Vederlag for styrearbeid

Av Anders Håvardstun | Jurist | BOB BBL

Ved utførelse av styreverv i boligselskap eller eierseksjonssameier er det vanlig at det utbetales et vederlag for den jobben som blir gjort. Ofte er det vanskelig å få den kompetansen en trenger i styret og vederlaget kan i mange tilfeller ha en positiv innvirkning på rekrutteringen. Størrelsene på vederlagene varierer avhengig av størrelse på selskapet, utfordringer selskapet står ovenfor, type selskap osv.

Spørsmålet blir hvorvidt styremedlemmene kan kreve godtgjørelse og hvem som avgjør hvor stort vederlaget skal være.

HJEMMELEN for ordningen finner vi i borettslagsloven § 8-4. Her kommer det klart fram at «Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast av generalforsamlinga». I aksjeloven finner vi en tilsvarende bestemmelse i § 6-10, som vil få anvendelse i boligaksjeselskap.

For eierseksjonssameiene fremkommer det av § 55 (3) siste setning at det er årsmøtet som «skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene.»

Dersom man er i tvil – ta saken opp til behandling på generalforsamling / årsmøtet.

En naturlig forståelse av bestemmelsene tilsier at det er opp til generalforsamlingen / årsmøtet å avgjøre hvorvidt styret skal ha vederlag, og hvor stort vederlaget eventuelt skal være. Motsetningsvis følger det at styret ikke har anledning til å gi seg selv vederlag.

VEDERLAGET sees på som et honorar for de oppgavene styremedlemmene har gjennom året, eksempelvis;

• Forvaltningen av selskapet, ta beslutninger om bruk av midler

• Anvisning av fakturaer for utbetaling

• Vedlikeholdsoppgaver, planlegging

• Utarbeidelse av budsjett – regulere felleskostnader

• Styremøter, herunder behandle saker fra eierne

• Godkjenne nye beboere og søknader om framleie

• Forsikringssaker

• Regnskapsrapporter, årsregnskap

• Planlegge og gjennomføre generalforsamling / sameiermøte

• Kontortid i boligselskapet

Grensene mellom hva som innenfor honoraret og hva som grenser mot lønn og eventuelt erstatning kan ofte by på problemer.

I ENKELTE PERIODER kan styret ha ekstra store belastninger, f.eks. i. fbm. rehabiliteringsprosjekt. Noen i styret kan for eksempel ha kompetanse til å bidra i prosjektet utover hva man kan si er normalt styrearbeid. I slike tilfeller må styret be generalforsamlingen / årsmøtet om et høyere honorar (ekstraordinært) til dekning av dette. Et slikt vedtak kan gjøres i forkant slik at styret vet hva de kan forholde seg til.

vedtak om dette, der medlemmet som er tiltenkt oppgaven fratrer behandlingen av denne saken. Styremedlemmet må ikke få høyere lønn enn det den ansatte har. Blir fraværet til den ansatte av langvarig karakter bør styret innhente generalforsamlingens fullmakt.

Videre vil det oppstå situasjoner der styremedlemmet må ta fri fra jobb i forbindelse med styrevervet, eksempelvis i en pågående rettsak. I denne sammenheng vil det ikke være rimelig at vederlaget som vedtas av generalforsamlingen / årsmøtet også skal inneholde en slik post. Et slikt tilfelle bør behandles på den måten at styremedlemmet får tilbakebetalt tapt arbeidsfortjeneste ved å vise en bekreftelse fra arbeidstaker. I et slikt tilfelle vil styremedlemmet kunne vise til et spesifisert økonomisk tap han eller hun må kunne kreve erstattet. Når det gjelder møter i forbindelse med rehabilitering er dette oppgaver som på sin side bør

dekkes inn av ekstra honorar vedtatt av generalforsamlingen / årsmøtet, da dette er oppgaver som naturlig faller inn under styrevervet.

I forbindelse med eventuell kjøregodtgjørelse og telefongodtgjørelse er dette godtgjørelser som må vedtas av generalforsamlingen / årsmøtet. Anbefaling er derfor at det gjøres et generelt vedtak om slike godtgjørelser.

VÅR KLARE OPPFORDRING på bakgrunn av det ovennevnte er derfor at dersom styret kommer i en situasjon, som gjør det nødvendig å yte mer enn det en kan forvente av vanlig styrearbeid, må styret be generalforsamlingen / årsmøtet om et særskilt honorar.

Dersom man er i tvil – ta saken opp til behandling på generalforsamling / årsmøtet.