Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283980790 Omslag: CF media Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
individ_sats_v5.indd 2
14.05.2021 09:29:36
Odd Nybø
Individ
LYRIKKFORLAGET
individ_sats_v5.indd 3
14.05.2021 09:29:36
4
individ_sats_v5.indd 4
14.05.2021 09:29:36
PÅ EIT FJELL Stien er bratt Og stupa høge Tyngdelova sine dommarar reiser seg Med sine svarte kapper og sitt kvite hår Tett inntil døden vert eg liten I store, dinglande sekund Men på toppen står eg lkkje skuldig! Så kan eg heisa livets segl På blikket sine venger kan eg sveva Svartgrodde kjempe! Her på skuldra di eg sit Og hevar audmjukt krus Eg tygg mitt brød i ærefrykt Flekka mot himmelen Som rovdyrtenner Har eg dine brødre rundt meg
Lat meg lenge sitja i din himmel Og kneisa i din kalde pust Finna ro i dine draumar Mens du søv Ved bordet ditt til evig tid 5
individ_sats_v5.indd 5
14.05.2021 09:29:36
LIDING Styrken gjekk ut for å kjempe Og vann ein stor siger Han ropte til alle venene sine: Kom til gjestebod hjå meg! Så vi kan feira den nye sigeren! Sorga ropte høgt i huset sitt Så alle høyrde det Dei kom for å trøyste og lindre Slik fekk sorga òg eit gjestebod
Lidinga gjekk også ut og kjempa Men ho vann ingen siger Såra kom ho tilbake Skjulte såra sine Og gjekk inn på festen til dei andre
Ho kjenner ingen sigersfest Får aldri koma inn i øyrets tempel Og kjenna balsam frå menneskelepper Kvar ho bur, veit ingen For ho er ute blant menneska Men langt der inne I dei vakraste augene
individ_sats_v5.indd 6
6
14.05.2021 09:29:36
Kan du treffa på ho På nattehimmelen der inne Funklar kloke stjerner Skapt av smerta Den sterke er den blinde Den svake den som ser
7
individ_sats_v5.indd 7
14.05.2021 09:29:36
TUSEN Til kona mi Det er lange bord og benkar i mitt hus Og sjølv så sit eg på ein høg plass Dei som sit ved borda og dei som serverar Er alle mine beste vener Hjartet ditt er tusen andlet Som ventar stille Latteren din, tusen menneske Som klappar i hendene
«Borte frå deg» Er som torget om natta Aleine blant tomme boder I audsleg mørke Og menneska er ikkje i verda lenger «Saman med deg» Er som torget om dagen Menneska, luktene og varene Raske ord og sjarmfull usemje Klangen frå myntane Rop og barnelatter i sola Den rolege praten i skuggen Og varmen frå alle opne andlet 8
individ_sats_v5.indd 8
14.05.2021 09:29:36
Latteren din er spontan applaus Frå eit stort publikum Augo dine er tusen hender Som opnar seg For du er ei menneskemengde
9
individ_sats_v5.indd 9
14.05.2021 09:29:36
RØDE LEPPER Eg søv under kjerubvengene Sym omkring mellom palmetrea Livets aller heilagste Det er mi seng Sinnrik heilagdom Er veggane omkring meg Ei verd full av lys og rørsle Ventar på meg Mens eg er skjult bak mjuke skjørt Røde lepper kysser kaffikoppar Rundt eit bord Snille, sminka auge Er retta mot mi mor Dei skingrande humane Som hyler når ein fisk vert drepen Mitt liv skal vegast i venninneråd Den tunge klokka kimer no I hjarteslaga til mi mor Verda vart for lita for mi sjel
10
individ_sats_v5.indd 10
14.05.2021 09:29:36
Forhenget vart flerra Heile vegen opp Hippokrates barn Kom væpna til mi seng
Det er blodet mitt du høyrer Ropa utan språk Ved nådestolens lok Inne mellom knuste tavler Spede blodets kor
11
individ_sats_v5.indd 11
14.05.2021 09:29:36