Commentum © 2021 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 Sandnes www.commentum.no Commentum er et imprint av Forlagshuset Vest AS ISBN: 9788284161709 Omslag: CF media Sats: CF media Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum / Forlagshuset Vest AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
tungtvannshelten_sats_v9.indd 2
01.09.2021 10:01:55
NILS-HELGE AMDAL JACK ROSTØL
TUNGTVANNSHELTEN NASJONEN SVIKTET
tungtvannshelten_sats_v9.indd 3
01.09.2021 10:01:55
tungtvannshelten_sats_v9.indd 4
01.09.2021 10:01:55
Forord Historier fra Den andre verdenskrig fortsetter å fascinere folk, og det kommer stadig nye bøker, filmer og fjernsynsserier som omhandler temaet. Felles for de fleste av disse er at de tegner et ganske stereotypisk bilde av motstandskampen, som forteller om de mange heltedådene som ble utført av norske kvinner og menn. Men historiene stopper ofte opp med freden, uten å gå i dybden på det livet som ventet karakterene etter krigen. I noen tilfeller kunne dette bli vel så dramatisk som krigstiden. De siste årene har det blitt tilgjengelig en mengde arkivmateriale og informasjon som gjør det lettere å tegne et mer sammensatt bilde av både krigen og hvordan påkjenningene den enkelte ble påført, innvirket på livene deres etter krigen. Vi ønsker med denne boken også å trekke noen linjer fra veteranene fra Den andre verdenskrig og frem til nåtidens veteraner fra internasjonale operasjoner. Allerede i ungdomstiden fattet Nils Helge Amdal interesse for Kasper Idland. Dette førte til et omfattende «etterforskningsarbeid»: Hva formet denne mannen? Hva skjedde med Kasper under krigen? Hva gjorde at han ble den han ble, og hva skjedde med ham etter krigen? Hvordan ble han behandlet, og hvor ble han av? Jack Rostøls far traff Kasper under krigen og tjenestegjorde under ham ved Milorg-basen Varg. Han snakket ofte om Kasper, hans personlighet, evner til å motivere og lede, og hans vilje til å ofre seg. Opp gjennom oppveksten hørte Jack ofte faren referere til og snakke varmt om Kasper Idland. Det vi som forfattere har hørt når vi har vært i kontakt med Kasper sin familie og omgangskrets, er hans godhet, vennlighet, omsorgsfølelse og vilje til å ofre seg. Selv om grunnlaget var på plass da vi startet skrivingen, har vi gransket en mengde kilder og foretatt en rekke intervjuer med personer som har kjent Kasper Idland. Overalt har vi blitt 5
tungtvannshelten_sats_v9.indd 5
01.09.2021 10:01:55
tatt vel imot, både hos Kasper sin familie, hans kamerater, skolekamerater, hans kollegaer i Kompani Linge og offentlige etater. I boken forteller vi om livet til Kasper. Det er fortellingen om en manns liv, slik det ble. Her forsøker vi ikke å tolke, vurdere eller dømme, men vi tillater oss å stille noen viktige spørsmål. Hvordan behandlet det norske samfunnet krigsveteranene, spesielt de som slet med krigens ettervirkninger etter Den andre verdenskrig? Var det vilje til å forsøke å sette seg inn i og forstå hvordan de hadde det? Om en hadde vært spesialsoldat, krigsseiler, flyger, eller simpelthen bare hadde gått og ventet på at noe skulle skje, var ikke alltid forskjellen på den uroen mange kjente på, så stor. Venting kan i mange tilfeller være en av krigsspillets mest utmattende øvelser. Felles for mange av dem var at de bare ønsket at noen ville høre på dem og gi dem følelsen av at innsatsen deres var verdsatt. Selv om vi i denne boken setter fokus på én mann, Kasper Idland, som under Den andre verdenskrig var villig til å ofre livet, villig til å ta liv og villig til å redde liv, håper vi at boken også kan øke lesernes bevissthet om hvordan vi møter dagens veteraner. Over 100 000 norske kvinner og menn har deltatt i over 100 forskjellige internasjonale operasjoner siden 1945. Noen av dem sliter med en eller flere av de samme ettervirkningene som Kasper fikk kjenne på. Det koster så lite å stoppe litt opp og vise interesse og tilstedeværelse hvis en veteran i din nærhet ønsker å snakke om sin tjeneste og sine opplevelser. Ta deg tid til å lytte. Figgjo, september 2021 Nils Helge Amdal
