Comma. Bokmagasin fra Forlagshuset Commentum. 2022

COMMA

BOKMAGASIN FRA FORLAGSHUSET COMMENTUM

Å MISTE ET BARN UNNSLAPP GASSKAMMERET

Foreldres verste mareritt er å miste et barn. Altfor mange har opplevd at marerittet blir til virkelighet. I «Små føtter setter dype spor» forteller 35 foreldre om den mest traumatiske dagen i deres liv.

Det var flere norske jøder som var med i orkestrene i Auschwitz-Birkenau og Buna-leirene i det tyskokkuperte Polen under annen verdenskrig. Trolig reddet medvirkningen deres liv.

ETTERLENGTET BOKLOV

Det norske litterære kretsløpet har fungert bra siden 60-tallet, takket være helhjertet støtte fra den norske stat. Men de siste årene har det kommet sand i maskineriet.

03

Lederen

En boklov er veien å gå for å rydde opp i bokbransjen.

04

Små føtter

Det å miste et barn, er det verste som kan skje for foreldre. Det er trøst å få.

08

Musikken reddet jødene

En CD med musikkstykket «Tristesse» av Chopin ga inspirasjon til fortellingen om nordmenn som spilte i fangeorkesterne i Auschwitz-Birkenau.

12

Kroppens svake punkt

Nakken påvirker kroppen på forskjellige måter. En nakkeskade kan føre til omfat tende problemer med helsen, som migrene, allergier, reumatisme, ME eller hjerteproblemer.

ANSVARLIG UTGIVER:

FORLAGSHUSET COMMENTUM, LANGGATA 30, 4306 SANDNES TLF. 51961240 // POST@COMMENTUM.NO // WWW.COMMENTUM.NO

REDAKTØRENS BETRAKTNINGER

ETTERLENGTET BOKLOV

Det norske litterære kretsløpet har fungert bra siden 60-tallet, takket være helhjertet støtte fra den norske stat. Men de siste årene har det kom met sand i maskineriet. En boklov vil forhåpentlig bidra til å få bokbransjen inn på rett spor igjen.

Staten bidrar hvert år med store pengesummer og lettelser i konkurranselovgivningen for å støtte aktørene i bokbransjen. Formålet er både skole politisk, kulturpolitisk og språkpolitisk: Lesing kan bidra til å øke konsentrasjonsevnen. Det kan også forbedre vokabularet og evnen til å fokusere. Det reduserer stress og holder hjernen aktiv. Ved å støtte norskspråklig litteratur, bidrar myndighetene til å bevare norsk som språk, i en stadig mer engelsk språklig verden. At spredning av litteratur også er ensbetydende med spred ning av kultur, kommer som en positiv bieffekt av det hele.

Aktørene har via et felles avtaleverk i mange år bidratt til at bransjen på mange måter har vært selvregulerende. Men store aktører har alltid et ønske om å bli større. Det oppnår de ved å kjøpe opp mindre aktører. Og ved å kjøpe seg inn i andre deler av verdikjeden. I dag er det slik at noen få store forlag eier både distribusjonssentralene og bokhandlene. I tillegg eier de den nasjonale bokdatabasen og de digitale strømmetjenestene, som på få år har overtatt store deler av bokkonsumet i Norge. Det blir et problem, for små aktører skvises ut av markedet. Hvem taper på det? Både forfatterne og leserne.

Bokloven som Kulturdepartementet nå har presentert, skal beskytte taperne. Både forfatterne og leserne er nevnt i formålsparagrafen i den foreslåtte bokloven. Alle lovparagrafene har til hensikt å bidra til at forfatterne tjener mer på forfatterskapet sitt og til at leserne får flere bøker å velge i når de oppsøker bokhandelen. Virkemidlene for å oppnå dette, er mange. Mest kontroversielt er nok et foreslått avansetak på omsetningen mellom forlag og bokhandel. Man vil unngå en situasjon hvor bokhandlene presser rabattene til bristepunktet. Vel så viktig vil den såkale ikke-diskrimineringsparagrafen være. Den skal hindre at store aktører presser de små ut av markedet ved å prioritere seg og sine på bekostning av konkurrentene. En boklov er absolutt veien å gå for å rydde opp i bokbransjen.

