt vedlikehold for­ lenger også levetiden på maling og beis. Som medlem i Bate får du god hjelp og gode betingelser hos våre forhandlere av maling og byggevarer. Om du trenger å beise eller male før vin­ teren er tidlig høst en god tid å gjøre det på. Da er det mer be­hagelige tempera­ turer, og maling og beis fester seg bedre. Husk å gjøre det før det blir for kaldt. Spør gjerne i butikken om råd.

Gjør det ekstra trygt hjemme Forhåpentligvis har du ikke opp­levd inn­brudd i sommer­ferien. Likevel er det stadig flere som skaffer seg alarm hjemme, fordi det gir en ekstra trygg­ het. Om du plan­legger alarm er det fint å huske på at du får gode betingelser som medlem i Bate gjennom vår nye

for­skjellige opp­heng gjør at du får mest mulig opp fra gulvet. Alt sammen finner du der du handler byggevarer.

Rens takrennene Etter at løvet har falt er det lurt å rense tak­rennene. Du trenger egentlig ikke mer enn et par hansker og en god stige. Høsten er også tiden når alt utstyr og alle red­skaper skal i hus for vinteren. Da kan det fort bli fullt i boden. Hyller og

Bruk medlemsfordelene i høst! RR G-Sport og G-MAX: 5 % bonus RR Montér: 5 % bonus RR Legalis: 5 % bonus RR IT Marked: 5 % bonus RR Certego: 5 % bonus RR Flügger farve: 5 % bonus og 20 % rabatt RR Nyhet! Nokas Alarm: Medlemspris kr 379 per måned og 5 % bonus RR Bates smarte strømavtale: Spar kr 348 i året og få 2 % bonus RR Forsikring for medlemmer levert av If: Medlemspriser, 15 % samlerabatt og 2 % bonus på nye forsikringer

41


Bate-fordel! TT Vekterne fra Nokas er ut­ dan­net for å hjelpe deg, og har variert erfaring med å ivareta dine interesser når behovet opp­står

Din medlemsfordel hos Nokas Innhold i grunnpakke: RR Fri installasjon av alarm RR 1 betjeningspanel RR Inntil 2 bevegelsesdetektorer (med eller uten kamera) RR 1 optisk røykvarsler RR 1 magnetkontakt RR 3 stk. brikke

Ny medlemsfordel: NOKAS Privatalarm

RR App for styring av alarm RR Applogg Mulighet for tilleggs­ komponenter Abonnement NOKAS Alarm: RR Medlemspris kr 379 per måned RR 5 % bonus på månedsabonnement

Mange av oss er i kontakt med Nokas i det daglige uten å tenke nærmere over det. Enten det er sikkerheten på gata, på et kjøpesenter, hotell eller eksempelvis på flyplassen når du skal ut og reise.

Nå ønsker Nokas også å sikre hjemmet ditt, enten du bor i enebolig eller i leilig­ het. Har du hytte eller land­sted bør du også vur­dere å sikre dette. Nokas har sertifiserte alarm­stasjoner hvor din alarm kobles opp og vil bli fulgt med på 24 timer i døgnet. Vekterne vil være på plass på kort tid i samar­beid med eventuelt politi og annen utryknings­tjeneste dersom alarmen skulle gå. Med alarm fra Nokas får du kamera­ detektor som verifiserer utløst alarm. Alarmen er tråd­løs og rask å in­stal­lere. Det er ingen skjemmende kabler, og du får tilgang til en app for å styre alarmen.

