Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283982343 Omslag: CF media Sats: CF media Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
speilbildeivannet_sats_v4.indd 2
24.09.2021 09:45:19
SARAH CHRISTINE TETTLI ZARIF
Speilbilde i vannet
LYRIKKFORLAGET
speilbildeivannet_sats_v4.indd 3
24.09.2021 09:45:19
speilbildeivannet_sats_v4.indd 4
24.09.2021 09:45:19
Forord Mitt første dikt ble skrevet tidlig i tenårene, og skriving har siden da blitt en stor del av livet mitt og min måte å gjøre om tanker til ord. Det er vanskelig å forklare hvordan tekstene kommer, men det er både mine og andres opplevelser, på godt og vondt, som gir inspirasjon. Mitt ønske er at du skal ha en opplevelse av å kjenne deg igjen, finne trøst og glede, få en knagg å henge bagasjen på. For tekstene tar for seg alle de følelsesmessige aspektene som både du og jeg opplever i livet. Det viktigste er å vite at selv om livet i perioder bare byr på motgang, vil det alltid være noen som tar imot deg, ser deg, hører deg. Det er alltid noen som vil forstå. Tittelen på boka, Speilbilde i vannet, favner alle nyansene, ikke bare svart og hvitt. Den forteller deg historien, historien som fikk meg hit. Sarah C. Tettli Zarif
5
speilbildeivannet_sats_v4.indd 5
24.09.2021 09:45:19
6
speilbildeivannet_sats_v4.indd 6
24.09.2021 09:45:20
Det livet handler om Etter hvert som man blir eldre, ser man også lettere hva som er de egentlige verdiene i livet, de som er verdt å ta vare på. Likevel må vi alle trå feil for å forstå. Livet er ikke en dans på roser, en evig lykkerus. Det handler om hvem som tar imot deg når livet faller i grus. Hvem som er med på reisen, selv om det i perioder går opp og ned. Hvem som velger å stå ved din side, selv når du føler du ikke fortjener det. Hvem som ser forbi det ytre og heller lar seg merke av det indre. Hvem som gjør alt for at du skal skinne. Noen som forstår deg, når du ikke selv vet hva du mener. Noen som får deg til å skjønne forskjellen på hva du får, og hva du egentlig fortjener. Det er det livet handler om, og det er de menneskene man trenger.
7
speilbildeivannet_sats_v4.indd 7
24.09.2021 09:45:20
8
speilbildeivannet_sats_v4.indd 8
24.09.2021 09:45:22
Styggen på ryggen En livshistorie fortalt fra slutt til begynnelse, spolt tilbake cirka hundre ganger før. Jeg tenker at med styggen på ryggen klarer jeg det neppe, jeg havner tilbake uansett hva jeg gjør. Den historien skulle vært over, stått på stedet hvil, ikke sådd frø som fikk spire. Jeg hører andre si at man må ta seg sammen, at det går over etter litt hvile. Men det er ikke det jeg vil høre fra deg, når jeg ikke ser lyset i enden av tunnelen og opplever at jeg ikke ser klart om dagen, bare mørke om kvelden. Jeg skulle gjort mye for å ha sluppet det, skulle gjort mye for å få livet mitt tilbake. For jeg vil ikke ha styggen på ryggen, jeg vil ikke ha den som venn. Jeg forstår, samtidig som jeg ikke gjør det. Det kan virke som en bløff for deg. Men jeg går ikke rundt med tunge byrder for at du skal syns synd på meg. Jeg ønsker at du skal holde rundt meg, fortelle at det som er vondt vil forsvinne. Jeg vil du skal si at dette er en kamp jeg kan vinne. Men jeg klarer det ikke alene, jeg trenger å ha noen ved min side. Noen som kan hjelpe meg i riktig retning, slik at jeg kan gå videre. En livshistorie fortalt fra slutt til begynnelse, som du snart vil se fra en annen vinkel. Styggen på ryggen tok fra deg mye, men du klarte å ta tilbake livet. Historien er over, du trenger ikke spole tilbake. Du er den sterke, ikke den svake. 9
speilbildeivannet_sats_v4.indd 9
24.09.2021 09:45:22
10
speilbildeivannet_sats_v4.indd 10
24.09.2021 09:45:23
Jeg er stor nok Mens du hvisker stille god natt til meg og gir et kyss på kinnet, ser jeg redselen i øynene dine. Jeg kjenner igjen det ansiktet, og jeg vet at det ikke er lett. Du vet hva som kommer, jeg vet forskjellen på galt og rett. Hvorfor finner du deg i det, hvorfor kan vi ikke bare dra herfra? Jeg ser, jeg hører hvert eneste ord. Jeg hører rop, jeg kjenner frykt, jeg hører tårene treffe bakken. Men jeg er fortsatt ikke stor. Jeg kan ikke redde deg, det er du som må redde meg. Jeg er redd når kvelden kommer, fordi jeg vet hva som vil skje med deg. Tårene dine treffer bakken igjen, men jeg kan fortsatt ikke redde deg, for jeg er ennå altfor liten. Jeg har ikke blitt stor, ikke stor nok, skjønner du? Du hvisker stille god natt til meg, og et kyss treffer kinnet mitt. Du pakker meg inn under dynen og sier glad i deg, vennen min. Jeg kjenner igjen det ansiktet. Sammen har vi dratt til et bedre sted. Et sted hvor sårene får gro, et sted der tårene ikke faller ned. Jeg ser ikke redselen i øynene dine mer, jeg hører ikke rop eller knuste glass. Det har blitt stille her. Jeg er ikke liten lenger. Jeg er stor nå. Jeg er stor nok.
11
speilbildeivannet_sats_v4.indd 11
24.09.2021 09:45:23