YNGVE GROTMOL Redaktør

Det grusomme ved å miste et barn

AV MAI BRITT HAREIDE

Foreldres verste mareritt er å miste et barn. Altfor mange har opplevd at marerittet blir til virkelighet. I «Små føtter setter dype spor» forteller 35 foreldre om den mest trauma tiske dagen i deres liv.

Janne Teigen er sykepleier og jordmor. Hun har samlet historiene i det som har blitt en unik bok om et sårt tema.

– Vi var en gjeng som «møttes» på et nettforum for foreldre som hadde mistet barn. Den gangen var det færre digitale tilbud, så forumet fanget opp mange. Det var flere som skrev på forumet, både historier og dikt, og tanken om å skrive en bok dukket etter hvert opp, forteller Teigen, som både gjennom sin jobb og i sin forskning bren ner for at foreldre som mister et barn skal få best mulig oppfølging i etterkant.

– I utgangspunktet var boken beregnet på foreldre som hadde mistet barn, en bok foreldre kunne kjenne seg igjen i og som kunne hjelpe i en vanskelig tid. Alle som har bidratt med dikt og historier, har selv mistet ett eller flere barn. Etter hvert kom også tanken om å inkludere bidrag fra jordmor og psykolog, samt et kapittel med tips og råd. Jeg påtok meg redaktørjobben og er glad og stolt over det vi har fått til, sier jordmoren.

Å miste et barn er noe av det verste som kan skje for foreldre.

SMÅ FØTTER SETTER DYPE SPOR

Det å miste et barn, er hjerteskjærende. I Små føtter setter dype spor møter vi mennesker som har mistet ett eller flere barn. De bidrar med dikt og historier. Boken inneholder også tips og råd fra forel dre samt informasjon om hvordan pårørende og helsepersonell kan hjelpe foreldre som har opplevd den totale katastrofen det er å miste et barn. Boken dedikeres i kjærlighet til alle barna det her fortelles om - selv om deres tid på jord var kort, har de satt dype spor i våre hjerter.

Små føtter setter dype spor Janne Teigen (red.) 13 x 20, heftet, 366 sider ISBN: 9788284161839 Utsalgspris: kr 229

Det finnes ikke så mange bøker om tap av barn. Det som nok er ekstra spesielt med denne, er at alle historiene er skrevet av foreldrene selv.

Janne Teigen vil gjerne hjelpe foreldre i sorgen.

Sammen med forsker Line Christoffersen (OsloMet) har Janne Teigen gjennomført flere forskningsprosjekter: «Helsevesenet ved dødfødsel», «Nytt svangerskap etter tap av barn» og «Jordmødre og kritiske hendelser». Hun har bidratt til flere bøker og artikler, men det er «Små føtter setter dype spor» som står hennes hjerte nærmest. – Boken forteller om tapene, om tiden etter og om nye svangerskap. Den inneholder et godt kapittel om sorg etter barnedød skrevet av en psykolog tilknyttet senter for krisepsykologi, samt et godt og beskrivende kapittel skrevet av en jordmor med lang erfaring i å følge opp etterlatte foreldre. Dette er en viktig bok for mange, ikke bare for de som har mistet et barn, men for alle som møter foreldre og søsken i sorg, forklarer Teigen.

Målgruppen er etterlatte foreldre, helsepersonell, familie og omgangskrets.

Janne Teigen mener at «Små føtter»-prosjektet er enestående.

– Det finnes ikke så mange bøker om tap av barn. Det som nok er ekstra spesielt med denne, er at alle historiene er skrevet av foreldrene selv. Det er ikke en journalist som har intervjuet og så skrevet. Det er dette som gjør denne boka unik. Boka er tro mot historiene og opplevelsene, og man blir sugd inn i hendelser og opplevelser på en helt spesiell måte. Jeg er selv glad i å lese og kritisk til kvalitet. Denne boka har alt, synes jeg.

