NORDKRAFT Helt elektrisk by Sture Pettersen

Helt elektrisk 100 책r med Nordkraft

[ Bildet: Direksjonsbefaring på Nygårdsdammen i 1938. ]

nordkraft.no

I 100 ÅR har vi vært helt elektrisk.

design: rekylreklame.no

Det skal vi fortsette med.

HELT ELEKTRISK

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

innhold

14 Kraftmuseet i Håkvikdalen

82 Fokus på helse og velferd.

62 Aktiv sponsor

Jubileumsmagasinet Helt Elektrisk er produsert av Mediaguttan AS på oppdrag for Nordkraft AS. Prosjektleder: Vigdis Bogholm, Nordkraft AS. Tekst: Jørn Indresand. Foto: Nordkraft, Rune Dahl. Grafisk: Sture Pettersen. Trykk: Nor-Trykk. Opplag: 12.000 eksemplarer. Forsidefoto: Bodil K. Fagerthun.* Magasinet distribueres til alle husstander i Narvik og Tysfjord. * ”Lys og varme” vant fotokonkurransen Helt elektrisk.

4 Leder 6 Nordkraft før og etter 2013 7 Flott jubileumsfeiring 12 Narvik får strøm 17 God læring for Håkvikelever 20 Styreleder har ordet 22 Eierne har tro på omstillinga 24 Hilsen fra Narvik kommune 26 Hilsen fra Tysfjord kommune 29 Elektromontør før og nå 32 Vi er høyt og lavt 34 Smarte strømmålere 36 Da strømmen kom 40 Bygging av våre kraftverk 44 Oversikt kraftverkene 46 Den første styreformannen 48 En pionér for E-verket 49 Statsråden fra Håkvik 50 Ofotbanen får strøm 52 Krigens herjinger 54 Etablering i Tysfjord 56 Modernisering av Sørfjord og Sildvik 58 Propaganda for å øke forbruket 61 Strømforbruk gjennom hundre år 66 Grønn verdiskaping 68 En lokal muskel 71 Satser hardt på vindkraft 74 Nordkraft på museum 76 Natur og ungdom 78 Historisk oversikt 80 Administrasjonsbyggene 84 Kraftfulle fremtidsdrømmer 87 Ansatte våren 2013

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Tidløs teknologi – f Hva skal du bli? Det er et spørsmål alle får før eller senere. Da kompisgjengen diskuterte det på åttitallet, var det mye fokus på fremtid kontra oldtid. Flere valgte å studere datateknikk, og hevdet at kunnskapen om store brytere og turbiner hørte historien til. Jeg var interessert i realfag, mente at energi var datidens gull, og valgte elkraftteknikk. Da diplomoppgaven skulle leveres, oppdaget jeg at min bestefars oppgave fra 1926, før strømmen kom til Beisfjord, var nesten like aktuell enda. Så kompisene mine hadde rett i at dette var gammel teknikk, men den hadde fremtiden foran seg. Den fantastis-

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

ke teknologien som omvandler bevegelse til elektrisk strøm går aldri ut på dato, og nytten er minst like stor som tidligere. Fornyet oppdrag Selv om tiden rent teknisk har stått stille er det motsatte tilfelle på alle andre områder. Priser settes ikke lenger i kommunestyret, men i et fritt marked godt koblet til Europa. Finanskrisen har ført til lavere etterspørsel etter kraft med tilhørende prisfall for hele sektoren. Fornybar energi er som følge av klimatrusselen hele kloden står ovenfor, blitt en avgjørende del av løsningen. I tillegg har synet på samfunnsnytte blitt vesentlig forandret i bedriftens levetid. Nordkrafts produksjon av strøm til-

svarer ca. tre ganger Narviks befolknings behov. Forsyningssikkerhet har lenge vært et krav for alle selskap i sektoren. Kraftinor og andre selger i dag strøm over hele Norge. Altså er ikke oppdraget vårt lenger, som for 100 år siden, «bare» levering av strøm til rett pris til lokalbefolkningen. Målet er endret til også å skape maksimale verdier på lang sikt, til beste for både eiere og selskap. Store utfordringer I jubileumsåret vårt er vi dessverre i en situasjon hvor dette ikke går som ønsket. Vi har høye kostnader, for dårlig effektivitet innen både drift og utbygging og utfordringer mht. kapitaltilgang. Videre har flere av våre eiere en presset økonomi, og natur-

i – fornyet oppdrag lig nok et ønske om et stabilt utbytte. Nordkraft er et bra selskap. Vi har flere “diamanter” som kan utvikles til nye kraftverk, og masse god kompetanse. Men dette fritar oss ikke fra det faktum at vi må gjøre oss fortjent til neste runde. De første 100 årene har hatt flere opp- og nedturer. 100-åringen beklager den delen av formsvekkelsen vi selv har forårsaket og vil ikke lenger dvele med problemene. Vi vil rette blikket fremover og fokusere på det vi kan påvirke. Fremover har vi valgt å se bort fra en strømpris vi ikke styrer, og konsentrert oss om å jobbe med det vi faktisk kan påvirke; primært å redusere kostnader og bedre effektiviteten. Forutsetningen for dette er motiverte ansatte i en god kultur, god ledelse og masse hardt arbeid. Vi lever

i en bransje som går inn i en tøff epoke, og vi tror Nordkraft er blant de som først har startet nødvendige forberedelser til tiden som kommer. Et magasin til mange Da vi forberedte jubileumsmarkeringen vår, valgte vi tidlig å ikke skrive en ny bok. Den viktigste grunnen var at vi allerede har to historiebøker, ei fra 1998 og ei fra 2008. Med et magasin ønsker vi å nå frem til flere, og har fokusert på kortere tekster og mange bilder. Innholdet spenner fra historiske tilbakeblikk til miljøutfordringer og samarbeid med skoler, lag og foreninger. For å nevne noe. Magasinet distribueres til alle husstander i våre to viktigste kommuner, Narvik og Tysfjord, samt samarbeids-

partnere og andre i bransjen. Takk til alle som har bidratt til innholdet! Avslutningsvis vil jeg gratulere 100-åringen så mye med dagen. Tidene har forandret seg, men Nordkrafts betydning for eiere og lokalsamfunnet har bare blitt større med årene. Lykkes selskapet med den påbegynte omstillingen, vil vi forhåpentligvis være i posisjon til å gripe de muligheter som måtte komme.

Eirik Frantzen administrende direktør Nordkraft AS

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft før og etter 2013 Magasinet du nå leser i er på lik linje med bøkene som nevnt under et historisk dokument vi vil ta vare på for ettertiden.

Fremtiden er blå for Nordkraft, her representert ved Aurora Framvik på Nordkrafts familiedag i Nygårdsfjellet vindpark.

Vi håper at det vil være interessant lesestoff både nå og om mange år. Her har vi i tillegg til eldre historie samlet mye om Nordkraft fra de siste årene, tida etter at den siste boka kom ut. I forbindelse med at Nordkraft nå går inn i en ny tid, ønsker vi å ha en enkel og tydelig profil. For å sitere administrerende direktør Eirik Frantzen; vi skal gå fra å være flere kiosker til å bli en butikk. I magasinet kan du lese om alle deler av Nordkraftkonsernet slik det har vært organisert i nyere tid. Vi har Narvik Energinett, Nordkraft Produksjon, Fjellkraft, Nordkraft Vind og Enerconsult. I tillegg til morselskapet Nordkraft. Og den dag i dag

er det enda noen som omtaler oss som e-verket og Narvik Energi. Fra 2014 kommer vi til å rendyrke Nordkraft-navnet. Det skal hjelpe oss til å skape gjenkjennelse, og være et varemerke på det vi skaper sammen. Med unntak av Enerconsult, som driver en annen type virksomhet, vil alle selskapene som er nevnt over samles med samme logo. Vi lager ikke en ny Nordkraft-logo, men beholder den som siden 2009 har blitt godt synlig i hele Narvik. I Tysfjord ser du den kanskje best på Stetindhallen. Vi beholder også blåfargen som har kjennetegnet mesteparten av Nordkraft-konsernet de siste fire årene. Narvik Energinett, som nå bytter navn til Nordkraft Nett, bytter dermed også fra rød til blå farge i profileringen. Slik vil hele Nordkraft bli mer synlig. Enklere for oss, og enklere for alle andre.

Historiske dokumenter Da jeg fikk oppdraget med å skrive tekstene til Nordkrafts 100-årsmagasin følte jeg dette som en formidabel oppgave. Heldigvis for meg skulle det vise seg at to andre herrer, Knut Sletbakk og Harald Harnang gjorde jobben overkommelig for meg gjennom deres bøker ”Energi i 85 år” og ”Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern”. I forbindelse med Narvik kommunale Elektrisitetsverks 50-års jubileum i 1963 fikk Knut Sletbakk oppdraget med å skrive verkets historie. Til 85-års jubileet i 1998 påtok han seg jobben med å videreføre historien. Knut Sletbakk har gjort en formidabel jobb med å dokumentere en fantastisk krafthistorie. Han har gått grundig inn i dokumenter og historiske arkiver for å få på plass boka ”Energi i 85 år” som står som et historisk grunnfjell for Nordkraft i dag. Alle som har interesse for lokalhistorie og historien til Nordkraft bør ha denne boka i sin samling. Harald Harnang tok for seg perioden 6

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

1995 til 2008 med sin bok ”Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern”. Boka beskriver hvordan det som da het Narvik Energi gikk fra å være et rendyrket kommunalt selskap til å bli et fullblods aksjeselskap. Harnang går tett på den nyere historien, og med sin brede journalistiske erfaring får han frem ting som sannsynligvis aldri ville kommet offentligheten for øre. Kapitteloverskrifter som ”Nordkraft – fra problembarn til pengemaskin” og ”Kobbelv – en røverhistorie” viser at dette er en historiebok der Harnang har fått bruke sine journalistiske evner til fulle. Boka til Harald Harnang er et litt annerledes historisk dokument, men på lik linje med boka til Knut Sletbakk er den høyst leseverdig. Bøkene er his-

toriske dokumenter, men har også en del subjektive fremstillinger av historien, sett fra selskapets side. Begge bøkene er brukt aktivt som kildemateriale til dette magasinet. Takk for oppdraget! Jørn Indresand

Flott jubileumsfeiring under Byfesten s

Det å fylle 100 år er stort, og det må feires. Byfesten i juni ble valgt til jubileumshelg, og det ble svært vellykket. Det har også vært viktig å skape økt kunnskap om Nordkraft.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Det skjer blant annet gjennom det magasinet du nå sitter og leser i. Dette er ikke bare tenkt som et historisk dokument, målet er også at det skal være underholdende og lærerikt. Utstillingen på Museum Nord - Narvik som åpnet i Vinterfestuka og som fortsatte gjennom sommeren, var også en del av jubileumsfeiringen. Det samme gjaldt Byfesten i juni. – Vi har lenge ønsket å markere jubileet på en skikkelig måte i sentrum der vi kunne møte masse folk. Ettersom Byfesten allerede var etablert som en folkefest for både store og små, så besluttet vi å gå inn som hovedsamarbeidspartner i jubileumsåret vårt, sier kommunikasjonsrådgiver Vigdis Bogholm. 8

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Utfordring til korpsene I løpet av lørdags formiddag var det flere som stilte opp og underholdt fra og ved hovedscenen. Narvik skolekorps, Ankenes skolekorps, Bjerkvik musikkorps, LKAB musikkorps og Jernbanens musikkorps spilte sammen for første gang under Byfesten. Dette var en utfordring fra Nordkraft etter at alle kommunens korps fikk medvindmidler i vinter. - Utfordringen tok de på strak arm, og gjennomførte veldig bra, sier Bogholm. Etterpå underholdt Ankenes og Håkvik barnekantori og rockebandet Pink Slush. Sistnevnte kom «rett fra» spillejobb som oppvarmingsband for Sirkus Eliassen kvelden før. – På dagtid var vi godt representert

med konkurranser, aktiviteter og nyttig informasjon i festivalteltet. Vi viste frem flere modeller. To av dem viste hvordan vann- og vindproduksjon foregår, og en viste forskjellen på bruk av sparepærer sammenlignet med vanlige lyspærer. Høgskolen i Narvik stilte opp med en av sine vindtunneler. Dette trakk også en del nysgjerrige folk, sier Bogholm. Nordkraft var også tungt inne og bidro økonomisk til kveldsarrangementene under Byfesten. Vi er veldig fornøyd med at vi kunne bidra til en helt elektrisk konsert med Stage Dolls i festivalteltet. God stemning og mye folk bidro til at det ble en flott Byfest og en fantastisk jubileumsfeiring for oss, forteller Bogholm.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

FORN ENER AGGREGAT GENERATOR TURBIN

HELT NATURLIG 10

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

TRANSFORMATOR

Alt handler om

HELT NØD

NYBAR ERGI

NØDVENDIG

Nordkraft-konsernet driver med fornybar energi; fra produksjon av vann og vind hos Nordkraft Produksjon, Fjellkraft og Nordkraft Vind, gjennom transformator og ut på nett hvor Narvik Energinett bringer strømmen fram til husene i Narvik. Enerconsult gir huseiere og andre byggeiere råd om å bruke mindre strøm. I Narvik kommune tilsvarer strømforbruket ca. en tredjedel av Nordkrafts samlede produksjon. Alt som produseres omsettes via kraftbørsen Nord Pool. Bruk av fornybar energi erstatter forurensende kull, olje og gass, både her og i utlandet.

ENERGISPARING Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Hard kamp om kraftutbygging

Her ser vi Narviks første kraftverk, Høybakkfoss i Håkvik. Det ble tatt i bruk den 21. desember 1913 etter flere års krangel og diskusjon om utbygging av strøm i Narvik.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

For folk flest var det nok en stor begivenhet at byen fikk strøm, men media (Ofotens Tidende) hadde kun en liten notis om åpningen i sin utgave den 23. desember. (Faksimile Ofotens Tidende, 23. desember 1913).

Krangel og uenighet gjorde at Narvik ikke fikk sitt eget elektrisitetsverk før i 1913. Diskusjonen gikk høyt om kraftverket skulle være kommunalt eller privat. Trang kommuneøkonomi og LKAB spilte en sentral rolle i spillet om kraftutbygging i Narvik. Det aller første kraftverket i Narvik kommune ble bygd i 1901 og hadde som formål å skaffe elektrisk strøm til tunneldriving på siste del av Ofotbanen. Etter at banebyggingen var ferdig ble det solgt til Bjørkåsen Gruber. Med banen kom det nye bysamfunnet, og et permanent behov for strøm. Men det skulle gå over ti år før det var en realitet. Offentlig eller privat? LKAB hadde sitt eget dieseldrevne kraftverk, men det var forbeholdt LKAB selv.

Det ble mye frem og tilbake med strømplanene for Narvik i de kommende årene og i 1911 ble endelig en komité satt ned for å finne det beste alternativet. Store kostnader og krangel om det skulle være kommunen eller private krefter som stod for utbygging gjorde at man heller ikke nå kom frem til en entydig konklusjon. Tapte kampen Helt frem til september 1912 var det høyaktuelt å la LKAB stå for byens kraftforsyning. Forslaget ble imidlertid stemt ned. Men kampen var ikke over. I november kom det søknad fra et privat selskap, AS Lys, som søkte om å få bygge ut et fordelingsnett i byen, i samarbeid med, ja nettopp LKAB. Det måtte stemmes to ganger, med samme resultat begge gangene, 14 mot 14 stemmer og forslaget falt med ordførerens dobbeltstemme. Saken ble anket til

regjeringen, men ble raskt henlagt. Kampen var over. Håkvik ble valgt 14. mars året etter ble det endelig vedtatt at Håkvikelva skulle bygges ut i kommunal regi. Kostnadene var opprinnelig beregnet til 1,4 millioner kroner, et svimlende beløp, sett i lys av at de årlige skatteinntektene kun var på 315.000 kroner. Løsningen ble et mindre og provisorisk anlegg ved Høybakkfoss som faktisk ikke kostet mer enn 170.000 kroner. Etter flere år med diskusjoner og mye frem og tilbake, ble det plutselig fart i sakene og det tok faktisk ikke mer enn ni måneder fra vedtaket var fattet til man kunne skru på bryteren i Narvik, og den 21. desember 1913 var altså en ny æra i byens historie et faktum.

