Ledaal nr 1 - 2012

NR 1 - 2012 ÅRGANG 5

KJEMPER FOR SKOLEHAGE BARNDOMSMINNER FRA VÅLAND SIDE 14

MED HJERTE FOR BYDELEN SIDE 18

SIDE 6

Jeanette Osberg (til venstre) og Dagny Moland Sæbø mener Byhaugkafeen er det ideelle møtestedet for frivillige aktiviteter i Eiganes og Tasta.

Flytter frivillig til Byhaugen Eiganes Tasta Frivilligsentral vil ut av kjelleren i Schiøtz gate på Eiganes og heller bli mer synlige og tilgjengelige i Byhaugkafeen.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Slagordet til frivilligsentralen er «Møteplass for mennesker». Fungerende daglig leder Dagny Moland Sæbø mener lokalene i kjelleren i sanitetsforeningens hus på Eiganes ikke passer til intensjonen om å være en møteplass.

-Det handler om å gjøre terskelen lav for at folk skal delta i våre aktiviteter. Vi vil ha med så mange som mulig. Vi har verken parkeringsplass eller lokaler til å samle mange der vi er i dag. Vi har lett etter andre lokaler lenge, og særlig etter at sentralen ble kommunal i 2010, sier hun.

HUS TRENGER VENNER Det er Stavanger kommune som eier Byhaugkafeen. Den er fast tilholdssted for Stavanger Astronomiske Forening og brukes også som lokale til brylluper og andre selskaper. Bygget er lite brukt og dårlig vedlikeholdt.

-Vi ønsker å pusse opp huset og etablere en venneforening som tar seg av det etterpå.

Det er plass til både oss og astronomiforeningen, og huset kan fortsatt leies ut til selskaper. Dette er et hus folk kjenner til og det ligger i et område som blir brukt av turgåere.

Vi ser for oss å ha kafédrift i huset noen dager i uken, sier Moland Sæbø.

-Byhaugkafeen er allerede en møteplass i folks bevissthet. Det vil være et løft for frivilligsentralen om vi får bruke kafeen som vårt møtested, legger Jeanette Osberg til.

Jeanette Osberg er daglig leder i permisjon.

Dagny Moland Sæbø begynte i vikariatet i august og skal fungere til Osberg er tilbake i mars.

-Jeg meldte meg egentlig hos frivilligsentralen for å være med på frivillig arbeid, men i løpet av samtalen ble jeg i stedet tilbudt å fungere som daglig leder, ler Dagny Moland Sæbø.

KOM MED IDEER Eiganes Tasta Frivilligsentral trenger alltid flere som ønsker å gjøre en frivillig innsats for andre. De prøver å gjøre noe der det er behov, men tar gjerne mot innspill fra folk som har lyst til å bidra med noe spesielt.

-Hvis folk har ideer, så kom gjerne med dem. Du trenger ikke være spesielt flink til noe som helst. Det handler både om å gjøre

LEDAAL ::

2

noe der det er behov og om å skape behov der folk kan bidra. Det viktigste er at folk bidrar fordi de har lyst. Det må ikke være enda en ting som tar tid i en travel hverdag, sier Moland Sæbø og Osberg.

Ett av tilbudene hvor sentralen trenger flere frivillige er spaserturer for eldre. Frivilligsentralen trenger også «handymen» som kan gjøre småjobber for andre. For å nevne noe.

-Det er mange eldre som trenger noen som kan være med dem og gå en tur en gang iblant. Vi har blant annet unge studenter som tar seg av eldre – går eller kjører en tur sammen med dem. Jeg har selv vært med som frivillig i dette tilbudet. Det gir mye for begge parter. Det handler ikke bare om å gå tur. Du knytter bånd utover det, mener Dagny Moland Sæbø.

Frivilligsentralen driver blant annet også turgrupper, hørselsgrupper, språkmøter for innvandrerkvinner og kafétilbud sammen med krisesenter og sykehjem.

-Det viktigste er at vi har en rolle som igangsetter og koordinator. Aktivitetene drives av frivillige, understreker Moland Sæbø og Osberg.

Vil du vite mer om frivilligsentralens aktiviteter og om hvordan du kommer i kontakt med sentralen? Prøv nettsiden http://eiganestasta.frivilligsentral.no.

For små og store fra Publica

bokforlaget

PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES Tlf. 51961240 Fax 51961251 ordre@publicabok.no

3898 ord om Tankesår, elskede Hvor ble det av Inside out livet tankesår Gud, kjærlighe198,248,- ten og fanden?

298,- .

249,

Fås kjøpt hos alle bokhandlere og i vår nettbutikk: www.publicabok.no Levande vikingtid 348,-

Emmelina er på besøk hos bestemor, som finner på noe morsomt de to kan gjøre. Men først må de kle seg ut...

179,-

Julenissen og ønskelistene som forsvant 198,-

Alt går som vanleg i Hummarhamn, til det brått hender noko som uroar alle: Ein liten gut blir borte.

198,-

Halvtann isbjørn våkner opp på Grønland i Oslo.

Han har reist helt fra Nordpolen, og endt opp på feil sted.

198,-

Lær alle bokstavene fra A til Å gjennom morsomme skriftbilder.

198,-

På gamle stier...

Hjemma på Våland ein tur i forbindelse med arbeidet med bogå mi som komme ud nå i november, gjekk eg meg ein tur opp i Vålandskogen. Eg ville se om der va rester igjen fra barndommen min, som va i 1960-årå. Mor mi bor fremdeles i Overlege Cappelens gade, så det va der eg gjekk fra. Eg passerte Søren Årstadsvei der me rant med rattkjelkene våre.

Kommunen satte opp sperrebukkar og strydde sand nederst i bakken.