Barnedødsfall er fortsatt vanskelig for mange å for holde seg til. Det er en tragedie for de som opplever det, og det er vanskelig for familie og omgangskrets å vite hva de skal si og gjøre. – Drivkraften da boka først ble skrevet, var alle oss som jobbet sammen for at den skulle bli en realitet. Håpet var og er fortsatt at den skal gjøre litt forskjell i en vanskelig tid, for foreldre spesielt, men også for helsepersonell og andre rundt. Oppfølgingen av etter latte foreldre er bedre enn for noen år siden, men det vil alltid være behov for redskaper, noe denne boken byr på flere av, sier Teigen.

– Jeg vil tro at vi alle kjenner mennesker som har op plevd tap, av små eller større barn. Boka favner alt fra sene svangerskapsavbrudd, videre gjennom prema ture fødsler med lange opphold på nyfødtintensiv før barnet til slutt dør, dødfødsler, sykdom og trauma tiske dødsfall hos store barn. Ved å lese historiene, med foreldrenes ord, vil man lettere kunne forstå, kunne hjelpe og være til stede i tiden etter. Dette gjelder ikke bare for familie og omgangskrets, men også for helsepersonell, påpeker jordmoren.

– Tilbakemeldingene fra etterlatte foreldre er allikevel viktigst for oss som har skrevet boken. Man føler seg ofte veldig alene. Så det å kunne lese om andre og finne et fellesskap, er viktig i en vanskelig tid for … små føtter setter dype spor.

Janne Teigen er jordmor ved Sykehuset Telemark HF. Hun har bidratt i arbeidet med å lage filmen «Stille fødsel» – en film om å miste barn i mors liv, og har vært sentral i utarbeidelsen av nye nasjonale prosedyrer ved dødfødsel (www.fagprosedyrer.no), begge deler i regi av Landsforeningen uventet barnedød (LUB).

Sammen med forsker Line Christoffersen (OsloMet) har hun gjort flere forskning sprosjekter: «Helsevesenet ved dødfødsel», «Nytt svangerskap etter tap av barn» og «Jordmødre og kritiske hendelser». Sist nevnte prosjekt har per nå bl.a. resultert i en ferdigstilt masterstudie i jordmorfag ved Universitetet i Sørøst-Norge med tittel: «Fra jordmor til legestyrt fødsel – Jordmors erfar inger under og etter kritiske hendelser».

Man føler seg ofteveldig alene. Så detå kunne lese om andre og finne et fellesskap, er viktig i en vanskelig tidfor … små føtter setter dype spor.

Musikken reddet norske jøder fra gasskamrene

Av YNGVE GROTMOL

Det var flere norske jøder som var med i orkestrene i AuschwitzBirkenau og Buna-leirene i det tyskokkuperte Polen under annen verdenskrig. Trolig reddet medvirkningen deres liv. De visste at jo bedre og stødigere de spilte, jo lenger ville de overleve. De ble pluk ket ut til å være med på bakgrunn av tidligere ferdigheter, og hadde egentlig ikke noe valg. Nektet de å spille var det ensbetydende med døden i gasskamrene og tilintetgjørelse i krematorieovnene.

Orkestrene

og musikken i de nevnte leirene er tema for boken Jeg kan høre en melodi skrevet av Jørn-Kr. Jørgensen. Han har reist mye i konsentras jonsleirene og har brukt flere år på å sette sammen boken som både forteller om nor ske og noen utenlandske jøder som spilte i orkestrene. Bl.a. Alma Rosé, som ledet det berømte Kvinneorkesteret i Birkenau og som ble drept ved det som trolig var en forgiftning av en kvinnelig SS-vakt.