Jack Rostøl
6
tungtvannshelten_sats_v9.indd 6
01.09.2021 10:01:55
En uvanlig natt Det var noen grader over null, men vestavinden som strøk gjennom dalen, gjorde at det virket kaldere enn det egentlig var. Stemningen, spenningen og årvåkenheten gjorde at den unge gutten ikke merket kulden. Ikke vinden heller. Kasper holdt stramt rundt den hvitmalte Tommy-gunen sin. Han hadde to magasiner til maskinpistolen. Hvis han var heldig, ville det være nok. Betongveggen bak ham var kald. Han måtte stå her. Kasper holdt vakt. Bygningen reiste seg åtte etasjer opp, og mørket gjorde at han ikke så hvor bygningen sluttet. Ved føttene hans lå det sortmalte glassbiter fra vinduet han nettopp hadde sparket inn. Kameraten hans hadde krøpet inn vinduet. Kasper stod igjen ute, alene. Tyske vakter kunne dukke opp når som helst. Da måtte han uskadeliggjøre dem. Det var hans jobb. Enten det var kulene eller kniven som skulle sette dem ut av spill, så måtte han gjøre det. Det hadde han trent på i England. Det kunne Kasper. Når kom de? Hvor ville de dukke opp? Måneskinnet lyste opp fjellene mot Hardangervidda. Fjellene hadde hvit kamuflasjedrakt, det hadde ikke han. Den unge gutten var kledd i uniform, britisk battledress. Kasper så mot fjellene, men han så dem ikke. Han tenkte ikke på at det hadde vært godt å være der oppe nå. Han tenkte heller ikke tilbake på kjekke skiturer med venner, på en tid uten bekymringer. Han tenkte kun på å være først når tyskerne kom til syne. Tiden gikk sakte. Fra kraftstasjonen hørte han den monotone duren fra turbinene – lyden av kraft som ble produsert. Kraft som gav strøm og varme, men også energi til å produsere tungtvann. Kasper så av og til inn gjennom det knuste vinduet. Var de ikke snart ferdige? Når ville vaktene komme? Da ville alarmen gå, og det ville bli kamp mot tyskerne. 7
tungtvannshelten_sats_v9.indd 7
01.09.2021 10:01:55
Av og til måtte han ta et raskt blikk ned på maskinpistolen sin for å se om alt var i orden. Kanskje sjekket han, selv om han visste det, om magasinet var på plass? Det var ikke slik det skulle ha vært for en gutt i sin beste ungdom. Nå skulle han ha vært hjemme eller ute på byen med venner. Han var tross alt bare 24 år, og nå stod han utenfor en fabrikk på Vemork med maskinpistol og skulle snart dø! Kasper var sikker på at han kun hadde minutter igjen å leve. Om han ikke ble skutt av tyskerne, så hadde han en giftampulle i den venstre brystlommen. Han skulle ikke la seg ta levende. Ikke kameratene heller. Hitler hadde bestemt at sabotører skulle dø, men først skulle de tortureres av feige sadister. Den unge fenriken visste at han risikerte livet, og var villig til å ofre det. Kasper dekket det knuste vinduet. Det var derfor han stod her. Lyset som sivet ut vinduet, kunne lett ha blitt oppdaget av streifvaktene. Igjen kikket Kasper raskt inn og så at to mann snart var ferdige med å montere sprengladningene. Han så også at en av kameratene, en bergenser, rettet en pistol mot en eldre kar. Tiden gikk sakte. Vinden blåste fremdeles. Den samme, jamrende lyden fra kraftstasjonen. Kasper visste ikke at han var med på å skrive verdenshistorie. Og om han hadde visst det, hadde han ikke brydd seg. Han dekket vinduet og kjellerdøren. Det var det som gjaldt nå! Det var en uvanlig natt. Figgjo For dem som ikke vet hvor Figgjo er, kan det være interessant å få vite litt mer om dette stedet. Figgjo er en bydel i Sandnes kommune, og tettstedet ligger like ved E39, bare en liten mil øst for Sandnes sentrum. Det er i stor grad industrien, både DFU og Figgjo AS, som har satt sitt preg på stedet. Så langt tilbake som i 1880-årene fikk Ole Nielsen fra Ålgård en idé om å bygge en ullvarefabrikk på Figgen, som Figgjo på den tiden het. Fra før hadde Ole Nielsen en ullvarefabrikk på Ålgård, nabobygda til Figgjo. 8
