Bygdestyre Det ble ikke utlignet statsskatt i Helleland i perioden 1836–1892. Staten fikk sine inntekter fra toll og særavgifter. I bygda ble det utlignet skatt på matrikkelen for å dekke kommunale utgifter. Skattene ble betalt til forskjellige «kasser». De viktigste var fattigkassen, skolekassen og veikassen. Eksempler på skatt: 1852: Fattigstell. 158 spd, Skole, 162 spd, Kirke 55 spd, adm. 5 spd, Sum 380 spd. 1866: Kirke 42 spd, skole 374 spd, fattigkasse 224 spd, kommuneregnskapet 207 spd.
Løse personer og hjemmeværende barn over 18 år, hvis de tjener over 8 ch. Ved kjøp og salg, og ved skattlegging hadde man behov for et mål som var likt for hele landet til å fastsette verdien av eiendommer, spesielt gardsbruk. Norge fikk sin første matrikkel etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660. Eiendommene ble inndelt i huder, kalveskinn, tønner korn og fisk. Fra 1838 fikk eiendommene ny matrikkelskyld i skylddaler og skilling. Hver daler var delt i 5 ort og hver ort i 24 skilling. Ny matrikkel fra 1838 innførte nye matrikkelnummer og løpenummer. I 1886 ble ny matrikkel innført. Hver gård fikk sitt nummer i sin kommune fra 1 og
t.
Sigvart og bukken. Foto: Harald Polden. 26
HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 26
/
NILSEN - POLDEN
27.09.2020 14:42:09