Boken Jeg kan høre en melodi er særlig aktuell i disse dager, da det 26. november er 80 år siden norske jøder ble pågrepet (26. november 1942) og sendt til konsentrasjon sleir i det tyskokkuperte Polen – de fleste med slaveskipet Donau som seilte til Stettin, hvorfra de norske jødene ble fraktet videre med tog til Auschwitz.

I flere år var Jørgensen på jakt etter å finne en inngang til å skrive om det han erfarte i de tidligere leirene. Kunnskap er viktig for å forstå grusomhetene, og Jørgensen lette og lette på den ene turen etter den andre, men fant ikke noe som ikke «alle» hadde skrevet om tidligere.

Under et besøk i Birkenau for tre–fire år siden ble han av sine reisefelle gjort opp merksom på en CD med tittelen Chopin i Birkenau. CD-en inneholdt kun én melodi: In mir klingt ein Lied skrevet av Alma Rosé til musikk av Chopin, som var en forbudt kom ponist i leirene. Jørgensen laget en parafrase av teksten og kalte den også Jeg kan høre en melodi. Der fikk han ideen til boken og inngangen han trengte for å kunne skrive. Musikken åpnet opp og ga det alvorlige bud skapet nye vinger.

Boken inneholder Alma Rosés historie. Hun var kjent musiker fra Wien og ble arrestert og ført til eksperimentblokken i Auschwitz. Der ble hun gjenkjent som den populære musikeren hun var, og ble sendt til Birkenau hvor hun fort ble leder av Kvin neorkesteret. Den verdenskjente kompon isten Gustav Mahler var hennes onkel, og i Wien var hun med i flere populære orkestre. Hennes hovedinstrument var fiolin.

I boken forteller Jørgensen også deler av historien om Fiona Fenelon, som var kabaret sanger i Paris før krigen. Hun kom til Auschwitz og ble liggende på likhaugen da hun plutselig hørte noen rope: Er det noen som kan synge Madam Butterfly? Hun meldte seg og ble tatt inn til prøver, og ble medlem av Kvinneorkes teret som noteskriver og sanger. I motsetning til Rosé overlevde Fenelon konsentrasjon sleiroppholdet og skrev senere boken i norsk oversettelse: Galgenfrist for Kvinneorkesteret. Jørgensens bok er full av bilder fra leirene, bilder han har tatt selv og ellers bilder som finnes i Auschwitz-arkivet. Boken er på mange måter et rystende dokument som krever sin leser, men som særlig yngre generasjoner kan ha glede og nytte av å lese.

Forfatter Jørn-Kr. Jørgensen fikk inspi rasjon til å skrive boken Jeg kan høre en melodi da han fikk en CD med musikk av Chopin av sitt reisefølge.

Det var ikke mange lysglimt å spore i dødsleirene.

JEG KAN HØRE EN MELODI

En CD med musikkstykket «Tristesse» av Chopin ga inspirasjon til fortellingen om nordmenn som spilte i fangeorkesterne i Auschwitz-Birkenau, om kvinneorkes teret og om flere andre forhold knyttet til konsentrasjonsleirkomplekset i Polen. Vi møter trompetisten Herman Sachnowitz, fiolinisten Leif Wolfberg, nonnen Edith Stein, 14-åringen Cissi Klein, dirigenten Alma Rosé og dødslegen Joseph Mengele, i tillegg til mange flere.

Dette er en bok som krever sin leser og som kaller på oppmerksomheten om noe det ikke er skrevet så mye om på norsk tidligere.

Jeg kan høre en melodi Jørn-Kr. Jørgensen 15 x 21, heftet, 124 sider, fargeillustrert ISBN: 9788284161860 Utsalgspris: kr 298

NOTATER

I denne boken deler Jørn-Kr. Jørgensen sine notater om erfaringer og opplev elser, som til sammen har resultert i en kjærlighet til livet. I to lengre essays skriver han om psykiateren Viktor E. Frankl som skapte begrepet «vilje til mening» og meningens filosofi, og poli tikeren Dag Hammarskjöld som var De Forente Nasjoners 2. generalsekretær. Hammarskjöld ble drept i en mystisk flystyrt i Afrika i 1961. Samme år fikk han Nobels Fredspris og Jørgensen forteller engasjert om Hammarskjölds liv og virksomhet og ideer gjennom boken «Veimerker» og mener han er like aktuell i dag. Hammarskjöld tilhører både gårsdagen, dagen i dag og dagen i morgen – akkurat som Vik tor E. Frankl gjør det, men på en helt annen måte.