tungtvannshelten_sats_v9.indd 8
01.09.2021 10:01:55
Den kjente lakseelva, Figgjoelva, starter ved Edlandsvatnet like ovenfor Ålgård og renner gjennom sentrum og videre ned til Figgjo. Elva fortsetter flere kilometer mot kysten, og det er ved utløpet av Figgjoelva at kongen vår, Harald, drar opp laksene han får på kroken når han er på fisketurene sine på Jæren. Det var på en av sine mange spaserturer langs denne elva at Ole Nielsen merket seg vannfallet og kom på tanken om å bygge ytterligere en ullvarefabrikk, nemlig på Figgjo. Fabrikken på Ålgård begynte å bli for liten. Det var på tide å utvide. Ole Nielsen fikk kjøpt et område rundt vannfallet, og i 1889 ble Figgen Co. stiftet. Fabrikken ble bygget på Figgjo og var i hovedsak eid av familien Nielsen. Ikke mange årene etter at den kom i full produksjon, ble fabrikken oppkjøpt av Aalgaard Uldvarefabrikker, og i 1916 gikk en rekke trikotasje- og ullvarefabrikker i Norge sammen og dannet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU). På slutten av 1890-årene bestemte bedriftsledelsen i Aalgaard Uldvarefabrikker at bedriften skulle sørge for at de ansatte skulle få tomter til å bygge hus på. Noe måtte jo gjøres for at bedriften skulle få stabil arbeidskraft. Likeledes fikk de ansatte økonomisk hjelp til å bygge boligene, og slik begynte Figgjo å vokse. Aalgaard Uldvarefabrikk startet bruksskole, hvor de ansattes barn fikk skolegang. Skolen ble drevet av DFU fram til 1942, da den ble kommunal. Ullvarefabrikken gikk godt, og det ble etter hvert behov for mer arbeidskraft. Folk flyttet til Figgjo, og det ble naturlig at andre næringer ble etablert. På slutten av 1890-årene åpnet posten eget postkontor, og tidlig på 1900-tallet kom både forbruksforening, skomaker og bakeri. Siden ullvarefabrikkene hadde behov for transport, ble det også startet et transportfirma. I 1912 overtok Reinert H. Mæland forbruksforeningen. Mæland drev den videre som privat landhandel inntil sønnen til Reinert, Bjørn Mæland, overtok denne butikken under krigen. Her startet Bjørn senere stentøyforretning i kjelleretasjen og dessuten bensinstasjon og transportfirma. Stentøyforretningen er i virksomhet den dag i dag! 9
tungtvannshelten_sats_v9.indd 9
01.09.2021 10:01:55
I krysset ved Tjessheimveien og hovedveien var det bakeri og melkeutsalg. Dette ble imidlertid lagt ned rett etter krigen, men senere kom det frukt- og tobakksforretning her. Skjævelands kolonial ble startet en gang i tjueårene, og den var i drift til 1987. Arne Skjæveland, som drev kolonialen, hvor søsteren til Kasper Idland, Gerd Kitty, arbeidet under krigen, drev også salg av bensin og hadde i tillegg drosjeløyve. I 1941 ble Figgjo Kraftselskap etablert av Sigurd Figved og Harald Lima. Det ble da produsert potteriprodukter basert på lokal leire og energi fra eget kraftverk. Etter omlegging til fajanseproduksjon i 1949 ble firmaets nye navn Figgjo Fajanse. Siden tidlig på sekstitallet har firmaet hatt produksjon av vitroporselen, som er en amerikansk porselensoppskrift utviklet for storkjøkken. Figgjo AS er i dag en veldrevet bedrift som har kunder over hele verden. Selv om DFU sin avdeling på Figgjo ble nedlagt i 1981, er Figgjo en bydel i vekst. Boliger bygges, og den relativt korte veien til Sandnes gjør at flere ønsker å bosette seg på Figgjo. Av andre personer som kommer fra Figgjo, er det sikkert flere som husker «verdens sterkeste mann», Torkel Ravndal. Dessuten er Figgjo hjembygda til den kjente fotballprofilen Bjarne Berntsen. Det kan også nevnes at kronprinsesse Mette Marit på morssiden stammer fra gården Tjessheim, som ligger i