Har du lyst og mulighet gjør det!

2. 1.

De har sagt opp jobbene sine, hun som sosionom ved sykehuset i Stavanger, han som økonomi- og HR-sjef ved Gilje Tre. Døra til huset i Dirdal er låst og koffertene pakket. Nå venter et nytt kapittel i EU-hovedstaden Brüssel.

1. KLARE. De skal bo i hjertet av Europa og gleder seg.

2. NYE EVENTYR. Jon

Harald og Kristin Gilje

Tune har forlatt Dirdal til fordel for Brüssel.

Mange snakker om det, drømmer til og med kanskje om å reise ut i verden, flytte på seg, oppleve noe nytt, men så blir det med snakket. For det krever ikke bare mot å skulle bryte opp fra et etablert liv, konvensjoner og andres forventninger, det krever også gjennomføringskraft.

For ekteparet Kristin Gilje Tune og

Jon Harald Tune er dette kjent terreng.

De har gjort det før. På 90-tallet og tidlig 2000-tall jobbet de i Kina. Nå har de bodd seksten år i Dirdal. De tre sønnene har forlatt redet og bosatt seg i

Stockholm, Bergen og Oslo. At de måtte finne seg et nytt felles prosjekt når det nå bare var de to igjen i huset, hadde de snakket om. Men at det skulle innebære jobboppsigelser og flytting, hadde de ikke sett komme.

EN VIDERESENDT EPOST. Det begynte med en melding i innboksen i vår. Jon Harald har hatt automatisk varsel på utlysninger i Sjømannskirken helt siden de ble kjent med organisasjonen i Kina på 2000-tallet og selvsagt fått flere meldinger oppigjennom, men aldri stoppet opp, som nå. Stillingsannonsen gjaldt to faste hundreprosents stillinger som daglig leder og diakonal medarbeider for Sjømannskirken i Belgia, Nederland og Luxemburg. Han videresendte eposten til Kristin. –Det gikk noen dager, og jeg hadde nesten lagt tanken bort, da Kristin en kveld spurte meg om jeg hadde tenkt å søke. Hun var nemlig klar.

De søkte, ble innkalt til intervju, først på Teams, så i Bergen, og ble så innstilt til jobbene. Det var plutselig alvor:

VIL IKKE ANGRE. – Ville vi eller ville vi ikke? Det stod liksom ikke om skifte av arbeidsplass og kjøring til Forus eller ikke akkurat... sier Jon Harald som plutselig ble i tvil. Det var en tøffere beslutning å ta enn han først hadde trodd. Han trengte å gå noen ekstra runder og ba om mer tid før de svarte. –Dette er en typisk mulighet som man får en gang i livet og som man kan angre på resten av livet at man eventuelt ikke tok. Det tenkte jeg veldig på i prosessen, samtidig som jeg var bevisst på at jeg måtte ta min beslutning og Jon Harald sin. Vi måtte ville det begge to – uavhengig av hverandre, påpeker Kristin som egentlig hadde landet i en jobb hun trivdes i. –Jeg hadde sett for meg at jeg skulle slå meg til ro i jobben ved sykehuset i Stavanger. Men nå hadde vi sjansen. Alle ungene har flyttet ut og startet sine selvstendige liv, vi har ikke barnebarn... Ting lå godt til rette.

AVSLUTNING. I går var det avslutning for Jon Harald på Gilje Tre, etter tolv år i jobben som økonomi- og HR-sjef i hjørnesteinsbedriften på Gilja. –Stemningen stod vel ikke akkurat i taket da jeg sa opp, og noen kultur for å slutte er det heller ikke i bedriften. Selv om jeg har jobbet der i tolv år, var jeg likevel en av de nyeste ansatte. Han smiler og skryter av vindusbedriften der han har trivdes veldig godt. Selvsagt har det vært harde tak innimellom der som andre steder, men: –Gilje har vært et flott sted å jobbe. Det var ikke lett å si takk for seg. Jeg er glad vi har fått på plass nye, gode folk.

De har nedskalert, forteller de. Solgt en bil, en båt og en leilighet. Et nytt livskapittel har begynt. Når du leser dette, er Kristin og Jon Harald allerede installert i sitt nye hjem i Brüssel, i en enebolig som har huset flere sjømannsprester oppigjennom, med beliggenhet litt utenfor EU-byen.