Visste du at?

Hver av vindturbinene på Nygårdsfjellet veier 300 tonn og sirkelen som rotorene danner har et areal på 6.800 kvadratmeter. Det er nesten som to fotballbaner. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Mølnfoss museum I flere måneder har Sverre Svendsen og Karl Johan Forsaa jobbet iherdig med å restaurere det gamle Mølnfoss kraftverk i Håkvikdalen slik at det kan brukes til museum. Det har i mange år vært snakk å gjenåpne det gamle Mølnfoss Kraftverk i Håkvikdalen som museum. I forbindelse med Nordkrafts 100-års jubileum ble det bevilget penger til dette, og i fjor høst tok de to nordkraftpensjonistene Sverre Svendsen og Karl Johan Forsaa fatt på den omfattende jobben. – Det første som møtte oss var en kraftig ryddejobb. I årenes løp er det mye greier som er blitt lagret her. Etter å ha kjørt bort flere lastebillass med skrot, kunne vi ta fatt på oppussingen. Takket ja Karl-Johan Forsaa ble spurt flere ganger før han takket ja til jobben med å pusse opp det gamle kraftverket. – Jeg er jo pensjonist, men da jeg fikk med meg Sverre på dette oppdraget, så takket jeg ja, smiler han. Første del av jobben gikk ut på å etterisolere veggene slik at det skulle være mulig å holde varmen. Hele det elektriske anlegget, inkludert nye lysstoffarmaturer er renovert og montert av de to. Det er også installert nye varmepumper og etterisolert både tak og vegger. Dette er gjort av innleide firma. Da denne jobben var gjort gikk de to ivrige pensjonistene over på loftet, der svære brytere og gammelt utstyr stod for tur. – Vi fikk renovert alt det gamle utstyret som stod her. I tillegg 14

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

har vi malt vegger og gulv, og gjort så godt vi kunne for å bringe alt tilbake til gammel storhet, forteller Sverre Svendsen. Totalt er det brukt ca 600 timer på planlegging og renovering av det gamle kraftverket. Stortrives med jobben Etter loftet var klart beveget de seg ned i selve kraftverket, der både turbinen, svinghjulet og generatoren skal pusses og males. De jobber tre dager i uken, og stortrives med jobben. – Vi jobber veldig godt i lag, og synes det er artig å få være med å bringe lokalhistorie frem i lyset. Det kommer til å bli kjempeflott her når alt er på plass, sier Sverre Svendsen. – Vi ser dette som en svært nyttig jobb og personlig er jeg veldig glad for at dette blir tatt vare på, repliserer Karl-Johan. – Har dere funnet noe spennende under renoveringen? – Ja, faktisk, sier Sverre og reiser seg opp og går til et skap. – Vi fant denne gamle sigarettpakken da vi byttet isolasjon i taket. Den må være fra byggingen i 1921/22. Det står til og med prisen her. 35 øre for ti sigaretter, smiler Sverre Svendsen mens han holder frem sigarettesken.

Museet åpner i 2014 Planen er at museet skal åpne i 2014. Da skal turbiner, utstyr, gamle måleinstrumenter, verktøy og gjenstander stilles ut, sammen med informasjonstavler som forteller og forklarer hvordan dette kraftverket ble drevet fra 1922 til 1957. Fra 1957 til 1963 var kraftverket bare sporadisk i bruk. Planen er at det også skal lages til et opplegg der man kan ha videoforelesning for større grupper eller skoleklasser. Man vil også søke å få til et samarbeid med Museum Nord – Narvik i forhold til drift av museet. Det er Roger Sværd som har

prosjektansvaret for oppussingen av Mølnfoss kraftverk. Både han og resten av Nordkraft er veldig fornøyd med jobben som er gjort. – Jeg visste at jobben var i de beste hender når disse to ressurspersonene tok oppdraget. Begge har lang erfaring fra kraftbransjen, noe som er et stort pluss. De gjør ordentlig og pent arbeid. Jobben som er gjort på det gamle høyspentanlegget er fenomenal. Det er nesten satt i stand til drift, og for å kunne få til dette må man ha god fagkunnskap, sier han. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

nordkraft.no

I 100 ÅR har vi produsert fornybar energi av våre felles ressurser.

design: rekylreklame.no

Det skal vi fortsette med.

HELT NATURLIG

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Knallgod læring for Håkvikelevene s

For vel to år siden underskrev Nordkraft en partnerskapsavtale med Håkvik skole, der Nordkraft stiller både Lysheim og Mølnfoss kraftverk til disposisjon for skolens undervisningsopplegg. Det har blitt en suksess.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

For elevene ved Håkvik skole er dette blitt en svært populær del av undervisningen. Som en del av opplegget skal alle sjetteklassinger på overnattingstur til Lysheim, der det også er et eget undervisningsopplegg knyttet til gamle Mølnfoss kraftverk. – Her får elevene se hvordan et kraftverk så ut før i tiden, og de får også grundig innføring i hvordan elektrisk kraft produseres. For oss er det en svært gunstig avtale som gir oss en unik læringsarena, samtidig som vi har tilgang på en rekke fagpersoner innenfor kraftbransjen, sier lærer Bjørn Framnes som gjerne trekker frem at dette bidrar til styrking av realfagene. – Vi prøver å kombinere dette med både praktiske og teoretisk realfagsundervisning. Når vi er på Mølnfoss er det uendelige muligheter for å lage spennende matteoppgaver som innbefatter det vi har rundt oss der oppe, sier han. Som en del av avtalen ligger det føringer for at både elever og lærere ved Håkvik skole skal bidra til å utvikle et undervisningsopplegg som skal brukes ved Mølnfoss kraftverk når det står ferdig som museum til neste år. – Dette er et opplegg som alle skolene i distriktet kan bruke, og for våre elever er det svært mye kunnskap å hente når de får være med å lage læremateriell for andre elever, så dette ser vi frem til, sier Bjørn Framnes. Kommunikasjonsleder Sverre Mogstad i Nordkraft er veldig tydelig på at dette er en viktig satsing for selskapet. – Forskning og utdanning er viktig for Nordkraft. Dette bidrar til ny kunnskap og vekst, både for selskapet og lokalsamfunnet rundt. I tillegg til et svært godt samarbeid med grunnskoler og videregående skoler, har Nordkraft også et tett og nært samarbeidet med Høgskolen i Narvik, der Nordkraft blant annet finansierer både Forsknings- og Utviklingsprosjekter, samt vitenskapelige stillinger, sier Mogstad. 18

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Fredag 25. februar 2011

RUTETID ER? www.flybussen.no

• Uke 08 • Nr 47 • Årgang 107 • Løssalg 20,– • fremover.no

Advarer mot kutt

En avtale med Nordkraft skal gjøre Håkvikdalen til byens største og beste klasserom for skolene i Narvik . Og i går var det sjuende klasse ved Håkvik skole som fikk testet ut nyskapningen. SIDE 10 OG 11

Å akseptere fødestue i Narvik, vil være politisk selvmord for Ap, slår redaktør Arne Strand fast. SIDE 2 OG 3

- Spill med hjertet

Jan Magne Førde trimmer 60 unge musikanter i Narvik til å spille brass med hjertet. FREDAGSPULS

Får fyre løs igjen

Gjelder Finnmark, Troms og Nordland uke 8 - Kun til private husholdninger.

Foto: Anders Horne

Narvik Pistolklubb er som første klubb i gang med treningen på Idrettens Hus igjen. SISTE SIDE

Gjelder fredag og lørdag Nå: SALT FÅREKJØTT Frys, 39,90 pr. kg (Førpris kr 66,- pr. kg)

KÅLROT Løsvekt, 3,90 pr. kg

Sirianne Voie Brochmann

Tregere boligsalg i Narvik

Faksimile fra Fremover

BOLIG SIDE 22 OG 23

25. februar 2011.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

– Vi står sterkere rustet til å møte fremtiden Etter at Kristin Melsnes overtok styrelederjobben i Nordkraft har det vært intens jobbing med å legge strukturen for fremtiden i selskapet. Det styrker selskapet. Etter å ha sittet i styret til Nordkraft i ett år, ble Kristin Melsnes bedt om å ta jobben som styreleder etter Olaf Larsen. Kristin har 20 års erfaring fra kraftbransjen og har hatt lederjobber innenfor både nett, vann, vind, fjernvarme og marked. Hun beskriver seg selv som en typisk ryddejente. – Ja, jeg har hatt en tendens til å komme opp i rydde- eller endringssituasjoner i ulike selskaper, så jeg er egentlig ikke så overrasket over at jeg havnet i denne situasjonen og fikk omstruktureringen i Nordkraft i fanget, sier hun og smiler bredt. Når vi spør om fremtiden for Nordkraft, ser Kristin Melsnes helt klare tendenser i kraftbransjen i både Norge og Europa som også kommer til å berøre Nordkraft. – Det kommer stadig nye direktiver fra EU som har innvirkning også på lokale kraftselskaper som Nordkraft. De europeiske markedene blir stadig knyttet tettere sammen og kompleksiteten øker, sier Melsnes. Hun tror også at ny regjering og nye tanker rundt kommunesammenslåinger vil kunne påvirke eierstrukturen i kraftselskapene, som igjen vil påvirke bransjen. Hun ser også at kraftselskapene i fremtiden ikke kan drive med ” alt”. – Både Nordkraft og de øvrige energiselskapene må bli mer selektive i forhold til hva som skal være kjernevirksomheten. De ulike selskapene må gjøre klare valg på hvordan de best mulig kan forvalte eiernes verdier. Vi driver også innenfor både ”børs og katedral”. Ja, vi skal tjene penger og gi avkastning til eierne, men vi har også en samfunnsrolle som skal fylles. Her er det en fin balanse som gjør dette til en veldig interessant og kompleks bransje å jobbe i. – Hva med de omstillingene som nå gjøres i Nordkraft, hvordan påvirker det fremtiden? – Med å ta de grepene som nå tas, posisjonerer vi oss til å møte fremtidens krav til endringer. Det ligger store utfordringer foran oss, og vi må være i forkant slik at vi er klar til å møte det som kommer. Det har vært et tøft jubileumsår og vi har gjennomført noen krevende prosesser, men det har vært helt nødvendig, sier Kristin Melsnes.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Eierne har tro på omstillingen

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft er eid av Narvik kommune, Troms Kraftforsyning og Energi AS og Hålogaland Kraft. Til tross for et vanskelig år i 2013 er de to kraftselskapene begge fornøyde med å være eiere.

Administrerende direktør i Troms Kraftforsyning og Energi AS, Anna Maria Aursund, er svært tilfreds med deres eierskapet i Nordkraft. – Vi har et langsiktig og industrielt betinget eierskap, der fremtidig avkastning er viktig for oss. Vi har også en klar formening om at vi skal være med å bidra til å utvikle selskapet, og vi ser helt klart for oss en fremtidig verdiøkning av vår investering, sier hun. Rolf Inge Roth er administrerende direktør i Hålogaland Kraft, som også er en betydelig eier i Nordkraft. Han er helt på linje med Anna Maria Aursund når det gjelder eierskapet. – Vi skal ha avkastning på innskutt

kapital. Ut fra vår egen strategi, faller det seg helt naturlig for oss å være medeier i Nordkraft, sier Roth, som påpeker at de følger utviklingen i Nordkraft nøye. – Vi var naturligvis ikke spesielt fornøyd med fjoråret, men vi ser svært positivt på de grepene som tas og vi føler oss komfortabel med den jobben som den nye ledelsen nå har påbegynt, sier han. Til tross for at det har vært tøffe tak i Nordkraft i det siste, er både Rolf Inge Roth og Anna Maria Aursund fornøyd med å være eier. – Så lenge vi har et langsiktig fokus ser vi svært positivt på den ryddejobben som gjøres nå. Dette er helt i tråd med vårt mål om fremtidig verdiøkning og avkastning,

sier Aursund og påpeker samtidig at også hun har stor tro på den nye ledelsen og de tiltakene som iverksettes i Nordkraft. – Det gjøres en god jobb som igjen vil bidra til at vårt mål med eierskapet kommer til å oppfylles, sier Anna Maria Aursund. Administrerende direktør i Hålogaland Kraft er helt enig med sin kollega i Tromsø. – Det at man nå konsentrerer seg om kjerneaktiviteten er et riktig valg. Nordkraft må bli best på det de gode på, og denne utviklingen er noe vi kommer til å følge veldig nøye, sier Rolf Inge Roth.

Nordkrafts eiere har et langsiktig fokus, og ønsker å bidra til å utvikle selskapet. Dette bildet kom på andreplass i Nordkrafts fotokonkurranse med tema Helt elektrisk. Foto: Lene Finsveen.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 100 år Det er en stor glede å skrive gratulasjoner til en sprek 100-åring! Denne 100-åringen er en svært viktig aktør i narviksamfunnet, og Nordkraft driver i en bransje de fleste har meninger om. Strømprisen berører oss alle! Fra å være et kommunalt energiverk, har Nordkraft AS gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene. Narvik er navet i en region hvor produksjonen av fornybar energi er stor – dermed vil det alltid være en meningsbrytning om hvor mye produksjon vi skal stå for. All produksjon av fornybar energi medfører inngrep i naturen, graden varierer med prosjektenes størrelse og art. Nordkraft AS sin virksomhet er viktig for Narvik Kommune. Ikke bare på grunn av at vi er majoritetseier i selskapet som per tiden har offentlige eiere - men også fordi utviklingen i selskapet de siste tiårene har ført til en stor økning av kompetansearbeidsplasser, som er svært viktige. Aktiviteten til Nordkraft gir også ringvirkninger i næringslivet forøvrig i regionen. Både direkte gjennom utbytte og indirekte gjennom skatteinngang er Nordkraft og deres ansatte viktige for tjenesteproduksjonen i Narvik Kommune. Selskapet, med sine mange datterselskaper, er en stor arbeidsgiver - samtidig som de bidrar med midler til både idrett og kultur. Disse midlene blir sammen med all den frivillige innsats som legges ned i lag og foreninger mangedoblet i verdi og det skaper bolyst! Nordkraft AS kan med rette sies å være en dynamo i Narviksamfunnet! Som majoritetseier ser vi både utfordringer og muligheter for selskapet de neste årene, det er et stort press på utbygging av ny fornybar energi gjennom ordningen med grønne energisertifikater. Vi ser frem til de neste 100 årene som eier av Nordkraft og er sikre på at med kompetanse og dyktighet i styret, ledelsen og de ansatte, så vil det gå godt. Tore Nysæter Ordfører i Narvik Kommune 24