Figgjo. Tidligere ble Tjessheim skrevet Tjessem. Før kronprinsessen giftet seg, het hun Mette Marit Tjessem Høiby. Barndommen Hvis noen gikk forbi huset til ekteparet Gudrun Berg Idland og Carsten Idland på Figgjo den 21. juni 1918 og hørte barnegråt, eller rettere sagt spedbarnsgråt, så var det lille Kasper de hørte. Det var denne sommerdagen, mens solen sto på sitt høyeste, at Kasper først så seg omkring i en verden som var både strevsom og utfordrende. Langt unna skyttergravene og slagmarkene i et Europa som var i krig, stod en stolt far. Han hadde fått en sønn! Hva tenker en far som holder sitt nyfødte barn i armene? Hva 10
tungtvannshelten_sats_v9.indd 10
01.09.2021 10:01:55
tenkte Carsten da han holdt sin sønn varsomt mellom grove, arbeidsomme hender? Han tenkte nok som alle nybakte fedre; at den lille gutten måtte bli lykkelig og få et godt liv. Hvem gjør ikke det? Ingen ante at krigen som raste der ute, la kimen til en ny krig som skulle bli enda voldsommere, kreve enda flere liv og skape enda flere tragedier. Og den nye krigen skulle dette guttebarnet, som Carsten så varsomt og stolt holdt i armene sine, bli en del av. Han skulle sågar bli en mann som verdens mektigste ledere i ærbødighet skulle dele ut tapperhetsmedaljer til! Lille Kasper var heldig som ble født inn i en god familie hvor faren gjorde det han kunne for at sønnen og den eldre søsteren, Svanhild, skulle få det godt. Faren var jo fremdeles en ung mann på den tiden, født i 1895 på Ålgård og gift med den unge kona si, Gudrun. Bryllupet hadde stått to år tidligere, i 1916, da Carsten var tjueen og Gudrun bare sytten år! Mor til Gudrun døde da Gudrun var ganske liten. Derfor var det besteforeldrene som ble «foreldrene» hennes. Faren hennes var mye borte og hadde ikke tid til å ta seg av henne, så Gudrun fikk sitt barndomshjem på Figgjo. Det var dette huset Carsten og Gudrun flyttet inn i etter bryllupet. De hadde jo ikke råd til eget hus, så de måtte fint dele husvære med besteforeldrene til Gudrun. Her vokste Kasper og hans søsken opp, og barndomshjemmet deres ligger fremdeles sentralt i Figgjo. Far til Kasper var flittig og likte å arbeide. Han var en stolt mann som påtok seg verv både i skolen og, ettersom barna vokste til, i idrettslaget på Figgjo. Når det gjaldt politikk, var det naturlig nok arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet som opptok ham. Han var glad for at han hadde fått seg arbeid på DFU sin avdeling på Figgjo, og med den lønna klarte han å brødfø familien, om enn så lenge. Mor til Kasper var hjemme med barna, og det var arbeid i seg selv nok, det. I 1934 hadde ungeflokken vokst slik at Kasper hadde sju søsken. Alle skulle ha mat og klær, og det var kun eldstedatteren, Svanhild, som var i arbeid. 11
tungtvannshelten_sats_v9.indd 11
01.09.2021 10:01:55
De harde trettiåra kunne merkes på Figgjo også. Det ble tøffere tider, og etter hvert som barna vokste til, ble lønna på DFU for lite til å leve av. Men Carsten fant en utvei! Nevenyttig som han var, skaffet han seg arbeid i bygda og på gårdene rundt. Han både malte og tapetserte og stod på for å skaffe penger til familien. Dette slitet kunne jo ikke vare. Han fikk tilbud om en jobb i Harstad som var bedre betalt og så fristende at han bestemte seg for å flytte med familien. Det var bare Svanhild som skulle bli igjen. Hun måtte bli værende på Figgjo for å stelle for oldemoren sin. Men det er langt til Harstad, og det var ikke enkelt å skaffe penger til reisen. Så mens Carsten strevde med å skaffe penger til billettene nordover, kom det ledelsen i DFU for øre at familien Idland hadde planer om å flytte. De syntes det var for galt å gi slipp på slik en god mann, så Carsten fikk like godt tilbud om en formannsjobb på systuen på DFU. Lønnen ble hevet til funksjonærlønn, og planen om å dra til Harstad ble skrinlagt. I