t.
Fagfolk beskriver bronsespennen fra Hovland som en av de fineste relieffspennene som er bevart fra denne tiden. Denne type smykker fantes stort sett kun i de rikest utstyrte gravene i Norden, på denne tiden. Det er ikke kjent hvem kvinnen som på 500-tallet ble gravlagt på Hovland, er. Hun har sannsynligvis hatt en betydelig posisjon i samfunnet. Kanskje en mektig husfrue? På 1950-tallet ble det av Stavanger Museum registrert fortidsminner i Helleland. Resultatet ble over 40 hustufter på 28 steder, 125 gravhauger, fire helleristninger og fem bygdeborger. Navnene på noen av disse gårdene er for det meste ukjente. Noen av unntakene er Vegådd i Hogstad-marken og en gård på Eikestein. Denne bosettingsplassen kaltes Kjølle og ligger i Eikestadmarka. Navnet Kjølle stammer sannsynligvis fra ordet «Kyltir», gammalnorsk for sekk eller pose. En kan lett se at dalen nordvest for gården Eikestein har mange likhetstrekk med en sekk. Dette kan da tolkes som gården som ligger inni sekken. Det var innerst i denne dalen at man fant rester etter hustufter, en gammel ødegård fra folkevandringstiden. Samme type som de andre fortidsgårdene som det er mange av i Helleland.
opp, satte man opp murer og la klar kastesteiner. I Norge finnes en rekke borger (forsvarsanlegg) med rester fra eldre jernalder. Disse bygdeborgene er spredt over store deler av landet, og står som synlige bevis på at det har vært behov for beskyttelse. Noen steder har borgene vært brukt til permanent vakthold. Fra gode utkikkspunkter kunne en lett kunne se fiender på langt hold. I Helleland har det blitt funnet fem bygdeborger. Øst for gårdene Skipstad og Polden finner vi Kvednhusborgen, en høy nut med noen murrester som er nesten helt ødelagt. 500–600 m nedenfor Kvendhusborgen er Slåde, med blant annet deler av en lang mur på 30 m. Rapstadborgen ligger i utmarka til gården. Her er også de fleste murene ødelagte. Det finnes flere større gravhauger langs veien opp til borgen. Tårnet, eller Borgåsen, finner vi mellom Krossmoen og Prestegården. Her finnes få eller ingen murrester. Storeknuten eller Nonsknuten ligger i utmarka til Birkeland, her finnes flere tydelige murer. Den best
Bygdeborger Bygdeborgene er fra år 0–600 e.Kr, eldre jernalder. Perioden 400–600 e.Kr. kalles folkevandringstiden. Selve borgene er naturlige forsvarssteder, et fjell eller en ås som er stupbratt på en eller flere sider. Der det var mulig å komme 18
HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 18
/
Hestadborga. Foto ukjent.
NILSEN - POLDEN
27.09.2020 14:41:55
