Kollaps

Lyrikkforlaget © 2022

Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk

www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering

ISBN: 9788283982978

Forfatterfoto: Camilla Bergland Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

KOLLAPS

Fred-Ragnar Skau-Nilsen

Forord

Jeg hamrer på diktet skraper og klorer så fingrene blør

jeg skriker og roper banner og hyler sparker og gråter stopper og puster og så sprekker diktet opp og ut pumpes klar, frisk virkelighet

Du har nå åpnet en slags livshistorie. Det hele startet med grenseløse forventninger som altfor fort ble overkjørt av kald realitet. Så begynte den hensynsløse og forvirrende kampen mellom lys og mørke. Den pågikk i mange år. En slags kontinuerlig støy som forstyrret tilværelsen og gjorde det umulig å få med seg hva som faktisk pågikk.

Så, en dag ble punktet for virkelig omdreining funnet. Og først da ble det mulig å bygge relasjoner som var frie for selvbedrag.

DEL 1

Smaken av det som ennå ikke har skjedd

Da du var ny i livet, var alt mulig, og uregjerlige forventninger prikket i den glatte huden din der du sprang sorgløs ut i solskinnet.

En dag kjente du våte dråper av kald virkelighet treffe de nakne armene dine, og du løftet blikket og oppdaget en himmel som var mørkere enn du trodde var mulig.

Siden den dagen har du ikke klart å bestemme om det er en smak av håp eller frykt du kjenner i munnen når du prøver å feste blikket på et ubestemmelig punkt lenger framme.

Hele tiden forstyrres tankene av kroppens nådeløse hunger etter endeløs glede.

Pass deg for de ukuelige optimistene for de er magikere som prøver å lure deg med beundringsverdige evner til umerkelig å forveksle blind framtidstro med den ærlige kampen for et bedre presens

Overgang

du skal ikke bekrefte noen tro du skal ikke innlemmes i en flokk nei, nå skal du ikke inn men ut av kokongen gjøre deg klar til å forlate mor, far, søsken, slekt og gud for nå trenger du ingen og ingen trenger deg nå skal du gå og kjenne at det du trodde var ensomhet er ei bru over til den andre sida der det å være er nok

slik det er for furua som uredd reiser seg i skogen, fjellet som ruver uten å spørre noen om lov og havet som breier seg mens bølgene puster mot stranda på den sida er det ingen sammenheng mellom andres tanker og din verdi gå nå se framover og gå

Ventetid

sitter og venter på at språket skal lette hekte seg fast i oss løfte oss over ordene så sinnet blir i stand til å fatte det langvarige og krevende som tankene ikke har plass til tryggheten som alltid finnes der et sted blir tilgjengelig idet vi blir i stand til å observere oss selv avsløre den usynlige frykten vi bærer på det er enkelt, selvfølgelig og umulig å forstå

Kan ikke krangle

du kan ikke krangle med stien du går på den har aldri spurt deg om råd du kan ikke krangle med vinden eller regnet eller snøen eller mørket som gjør verden uframkommelig der du går ute om natten du kan ikke krangle med tiden eller alderdommen eller tyngdekraften du kan ikke krangle eller vent det er vel nettopp det du kan ikke slåss ikke overvinne ikke endre bare krangle

Alltid forsinket

En dag fikk han nok av historier om bitcoinmillionærer, børshaier og trendsettere han var lei av å bli minnet om alt han hadde kommet for sent til han som ikke engang kom tidsnok til sitt eget ungdomsopprør og rett før han rakk å komme for sent til ungkarslivet, satt han der med en kvinne som kjente svarene på alle spørsmål før han rakk å stille dem som fylte rommet med meninger hver gang han pustet inn og da han endelig var klar til å slå neven i bordet, hadde hun ommøblert