Norge tok høykonjunkturen etter første verdenskrig slutt i 1920. I årene etter 1920 kom det mange konkurser og høy arbeidsledighet, og for å avhjelpe på ledigheten satte staten og kommunene i gang en rekke vei- og jernbaneprosjekter. Det verste året var 1931, da antall arbeidsledige i Norge kom opp i over 200 000, og mange opplevde tvangsauksjoner og annen nød. Men fra 1934 begynte det å gå oppover igjen. I forhold til mange andre steder var det godt å bo på Figgjo på tjue- og trettitallet. DFU var en viktig grunn til det, og bedriften gav inntekt til veldig mange familier. DFU var en trygg og god arbeidsplass, som også hadde egen skole for barna til de ansatte. Den lå ikke langt fra hjemmet til Kasper, men de som ikke hadde en far eller mor som arbeidet på DFU, måtte fint dra til skolen som lå flere kilometer borte, på Bråstein. Skolen til DFU ble opprettet i 1905 og fikk navnet Figgen Bruksskole. Det første året var skolen i et rom i forsamlingshuset på Figgjo, Frihallen. Året etter ble skolen flyttet til et kontorog lagerbygg ved DFU, og så sent som i 1913 flyttet skolen inn i nytt skolebygg. 12
tungtvannshelten_sats_v9.indd 12
01.09.2021 10:01:55
Lærerne ved skolen var ansatt av DFU og hadde funksjonærlønn. Blant lærerne ved skolen var Børge K. Undheim, som under krigen var leder for den illegale lærerfronten i Rogaland. En annen av lærerne var Marta Gurvin. Hun hadde vært lærer ved Figgen Bruksskole siden 1. september 1923. Da Kasper gikk på skolen, var den tredelt. Det vil si at flere årsklasser av elevene gikk i samme klasse. Under Kasper sin skolegang var det slik at første og andre året på skolen var 1. trinn, tredje og fjerde året 2. trinn, og femte, sjette og sjuende var 3. trinn. 1. og 2. trinn het småskolen, og 3. trinn het storskolen. Frøken Marta Gurvin var lærer for småskolen, mens Børge K. Undheim var lærer for storskolen. Marta Gurvin var en meget streng lærer og gikk ikke av veien for fysiske avstraffelser av elevene. Hun hadde sine favorittelever, og Kasper var en av dem. Kasper var meget flink på skolen, kanskje derfor? Kasper og søsknene hadde lært holdninger hjemme, blant annet at de ikke skulle stikke seg fram. Både faren og moren hadde lært dem at de skulle være høflige og vise respekt overfor andre, og far til Kasper minnet dem rett som det var på at de ikke måtte glemme at de var av «folk på golvet». 3. juni 1932 hadde Kasper avgangseksamen. Han var som nevnt flink på skolen og gikk ut med hovedkarakteren Særdeles godt. Under oppveksten var Kasper alltid stor og kraftig for alderen. Han var også en skøyer som likte å finne på noen uskyldige sprell, og han var som regel en glad gutt. Siden Kasper var stor og kraftig i forhold til sine jevnaldrende skolekamerater, var moren redd han skulle skade noen hvis han kom i slåsskamp på skolen. Hun hadde gitt Kasper tydelig beskjed om at han ikke hadde lov til å slåss. De andre guttene fant fort ut at Kasper ikke ville og ikke hadde lov til å slåss, og utnyttet denne situasjonen til å erte og plage ham. De visste jo at han ikke tok igjen! Kasper var helt fra barndommen lojal, og fulgte morens formaning. Men en dag han hadde blitt plaget på skolen, kom han hjem til moren: 13
tungtvannshelten_sats_v9.indd 13
01.09.2021 10:01:55
«Du mor, kan jeg få lov å banke opp i hvert fall to av de guttene som plager meg?» spurte han fortvilet. Moren forstod at Kasper ikke hadde det godt, og gav ham lov til det. Glad og fornøyd forsvant Kasper ut igjen, og ikke lenge etter var «maktbalansen» gjenopprettet. Etter dette ble ikke Kasper plaget mer, for selv om guttene visste at han ikke hadde lov til å slåss, kunne de ikke være helt sikre lenger. Den risikoen ville de ikke utsette seg for! Kasper var en populær gutt i kameratgjengen. Bestekameraten var nok Magne Kronfeldt, men Kasper var god venn med alle.
