ADVOKATENS RÅD

Hvilke rettigheter har samboer ved samlivsbrudd?

Stadig flere lever som samboere, men det finnes ingen lovgivning som direkte regulerer hvordan delingen skal være ved et eventuelt samlivsbrudd mellom dem. Så hvordan bør man innrette seg?

I praksis kan samboere sammenlignes med ektefeller med fullstendig særeie, og ved samlivsbrudd har man som utgangspunkt ikke noe å kreve av den andre. Man deler det man har kjøpt sammen etter eierforhold, og det man eier alene, deles ikke.

Særlige problemstillinger kan oppstå dersom den ene flytter inn på den andres eiendom, uten at man formelt kjøper seg inn. Kanskje man har felles økonomi og i realiteten er med på å nedbetale boliglånet? Kanskje den ene betaler alt av utgifter til livsopphold og den andre de faste utgiftene knyttet til boligen, uten å ha råd til å dekke sin andel av utgifter til mat og lignende? Kanskje man er med på å rehabilitere den faste eiendommen og med dette opprettholder eiendommens verdi, eller endog til er med på å betale tilbygg eller oppussing som øker verdien av den faste eiendommen? Kanskje får man felles barn og påtar seg nærmest alt stell av disse, slik at den andre kan tjene penger og nedbetale lån? Kanskje man har bidratt til å opparbeide landbruksdriften og gårdsdriften? Kanskje har samboerforholdet vart i 20 år og man har lagt inn alle pengene sine i forholdet, men sitter igjen uten en krone samtidig som den andre eier alt av verdier ved forholdets slutt?

Har den «eierløse» krav på noe fra denne andre ved samlivsbrudd? Kan samboere bli medeiere til den andres faste eiendom? Kan man fremme et vederlagskrav ved delingen?

Selv om det ikke finnes lovgivning på dette området, har det gjennom norsk rettspraksis utformet seg en ulovfestet rett, hvor dommer fra Norges Høyesterett er toneangivende.

Ved etablering av sameie, legges det vekt på partenes bidrag til ervervet, både økonomisk og indirekte ved innsats, samt fellesskapet rundt ervervet, og det foretas en helt konkret vurdering.

Ved vurdering av vederlagskrav, legges det i rettspraksis særlig vekt på om den «eierløse» samboeren har tilført den andre en vesentlig økonomisk fordel, slik at det er rimelig å tilkjenne vederlag. Stikkord er om forhold ved eiendommen kan anses å ha vært et felles prosjekt, om man kan dokumentere eller sannsynliggjøre hvor stort økonomisk bidrag som er gitt og at det er i behold, eller hvilket arbeid som er utført. Ved rimelighetsvurderingen er det av særlig betydning hva partenes forutsetninger har vært, bidragets art og omfang, samlivets varighet, felles barn og partenes økonomiske stilling.

På generelt grunnlag anbefaler vi alle samboere å skrive en samboerkontrakt, og spesielt de som flytter inn i den andres bolig, enten dette er en leilighet, enebolig eller landbrukseiendom.