Sirkus i Norge

HERMAN BERTHELSEN MED PRAKTBOK OM SIRKUS:

SIRKUS I NORGE For første gang er det skrevet en omfattende bok om folkelige forlystelser i Norge. Det er en bok om hvordan gjøglerne kom opp hit fra Europa og spilte sine varierte forestillinger rundt i landet, og hvor folk gikk mann av huse for å se dem.

ISBN: 9788282330145 FORMAT: 22,5 X 24,5 CM ANTALL SIDER: 480 INNBUNDET PRIS KR 398

SIRKUSLIV

FAKTA OM “SIRKUS I NORGE”: ■ DEN KOMPLETTE FORTELLINGEN OM GJØGLERNE OG SIRKUSENE I NORGE ■ HISTORIEN SPENNER VIDT, FRA EN HELLERISTNING AV EN AKROBAT SOM ER AVDEKKET VED FREDRIKSTAD, VIA GJØGLING I VIKING-TIDEN OG MIDDELALDEREN, OMREISENDE GJØGLERTRUPPER PÅ 1800-TALLET, OG FRAM TIL VÅRE DAGERS VEL ETABLERTE SIRKUS OG FRAMVEKSTEN AV NYSIRKUS. ■ 480 SIDER ■ RIKT ILLUSTRERT MED TEGNINGER, SKISSER, PLAKATER OG FOTO. TOTALT 400 ILLUSTRASJONER ■ OMFATTENDE STIKKORDREGISTER ■ FORORD AV RIKSTEATRETS SJEF OG TIDLIGERE KULTURMINISTER ELLEN HORN TITTEL: SIRKUS I NORGE FORFATTER: HERMAN BERTHELSEN ISBN: 9788282330145 FORMAT: 22,5 X 24,5 CM ANTALL SIDER: 480 INNBUNDET PRIS KR 398

Commentum Forlag AS Gamleveien 87, 4315 SANDNES Kundeservice: Helge K. Strand, tlf. 51961240, Norunn Kalvatn, tlf. 51961248 og Per G. Jansen, tlf. 51961243.

E-post: post@commentum.no www.commentum.no [ 2 ]

DEN STORE SIRKUS Med boka ”Sirkus i Norge” har Herman Berthelsen satt fokus på gjøgleri og artisteri i Norge fra vikingtid til moderne tid. Han viser blant annet at dagens teater har sitt utspring i sirkustradisjonen, at nysirkus slettes ikke er særlig nytt, og at betegnelsen ”sirkus” ikke bør brukes for å betegne kaos.

- Jeg har skrevet om hvordan det har blitt drevet gjøgleri, artisteri og sirkus i Norge til alle tider. Jeg starter med en helleristning av en akrobat, jobber meg gjennom vikingtiden, middelalder, besøker gjøglergrupper på 1800-tallet, og helt fram til dagens sirkus, forklarer Bethelsen. Han understreker at han bevisst bruker begrepet ”gjøgler” framfor artist.

- Ordet artist kan like godt bety Wenche Myhre eller Jan Teigen.

Gjøglere er sirkusartister, og de gjør gjerne mer fysiske ting, forklarer Berthelsen, som helt siden 1975 har samlet stoff om det spesielle kulturfenomenet. Det har resultert i det han kaller Det Glade Arkiv. Bruken av store bokstaver er bevisst, og tanken er at det godt kan være et merkenavn.

Arkivet rommer over tusen bøker, flere tusen bilder, sirkusplakater, og flere arkivskuffer med personopplysninger om forskjellige gjøglere. Det meste av innholdet i boken er hentet fra dette arkivet.

Det har vært et detektivarbeid for Berthelsen å bygge opp arkivet: - Problemet er at du ikke kan gå til ett sted og finne stoffet. Du må finne litt her og litt der, så jeg har trålet biblioteker, lest gamle aviser på mikrofilm, og gravd i arkiver for å finne stoff.

NYSIRKUS ER IKKE NYTT - Hvorfor begynte du i sin tid å interessere deg for sirkus?

