Magasin Ö #3-2018

E T M AG A S I N AV HÖEGH EIENDOM

03 Et nabolag til begjær Teknologi i fremtidens bygg Grønn mobilisering Et vanvittig bra konsept

Illustrasjon: Ghilardi+Hellsten / Photon Images

Vi skaper levende steder som begeistrer!

Byutviklingsprosjekter tilpasset morgendagens mennesker.

HÜegh Eiendom er et familieeiet eiendomsselskap som utvikler, eier og forvalter en solid eiendomsportefølje.

Les mer om vĂĽre prosjekter og ledige lokaler pĂĽ hoegheiendom.no

Innhold 06 - 13

Et nabolag til begjær En gang i tiden var byløkkene på Sommerro og Solli et sted for forlystelser og begjær. Med byggingen av Slottet forsvant forlystelsene.

14 - 17

Teknologi i fremtidens bygg

06 Solli Plass

Digitaliseringens tidsalder er her.

Men er det slik at ny teknologi gjør jobben enklere og grønnere?

20 - 25

Grønn mobilisering Oslo er kanskje den mest k­ omplette byen i hele verden. Vi er verdens­ ledende og en våt drøm for ­samarbeidspartnere i andre land når det gjelder mobilitet.

28 - 29

Et vanvittig bra konsept Bygget er fenomenalt for vår virksomhet. Og det har ikke vært slik at vi måtte tilpasse oss. Det gamle bygget har tilpasset seg oss!

20 Mobiliteten i Oslo i endring

Ansvarlig utgiver: Höegh Eiendom Utgave: 03 - 2018

30

Tilpasser seg fremtiden Equipnor AS på Drømtorp, Ski næringspark har vokst i ekspressfart siden de flyttet inn i 2005.

Forsidefoto: Marte Gjærde Journalist: Bernt Roald Nilsen Art direction og design: Blake and Friends Trykk: Merkur Grafisk

Det tas forbehold om eventuelle skrive/trykkfeil og mangler i magasinet.

Ved et Veiskille

Ved et Veiskille

Det nye kontoret er i støpeskjeen. Fleksible arealer er i fokus. I tillegg er teknologien i bygg og bydeler i økende grad ferskvare.

Utviklingen bare akselererer.

Det sies at Intet er så gammelt som gårsdagens suksess, og det gamle ordtaket er nå kanskje mer aktuelt enn noen gang for bransjen vår. Vi er ved et veiskille. Tradisjonell infrastruktur utfordres. Eiendoms­ aktører må tenke nytt og kreativt om sin egen virksomhet. Kontorlokaler må tilpasses helt nye krav med hensyn til fysisk utforming, leiekontrakter, åpningstider, nye tilleggsytelser og fersk teknologi.

I september åpnet vi M:6 i bydelen Verket i Moss. M:6 blir en moderne møte- og arbeidsplass med fokus på synergi og interaksjon fra dag én. Her vil gründere og oppstartsbedrifter, frilansere og ansatte i små og store bedrifter – med fleksibelt arealbehov – skape et spennende coworkingmiljø de neste årene. Slike miljøer søker fleksibilitet – både med hensyn til areal og kontraktstid.

Nesten halvparten av kontorpultene i Oslo står tomme. Ny teknologi, coworkingkonsepter og delingsøkonomi vil bidra til en mer effektiv bruk av ressurser og arealer. Som eiendomsaktør har vi et ansvar som dreier seg om bærekraft. Flere aktive kontorpulter og etablering av flere felles­ funksjoner er et effektivt og virkningsfullt bidrag i så måte. Eksemplet i Moss er ett av mange steder der den nye trenden vinner terreng.

I løpet av 2019 skal vi ha sertifisert alle våre bygg som Breeam-Nor in-use-bygg. Totalt kan det bety en energigevinst på fem prosent. Realiseres planlagte ENØK-tiltak, kan det bety en reduksjon av forbruk på fem millioner kroner, som igjen vil komme våre leietakere til gode. Lavere energibruk er et helt nødvendig grep i vår satsing på bedre miljø i alle våre bygg.

Nye bydeler fortjener liv på bygulvet. To nye hoteller som er under planlegging i prosjektene våre, vil generere en slik ønsket aktivitet, og være en naturlig møteplass på HasleLinje i Oslo og Verket i Moss. Uten folk – ingen begeistring. Morgendagens suksess er basert på nettopp dette: Å utvikle steder med folk og liv på bygulvet. Steder vi lar oss begeistre av.

Eirik Thrygg, Adm. direktør

5

Men nå skjer det noe. En forvandling skyter full fart. Den sirkulære historien er nok en gang et trygt kompass å navigere etter. Begjæret er tilbake.

Og det er ikke så underlig. Hør bare på teksten fra løkkenes tid: «Ingen nabolag kan maale seg med områdets løkker i idyllisk beliggenhet i Kristiania og omegn. Man skal lede længe før man finder et slikt område.»

Solli Plass

En gang i tiden var byløkkene på Sommerro og Solli et sted for forlystelser og begjær. Med byggingen av Slottet forsvant forlystelsene. Kanskje også begjæret – for en stund.

7

Leif O. Høegh Styreleder i Höegh Eiendom

Vestkantbadet Solli Plass

Sitatet på forrige side er fra 1865. Slot­ tet er nybygd, parken anlagt. Så dør løkkene ut. Nabolaget bak S ­ lottet kler seg etter hvert i en nobel arkitektonisk drakt. Fra å være en ­utkant blir områ­ det en attraktiv del av ­byens sentrum. Årene går. I 1952 innvier det familie­ eide rederiet Leif Höegh & Co sitt nye bygg midt i området. Et nytt kapittel av selskapets eventyrlige ­ reise er i gang.

