COMMA
BOKMAGASIN FRA FORLAGSHUSET COMMENTUM
LEGEETIKK ANNO 1700
SETT GJENNOM TYSKE LINSER
EN REISE PÅ BALKAN
– Han hadde tallrike elskerinner, satte barn
Militærhistorisk forening presenterer et
Det sosialdemokratiske NATO-landet Norge
på i alle fall én av dem og prøvde først å
unikt bokverk med mer enn 700 bilder tatt
og den kommunistiske ettpartistaten Jugo-
nekte for farskapet og så å frata moren
av tyske soldater under 2. verdenskrig.
slavia hadde tett kontakt i flere tiår.
jordmorbevillingen hennes.
2021
INNHOLD 03 04 Lederen Elendig lege Historien øver oss i å se vår egen tilværelse
Torgrim Sørnes legger ikke fingrene imellom
utenfra, og som en rekke av hendelser som
når han skildrer det som trolig var 1700-tal-
kunne gått annerledes.
lets verste lege.
08 12 Unike – Behovet for krigsglimt nyansering er stort Tyske soldater ble oppfordret til å sende
– Jeg har møtt mange stereotypiske og
hjem bilder fra tjenesten i Norge. Det gir oss
misvisende oppfatninger og mye svart-hvitt-
et unikt innblikk i tyske soldaters hverdagsliv
tenkning om Jugoslavia og eks-Jugoslavia, sier
på “fronten”.
Kristian Hagestad.
ANSVARLIG UTGIVER: FORLAGSHUSET COMMENTUM, LANGGATA 30, 4306 SANDNES TLF. 51961240 // POST@COMMENTUM.NO // WWW.COMMENTUM.NO
2
COMMA
REDAKTØRENS BETRAKTNINGER
Aldri mer Sommeren 2021 markerte vi ti år siden 22. juli. Merket med #aldriglemme og #aldrimer22juli ble historien om 22/7 2011 fortalt om og om igjen, med flere nye stemmer fra berørte og ofre som ikke tidligere hadde orket eller klart å bidra med sine opplevelser og sine minner. Samme dag, samme hendelser, samme historie, men ulike mennesker med egne perspektiv og unike erfaringer ga også lesere og lyttere ny innsikt i det som var en velkjent historie. Barn elsker å høre historier fra de selv var små. Samme fortelling, helst med nøyaktig de samme detaljene, skaper fryd av gjenkjennelse og tilhørighet. Slektsforskning trender også blant voksne, på jakt etter forbindelseslinjer og ankerpunkt for sin egen opprinnelse. «Hvor kommer du fra?» er vår kulturs første bli-kjent-spørsmål, etter navn, men før sivilstand og alder. Vår egen historie gir oss rotfeste i vår egen grunn, og veves sammen med andres. Våre forfedre og de vi lever sammen med, i familie og samfunn. Gjennom historien og historiene knyttes bånd av identitet og tilhørighet. Du ser det også i årets Commentum-katalog: Vi vil fortelle historien vår om igjen. Med tilbakeskuelsens etterpåklokskap, men også med undring og nysgjerrighet på det som var den gang, da det selvsagte var noe annet enn nå. Vi vil lese om «krigen» på nytt, for nysgjerrigheten blir aldri mett. Vi vil høre om skjebnen til krigsveteranen en gang til, for vi kan gi ham bedre forståelse enn han fikk i sin egen tid. Vi vil grøsse over karrierelegen som utnyttet sin stilling, for i all sin uvirkelige groteskhet klinger det med en erkjennelse av at vi også for lett godtar vår samtids urimeligheter – og samtidig en voldsom takknemlighet for at vi lever nå, og ikke da. Historien øver oss i å se vår egen tilværelse utenfra, og som en rekke av hendelser som kunne gått annerledes. Det gir oss også håp for vår egen nåtid: Den er foranderlig og påvirkelig. De sier at «historien gjentar seg», men det gjør den bare hvis vi gjentar den.
HEIDI GARVIK Redaktør
COMMA
3
1700-tallets verste lege? AV AUDUN RØMCKE
Torgrim Sørnes graver seg gladelig ned i fortidens grusomheter. Nå har han dokumentert livet til Jon Gisleson, Buskeruds første fylkeslege, og resultatet er både fascinerende og hårreisende. Boka har fått tittelen «Dr. Gisleson og hans pasienter» og kommer ut på Commentum.
