Hjelper bedrifter med det grønne skiftet

Hver eneste uke blir rundt 20 nye bedrifter i Norge sertifisert som miljøfyrtårn. Ifølge miljøfyrtårnkonsulent Eli Gilje Bringeland, er dette bare begynnelsen. I de fleste bransjer vil et bevisst forhold til miljøavtrykk være nøkkelen til i det hele tatt å komme i betraktning når det gjelder nye prosjekter og kontrakter.

Gjennom hele sitt yrkesaktive liv har Eli Gilje Bringeland vært en del av byggebransjen. Da hun for snart to år siden valgt å gå ut og starte for seg selv, var det naturlig å gå videre i samme bransje. Det var også herfra forespørslene kom, og Eli har jobbet med blant andre Vikeså Glass, Ege Dører og Stangeland Maskin i løpet av de siste årene. Hun ønsker imidlertid å utvide kundekretsen også til andre bransjer.

HVA SKAL TIL? Blant 120 søkere var hun én av 28 som fikk plass på kurset som nå har gitt henne status som miljøfyrtårnkonsulent og muligheten til å bistå virksomheter i så å si alle bransjer, private som offentlige.

–Hva skal til for at en bedrift skal få en sertifisering som miljøfyrtårn?

–Bedriften må først gjennomføre en karlegging av aktiviteter og drift i forhold til miljøet, noe som garantert vil gi mange ahaopplevelser. For eksempel kan en bedrift ha totalt 200 flyreiser i løpet av ett år. Er det nødvendig? Var det ikke bedre om antall flyreiser ble redusert og flere møter heller gjennomført på Teams? Slike ting går vi gjennom. En miljøfyrtårnsertifisering er som regel vinn-vinn for bedriften, sier Eli.

DOKUMENTASJON OG STRATEGI. Som miljøfyrtårnkonsulent bistår hun bedrifter til å dokumentere drift i forhold til miljø. Hvor mye og akkurat hva det innebærer kommer an på virksomhetens størrelse og på hva den produserer og leverer.

–En bedrift som benytter kjemikalier i produksjonen må naturlig nok dokumentere mer enn en servicebedrift som utelukkende leverer tjenester, sier hun.

Som konsulent leverer hun blant annet hvilken type dokumentasjon den enkelte virksomhet må innhente for å kunne bli sertifisert.

–Om bedriften ønsker det, kan jeg også samle inn den nødvendige dokumentasjonen. Poenget er at det kreves en viss mengde dokumentasjon for å kunne bli sertifisert. I tillegg må det utformes en bærekraftstrategi, oppgir hun.

FORELØPIG ER DET «BØR». Stiftelsen Miljøfyrtårn har egne sertifisører som gjennomfører årlige samtaler med de sertifiserte bedriftene for å sikre at de jobber i tråd med sitt nye miljøregime. Foreløpig foreligger det ingen krav til miljøsertifisering her til lands,

Dette vil før eller siden innhente alle virksomheter. Derfor er det like greit å ta det nå.

Eli Gilje Bringeland, konsulent

men ifølge Eli, vil det komme.

– Jeg leste TEK17 i går, og der står det at man «bør» ha miljøsertifisering om man skal kunne levere produkter og tjenester til et ordinært industribygg eller leilighetskompleks. Skal man kunne levere til et BREEAM-bygg, må imidlertid miljødeklarasjoner på produktnivå være på plass, sier hun og forklarer at et BREEAMbygg fordrer at alle leverandører og bidragsytere i prosjektet kan dokumentere at de jobber i tråd med miljøstandarder. Et BREEAMbygg er et såkalt bærekraftig bygg fra a til å, og antall slike bygg er i sterk økning.

Hun siterer oljefondssjef Nikolai Tangen fra et foredrag han holdt i august i fjor, der han karakteriserer nødvendigheten av en bevisst bærekraftstrategi og miljøprofil i norske virksomheter på følgende måte:

«Hvis du ikke tar dette på alvor er det ingen som vil jobbe hos deg, ingen som vil kjøpe produktene dine, ingen banker som vil låne deg penger og ingen forsikringsselskap som vil forsikre deg.»

STYRKER KONKURRANSEKRAFTEN. – Grunnen til at oljefondsjefen sier dette såpass tydelig er blant annet EUs såkalte «Taksonomi», der målsettingen er å skape et klimanøytralt EU innen 2050. I praksis er dette et klassifiseringssystem når det gjelder bærekraft og gjelder primært for virksomheter med en omsetning på over 500 millioner, men poenget er at disse bedriftene setter klare krav nedover i verdikjeden, påpeker Eli som innrømmer at hun for få år siden hadde et svært avslappet forhold til miljø og bærekraft selv. Men etter å ha vært gjennom Grønn Vekst-programmet, der fokus er hvordan bærekraft ikke bare styrker miljøet, men også konkurransekraften til små og mellomstore bedrifter, har hun blitt skikkelig engasjert.

–I den store sammenhengen er vi små her i Norge. Om vi forandrer oss, vil ikke det forandre verden, men det vil gjøre noe med holdningene til neste generasjon, og det er viktig. Dessuten er det ikke likegyldig hva et av verdens rikeste land velger å gjøre. Flere ser til oss.

INNHENTER ALLE. Hun håper at stadig flere små og mellomstore bedrifter i Norge velger å gjøre noe med sin miljøprofil. Selv er hun klar til å gjøre sitt og kan hjelpe til med sertifiseringer både på produktnivå, som FSC eller EPD, og av driften, som Miljøfyrtårn er et eksempel på.

–Mange sitter på gjerdet og håper at det skal gå over. Men det gjør ikke det. Dette vil før eller siden innhente alle virksomheter. Derfor er det like godt å komme i gang nå, smiler hun og sier at hun håper å kunne hjelpe mange virksomheter lokalt. Akkurat nå jobber hun imidlertid med en Oslo-bedrift.

–I prinsippet kan jeg jobbe med bedrifter over hele landet. Geografien spiller ingen rolle, men selvsagt er det kjekt om jeg kan få bidra også lokalt, smiler hun.

1. UGLA er ett av favorittmotivene: Foto: Helge Helland

2. HELGE HELLAND fra Ålgård er naturfotograf, og bildene hans preger flere hus- og hyttevegger over hele landet.

Et foredrag med en naturfotograf skulle sette virkelig fart på bildeproduksjonen til hobbyfotograf Helge

Helland som siden den gang har vært ustoppelig. Han har til og med en kamuflasje utenfor huset sitt på Ålgård.