Forvandling fryder Jeg setter gaffelen i Oslos råeste kon­­ kurransekonsept. En fusion k ­ ebab?

Med hele verden som inspirasjon.

Ikke siden Malik’s ble lagt ned på Frogner har jeg sett snurten av lamme­kjøtt som ble skåret i lange drag fra spydet som roterte langs flammene i dette nabolaget. Men så var det dette med det sirkulære da.

Et skilt med Let’s make Solli Plass great again har advart oss. Noe er i ferd med å skje. Det planlegges. Det utvikles. Og det bygges. Forvandling

fryder. C’est la Bab på Solli Plass er bare et forvarsel. Det kommer mer.

Mye mer. Let’s make hele nabolaget great again.

Et anker i selskapet – Parkveien 55 er selve ankeret i ­eiendomsselskapet, en bygning som symboliserer langsiktig v ­ irksomhet for selskapet i nyere tider. Vi tror den også skal fortsette å være et fundament for nye generasjoner.

Sammen med nabogårdene skal den nå bli en del av Parkkvartalet. Vi eide nesten hele kvartalet en gang, men det var ikke så helt enkelt å utvikle bolig­eiendommene, så vi solgte flere ­gårder. Men Parkveien 55 har vi hatt i 66 år, og vi vil fortsette ­virksomheten her i minst 66 nye år, sier Leif O. ­Høegh, styreleder i Höegh Eiendom.

En ny blomstringstid Kanskje er Dronning Sonja Kunststall rett over gaten for Parkkvartalet symptomatisk for det som nå skjer i nabolaget. Da Kunststallen

Solli Plass

«Høy klasse, men lave skuldre»

9

C’est la Bab Solli Plass

Aker Brygge

Solli Plass 2

7

1

6

3

4 5

ble åpnet i juli 2017, ble det sagt at vi står foran en ny blomstringstid for både stall og område. Stallen, som ble oppført etter forbildet The Royal Mews ved ­Buckingham Palace, huset 38 hester på det travleste, og tretten ansatte var bosatt i andre etasje. Men da kongefamilien vendte tilbake til Slottet etter krigen i 1945, var det i bil. Hestenes tid var over, nå fulgte 75 år som lager og garasje. Helt til noen kom på å lage en ny arena for kunst og kultur. Midt i et område som nå slår ut i full blomst.

Ambassadens nye profil Høy klasse, men lave skuldre er en signatur for nabo­ laget. Nick Tollefsen og Fredensborg har planer om å transformere den gamle amerikanske a ­ mbassaden i tråd med signaturen. – Planen er å rive gjerder, åpne bygget og invitere byen inn. Det endelige kon­ septet er fortsatt ikke helt klart, men vi diskuterer

møtesteder à la kulturarena og bibliotek i tillegg til spisested og annen utadrettet virksomhet. Ambas­ saden skal forvandles fra et grått bygg til en kjær oase. Det gjør vi ved å skape en ny attraksjon u ­ tover det arkitektoniske og kulturhistoriske, som for ­øvrig er eksepsjonelt, sier Tollefsen.

Rett og slett Ambassaden – Vi er jo naboen til Slottet! Kan det bli bedre? Nabo­ laget til Slottet er superattraktivt i alle europeiske byer med slott, og slik er det også i hovedstaden vår.

Vi skal bruke bygget til å huse Fredensborgs ansatte i Norge, og lager en profil på bygget som vil matche selskapets kultur. Vi liker også at bygget egner seg godt når vi skal ta imot våre leietakere. Bygget er også et av de aller første modernistiske bygg med atrium. Navnet på bygget er fortsatt ikke fastsatt, men vi liker arbeidstittelen, Ambassaden.

Tjuvholmen

Solli Plass

4

3

2

5

11

1

En negroni i verdensklasse Ambassaden er utvilsomt et signalbygg i nabolaget, og et av få bygg som breier seg utover et helt ­kvartal.

Lund Hagem arkitekter/Ateliér Oslo skal sikre at det visuelle blir godt ivaretatt, og ambisjonen er å utvide både i høyde og på sokkel. I oktober er det planforhåndskonferanse og start på søknadspro­ sessen. Går alt som planlagt, står bygget ferdig i slutten av 2020, ifølge Nick Tollefsen.

La oss bevege oss hundre meter vestover. La oss gå til Solli Plass, der hvor vi begynte reisen med lamme­ spyd av kvernet lammelår med gypsy salad, syltet gulrot, mandelpotetchips og pepperrotpersille­saus.

Intet mindre, rett og slett. La oss ta litt i og f­eire nykomlingen C’est la Bab med en cocktail – en ­jordbær-negroni i verdensklasse – mens vi tenker på den herlige balansen av hete, krønsj, kremet

1 - Parkveien 55 2-G amle amerikanske ambassade 3 - Sommerro House 4 - C’est la Bab 5 - Kverneriet 6 - Indekshuset 7 - Dronning Sonja Kunststall

«Vi befinner oss tross alt midt i byens meste sentrale knutepunkt» munnfølelse og nydelig lammekjøtt vi lot oss for­ føre av for et par timer siden.

Lapsetorv og Vestkantbad Solli Plass het faktisk offisielt Lapsetorvet fra 1985 til 2004, men så syntes Bydelsutvalget det fikk være nok. De vedtok å gi plassen tilbake sitt gamle navn fra 1880-tallet, og midt på Solli Plass rager det pris­ belønte Indekshuset til værs der leiegårdskomplek­ set Det engelske kvarter, og før det Solli Løkke, en gang lå. Lapsing lot seg rett og slett ikke forene med litt mer seriøse kulturbygninger som Nasjonalbiblioteket rett over gaten og det som kanskje er byens flotteste og mest tradisjonsrike bad, Vestkantbadet.

