Fra kvadratmeterfokus til kvalitet

Tekst: ANN KARENE RASMUSSEN Foto: MAGNUS VABØ

Fokuset er snudd fra å få plass til flest mulig kvadratmeter, til hvordan vi skal skape kvalitet i boområdene. Og verktøyet er arkitektur.

Fortetting er et svar på et ønske om redusert transportbehov, blant annet med tanke på CO2 og redusert utbygging av veianlegg, slik at arealene kan brukes til boliger og næringsbygg.

- Bergen har blitt fortettet over lengre tid, men det har vært fokus på antall kvadratmeter fremfor kvalitet, sier Maria Molden, som er Byarkitekt i den godt over ett år gamle etaten i Bergen kommune.

Ikke lengre 250 % Byarkitekten er opprettet for å sette fokus på kvalitet og for å se på muligheter og løsninger på hvert sted.

- Det er en viktig kompetanse i byplanleggingen. Alle er glade i fine omgivelser og det krever mye av oss alle for å få det til, mener hun, og legger til at det å fortette ikke betyr seks til åtte etasjer over alt.

- Vi må se hva som passer på stedet. Når kommuneplanen definerte områder med 250 % utnyttingsgrad var det premissgivende for utforming av områder som ikke alltid passet på stedet. Nå stiller vi krav til tilpasning og i tillegg må vi stille krav om hvordan boligområdene skal fungere, mener Molden.

Mikrosamfunn Byggene vi har rundt oss påvirker oss daglig og arkitektur kan være med på å skape det samfunnet vi ønsker.

- Derfor setter Byarkitekten søkelyset på krav til kvalitet og særpreg, og hvordan områdene skal utvikles på stedets premisser. Og aller viktigst: boligområdene skal skape gode nærmiljøer. Da betyr det noe hvor inngangen er, hvor parkeringen er lagt og hvor det er skapt møterom. Vi skal skape mikrosamfunn som skal gi tilhørighet, motvirke ensomhet, og være tilpasset både unge og gamle. Det er spesielt viktig at eldre får være en del av et nabolag, og kanskje nettopp derfor holde seg friske lengre.

Hun forteller at det er helt sentralt hvilke funksjoner vi legger på gateplan, og at forholdet mellom ute og inne er viktig.

- Bygger vi en by som er så tett at vi må reise vekk i alle helger og ferier, har vi bommet.

- Vi ønsker liv i gatene, at folk skal komme ut av sin private sone, og at folk som bor på gateplan ikke skal mure seg inne. Klarer vi det bidrar det til gode bomiljø og kan gi trygghet, tilhørighet, folkehelse, byliv, næringsutvikling og til og med forebygger kriminalitet.

By = dele

Hun mener at det å bo i by betyr at vi må dele og dra nytte av fortettingen. Sammen med Trondheim kommune, SINTEF og NTNU har Bergen kommune det forskningsbaserte innovasjonsprosjektet Bopilot, hvor de er pådrivere for alternative boligløsninger.

- Vi er alle ansvarlige for byen og nærmiljøet vårt. Sammen kan vi gjøre Bergen bedre.

- Når vi bygger tett må vi få noe ut av å bo tett. Vi kan for eksempel dele på ting som gjesterom, uterom, verksted og festlokale. Det er et spennende prosjekt med et nasjonalt fokus på hvordan kommunene kan få til intensjonen om mangfold og inkludering i befolkningen, og muligheten for å leve bærekraftig.

Molden forteller at de ønsker å skape stor bevissthet rundt samhandling, og at Mindemyren er et eksempel på et stort område som kan bli modell for andre.

- Det er viktig med en helhetlig karakter. Samtidig er problemet at det ofte er en utbygger med stor tomt som gir lik utforming til et område. Bebyggelsen blir ensartet, og byen mister mangfold og menneskelig dimensjon. BOB sitt prosjekt på Damsgård er et eksempel på en bydel med varierte bygg i en helhetlig byromsutforming, sier hun.

Gå-byen

Det er et mål i kommuneplanen at Bergen skal være en attraktiv, trygg og klimavennlig gå-by, og at innbyggerne skal ha gangavstand til daglige gjøremål og kollektivknutepunkt.

- Vi må legge til rette for at folk skal gå, ikke for at det er lettere å kjøre bil. Det må være lett å leve godt og bærekraftig, og man skal ikke måtte reise mye for å få dekket daglige behov. Derfor må vi være nøye på hvordan vi organiserer boligområder og tilliggende funksjoner, sier Molden, som er opptatt av at hvis vi skaper gode møteplasser og tilhørighet så ønsker ofte folk også å ta ansvar for nærområdet.

Byarkitekten ønsker at Bergen skal få til en form for fortetting som gjør at vi ønsker å være i og bruke nærmiljøene våre på en mye mer allsidig og spennende måte.

- Bygger vi en by som er så tett at vi må reise vekk i alle helger og ferier, har vi bommet. Vi skal ønske å være hjemme fordi det er hyggelig, og fordi det skjer ting i området.

Alle kan påvirke nærmiljøet Byarkitekten forteller at de lærer mye av danskene, som har gode strategier for å få til god byutvikling, og at de hører på hva folk ønsker.

- Nå når vi får lokaldemokrati i Bergen, med politikere plassert i alle bydeler, håper jeg det blir en arena hvor folk kan kommer med ønsker og initiativ. Det er viktig for folk at en har mulighet for å påvirke nærmiljøet sitt, og kan se på seg selv som en ressurs. Vi er alle ansvarlige for byen og nærmiljøet vårt. Sammen kan vi gjøre Bergen bedre, avslutter hun.