S
ørnes er pensjonert gynekolog med voksne barn som har forlatt redet, men han har en liten hund, Elvis, og hustruen til å holde fortet. – Jeg har alltid hatt historie som hobby, litteratur som
elskerinne og gynekologien som levebrød, forteller han. Tidligere har Sørnes utgitt fem bøker i en serie som beskriver alle henrettede personer i Norge, og foreløpig dekker serien årene fra 1759 til 1876. – I tillegg har jeg kommet med en biografi over den tragiske bøddelen i Trondhjem, Mathias Fliegenring, forteller han. – Fliegenring ble i 1728 dømt til livsvarig fengsel for å ha tatt livet av sin to år gamle datter, men han døde i fengselet av skjørbuk samme vinter. Snublet over Gisleson Ideen til boka fikk Sørnes da han snublet over dr. Gisleson i forbindelse med research på en drapssak der Gisleson var sakkyndig. – Det slo meg: «For en arrogant type.» Dømmesyke erstattet dømmekraft, arroganse erstattet innsikt – så fikk jeg lyst til å se på hva slags personlighet det dreide seg om. Jeg har jo som lege i snart førti
>>
Torgrim Sørnes har sans for morbid historiefortelling.
4
COMMA
Han saksøkte si pasienter, forfal ninger, underslo midler og kaste rundt seg med n beskrivelser av leger.
ine lsket rego offentlige et uavlatelig negative sine kol-
DR. GISLESON OG HANS PASIENTER Dr. Gisleson var Buskeruds første fylkeslege – «amtsphysicus». Han var opprinnelig islending, studerte i København og bosatte seg i Drammen, hvor han raskt ble beryktet. Foraktet av befolkningen, avskydd av sine overordnede og fryktet av sine pasienter, hatet av sine kolleger og baksnakket av de få venner han måtte ha, tilbrakte han sitt liv i Norge i en tilværelse av fyll, hor, løgn og sjarlataneri, underslag og falske regninger, rettssaker og injuriesøksmål. Som en gammel, forfyllet mann giftet han seg med en tilbakestående 15-åring for å få klørne i hennes arv. Da han til slutt døde, trakk hele Buskerud fylke et lettelsens sukk. Dr. Gisleson og hans pasienter Torgrim Sørnes 15 x 21, innbundet, 322 sider ISBN: 9788284161686 Utsalgspris: kr 398
COMMA
5
år levd med Helsetilsynet og fylkeslegenes snerrende, overlegne bølletakter og ble Dr. Cheselden underviser et interessert publikum i 1732.
nysgjerrig på det også – har de alltid vært slik? – Det viste seg etter hvert som jeg fortsatte å lete i dokumentene om Gisleson – dokumenter fra Drammen, Oslo, København og Island – at han var enda verre enn jeg trodde, forteller Sørnes. – Så hvorfor ikke skrive en bok om denne fordervelige fyren? tenkte jeg da. Minusvariantene må også få komme frem. Spesielt hvis det kan belyse den systemsvikten som lar dem få fortsette å herse med befolkningen. En tvilsom karriere «Dr. Gisleson og hans pasienter» tar for seg Gislesons liv helt fra studietiden i København og frem til han døde i Drammen i 1804. – Gisleson begynte som en fattig bondestudent fra Island, forteller Sørnes. – Han var iallfall fattig etter eget utsagn hver gang han søkte på stipendier. Ved et subtilt bedrageri klarte han å få kongens stipendium til å studere i København. Etter avlagt eksamen manipulerte han seg inn som amtsfysikus i Drammen, hvor han klarte å forbli til sin død til tross for gjentatte forsøk på å få ham fjernet. – Han hadde tallrike elskerinner, satte barn på i alle fall én av dem og prøvde først å nekte for farskapet og så å frata moren jordmorbevillingen hennes. Han saksøkte sine pasienter, forfalsket regninger, underslo offentlige midler og kastet uavlatelig rundt seg med negative beskrivelser av sine kolleger. Mot slutten av livet giftet han seg med en tilsynelatende rik arving, en jentunge på femten år, mens han beholdt sin elskerinne i huset og lot henne tyrannisere konen.