Spleiselag av dimensjoner Parallelt med Henrik Ibsens gate går en gatestubb med det prektige navnet Sommerrogaten. En gang i tiden også her en løkke, nå en del av Solli Plass.

Folk som er glad i klor, vet godt hvor vi er, her lig­ ger Vestkantbadet. Bare det navnet, vi er i hjertet av vestkanten. Da badet åpnet i 1931 var ­kostnadene hele 400 000 kroner, kunst i verdensklasse ­inkludert.

I den ene enden av bassenget troner Per Kroghs ­magiske mosaikk, og nå blir denne fordums prakt en del av Sommerro House, som skal stå ferdig i 2021. Höegh Eiendom og Aspelin Ramm er gode på utvikling, Strawberry Brothers og Nordic Choice er gode på hospitality. Sammen ønsker de å gi nabo­ laget et gigantisk løft med det nye prosjektet.

Både særegent og autentisk – Historisk har Sommerogaten 1 vært et lukket bygg på ultimat beliggenhet. Men nabolaget fortjener noe helt annet. Vi ønsker å skape et åpent bygg som både er særegent, ivaretar det autentiske og gir ­lokale brukere den opplevelsen, fastslår prosjektle­ der i tidligfase, Gunnar Overland, Aspelin Ramm.

– Vi skal bygge noe Oslo ikke har, et nabolags­hotell, som er noe mer enn bare et hotell. Ved siden av kommer Sommerro Villa, et eksklusivt boutique­ hotell. Under bakken skal vi lage noe som vestkan­ ten virkelig trenger, en arena for kultur. Og den nye trenden på Solli Plass skal videreføres. Små, uavhengige restaurantkonsepter og kokker med kul passion for sine egne gryter vil stå til tjeneste.

Og vil du verken ha det ene eller det andre, tar du deg en øl i sola i intime Sommerroparken, som skal ­poleres så den skinner slik den gjorde før i tiden.

Arena for besøkende og lokale Konseptet på Sommerro legger altså opp til det sjeldne møtet mellom fremmede gjester og ­lokale brukere. Vestkantbadet vil fortsatt være «et bad for alle», og i tilknytning til hotellet med 260 rom og tak­ restaurant med 360 graders utsikt kommer et kontor­ fellesskap med full service. I bakkant er det planlagt 80 leiligheter som også skal preges av den nevnte ­profilen for nabolaget: Høy klasse – lave skuldre.

Fremtidens Parkkvartal – Vi skal samordne de tre gårdene våre ut mot Park­ veien. Vi befinner oss tross alt midt i byens meste sentrale knutepunkt, og da fortjener nabolaget at vi hever kvaliteten på det som skal bli fremtidens Parkkvartal. Det vil bli et konsept som passer godt for profesjonelle miljøer, og vi skal legge til rette for tjenester som gjør at leietakerne skal kunne få konsentrere seg om egen kjernevirksomhet. Kontor som service er et bærende konsept. Det blir ikke et coworkinghus i tradisjonell stil, men et fullservice­ hus med fleksible, skalerbare kontorarealer. Og selvsagt er mat viktig i et oppgradert Parkkvartal. En førsteklasses personalrestaurant vil tilby ­gjestene våre servering, sier Leif O. Høegh.

Lar kapitalen arbeide – Gode eiere investerer mye. De lar kapitalen a ­ rbeide i praksis, det har vært vårt varemerke helt fra far­ far startet eventyret i 1927, via en branntomt som ble omskapt til selskapets eget hus i Parkveien 55.

Her var dusinvis av sjøfolk innom hyrekontoret i løpet av en dag. Noen overnattet også, ifølge Leif O. ­Høegh. Nå har hjulet gått rundt, Parkkvartalet blir et sted for oppstartsbedrifter og mennesker med et fleksibelt kontorbehov i tillegg til å huse selskapets egne ansatte. Navnet Høegh vil fortsatt prege et nabo­lag med kort vei til alt.

Et nabolag til begjær.

Til det som var.

Og det vi har i vente.

1

Solli Plass

1 - C’est la Bab 2 - Dronning Sonja Kunststall 3 - Vestkantbadet 4 - Illustrasjon av Sommero House 5 - Parkkvartalet 6 - C’est la Bab 7 - Solli Plass

2

13

3

4

7

5

6

Tor Egil Hesjasveen Atea

Jennifer Lamson Hรถegh Eiendom

Fra automatisering til tilpasning

Fra automatisering til tilpasning

Digitaliseringens tidsalder er her. Men er det slik at ny teknologi gjør jobben enklere og grønnere? Eller lar vi oss bare begeistre uten tanke for miljø- og nytteaspektet?

Kan et bygg tenke? Kan det lære? Lære bort? Tilpasse seg? Rett og slett drive med kognitiv virksomhet? Ja, sier teknologer, bare vi mater det med nok historikk og innsikt, er det mulig. Morgendagens bygg er kognitive.

De går fra å være automatisert til å tilpasse seg vår gjøren og laden. Og de kan mer enn å hjelpe oss.

De kan gi oss den beste brukeropplevelsen.