42

RR Tilleggskomponenter 10 % rabatt og 5 % bonus RR Tilleggskomponenter påvirker ikke månedsprisen

I appen har du også en logg slik at du vil se hvem som eventuelt har slått av alarmen. Med Nokas-alarm er du tilkoblet Nokas Sikkerhetstjeneste. Dette innebærer: • Tilkobling til Nokas Alarmstasjon • Mottak og behandling av signal og bilder • Respons i henhold til instruks • Fri utrykning fra Nokas-vekter • Fri Nokas-tekniker • Fjernbetjening fra Nokas Alarmstasjon Som Bate-medlem får du fri installering av en alarm­pakke. Om du skulle trenge flere kom­ponenter ut­over alarm­pakken, kan dette bestilles i til­legg. Du får 10 prosent

rabatt og 5 prosent bonus på tilleggs­kom­ po­nentene. Tilleggs­komponentene endrer ikke den avtalte måneds­prisen på kr 379, som du også får 5 prosent bonus på når du har aktivert dine medlems­fordeler på Min side. Nokas er en totalleverandør av sikker­ hets­løsninger til private og offent­lige virk­ som­heter. Nokas er et sikkerhets­konsern som i dag har virksom­het i Norge, Sverige, Danmark og Finland. De har en visjon om å være «Europas ledende total­leverandør av trygg­het for men­nesker og verdier». Konsernet har nå rundt 17 000 ansatte som alle hjelper til med å bygge opp under deres slagord «Tryggheten vi gir».

Tekst Frank Gudbrand Mo | Foto Leverandøren


Bate-fordel!

Reise og fritid G-MAX Forus og Kvadrat.

G-Sport MAXI og M44.

SATS

5% bonu s

Thon Hotels

5% bonu s

Hotell for medlemmer

15 % ra b a tt

Kom i form – litt billigere enn alle andre.

12 % ra b a tt

Ta en pause med noen du er glad i.

Spar penger på alt fra bilutleie og hotell til Premier League-kamper.

Toyota Sørvest

3% ra b a tt

Rabatt på Toyota og Toyota Plus.

Hurtigruten

5% ra b a tt

Bonus på alle turer. Egne spesialtilbud for medlemmer.

Akvariet i Bergen

20 % ra b a tt

Krokodiller, pingviner og alt imellom. God tur!

Stavanger Turistforening

10 bonu% s

10 % bonus på varer i Tursenteret.

Stavanger Jazzforum God pris på alle Stavanger Jazzforums konserter.

Oilers Familiepakke på Oilers hjemmekamper 2+2 – spar 320 kr.

Odeon Kino Stavanger/Sandnes 15 kr. rabatt pr billett. Maks to billetter pr medlemskap.

Sola Strand Hotel

10 % ra b a tt

Drømmeweekend. Se bate.no.

opp t il 50 % ra b a tt

15 % ra b a tt

se bate .no

15 kr ra b a tt

5% bonu s

Med 685 lem ,-

Du får tidsnok stått ved grytene i jula - unn deg en matkasse!

lem Med i bonus 34,-

Oppussing light: Bytte ut de gamle putene i sofaen.

e ll e r ik 6 8 5 ,- ke

e ll

e r ik 745,- ke

43


Bate-fordel!

Bolig og interiør Bohus Spar penger på Forus, Bryne, Egersund, Lyngdal og Sørlandsparken.

Like fin som i interiørbladene. Bare litt billigere. 10 % ra b a tt

5% bonu s lem s Med i bonu 0,19

Montér

5% bonu s

Forus, Stavanger, Randaberg, Nærbø og Sandnes. Gjelder ordinære varer.

Modena Fliser Spar penger på Forus, Stavanger og Bryne.

Flügger Maling, tapet, malerverktøy og god hjelp.

e ll e r 3 7 91 ik ke ,-

10 % ra b a tt

5% bonu s

20 % ra b a tt

5% bonu s

Lampehuset

Selvåg Gartneri og Hagesenter

5% bonu s

Tronsholen Hagesenter

10 % ra b a tt

Tilbords

5% bonu s

5% bonu s

Kvadrat, Amfi Vågen, M44 og Kilden.

Haukaas Møbler og Interiør

5% bonu s

Skandinaviske håndverks- og designmøbler.

Interiør Service

20 –3 0% ra b a tt

Luxaflex solskjermingsprodukter og søm ved kjøp av gardiner.

Fasadeprodukter

30 % ra b a tt

Solskjerming og garasjeporter.

ACsenteret

10 % ra b a tt

10 % rabatt på varmepumper.

Sigdal Studio Stavanger

20 % ra b a tt

Nytt kjøkken? Spar penger!