AV PÅL OSJORD Fysste stedet eg stoppte va marken opp mod den gamle butikken te Sirevaag. Her har kommunen, for det e vel de så sørge for fremskrittå, asfaltert den gamle stien så går skrått oppøve markå. Asfalterte e´an, men va det der han lå den gang? Dess mer eg sikta jo mer blei eg øvebeviste om at stien gjekk pitte litt høgare oppe, men heilt sikker e eg ikkje.

Det va på markå rundt stien at de store jentene, Sigrun og Reidun, Elin og Elisabeth fletta kranser av hestablomster som de satte på håvene te meg og hu Anne Brit. I dag e markå blitt ein jevne plen så e lett å klyppa med traktorplenklyppar, fort og effektivt.

Om de hadde lagt håler i plenen for å spela golf så hadde det gått an. Far min ville snudd seg i gravå om han hadde sitt den perfekte plenen.

Tenk om de heller hadde anlagt ein blomstereng her? Då ville de til og med spart pengar, for den ska jo ikkje klyppas. Før hus tog øve jordene i Vålandskråningen va det ein bonde så hette Slettevoll så dreiv markå med den skråe stien. Oppfor hans jorde va det Liland. Sko eg ønska meg någe så e det at kommunen pløyde heile stykket opp te den galme løå te Liland og anlegge blomstereng. Så kunne ongane komma å se koss me hadde det i 1960, de kunne legga seg ner på fine sommardagar å betrakta skyene og så kunne de minnas forfedrene, Slettevoll og Liland, som dreiv her for 65 år siå og før de bønder i tusener av år. Byen fortrengte de og nå e det ikkje adle så ein gang vett at her var bondegårdar.

For å finna ein så kan det der med blom-

stereng må ein ud av byen. I Time kommune sidde der ei unge jenta så e ekspert på blomsterengar. Kunne ikkje ein så kan bestemma, invitera hu te å anlegga blomstereng på et av de siste jordene så e igjen i Stavanger fra 1960 årå. Elen Marie Serigstad hette hu og seie det tar hondre år å anlegge ein blomstereng! Herligt!

Eg fulgte stien oppøve og speida itte gamle spor. Det va ikkje lett. Her har fremskrittet vært, tenkte eg, og fremskrittet har ein leie tendens te å gå fra seg sjøl. Steingarden så skilde markå te Slettevoll fra markå te Liland e fjerna. Den siste litle beden av steingardane som gjekk i adle retninger her på Våland og skilde gard fra gard, fekk ikkje lov te å ligga i fred.

Eg oppdagte at stien i dag går rett inn i et gjerde. I min barndom førte denne stien opp te butikken te Sirevaag. Det va ein liden butikk så solgte brød, melk og fisk. Og så hadde de fruktkaramellar pakte i kvitt papir med forskjellige fargeprikkar itte ka slags smag karamellane hadde. Orange for appelsinsmag, lyserøde for bringebærsmag, gule for sitron og så va der någen så va heilt kvide.

Karamellane lå oppi et glass på disken og me fulgte spent med når neven te Sirevåg lukka seg rundt karamellane, fiske de opp og slapp de ein for ein opp i ein papirpåse. De kosta 10 øre stykk, det va dyrt.

Gadå fra Sirevaag og bortøve hette Cleng Peersons vei. I enden av gadå så eg rett inn i et hus. Det e gammalt. Det e et av de så låg her før 1953, antagelig e det fra begynnelsen av 1800 tallet.

For å komma te Vålandsskogen måtte eg et lide stykke ner bakken og inni Admiral Hammerichts vei. Her lå Våland gartneri på nersiå av veien. Ikkje ein antydning av det e tebage.

I enden av drivhuset lå den little butikken folk kunne kjøbå i. Før påske gjekk me bort her og kjøpte kreppapir i rødt, gult og grønt og någen tynne ståltrådar i passe lengde.

Kreppapiret snurde med rondt ståltråden men toppen lod me vera udekte, det va der blomsten sko stå. Det røda og gule kreppapiret rulde me te ein rull som me satte på toppen. Nå va det bare å trekka papiret ud der me ville og så blei det fine kreppapirblomstar, någen gule og någen røde. På julaften gjekk meg og Elin bort å kjøpte Juleglede, det måtte te for å få den rette julastemningen.

Borte i gadå, itte å ha passert tri moderne hus, så eg at der alligavel e spor itte gartne-

LEDAAL ::

4

Sånn så huset ud før utbyggingå begynte, sitt nere fra d

riet. Ein liden urskog! Her har hyll og hegg fått lov te å stå å frø seg. Far min ville ha snudd seg tebage igjen om han hadde vært med på turen. Ein varme trekk går gjønå sjelå mi når eg ser sånne små punktum av fortid, eg ønske at sånne flekkar blir der for alltid, men har me råd te det?

Huså her e paste på, litt forandra e de fleste, men te å kjenna igjen. Godt det, at folk har forstand på å ta vare på verdiene, tenkte eg der eg gjekk mod trenå i enden av gadå. Det e her han begynne, Vålandskogen.

De gamle stiene ligge der akkurat så de lå den gangen, men kor føre de hen i dag? Motorveien gafla jo i seg halve skogen.

Men restene av stiene legge her, urørte. Eg valgte stien ner mod Storsteinen. Det va her meg og Jan Gunnar gjekk ein fine sommardag litt redde for å møda på vonnemaen. Me møtt´an jo og.

Eg hadde ikkje sitt steinen på år og dag og trodde at Storsteinen va ein runde faste granittstien, men han e jo ikkje det. Eg huske jo godt at fjellet i min barndom va grått, stribete og mykt. Me kunne skraba i det med

Den gamle stolpen.

Sånn såg Liland sitt fjøs ud i 1960 årå. Bilde e tatt fra der tyskarane hadde ein kanonstilling under krigen.

Foto: Peder Liland

den litla markå så lå i enden av Overlege Cappelens gate i 1960 årå.

spiger, me kunne slå bider av med hammar.