6
COMMA
En aktuell problemstilling Forfatteren mener mange kan ha interesse av å lese boka, ikke bare de historieinteresserte. – Målgruppene her er mange, forklarer han. – Dette tror jeg bør bli en bok spesielt for de som er interesserte i hvordan en psykopat avanserer i et system som ikke klarer å stoppe ham, forteller Sørnes. – I tillegg vil det være av interesse for folk som vil vite mer om 1700-tallets helsevesen og medisin, for ikke å snakke om drammensere. Jeg tror dette vil bli en «snakkis» dersom jeg har klart å få budskapet tydelig frem. Korrupsjon er alltid viktig. – Budskapet i boka er hvordan et i utgangspunktet dårlig menneske kan nå høyt opp i det offentlige
Han fortsetter bare med sitt, fullstendig uanfektet, og hans overordnede er enten hjelpeløse eller likegyldige. Jeg vil anta at det samme skjer i dag.
helsevesenet og i den stillingen få anledning til å fortsette å spre sin ondskap rundt seg uten at man klarer å få stoppet ham igjen. Han fortsetter bare med sitt, fullstendig uanfektet, og hans overordnede er enten hjelpeløse eller likegyldige. Jeg vil anta at det samme skjer i dag. Et unikt perspektiv på 1700-tallet Sørnes understreker at ingen ennå har skrevet sakprosabøker om legestanden på 1700-tallet. – Dette er det ingen som har skrevet om før. Det er det første lys som kastes over et mørkt felt. Ikke bare 1700-tallet, som jo er et mørkt århundre i norsk historie, men også hvordan det norske helsevesenet ble styrt – og fortsatt blir styrt. – Vil du vite mer om hva legene på 1700-tallet faktisk drev med? Hvordan deres medisinering var basert på overtro, bløff og grådighet; hvordan de uten blussel eller skam plyndret sine pasienter og æreskjelte hverandre? Les denne boken. Tror du det ikke skjer i dag? Les denne boken. Vil du vite hvordan psykopater stiger til topps i det offentlige systemet? Les denne boken. Samfunnets skyggeside Sørnes har nå en rekke historiske bøker under beltet, med det fellestrekk at de gir et realistisk bilde av samfunnets skyggeside. – All biografi er en selvbiografi, forteller han. – Da jeg skrev om den stakkars Fliegenrings skjebne, følte jeg hele tiden at «det kunne vært meg». Slik hans overordnede oppførte seg mot ham, var det rart han ikke klikket før. Da jeg skrev om Gisle-
men da med meg i rollen som et av Gislesons ofre. – Jeg kunne selvsagt skrevet om noen mer moderne, for ikke å si nålevende personer. Men bak hver psykopat står det alltid en advokat. Derfor tror jeg at jeg sparer meg for mye bråk ved å bruke en person som er død for såpass lenge siden. Dessuten må man si at heltene i norsk historie allerede har fått sine biografier. Avskummet derimot, blir sjelden verdiget noe mer enn en fotnote. I hele mitt forfatterskap har jeg forsøkt å beskrive de aller nederste lag av samfunnet, både moralsk og sosialt. Av dem jeg har beskrevet, hadde Gisleson faktisk høyest sosial rang, men til gjengjeld var han en moralsk gjennomfordervet person. Flere prosjekter på gang Sørnes er langt fra ferdig som forfatter. – For tiden arbeider jeg med neste bind om de henrettede, forteller han. – Det har fått tittelen «Et villnis av redsler». Samtidig forsøker jeg å samle stoff til to andre bøker: en om dr. Ambrosius Rhodius, som var lege i Christiania på 1600-tallet og som sammen med sin hustru igangsatte en av de største hekseprosessene i vårt land noensinne. Samtidig arbeider jeg også med en bok om krigsforbrytelser i forbindelse med det svenske angrepet på Norge i 1716. Vi gleder oss allerede!
son, følte jeg hele tiden at «dette kunne vært i dag»,
COMMA
7
700 UNIKE BILDER FRA KRIGEN Av AUDUN RØMCKE
Medlemmene i Militærhistorisk forening Rogaland (MHFR) fornekter seg ikke. Da covidpandemien satte en stopper for dypdykk i arkiver, satte de seg ned og fant fram bildemateriale fra egne bildesamlinger. Resultatet er blitt en bok med 710 unike glimt, fotografert av tyske soldater.