På begynnelsen av trettitallet ble det dannet en speidergruppe på Figgjo. Helt siden 1909 hadde det vært speidergrupper i Norge. Innenfor friluftslivet var speiderne pionerer. De gikk turer med kart og kompass, overnattet i telt og laget mat under åpen himmel – aktiviteter som til da stort sett bare var blitt drevet av militæret. Det var en av dem som arbeidet på DFU, en ved navn Breien, som startet det som skulle bli en svært populær fritidssyssel for mange unger på Figgjo. Det var ikke så mange andre ting å ta seg til på den tiden, og speidergruppen fikk snart mange medlemmer. For gutter over åtte år, som var aldersgrensen, var det et kjærkomment tiltak. Møtene ble holdt hjemme hos Breien, og han fikk etter hvert innredet et rom på låven sin som ble speiderens faste klubblokale. Senere ble møtene også holdt på Frihallen. Karl Olsen var troppssjef, og han var underlagt Breien. Karl var noen år eldre enn Kasper, men var en god kamerat og en person som Kasper likte og så opp til. Under troppssjefen var det tre patruljer med seks–sju gutter i hver patrulje. Navnene på patruljene var «Falk», «Løve» og «Rein», og hver patrulje hadde sin patruljefører. Det var alltid en viss kamp om å komme i den «riktige» patruljen. «Løve» var regnet for å være den barskeste, og det var her de tøffeste guttene var samlet. Patruljeføreren for «Løve» var Karl Aasland. I denne patruljen hadde Karl Aasland også med seg Paul Nevland og Nils Figved. 14
tungtvannshelten_sats_v9.indd 14
01.09.2021 10:01:55
Kasper begynte også i speideren og ble leder for «Rein». I denne patruljen var bl.a. broren Gabriel og dessuten Olav Skromme med. Olav Skromme husker Kasper som en meget omsorgsfull patruljefører: Når «Rein» var ute på turer, spurte alltid Kasper hvordan vi hadde det. Han gikk fram og tilbake langs rekken og spurte om vi hadde det bra, om det gikk for fort eller om han skulle bære sekken for noen. Kasper var ikke den typen som bare satte de andre i sving med forskjellige jobber når vi var ute, han deltok aktivt selv. Ofte var det han som tok de mindre populære jobbene. Olav Skromme sa videre at han aldri hadde møtt noen som han hadde hatt slik respekt for og beundret slik som Kasper. Kasper ble også et forbilde for mange av de yngre guttene på Figgjo. Olav kunne også fortelle at i pinsen 1933 var speidergruppen ledet av Karl Olsen på tur. De dro ikke så veldig langt. Turen gikk til Ålgårdsiden av Flassavatnet, hvor de ble i tre døgn i et forferdelig regnvær. Men humøret var på topp allikevel! Da det nærmet seg konfirmasjon, måtte Kasper ta seg arbeid for å skaffe penger til konfirmasjonsdress. Han fikk arbeid på en gård i Gjesdal. Gårdsarbeid var ikke noe problem for ham, stor og sterk som han var. Penger til konfirmasjonsdress måtte jo skaffes, og da var hardt arbeid den eneste utveien. Et par måneder etter kom Kasper slukøret tilbake. Han hadde nesten ikke fått lønn. I stedet hadde han fått en bylt med gamle klær. Men Kasper ble konfirmert i Høyland kirke i 1933. Noen konfirmasjonsfest ble det ikke. Det hadde ikke familien råd til. Det var kun eldstedatteren Svanhild de så seg råd til å holde fest for! En historie som viser Kasper slik kameratene husker ham, var da han og noen kamerater satt på en mur utenfor butikken til Mæland på Figgjo. Karl Figved, som var fem år yngre enn Kasper, var der også. På veien fra Ålgård fikk guttene plutselig øye på to jenter som 15
tungtvannshelten_sats_v9.indd 15
01.09.2021 10:01:55