Fjellet her e som kleberstein, bare lagdelt. Og sånn e heile Storsteinen. Svære blokkar ligge opp på kverandre og underst ligge ein store sammenhengande stein.

banen før han skjøyd i mål. Men kjekt va det. Ittepå sprang eg hjem, heilt røe i trynet, sprang rett inn på kjøkkenet, skrudde på springen og drakk. Aldri smakte vatten bedre.

land eller låven hans. Men den little flekken der Liland dyrka grønnsager te seg sjøl ligge der fremdeles. Nå kan folk ta snarvei gjønå hagen. Lønnetrenå har fått godt feste og hagen holde på å gro igjen.

Då eg kom oppi tog det litt tid før eg huskte meg igjen. Det var her me legte, det va her me lærte å se. Storsteinen kunne bli te ka så helst. Et helikopter, ein sygebil, et hus, ei hytta, ka me enn ville lega me så det for oss. Og så kunne me speida i adle retningar.

Kom der någen kunne me holda oss i skjul, sånn likte me godt. Å legga oss flade, holda pusten å kikka hemmelig på de som gjekk forbi, det va spennande.

Ka ville Storsteinen blitt te i dag? Et fly.

En dykkerkapsel på havets bunn? Eller kankje någe me ikkje hadde forestilling om den gang, så som et romskip.

Storsteinen e ein greveligt goe legeplass.

Oppfor tilfluktsrommå så ligge der liga så skumle som den gang, fant eg stien som føre rundt Vålandstårnet. Her gjekk me med barnehagen. ”Den så går på moll han blir troll, den så går på stein han blir rein”, sa tante Bitten og då måtte me hoppa fra stein te stein.

- Gjelde ryddene? Spurte me - Ja, de e ikkje moll så de gjelde.

Då va det møje lettare for der va jyseligt mange rydder i den stien.

Det va her langs løå me rant med rennebilane, rundt svingen og forbi grisehuset te Liland, og fekk ein grevelig fart. Går det an å laga rennebilkonkurranse i dag? Det går vel ikkje. EU reglane forutsette hjelmar og sikkerhetselar og nåkk vakthold og sygebilar og helikoptere og høyballar og sperringar så ein kan bli helt tullerusk. Det va møje enklere før, då fant me bare på det, ingen så blande seg, det va herligt. Skrubbsårene på knenå fikste mødrene, de va jo alltid hjemma.

Oppe på Vålandsspibå e det som det har vært. Den gamle stolpen, den med spir på toppen, står der. De kvide porselensknottane som holdt telefontrådane finnes der oppe, men trådane e vekke. Ved den stolpen starte rennebilkonkurransen.

Nei, det mesta e vekke, både av folk og steder, bare någen flekkar igjen, men minnene fra den tiå finnes ennå, någen av de kan dokker lesa om i bogå mi – FRA VÅLANDSPIBÅ OG NER.

Eg gjekk opp te Gamlingen. Her blei me dribla av Svein Kvia. Det va heilt umulig å spela fodball mod han. Ballen holdt han fast med foden mens han snurra koppen sin mod den så ville ta´an, og plutselig løyb han av sted. Han kunne dribla seg øve heile

Utsikten fra Vålandspibå e i dag hindra av trenå, men ein kan se at Låven te Trodahl ikkje finnes lenger, heller ikkje huset te Li-

LEDAAL ::

5

Rektor Anne Kirsti Drivdal Grytten, elev Sakarias Rud Dale og mamma Liv-Kristine Rud vil beholde skolehagen i Stokkadalen.

Kjemper for skolehage Stavanger kommune vil gjøre barnehagen i Stokkadalen permanent og bygge ny barnehage når de midlertidige modulene skal rives. Foreldrene på skolene som mister skolehage og uteområde protesterer.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) -Dette området har vært brukt som skolehage og område for lek og uteskole i mange år. I 2006 ble modulbarnehagen etablert.

Den skulle stå i to år. Nå har det gått seks år og alt tyder på at det blir barnehage her også etter at den midlertidige barnehagen er revet, sier rektor på Kampen skole, Anne Kirsti Drivdal Grytten.

-Dette ble lurt inn bakveien, legger avtroppet leder av FAU ved samme skole, Liv-Kristine Rud, til.

MANGLER UTEAREAL Kampen skole har et elevtall som tilsier at de skal ha 16 dekar uteområde. Den franske skolen, med 100 elever, ligger også på deres

område. Det tilsier at uteområdet skulle vært enda større. Uteområdet er bare 8,5 dekar.

Tidligere var utflukter til skolehagen et kjærkomment tilbud for elevene, forteller rektor.

-Den lek og læring som skjedde her, mangler nå. Det er mange mål i læreplan og kunnskapsløft som legger opp til at uteskole skal være en del av tilbudet til elevene. Området her var 8 dekar. Vi har nå tilbud om å beholde 3 dekar. Det er bare nok til å dyrke skolehage. Det er ikke like spennende å ha utflukter hit uten å ha boltreplass. Det er ikke lett å holde opp mot 70-80 elever i aktivitet på det lille området som blir igjen, mener hun.

-Mine eldste barn, som nå er 16-17 år, snakker fortsatt om skolehagen når de tenker tilbake på sin tid på skolen. Her var det krattskog og villnis og et område som en tilrettelagt lekeplass aldri kan matche, sier LivKristine Rud. Anne Kirsti Drivdal Grytten mener skolehagen også har vært viktig for integrering.

Utfluktene har sørget for å få elevene bort fra skolepulten og ut i naturen. De har lært om turkulturen, kommet seg ut i naturen og hatt muligheten til å fyre opp et bål.

-Det er særlig skolene på Kampen, Eiganes og Kannik som mangler alternative uteområder, sier hun.

LEDAAL ::

6

-STJELER FRA MANGE BARN Både rektor og foreldrerepresentanten ser at det må være fristende for kommunen å dekke et stort behov for flere barnehageplasser ved å bruke denne tomta som både er gratis og har vært brukt til formålet i seks år.