Et bygg som tilpasser seg Tor Egil Hesjasveen er leder av AV- og smartbyggsatsingen til Atea. Snart skal han og resten av firmaet hans flytte inn i det smarteste bygget av alle. Karvesvingen 5 på HasleLinje blir et fleksibelt bygg på 18 400 kvm, og Atea skal leie halve bygget når det står ferdig i januar 2020. Resten av bygget skal fylles med flere selskaper som tør å bytte vinger mens de flyr. Bygget skal kommunisere med – og tilpasse seg – brukerne. Ikke motsatt. Å matche bygget med et selskap som ønsker å lede norsk digitalisering og utviklingen av smarte bygg og byer høres helt perfekt ut, Hesjasveen?

15

«Morgendagens bygg er kognitive» En langt enklere hverdag – Vi gleder oss. Å flytte er et kulturprosjekt, og målet er at vi skal inn i et bygg der teknologi gir våre ansatte og samarbeidspartnere en bedre og enklere hverdag.

Ved å gi bygget innsikt om vår brukeratferd, skal det kunne gi hver enkelt av oss en bonus som dreier seg om trivsel og effektivitet. Det skal kunne sørge for at hele virksomheten blir mer e ­ nergieffektiv, kunne forutse hendelser og tilrettelegge for en ­bedre areal­ utnyttelse, sier Hesjasveen.

Tor Egil Hesjasveen Atea

En logisk og intuitiv app – Det handler om en intuitiv bruk av teknologi for deg som bruker. Det er ikke du som skal forholde deg til morgendagens teknologi, den skal ­forholde seg til deg. En app er løsningen, en app som er ­logisk og intuitiv i bruk. Den forteller deg hvor du skal ­sitte, registrerer når du ankommer og forlater ­bygget, jus­ terer temperatur og lys i de sonene du oppholder deg i. Den foreslår at du flytter deg til en annen etasje når du er alene i den etasjen du sitter i. Den fikser mat, møterom og kaffe. Har du ikke husket på å booke det, minner den deg på det. Jo mer du bruker den, desto bedre kjent blir dere. Mønsteret ditt registreres til den minste detalj. Appen kjenner rutinene dine bedre enn sjefen gjør det. Poenget er at den gjør livet på jobben enklere.

Tar utgangspunkt i brukere Det høres smart ut, og smartheten blir lovprist uhemmet i enkelte miljøer. Men nå fokuseres det på brukeraspektet: De ansattes opplevelser på ­jobben.

Når et bygg og en arbeidsdag skal gjøres smartere, må bruken ta utgangspunkt i mennesket, og den intuitive evnen vår til å ta i bruk teknologi. Ny tek­ nologi kan utføre trivielle oppgaver vi bruker unød­ vendig tid på, så vi kan bruke arbeidstiden til noe mer nyttig. Men hva med den grønne siden? Bidrar en teknologisk utvikling i rekordfart også til en grønnere arbeidsdag?

Blir mulig å ta bevisste valg – Som bruker av bygget vil du i fremtiden kunne ta bevisste valg ved hjelp av ny teknologi. Du vil ­kunne påvirke energibruken, og samtidig vil et smart­ bygg registrere driftsmønsteret ditt. Ut ifra data om dine rutiner kan vi kombinere et bra inneklima og energi­effektivitet. Vi må dessuten huske på at bygget skal være effektivt om ti år. Det må være tilpas­

ningsdyktig, også i tid, sier Jennifer Lamson, miljøog energirådgiver i Höegh Eiendom.

Har tro på et grønt incitament – Når Atea flytter inn på HasleLinje, ønsker vi å ut­ nytte den kunnskapen de har om teknologi, for å bidra til at alle selskaper i nabolaget blir grønnere og mer effektive. Vi ønsker å få til en setting, der store virksomheter som COWI, Atea og Bymiljø­ etaten møtes og deler kunnskap og erfaringer. Vi har dessuten tro på å utvikle et incitament, som får brukerne til å ta grønne valg. For eksempel en ord­ ning der brukere via miljøvennlig og effektiv a ­ tferd vil opparbeide grønne poeng, som igjen kan gi grønn gevinst, for eksempel månedskort på Ruter eller ny el-sykkel. Vi må gjøre det vi kan, ikke bare det vi har pleid å gjøre, for til syvende og sist dreier dette seg om personlig mentalitet, sier Lamson.

Initierer toveiskommunikasjon – Atea har ambisjoner om å være en tydelig aktør når det gjelder mulighetsbildet for den nye tekno­ logien. Vi ser jo at den gir oss en enklere hverdag. ­Dialog med både privat og offentlig sektor ­handler mye om hvordan teknologien bidrar til å skape morgendagens arbeidsplasser, med fokus på det psykososiale aspektet. Et smartbygg skal kunne opp­ nå flere trivselsfaktorer for brukerne, og ­benytte seg av en toveiskommunikasjon. Atea har kompetansen som skal til for å skape et godt beslutningsgrunnlag i slike utviklingsprosesser, sier Tor Egil Hesjasveen.

Mer enn flagrende buzz-ord Så er det kanskje likevel slik at smarte, nye bygg handler om mer enn buzz-ord som flagrer rundt på konferanser om temaet? Kanskje vi skal ta ­digitale disrupsjonsfraser med en klype distanse? Jo da, vi ser gjerne for oss green roofing, service robots og droner for fremtidens virksomhet. Vi vil gjerne være så sømløse som overhodet mulig. Og selvføl­ gelig ønsker vi digitale plattformer velkommen når bygg og byer skal utvikles.

Men – midt oppe i leken med de teknologiske bygge­klossene er brukeraspektet nå i ferd med å få det fokuset det fortjener. Teknologiens fabelak­ tige potensial matches nå med menneskets basale ­behov. Som for eksempel å trives på jobb. Og hva er vel smartere og bedre enn akkurat det?