POSITIV LYD. Boligen prøvebodde de i sommer, sammen med de tre sønnene. Det var OK for alle parter. –Hva sier de tre om dette, da? –De er positive. Lyden har vært god, og vi har allerede bestilt flybilletter til dem hit til jul.

For det blir julefeiring i Brüssel i år. I Sjømannskirken er det en av de travleste og viktigste periodene, sammen med 17. mai og andre høytider. –Vi får også med oss julemessa i sjømannskirka i Rotterdam, som pleier å selge for mellom 70.000 og 80.000 euro, altså mellom 700.000 og 800.000 norske kroner, sier de to og forteller at det går mye i laks, strikkegensere og typiske norske varer. De gleder seg til å lære, for mye nytt blir det:

DET BLIR FRANSK. – Akkurat hva vi skal jobbe med, er mye opp til oss selv. Som utgangspunkt har vi et årshjul med ulike aktiviteter som gudstjenester, studenttreff og ulike andre arrangementer, men Sjømannskirken i Benelux er ikke et bygg, det handler mer om relasjoner og oppsøkende virksomhet, forklarer de to. –Vi har også fått innvilget språkkurs og skal lære oss fransk, smiler Kristin som ser fram til akkurat det. Like lystbetont er det ikke for gemalen som stønner lett: –Men jeg har jo lært meg kinesisk, så fransk skal jeg vel også klare. Det dreier seg jo ikke om å skrive avhandlinger akkurat, men om å kunne handle på butikken, hilse på naboen og ha orden på høflighetsfrasene. Slikt er viktig.

I HJERTET AV EUROPA. Brüssel ligger bokstavelig talt i hjertet av Europa med kort vei til «alt». Det tar for eksempel bare halvannen time med tog til Paris. Ekteparet Gilje Tune ser for seg at de skal bli godt kjent i Europa i årene som kommer. –Er Sjømannskirka plassen for dere helt fram til pensjonisttilværelsen slik dere tenker nå? –Jeg ser for meg noen år i Belgia, så USA og til slutt noen år på Gran Canaria, gliser Jon Harald, før han litt mer alvorlig sier: –Det er ikke utenkelig at vi forblir i Sjømannskirka. Mange har vært der lenge og også jobbet flere ulike steder. Det virker som om det er en organisasjon der folk trives.

1. 2.

1. INTERNASJONAL.

Kristin ser fram til å bli en del av et større internasjonalt miljø igjen.

2. IKKE HELT LETT. Han var litt i tvil først, men nå ser Jon Harald fram til et nytt kapittel.

de foreløpig ingenting med: –Det blir en base for hele familien sommerstid og for guttene ellers. De bor jo på hybel. Vi tenker at det kan være godt for dem å ha huset til disposisjon. –Så får vi se, da, hvor mye de bruker det. Vi har tidligere leid det ut gjennom Novasol. Da huset stod ferdig i 2001, ble det plutselig Kina på oss istedenfor. Vi var borte i fem år, og da vi kom tilbake lovet jeg ungene at vi skulle bo i Dirdal så lenge de gikk på skole. Det har vi holdt, supplerer Kristin som gleder seg til å være en del av et større internasjonalt miljø. –Det appellerer til meg. I tillegg til tidligere utenlandsopphold har jeg også jobbet i flyktningetjenesten på Ålgård. Å treffe andre folk med andre perspektiver, som utfordrer, er spennende.

NY VEI. Teamet i Sjømanskirken i Benelux består foruten Kristin og Jon Harald av en prest, en diakon, en menighetsabeider, en pensjonert prest og en regnskapsfører i tretti prosents stilling.

Et nytt kapittel er begynt. Hvordan det blir, vet ingen. Men de har grepet muligheten, og så er det i stor grad opp til de selv å stege opp veien videre, med Sjømannskirken som ramme.

Og skal du til Brüssel, vet du hvem du skal kontakte.

Vi vil gjøre det enkelt for deg å være kunde hos oss!

Uansett hva du lurer på er vi her for deg fra kl 7–24 på tlf 915 02002. Eller du kan besøke oss i våre lokaler på Amfi.

Vil du bli ny kunde ta kontakt med:

Marius Medalen: 468 17 905 Hallvard Wiig: 916 08 173

Snakk med oss! 915 02002

Hallvard

Marius