-Men politikerne er i ferd med å stjele et viktig tilbud fra mange generasjoner barn, advarer Liv-Kristine Rud. Eiganes og Våland bydelsutvalg behandlet saken i sitt møte i november. Det var ingen som gikk inn for å tilbakeføre området som skolehage og uteområde for skolene. Flertallet gikk inn for at det skulle bygges ny barnehage, og at en liten del av området ble satt av til skolehage. Saken går nå videre i det kommunale systemet med en klart tilråding fra bydelsutvalget.

-Dette området er inngjerdet natur. Det er kort vei til et svært friområde som skolene kan bruke rundt Lille Stokkavannet. Skolehagen og uteområdet har heller aldri blitt så mye brukt som man kan få inntrykk av nå når saken er aktuell og folk er engasjerte. Vi hadde med oss en representant fra Ungdommens bystyre på vårt møte. Hun har selv vært elev på Kannik skole, men kunne ikke huske at skolehagen på Stokka ble særlig mye brukt, sier leder i bydelsutvalget, Dag Terje Klarp Solvang (H).

Uke 47

Familieribbe Frys, Gilde

Glasskunst av Astri Vadla Ravnås

29

90

På jakt e er en personlig gave eller unike og lokalproduserte produkter?

pr. kg

Maks 5 pk.pr. kunde

Glassgalleriet, Sverdrupsgate 30, Bjergsted. Tlf. 414 22 884 Åpent: Tirsdag 13-17, torsdag 13-18, lørdag 11-13

www.glasskjellaren.no

Velkommen l Juleåpent gullsmedverksted.

Her finner du våre egenproduserte unike håndlagde smykker av sølv med gull/stein.

Våland – helt i nærheten

Armauer Hansens vei 11, 4011 STAVANGER

Vanlig åpnings d:Man.-Fre. 10.00-16.00 Åpnings der desember: Man-Fre. 10.00-18.00 og Lør. 10.00-16.00 Breiflåtveien 15, Mariero (Sørbø trelast-området) Tel.90649114 BENARIK ART Gullsmedmester.

www.benarikart.com

Pål Osjord signerer boka si

Søregaten 24. november kl. 12-14

Kilden 24. november fra kl. 15 LEDAAL ::

7

LEDAAL ::

8

LEDAAL ::

9

Eiganesmann var Quislings yndling Det er skrevet biografier om mange av ministrene i Quislings NS-regjeringer. Nå er det også kommet en biografi om Gulbrand Lunde fra Eiganes, vitenskapsmannen som regnes som partiets nummer to – og som den fremste agitatoren og ideologen.

Av Magnar Riveland (tekst og foto) Det er to lektorer på Randaberg videregående skole, Jan Magne Arntsen og Thor Geir Harestad, som har skrevet biografien om den fremragende vitenskapsmannen som ble kultur- og folkeopplysningsminister i Quislings NS-regjering.

-Gulbrand Lunde hadde en veldig viktig posisjon i partiet – både som lokal frontfigur i bastionen Stavanger, som propagandasjef i den nasjonale partiorganisasjon og som minister i regjeringen. Det har lenge forundret meg at det ikke er skrevet en biografi om Lunde, sier forfatter Jan Magne Arntsen.

AGITATOR OG IDEOLOG Gulbrand Lunde var en eksepsjonell begavelse som kjemiker og vitenskapsmann. Han tok doktorgrad som 24-åring, og hadde tilbud om professorat både i Norge og USA før han var 30. Han valgte i stedet å bygge opp hermetikklaboratoriet på Eiganes i Stavanger, og ble direktør der. Lunde bygde hus og bosatte seg i Welhavens gate.

-Lunde var meget dyktig og hadde en enorm arbeidskapasitet. Han var en av dem som vi i dag kan si valgte feil side, men også politisk var han en begavelse, mener Arntsen.

Lunde var en strategisk dyktig politiker.

Han var veldig ideologisk anlagt, og Arntsen kaller ham «den fremste eksponenten for norsk fascisme». Lunde var med i NS fra partiets spede begynnelse.

-Det var et sjokk da NS i Stavanger, under Gulbrand Lundes ledelse, fikk 12,1 prosent av stemmene og 8 medlemmer i Stavanger bystyre i 1934. Stavanger fikk tilnavnet «Nor-

Thor Geir Harestad og Jan Magne Arntsen har skrevet biografien om Gulbrand Lunde.

ges München». Han ble også propagandasjef i partiet sentralt, og var en stor taler og agitator, sier Arntsen om mannen som var tro mot Quisling til det siste.

-Men han hadde også mot og makt til å stå opp mot Quisling når han var uenig, og kløkt til å få det som han ville når det trengtes. Han ble blant annet utnevnt som sosialminister 9. april 1940, men nektet å ta mot ministerposten fordi han var uenig i Quislings statskupp. Han ble i stedet kulturminister senere samme år, og fikk ansvaret for et vidt saksområde som NS la mye vekt på.

Gulbrand Lunde satte blant annet i gang en språkreform som minister. Navnene Vegdirektoratet og Statens vegvesen er spor etter Lundes reform, der formen «veg» brukes selv om det er bokmål, sier Arntsen.

STORT PRIVAT ARKIV 70 år etter andre verdenskrig og Gulbrand Lundes død, er det fortsatt sensitivt å skrive bok om en NS-minister. Forfatterne har prøvd å skrive nyansert om både mennesket Lunde og om hans politikk. De er likevel spente på reaksjonene.

-Det er ikke så mange som var voksne den gang som lever i dag, men det er etterkom-

LEDAAL ::

10

mere på begge sider som fortsatt har følelser rundt det som skjedde før, under og etter krigen. Vi har prøvd å gi et korrekt bilde. Det er ikke mye Se og Hør-preget stoff om Lundes privatliv. Han var asketisk og ordentlig, ganske besteborgerlig og sosial og et friluftsmenneske med godt humør. Vi bringer ikke så mye skandaløst eller nytt til torgs om privatpersonen Lunde, men det er mye nytt om hans karriere og politiske syn, mener Arntsen.

