Lyrikkforlaget © 2020 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283980486 Omslag: CF media Sats: CF media Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
enlitenbit_sats_v5.indd 2
03.08.2020 14:28:31
Mathilde Skarsem Thrana
En liten bit
LYRIKKFORLAGET
enlitenbit_sats_v5.indd 3
03.08.2020 14:28:31
4
enlitenbit_sats_v5.indd 4
03.08.2020 14:28:31
En liten bit av et lite menneske i en litt for stor verden med store spørsmål surrende tanker og irrasjonelle valg i sitt forsøk på å gjøre verden litt mer forståelig
5
enlitenbit_sats_v5.indd 5
03.08.2020 14:28:31
Vi vet det nå, at ungdommen svarer på drømmer, og at voksenlivet river oss i biter. Vi vet det nå, at vi tok barndommen for gitt. Angrer nå, på at vi ikke løp barbeint i åkrene enda mer. Angrer på at vi ikke badet i elva enda flere ganger. Angrer på at vi ikke forsto idyllen, forsto roen, forsto leken, forsto friheten ved å være barn og aldri møte ekte utfordringer. At vi ikke forsto. Men nå vet vi. Voksenlivet river i biter.
6
enlitenbit_sats_v5.indd 6
03.08.2020 14:28:31
Livet handler om de små øyeblikkene. De små, tidløse øyeblikkene hvor jeg føler meg fullstendig levende, sterk, fri og ung. Helst uten sminke. Helst under sola. Helst bare gi blanke i alt som ikke har med død og liv å gjøre. Jeg lever for de øyeblikkene.
Livet handler om de små øyeblikkene. Hverdagen er fulle av dem. En latter, et smil, ti sekunder med ekstremt mot, sene kvelder under stjernehimmelen, å forelske seg i en fremmed, ligge på gresset og se på skyene, late som om man ikke har en eneste drøm om framtiden – og at alt som betyr noe kun er dette ene øyeblikket: og at dette er den første og siste dagen av evigheten. Livet handler om de små øyeblikkene. Livet handler om å ha det gøy, leke, finne gleden i de minste ting, finne en stillhet i det travle, stoppe et sekund og puste, kjenne, være – og gjøre akkurat det du ønsker fordi øyeblikket er ditt.
Livet handler om de små øyeblikkene, for det er de som gjør deg fri.
7
enlitenbit_sats_v5.indd 7
03.08.2020 14:28:31
Når det akkurat har regna Og lufta e varm, men fuktig Og æ kjenne lukta av sommer Under føtter’n høres lyden av våt grus Det kjæm duskregn fra himmel’n Alt føles mulig og virkelig En klar, sterk følelse av uendelighet At æ – kan klar alt At æ – e uendelig Æ tror aldri æ har vært så glad for å se regn Men no står æ hær og smile, opp mot himmel’n Som om regnet e nåkka æ har venta på for alltid, hele mitt liv, hele min lille, korte eksistens i den store verden
Og plutselig så føles æ så stor Plutselig føles æ så viktig Det føles som æ e den viktigste brikken i et fargerikt puslespill Eller kanskje til og med den eneste brikken med farge – i et stort, grått puslespill Ja, det må vær det Men du e det også, midt i brettet Du e farga, du også, som mæ Du og æ e to brikka i et stort, grått puslespill, og ingen kan sjå på nåkka anna Sånn føles det No No, som det akkurat har regna
8
enlitenbit_sats_v5.indd 8
03.08.2020 14:28:31
Og lufta føles varm, men fuktig Fordi æ har dæ Fordi æ har dæ, kan æ klar alt, vær alt Med dæ blir æ viktig
9
enlitenbit_sats_v5.indd 9
03.08.2020 14:28:31
Hadde hun bare vært like modig som hun er vakker!
10
enlitenbit_sats_v5.indd 10
03.08.2020 14:28:31
«Enten så har æ for dårlig fantasi, eller så e du bare altfor bra.»
11
enlitenbit_sats_v5.indd 11
03.08.2020 14:28:31
Æ har egentlig aldri tenkt over at det æ kjenne på muligens e en slags sosial angst. Da æ gikk ganske rolig over gamle bybro kjent æ plutselig at hjertet dunka litt ekstra, at æ ble litt nervøs, liksom – av det å sku møt opp et sted, helt alein. Men kanskje e det nettopp derfor det e bra for mæ? Kanskje e det nettopp det æ træng no? Æ tror kanskje at æ proklamert det litt, og at det liksom e farlig å vær alein, men det e jo ikke det. Vel, ikke no, i alle fall. Har jo funne mæ et bord, funne mæ en stol å sitt på og fått mæ et glass vin. Ho spurt, italiensk eller fransk, og æ sa italiensk, vet ikke helt hvorfor, men det vart bare sånn, egentlig. Rommet hær e fullt av bøker. Bøker i sånne matte, jordnære farga. En god del rødt, brunt, grønt. Har utsikt mot gamle bybro. Ser elva. Gamle båthus i gult og rødt. Kjenne allerede at vinen sig inn i blodet, til hodet, men det stemme vel ikke for æ har jo bare tatt en eneste sup. Skjelv litt. Ja, skjelv, det kjent æ no som æ løfta glasset opp mot munnen. Men det e bare litt. Litteraturfolk har en viss type vibe. Du ser det liksom på dem at de e litterære folk. Stereotypia finnes, uten tvil. Brune sko, jordnære farga – ja, dem ligne egentlig de gamle bøker’n i bokhyllan her. Ligne brune bord, brune stola og matte bøker. Bruke ikke sminke, kler sæ med høyhalsa overdela og flire av ting æ ikke hadd kommet på å flir av. Søt. Litt stakkarslig. Litt kul og litt nørd, men æ vet egentlig ikke helt ka æ ser mest av. De på bordet ved siden av mæ prate om filosofi. Ja, og æ vet og skjønne akkurat ka dem snakke om. Så e æ faktisk en av dem her, æ og. En nørd. Litt kul og litt nørd, men uten å helt vit ka æ e mest av. 12
enlitenbit_sats_v5.indd 12
03.08.2020 14:28:31
Jeg ville gitt opp absolutt alt for å ha det perfekte utseende – og jeg vet ikke hva det er engang.
13
enlitenbit_sats_v5.indd 13
03.08.2020 14:28:31