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 100 år Jeg fikk en forespørsel om å skrive litt i forbindelse med Nordkraft AS sitt 100-årsjubileum, og det takket jeg ja til med en gang. For Tysfjord kommune har Nordkraft vært en viktig aktør og samarbeidspartner, og vil være det i årene som kommer. Nordkraft har jo Narvik og Tysfjord som kjerneområder for sin kraftproduksjon i dag. Opprinnelig var Nordkraft etablert på Storjord i Tysfjord, men etter at daværende Narvik Energi kjøpte seg opp i selskapet for noen år siden, ble selskapet flyttet til Narvik, og Nordkraft ble tilslutt navnet, som det har i jubileumsåret. Litt historikk om vannkraft i Tysfjord. Her kom produksjon av elektrisk kraft tidlig i gang. I forbindelse med byggingen av sementfabrikken i Kjøpsvik i 1918, måtte det også på plass et kraftverk som kunne levere elektrisk kraft til fabrikken. Og kraftstasjonen ble bygget i Sørfjorden i Indre Tysfjord. Så om ikke lenge følger Norcem Kjøpsvik etter med sitt 100-årsjubileum! Sørfjord kraftstasjon er i dag en betydelig leverandør av fornybar energi i Nordkraft med sine 270 GWh. Vi ser også en betydelig aktivitet her i Tysfjord i 2013, da Nordkraft er i full sving med oppgraderinger av kraftanlegget. Jeg vil fokusere litt på Nordkraft og deres satsning på mer fornybar energi som de gjør gjennom sine datterselskaper Fjellkraft og Nordkraft Vind. I Tysfjord vil det resultere i flere småkraftverk. Storå småkraftverk er allerede i drift, og det er flere som straks skal i gang med bygging. Videre er det et stort vindkraftanlegg, Sørfjord vindpark, som planlegges bygd. Disse vil samlet være store bidrag til økt produksjon av ny fornybar energi. Kommunestyret i Tysfjord har enstemmig gått inn for disse planene, og vil arbeide aktivt for at dette blir realisert. Det er et stort potensiale for å øke produksjonen av fornybar energi i Tysfjord, og det toget ønsker Tysfjord kommune å være med på, og bidra til at nasjonale målsetninger blir nådd. Avslutningsvis vil jeg takke for det gode samarbeidet Tysfjord kommune har med Nordkraft, som bidrar betydelig på flere felt i kommunen vår. Et synlig eksempel er Stetindhallen, der Nordkraft er en av hovedsponsorene. Tysfjord kommune gratulerer med 100-årsjubileet, og håper på et fortsatt flott og konstruktivt samarbeid i årene som kommer! Vennlig hilsen Tor Asgeir Johansen Ordfører Tysfjord kommune 26

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Fra Sørfjordfjellet.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

narvikenerginett.no

I 100 ÅR

har vi vært helt nødvendig.

design: rekylreklame.no

Det skal vi fortsette med.

HELT NØDVENDIG

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Torbjørn Røsok startet sin karriere som elektromontør i 1962. Han gikk av med pensjon for fire år siden. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Elektromontør før og nå

Her er Torbjørn Røsok sammen med tidligere kollega Lars Arild Aas inne på Furumoen sekundærstasjon. – I 1983 smalt det skikkelig her inne like etter at jeg hadde forlatt. Alt var fullstendig utbrent, og hadde jeg vært inne her da hadde det gått ille sier han.

Oi, oi, oi, her var det forandring, sier Torbjørn Røsok i det vi trår inn døra til Fagernes sekundærstasjon i Moslings vei. Det så ikke akkurat slik ut da jeg var her sist, smiler han. Torbjørn Røsok gikk av som pensjonist i 2009. Da hadde han 47 år bak seg i Narvik Energinett. Vi er sammen med Torbjørn og hans tidligere kollega Lars Arild Aas på en liten rundtur på gamle tomter. Moderne revolusjon – Ja, her har det skjedd mye, sier han og ser seg rundt i et svært åpent rom der bare

Visste du at?

den ene veggen er dekket med bryterceller. – Tidligere var hele dette rommet fylt med bryterceller. Nå er det rene danseplassen her, sier han men han går rundt og titter og smiler litt for seg selv. Det er kun fire år siden han gikk av, så han fikk med seg den ”moderne revolusjonen” i bransjen før han sluttet. Men han minnes godt gamle dager med tungt fysisk arbeid, både i grøfter og høyt oppe i stolper. – Hva er den største forskjellen fra tidligere i forhold til i dag? – Jobben var mye tyngre før. Arbeidet var rett og slett mye mer fysisk. Dagens

verktøy og arbeidsmetoder er mye bedre, og jeg bruker aldri uttrykket ”gode” gamle dager. Vår jobb var ikke bedre før, sier han og ler. Nære på Torbjørn Røsok startet i installasjonsavdelingen til E-verket i 1962. To av de første jobbene han fikk var installasjonen av det elektriske anlegget på Narvik sykehus og Idrettens Hus. – Det var en voldsom jobb med Idrettens Hus, minnes Torbjørn og smiler. Senere gikk han over i jobben som elektromontør. Det innebar at han hadde

Nordkraft har de siste årene tatt inn minimum en energioperatør- og en energimontørlærling hvert år. De aller fleste har fått jobb etter å ha tatt fagbrev. 30

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Torbjørn Røsok studerer målerne til trykktankene som styrer bryterne på Furumoen sekundærstasjon.

ansvar for skjøting av kabler, jobb på trafoer og sekundærstasjoner, utskifting av kabler og utstyr og ikke minst beredskap når noe gikk galt. – Jeg husker da hele byen mistet strømmen i 1983. Jeg hadde akkurat vært innom Furumoen sekundærstasjon og kontrollert noen greier. På vei derfra fikk jeg beskjed om at det smalt noe voldsomt like etter at jeg forlot. Da gikk hele byen i svart. Hele rommet der jeg hadde vært noen minutter tidligere var fullstendig utbrent. Hadde jeg vært der da det smalt hadde jeg blitt fullstendig grillet. Det gikk flere dager før hele byen fikk strømmen tilbake, sier han og ser på Lars Arild Aas, som også var involvert den gang. Store avisoverskrifter – Dette er den verste smellen vi har hatt i Narvik, og det skapte store problemer og

ikke minst overskrifter i aviser og nyhetssendinger over hele landet, forteller Lars Arild Aas. Turen går videre til nettopp Furumoen sekundærstasjon, der flere av hovedforsyningslinjene til Narvik sentrum ligger. Her er det ikke like moderne utstyr som på Fagernes. – Her ser du hvordan de gamle brytercellene ser ut. Dette er kjent og kjært, sier Torbjørn mens han viser og forklarer hvordan de svære bryterne fungerer. – Savner du jobben? – Nå har jeg vært pensjonist i fire år, og stortrives med det, så jeg kan ikke si at jeg savner jobben, men jeg hadde 47 flotte år i bedriften, smiler Torbjørn Røsok. Lars Arild Aas med to svære kabler. – Tidligere var det mye mer arbeid med kablene, både i forbindelse med skjøting og vedlikehold, sier han. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Vi er høyt og lavt I 100 år har vi vært høyt og lavt for at våre kunder skal ha lys og varme. I forbindelse med Nygårdsutbyggingen på starten av 30-tallet gikk vi over til underjordiske transformatorer i byen. Støpejernskioskene som pryder bybildet fortsatt er nedganger til disse transformatorkioskene.

Tverrsnitt underjordisk transformator. Transformatorer brukes for å tilpasse spenningsnivået mellom kraftoverføringsnettet og forbrukernettet.

Til venstre energimontør Lasse Kjelland ved nedgangen til en av de underjordiske trafoene.

1963: Den første gatelysbilen.

Visste du at?

Byggingen av Håkvik kraftverk kostet 170.000 kroner i 1913. Det tilsvarer 8,6 millioner kroner i dagens pengeverdi. Byggingen av Nygård Kraftverk kostet 6,7 millioner i 1933. Det tilsvarer over 231 millioner kroner i dagens pengeverdi. Nygård ble dermed 27 ganger dyrere enn Håkvik kraftverk, målt i dagens pengeverdi. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Innen 1. januar 2019 skal alle innbyggere i Narvik få ny strømmåler, eller AMS (Avanserte måle- og styringssystemer). Det kommer til å åpne nye spennende muligheter.

Administrerende direktør Per Harald Ottestad og prosjektleder Wenche Vanje Andreassen. – Vi går inn i en ny æra der mulighetene som åpner seg med en slik ny måler er mange, sier de.

Snart kommer nye smarte strømmålere Myndighetene har bestemt at hele landet skal bytte til nye smarte, digitaliserte strømmålere. Dette er den største moderniseringa på over 100 år. – Dette er et svært omfattende arbeid som kommer til å kreve store ressurser fra oss, forteller direktør i Narvik Energinett, Per Harald Ottestad. – Hvor mange målere er det snakk om i Narvik Energinett sitt område? Totalt er det 12 000 målere som skal byttes, og da snakker vi om alle bolighus, leiligheter, forretningsbygg, kontorer. Absolutt alle abonnenter får ny måler. 34

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Revolusjon for bransjen Årsaken til at våre kunder får nye målere er nasjonale mål. Smart strøm gir nye muligheter for å styre strømforbruket, både for kundene og for hele kraftsystemet. Det gjør at man kan spare strøm og få en sikrere og mer fleksibel strømforsyning. Og ikke minst gir digital teknologi større sikkerhet for at strømforbruket ditt blir riktig målt. Kraftleverandørene vil tilby spotpris pr. time til alle kunder. – De nye målerne blir automatisk avlest av kraftselskapet. I tillegg til dette kan alle abonnenter se sitt forbruk på blant annet

Narvik Energinetts hjemmeside. Foruten å måle forbruk, vil måleren også registrere jordfeil og kontrollere spenningskvalitet. Totalt sett vil vi som strømleverandør kunne levere et mye bedre produkt, sier prosjektleder Wenche Vanje Andreassen, som beskriver denne endringen som en revolusjon for kraftbransjen. Spennende fremtid – Vi går inn i en ny æra der mulighetene som åpner seg med en slik ny måler er mange. Med enkle grep kan for eksempel abonnenter med solcellepanel på taket

Fra vippemåler til Smart strøm Etter at Narvik fikk strøm for 100 år siden, har man med jevne mellomrom byttet ut strømmålerne hos abonnentene. I 1913 var det den såkalte vippemåleren som ble brukt. Den var innstilt på et visst forbruk som kunden kunne bruke. Hvis det ble brukt for mye strøm koblet måleren ut. Da måtte man redusere strømforbruket for å få strømmen tilbake. Etter andre verdenskrig var det også enkelte som hadde strømmålere der man puttet på polletter for å få strøm. Disse ble gjerne brukt av borettslag og lignende. I 1963 ble den gamle vippemåleren faset ut og nye mekaniske målere ble installert. Her var det to telleverk. Ett for vanlig forbruk og ett for overforbruk. Prisen for overforbruk var en del høyere og ble lagt på toppen av det normale forbruket. Hvis eksempelvis normalt forbruk kostet 10 øre per kilowattime og overforbruket 15 øre, ble totalprisen 25 øre per kilowattime. I 1972 begynte utskiftingen av de mekaniske målerne med elektroniske målere. På 90-tallet kunne man også kjøpe strømkort, disse kunne sammenlignes med dagens kontantkort til mobil. I 2004 fikk de aller første abonnentene i Narvik første generasjon av strømmålere med automatisk avlesning. I første omgang var dette forbeholdt næringskunder, men etter hvert fikk også en del husholdningskunder slike målere. I løpet av de neste årene skal alle strømabonnenter over hele landet få siste generasjon strømmålere som er beskrevet som en revolusjon av strømbransjen.

eller vindmøller eksempelvis kunne selge strømmen de selv ikke bruker til energiselskapet. Vi ser for oss at smartere lyspærer, elektriske apparater, varmeovner og mobiltelfoner kommuniserer med hverandre og med strømmåleren, sier hun. – Vi er knapt i startgropa på fremtidens muligheter. Fremtiden kommer til å bli svært spennende, konstaterer Ottestad. Stordriftsfordeler – Dette må jo bli svært kostbart. Hvem får

regningen? – På lik linje med at vi oppgraderer strømnettet, eller reparerer feil på anlegget, så vil dette bli lagt inn som en del av nettleien til forbrukerne, men kostnaden blir spredt ut over forholdsvis lang tid, sier Per Harald Ottestad. Et av målene for Narvik Energinett og resten av landet er å etablere en felles nasjonal database for lagring og innsamling av måleverdier. – På denne måten kan forbrukerne

kunne tjene på at nettselskapet sparer penger gjennom å dele en felles nasjonal database. Vi har også etablert samarbeid med flere andre nettselskap, og oppnår stordriftsfordeler som kommer kundene våre til gode, påpeker Wenche Vanje Andreassen.

Visste du at?

Narvik Energinett har 11 423 kunder, og 95 meter nett per kunde. Til sammenligning har Ballangen Energi (i Ballangen og nordre del av Tysfjord) kommune 200 meter nett per kunde. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Bildet viser luftspenn i Dronningens gate i 1928. Her ble det lagt kabler rundt 1950. De eldste kablene som Narvik Energinett har i drift i dag ble lagt i 1930. Disse ligger på Frydenlund. Utbygging av strømnettet har skjedd i takt med nye områder som har blitt tatt i bruk til bolig og industri. En stor del av kabelnettet i sentrum er fra perioden 1930-1960.

Da strømmen kom til Norge Det aller første kraftverket i Ofoten ble bygd i Rombaksbotn i 1901. Da hadde Fredrikstad hatt strøm i 24 år. I den nye byen i Ofoten – grunnlagt i 1902 – kom strømmen i 1913.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Kraftanlegget i Rombaksbotn ble etablert for å skaffe strøm til kompressorene som ble brukt til tunneldrivingen på Ofotbanen. Dette anlegget ble senere solgt til Bjørkåsen Gruber i Ballangen. LKAB hadde et eget strømanlegg som ble bygget i 1901. Det første elektriske lysanlegget i Norge ble installert ved Lisleby Brug ved Fredrikstad i 1877. Hovedstaden fikk sitt første kraftverk i 1878. I løpet av 1880-årene ble elektriske lysanlegg tatt i bruk av flere industribedrifter og forretningsgårder over hele landet. I 1891 ble Hammerfest den første byen i NordEuropa med elektrisk gatelys. Til å begynne med ble elektrisiteten oppfattet som luksus og kraftverkene ble primært bygd for å forsyne industrien og ikke privatboliger med elektrisk kraft. Industrien var pådrivere På begynnelsen av 1900-tallet var det en rekke utenlandske investorer veldig ivrige etter å sikre seg rettigheter til norsk vannkraft. Etter unionsoppløsningen i 1905 var de norske politikerne svært opptatt at nasjonal kontroll og råderett over naturressursene våre. Dette første til at man innførte både konsesjonsplikt og hjemfallsrett til staten. På samme tid ekspanderte norsk industri i ekspressfart med selskaper som Norsk Hydro i spissen, som bygde hele sitt eksistensgrunnlag på billig elektrisk kraft. Det gav starten til krafteventyret i Norge. Over hele landet lå utemmede og uberørte fosser lagelig til for kraftproduksjon til stor glede for mektige industriherrer og –eiere, som grunnlag for massevis av nye industriarbeidsplasser. Kraftig økning i forbruk Ut over 1900-tallet økte imidlertid folks forventning til lys, varme og elektriske husholdningsapparater, noe som igjen krevde storstilt utbygging av nye kraftverk, fordelingsnett og installasjoner i folks hjem. Da Narviks befolkning endelig fikk strøm i 1913, steg forbruket jevnt de første årene. Etter at Nygård kraftverk stod ferdig i 1932 ser vi en markant økning i forbruket. Foruten noen downperioder under krigen og på 50-tallet. Strømforbruket har steget med ekspressfart stort sett hvert eneste år helt frem til i dag. I 1932 lå forbruket på ca 25 GWh. I 2012 var forbruket oppe i ca 420 GWh.

rge – og Ofoten

Fokus på miljø Før husholdningene fikk strøm fyrte man med koks, kull og aller mest ved, som også ble brukt til komfyren på kjøkkenet. I de store byene var dette en sterk miljøbelastning, og vinterstid hang det ofte en illeluktende tåke over byen. Med elektrisk kraft ble dette problemet kraftig redusert. Frem til 90-tallet ble det i stor grad bygd svære vannkraftverk med til dels store naturinngrep som baksiden av medlajen. I de senere år har man endret strategi på kraftutbyggingen. Nå er det småkraft, det vil si små kraftverk som gir beskjedne inngrep i naturen, samtidig som de produserer verdifull strøm for kraftverkene og gir kjærkommen inntekt til bønder og grunneiere over hele landet. Med vannkraft ble fyringen automatisk miljøvennlig. Med de enorme vannressursene vi har i Norge, har vi vært et foregangsland på fornybar og miljøvennlig kraft. I de senere år har dette forsterket seg med vindkraftsatsingen, som også har vært markant i Narvik.