Fra automatisering til tilpasning

17

HasleLinje:

Det nye arbeidslivet på Oslos tak Vi bygger et nabolag der folk kan leve og jobbe side om side. Vi kaller det balanse.

Til nå er 200 boliger ferdige, og Aller Media, Bymiljøetaten, Cowi og Securitas har fått sine hovedkontorer her. Atea flytter hit 2020. Fremtidens arbeidsplass finner du på HasleLinje. Vi har mulighet til å skreddersy bygg til din bedrift.

Velkommen til en smart hverdag! haslelinje.no

3

1

2 6

Kontakt Christian Geelmuyden

Cecilie L. Bruusgaard

930 96 855

928 05 505

crg@hoegheiendom.no

clb@hoegheiendom.no

1

Hasle Handelshus La de beste konseptene få de ­lokalene de ­fortjener, i et originalt og tøft industri­bygg. Handels­huset åpnes i slutten av 2019. I første etasje blir det butikker, servering og service­funksjoner.

Ledige lokaler: Fra 20–1.000 kvm handel og service

2

Fyrhuset Bygget passer utmerket til servering både på dag- og kveldstid – et konsept som vil bidra til områdets mangfold. Med en sentral beliggenhet er Fyrhuset HasleLinjes naturlige midtpunkt.

Ledige lokaler: 140 kvm fullt innredet kaffebar

3

Haslevangen 16 På torget utenfor Hasle Handels­ hus har vi et nytt kontorbygg på tegnebrettet. Bygget vil være godt egnet for bedrifter som ønsker å være «herre i eget hus».

Ledige lokaler: 3.000 kvm kontor

4 5

Karvesvingen 3 Miljøvennlig signalbygg med panoramautsikt over byen og fjorden. Bygget holder meget høy standard og har oppnådd høyeste BREEAM NOR-score på innemiljø.

Egen kantine i 8. etasje.

Ledige lokaler: 650–2.039 kvm kontor

4

5

Karvesvingen 5 En smartere hverdag. Vi søker, sammen med Atea, nyskapende bedrifter som vil bli med på reisen med verdens smarteste bygg. De smarte lokalene står innflytningsklare i januar 2020.

Ledige lokaler: 500–8.300 kvm kontor

6

Bøkkerveien 5 Et nytt, lyst og grønt bygg med optimal beliggenhet og fantastisk utsikt til de grønne nærområdene og byen for øvrig. Bygget er miljøsertifisert BREEAM Very Good.

Ledige lokaler: Inntil 3.200 kvm BTA + 950 kvm BTA

Jørgen Flaa Höegh Eiendom

Rune Gjøs Bymiljøetaten

Grønn mobilisering

Grønn mobilisering

– Oslo er kanskje den mest komplette byen i hele ­verden. Vi er verdensledende og en våt drøm for samarbeidspartnere i andre land når det gjelder mobilitet.

Osloborgerne er stadig i bevegelse. Mellom asfalt og natur. Mellom arbeid og fritid. Mellom sentrum og utkant. Oslo er en levende by med en unik kombinasjon av storbyliv og natur, og innbyggerne tar mobiliteten for gitt. Politikerne skal ivareta mobiliteten til byens befolkning, enten de går, sykler, kjører bil, tar buss eller tog. Rune Gjøs leder Bymiljøetatens divisjon for mobilitet og samfunnsoppdraget er gitt: Avhengighet av bil skal reduseres, og det skal legges bedre til rette for fotgjengere, syklister og kollektive tilbud.

Verdensleder i mobilitet – Utgangspunktet er at Oslo er verdensledende blant hovedsteder når det gjelder mobilitet. Vi er for eksempel mer komplett enn København, som mange liker å sammenlikne oss med. Det kommer horder hit for å studere hvordan vi har fått dette til.

Kollektivtrafikken er et forbilde, og vi har unike trafikk­ styringssystemer, som ivaretar glid og sikkerhet. I tillegg har vi sett en grønn bølge når det gjelder mobilitet de siste årene, noe som skal fortsette, lover Gjøs.

21

«Det grønne skiftet gjør et kortreist liv uten bil mulig»

En tredel er bebyggelig Oslo er en grønn by, grønnere enn de fleste andre hovedsteder. Parker og lunger og ikke minst marka vår er håndfaste bevis på at utsagnet stem­ mer. Men byen er også blå. Fjorden ligger der og speiler en hovedstad i stor vekst. Men kun en tredel av byen er bebyggelig, resten er ­vernet natur. Når byen samtidig vokser gras­ sat, betyr dette at det bebyggelige skal fortettes. Samtidig skal den grønne mobiliseringen intensiveres.

Betydelig mindre bilbruk – Et godt utviklet T-banenett er rygg­ raden i kollektivtrafikken, og så er selvsagt 20- og 37-bussen tunge og viktige ruter. Gulroten for kollektiv­ trafikk er at brukerne ikke skal b ­ ehøve å se på rutetabellen. Samtidig jobber vi for å redusere bilbruken i ­sentrum innenfor det som vi kaller Ring 1 fra Munkedamsveien i Vika, forbi Slotts­ parken, bort til og nedover ­Pilestredet, gjennom Ibsen-tunnelen, forbi Oslo Plaza og ut i Bjørvika. Det blir nok aldri bilfritt, men vi vil redusere bilbruken betydelig i dette området.

Her vil gatene transformeres, vi øker tempo fremover. Torggata er et bra eksempel på en sliten gate som har fått sin renessanse, den er nå domi­ nert av myke trafikanter, smiler Gjøs.