- Bakgrunnen var at jeg var interessert i teaterhistorie. Av og til dukket det opp setninger om gjøglere, og jeg ble mer og mer nysgjerrig på dem. Jeg hadde ikke noen spesiell interesse for fenomenet før det. Det er særlig den historiske delen av sirkuset jeg har vært opptatt av, sier Berthelsen. I sitt arbeid har han funnet ut at dagens teater spinner ut

av sirkustradisjonen, og at såkalt nysirkus faktisk ikke er særlig nytt.

- I likhet med andre som er opptatt av sirkus, så er også jeg glad i det som kalles nysirkus. De som driver med det sier at de gjør noe nytt. Men i virkeligheten så tar de opp den eldste sirkustradisjonen, som faktisk var en blanding av teater- og sirkuskunster, sier Berhelsen engasjert.

POPULÆR UNDERHOLDNING Forfatteren har også funnet ut at sirkus var underholdning for det brede lag av folk, uavhengig av sosial klasse.

- Jeg har forsøkt å se på bredden av fenomenet, og hvor opptatt folk i virkeligheten var av sirkus.

Derfor har jeg også funnet uttalelser fra folk som Henrik Ibsen, Henrik Wergeland og Ivar Aasen, som alle var begeistret for disse gjøglergruppene. Det er kanskje opplysninger som overrasker litt.

Vi glemmer gjerne at disse kjen-

SIRKUSLIV

SBOKA og det trakk ikke folk.

- Så dyr er en viktig ingrediens?

- Ja. Det har blitt gjort en undersøkelse som viser at særlig barna kommer i sirkus for å se dyr.

- Så Cirkus Agora sitt forsøk på å være politisk korrekt i forhold til moderne tanker om sirkus og dyr har ikke vært vellykket?

- Nei, de har tapt veldig på det, slår Berthelsen fast.

- Hva med de tre andre sirkusene, hvordan klarer de seg?

- De klarer seg, og får det til å gå rundt. Men dersom jeg skulle velge noe å tjene penger på, så ville jeg ikke startet sirkus. Det var en som prøvde seg i år, Circus Zeppelin. De hadde tre forestillinger før de gikk konkurs, sier forfatteren.

disene også var mennesker som syntes det var moro med underholdning, sier Berthelsen, som i boka tar disse uttalelsene til inntekt for den generelle interessen som var for sirkus og gjøgleri. For folk flest var sirkuset et svært eksotisk innslag i hverdagen.

- Folk levde jo sine vanlige A-4liv, og det var ikke så mange som bodde i hver bygd. Så når det kom noen eksotiske utlendinger som klarte å gjøre helt spesielle ting, så gikk folk mann av huse for å oppleve det. Det var en duft av utlandet. De aller fleste som kom var jo utlendinger.

TØFF BRANSJE - Hvor kom sirkusene fra?

- De kom særlig fra Italia og Tyskland. Men det var også norske sirkus, og jeg har skrevet om det aller første som het Cirkus Halvorsen. Det startet i 1860, og turnerte både i Norge, Danmark og til dels i Finland. Det ble drevet av en norsk artist som het Gunerius Halvorsen.

Han var en ung gutt når han startet som artist, og var ikke mer enn syv år da han ble kjent i Paris. Han ble et internasjonalt navn, og spesielt berømt i Danmark.

- Var sirkuset hans en suksess?

- Ja, i noen få år. Men det varte ikke så lenge.

- Hvorfor?

- Jeg vet ikke helt. Men det var nokså vanlig at de drev i noen år før de sluttet. Det er et veldig tøft liv, og det ser du også på dagens sirkus. Vi har jo fire sirkus i Norge i dag, og en av disse har slitt mye.

Sannsynligvis kommer de ikke på vegen lenger. Dessuten er det jo også store utgifter knyttet til å reise med et stort sirkus, minner Berthelsen om.

DYR MÅ VÆRE MED - Kan du fortelle litt om dagens sirkus i Norge?

