Bergen - fra tavernaer til økologisk og kortreist mat

Ditlef Martens Brødfabrik og Konditori AS

Foto: KK Atelier 1918, Bergen Byarkiv

Bergen - fra tavernaer til økologisk og kortreist mat

Bergen – byen som ble bygget opppå tørrfiskhandel – har lange mattradisjoner.

Restauranter og kafeer, slik vi har det nå, fantes ikke i Bergen før etter midten av 1800-tallet. Byen har imidlertid opp gjennom tidene hatt mange skjenkesteder. Det første spisestedet etter mer moderne begreper var Børscaféen, som åpnet i Børsens kjelleretasje på Vågsallmenningen i begynnelsen av 1860-årene.

I middelalderen hadde husfaste menn i byen rett til å brygge og skjenke øl, og i senmiddelalderen blir det ved kongelig forordning opprettet såkalte tafernishus, spesielt beregnet på tilreisende.

Overfall og drap var vanlig ved øltappene. Myndighetene bestemte derfor i 1563 at antallet skjenkesteder skulle innskrenkes. Små vertshus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården ble nedlagt, «løs aktige kvinner» ble nektet rett til å drive utskjenking, og alkoholservering skulle opphøre kl. 23 om kvelden. Antallet skjenkesteder var imidlertid vokst til 400, før bybrannen i 1623 halverte det.

MADAM FELLE

Mange skjenkesteder ble drevet av kvinner. Mest kjent for ettertiden er Madam Felle som drev utskjenking i Sandviksveien 21. Yrket var meget respektabelt. Skjenkestedet ble drevet av to Madam Felle.

Logehagen og Holdts Hotel

Foto: Ukjent, Brosings Samlinger, Bergen Byarkiv

Fra slutten av 1800-tallet kom det til en ny type mer elegante skjenkesteder som Pellothsalen, terrassen på Holdts Hotel, og Birkelund Cafè og Hotell i Fana. Hoteller med skjenkerettigheter ble etter hvert mer alminnelig, men restriksjoner for brennevinsservering ble stadig strengere. Den skulle helst kombineres med matservering; først omkring 1960 ble barservering tillatt.

Bybrannen i 1916 førte til en markant nedgang i antallet serveringssteder. Kommunen måtte trå til. Hoteller som Bristol og Rosenkrantz ble bygget. Sistnevnte da med et av landets største serveringslokaler.

UTELIVET BLOMSTRER

Utelivet endret seg ikke vesentlig i etterkrigsårene. Velstandsøkningen i 1960-årene og oppblomstringen av reiselivet var opptakten til den voldsomme utviklingen i næringen i 1970- og 1980-årene.

Eksotiske spisesteder skulle etter hvert bli et hverdagslig innslag i Bergen, sammen med diskoteker, puber og nattklubber. Strilene som tidligere søkte til sine mange kaffistover rundt Vågen ble tiltrukket av andre spisesteder.

Bergen har i dag et fantastisk utvalg av spisesteder som dekker de fleste behov – det være seg tradisjonelle bergensretter, internasjonalt kjøkken eller veganer.

Smakelig måltid!

Foto: Malidae Van from Pexels