Notater Jørn-Kr. Jørgensen 13 x 20, heftet, 220 sider ISBN: 9788284161822 Utsalgspris: kr 279

HOMMERSAND KULTURPARK

Riska historie- og museumslag er ute med ny årbok. Her møter vi blant annet barn i potetåkeren på «Klokkar jordå» i Hommersåk sentrum tidlig på 1950-tallet.

Boka gir et historisk innsyn i Klokkargården og de andre historiske bygningene rundt, inkludert Stemmen og parken.

Hommersand kulturpark Magne Tunheim (red.) 15 x 19, innbundet, 160 sider ISBN: 9788284163956 Utsalgspris: kr 298

NAKKEN - DET SVAKE PUNKT

Hvordan føles nakken din? Knirker og knaker den ofte? Blir du svimmel eller svartner det for øynene når du vrir på hodet? Da kan det tenkes at du har en nakkeskade.

Nakken påvirker kroppen på forskjel lige måter. En nakkeskade kan føre til omfattende problemer med helsen, som migrene, allergier, reumatisme, ME eller hjerteproblemer.

Denne boken presenterer konsekvensene og behandlingen av et skadet nakkeledd på en klar og forståelig måte. Resultatet har blitt et oppslagsverk for leger, tera peuter og pasienter som vil vite nøyaktig hva som skjer i nakken.

Nakken - det svake punkt

Bodo Kuklinski / Anja Schemionek

Oversatt av: Knut Birger Kvist 15 x 21 cm, innbundet, 101 sider, farger ISBN: 9788284161846 Utsalgspris: kr 329

HJEMMETS BANKENDE HJERTE

Mat som kunstnerisk uttrykk og historien om en blender som eksploderte i vasken, er noen av ingrediensene som får hjem mets hjerte til å pulsere.

Hva er definisjonen på en “dæsj” og hvilke tanker om musikk dukker opp mens man steker kjøttboller? Hva har du egentlig i kjøkkenskuffene? Åtte venner deler sine matfavoritter. Hva gjør du når alt koker over? Grønnsaksdyrking på garasjetaket. Et filosofisk øyeblikk mens kjøleskapet tines. En sitronfrisk “Simoncello”. Handle turer i eksotiske markedsparadis. Mislykk ede julekaker.

Kunstner Stein Simonsen inviterer til mid dagskalas i sitt eget kjøkken i Stavanger. Han byr på 35 oppskrifter i det som trolig er tidenes luneste kokebok.

Hjemmets bankende hjerte Stein Simonsen 22 x 22 cm, innbundet, 144 sider ISBN: 9788284163963 Utsalgspris: kr 398

ET VILLNIS AV REDSLER

I denne boken fortsetter krøniken om de henrettede i Norge. I årene mellom 1752 og 1758 ble 31 menn og kvinner henrettet. De ble hengt, brent, halshug get og lagt på steile og hjul, knepet med glødende tenger og deres avhugde hoder og hender satt på stake til offentlig besk uelse. Hvem var de? Hva hadde de gjort? Hvordan ble de behandlet? Hvem hen rettet dem? I denne boken får du svar på disse spørsmålene.

Torgrim Sørnes (f. 1956) er en tidligere lege som beskriver dødsstraffens historie i Norge i detalj. Han bor landlig til på Lørenskog med hustru, hund og hage. «Et villnis av redsler» er hans åt tende bok.

Et villnis av redsler

Torgrim Sørnes 15 x 21 cm, innbundet, 345 sider ISBN: 9788284161723 Utsalgspris: kr 398