Visste du at?

For noen år siden hadde man en egen stilling i Nordkraft som ble kalt for volunteur. Det var rett og slett et bud. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Årsforbruk av el. kraft i Narvik kommune og No

450 GWh

1 GWh = 1 .000.000 kWh

400 GWh

20.000 kWh = gjennomsnittlig årsforbruk per husstand (2013)

350 GWh

300 GWh

250 GWh

200 GWh

1913 Høybakkfoss kraftverk i drift

1954 Håkvik kraftverk i drift

1915 Silvannsfoss

150 GWh

kraftverk i drift

1932 Nygård

100 GWh

kraftverk i drift

1922 Mølnfoss

50 GWh

1954 Høybakkfoss og Silvannsfoss ut avdrift

kraftverk i drift

0 GWh 1913 | | 1916 | | 1919 | | 1922 | | 1925 | | 1928 | | 1931 | | 1934 | | 1937 | | 1940 | | 1943 | | 1946 | | 1949 | | 1952 | | 1955 | | 1958 | | 1961 |

Nordkraft er ikke ene I Sør- Skjomen satte Småkraft AS i drift småkraftverket Sk

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

og Nordkrafts kraftverk i perioden 1913 – 2012 2011 Nygårdsfjellet vindpark, Trinn 2 i drift

1985 Taraldsvik kraftverk i drift

2005 Nygårdsfjellet vindpark, Trinn 1 i drift

2009 Vidrek småkraftverk i drift

2011 Lappvik småkraftverk i drift

1963: Mølnfoss ut av drift

4 Høybakkfoss Silvannsfoss ut avdrift grafikk: rekylreklame.no

| 1958 | | 1961 | | 1964 | | 1967 | | 1970 | | 1973 | | 1976 | | 1979 | | 1982 | | 1985 | | 1988 | | 1991 | | 1994 | | 1997 | | 2000 | | 2003 | | 2006 | | 2009 | | 2012

aft er ikke eneste kraftprodusent i Narvik kommune. Statkrafts anlegg i Skjomen ble satt i drift i 1974, og produserer 1.419 GWh per år. kraftverket Skarelva i 2012, med en produksjon på 12 GWh per år. Nordkraft-konsernet har en total produksjon på ca. 1.100 GWh per år.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Bygging av kraftverk

Nygård magasinkraftverk

Nygård driftstunnell.

Nygård kraftstasjon 1968.

Direksjonsbefaring på Nygårdsdammen.

Nygårdsdammen.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nygård kraftstasjon 1962.

Nygårdsdammen 1931.

Maskinistboliger Nygård 1965.

Nygård bygging.

Nygaard.

Jernvassdammen 1937.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Bygging av kraftverk

Lappvik småkraftverk

Kraftstasjonen i Lappvik, vel 80 m².

Inntak.

Arbeid i rørtrasé.

Arbeid med fundament til kraftstasjonen.

Deler av rørgata i øvre del av trasé.

Generatoren heises på plass i stasjonen.

Gulvet i stasjonen støpes.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Bygging av kraftverk

Nygårdsfjellet Lossing av vindturbiner på kaia i Bogen.

Transport av 43 meter lang vinge gjennom rundkjøringa i Bjerkvik.

Støping av fundament av typen rock adaptor.

Presisjon når vingen monteres.

Kranen som ble benyttet er 102 meter høy.

Vinge klargjøres for montasje.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Bjerkvik

en tfjord

Ofo

Ankenes

rde fotfjo

Narvik

Ballangen

Ankenes

Skjomen

Beisfjor

Ef n de jor

Skjomen

Ballangen

jor

Frostisen

rfj

Sø

Kraftverk Nor

Stetinden

Kjøpsvik

de n n

11 Kjøpsvik

rfj

Tys fj

Stetinden

Sø

oTrdys enfjo rd

4 7

1. 2. 3. 4. 5.

Nygård Håkvik Sildvik Sørfjord 1 Taraldsvik

I tillegg (utenfor kartet): • Kobbelv, Sørfold kommune, Nordland

Nordkraft Produksjon Nygård Håkvik Sildvik Sørfjord Taraldsvik Kobbelv (17,5 %)

Fjellkraft

6. Nygårdsfjellet vindpark

Sørfjord 2 Sirkelvann Virakelva Lappvikelva Røstad

7. 8. 9. 10. 11.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Sørfjord 2 Sirkelvann Virakelva Lappvik Storå

Storå Ågskar (34,05 %) Mortensdalelva Ellenelva Krogstadelva Saltdalelva

I tillegg (utenfor kartet):

Ditti

• • • • • • • • •

Torsnes

Røstad, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag Ågskar, Rana kommune, Nordland Ellenelva, Tromsø kommune, Troms Mortensdalelva, Storfjord kommune, Troms Saltdalelva, Tromsø kommune, Troms Krogstad, Bardu kommune, Troms Ditti, Bardu kommune, Troms Torsnes, Jondal kommune, Hordaland Bergselva, Storfjord kommune, Troms

Bergselva

Nordkraft Vind Nygårdsfjellet Trinn 1 Nygårdsfjellet Trinn 2

Bjerkvik

Kartproduksjon og layout: Nor-Trykk Narvik AS

Bjerkvik

Narvik

Bjørnfjell

1. Nygård (1932)

Beisfjord Bjørnfje Bjørnfjell

Skjomen

Beisfjord 3. Sildvik (1982)

2. Håkvik (1954)

4. Sørfjord 1 (1983)

5. Taraldsvik (1985)

6. Nygårdsfjellet vindpark (2006/11)

7. Sørfjord 2 (1982)

8. Sirkelvann (1999)

9. Virakelva (2009)

10. Lappvik (2009)

11. Storå (2011)

tverk Nordkraft-konsernet 2013

Produksjon

Satt i drift [År]

Produksjon [GWh/år]

Effekt [MW]

Turbiner [antall/type]

1932

108

3 Francis

1954

2 Francis

1982

236

Pelton

1983

297

Pelton

1985

1,4

Pelton

1987

132*

2 Francis

Satt i drift [År]

Produksjon [GWh/år]

Effekt [MW]

Turbiner [antall/type]

1982

Francis

1999

4,2

0,7

Kaplan

2009

10,6

5,2

Pelton

2010

6,6

2,7

Pelton

2010

9,5

2,8

2 Francis

2011

4,5

1,9

Pelton

5 %)

2011

2,1*

2,4

Pelton

2012

5,5

2,1

Pelton

2012

13,2

4,8

Pelton

2012

10,8

4,7

Pelton

2012

16,1

Pelton Pelton

Vind

2012

13,8

5,25

2013

22,4

5,1

Pelton

2013

11,6

4,8

Pelton

Satt i drift [År]

Produksjon [GWh/år]

Effekt [MW]

Turbiner [antall/type]

t Trinn 1

2006

6,9

t Trinn 2

2011

25,3

*) Vår andel

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Jul. B. Olsen:

Risset sitt navn inn i narvikhistorien med gullskrift I foajeen til Nordkraft står en bronsebyste av Jul B. Olsen. Det er ikke uten grunn. Han var nemlig en svært sentral personlighet i E-verkets tidlige historie. Etter Jul. B. Olsens plutselige død i 1936 stod blant annet følgende skrevet i nekrologen: ”Hans innsats for Narvik er så stor at vi i dag ikke øyner rekkevidden av den”. Både for byen og for E-verket har han risset sitt navn inn i historien med gullskrift. Jul. B. Olsen, eller Julius Bastian Olsen som var hans egentlige navn, ble født i Finnmark i 1875. Han startet i smedlære hos sin far som 15-åring, og flyttet senere til Bergen der han jobbet ved mekaniske verksteder og utdannet seg til maskinist. Arbeidsledigheten var høy, og Jul B. Olsen valgte derfor å flytte til Narvik, der man trengte arbeidskraft til byggingen av det nye samfunnet. Ordfører Hans første jobb var ved NSBs verksted. Han var svært samfunnsengasjert, og i

Visste du at?

1908 ble han valgt inn i bystyret. Han var ordfører i perioden 1913-1921 og 1922-1927. I 1928 ble han valgt inn på Stortinget, der han blant annet var et sentralt medlem i industrikomiteen. Han satt på Stortinget helt frem til han uventet gikk bort i juli 1936. Han beholdt plassen sin i formannskapet i hele stortingsperioden.

Nygård kraftverk. Spesielt ble det tøffe tak i kampen mot private krefter som heller ville bygge ut Kjårdavassdraget i Sør-Skjomen. Da vedtaket om bygging av Nygård endelig ble vedtatt i Stortinget den 7. april 1930, ble dette ansett som en gedigen seier for Narvik, og Jul. B. Olsen fikk mye av æren for dette.

Rikelig og billig strøm Jul. B. Olsen skulle både prege og lede arbeidet med kraftutbyggingen i Narvik. Han så det som sin livsoppgave å skaffe Narvik og distriktet rundt rikelig og billig kommunal elektrisk kraft. Han var et sentralt medlem i komiteen i 1911 som skulle utrede hvor byens første kraftverk skulle etableres. Da det første styret (direksjonen) i Narvik E-verk ble oppnevnt av bystyret i 1914, ble Jul. B. Olsen formann, et verv han beholdt helt til han døde.

Oldebarn i samme verv Når vi nå reiser gjennom 100 års historie, er det artig å konstatere at eplet kan falle ganske nær stammen. 93 år etter at Jul B Olsen ble formann i styret i Narvik kommunale E-verk, trådte hans oldebarn, Sigve Stokland, inn i samme verv. Sigve er også en samfunnsengasjert mann, og har sittet flere perioder i kommunestyret. Styreledere sitter imidlertid ikke i en sånn posisjon 22 år i strekk i dag. Sigve takket derfor for seg etter fire år i 2011. Da hadde han vært styreleder for selskapet i dets mest ekspansive periode, med store investeringer og navneskifte til det mer regionale Nordkraft, og bidratt sterkt til innføringen av ny utbyttepolitikk for selskapet.

Tøffe tak Han jobbet hele tiden tett og godt sammen med E-verkets pioner og første driftsbestyrer Alfred Hansen. Blant annet stod de tett sammen i kampen for å få bygget

De første offentlige bygninger i Narvik tok i bruk elektrisitet til oppvarming i 1935. Tidligere var det bare kullfyring. 46

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Eplet faller ikke langt fra stammen. 93 år etter at Jul B Olsen ble formann i styret i Narvik kommunale E-verk, trådte hans oldebarn, Sigve Stokland, inn i samme verv.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Her ser vi direksjonsformann Jul B. Olsen (tv) og driftsbestyrer Alfred Hansen under en befaring i forbindelse med byggingen av Nygård kraftverk.

En pioner og bauta for E-verket Alfred Hansen var den aller første som ble ansatt i Narvik E-verk tilbake i 1913. Med utdannelse fra Tyskland og bred erfaring fra LKABs elektroavdeling var han godt kvali-fisert til jobben som E-verkets driftsbestyrer. Alfred Hansen skulle vise seg å være et funn for E-verket. Han ble fort en drivende kraft i det stadige utbyggingsarbeidet av elektrisk kraft som pågikk etter 1913. Han jobbet tett sammen med Jul. B. Olsen (se egen artikkel på side 42), og det lå hele tiden nye planer for utbygging av mer kraft, samtidig som han styrte E-verket med stødig hånd. Alfred Hansen var visjonæren som hadde ideene til nye utbyggin48

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

ger og det var ofte han som trakk opp planene på de tekniske områdene, mens Jul. B. Olsen var den som sørget for at sakene ble ført frem i et urolig politisk landskap. Beinhard jobbing Striden om byggingen av Nygård kraftverk ble en lang og hard kamp, både mot private krefter og ikke minst staten (NSB), men Alfred Hansens stødige og dyktige ledelse, samt E-verkets evne til å skjøtte sitt kraftverk i Håkvik fikk Vassdragsvesenet til å uttale følgende: ”Narvik har stelt godt med sitt lille kraftverk, og har gjort seg verdig til å stelle med et større”. Knallhard jobbing fra Alfred Hansen og miljøet rundt E-verket, kombinert med solid politisk håndverk, gjorde at Nygård kraftverk stod ferdig i 1932.

Midtpunkt I sine 34 år som sjef for E-verket var Alfred Hansen midtpunktet og lederen alle kunne stole på. Hans framsynthet og dristighet gjorde ham særdeles godt skikket til å løse problemene et kraftselskap som Narvik Kommunale E-verk møtte etter etableringen i 1913. Han ledet selskapet gjennom opp- og nedgangstider, krig og utfordringer gjennom 34 år. I 1947 var han 67 år, og kunne pensjonere seg med et solid ettermæle som den store pioneren innenfor elektrifiseringen av Narvik og distriktet rundt. Kilde: Energi i 85 år av Knut Sletbakk.

Statsråden fra Håkvik Per Larssen var bondesønnen fra Håkvik som endte som minister og fremstående embetsmann med doktorgrad. Han var en sentral person i planleggingen av Narviks første kraftverk, som faktisk ble bygget i hjembygda hans. Det hele startet med at han fikk økonomisk hjelp fra familien som igjen ga ham mulighet til å ta ingeniørutdannelse ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han ble uteksaminert som ingeniør i 1903. Fra 1911 til 1914 jobber han som stadsingeniør på Hamar, og her kommer hjembyen inn i bildet. Han ble nemlig engasjert som konsulent for Narvik kommune i forbindelse med deres utbygging av vannkraft. Han utarbeidet ”Plan til Fuld utbygning av Haakvikelven med omkostningsoverslag”. Det var trolig slik at ingeniørkompetansen i landet var så begrenset og behovet så stort at byene måtte dele på ressursene. Statsråd Etter denne innsatsen for hjemtraktene, fortsatte karrieren hans. I 1918 ble han direktør for Norges Opplysningskontor for Næringsveiene, et slags tidlig eksportråd. Han tok etter hvert en doktorgrad i Dresden i 1924. Han var også direktør for Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket) og i 1931 ble han bedt om å gå inn som handelsminister i Kolstads regjering. Regjeringens liv var kortvarig og i 1932 var han tilbake som trygdedirektør frem til april 1937, da han ble konstituert som leder av av Havnedirektoratet. Per Larssen døde uventet etter en operasjon i oktober 1947, 66 år gammel.

Håkvikmannen Per Larsen bemerket seg på en rekke områder. Han var blant annet statsråd i regjeringen til Kolstad i 1931 og det var han som utarbeidet byggeplanene til Narviks første kraftverk. (Bilde utlånt av Knut Harg, barnebarnet til Per Larssen).