KAPH entreprenør

15 % ra b a tt

15 % rabatt på timepris

Trygghet og økonomi Nokas 10 % rabatt og 5 % bonus på tilleggs­kom­po­nentene.

Forsikring for medlemmer Spar penger på å samle forsikringene dine.

Interiørfaghuset T. Lund

se bate .no

Alt du trenger på samme sted!

Kredittkort for medlemmer Kredittkort med masse Bate-fordeler.

Skousen hvitevarer 20 % rabatt + 5 % bonus.

20 % ra b a tt

5% bonu s

Advokatfirmaet Legalis Egen timepris + 5 % bonus

44

10 % ra b a tt

5% bonu s

18 % samle ra b a tt

se bate .no

5% bonu s


Bate-fordel!

Tjenester Ryds bilglass

go d e se ra b a tter bate.no

Reparasjon og bytte av glass.

Dekk1

5–15 % ra b a tt

Det meste som dreier seg om dekk – litt billigere.

5% bonu s

Rønning Elektro Billigere elektrikertjenester fordi du er medlem.

Sig. Halvorsen Billigere rørleggertjenester fordi du er medlem.

Westco Miljø Din Trafikkskole

s batee .no

Spar penger på lappen!

Få skrotet ut og rabatt på containeren.

Bates smarte strømavtale Nettmat.no

8–15 % ra b a tt

Rabatt på lokale, sunne matkasser. Se bate.no.

Ny og forbedret avtale – Spar kr 348 + 2 % bonus

Coffeeberry Get

s batee .no

3 måneder gratis tv og/eller bredbånd.

10 % ra b a tt

BilXtra

Helsegruppen NEMUS

5% bonu s

8% bonu s

8 % bonus.

10 % bonus på alt i kafeen hos Coffeeberry Sandnes.

IT Marked 5 % bonus.

Elbillading fra Rønning

15–2 0% ra b a tt

10 –2 0% ra b a tt

20 % ra b a tt

s batee .no

10 % bonu s

5% bonu s

– se bate .no

lem Med ,5 5 4 Forbehold om at priser og utvalg kan forandre seg.

e ll e r 5 6 9,- ik ke

Må du først male i finværet, er det jo greit med litt rimeligere maling.

Ikke medlem? Det er heldigvis fort gjort: 1. Gå inn på bate.no og bruk fem minutter på å melde deg inn. 2. Få medlemskortet i posten om 2–3 dager. 3. Sett i gang og spar tusenvis av kroner for bare 300 koner i året!

45


Bate-fordel!

Bate-fordel!

Gjelder kun ved privat kjøp, ikke prosjekt via entreprenør/byggmester.

20 % Nytt kjøkken?

Vi river og frakter bort ditt gamle kjøkken helt gratis, og som Bate medlem får du 20% på ditt nye!

Forusparken 2, 2020park post@studiosigdal-stavanger.no Tlf: 40 00 14 17


Bate-fordel!

Alltid kompetanse og inspirasjon.