Bilene vil alltid være der Han legger til at det selvsagt vil være muligheter for varelevering og utfø­ ring av forskjellige tjenester, i tillegg til taxikjøring. Poenget er at sentrum blir et bedre sted å være for folk som går og sykler. Sykkelinfrastrukturen skal forbedres, mer forutsigbar struk­ tur skal tvinge frem en bedre trafikk­ atferd hos folk på to hjul. Biltrafikken blir vi aldri kvitt, ifølge Gjøs, biler vil alltid være der, poenget er å legge til rette for at mobilitet med bil blir grønnere. Og da er for eksempel bil­ delingsordninger et godt alternativ.

Et ubehagelig regnestykke Følg med nå: La oss si at du har en tre år gammel bil, en Volvo V40, som du kjører 15 000 kilometer i året. Du vil antagelig ikke vite hvor mye det koster deg, inklusive avskriving. Du nekter å tro det når svaret er nesten 100 000 blanke kroner. Altfor dyrt, ikke sant? Er du nødt til å ha den ­bilen? Sa du ja? Tenk en gang til. Er du mest opptatt av følelser eller fakta når du sier at du må ha bilen for deg selv?

Bildelingsordning på Hasle Bymiljøetaten holder til på Hasle­ Linje. Perfekt samarbeidspartner for en bildelingsordning, tenkte J­ørgen Flaa for noen få år siden da han var

Grønn mobilisering

23

Torggata Oslo

«Kompromisser er en naturlig del av grønn mobilisering» leder for HasleLinjeprosjektet. Visjonene ­samsvarte.

Det ble investert i en variert bilpark på 23 biler i samarbeid med Hertz Bilutleie. Alle ansatte i By­ miljøetaten fikk selvsagt tilgang i tillegg til ansatte i andre næringsbygg på HasleLinje. Jørgen prøvde ordningen selv for å vite hva han snakket om. Prisen for å kjøre samme type bil som regnestykket tok ut­ gangspunkt i, var 45 000 kroner. Med andre ord en halvering av bilkostnadene.

Har frontet ordningen aktivt – Bil handler om følelser, vi er mindre avhengig av den enn vi tror. Det handler om å tenke mer rasjo­ nalt på bruken av bil. På HasleLinje ble antall parke­ ringsplasser redusert etter at b ­ ildelingsordningen også ble gjort gjeldende for dem som bor, men ikke jobber der. Nå er andelen av private brukere like stor som selskapenes andel, blant annet fordi vi har frontet ordningen aktivt. I tillegg har bilene vært synlige og tilgjengelige. Bildelingsordninger må være enkle, både når det gjelder det praktiske og det teknologiske, sier Jørgen Flaa.

Reduserer parkeringsbehovet Gjøs roser den type bildelingsordninger som er eta­ blert på HasleLinje. Ny teknologi gjør at slike ord­ ninger vil bli stadig mer vanlig, og Bymiljøetaten vil tilrettelegge for nettopp dette. Noe av poenget er å frigjøre plass fordi man ikke lenger trenger så mange parkeringsplasser etter hvert. Apropos par­ kering, flere parkeringshus har varierende kapasitet.

I fremtiden kan det vises på en app for deg som kjører inn til byen i bil.

Bysykkelordningen intensiveres – Kompromisser er en naturlig del av en slik grønn mobilisering som nå skjer i Oslo. Når infrastruk­ tur bygges ut til fordel for syklister, betyr det ikke at ­bilistene skal skyves ut av byen. Det innebærer bare en reduksjon av bilismen i byen, og en gradvis

økning av andel syklister og gående. Oslo skal bli en bedre by å sykle i, alle slags folk benytter seg av to i stedet for fire hjul i byen. Her er bysyklene viktig, den ordningen vil utvikles ytterligere fremover.

Oppgraderer byens trikkenett Det er en omforent og bred forståelse for det som skjer med hensyn til videre utvikling av ­mobiliteten i byen, men ulike oppfatninger angående t­ empo på utviklingen. Uansett så vil byens trikkenett gjennom­ gå en grundig oppdatering, som innebærer mye graving i viktige gater som Storgaten og Thorvald Meyers gate. Den gode nyheten er at det står splitter nye trikker og venter i enden av trikkeprosjektene.

Beboerparkeringen, som er igangsatt i fem bydeler, skal rulles ut i flere, og erfaringene er gode: Bedre parkering for beboerne. Færre parkeringsmuligheter for deg som kjører bil inn til byen. Ønsket er at du skal parkere på et kollektivknutepunkt i randsonen av byen. Det blir rimeligere – og bedre for miljøet.

Mobilitetsansvarlige har trua Mye skulle vært sagt. Elektriske busser og ferjer kunne vært omtalt. Elbilandelen i Oslo er formi­ dabel. Bensinstasjoner blir energistasjoner. Grønn varelevering øker. Stadig flere går. Stadig flere gater blir grønnere. Jo da, det grønne skiftet er på gang, og gjør et kortreist liv uten bil mulig. Målet er kanskje et mobilitetsnettverk som gir stor valgfrihet, og at ­digitale tjenester gjør mobilitet enkelt og trygt for den som beveger seg. Hårete mål, vil du kanskje mene.

Joda, men poenget er at ­mobilitetsansvarlige i byen vår har trua. Det får en stakkars trafikant til å tenke på gullkornet som filosofen Søren Kierkegaard leverte for veldig lenge siden. Å løse byens mobilitetskode hand­ ler om å tenke langt og våge, og kanskje beskriver gullkornet morgendagens utfordringer for Oslo: Å våge er å miste fotfestet en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv.