Det finnes mange kilder for forfattere som skal skrive om Gulbrand Lunde – avisutklipp, andre biografier og mye annet. Arntsen legger likevel vekt på at det mest verdifulle stoffet kommer fra Lunde-familien selv.

-Vi har fått tilgang til brever, filmer, bilder og mye annet fra Lundes eget arkiv. Det er første gang Lundes etterkommere stiller dette til disposisjon for noen. Det har vært uvurderlig for oss. Det er for eksempel interessant å lese fru Lundes brev til sin søster, der hun beskriver diskusjonene de to politisk skolerte og aktive ektefellene førte i heimen. Lunde var også ivrig med filmkamera, og det er filmer fra store partimøter og annet som har

Kvalitetstelt for caravan og bobil - til gunstige priser!

Meran 400 Vinter-/helårstelt fra kvalitetsleverandøren Herzog.

Et ideelt pulttakstelt for komfortabel helårscamping, enten man er "fastligger" eller har lyst til å reise. Art.nr. 724565 Kr

9.800 Engadin 550

stor verdi, forteller Arntsen.

Han trekker særlig velviljen fra Lundes datter Inga Marie og Lundes barnebarn Johan Lunde. Johan Lunde har også skrevet etterordet i boka.

ULYKKE ELLER IKKE? Selv om Gulbrand Lunde ikke levde til krigens siste dager, fikk hans liv likevel en brå slutt. Offisielt døde han og kona Marie i en drukningsulykke i oktober 1942, etter at bilen deres kjørte i sjøen ved en ferjelem i Våge i Romsdal.

-Gulbrand Lunde var populær i NS, men ikke like populær blant de tyske okkupantene og selvsagt ikke blant norske motstandsfolk. Det er ikke så åpenbart at det var en ulykke. Det ser vi også nærmere på i boka, sier Jan Magne Arntsen.

Arntsen og Harestad har skrevet en leseverdig bok om en sentral person i en spennende tid i norsk historie. Jan Magne Arntsen forteller om en sammensatt person, og selv om forfatterne har respekt for hans virke og prøver å gi et nyansert bilde av mannen, har de ikke silkehansker på når de skriver om hans politiske meninger.

-Gulbrand Lunde var en overbevist fascist. Han var ikke en opportunist som ble med i NS for å oppnå noen fordeler. Som agitator støttet Gulbrand Lunde jødeforfølgelsen. Som privatperson hjalp han flere jøder å flykte, illustrerer Arntsen som har skrevet biografidelen av boka, mens medforfatter Harestad har hatt hånd om den politiske analysen.

Prisgunstig helårstelt av god kvalitet. Her er masse spillerom for individualisten. Høykvalitets materialer. Teltet leveres i fire ulike størrelser.

Art.nr. 724613.

Kr

Tunis II Sommerfortelt til bobiler av typen Caravelle, Sprinter etc. Romslig og med mange detaljer. Raffinerte lløsninger sørger for ekstra komfort.

Art.nr. 802538.

Kr

5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

LEDAAL ::

11

26.000

AKTIV FERIE

FOT, SYKKEL OG PILEGRIMSTURER Turene kan forlenges med

SOL & BADEFERIE vidyreiser.no Lars Hertervigsgt. 3 Stavanger telefon 51 52 71 40 vidy@vidyreiser.no

BYDELSAVISEN LEDAAL UTGIS SOM ET SAMARBEID MELLOM BYDELSUTVALGET I EIGANES/VÅLAND OG REGIONAVISER AS. KONTAKT: TIPS@REGIONAVISER.NO

Fakta om Eiganes og Våland bydel -Bydelen Eiganes og Våland omfatter kretsene Eiganes, Våland, Kampen og Stokka.

-Eiganes og Våland er Stavangers mest folkerike bydel med 22.939 innbyggere. Det utgjør 18,2 prosent av Stavanger kommunes befolkning.

-Eiganes og Våland er med sine 7 kvadratkilometer Stavangers nest minste bydel (10,3 prosent av Stavanger

kommunes areal).

-Vel halvparten (51,3 prosent) av arealet i Eiganes og Våland bydel er disponert til boligbygging. For hele Stavanger er dette tallet 33,6 prosent.

-Eiganes og Våland har nest minst grøntareal av Stavanger kommunes bydeler (nest etter Storhaug). Hver innbygger i Eiganes og Våland kan boltre seg på 69

kvadratmeter grøntareal.

Gjennomsnittet for hele byen er 200 kvadratmeter.

-Vålandshaugen (84 moh.) er bydelens høyeste punkt. Her finner vi også Vålandstårnet.

KilLDER: STAVANGER-STATISTIKKEN OG WIKIPEDIA

Sjur kjenner Våland og Eiganes og vet hvem som vil bo her Eiendomsmegler Sjur A. Svihus har vært i boligmarkedet siden 1999, og i årenes løp har han skaffet bolig til flere hundre familier i området hvor han selv bor og arbeider. Med barndomshjemmet i Vålands gate og bolig i Øvre Orknøygate, kjenner han naboene, nærmiljøet, prisene, barnehagen - og skolen hvor kona er lærer. Han har mange kjøpere som er klar for å kjøpe ditt hus: – Når vi selger en bolig er det som kjent bare en kjøper, sier Sjur. Alle de andre som ikke fikk kjøpt boligen er fortsatt i kontakt med meg med ønske om å realisere boligdrømmen.

Har du noe å selge, så ta kontakt med meg snarest!

Telefon: 41 400 400 E-post: sjur.svihus@em1.no

LEDAAL ::

12

Herlig julestemning og gaveidéer finner du i det hvite hjørnehuset i Kannik.

Niels Juels gt.12, 4008 Stavanger Tlf. 51 52 24 63 kontakt@fli gehenderinterior.no

Ikke les videre!

Dette er reklame. En annonse for reklamebyrået Melvær & Lien.

