LUKEFRI PRYDHAGE PÅ TOTEN / SIDE

VERTINNE: Helens hage blomstrer frodig, til glede for interesserte hageturister som fyller hagerommet sommeren gjennom.

Etter tiår med luking og tidkrevende innsats for å holde hagebedene ryddige, opplever Helen Fredholm at hagen blir frodigere og enklere å stelle med naturen som læremester.

LUKEFRI PRYDHAGE

PÅ TOTEN

TEKST: ELIN ENGER FOTO: HELEN FREDHOLM OG ELLEN FORSSTRÖM

Med utsikt over Norges største innsjø, bugner Helen Fredholms hage på Skreia av fargerik frodighet. Plantene flommer og vikler seg inn i hverandre, her er det ikke sådd på linje eller i mønstre. Fredholm har arbeidet med hageformidling i årtier, og får stadig mer sans for permakulturprinsipper.

- Permakulturprinsippene som baserer seg på å lære av naturen, har store fordeler også for blomster og prydvekster, sier Helen Fredholm. Hun mener det gjør veien til målet enklere, og har derfor bestemt seg for å gå på permakulturkurs.

- Permakulturmetoder gjør at jeg nyter hagen min mer, forteller Fredholm.

Organisert kaos med hjerterom

- Velger du en hagestil som dette, for eksempel en «Cottage garden» som er uformell og frodig, vil du nesten ikke bruke tid på ugrasluking. Jeg bruker omtrent fem prosent av tiden i hagen på å luke ugras, og har mindre dårlig samvittighet for det jeg ikke har fått gjort. Jeg skjønner at mange synes det er fint med kon-

trasten til ren naken jord mot planter, blomster og bladverk. Men man kan oppnå kontraster på andre, mindre arbeidskrevende måter, for eksempel ved å plante i sirkler, akser og ovaler med ganger mellom, forklarer Fredholm. Hun fjerner ingenting fra hagen, men lar planterester falle ned av seg selv.

- Noe klipper jeg opp og legger på bakken. På den måten får hagejorda et rikt liv av mikroorganismer som gjør jobben med gjødsling, mykner og lufter leirjorda og gir gode forhold for soppene som hjelper plantene med å ta opp næring. Også slipper jeg å luke ugras. Det er lov å hjelpe naturen litt, mener Fredholm. Hun benytter seg mye av det første permakulturprinsippet om å observere og samhandle.

Forbedring gjennom observasjon

- Er du flink til å se, vil naturen fortelle deg hva som kan gjøres bedre til neste år. Det er derfor lurt å gå rundt i hagen om høsten for å se hva som har fungert og hva som ikke har blitt så bra i år. Har jorden blitt porøs og fin med mange marker og mikroorganismer? Hos meg ser jeg at det ofte dreier seg om tilgang til passe mengde næring, vann og lys og å aldri ha naken jord. Til neste år skal jeg derfor dekke jorden enda bedre. Jeg vil også legge til rette for bedre tilgang på vann på de stedene jeg har mislyktes. En del blomstrende planter må få mer lys for å blomstre bedre. Enten må de flyttes eller så må nabotrær beskjæres hardere. Med observasjon kan jeg tilpasse og forbedre år for år, forteller Fredholm.

BUNNDEKKERE: Velger du riktige planter på rett plass i tillegg, vil hagen så og si klare seg selv. Bunndekkere på bildet er flekktvetann og fenrikshjerte, to av Helen Fredholms favoritter.

Unngå naken jord.

La rusk og rask ligge

Fredholm unngår naken jord ved å la fjorårets planterester, rusk og rask ligge. - Dette dekket hindrer uttørking og gir bedre levevilkår for jordas mikroorganismer. Det gjør også at frøugraset ikke kommer til med frøene sine. Den siste, store fordelen er jo at all næring går tilbake til plantene. Etter noen år vil du oppdage at du får mindre sykdommer og skadedyr på plantene dine og frodigheten blir betydelig bedre, forklarer Fredholm.

Sår seg selv

Hun benytter seg også av bunndekkende planter og relativ tett beplantning for å unngå naken jord.

DEKKET: La fjorårets planterester, rusk og rask ligge. Slik hindrer du uttørking og gjør det lettere for mikroorganismer og meitemark å trives.

- Husk å ikke plante flerårige planter tettere enn anbefalt i sortslista. Den avstanden trenger plantene for å kunne utvikle seg godt. Men ta gjerne imot villige bunndekkere som tilbyr seg å dekke jorden mellom de flerårige plantene.

- Jeg har plantet ca halvparten av plantene som er i hagen min. De fleste av disse har jeg sådd for mange år siden. Noen for ti år siden, noen for tjue år siden. Resten kommer helt av seg selv på nye steder for hvert år, helt gratis. Så lar jeg vind, fugler og resten av naturen gjøre jobben med å spre frøene på nye steder. Plantene jeg sådde på ett sted i hagen for 20 år siden, kan nå blomstre 20 meter unna, fordi de har spredd seg noen meter hvert år, forteller Fredholm.

Fredholm hageopplevelser

Helen Fredholm driver Fredholm hageopplevelser på Skreia på Toten, hvor besøkende kan få omvisning, foredrag og kulturelle opplevelser i hagen.

Om sommeren er Helen i hagen «hele tiden». Da har hun gjerne med seg kameraet og foreviger stemninger, blomster og farger, og mange av disse deler hun på bloggen sin. Om vinteren reiser rundt og arrangerer idétimerfor hageplanlegging og holder hageforedrag. Helen har gitt ut flere hagebøker, og går for tiden på permakulturkurs.

www.fredholm.no