Flügger farve Sandnes

Gravarsveien 18, 4306 SANDNES

tlf. 51 66 71 72

Flügger farve Sola

Solakrossen 14, 4050 SOLA

tlf. 51 69 71 33

Flügger farve Forus

Forusskogen 1, 4033 STAVANGER

tlf. 51 80 07 68

Flügger farve Haugesund

Svehaugstemmen 6, 5535 HAUGESUND

tlf. 52 71 38 80

GARDINBUSSEN GARDINBUSSEN GARDINBUSSEN

Opplev distriktets største utvalg i gardiner og solskjerming. Vi tar med prøver, vi måler for deg, vi syr og vi monterer. Hos oss får du alt på ett sted! Opplev distriktets største utvalg Opplev distriktets største utvalg Opplev distriktets største i gardiner og innvendig solskjerming. • Gardiner Alle Bate-medlemmer i gardiner og innvendig solskjerming. utvalg i gardiner og Mange forskjellige prisklasser. • Puter og sengetepper får 20 % rabatt på søm Mange forskjellige prisklasser. Vi tar med prøver, vi måler for deg, innvendig solskjerming. • Plissè vi syr,vi ogmåler vi monterer! av gardiner og 30 % Vi tar med prøver, for deg, Mange forskjellige Her er kvalitet i alle ledd! vi syr, og vi • Persienner monterer! rabatt på Luxaflex prisklasser. Vi tar med • Screen Her er kvalitet iprøver, alle ledd! solskjerming. måler Ta Opplev kontaktvi med oss, for deg, distriktets største utvalg Gjelder ikke PowerView • Markiser og vi kommer til deg. vi syr, og vihjem monterer! ioss, gardiner ogi alle innvendig • Gulvtepper Ta kontakt med Her er kvalitet ledd! solskjerming. m.m. og vi kommer hjem til deg. Mange forskjellige prisklasser. Åpningstider:

Gardiner & Solskjerming Gardiner & Solskjerming

GARDINBUSSEN

Vikontakt tar med prøver, Ta med oss, vi måler for deg, Torsdag: 09.00-19.00. Ta og vi kontakt med oss og vitilkommer kommer hjem deg. til deg Åpningstider: vi syr, og vi monterer! 15a, 4016 Stavanger befaring, Torgveien eller besøk oss i Mandag-Fredag:på GRATIS 09.00-16.00. 82 11 70 Her er kvalitetTlf: i 51alle ledd! 09.00-19.00. vårt showrom. E-post: post@interiorservice.no Mandag-Fredag:

09.00-16.00.

www.interiorservice.no

Torgveien 15a, 4016 Stavanger Åpningstider: Tlf: 51 82 11 70 Mandag–fredag: 09.00–16.00 E-post: post@interiorservice.no Torsdag: 09.00–18.00 www.interiorservice.no Lørdag: 10.00–14.00

Ta kontakt med oss, og vi kommer hjem til deg.

NYHET:

Vi forhandler nå også gulvtepper på mål, utvendig screens –20 % rabatt og markiser! 09.00-19.00.

Torgveien 15a, 4016 Stavanger Tlf: 51 82 11 70 Åpningstider: E-post: post@interiorservice.no www.interiorservice.no Mandag-Fredag: 09.00-16.00.

Torsdag:

solskjerming alle BateTorgveien 15a, 4016for Stavanger medlemmer.* Tlf: 51 82 11 70 *Gjelder ikke E-post: post@interiorservice.no PowerView www.interiorservice.no

Bate-fordel!

Gardiner & Solskjerming


Bate-fordel!

Det er ikke alt du skal f ikse selv. Det er vi som legger vannrørene og de elektriske kablene. Det er vi som lager badene, får varme i gulvene, lys i huset og sørger for at du kan ha et komfortabelt inneklima. Det er oss du skal ringe til når du skal ha noe gjort i boligen din.

Som medlem i Bate får du 15% rabatt på timepris samt 20% på materiell. Heldige deg.

15%

på fagfolk

ene

51 82 80 00

ronningelektro@ronning-el.no

Annonse Bate orig.indd 1

51 68 23 00

post@sig-halvorsen.no

51 97 20 40 post@emiljo.no

27.11.15 11.17


Bate-fordel!

Skifte kledning? Bytte vinduer? Fornye terrassen? Bytte parkett? Nytt bad?

RIKTIGE HÅNDVERKERE NÅR DU TRENGER DET Med Kaph håndverkerne får medlemmer i Bate 15 % rabatt på timepris etter medgått tid. Ta kontakt med oss for befaring og tilbud på tlf 960 97 777. kaph-entrepenor.no


Bate-fordel!

20 % RABATT + 5 % BONUS TIL MEDLEMMER I BATE Stavanger, Forus og Bryne

--_.&.----­


Bate-fordel!

The boss in town! 99 % av alt du kaster gĂĽr til gjenvinning

Bate-medlemmer fĂĽr 20 % rabatt pĂĽ transport av 8m3 og 10m3 containere. Containeren kan du ha i 7 dager uten leie. Bestill i dag! Tlf: 51 64 40 00

www.westco.no


Returadresse: BATE BOLIGBYGGELAG Postboks 88, Sentrum 4001 Stavanger


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.