Vi rykker den inn fordi sjefen vår, Dag Terje, også leder Bydelsutvalget for Eiganes og Våland. Men faktisk er det litt mer som ligger bak.

Vi ønsker bydelen til lykke med “Ledaal” – en kanal til dialog mellom beboere og politikere. Et verktøy for alle som bryr seg om nabolaget sitt. Derfor håper vi dere bruker avisen aktivt. Den er et uttrykk for mikrodemokrati. En rett det må hegnes om. Gratulerer! m-l.no

LEDAAL ::

13

Barndomsminner ble bok Pål Osjord har skrevet en morsom bok om oppveksten i Stavanger på 50- og 60-tallet. ”Fra Vålandspibå og ner” er en bok mange kan kjenne seg igjen i.

Steder, butikker og mennesker er autentiske. Boka er på dialekt og er full av artige historier.

AV MAREN ØRN IVARSON −Jeg har fortalt disse barndomsminnene for ungene mine i 25 år. De ville stadig høre mer, og jeg skrev ned historiene underveis.

Jeg er lærer og har lang ferie. I sommer satte jeg meg ned på landstedet vårt ved Tvedestrand og finpusset boka, forteller Osjord.

UTFLYTTER Pål Osjord er født i 1951, og oppvokst på Våland. I 1971 flyttet han til Østlandet og ble hjelpepleier. Siden gikk turen til Trondheim hvor han utdannet seg til ergoterapeut. På skolen traff han sin nåværende kone. De flyttet til Kristiansand, hvor begge fikk jobb.

Sammen fikk de seks barn, og siden har de blitt værende i Kristiansand. −Jeg har jobbet med denne boka i 25 år, og visste hele tiden at det var potensial i stoffet til å bli bok. Men jeg måtte streve litt på grunn av dialekten, ettersom jeg ikke har bodd i Stavanger på en stund, forteller Osjord.

KREATIV SJEL Han har alltid likt å skrive, og bruker det som en form for terapi. −Jeg skriver ned det jeg har i hodet. Jeg fortsetter siden, og ser sammenhenger som ikke var meg bevisst da jeg begynte å skrive.

Jeg er spesielt fascinert av å betrakte naturen.

Jeg lar fantasien løpe og skaper sammenhenger som ikke alltid følger de logiske lover.

Osjord jobber til daglig som lærer på Steinerskolen, og underviser i fysikk, kjemi, historie og kunst- og håndverk. Han bobler over av ideer, og er veldig kreativ. −Hodet jobber konstant med nye ideer, og jeg vant en gang en konkurranse med en av mine oppfinnelser. Jeg har alltid bodd i gamle hus, og liker å ha noe å reparere. Det er i mitt snekkerverksted jeg henter inspirasjon, forteller læreren.

Han gikk fra ergoterapeut til å bli lærer fordi de fire yngste barna gikk på Steinerskolen, og han så hvor bra det var for dem.

ET MULTITALENT −Jeg begynte som lærer av idealisme, fordi jeg er interessert i annerledes pedagogikk. Jeg er fascinert av Rudolf Steiner, og har brukt mye tid på å lese hans skrifter, sier forfatteren.

Historielæreren er interessert i historie, fordi det gir innsikt. −Jeg liker å lese de norrøne og greske mytene. Odyssevs reise er min favorittbok. Den boka har hodet mitt brynt seg på gjennom mange år. Jeg er opptatt av symbolikken, og hva den forteller oss.

Forfatteren er også kunstner, og har tegnet alle illustrasjonene i boka selv. −Jeg hadde utstilling i sommer, hvor jeg laget illustrasjoner fra en diktsamling skrevet av Sigmund Ro fra Sandnes. Jeg liker å tegne med en spesiell tusj, som heter sepia og er en flott brun/grønnfarge. Jeg bruker en blanding av tegne - og maleteknikk, utdyper multikunstneren.

HUMORISTISK Gjennom boka si ønsker han å underholde leseren. Han prøver å lokke frem følelsene slik de var den gang og lede leseren inn i stemningen fra 1950 og 60 årene. −Dette er en kjekk bok med en morsom vinkling. Jeg har fra jeg var liten av sett det morsomme i alt, og mener at de fleste ting har en morsom side, utdyper Osjord.

Som en del av bearbeidelsen underveis i prosessen med boka gikk Osjord på skrivekurs med Rune Belsvik. −Det var på kurset til Belsvik at jeg fikk driv over skrivingen. Han sa blant annet: Når jeg først skal se inn i vinduet til naboen, vil jeg at det skal være reint og klart. Med det mente han at jeg hadde klart å gjengi historien klart og tydelig, forteller Osjord.

Han har forsøkt å gjengi historiene fra oppveksten på Våland så oppriktig som mulig, slik at leseren skal kunne kjenne igjen steder og personer uten dermed å påstå at alt er historisk korrekt. −Jeg har allerede oppfølgeren i hodet. Den skal handle om hunden vår, Jimmy. Alle på Våland kjente ham. De sa bare ’oppe hos Jimmy’ når de mente ’oppe hos oss’, ler Osjord.

LEDAAL ::

14

Det kan komme aktivitet i Vålandstårnet i 2013, men da må det settes av 5,7 millioner kroner i neste års kommunebudsjett.

Ingenting til Vålandstårnet DET LIGGER IKKE INNE EN KRONE TIL RESTAURERING AV VÅLANDSTÅRNET I RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT FOR 2013.

DET HAR VÆRT BRED POLITISK ENIGHET OM AT TÅRNET MÅ SIKRES OG RESTAURERES. Vålandstårnet trenger sårt en oppussing og restaurering. Den siste kalkylen for en total restaurering er seks-sju år gammel. Den lyder på vel 14 millioner kroner. Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) gikk i oktober inn for å bruke 5,7 millioner på en delvis restaurering. Dette er nok til å få aktivitet i tårnet igjen. Rådmannen tok ikke signalet fra KMU til følge i sitt forslag til budsjett for neste år. Det er

ikke satt av noe til Vålandstårnet i budsjettforslaget.