8
COMMA
M
ilitærhistorisk forening Rogaland
hvor vi med en kort tekst forteller om tysk-
er en samling lokalhistorikere med
ernes militære interesser i regionen, hvorfor
god kunnskap om norsk militærhis-
det var soldater akkurat her. Hvert kapittel,
torie. De står bak bokserien “Glimt fra Okku-
altså hver region, har mellom 50 og litt over
pasjonen”, som har utkommet i sju bind så
100 bilder, hvor vi med korte tekster forteller
langt. Nå er bind nummer åtte på trappene.
hva bildene viser, forklarer Atle Skarsten.
– På grunn av reiserestriksjoner og stengte arkiver i inn- og utland, måtte vi denne gang
Boken passer kort fortalt til alle som er interes-
se i våre egne bildesamlinger, og det ble
sert i krigshistorie og ikke minst lokalhistorie.
naturlig for oss å komme med en ren bilde-
Her finnes bilder av både bygninger, skip, ja
bok, forteller Atle Skarsten, som er primus
hele landområder som har forandret seg eller
motor for historieforeningen.
forsvunnet i løpet av de siste 80 år. Ligger flere bind i støpeskjeen?
Medlemmene i foreningen sitter på et stort
– Ja, vi gir oss ikke enda og kan vel røpe at vi
bildearkiv, og dette kom godt med da covid-
parallelt har arbeidet med bind 9 som vil om-
viruset førte til full brems i hele verden.
handle motstandsbevegelsen i Rogaland.
– MHFR bruker, som de fleste vet, alle inntjente midler på å kjøpe inn originalt bildemateriell og dokumentasjon til nye prosjekter. I mange tilfeller kjøper vi hele fotoalbum og større samlinger av bilder tatt av tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under krigen. Gjennom disse årene har dette resultert i en formidabel samling på flere tusen fotografier, hvorav flesteparten aldri tidligere er offentligjort, sier Skarsten entusiastisk. – I denne boken har vi plukket ut det vi mener er et svært interessant knippe bilder, godt over 700 bilder, fra hele fylket. Bildene er tatt av tyske soldater i dagligdagse situasjoner, og viser på mange måter hvordan
Idyll på Haugalandet. Fotografert av tysk soldat.
den vanlige tyske soldat opplevde Rogaland under okkupasjonen. Alt fra båttur i Lysefjorden, til vinproduksjon i Egersund og artillerimanøver i Haugesund sentrum. Det gjenstår å se hva anmeldernes dom blir over det åttende bindet i okkupasjonsserien til den militærhistoriske foreningen. Men vi våger påstanden at dette utvilsomt må være den mest innholdsrike boken av sitt slag fra Rogaland. Bildene som presenteres er i stor
Bildene er tatt av tyske soldater i dagligdagse situasjoner.