Visste du at?

Det sydligste småkraftverket Nordkraft har i drift ligger på Torsnes i Jondal kommune i Hordaland. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Ofotbanen ble elektrifisert i 1923 med importert strøm fra Sverige. Etter at Nygård kraftverk stod ferdig i 1932 fikk Ofotbanen sin strøm derfra.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Ofotbanen elektrifiseres I 1915 ble malmbanen elektrifisert på svensk side. Syv år etter ble også den norske delen elektrifisert med strøm fra Porjus i Sverige, men det skulle drøye 12 år før Ofotbanen ble forsynt med norsk kraft. På lik linje med kraftutbyggingen i Narvik, skapte også elektrifiseringen av Ofotbanen debatt. I starten var problemstillingen snudd på hodet. Etter at Håkvikanlegget var ferdig i 1913 økte strømforbruket voldsomt, og det ble tidlig klart man måtte bygge flere kraftverk. I 1925 måtte man kjøpe kraft fra Porjus i Sverige for å dekke kraftbehovet til innbyggerne. Dette kom i tillegg til avtalen fra 1920 om strømleveranse til Ofotbanen. Den norske delen av Ofotbanen ble elektrifisert i 1923. Svimlende summer Problemet med egen kraftutbygging var todelt. Det ene gikk på finansiering og det andre på kommunal kontra privat utbygging. Det som var helt klart var at man fullstendig avhengig av kraftleveranse til NSB og LKAB for å kunne finansiere en større kraftutbygging. Fra kommunalt hold var det Nygårdsvassdraget som var mest aktuelt å bygge ut. Kostnadene var beregnet til syv millioner kroner. En svimlende sum som kommune sleit med å få finansiert. Man prøvde til og med å få et dollarlån fra Amerika, men det ble ikke noe av. Offentlig eller privat utbygging? I 1927 sendte Narvik kommune tilbud til Staten (NSB) om å levere kraft til

Ofotbanen ved å bygge ut Nygård. Det begynte å haste med å finne en løsning, ettersom strømleveranseavtalen med Porjus løp til 1932, og man var lite interessert i å forlenge den for fem nye år. I mellomtiden hadde private interesser som ville bygge ut Kjårdavassdraget i Sør-Skjomen meldt seg på, og det ble en beinhard kamp mellom kommunale og private krefter. LKAB ble redningen Løsningen lå (nok en gang) hos LKAB. De tilbød seg å bygge ut Nygård kraftverk fullstendig vederlagsfritt for kommunen, mot at LKAB og NSB årlig fikk ta ut 20 millioner kWh i 60 år. NSB, som egentlig ville at private krefter skulle bygge ut Kjårdavassdraget, kom med innvendinger mot dette, og etter mye frem og tilbake endte det hele med at LKAB heller lånte kommunen syv millioner kroner til bygging av Nygård. Dette var paradoksalt nok en betydelig bedre avtale for kommunen, som i realiteten fikk saken til å bikke i Narvik kommunes favør i departementet som sendte saken videre til Stortinget. Den 7. april 1930 vedtok Stortinget utbyggingen og Nygård kraftverk som stod ferdig allerede i oktober 1932. Dermed hadde man sikret norsk strøm til Ofotbanen og nok kraft til byens befolkning i overskuelig fremtid.

Visste du at?

Nygårdsfjellet vindpark kan produsere årsforbruket til en husstand på 37 minutter. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

29. april 1940 ble Nygård kraftverk skutt i brann av engelske krigsskip. Kombinert med ødelagt linjenett og trafostasjoner, var hele byen uten strøm frem til 15. desember.

April 1940:

Strømforsyningen ble bombet sønder og sammen Kampene i Narvik i aprildagene i 1940 gikk hardt ut over E-verket og strømforsyningen. Det rammet innbyggere, LKAB og NSB og ironisk nok tyskerne selv.

gjorde tyskerne som ville ha lokene på Ofotbanen i gang igjen. Den 18. april var strømmen tilbake. Tyskerne ble imidlertid rasende da hele Ofotbanen lå badet i lys midt i frontlinjen og de beordret strømmen avslått igjen.

Det første som ble rammet av krigshandlingene den 9. april var en enfaseledning som blant annet forsynte vannverkets pumpe i Tøttadalen, samt NSB og LKAB, med strøm. Det var alvorlig, ikke bare for innbyggerne som ble uten vann, men også i forhold til brannberedskap. Byen ble bombet sønder og sammen, og med en ekstrem brannfare kunne vannmangelen bli katastrofal. Både NSB og LKAB stresset med å få strømmen tilbake. Det samme

Hele byen rammet Halvannen uke etter, den 29. april, ble Nygård kraftstasjon skutt i brann av et engelsk krigsskip. Kombinert med skader på linjenett og trafostasjoner resulterte det i at hele byen var uten strøm under de resterende krigshandlingene i Narvikområdet. Kun få uker etter kampene ved Narvik brøt ut, snudde krigslykken for tyskerne, og de skjønte at de kunne miste kontrollen

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

over byen. Da satte de i gang en systematisk sprenging av NSB og LKABs anlegg. De elektriske installasjonene til E-verket ble heller ikke spart. Trafostasjoner, flere hundre ledningsmaster langs Ofotbanen, rørledninger, høyspente jordkabler og lavspentnettet i flere deler av kommunen var ødelagt. Omfattende gjenoppbygging Etter at tyskerne igjen ble herrer i Narvik i juni, startet en omfattende gjenoppbygging, som tok flere måneder. Nygård kraftstasjon ble ikke satt i drift igjen før 15. desember 1940. Totalt ble ødeleggelsene for E-verket stipulert til nesten 1,2 millioner kroner. 900.000 kroner av dette ble dekket av forsikringen.

Både bolighus, forretningsbygg og strømnettet ble hardt rammet av tyskernes bombing av Narvik i aprildagene i 1940. Enfaseledningen som forsynte vannverkets pumpe i Tøttadalen, samt NSB og LKAB med strøm var noe av det første som ble bombet.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Norcem-fabrikken 1920. (Bilde utlånt fra Nordlandsarkivet).

Tysfjord har spilt en sentral rolle i kraftutbygging og kraftleveranse i Ofoten. Det har også vært til dels turbulent rundt både utbygging av nye kraftverk og hvor hovedkontoret skulle ligge.

Kraftstasjonen i Sørfjord 1920. (Bilde utlånt fra Nordlandsarkivet).

Varselskilt fra det første kraftverket i Sørfjorden.

Tysfjord

- et kraftsentrum i Ofoten Historien om kraftutbygging i Tysfjord har sitt utspring i behovet for strøm til sementfabrikken i Kjøpsvik. Man innså tidlig at kraftverket burde ligge i nærheten av fabrikken, og i oktober 1918 var Nordland Portland Cementfabrik A/S i gang med byggingen av kraftverk i Tysfjord. I forkant hadde de sørget for å få overdratt fallrettighetene for Sørfjordvassdraget fra en ingeniør Dahl, som hadde vært framsynt og sikret seg disse noen år tidligere. Tomme magasiner I de neste tiårene steg behovet for kraft betydelig, ikke minst på grunn økt boligbygging og at sementfabrikken ble modernisert. Kraftverket ble gradvis bygd ut for å takle den økende etterspørselen etter kraft, og tidlig på 50-tallet var magasinene så nedtappet at det var så vidt at turbine54

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

ne gikk rundt. Løsningen ble å pumpe vann fra nærliggende vann. Dammen ble utvidet på slutten av 50-tallet, og tilførsel av kraft fra Nord-Salten Kraftlag gjorde strømleveransen mer stabil og følgelig driften ved Norcem betydelig tryggere. Åpning for Sildvik og Sørfjord På 70-tallet snakket man i Norcem om bygging av nytt kraftverk i Sørfjord, men det ble lagt på is. Norcem så nemlig hva som var i emning med både Sørfjord kraftverk i Tysfjord og Sildvik kraftverk i Narvik og de så helst at andre aktører stod for utbygging. Planene for disse to kraftverkene var langt, langt ut over det Norcem hadde behov for. Utbyggingen av Sørfjord og Sildvik skulle bli viktig for den videre kraftsatsingen i Tysfjord. Narvik kommunale E-verk

hadde planene klare for utbygging, men staten mente at det burde gjøres sammen med andre kraftverk. To grupperinger Det dannet seg kjapt to grupperinger med kryssende interesser. Niingen Kraftlag i Evenes, som var en sammenslutning mellom kraftverk i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, ville gjerne bygge ut både Sørfjord og Sildvik. På den andre siden allierte E-verket i Narvik seg med Ballangen Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag og Tysfjord kommune (sammen med Norcem) for å få etablert et eget kraftselskap som skulle stå for utbyggingen av begge. Til slutt ble det enighet mellom de involverte kraftaktørene. Det nye selskapet ble stiftet i 1978, og selskapet fikk navnet AS Nordkraft.

Nordkraft etableres i Tysfjord

Etter at kommunestyret i Narvik ga sin tilslutning til at det skulle dannes et nytt selskap, lå veien åpen for etablering av AS Nordkraft.

på Storjord den første tiden, der han også hadde selskapets arkiv i overkøya.

Den 14. februar i 1978 ble det avholdt stiftelsesmøte i AS Nordkraft i Harstad. 11 kraftlag gikk inn med 13,5 millioner kroner i aksjekapital, og det ble besluttet at selskapets hovedkontor skulle ligge på Storjord i Tysfjord. Dette skulle ganske kjapt føre til strid.

Dyrere strøm Store overskridelser i forbindelse med utbyggingen av Sildvik første til mye støy og uro og ikke minst dyrere strøm for abonnentene når det nye kraftverket stod ferdig i 1983. Til tross for uro og støy, så lyktes altså det store løftet, og både Sørfjord og Sildvik fikk ganske kjapt betegnelsen ”pengemaskiner”.

Ledet fra campingvogn Mange i ledelsen bodde i Lødingen og pendlet til Storjord. Flere av eierne ville derfor ha hovedkontoret til Lødingen, men eieren Tysfjord kommune satte ned foten og flytting var dermed uaktuelt. Det var til dels vanskelige arbeidsforhold, ettersom det ikke var etablert skikkelige kontorlokaler i Tysfjord. Selskapets første direktør, Edvard Johnsen, ledet faktisk Nordkraft og dets 40 ansatte fra en campingvogn

Narvik overtar I 2002 ble det skrevet et nytt kapittel i AS Nordkrafts historie. Etter at energimarkedet ble liberalisert på 90-tallet, valgte Narvik Energi AS en vekststrategi, framfor å risikere å bli kjøpt opp av større selskaper med hovedsete helt andre steder i landet. Oppkjøp av AS Nordkraft var en del av denne strategien. Den lyktes, men mot store protester i Tysfjord. I 2002 ble arbeidsplassene flyttet fra Storjord til

Narvik. Ordføreren i Tysfjord, Leif Kristian Klæboe, raste. Ordfører Olav Sigurd Alstad i Narvik beklaget det. Samtidig begrunnet han det med at dersom ikke Narvik Energi som en lokal aktør hadde kommet inn, ville AS Nordkraft sannsynligvis blitt solgt til Statkraft eller en annen aktør, med eiere langt vekk fra vår region. Arbeidsplasser kommer I skrivende stund er det bare er to ansatte i Nordkraft som skatter til Tysfjord kommune. De andre pendler til Sørfjord fra Narvik og Ballangen. Til tross for dette mottar kommunen ca. 15 millioner kr årlig i skatter og avgifter som følge av Nordkrafts virksomhet. Det er vel 5 prosent av kommunens løpende driftsinntekter 1). På den andre siden vil planene om en stor vindpark på Sørfjordfjellet – pluss flere små vannkraftverk – bety flere faste, lokale arbeidsplasser om noen få år.

1) Kilde: Nordkraft – samfunnsnytte og lokal betydning. Gisle Solvoll og Frode Kjærland. SIB-rapport nr 3 – 2011, Universitetet i Nordland.

Visste du at?

I jubileumsåret til Nordkraft er det ca 170 ansatte i konsernet, lokalisert i Narvik, på Mo og i Oslo. Konsernet eier 19 vannkraftverk og ett vindkraftverk. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Prosjektleder Ørjan Steien inspiserer nytt overvåkningsutstyr montert på turbinakslingen.

Modernisering av Sørfjord og Sildvik Kraftverk som Sørfjord krever mye vedlikehold og utvikling. Sildvik ble blant annet modernisert for 45 millioner i 2009-10, mens det ved kraftverket Sørfjord i vår ble avsluttet et moderniseringsarbeid til 64 millioner kroner. Moderniseringsprosjekter på en slik størrelse lar seg forsvare fordi de skaper stabile og gode inntekter når de kan tikke og gå i årevis mellom hver gang. I et slikt prosjekt er det selvsagt mange – også lokalt – som tjener på å levere varer og tjenester til Nordkraft. Sørfjord kraftverk.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Sildvik kraftverk.

Sørfjord er uten veiforbindelse. Alt utstyr må derfor fraktes sjøveien.

ord. De er fornøyd

ider til daglig i Sørfj

Ny transformator i Sørfjord.

be Geir Odin Olsen ar Finn Kristensen og anlegg. rt se rni de mo og drift i et nytt

Visste du at?

Strømforbruket pr husstand lå i 1964 på 10 000 kWh, både i landet som helhet og i Narvik og Ankenes. Nordkraft år 1913 – 2013

med

”Propagandatiltak” for å øke strømforbruket

Ekspeditrise Vendla Vanje i E-verksbutikken i 1973.

Motsatt tankegang nå

Her ser vi butikksjef Einar Wollan i E-verkets butikkutsalg i det gamle rådhuset (se side 80). Der holdt butikken til frem til de flyttet inn i det nye E-verksbygget.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

I motsetning til 1913 da man jobbet hardt for å få folk til å bruke strøm, er situasjonen ganske annerledes i dag. Nordkrafts eget datterselskap, Enerconsult jobber med løsninger som bidrar til et mer effektivt energibruk, som fremmer anvendelsen av fornybare og miljøvennlige energikilder. – Vi har som mål å være ledende i Norge innenfor rådgivning av effektivt og miljøvennlig energibruk, sier daglig leder Roy Antonsen. Enerconsult tilbyr også prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi, med hovedfokus på småkraft og vindkraftanlegg.

ken i 1973.

E-verksbutik

Da strømmen kom til Narvik i 1913, var det svært få husholdninger som hadde elektrisk utstyr. Små inntekter og kostbare investeringer gjorde at privatforbruket i starten var labert. Det hadde imidlertid E-verket planer om å endre på. Det holdt ikke å bare levere strøm til gatelys og noen bedrifter. Privatforbruket måtte opp for at E-verket skulle utvikle seg og vokse, og E-verket måtte på mange måter lære byens befolkning å bruke elektrisitet. Derfor etablerte man eget utsalg for lamper, kokeplater, elektriske varmeovner og andre mer eller mindre nyttige forbruksartikler. I reglementet for Narvik Elektrisitetsverk som ble vedtatt av bystyret i desember 1913 står det følgende i punkt nr. 8: ”Direksjonen har myndighet til å fastsette priser på materiell, lamper m.v fra verkets lager, samt betaling for de av verkets folks utførte installasjoner og annet arbeide”. Leie støvsuger Men det var ikke bare E-verkets egen butikk som solgte elektriske apparater. Allerede flere måneder før privathusholdningene fikk strøm hadde flere kjøpmenn handlet inn elektriske apparater som lysekroner, kokeplater, lamper, strykejern, etc. og satt dem i utstillingene sine, noe som vakte stor oppsikt. Blant annet var støvsuger en kuriositet som veldig få så seg råd til å kjøpe. Huseierforeningen, med fru overrettssakfører Collet i spissen, anskaffet støvsuger som kunne leies for tre kroner dagen. Solid inntektskilde Trikset for å få forbrukerne til å ta seg råd til luksusen som jo elektriske apparater var, var å gi dem billig avbetaling. Etableringen var like mye et propagandatiltak som en inntektskilde for kommunen. Butikken ble imidlertid en solid inntektskilde. Allerede første året kunne de presentere et overskudd på 8.000 kroner. I krigsårene 1917-18 satte man en rekord med 20.000 i overskudd som ble stående i mange år. Bakgrunnen for denne rekorden var verdenskrig og kullmangel. Den billige strømmen i Narvik fikk folk til å heller investere i elektriske varmeovner til oppvarming av husene sine. Å bruke elektrisk strøm til oppvarming av husene har altså en svært lang tradisjon i Narvik.