Grønn mobilisering

25

Moss:

Med byfjorden og marka som nærmeste nabo Verket utvikles nå fra et gammelt industri­ område til et urbant bymiljø. Det er allerede stor aktivitet på Verket og mange har sitt daglige virke her, men vi har plass til flere.

M:6 er ett av de gamle byggene etter fabrikktiden på Verket og her har det åpnet bl.a. moderne co-working lokaler. verketmoss.no

Kontakt Steinar Løvdal 458 38 078 stl@hoegheiendom.no

Ankers hus Nytt signalbygg i hjertet av den nye bydelen i Moss sentrum. Moderne kontorlokaler med alle ­fasiliteter, passer godt til mellom­store bedrifter. Skatteetaten er leietaker i bygget. På Verket skal du få alt, og føle deg vel.

Ledige lokaler: 500–2.000 kvm kontor

Støperiet Seks flotte næringslokaler på gateplan med unike muligheter for virksomheter med forskjellig størrelse og behov. Vi er på jakt etter gode serverings­tilbud og virksomheter som vil bidra til godt byliv.

Ledige lokaler: 44–405 kvm næring

M:6 Bli en del av et spennende kontorfelleskap i Moss. Du kan velge mellom time- og dagsleie av kontorplass og møterom eller fast medlemsskap med full tilgang til vårt bedriftssenter.

Vi har også kontorlokaler til leie i byggets annen etasje.

Ledige lokaler: 200–1.000 kvm kontor. For coworking, se CWi.no

Et vanvittig bra konsept

Sola flyter gjennom store vinduer. Rektangulære flater av sollys i en stor, åpen resepsjon. Vi er i et industribygg med en lang historie. Det i­ndustrielle preget er tatt vare på. Her er det enkle linjer og gamle, eksponerte teglsteinsvegger. Rå effekter og bruken av tøffe materialer. Synlige originalbjelker i taket.

Gjennomgående bruk av betong. Pendellamper.

Den rustikke følelsen, likevel fremtidsrettet. Real takhøyde, likevel intimt og innbydende. Vi er i M:6, det sylferske coworkingstedet på Verket i Moss.

og jeg var så heldig å få lov til å presentere k ­ onseptet på et styremøte for Höegh Eiendom. Höegh har kjøpt seg inn med 50 %, og det betyr at vi har midler til å drifte opp selskapet fra start og satse skikkelig på CWi, sier Trobe. M:6 skal bli et moderne kontor­ hotell, og allerede fra dag én er synergi og interaksjon i fokus. Dette er et sted for gründere og oppstarts­ bedrifter, etablerte SMB, pendlere, frilansere og eventuelt ansatte i større selskaper med fleksibelt kontorbehov.

Et hus med byens DNA CEO og seriegründer Kåre Arthur Trobe smiler fra øre til øre. Drømmen hans er i ferd med å gå i oppfyllelse. Drømmen han har båret på siden han kom til Moss i 2005. Slik som mange andre som til slutt lykkes, måtte han først gjennom den berømte motgangen. Men så, i 2015, startet han Tradinno, og som navnet sier, handler det om tradisjon og inno­ vasjon. Han ville satse på coworking. Tre år ­senere er han i ferd med å gjøre alvor av drømmen i et gammelt fabrikkbygg som en gang i tiden leverte byens DNA: Den sagnomsuste Mosselukta.

Ideelt hus for coworking En egen app med det som kalles CWi-pakken er ut­ viklet det siste året, og denne vil være helt ­sentral for virksomheten i M:6. Totalt står nå 1 800 kvm klart, inkludert en egen publikumsdel med ­restaurant. ­Cirka 400 kvm er tilgodesett for buzzy soner, og 250 kvm for stillesoner, i tillegg til åtte cellekontorer, tolv møterom og lydisolerte telefon- og videokonferanse­ rom. Prosessen med Höegh Eiendom har vært god, og M:6 har blitt et ideelt sted for coworking. Bygget ble strippet fullstendig, og så bygd opp igjen med impul­ ser fra markedsundersøkelser lokalt og inspirasjon fra andre steder som har realisert noe liknende.

Tenker stort og dristig CWi – Coworking international – intet mindre heter selskapet. Planen er å bli et alternativ til WeWork og Spaces. Planen er også å være etablert på 15–20 steder i Norge og internasjonalt om to-tre år. Trobe vet hva det vil si å tenke stort, og han stiller med et trimmet konsept. Når vi inntar M:6 i begynnelsen av september, er 55 personer og 32 selskap på plass.

Tallet skal dobles på ett år, og hele Østfold er sat­ singsområde.

Fant tonen med Höegh – Høsten 2016 kom jeg i kontakt med Jan Erik Kris­ tiansen, direktøren for forretningsområde Moss i Höegh Eiendom, og vi fant fort tonen. Ballen rullet,

Sunn, profesjonell prosess – Vi har latt det være et åpent spørsmål hva vi skal gjøre med enkelte deler av arealet. Noe må gå seg til etter hvert som vi ser hvilke behov som forsterkes.

Vi samarbeider også med Verket Scene når det gjel­ der events, de kan ta arrangementer med opptil 500 mennesker. Og la nå det være sagt: Samarbeidet med Höegh Eiendom har vært fantastisk. En sunn prosess er blitt kjørt på en profesjonell måte. Sel­ skapet har vist enestående vilje og evne til å ta del i utviklingen av coworkingkonseptet, og har vært en samlende kraft i utviklingen av CWi sentralt og M:6 her i Moss, sier en svært tilfreds coworking-­ gründer, Kåre Arthur Trobe.

