PESTSKRIFT
LYRIKKFORLAGET
“… they´re all the same, but each one is different from the other ones … and sometimes the different ones become the same, and the same ones disappear. The earth revolves around the sun, and every day the light from the sun hits the earth at a different angle.”
Auggie Wren
– 5 –
– 6 –
– 7 –
Takk til Lars Sætre, for inspirasjon og falkeblikk
Pangolin
én faller fra
kongleskogtreet ved Wuhan
tamtammmmmmmmmmmmm
i høstbrisens milde hultresang
keratinisert
i drakt av forhornede skjell
som flommende hår og menneskets negl
panserlandstrykeren
krøllet inn i seg selv
beskyttet mot glefsende villdyrgap
men ikke mot menneskets hånd
som fanger og bærer
så kapsler inn i nettingens bur
den lange snuten som tungen rytmisk forlenger
ut og inn gjennom munnen
på jakt etter nærende bytte
nå ute av syne
– 8 –
et unnselig hark, eller kanskje den nyser
før naken buk sprettes
kjøttet fileteres
østersaktige skjell brennes
morteres til pulver
middel mot hysteriske skrik i natten
århundrers fordreide forklaring
om sykdom bak livmorens munn
pulverisert klager burfanget landstryker tilbake med klorende negl over landene
– 9 –
Yersins blikk
senkes
øynene over mikroskopets linser ser
Danse Macabre
pestens kadaverpartikler
roterer i tynn film av vann
fyller byller
i armhuler og lysker
punkterer
Justinians verdslighet og overmot
keiserinne Theodora, en gang skjøge
Konstantinopels katedral, kneisende mot oven
guds straffedom over keiseren
rammer Romerriket med bubonisk velde
adelen må søke atspredelse!
befaler Boccaccio
og risser svart pennespissblekk
i erotiske ornamenter over den hvite ordbunnen
– 10 –
jordbunnen
i Jostedalens brattlendte bø
rakes for pestens frø
samles opp, drysses over
bleik gammelmannshud, skinnende ungjentehår
men hvor har svartrottene blitt av?
i den mørke natten
slipper én unna
Yersins blikk
løftes
– 11 –
Usunn luft
svever
miasmers usynlige ferd gjennom luften
sumpenes grunne, speilende vann
flaten brytes av prammen
myggene surrer, de finnes overalt
tenk at man la ja, hvorfor ikke?
skylden på luften
omkring malariamyggens skjellkledte
vinger
svevende mot naken og mørk ungjentearm
spiss snabelpenetrasjon!
parasitten tømmes
fra dypet av mygghvalens buk
den innsmigrende ringen
med edelstein i rødt kromatin
vakre parasittrosebuketter
mot røde blodlegemers seilspente membraner
som sprenges lykksalig, eller med vemod
før
– 12 –
Febris lukker sine følsomme hender
omkring de magre, skjelvende lemmer
sammenraste nyrer
bekker brister i hudens blårøde elvesystem
åreblad løftes fra vann og til luft
dryppende
de smiler der i prammen
gjennom villniset
mens rosetorn slumrer
i levercellens dyp
uansett tidenes skiftende syn
smittestoffet finner selv veien
gjennom luft eller snabelmygg
– 13 –
Jenners historiske riss
barmfager budeies følsomme fingre
klemmer rytmisk om kujurets ruglete spener
fyller så melk i keramiske kopper
til nyslåttebøens langorvsmenn
Jenner sin fjærlette aspirasjon
fra budeiehåndens kuvirusvoll
og siden
klar væske fra dryppende knivsegg mot guttens hårløse arm
blodrøde riss i blåhvit hud
og siden
Jenner sin grove nål
mot slåttekaransiktets ruglete bunn
og siden
gulgrønt puss fra dryppende ljåegg mot guttens hårløse arm
blodrøde riss i blærehud
– 14 –
fase én, fase to, fase tre, fase fire
menneskekoppers virus bekjempet
hva skjedde på veien?
barmfagres hånd fikk kukopper på seg
immun ble budeien
i strevet for kveikende lesk
kuvirussaft ble risset i huden
vacca ga navnet til vaksinasjon
dens rytmiske ord først fremmed, så allment
vær du viss
milliarder av menneskers liv har blitt reddet
av Jenners historiske riss
– 15 –