Støvsuger var en kuriositet som veldig få så seg råd til å kjøpe. Huseierforeningen med fru overrettssakfører Collet i spissen anskaffet støvsuger som kunne leies for tre kroner dagen. Denne modellen er fra 1912. (Foto: Electrolux).

Visste du at?

I 1960 var E-verkets produksjon på 130 GWh og antall ansatte var ca. 100 mennesker. Samme år vedtok formannskapet et forslag fra styret i E-verket om å søke fallrettighetene for Sildvik- og Hundalsvassdraget. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

enerconsult.no

FREMMER

anvendelsen av fornybar energi og mer effektiv bruk av den.

design: rekylreklame.no

Det skal vi fortsette med.

HELT GJENNOMTENKT

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Mye har endret seg på 100 år I løpet av de siste 100 årene har strømforbruket til folk flest endret seg betraktelig. Da Narvik fikk strøm i 1913 handlet det i stor grad om å bruke den nye teknologien til lys for privathusholdningene. Dette gjenspeiler seg da også i annonseringen i Ofotens Tidende i årene etter at strømmen kom. De aller fleste annonsene var det Osram som stod for. For de aller fleste var elektriske apparater noe nytt og ukjent, og det tok noen år før det ble allmenn oppfatning at elektriske hjelpemidler som f. eks. støvsuger var noe man virkelig trengte. Etter hvert ble man mer familiær med bruk av strøm, og både kjøleskap og komfyr var svært velkommen i mange husholdninger. I de første årene etter strømutbyggingen var det fremdeles ved og kull som ble brukt til oppvarming. Etter hvert gjorde tilgang på nok og billig strøm at elektriske varmeovner overtok. De første elektriske vaskemaskinene ble utviklet i USA rundt 1912. De var tilgjengelig i Norge litt senere, men det var ikke før etter andre verdenskrig

de ble vanlige i hjemmene. Sammen med innføring av andre arbeidsbesparende maskiner, førte dette til store lettelser i husarbeidet, og bidro dermed til kvinnefrigjøringen. Etter krigen ser vi en markant økning i både strømforbruket og ikke minst antall elektriske apparater i de tusen hjem. På 60-tallet går husstandene inn i en ny fase med anskaffelse av radio, platespiller, TV, oppvarming og etter hvert en rekke nye elektriske maskiner til kjøkkenet; fryser, helautomatisk vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel. Dels samtidig, dels noe seinere kommer apparater som kassettspiller, videospiller, CD-spiller og hjemmedatamaskin. I dag er alt dette selvfølgeligheter for alle og enhver, og vi har i tillegg fått en rekke teknologiske dingser som trenger strøm, som mobiltelefoner, nettbrett, spillkonsoller og alle mulige dingser fra GPS for sykkel til leketøy og mer eller mindre nyttige hjelpemidler. Noen sverger fremdeles til et liv uten strøm, i hvert fall av og til. Både på Bjørnfjell og ellers rundt i vårt område finnes det en rekke hytter som ikke har strøm i noen som helst form, selv om det blir stadig vanligere at hytter uten innlagt strøm har både strømaggregat, vindmøller og solcellepanel som bidrar til økt komfort og mulighet for å bruke både dingser og andre hjelpemidler også i ”villmarken”.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Attraktive lokalsamfunn som ledestjerne Nordkraft har lange tradisjoner for sponsing. Dagens sponsoravtaler er nok av en litt annen kaliber enn det var i tidlige år. Da bar det mer preg av kompensasjon for ulemper i forhold til utbygging av nye anlegg. I årenes løp har en rekke vassdrag på Nygårdsfjellet blitt regulert, noe som reduserte mulighetene for sportsfiske betraktelig. I 1959 ble det derfor inngått en avtale mellom Troms Skogforvaltning og E-verket om erstatning for skader i forbindelse med regulering av Jernvannene, Skitdalsvann, Lille Fiskeløsvann, Kobberfjellvann og Brudesløret. Erstatning – Avtalen gikk ut på at E-verket skulle betale en erstatning til Narvik Jeger- og Fiskerforening på 5000 kroner hvert år i minst fem år. Foreningen fikk i oppgave å utarbeide en plan på hva de hadde tenkt å bruke pengene til, forteller kommunikasjonsleder Sverre Mogstad. Da Sildvik kraftverk stod ferdig i 1983, ble daværende Narvik Energi pålagt å betale en årlig sum til friluftsformål, som bystyret i Narvik skulle tildele. Nå har denne potten vokst til ca 700 000 kr hvert år. I Tysfjord ble det betalt inn til næringsfond og til friluftfiske da Sørfjord kraftverk ble satt i drift. Den rike onkelen I Harald Harnangs bok, ”Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern” beskrives Nordkraft som den rike onkelen i Taraldsvik. Her ser vi tydelig at sponsor- og gavetildelinger øker kraftig fra tidlig på 2000-tallet. I 2003 var pågangen på sponsormidler og støtte blitt såpass stor at styret ba administrasjonen om å utarbeide en konkret strategi med visjon, handlingsplan og mål for selskapets deltakelse i lokal/regional næringsutvikling. Et av punktene gikk på at man skulle sponse og støtte kultur- og idrettsarrangement og tilhørende organisasjoner med tanke på å oppnå positiv omtale og mediefokus for bedriften. Nordkraft Arena Fra 2008 kom et nytt, kraftig løft i bevilgningene. Neste store løft i nivået kom med Nordkraft Arena, som er den desidert største sponsoravtalen Nordkraft har inngått. Der forpliktet selskapet seg til å bidra med 1 million kroner hvert Nordkraft 100 år 1913 – 2013

år i ti år, mot å få profileringsrettighetene. Dette er sannsynligvis den største sponsoravtalen noensinne i Narvik. I Tysfjord økte Nordkraft omfanget av sponsingen fra 2009. Fra 2010 gikk Nordkraft og Sparebanken Narvik sammen om sponsing under fellesnavnet Energibanken. Begge to var også med på det store løftet da Stetindhallen ble bygd og offisielt åpnet i 2012. Bidrag til lokalsamfunnet – Hele tanken bak sponsorvirksomheten er å bidra til attraktive lokalsamfunn. Både fordi vi synes at vi må gi noe igjen i samfunnene der vi utnytter folkets naturressurser, og fordi vi er avhengig av levende samfunn for å kunne være en attraktiv arbeidsplass og rekruttere til egen virksomhet. Tysfjord er, ved siden av Narvik, vår desidert viktigste virksomhetskommune, sier kommunikasjonsleder Sverre Mogstad.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Foto: Torje Kosmo Karlse

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Grønn verdiskaping og det gode liv Nordkraft er en av de største arbeidsgiverne i Narvik og Tysfjord. Det investeres og kjøpes varer for store summer hvert år, og både skatter, avgifter, utbytte til eiere og sponsorstøtte bidrar til lokalsamfunnets beste. Nordkraft hevder selv at virksomheten bidrar positivt til både klima, arbeid, velferd og trivsel.

Velferd Om lag 70 prosent av det hver enkelt av oss betaler i strøm går tilbake til det offentlige gjennom utbytte, skatter og avgifter. Dette er med å sikre offentlig velferd som sykehjemsplasser, barnehage, infrastruktur og alt annet som bidrar til et godt lokalsamfunn. Økt vekst i Nordkraft betyr dermed økt velferd for alle oss som bor i Narvik og Tysfjord. For regnskapsåret 2010 fikk Narvik kommune 48 millioner kroner i skatter, avgifter og utbytte. I Tysfjord kommune var tallet for skatter og avgifter 15 millioner kroner. Det utgjorde ca fem prosent av de samlede driftsinntektene til sistnevnte kommune.

Trivsel Nordkraft har et uttalt mål om å være en positiv drivkraft i den lokale samfunnsutviklingen. Det gjenspeiler seg i at man tar samfunnsmessige hensyn i alle beslutninger, spesielt når det gjelder natur og miljø. Utbygging og drift av kraftverk har negative virkninger for naturen. Da er det viktig å minimere disse og bøte på ulempene. Kultur, idrett og friluftsliv er blant de tingene som bidrar til ”Det Gode Liv” for innbyggerne i Narvik og Tysfjord. Nordkrafts sponsorvirksomhet har økt betydelig siste femårsperiode, ikke minst på grunn av Nordkraft Arena, Stetindhallen og Medvindmidlene, som skal deles ut hvert år i vindparkens levetid på 20 år. 66

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Klima Nordkraft-konsernets samlede produksjon av ren, fornybar energi er på ca 1100 millioner kilowattimer (1,1 GWh). I forhold til om alt dette skulle vært produsert ved hjelp av kullkraftverk, sparer man flere tonn CO2-utslipp hvert eneste år. Globalt sett er dette et lite bidrag til framtiden, der fornybar energi er nødvendig for en bærekraftig klode. Lokalt er det et større bidrag. Uansett er det et viktig skritt i riktig retning.

Arbeid Virksomheten i Nordkraft sysselsatte i 2010 144 personer. Aktiviteten til selskapet skaper direkte og indirekte opp mot 700 arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i vårt nærområde, i følge en studie gjort av Universitetet i Nordland (fotnote 1). I studien er det beregnet at hver arbeidsplass i Nordkraft gir om lag to arbeidsplasser hos selskapets underleverandører. Frem mot 2020 skal det investeres opp mot 3 milliarder kroner. Mange av disse investeringene vil komme i vårt nærområde. Går alt som man ønsker kan det ligge ytterligere investeringer for 1 milliard i utbygging av vindkraft i Tysfjord. Dette bidrar med sterke ringvirkninger lokalt, og forsterker den grønne profilen til Nordkraft.

Kilde: Nordkraft – samfunnsnytte og lokal betydning. Gisle Solvoll og Frode Kjærland. SIB-rapport nr 3 – 2011, Universitetet i Nordland.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Roger Bergersen (56) leder investeringsselskapet ForteNarvik, har drevet sitt eget konsulentfirma Dialog Nord AS, og var i mange år redaktør og direktør for lokalavisen Fremover.

Et lønnsomt energiselskap = en ekstra muskel for ethvert lokalsamfunn. Det er viktig for fellesskapet at Nordkraft klarer snuoperasjonen. Jeg deprimerte meg selv for ei tid tilbake; jeg så på en oversikt over årsregnskap til aksjeselskap i Narvik. Av mange, mange hundre selskap var kun et titalls med en omsetning på over 100 millioner kroner – og to av dem kunne jeg da stryke av lista; en solcellefabrikk og Hurtigruten. I ethvert lokalsamfunn skal vi ære og elske de bedriftene som oppnår en viss størrelse, og som er lønnsomme og bærekraftige over tid. Ei motvekt Vi trenger lokomotiv. Vi trenger dem som storbedrifter som fordrer underleverandører, som kapitalsterke bidragsytere til nyskaping og kultur, og som ei motvekt til sentralisering. I Nord-Norge kjenner vi filialiseringen på kroppen, den rammer også byene. Bodø er nå uten selveid finansmiljø. Tromsø rystes av et Troms Kraft i økonomisk trøbbel. Narvik sliter ennå med solcelleindustriens fall og Hurtigrutens utflagging, og i tillegg har Nordkraft måttet tatt sine tap og omstiller kraftig. Flere lokomotiv! Nå skal jeg ikke deppe mer. Omstilling er kommet for å bli, også i bedrifter som kan betegnes som lokomotiv. Og da er jeg ved kjernen av mitt budskap: Ethvert lokalsamfunn trenger bedrifter som Nordkraft, slik selskapet har vært opp igjennom årene, og forhåpentligvis igjen blir etter årets voldsomme nedtur og omstilling. Vi skal ønske oss flere store og kapitalsterke, ikke minst slike som tenker og agerer bredt, ut over seg selv. For det styrker regionen, forutsatt at selskapet er

En ekstra, lokal muskel! lønnsomt og følger god forretningsskikk i bred forstand. Nordkrafts historie, i skjæringspunktet mellom politikk og næring, er spennende. Det er ikke mange år siden dette var en kommunal etat under direkte politisk ledelse som besluttet strømpriser og investeringer.

Klassisk dragkamp Under kraftliberaliseringen vokste det til et konsern, mangedoblet i størrelse og verdi, men med et differensiert eierskap foruten de 50,01-prosentene som fortsatt eies av kommunen. Det er ikke til å undres at det opp igjennom årene har vært dragkamper mellom kommuneledelse og kraftledelse – og politikere imellom. Det er klassisk, i så vel energi- som havneforetak som innehar en viss størrelse og vokser. Det handler bl. a. om: • Selvstendighet versus kommunal styring. • Kapitalstyrke versus utbytte. • Full fokus på kjernevirksomhet versus samfunnsengasjement. Denne type disputter skal et offentlig eid selskap tåle, forutsatt at dragkampene følger demokratiske og forretningsmessige skrevne og uskrevne regler. Debattene er naturlige når virksomhetene er betydningsfulle for det lokalsamfunnet de utøver sitt virke i. Mer mangfold Således skal alle involverte være i glade i debatten, og vi andre må håpe at det ikke altfor ofte vipper over fra saksdebatt til maktkamp. Kanskje blir debatter om kraftselskap spesielt høylydte i lokalsamfunn som har et begrenset næringsliv for øvrig? Det private næringslivet i Narvik anno 2013 er noe helt annet enn for bare ett og to tiår siden, det er flere og sterkere private aktører enn noen gang før. Vi har et mer mangfoldig næringsliv, og takk og lov

for det. Men opp igjennom årene har det vært for få kapitaleiere og for få lønnsomme private og offentlige eide virksomheter.

Viktig muskel Derfor har det vært viktig for samfunnsutviklingen at Nordkraft tidligere har hatt kraft og vilje til å skyte penger inn i Narvik Kapital, til å være medeier i Funn IT og Hurtigruten, og til å bidra med kapital i utviklingsselskapet Futurum og med penger til et professorat mm. på Høgskolen. Ikke minst har Nordkraft vært avgjørende for å realisere Nordkraft Arena, og selskapet og dets datterselskap har bidratt jevnt til kultur- og idrettsliv. Når jeg da legger til et utbytte i 50-millionersklassen til kommunen blir begrepet «en ekstra muskel» nesten for svakt. Desto mer alvorlig og synd er det at selskapet nå befinner seg i en dalbunn, uten evne til å bidra som før. Det er i fellesskapet interesse at ledelse og ansatte klarer den krevende jobben det er å snu utviklingen. Ut over seg selv For sånn er det. Nordkraft og lignende selskap har en betydning ut over seg selv. Mer presist, kan ha en betydning ut over seg selv. Fordi forutsetningen er lønnsomhet og sunn vekst. Utbytte i retur til lokalsamfunnet direkte betinger også lokalt eierskap eller medeierskap, og vi må håpe at det bevares i snuoperasjonen som pågår. En annen avgjørende forutsetning er at et kraftselskaps naturgitte fortrinn og forvaltningen av både verdiene internt og eierskapet skjer i respekt og ydmykhet for fellesskapet. Selskap som dette må aldri bli seg selv best, men i smått og stort erkjenne seg som et produkt av og en del av lokalsamfunnet.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

nordkraftvind.no

Nordkraft

VIND I 100 år har vi varmet oss med fornybar energi.

design: rekylreklame.no

Det skal vi fortsette med.