kom syklende. Rett før de passerte guttene på muren, stoppet jentene og gikk av syklene. Etter at de hadde passert, spurte Kasper Karl: «Hva var det de stoppet for? Det så ut som om de tok opp noe!» Det gikk noen få minutter, og jentene var kommet langt av sted. Plutselig oppdaget Karl at lommeboken hans var borte fra baklommen. «Lommeboken min!» utbrøt han. «Den er borte!» Kasper så på ham: «Det var det jeg sa, det så ut som om jentene tok opp noe.» Karl hev seg på sykkelen og satte etter jentene. Etter tre–fire kilometer, nede ved Bråstein, nådde han dem igjen. Karl spurte etter lommeboken, men jentene forstod ingenting. De hadde ikke funnet noen lommebok. Slukøret snudde han sykkelen og tråkket hjem mot Figgjo igjen, skuffet over å ha mistet lommeboken. Guttene satt fremdeles på muren. «Fikk du lommeboken?» «Nei, de hadde den ikke.» Kasper begynte å le og tok fram lommeboken. Idet jentene passerte guttene, var Karl så opptatt av å se på jentene at han ikke merket at Kasper sakte dro lommeboken ut av baklommen hans! Dette var typisk Kasper. Etter folkeskolen tok Kasper seg forskjellige småjobber. Familien var stor, og Kasper måtte ut og tjene penger. Kasper likte godt å arbeide. Han likte å «ta i et tak», og han var som vanlig svært pliktoppfyllende. Enten det var en grøft som skulle graves, eller å hjelpe til på en gård i nærheten, stod han på og gikk alltid helhjertet inn for oppgaven. I oktober 1933 begynte Kasper på skole igjen. Han kom inn på vinterkurset på Dalheim Fylkesskule på Helleland, som var en internatskole. Omgjengelig som han var, fikk han fort nye venner. En av dem han ble kjent med, var Klaus Mysing, som var fra gården Mysing like sørøst for Helleland. 16
tungtvannshelten_sats_v9.indd 16
01.09.2021 10:01:55
Kanskje viktigst av alt var vennskapsbåndene som ble knyttet, og som Kasper skulle få god bruk for senere. Etter oppholdet på Dalheim fikk Kasper sommeren 1934 jobb som meieriassistent på Orre på Jæren. Her ble han kun noen få måneder. Grytidlig kom han seg på sykkelen og syklet den lange veien fra Figgjo til Orre, og om kvelden bar det hjem igjen. I tillegg til den gode attesten han fikk da han sluttet ved meieriet på Orre, fikk han god trening av all syklingen og kom i god form. Da var det ikke så langt å sykle til Sandnes. Fra høsten 1934 og til februar 1935 syklet han til Sandnes til en ny jobb på Ganns Potteri & Teglverk. I Sandnes, som var grunnlagt på nettopp leire, var det mange potterier og teglverk. Ganns Potteri & Teglverk ble grunnlagt allerede i 1873. Firmaet produserte murstein, takpanner, drensrør, kalk, potterivarer og keramikk. Ganns lå nesten midt i Sandnes, og mursteinene de produserte, måtte trilles over Langgata fra bloksene til ovnen. I 1939 kjøpte Ganns et nytt leirtak som lå i Kvelluren sør i Sandnes, og bygde i 1953 nytt teglverk der. Fra 1968 ble det på Ganns kun produsert to produkter. Det var mangehullsmurstein og drensrør. I 1973, året da bedriften feiret 100 års jubileum, produserte 18 mann sju millioner mursteiner. Bedriften var nå blitt mye mer rasjonell enn da den var i Langgata i Sandnes. Da produserte 40 mann 1,7 millioner murstein. 1. januar 1976 ble Ganns Potteri & Teglverk slått sammen med Graverens Teglverk til firmaet A/S Gann-Graveren. Da Kasper begynte på Ganns, var det to avdelinger: teglverk og potteri. Kasper var så ung at han fikk arbeide i potteriet, hvor han var en av guttene i den såkalte pannegjengen. Som regel begynte de unge i pannegjengen. Det var lettere å trille takpanner enn teglstein. Ola Trones var andregenerasjons potteriarbeider hos Ganns. Han var formannen til Kasper, og Ola la merke til at Kasper var en flink og arbeidsom gutt, og sa til ham at han var altfor god til å bli værende på Ganns. Formannen mente at Kasper burde benytte sine evner på en bedre måte, og rådet Kasper til å få 17
tungtvannshelten_sats_v9.indd 17
01.09.2021 10:01:55
seg en militær utdannelse. Han mente det kunne være lurt, og etterpå kunne han gå på politiskolen. «Da kan du søke om å bli lensmannsbetjent, og senere lensmann», formante Ola. Kasper like seg godt på Ganns og kom som vanlig godt overens med arbeidskameratene sine. Men det ble til at han fulgte Olas råd.