Et vanvittig bra konsept

– Vi skal lage et vanvittig bra konsept. Bygget er fenomenalt for vår virksomhet. Og det har ikke vært slik at vi måtte tilpasse oss. Det gamle bygget har tilpasset seg oss!

29

Equipnor AS inn i nytt bygg på Ski:

Noen vokser sakte, andre vokser eventyrlig. Tilpasning er et fleksibelt begrep. Equipnor AS på Drømtorp, Ski næringspark har vokst i ekspressfart siden de flyttet inn i 2005.

Og nå går selve drømmen i oppfyllelse. Sommeren 2019 flytter Equipnor inn i enbrukerbygg på Drøm­ torp. Det blir basen for Nordens største leverandør av personlig utrustning til politiet og forsvaret.

Equipnors reise er bare ett eksempel på at denne næringsparken er et godt sted å vokse. Her blir det ikke bare med drømmene. Her realiseres dem.

En eventyrlig vekst – Vi har vært leietakere her siden vi flyttet inn i halv­ parten av et nytt bygg på cirka 1000 kvm i 2005. Kort tid etter at bygget stod ferdig økte behovet, i 2007 signerte vi leieavtale for resten av bygget. Noen år senere oppsto ytterligere behov for lager, og vi tok i bruk et bygg rett ved. Etter det har ­veksten vært eventyrlig, og vi forsto at vi måtte samle all virk­ somhet på ett sted, sier administrerende direktør Walter Øverland i NFM Gruppen som eier Equipnor og ti andre selskaper i gruppen. Han har vært med på eventyret fra starten for 20 år siden.

Krystallklar oppgave NFM Holding har hele 500 ansatte, fabrikk utenlands og salgskontorer i Sverige, Nederland og ­Frankrike i tillegg til hovedkontor på Ski, og oppgaven er krystallklar: Å sørge for at det norske f­ orsvaret og ­politiet alltid har tilgang til det aller beste utstyret på markedet. Da må fasilitetene være tilpasset mor­ gendagens behov.

Tilpasset enbrukerbygg – Det har vært et langt og konstruktivt kundeforhold

Walter Øverland Adm. dir, NFM Gruppen

med Equipnor og NFM Gruppen, og det nybygget vi er i ferd med å bygge startet med deres ønske om å se på mulighetene for et nytt enbrukerbygg utpå høsten 2016. Vi ble raskt enige om tomt og beliggen­ het, og skisset opp et prosjekt i tråd med Equipnors ønsker og arkitektens forslag. En fin prosess førte til en signert leieavtale før nyttår 2017, og resultatet er et tilpasset enbrukerbygg i to etasjer, skredder­ sydd for Equipnor, sier Carsten Rudolph Solberg, utleiesjef for Höegh Eiendoms prosjekter på Ski. Fornøyd med å være på Ski Det nye bygget til Equipnor blir totalt 3428 kvm.

Cirka 1000 kvm blir lager/produksjon/­ ­ test-rom, mens resten er definert som kontorareal/show­ room/kantine m.m. Flytteprosessen skal gå greit, ­selskapet flytter kun 500 meter. Og Øverland er fornøyd med å fortsatt ha base på Ski. – Ski er sen­ tralt, med kort vei til det meste og enkel atkomst.

Det er selvsagt positivt med grønn profil, og ikke minst enkelt med parkering, sier adm. dir. Walter Øverland.

– Vi tar drømmene på alvor – Drømtorp, Ski næringspark er stedet for drømmer du ønsker å gjøre alvor av, har Karl Erik N ­ avestad, direktør for forretningsområde Ski i Höegh E ­ iendom uttalt. Hele 60 nasjonale og internasjonale aktører av variabel type og størrelse har virksomheten på Drømtorp. En årsak til at så mange har valgt Drøm­ torp, Ski næringspark er Höegh Eiendoms stedlige nærvær og daglige drift av næringsparken.

Drømtorp

Et sted å vokse

Midt i hjertet av Ski finner du den grønne og veletablerte næringsparken på Drømtorp. Drømtorp gir nye fremtidsrettede perspektiv og baner vei for nye drømmer. Å tilrette­legge for din virksom­hets nåværende og fremtidige behov er vår ambisjon.

Glynitveien 21 Lager på ca. 1.000 kvm BTA i nyere bygg fra 2014. Lokalet inneholder: garderobe, toaletter og lyse kontorer på ca. 65 kvm i 2. etasje.

Ledige lokaler: Fra 65–1.000 kvm kontor og lager

Du – og bedriften din – kan vokse på Drømtorp. drømtorp.no

Kontakt Carsten Rudolph Solberg 418 07 320 crs@hoegheiendom.no

Glynitveien 27 Kombinasjonsbygg på ca. 2.043 kvm BTA, hvorav 1.022 kvm kontor og 1.021 kvm lager i bygg fra 2007.

Ledige lokaler: 2.043 kvm kontor og lager

blake.no

Höegh Eiendom er et familieeiet ­eiendomsselskap som utvikler, eier og forvalter eiendommer i Oslo sentrum og det sentrale østlandsområdet. Eiendoms­ porteføljen omfatter 330 000 kvm med en årlig leieverdi på 560 MNOK. Selskapet har boligprosjekter med 700 leiligheter under salg/utbygging, og tre store stedsutviklings­ prosjekter i Oslo, Moss og Ski. Dette til­svarer 800 mål ubebygde tomter for utvikling av handel, logistikk, næring, hotell, skole og boliger. Höegh Eiendom har 49 ansatte og hovedkontor i Parkveien 55 i Oslo.

Vi skaper levende steder som begeistrer!

hoegheiendom.no