Foreningen Vålandstårnets venner fikk i fjor tildelt 3 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen. I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet at pengene skal brukes til «Utstilling om vannets historie og prosjektet Utkikk og himmelobservasjon. Meningen er å kunne bruke utstillingene i undervisningsopplegg for skolene i Stavanger. Målet er å bruke moderne fremstillingsmedier, så som elektroniske bøker og berøringsskjermer. Tårnet skal på denne måten kunne fremstå som et opplevelsessenter».

De 5,7 millionene KMU ønsket å bruke skal være tilstrekkelig til å sette tårnet i

god nok stand til å løse ut de 3 millionene som ble gitt av Sparebankstiftelsen i fjor. Vålandstårnets venner får ikke løst ut pengene de har fått tildelt før tårnet er i bedre stand.

-Alle ønsker at dette skal ordnes. Både bydelsutvalget og KMU har gått inn for det. Siden disse pengene ikke ligger inne i rådmannens budsjettforslag, er det viktig at alle nå påvirker sine partifeller i formannskap og bystyre og sikrer at de 5,7 millionene tas inn i det endelige budsjettet for 2013, oppfordrer leder i Eiganes og Våland bydelsutvalg, Dag Terje Klarp Solvang (H).

AV MAGNAR RIVELAND

Medlemmer av bydelsutvalget Dag Terje Klarp Solvang Morten Larsen Ingebjørg S. Folgerø

LEDER NESTL MEDL

H FRP H

Thea W. Hirth Gry Hege Olsen-Hagen

MEDLAU MEDL

H AP

Knut Redalen Signe Sirevaag Thorsen Sebastian Risbakken

MEDL MEDLAU MEDL

AP AP FRP

Øyvind Wiig Egil Meihack Brit Norheim Larsen

MEDL MEDL MEDL

PP V KRF

LEDAAL ::

15

dagterje@m-l.no mort.larsen@lyse.net ingebjorg.folgero@ brodrenekverneland.no thea_hirth@hotmail.com gry-hege.olsen-hagen@ sasbraathens.no kredalen@online.no sire-th@online.no sebastianrisbakken @gmail.com wiig@r-hh.no meihack@gmail.com brit.n.larsen@lyse.net

Snodige skruer og fornøyelige figurer

Fra Vålandspibå og ner

Fortellingene er humoristiske betraktninger fra et barns ståsted i en tid som var veldig forskjellig fra vår. Den handler om nærbutikken, dampveivalsen og feieren, og om ungene som var ute i gatene der leken oppsto uten at de voksne var delaktige. Miljøet var trygt, men i bakgrunnen lurte både Vondemannen og Sekkabanden. kr

298,-

Det er selvsagt ikke riktig at alt var bedre før. At det en gang i fortiden var slik at sommeren var smekkfull av solskinn og fri for blåsende regnvær, mens hvit snø dekket både bakker og berg om vinteren og skapte et eventyrland utmed havet. Det bare virker slik - i hukommelsens ettertid. Men snodige skruer var det flere av. kr

349,-

INTERNASJONAL PRISVINNER

Triumf og tragedie

Russere langs norskekysten

Det var en gang en blå planet

Stryk meg over håret

Gulbrand Lunde (1901-1942) var vitenskapsmannen som ble den fremste agitatoren og sjefsideolog i Nasjonal Samling (NS). Som norsk ultranasjonalist kom han etter hvert i et sterkt motsetningsforhold til tyskerne. kr

Opp gjennom historien har det vært nære og gode forhold mellom norske og russiske sjøfarende. Russere i vanskeligheter langs norskekysten har blitt møtt med hjelp og omsorg, også under tider med frykt og mistenksomhet. kr

På en blå planet langt ute i verdensrommet er det ingen voksne, bare barn, som leker når de vil og sover når de er trette. En dag lander det en mystisk mann på planeten.

Hos Marie møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie.

Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. kr

349,-

kr

248,-

BØKENE SELGES HOS ALLE BOKFORHANDLERE, OG I VÅR NETTBUTIKK: www.commentum.no LEDAAL ::

16

298,-

349,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

Ny hud på bare fem dager Løkkeveien 54, 4008 STAVANGER Tlf 51 53 02 40 www.eliksir.no Åpningstider: man-tors 9-20 fre 10-17 lør 10-15 Følg oss på Facebook

2

Green Peel Energy - aktiv peel.

En dypere peel med lett flassing.

Et KICK for huden. En god intensiv behandling for hud som trenger fornyelse og dypere antirynke.

1

Ca 50 min, 1200,-

3

Classic Peel - total fornyelse.

Ny hud på fem dager. Den dypeste peelen, med flassing i ca tre dager. Passer for voksen, solskadet og storporet hud med små arr.

Green Peel Fresh Up - myk peel.

Den milde metoden for bedre glød og antirynke. Den perfekte partypeel.

Passer for alle som vil forebygge aldring, forbedre porer og ujevnheter.

60 min x 2, 2500,+ hjemmebehandlingsprodukter 2300,-

Ca 50 min, 1100,-

Madlaveien 50 T 51 64 64 80 Åpent 10-17 (15) www.kielland-home.no

B&B Italia er en anerkjent produsent av moderne møbler. Med fokus på komfort og detaljer designer de morgendagens klassikere.

Se nyhetene fra B&B Italia hos oss.

LEDAAL ::

17

Med hjerte for Eiganes

Dag Terje Klarp Solvang leder et bydelsutvalg som er mer opptatt av Eiganes og Våland bydels beste enn av partipolitikk og posisjonering. Han kaller utvalget «et konstruktivt samarbeidsorgan».

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Selv om bydelsutvalget har en pragmatisk tilnærming til sakene, og ofte blir enige på tvers av partigrensene, er Klarp Solvang opptatt av å få fram at det slett ikke er noe supperåd han leder.