grad privatfotos, ikke offisielle presse- eller propagandabilder. Det hele er organisert på oversiktlig vis. – Vi har delt inn Rogaland i ni regioner, og hver region har dermed sitt eget kapittel,
COMMA
9
OKKUPASJONEN I BILDER. TYSKERNES EGNE MINNER FRA ROGALAND De tyske soldatene som kom til Rogaland under okkupasjonen fant en geografi som var svært ulik sin egen, nesten litt eksotisk. Her fotograferte de flittig, både til sine egne fotoalbum og minnebøker, men også for å sende bilder hjem til bekymrede slektninger. Utad fremsto den tyske okkupasjonshæren som disiplinert og korrekt, men i soldatbrakkene ble både soldatenes ablegøyer og fuktige lag foreviget. Bak lukkede dører var de fl este soldatene ikke annet enn tyske
10
COMMA
ungdommer og unge menn, sendt ut for å okkupere et land de på mange måter fant eksotisk, men også litt gammeldags. Okkupasjonen i bilder. Tyskernes egne minner fra Rogaland Militærhistorisk Forening Rogaland, Atle Skarsten / Odin Leirvåg / Erik Ettrup / Tor Ødemotland / Hjalmar Inge Sunde 21 x 27, innbundet, 448 sider ISBN: 9788284161716 Utsalgspris: kr 449
TUNGTVANNSHELTEN NASJONEN SVIKTET Fredsvåren 1945 kunne Kasper Idland se tilbake på over fem år med kamphandlinger, både raid og sabotasjeaksjoner. Han deltok i Joachim Rønnebergs Gunnerside-gruppe, som utførte tungtvannsaksjonen på Vemork. Dermed var navnet hans risset inn i krigshistorien med gullskrift. Han var en hjemvendt helt. Etterkrigstiden ble ikke slik Kasper hadde forventet. Etter krigen festet uroen, angsten og følelsen av ikke å strekke til, grepet. For helten fra Kompani Linge begynte en nedadgående spiral. I en tid da menn ikke skulle vise svakheter, og flere tiår før noen visste hva posttraumatisk stresslidelse var, måtte Kasper kjempe en ensom kamp. Tungtvannshelten nasjonen sviktet Nils-Helge Amdal / Jack Rostøl 13 x 20, heftet, 236 sider ISBN: 9788284161709 Utsalgspris: kr 198
HISTORIER FRA RISKA
Stort og smått fra riskabygdas interessante historie presenteres av Riska historie- og museumslag. Historier fra Riska Enok Lauvås (red.) 15 x 19, innbundet, 205 sider ISBN: 9788284161730 Utsalgspris: kr 298
COMMA
11
– Behovet for nyansering er stort Av TOM GAUDLAND
– Jeg har møtt mange stereotypiske og misvisende oppfatninger og mye svart-hvitt-tenkning om Jugoslavia og eks-Jugoslavia. Behovet for nyansering er stort, sier Kristian Hagestad, som med boka Jugoland håper å gi en balansert fremstilling av et spennende kapittel i europeisk historie.
H
agestad har fulgt utviklingen i Jugoslavia og etter hvert i nye land på VestBalkan siden 1967 gjennom reiser, personlige kontakter, media og i ti år som medlem av Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter.
– Reaksjoner jeg har fått på kronikker og foredrag har vist at mine inntrykk, opplevelser, erfaringer og faktakunnskap kunne ha allmenn interesse. Gjennom tre–fire tiår var det et nært forhold mellom Jugoslavia og Norge med bred kontakt på mange plan. Denne historien er lite kjent blant yngre generasjoner, og har tidligere heller ikke vært samlet omtalt i bokform, forklarer Hagestad. Den pensjonerte legen har tilbragt størstedelen av livet i indre Agder, de siste 24 år på et småbruk i Birkenes. Han er gift, har to barn og fire studerende barnebarn. – Jeg har alltid hatt reiselyst. Vest-Balkan har blitt flittigst besøkt. Sørøst-Asia har også mange ganger vært reisemål. Hagestad er lege med videreutdanning i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid. Første del av yrkeslivet drev han mest klinisk arbeid, hovedsakelig i allmennmedisin, men også på sykehus. Senere ble det samfunnsmedisinsk virke på heltid som fylkeslege i 23 år. Han har hatt en rekke verv i organisasjoner, både i helsefaglig og kulturell sammenheng; fra Legeforeningen og European Public Health Association til lokalmuseum og faglitterære aktiviteter. – Skriving har i mange år vært både hobby og bigeskjeft, opplyser Hagestad. Det har dreid seg om artikler i fagtidsskrift, bidrag til lærebøker, populærmedisinsk formidling i avis, magasin og bøker, samt debattinnlegg og kronikker i dagspressen. En mangeårig helsespalte i Fædrelandsvennen resulterte i Karl Evangs pris for helseopplysning.
12
COMMA
Drikkevannstårnet i Vukovar med skader etter serbisk bombardement i 1991.