HELT NATURLIG

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Vindkraft er i vinden s

Etter å ha bygd opp sterk kompetanse på bygging og drift av vindkraftverk, satser Nordkraft Vind mer enn noensinne på vindkraft.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Etter at Nordkraft (daværende Narvik Energi AS) fikk inn danske E2 på eiersiden i 2002 ble det virkelig fart i vindmølleplanene til konsernet. E2 var nærmest for et rent vindselskap å regne, hadde svært høy kompetanse og ikke minst god kjennskap til ulike leverandører. I Narvik hadde man lenge snakket om etablering av vindpark på Skitdalshøgda, og med E2 på laget så man at dette absolutt var et fremtidig satsingsområde. Med hjelp fra de nye eierne begynte ting å skje kjapt. Spennende høst – I 2003 fikk vi konsesjon til å bygge tre vindturbiner på Skitdalshøgda. Denne ble påklaget av reindriftsnæringen og endelig konsesjon ble gitt i 2004. Gjennom E2 fikk vi tilgang på splitter ny teknologi lenge før noen andre. De tre første turbinene vi satte opp hadde produksjonsnummer to, tre og fire fra leverandøren. Produksjonsnummer en var fabrikkens testturbin, forteller administrerende direktør i Nordkraft Vind, Tore Wiik. Monteringsplanen for de tre turbinene hadde kun vært testet på tegnebrettet og montasjen hadde ikke vært utført i praksis! Det ble derfor en spennende høst for både leverandør og Nordkraft Vind. Vindkappløp De tre turbinene ble satt i drift i mai 2005, men man hvilte ikke på laurbærene. – På den tiden var det et voldsomt kappløp for å komme til de beste områdene, og vi hadde kartlagt muligheter for masse nye vindprosjekter fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Konklusjonen ble imidlertid at vi først ønsket å satse der vi allerede var etablert. Vi fikk konsesjon til Nygårdsfjellet vindpark trinn II fra NVE i 2006, men denne ble påklaget. Endelig rettskraftig konsesjon ble gitt i august 2008. Samme år søkte vi om statlige tilskuddsmidler til trinn II, men fikk avslag. I mai 2009 gikk det inn ny søknad og vi fikk da tilsagn på denne og tilskudd på 200 millioner til byggingen i juni. Like før jul ble kontrakten på 11 nye vindturbiner signert av daværende administrerende direktør Klaus Hvassing, smiler Tore Wiik. Strøm til 5000 boliger Høsten 2011 var elleve nye turbiner i full drift, og de til sammen 14 turbinene produserer i dag 104 GWh. Det tilsvarer årsforbruket av strøm til mer enn 5000 eneboliger. – Vindturbinene produserer mest strøm vinterstid, da er også behovet størst og forbruket på topp. Det betyr at vi får svært godt betalt for hver kWh strøm som turbinene produserer, forteller han. I og med at vi produserer mest når det er lite vann, bidrar vindkraft til lavere og mer stabil strømpris, sier han. Ny æra Nå er Nordkraft Vind på vei inn i en ny æra. Går alt etter planen vil det stå 14 vindturbiner på Ånstadblåheia utenfor Sortland og produsere strøm senhøsten 2015. – Dette er et prosjekt vi har jobbet frem sammen med Vesterålskraft. Tidligere eide vi 50 prosent hver av Vesterålskraft Vind, men nå er har vi kjøpt oss opp til 90 prosent. Her snakker vi om en totalinvestering på mellom 450 og 500 millioner, så vi går en svært spennende tid i møte. – Dere jobber vel også med et større prosjekt i Sørfjord i Tysfjord? – Ja, her snakker vi om ca. 33 vindturbiner med en total investeringsramme på nesten en milliard. Går alt slik vi håper vil disse være i produksjon i 2018. Da vil Nordkraft Vind ha realisert en total vindkraftproduksjon på 530 GWh, noe som utgjør om lag halvparten av den vannkraftproduksjonen Nordkraft har i dag, sier Tore Wiik. – Dere satser friskt? – Ja, vi er veldig framoverlent for å rekke deadlinen for grønne sertifikater som er innen 2020. I tillegg til de nevnte prosjektene har vi sammen med Lofotkraft konsesjonssøknad for ytterligere 20 vindmøller i Lofoten inne, så vi har noen spennende år foran oss, sier en svært offensiv Tore Wiik.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Styret i Nordkraft på befaring under byggingen av Nygårdsfjellet vindpark trinn 2.

Daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen la ned grunnsteinen for trinn 2 av vindparken.

Matthew Homola utfører service på vindmålemast på Sørfjordfjellet.

Nygårdsfjellet vindpark. (Foto: Michael Ulriksen).

Visste du at?

Nordkraft Vind planlegger å bygge en vindpark med 33 vindturbiner i Tysfjord til en kostnad på nesten 1 milliard kroner. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Fra utstillingsåpningen i Vinterfestuka. Prosjektleder Vigdis Bogholm og deler av utstillingen.

Nordkraft på museum I Vinterfestuka presenterte Nordkraft sin jubileumsutstilling på Museum Nord – Narvik. Det ble en ubetinget suksess, og deler av utstillingen har stått hele sommeren og utover høsten.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Utstillingen er satt sammen av prosjektleder for 100-årsjubileet, Vigdis Bogholm, sammen med Kristin Johansen og Julia Teigen. De har brukt mye tid på å finne frem både historiske bilder, gammelt utstyr, historiske dokumenter og protokoller fra selskapets spennende historie gjennom 100 år. Dette ble kombinert med bilder og informasjon om hvordan et moderne kraftselskap drives i dag. Alle ansatte og nordkraftpensjonister var invitert til åpningen av utstillingen. Til stede var også pensjonist

Hans Johnsen som kom med ideen til utstillingen. Både han og andre ansatte har vist stort engasjement og bidratt med en rekke historiske gjenstander. Direktør for Narvik Energinett, Per-Harald Ottestad, stod for selve åpningen. Han dro noen historiske (kraft)linjer fra strømmens hundreårige historie i Narvik. Utstillingen ble svært populær, og deler av den kommer til å stå utstilt til over sommeren.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Natur og Ungdom har ordet:

Vindkraft – en løsning

Representanter fra Natur og Ungdom på den ofisielle åpningen av Nygårdsfjellet Vindpark trinn 2 på Verdens Vindkraftdag 15. juni 2012. Leder for Natur og Ungdom Nordland, Ingrid Skjoldvær (til høyre) holdt tale på åpningen. 76

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

ing for framtiden Klimaendringene er den største utfordringen verden i dag står overfor. Løsningen ligger i fornybar, ren energi, som vindkraft. Verden baserer i dag store deler av energibruken på energi produsert ved hjelp av skittent og fossilt brennstoff. Også i Norge står fossil energi for store deler av energiforbruket. Klimaendringene krever at vi satser på de fornybare energikildene. Norge er priviligert med et kjempepotensial for utbygging av vindkraft med sin langstrakte og forblåste kyst, og blant de beste vindforholdene i Europa. Likevel har utnyttingen og utviklingen av vindkraft lenge gått veldig sakte. Nå ser det ut til å snu. Tenke globalt og handle lokalt 2012 ble et rekordår for produksjon av vindkraft i Norge. Det ble satt i drift 195,3 MW ny vindkraft og produsert til sammen mer enn 1,5 TWh, viser tall fra Norges vassdragsog energidirektorat. Det ligger an til at denne økningen innen vindkraft vil fortsette. Natur og Ungdom ønsker den nye fornybare energien velkommen. Men til tross for rekordåret 2012, står ikke produksjonen for mer enn 1,1 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Skal vi øke denne andelen, må vi utvikle teknologi og bygge ut mer vindkraft. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Planlegges godt Skal vi over til et mer bærekraftig samfunn, må vi satse på bærekraftige energikilder. Samtidig finnes det også utfordringer ved utbyggingen av vindkraft. Tapet av verdens biologiske mangfold har aldri skjedd raskere. Derfor mener Natur og Ungdom at vindparkene vi skal bygge ut i Norge må planlegges godt og plasseres ut fra hensynet til naturmangfoldet. Vi kan ikke løse det ene problemet uten det andre – og erfaring viser at dette også er mulig. De siste ti årene har Natur og Ungdom vurdert mange vindkraftprosjekter, og vi har til sammen sagt ja til utbygging av nesten 30 vindmølleparker. Disse parkene vil produsere over 10 TWh årlig, noe som tilsvarer strømforbruket til over 470 000 husstander, eller 3 Kårstø-gasskraftverk. Natur og Ungdom fortsetter kampen mot klimaendringene, og for fornybar energi. Vi gratulerer Nordkraft med 100-årsjubileet, og ønsker lykke til videre med de neste 100! Tekst: Embla Helle Nerland, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 1913

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

913-2013

1913: Høybakkfoss kraftverk bygges og settes i drift av Narvik kommunale elektrisitetsverk. Byen får strøm til gatelys og hus. 1914: Elverksbutikk og installasjonsavdeling. Silvannsfoss kraftverk settes i drift. 1922: Mølnfoss kraftverk settes i drift. 1932: Nygård kraftverk settes i drift og forsyner Ofotbanen, som har fått kraft fra Sverige siden 1923. 1940: Nygård kraftverk skytes i brann og blir senere bombet. I drift igjen samme år. 1954: Nye Håkvik kraftverk settes i drift. 1963: 50-års jubileum. Produksjon: 130 GWh. Ca. 100 ansatte. Omlegging fra vippe til målertariff for abonnentene. 1965: Elverket har 5 400 abonnenter. 1973: 60-års jubileum. Nytt administrasjonsbygg i Kongens gate innvies. 61 ansatte. 1974: Kommunesammenslåing. Ankenes kommunale kraftforsyning blir en del av Narvik kommunale elektrisitetsverk. 1978: AS Nordkraft stiftes og kontorsted legges til Storjord i Tysfjord. 1982: Sildvik kraftverk og Sørfjord kraftverk 1 og 2 settes i drift. Eier er AS Nordkraft. 1985: Taraldsvik kraftverk settes i drift. 1994: Narvik Energi AS blir etablert. Narvik kommune eier 100 %. 1998: Sirkelvann kraftverk i drift. 1999: Salg av strøm til kunder tar slutt. 2000: AS Nordkraft inngår 100 % i konsernet. Årlig kraftproduksjon ca. 800 GWh. 2001: Nettvirksomheten skilles ut i et eget datterselskap, Narvik Energinett AS. 2002: Danske Energi E2 AS kommer inn som deleier med vindkraftkompe- tanse. Nordkraft innvier nytt administrasjonsbygg i Teknologibyen. 2005: Nygårdsfjellet vindpark trinn 1 settes i drift med tre vindmøller. 2007: 102 ansatte i konsernet. Narvik Energi etablerer Enerconsult, et rådgivningsselskap for energieffektivisering. 2009: Fjellkraft AS, Norges nest største utvikler av småkraftprosjekter, kjøpes. Narvik Energi bytter navn og profil til Nordkraft AS. 2011: Nygårdsfjellet vindpark trinn 2 settes i drift med 11 nye vindmøller. 2013: 100-årsjubileum. Ved inngangen til året er det 170 ansatte i Narvik, Oslo og Mo i Rana. Konsernet har store og små vannkraftverk og ett vindkraftverk, med total produksjon på ca. 1,1 TWh (1 100 GWh). Narvik Energinett har 11 466 abonnenter. Eiere er Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft (16,66 %). Nytt administrasjonsbygg innvies på høsten.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Administrasjonsbygg gjennom tidene Tidligere holdt deler av e-verket til i det gamle rådhuset. I 1973 ble det såkalte E-verksbygget midt i sentrum tatt i bruk, og dette var hovedsete for E-verket fram til man fikk splitter nytt og toppmoderne administrasjonsbygg i Teknologiparken i 2002. Etter at selskapet har ekspandert de siste årene og leid kontorer i to bygg i tillegg til Teknologoveien 2, ble det besluttet å bygge ytterligere ett administrasjonsbygg i tilknytning til det som var i bruk. Dette ble innviet nært 100-årsdagen etter at det første kraftverket, Høybakkfoss, ble satt i drift 21. desember 1913.

Det gamle rådhuset i Kongens gate huset som et av flere bygg i byen deler av e-verket før 1973. Butikken var i første etasje. På denne tomta står Sentrumsgården i dag.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

I 1973 flyttet E-verket inn i dette bygget som ble oppført like ved det gam omtales fremdeles som E-verksbygget på folkemunne. Bildet er av nyere

I 2002 var tiden inne for å flytte inn i nye og topp moderne kontorlokaler i Teknologibyen.

like ved det gamle rådhuset. Bygget Bildet er av nyere dato.

I 2013 er et helt nytt administrasjonsbygg tatt i bruk.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Her ser vi en sprek gjeng fra Nordkraft som var med i NM for e-verk i Svolvær i 2010.

Fokus på helse og trivsel Nordkraft har alltid hatt gode tradisjoner for å ta godt vare på sine ansatte, og det skal de fortsette med. Etter krigen så ledelsen at påkjenningen for de ansatte i E-verket hadde vært store i krigsårene, og man fant ut at et feriehjem for rekreasjon og avkobling var en sak som kunne gagne både bedriften og de ansatte. I 1946 ble det avtalt at de ansatte kunne få disponere brakke 4, også kalt ”Fira” på Nygårdsfjellet som feriehjem, mot at de selv restaurerte og pusset opp hytta. De ansatte gikk på med både glød og iver, og allerede året etter kunne feriehjemmet innvies. Bedriftsklubb Narvik kommune hadde tidlig en bedriftslegeordning for sine ansatte, noe som da også de E-verksansatte fikk nyte godt av. I 1958 ble det startet en bedriftsklubb 82

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

som hadde som hovedformål å samle alle arbeidere og funksjonærer og som skulle ivareta felles interesser. Bedriftsklubben valgte styre for feriehjemmet ”Fira”, arrangerte møter og utflukter, ga ut bedriftsavis og valgte ”konsultativt medlem” til direksjonen. De ansatte betalte en årlig kontingent, og E-verket gikk inn med et fast årlig beløp. Personalklubben er nå blitt en personalforening med eget styre. Gode velferdsordninger Velferdsgodene har endret seg noe med årene. Nordkraft har ry på seg for å ha gode ordninger for de ansatte. – Bedriften har to hytter og en båt de ansatte kan låne. Det eneste kravet for å låne båten er at man har båtførerbevis. Personalforeningen har forskjellig tur- og friluftsutstyr til utlån, som for eksempel

kano, lavvo og primus, forteller personalleder Hanne Toftaker. Sosiale arenaer for hele familien Hun kan fortelle at man er opptatt av å bygge sosiale arenaer der både ansatte og deres familier kan møtes til felles hygge og aktiviteter. – Vi har blant annet hatt flere arrangementer i Nordkraft Arena, vi har ansatte som deltar i NM for e-verk, vi har sesongkort både i Narvikfjellet og Ankenesbakken, adgangskort både til ishockey- og Mjølnerkamper, og vi arrangerer alt fra utflukter til grillfest, forteller en engasjert Hanne Toftaker. IA-bedrift Helsefremmende tiltak og lavt sykefravær henger ofte sammen, og det har man tatt på alvor i Nordkraft.