-Det finnes utvalg som har møter hvor strikking og kaffeslabberas er det viktigste på agendaen. Sånn er ikke vi. Vi er oppegående og på hugget for de sakene som angår bydelen. Per Inge Torkelsen ledet bydelsutvalget før min tid. Vi er nok ganske ulike, men det var engasjement og orden da jeg tok over, sier Klarp Solvang som har ledet bydelsutvalget siden valget i 2007.

-Alle er valgt på et politisk program som legger rammene for hva vi skal mene, men innenfor rammene føler jeg at alle jobber for de gode fellesløsningene, sier høyremannen Dag Terje Klarp Solvang.

20 ÅR SOM SIDDIS Det er snart 20 år siden Dag Terje Klarp Solvang første gang tok turen fra Finnskogen til Stavanger. Første gangen var det militærtjeneste i Madlaleiren som var ærendet. Det ble starten på siddis-tilværelsen.

-Jeg tok befalsutdanning på Madla, og jeg traff Bent Høie som jeg er gift med i dag.

Etter militærtjenesten studerte jeg på hotellhøyskolen. Jeg har jobbet for studentsamskipnaden og på Gastronomisk Institutt før jeg begynte i den jobben jeg har nå, sier Klarp Solvang som i dag er daglig leder i reklamebyrået Melvær & Lien.

Han har også bodd i bydelen Eiganes og Våland så lenge han har vært i Stavanger.

-Det var selvsagt litt tilfeldig at jeg leide på Våland da jeg kom hit. Litt tilfeldig var det også at Bent hadde en leilighet på Kampen da vi først flyttet sammen, men da vi i 1998 kjøpte hus i Gamle Stavanger var det fordi vi

LEDAAL ::

18

ville bo på denne siden av byen, forteller han.

Nå er huset i Gamle Stavanger solgt, men flyttelasset gikk ikke så langt. Nærheten til konserthuset, sentrum, kontoret, Bjergstedparken og mange andre tilbud gjorde valget enkelt.

-Vi bor nå i en blokk på Hertervigs plass.

Leiligheten er rullatorvennlig og har heis fra garasjen. Det er veldig praktisk og enkelt, smiler han. ÅPNE DØRER Det nye konserthuset har vært en kilde til mange vanskelige saker i bydelsutvalget også.

Dag Terje Klarp Solvang har ikke noe imot det.

-Vi har jobbet mye med trafikkproblemer knyttet til det nye konserthuset, men gleden ved å få huset på plass er mye større enn frustrasjonen med trafikkproblemene, slår han fast.

Dag Terje Klarp Solvang trekker også fram arbeidet med å sikre ny skole på Eiganes som en sak der bydelsutvalget har engasjert seg sterkt og lagt ned mye arbeid. Bydelsutval-

og Våland

Besøk oss i Rosenkrantz gate 45 for «skreddersydde» interiør og teks lprodukter i ull! Åpnings der: Man-fredag 10-16, torsdag 10-19, lørdag 12-15

www.veveri.no veveri@yahoo.no

gets viktigste oppgave er ofte å følge opp sakene videre i systemet. Medlemmene holder kontakten med sine partifeller i formannskap eller bystyre og forteller hva bydelen mener.

Klarp Solvang skulle også ønske at bydelens beboere viste enda større engasjement og løftet opp saker til bydelsutvalget.

-Vi har åpne dører og lytter gjerne til folk som er engasjerte i en sak. Et eksempel er da en nabo til Vålandshaugen barnehage kontaktet oss og fortalte at de planlagte vindmøllene i barnehagen ville føre til støy og sjenanse i lokalmiljøet. Vi engasjerte oss i saken. Det førte til et stort folkemøte og det ble ikke noe av vindmøllene, illustrerer han.

-Bydelsutvalget har også en Facebook-side der vi legger ut mye informasjon og oppfordrer til debatt. Vi ser gjerne at flere engasjerer seg der. Jeg kan ofte si «bydelsutvalget mener …», men jeg skulle gjerne kunne si «folk på Eiganes og Våland mener …» litt oftere, sier Dag Terje Klarp Solvang.

Dag Terje Klarp Solvang leder et utvalg som har et stort hjerte for bydelen Eiganes og Våland.

www.ullform.no post@ullform.no

Jens Zetlitzgt 47 4008 Stavanger Tlf.: 51 51 03 70 Kontaktperson: statsaut.revisor Sven Erga

Stolthet i hver detalj

T Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord, Tlf. 51 59 60 00, www.straen.no

LEDAAL ::

19

DRØMMEPRISER – Realiser drømmer & bygg verdier!

Scan koden Og se hele kampanjen på modena.no

KAMPANJEN VARER T.O.M 1/12-2012 ELLER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER

KLAR F O EN KAL R VINTER D ?

Norpeis Quadro 2 Rett vegg eller hjørne

15990

Lotus Liva 2G m/sideglass

15990

SPAR 3000 Austroflamm Glass Med sokkel

23650

Lotus Mira 1

11990 SPAR 2000

SPAR 7260

SPAR 4000 Lotus Prestige Magic

29990 INKL. COMFORT AUT. KR 2000

Marazzi Scriptorium

159 Fra kr

pr. m2

MODENA MUR&BYGG FORUS

STAVANGER

T: 51 88 08 90 Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19

EGERSUND

T: 51 44 31 66 Åpent: 9-19 (9-14)

SANDNES

BRYNE

FARSUND

T: 51 68 15 50 Åpent: 9-19 (9-14)

T:51 48 96 60 Åpent: 7-16 (9-14) Tirs-tors: 7-18

T: 51 49 55 60 Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19

T: 90 95 20 54 Åpent: 9-16 (9-14) Tors: 9-18

FLISER – SKIFER – NATURSTEIN – OVNER – BELEGNINGSSTEIN – MUR OG BETONGPRODUKTER – BADEROMSMØBLER