COMMA
13
At det nå er blitt bok om det tidligere Jugoslavia, er ingen tilfeldighet. Kristian Hagestad har et hjerte som brenner for Balkan. – Under skrivearbeidet har jeg opplevd bred interesse for temaet. Mange i den eldste generasjonen har minner knyttet til Jugoslavia med sin ikoniske leder Tito. De vil vite mer både om landet som var og om de nye landa. Yngre generasjoner er opptatt av årsaker til de brutale krigene på 1990-tallet. Om lag 14 000 nordmenn deltok i 1990-årene i internasjonale militære operasjoner i det tidligere Jugoslavia, og mange av dem ønsker å vite mer om hva som senere er skjedd. Etterkommere til mange av flyktningene som kom hit, har spørsmål om sine foreldres tapte fedreland og forholdet mellom Jugoslavia og Norge. Hagestad kan fortelle at få steder i verden spiller oppfatninger om fortiden så stor rolle i dagens samfunn som på VestBalkan. I boken har han derfor tatt med en gjennomgang av Balkans historiske bakgrunn. – Den er gjort kortfattet og malt med så bred pensel at faghistorikere kanskje vil rynke på nesa. Hovedvekten er lagt på den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia som oppstod etter andre verdenskrig, oppløsningen gjennom blodige og brutale kriger på 1990-tallet, samt de sju nye landa som oppstod av ruinene etter Jugoslavia, sier Hagestad. Kontakten mellom Norge og Jugoslavia var helt spesiell. – I en egen bolk omtaler jeg den særegne relasjonen mellom
Under skrivearbeidet har jeg opplevd bred interesse for temaet.
det sosialdemokratiske NATO-landet Norge og den kommunistiske ettpartistaten Jugoslavia. Kontakten, som utspant seg gjennom tre–fire tiår, omfattet et vidt spekter; politikk, kultur, utdanning, handel og næringsvirksomhet, helsetjeneste, turisme, fagforeninger, yrkesorganisasjoner og grasrotbevegelser. Forholdet mellom Norge og de sju nye statene som er kommet til etter 1990, omtales også. Det er behov for en oppdatert fremstilling av forholdene på Balkan. – Under arbeidet med boka fant jeg at det foreligger lite nyere litteratur på norsk om denne delen av Europa. Min bok er oppdatert fram til sommeren 2021. Jeg har vektlagt at boken skal være lettlest. Samtidig er den faktabasert, noe som er dokumentert gjennom tallrike referanser. Personlige opplevelser og inntrykk supplerer og utdyper det dokumentariske stoffet. Så er spørsmålet om Hagestad har noen flere prosjekter på blokka. Kommer det kanskje en oppfølger til Jugoland? – Under arbeidet med boken har jeg måttet gjøre avgrensninger. Flere tema kunne fortjent utvidet omtale. Når jeg har fordøyet reaksjonene på Jugoland, får jeg se om det er aktuelt å gå videre. Jeg har også tanker om mulige bokprosjekt innen helt andre emner. De velger jeg foreløpig å holde for meg selv, smiler Balkan-entusiasten.
14
COMMA
JUGOLAND. OM JUGOSLAVIA, NORDMENN OG NYE LAND PÅ BALKAN Jugoslavia hadde eit nært forhold til Noreg og nordmenn. Dei to landa, som geografisk var plasserte i to hjørne av Europa, utvikla tett samarbeid og kontakt. Under den kalde krigen var vennskapet mellom den sosialdemokratiske NATOstaten og den kommunistiske eittpartistaten eit unikt fenomen. På 1990-talet gjekk Jugoslavia i oppløysing. Brutale krigar utspann seg. Sju nye statar oppstod. Korleis blei Jugoslavia til? Kva var bakgrunnen for vennskapet med Noreg? Kvifor sprakk Jugoslavia? Korleis har dei sju nye statane utvikla seg? Kva har skjedd med relasjonen til Noreg? Kva står att av
«Jugoland», dei positive elementa i arven frå Jugoslavia? Boka gir svar på mange spørsmål nordmenn kan stille om Jugoslavia og nye Balkan-land. Jugoland. Om Jugoslavia, nordmenn og nye land på Balkan Kristian Hagestad 17 x 24 cm, innbundet, 320 sider ISBN: 9788284161624 Utsalgspris: kr 449
COMMA
15
«Å skrive er å glemme. Litteratur er den mest behagelige måten å ignorere livet på.» Fernando Pessoa
Forlagshuset Commentum Langgata 30 4306 SANDNES Tlf. 51961240 // post@commentum.no // www.commentum.no