SAMEKSISTENS ANNO 2020

Bevisstheten min går til tjue tjueto, og tenker tilbake til tiden det dro. På vei ut av døra, som uønsket gjest, med flagget på halvt, skulle vært i arrest.

Som fryktet person, som vil inn for å titte, men danser med alle og deler sin smitte.

Slik gikk det sin gang, fra person til person, som usynlig bøddel, i splittet versjon.

Tilbake til nuet og tjue tjue, med frykten til stede og verden på hue.

Jeg spør meg om livet må leves som før, men bastet og bundet, helt frem til vi dør.

Hvis du er blant dem som vil slå deg til ro, med Guds masterplan gjennom nedarvet tro.

Så hjelper det kanskje og holder deg frisk, om troen er sterk nok, så tas ingen risk.

I sammen i båt, som et gammelt begrep, skal vi alle som en kunne trekke en strek.

Mellom tiden som var og tid som vil komme, som fullvaksinerte, når smitten er omme.

Hva tror du vi lærte, av covid nitten og isolasjon for å unngå smitten?

Fra kaos til regler om avstand og rens, med savn etter andre og sameksistens.