Nordkraft Arena blir flittig brukt av de ansatte. Nordkraft har sesongkort til kamper og arrangerer av og til familiedag for de ansatte.

Lysheim i Håkvikdalen kan nå lånes av ansatte til helger og påske og andre ferier. Den brukes også som møtelokale og små avdelingsseminarer, strategisamlinger, etc.

– Vi er en såkalt IA-bedrift, (Inkluderende Arbeidsliv), som er et samarbeid mellom Nordkraft og NAV. Det forplikter, og vi tar dette veldig alvorlig. Det er en omfattende avtale som forplikter ganske sterkt. Vi har også valgt å strekke oss enda lenger. Fokuset er stort på å forebygge fravær. Det gjør vi med flere ordninger, blant annet tilrettelegging for fysisk aktivitet, og ulike ordninger for å få ansatte raskere tilbake i arbeid, sier hun. Som mange arbeidsgivere for lengst har skjønt, kommer man ingen vei dersom ikke de ansatte trives og tas vare på. I Nordkraft har dette vært en selvfølge i mange tiår, og det vil det fortsette å være i fremtiden også.

Dette er brakke 4 som ble oppført under byggingen av Nygård kraftverk. Etter krigen fikk de ansatte disponere denne som rekreasjonshytte. Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Kraftfulle fremtidsdrømmer En uhøytidelig spørreundersøkelse blant de ansatte i Nordkraft om de ansattes fremtidsdrøm for Nordkraft sammenfaller godt med eiernes drømmer.

I dag tar vi allmenn stemmerett og elektrisk belysning i gatelyktene som en selvfølge. I 1913 var dette drømmer som var i ferd med å gå i oppfyllelse. De seneste 100 årene har elektrisitet revolusjonert og forenklet oppgaver, både hjemme og på jobb. Elektrisitet har i det hele tatt vært en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen og mange drømmer har blitt oppfylt på strøm. Vi har til og med vært en tur på månen. Riktignok noe de fleste bare har fått oppleve gjennom elektrisk drevne apparater. Visjonen Fram mot jubileumsåret 2013 har Nordkrafts visjon vært ”å være ledende på utvikling av fornybar energi i Nord-Norge”. En visjon sier noe om ønsket retning for selskapet og er noe både eiere og ansatte kan samles om og jobbe mot over tid. En visjon er på mange måter eiernes ”drøm” for selskapets fremtid. Spørreundersøkelse Prosjektet Norske Drømmer fikk tidlig i jubileumsåret i oppgave å gjennomføre en uhøytidelig spørreundersøkelse om de ansattes drømmer for Nordkrafts fremtid. Vi spurte rett og slett følgende spørsmål til alle de ansatte: ”Hva er din fremtidsdrøm for Nordkraft?”. Da vi kategoriserte svarene fant vi ut at de ansattes drømmer for Nordkrafts fremtid i hovedsak handler om fem temaer: Arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter for de ansatte, god lønnsomhet, lokal og regional tilstedeværelse, lederskap i landsdelen

og bransjen, samt suksess innen bærekraftig og fornybar energi. Her er noen eksempler på drømmer på Nordkrafts vegne:

og det kommer også frem blant assosiasjonene: samfunnsengasjert, bidragsyter, omtenksom, verdiskapende og raus.

• En god, trygg og spennende arbeidsplass som alle kan være stolte av. • Et lønnsomt, velrenommert selskap, med fokus på fornybar kraftproduksjon. • Jeg vil at selskapet skal vokse og være en motor for Narvik-samfunnet. • At Nordkraft skal være en ledende energiaktør i Norge. • Bærekraftig leverandør av fornybar energi.

Drømmeoverskrift Det å si noe skråsikkert om fremtiden er vanskelig, men vi kan være rimelig sikre på at avisen Fremover vil følge med på Nordkraft også i de neste 100 år. Da vi spurte de ansatte om hva som ville være et drømmeoppslag i Fremover, viste det seg at de ansatte virkelig er ambisiøse på Nordkrafts vegne. Overskrifter som ”Nordkraft utvider i Europa”, ”Nordkraft er kåret til Nord-Norges beste arbeidsplass” og ”Nordkraft kjøper Statkraft” vitner om ansatte med store ambisjoner for arbeidsplassen sin.

At de fleste ansatte deler eiernes drømmer for selskapet må sies å være et godt utgangspunkt for de neste 100 årene. Tre ord For å oppfylle fremtidsdrømmene, er det naturlig å ta utgangspunkt i selskapets styrker. I et forsøk på å finne nøkkelen til suksess spurte vi derfor de ansatte om hvilke tre ord de assosierer med Nordkraft. Til venstre er svarene oppsummert i en ordsky. Det er slett ikke dårlig for en hundreåring å bli forbundet med ord som kompetent og ansvarlig. Når de ansatte i tillegg mener jubilanten er nødvendig, solid og kraftfull, så lover det også godt for fremtiden. Interessant er det også at det dukker opp motsetninger når man kommer med et slikt spørsmål. Vi fikk svar som nyskapende og tradisjonsrik, traust og dristig, forsiktig og utfordrende. Nordkraft har i mange år jobbet med sin samfunnsrolle,

Her er et knippe drømmeoverskrifter vi kan håpe å se i avisene fremover: Nordkraft gir tidenes bonus til ansatte Nordkraft er elsket av lokalsamfunnet Nordkraft går på børs Nordkraft satser på solenergi Nordkraft lager mest miljøvennlig energi i landet I 100 år har Nordkraft oppfylt elektriske drømmer. I 100 år har Nordkraft gitt de ansatte smør på brødskiva og narvikingene lys i taklampa. Det finnes likevel fortsatt mye å drømme om. Ting som muligens tas som en selvfølge om 100 år fra nå. For eksempel gatelykter på solenergi, Nordkraft på børsen og fete bonuser.

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

fjellkraft.no

Fjellkraft

design: rekylreklame.no

Vi utvikler vannkraftverdier i samarbeid med grunneierne. Det skal vi fortsette med.

HELT NATURLIG

Nordkraft 100 ĂĽr 1913 â&#x20AC;&#x201C; 2013

Ansatte våren 2013

Nordkraft Produksjon, drift kraftverk og drift småkraftverk På bilen: Sturla Landsem (driftsingeniør), Odd Gundersen (teleingeniør), Tage Karlsen (avdelingsleder drift småkraftverk), Dan Olaisen (stasjonsleder), Lasse Robertsen (maskinmester) og Kristian Bakkehaug (stasjonsleder). Foran: Henry Villanger (maskinmester), Roger Bruksås (stasjonsleder), Tore Larsen (driftsingeniør), Bård Lunde (avdelingsleder drift kraftverk) og Geir-Odin Olsen (maskinmester). Ikke til stede: Ole Punsvik (teleingeniør), Finn Kristensen (fagarbeider) og Vigdis Lindland (renholder). Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Fjellkraft Narvik og Mo i Rana Bak, fra venstre: Guttorm Ræder (gruppeleder prosjekt), Jon Ingebrigtsen (prosjektdirektør), Viggo Olsen (utbyggingskoordinator), Svein Erik Høiem (prosjektutvikling), Børge Klingan (utbygging), Tor Gunnar Evensen (gruppeleder nett prosjektutvikling), Ole André Steinsvik (prosjektleder konsesjon), Eivind Gaarden (prosjektleder el. mek. utbygging), Michael Schwabe (prosjektleder) og Simon Stokvold (prosjektleder prosjektutvikling nett). Foran, fra venstre: Rune Sveinsen (prosjektleder), Veronika H. L. Wæraas (porteføljesjef), Ronald Karoliussen (prosjektleder utbygging), Lars Ivan Markås (prosjektleder), Stein Viggo Karoliussen (byggeleder utbygging), Kai Rune Baustad (prosjektleder utbygging), Hanne Enevoldsen (prosjektleder prosjektutvikling), Thomas Brændvik (prosjektleder prosjektutvikling), Torbjørn Sneve (gruppeleder konsesjon), Steffen Henriksen (prosjektleder prosjektutvikling) og Stig Arne Larsen (prosjektleder utbygging). Ikke til stede: Maria F. Dahl (prosjektleder konsesjon), Jan Terje Solhaug (prosjektansvarlig el. mek.) og Hans Ola Pedersen (prosjektleder prosjektutvikling).

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Narvik Energinett, nettavregning

Bak fra venstre: Terje Storlien (avdelingsleder – DLE*), Gøril Rustad Olsen (seksjonsleder- Nettavregning), Reidun Klausen (kundebehandler), Eivind Johansen (kundebehandler), Gøril Johnsen (gravemelding), Wenche Vanje Andreassen (prosjekt/informasjon), Yngve Torgersen (målermontør). Foran fra venstre: Torfinn Storelv (tilsynsinspektør – DLE*), Stian Eklund (leder - måling og avregning), Ole-Magne Haugland (målermontør), Jonas Makitalo (måletekniker). * (DLE: Det Lokal Eltilsyn)

Nordkraft Produksjon, teknisk stab og VTA/Bygg Åge Strøm (produksjonssjef), Tor Arne Jenssen (senioringeniør), Åge Jensen (senioringeniør), Jan Leif Olaisen (ingeniør), Ørjan Steien (senioringeniør), Frode Henriksen (avdelingsleder) og Roger Sværd (hydrolog). 90

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft Produksjon, økonomiavdeling Fra venstre: Terje Andersen, prosjektcontroller. Jan Are Bakke Mikalsen (økonomi/finanssjef), Anett Kristensen (konsernregnskapssjef), Marianne Eilertsen (systemansvarlig Agresso), Jean Otto Karlsen(økonomidirektør), Mette Dickinson (konserncontroller), Mette Sørensen (regnskap), Julia Teigen (regnskap), Anne Karin Edorsen (økonomikonsulent).

Fjellkraft Oslo Stående fra venstre: Svein Mygland (forretningsutvikler), Hilde Vandeskog(jordskiftekandidat), Kjetil Forseth (forretningsutvikler). Sittende fra venstre: Malin Ninasdatter Mjelva (markedskonsulent), Øistein Mathisen (forretningsutvikler), Gustav Grutle (markedsdirektør), Espen Sagen (forretningsutvikler), Vibeke Corwin (markedskonsulent). Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nettforvaltning/administrasjon

Nederst fra venstre: Jan Roger Fjellbakk (økonomileder), Tor Einar Wollan (seksjonsleder Nettforvaltning), Per Harald Ottestad (adm. dir), Hanne Toftaker (HMS/HR-leder), Frank Ole Jenssen (IT-leder), Stig-Arne Jakobsen (ingeniør, nestleder), Sara Kristin Berg (ingeniør), Anne Marit Bergesen (kundebehandler nettavregning), Angelica Hansen (regnskapsmedarbeider), Stig Thorvaldsen (ingeniør). Ikke til stede: Jan Hugo Johnsen (ingeniør). 92

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Enerconsult Bak, fra venstre: Viktor Johansen (energirådgiver), Morten Andersen (markeds- og økonomileder) , Torben Søraas (gruppeleder Energirådgivning) , JimRoger Pedersen (ingeniør) , Glenn Haugen (energirådgiver) , Eduardo Bretas (MSc phD) , Roy Antonsen (daglig leder). Foran, fra venstre: Nijlas I. J. Eira (energirådgiver) , Gerard Zuidhoek (ingeniør), Anita Tobiassen (energirådgiver) , Gisle G. Netland (sivilingeniør). Ikke til stede: Trond Paasche (energirådgiver) og Stig Allan Stokvik (energirådgiver).

Nordkraft Produksjon, handel Kristian A. Johansen (handelssjef), Marius Larsen (produksjonsplanlegger), Espen Solvin (krafthandler) og Tore Schjeldrup (leder produksjonssentral). Ikke til stede: Geir Are Danielsen (systemansvarlig produksjonssentralen). Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Administrerende direktør og Nordkraft Produksjon: Administrasjonsavdelingen, HMS-avdelingen og avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Vigdis Bogholm (kommunikasjonsrådgiver) , Kristin Dahlin Simonsen (innkjøpssjef) , Cato Fredriksen (IT-rådgiver), Per Anders Knudsen (IT-leder), Kristin Johansen (renholder), Silje Olsen (renholder) , Karin Rognmo Mellem (HMS-sjef), Eirik Frantzen (administrerende direktør), Gørild Garnes (renholdsleder), Malin Uteng Johansen (HR-rådgiver), Svetlana Karlsen (renholder), Linn Ottestad (renholder) , Jan Andorsen (vaktmester), Knut Eirik Sletbakk (administrasjonssjef), Hanne Didriksen (HMS- controller), Hanne Gjerstad (sekretær) og, Sverre Mogstad (kommunikasjonsleder). Ikke til stede: Lill Hege Bjørkaas (sekretariatsleder) og Rune Johansen (HR-sjef).

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Narvik Energinett, entreprenør

Øverst fra venstre: Kim Reidar Ranset (energimontør) Kristian Johansen (energimontør), Bjørn Harald Leiros (energimontør). I kurven: Kåre Ingebrigtsen (energimontør). Rad to fra venstre: Osvald Kristiansen (verkstedansvarlig), Geir Sjåfjell (seksjonsleder – entreprenør), Tor Erik Edvardsen (lagerleder), Frank Hansen (energimontør), Edith Storvoll (energimontør), Trond Hansen (fiberansvarlig), Lars Arild Aas (drift- og ressursplanlegger). Sittende mellom rad 2 og 1: Martin Kristoffersen (lærling). Rad 1, fra venstre: Torbjørn Dåbach (energimontør), Lasse Kjelland (energimontør), Pål Iver Ranset (energimontør), Stian Lien (lærling), Jonny Andre Jakobsen (energimontør), Tore Svenning (energimontør), Arne Vatnvåg (energimontør), Terje Jacobsen (prosjektleder). 96

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft Vind Bak, fra venstre: Tore Wiik (administrerende direktør), Brynjar Forsaa (stasjonsleder vindkraft), Ulf R. Hanssen (prosjektleder), Torkjell Lund (prosjektsjef), Matthew C. Homola (prosjektleder) og Frank Gunnar Solli (maskinmester vindkraft). Foran: Frode Andreassen (energioperatør) og Ralf Langhard (energioperatør). Ikke tilstede: Eirik Indahl (avdelingsleder vindkraft).

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

Nordkraft Produksjon, kraftverk service. Bak fra venstre: Tommy Hanssen (avdelingsleder), Elisabeth Normann (mekaniker), Pål Roar Amundsen (fagarbeider), Christian Jenssen (energioperatør), Robin Josefson (energioperatør), Raymond Kristensen (fagansvarlig maskin), Alf Inge Johnsen (fagansvarlig elektro), Preben Kristensen (energioperatør), Sander Lillevåg Eriksen (lærling), Arne Laborg (mekaniker), Ove Jøran Fossheim (energioperatør), Joakim Johnsen (energioperatør), André Olsen (lærling), Thomas Sørslett (energioperatør), Jack Eilertsen (fagarbeider). På golvet: Tord Eidstø (ressurskoordinator), Arvid Johansen (fagarbeider) og Kjetil Olsen (fagansvarlig bygg).

Nordkraft 100 år 1913 – 2013

nordkraft.no

POSITIV DRIVKRAFT

design: rekylreklame.no

er viktig i den lokale samfunnsutviklinga. Det skal vi fortsette med.

HELT ELEKTRISK