Gro Dahle

Foto © Line Fresti

Susanne Sandström

Vuxenvärlden vill gärna skapa trygga barndomsvärldar för barn. Barnen ska skyddas från presumtivt farligt och skadligt. En del vuxna ser att innehåll i barnlitteraturen kan vara farligt och skadligt. Vad tänker du kring detta? Ska barn skyddas från farligt och skadligt, ja tom från det som kan upplevas som obehagligt? Finns det böcker som är olämpliga för barn?

Jeg vet ikke om noen bøker som jeg tenker er uheldige for barn. Barn møter bøker på sitt nivå og forstår dem etter sin erfaringsbakgrunn. Men det fins selvfølgelig materiale jeg mener barn ikke skal se, F eks aviser pøh nyhetssendinger med bilder av krigen og døde under blodige laken, porno og stoff om offentlige henrettelser, mishandling, tortur. Bilder av ulykker og sykdom og skader tror jeg også kan være usunt å se. Det tror jeg kan være skadelig for barn. Men ikke skjønnlitteratur og bildebøker hvor barn er i målgruppa Og hvor en ansvarlig forfatter og et ansvarlig forlag står bak. Noen kritikere og litteraturvitere mener at barn ikke bør utsettes for vanskelige emner, vonde temaer, smertefulle historier, men det er jeg uenig i. Jeg tenker at i samfunnet vårt er det barn som lever under dårlige forhold i triste og vonde barndommer og med mørke og smertefulle hemmeligheter de ikke kan fortelle til noe, Også disse barndommene og oppvekstene er viktige å se, å ta del i. Situasjoner hvor barn fins og lever syns jeg det skal finnes bøker om, Uansett om det er vonde erfaringer og oppvekstvilkår eller gode, harmoniske hjem. Jeg syns ikke barn skal skjermes/skyddes i forhold til kvalitetslitteratur og kunstneriske bildebøker om tabuemner eller vonde temaer. Barn møter dem med sin forståelse og tar det inn på sitt nivå. Mange som ikke har lignende erfaring forstår Kanskje heller ikke situasjonen som farlig, men mottar fortellingen med sin bakgrunn og forståelse, på sin måte.

Böcker för barn och ungdomar som behandlar, innehållsmässigt/tematiskt, så kallade svåra ämnen – död, missbruk/misshandel/vanvård/utsatthet/fattigdom, kris/ konflikt/krig – kan vara viktiga för de barn som behöver dem (eller för att visa hur världen är beskaffad för vissa barn/ungdomar). Böckerna kan vara en spegel eller ett fönster. Vad ska man tänka på när man skriver dessa böcker? Behöver man tänka olika beroende på målgrupp. VAD tänker man på om man på något sätt närmar sig dylika teman i sina verk (text och bild)?

Jeg er veldig frustrert med disse snevre alders-anbefalingene!!! Våre bildebøker er allalder, altså historiene, språket og bildene er for alle aldre. Dessverre havner ofte bildebøker under markeds-betegnelsen 3 - 6 år. Noe som blir feil f eks i forhold til Sesam Sesam [med Kaia Dahle Nyhus]som handler om den vanskelige pornosamtalen. Jeg hadde tenkt 3. - 6. klasse som kjerne-område der. Og da blir 3 - 6 år litt feil. Bildebøkene våre brukes ofte i ungdomsskolen og på videregående. Et utdrag fra bildeboka Snill/Snäll [med Svein Nyhus] ble gitt til eksamen for 10. klasse for et par år siden. Og et utdrag av Sinna Mann/den Arge [med Svein Nyhus] var pensum på videregående. Denne bildeboka om vold i hjemmet leser jeg opp fra barnehagen, barneskole, ungdomsskolen, videregående/gymnasiet og til voksne.

Hvordan/hur jeg nærmer meg vanskelige emner for små barn? Jeg gjør veldig mye research, jeg får terapeuter til å samle sitater fra barn selv om emnet, slik at barnas egne ord, barns eget språk blir grunnlaget. Så bruker jeg Piagets 16 trekk for den preoperasjonelle fasen (3 - 7 år) for å skape en barnestemme, et barnespråk for barnekarakteren. Og så lager jeg en allegori/en fabel/et eventyr som har et ytre handlingsplan. Som ikke handler om det vanskelige temaet, men f eks om en gutt som kan trylle seg om eller en far som har et troll som bor inne i seg eller om en jente som blir tatt til fange av veggen, en jente som har en fisk som mor. Barna leser og forstår og forholder seg til overflaten/ytan hvor fabelen/eventyret/ allegorien forteller fortellingen som er enkel og konkret. Under overflaten av allegorien fins underteksten Og i underteksten fins dimensjonene. Den psykologiske dimensjonen som handler om atferd, om familien, omhandlinger, tanker, følelser og relasjoner. Der ligger fortellingen for de større barna, for ungdommene, for de voksne. Om omsorgssvikt, om vold i hjemmet eller incest eller psykisk syke foreldre. Barn som selv ikke har opplevd dette, ser ikke dette og forholder seg ikke til underteksten, Bare til overflaten/ytan og eventyret. Men barna som selv har opplevd dette, kjenner igjen snakkemåter, ord, uttrykk, fortelling som gjør at dette kan oppleves som om det handler om dem og deres situasjon. Jeg får nettopp ofte henvendelser om dette etterpå når jeg har lest for barn: Hvordan/hur visste du om meg. Jeg trodde ingen visste det. Har du snakket med Mamma? Er det lov til å snakke om det nå?