- I dag har du Cirkus Merano, Cirkus Arnardo, Cirkus Zorba, og Cirkus Agora. Sistnevnte forsøkte seg i år med forestillinger uten dyr,

ERKEKONSERVATIVE - Hvordan ser du på framtiden for sirkus i Norge?

- Jeg tror de kommer til å overleve fordi det er levende underholdning i motsetning til for eksempel fjernsyn og dataspill.

Men jeg tror også at sirkusene må modernisere seg i retning av nysirkusartister, med sterkere teaterelementer i seg. Da vil de også trekke mer ungdom.

- Hva sier sirkusdirektørene selv om dette?

- De er veldig konservative og vil helst drive som de alltid har gjort, så fornyelsene kommer sakte, sier Berthelsen. Han understreker også at de tradisjonelle sirkusene har svært lite til overs for fenomenet nysirkus.

- De som er artister i de tradisjonelle sirkusene skal aller helst komme fra sirkusfamilier, og de betegner nysirkusene litt nedsettende som ”de private”, sier Berthelsen. Ellers har forfatteren en kjepphest når det gjelder bruken av ordet ”sirkus” i overført betydning som kaos og uorden.

- Et veldrevet sirkus er det motsatte av kaos og rot. Det skal en betydelig logistikk til for å reise rundt med et stort sirkustelt og et femtitalls lastebiler og campingvogner, sier han.

Berthelsen er utdannet sosionom. Han har jobbet mye med teater på sekstitallet, har skrevet revyer og samarbeidet med skikkelser som Jens Book Jensen. I 35 år har han drevet som buktaler på hobbybasis, og han har vært forlagsredaktør i flere forlag, blant annet Cappelen.

[ 3 ]

B

RETURADRESSE: COMMENTUM FORLAG AS, GAMLEVEIEN 87 4315 SANDNES

HERMAN BERTHELSEN:

SIRKUS I NORGE For første gang er det skrevet en omfattende bok om folkelige forlystelser i Norge. Det er en bok om hvordan gjøglerne kom opp hit fra Europa og spilte sine varierte forestillinger rundt i landet, og hvor folk gikk mann av huse for å se dem.

I tillegg til artisterier som akrobatikk og linedans, spilte de ofte pantomimer, var dyktige musikere, og de første norske teatrene hadde sitt utspring fra gjøglerne. Sånn sett er dette også blitt en bok som tar for seg den delen av norsk kulturhistorie og teaterhistorie som aldri er beskrevet tidligere. Mens noen gjøglere gikk til teatret, gikk andre til balletten og operaen, mens atter andre gjøglerfamilier rendyrket sirkusartisteriet.

Boken tar også for seg de kjente sirkusene i dag, men også de eldre som blant annet Cirkus Norbeck, Cirkus Globus og Cirkus Berny som turnerte med både brytekamper og ville tigere i manesjen, i tillegg til tradisjonelle sirkusartister. Den omtaler også alle varietéene som

dukket opp etter det forrige århundreskifte, der artister og operasangere opptrådte om hverandre.

Christiania Tivoli som var hovedstadens kulturelle midtpunkt i mange år, hadde i tillegg til teatre og

restauranter, også en stor sirkusbygning, nesten maken til de i København og Stockholm. Også Trondheim hadde sitt faste tivoli og egen sirkusbygning.

Send inn svarkortet i dag. Fyll ut nedenfor, og legg kortet rett i postkassen. Vi betaler portoen. Bokhandlere får standard forhandlerrabatt + eventuelle kvantumsrabatter. Privatpersoner betaler ordinær pris.

Frakt tilkommer. Ordrefax: 51 96 12 51 Ordremail: ordre@commentum.no

ISBN

TITTEL

ANTALL

9788282330145

SIRKUS I NORGE (STK.PRIS KR 398)

COMMENTUM FORLAG AS Svarsending 7401 0096 OSLO

Navn Adresse Postnr.

Poststed

E-post Telefon

[ 4 ]

Fax:

✂