jeg vil nå fram til disse barna, strekke meg ut og si: du er ikke alene, vi ser deg, samfunnet ser deg, vet om deg. Da kan boka bli en venn, et sted å søke forståelse og trøst og støtte, kanskje også en måte å jobbe seg ut av dette på, si i fra til noen, ta kontakt med andre voksne.

Jeg tenker at et hvilket som helst emne kan tilnærmes på denne måten, Med allegori/fabel/eventyr som forteller en berettelse på overflaten og som mellom linjene handler om så mye mye mer. I allalderbøkene våre har vi alltid et psykologisk nivå om følelser og relasjoner, Alltid et sosiologisk nivå og roller og grupper og tilhørighet og motsetninger i en familie. Alltid et eksistensielt nivå om identitet, om eget stå sted, barnet som sitt eget menneske, det å være i verden, det å være et jeg – og i visse situasjoner blir visket ut Etisk nivå, pedagogisk nivå, et metanivå, av og til et samfunnskritisk nivå og et politisk nivå – men dett er utelukkende for den voksne leseren og ligger i Baklandet, mellom raderna.

Den lille bildeboka har i seg en mange etasjer og snakker da til ulike aldre og grupper.

Är det viktigt att det finns böcker som behandlar svåra ämnen? Om de behövs, varför behövs de?

Ja, viktig, tenker jeg. Jeg opplever at jeg tar et ansvar, har et samfunnsengasjert ståsted, At jeg vil nå fram til disse barna, strekke meg ut og si: du er ikke alene, vi ser deg, samfunnet ser deg, vet om deg. Da kan boka bli en venn, et sted å søke forståelse og trøst og støtte, kanskje også en måte å jobbe seg ut av dette på, si i fra til noen, ta kontakt med andre voksne. Jeg tenker på slike bøker om vonde og vanskelige emner som et frigjøringsprosjekt, Å sette lukkede dører på gløtt, åpne opp kjellerdører, dører inn til kott og boder, åpne opp og slippe

Ur: Den arge, G. Dahle & S. Nyhus. Daidalos 2009

lyset til, gi en mulighet til å selv komme seg ut av situasjonen der inne i mørket, redde seg selv.

Denne type bøker kan ja sees på som en dør eller et vindu. Men også som et tredjepunkt – altså at barnet kan snakke om karakteren i boka, Ikke tenger å snakke om seg selv, men kan beskrive hovedpersonens situasjon og dermed ofte legger inn seg selv, Noe som gjør bildebøker av denne typen svært velegna til samtale om vanskelige emner og vonde hemmeligheter.

Jeg tenker at denne type bøker trenges, behøves for å vise at alle barndommer og oppvekster er verdt å skrive om, At det ikke bare er de glade barndommene som fins. Barn som vokser opp i hjem med vold, seksuelt misbruk og incest, psykisk syke foreldre, rus og omsorgssvikt, tror ofte de er de eneste som har det slik, at ingen andre lever i slike situasjoner, men bøker om vonde erfaringer viser at disse barna ikke er alene, de er parallelle fortellinger som kan speile deres hverdag.

Hur långt kan man gå vad gäller realism i barn- och ungdomsböcker? Kan allt som barn upplever i verkliga livet skildras eller gestaltas? Finns det något som man ska undvika att skildra och gestalta?

Realisme? Jeg tenker at disse bildebøkene sjelden er realistiske, at stilen sjelden er realisme, men oftere språklige bilder, eventyr, metaforer, allegorier, fabler og poetiske berettelser. Men på denne måten, via allegorien, poesien, eventyret tror jeg alle emner og områder kan skrives om, at alt kan berøres, det handler om måten, om vinkelen, om prosjektet, kanskje til og med terror og selvmord. Kaias bok En dag dro mamma kan tolkes som at det er selvmord som har skjedd.