Fra befalsskole til postelev 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til Rikskansler. I mars samme år kunngjorde han at han ikke lenger anså seg bundet av Versailles-traktatens militære bestemmelser, og en storstilet militæroppbygging ble iverksatt. Frankrike reagerte sterkt på dette, men britene tok det med ro. I praksis aksepterte engelskmennene Hitlers opprustning. Ute i verden ble årene som fulgte stadig mer urolige. I 1935 angrep Italia Etiopia. Ingen av stormaktene var villige til å gå inn i krigen på Etiopias side. Først da Italia erklærte krig mot Frankrike og Storbritannia 10. juni 1940, fikk Etiopia allierte. Hjemme i Norge var det derimot fredelig. 20. mars 1935 gikk Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering av, etter at dens økonomiske politikk hadde fått mistillit. Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet overtok som statsminister, hvilket han var til etter krigen. I februar 1935 dro Kasper til Kristiansand for å søke opptak ved 3. divisjons skole. Underoffiserskolen for 3. divisjon ble etablert allerede i 1804, og for å komme inn der måtte man ha eksamen fra middelskolen. Hvis en ikke hadde middelskolen, gikk det an å søke om opptak på den toårige forskolen som tilsvarte middelskolen. Dette het da 3. divisjons skole. På forskolen ble det hvert år tatt opp 24 elever, og de som ble tatt opp, gikk først et halvt års aspirantperiode hvor de ble vurdert, før de eventuelt fikk begynne på den toårige forskolen. Utdannelsen var gratis, og det var først og fremst derfor Kasper søkte denne skolen – dette mer enn lysten til å gjøre en karriere i forsvaret. 18
tungtvannshelten_sats_v9.indd 18
01.09.2021 10:01:55
Faren var hornblåser i hæren, endatil med fast lønn, men Kasper var ikke innstilt på å bli offiser. En av søstrene til Kasper mener at han var nærmere å være pasifist enn offiser! I løpet av de to årene på forskolen var det ikke så mye militær undervisning elevene hadde, men hver sommer var de ca. to måneder på Gimlemoen og fikk militær opplæring. Etter forskolen søkte elevene om opptak på den befalsskolen de ønsket. De nyutdannede sersjantene hadde, etter at de var ferdige med utdannelsen, plikttjeneste ved to rekruttskoler. Sjefen for 3. divisjons skole var på denne tiden kaptein Arne Laudal, som var godt likt og samtidig en dyktig offiser. Da Kasper søkte opptak på 3. divisjons skole, var det meget vanskelig å komme inn. Søkerne ble grundig testet før det ble klart hvem som fikk de 24 plassene skolen hadde. Dette året, 1935, var det nærmere 200 søkere, og halvparten av disse ble innkalt til opptaksprøver i Kristiansand. Søkerne måtte gjennom teoretiske prøver i norsk og matematikk. Dessuten skulle de gjennom en svært grundig legeundersøkelse, og det var nettopp i denne undersøkelsen de fleste falt gjennom. Den minste skavank var nok til at de ble sendt hjem. Kasper var ikke alene fra distriktet om å ha reist til Kristiansand, og i dagene etter at opptaket begynte, var det flere gutter som ble sendt hjem igjen. På Figgjo var det noen som hadde gått på 3. divisjons skole tidligere. Da det ble kjent at Kasper hadde reist til Kristiansand, ble dette livlig diskutert på butikken til Mæland, som var bygdas samlingspunkt. En mann med navn Salte hadde en sønn som hadde gått på den samme skolen tidligere. Da han hørte at Kasper hadde søkt skolen, uttalte han høylytt: «Det klarer han aldri!» Dette fikk søsteren til Kasper, Ruth, høre, og hun løp rett hjem til moren og fortalte hva Salte hadde sagt. Tilfellet ville det slik at Kaspers mor samme kveld var invitert i selskap hos Saltes svigerdatter, men nå ville ikke mor til Kasper gå. Etter at hun hørte hva Salte hadde sagt om Kasper, ville hun ikke møte noen fra den familien! Noe senere på dagen kom en gutt fra Sandnes hjem fra Kristiansand. Han ble sendt hjem fordi han ikke kom inn på skolen, 19
tungtvannshelten_sats_v9.indd 19
01.09.2021 10:01:55
og han fortalte at han var en av de siste som ikke var kommet inn. Men han sa også at «en guttunge fra Figgen kom inn». Denne uttalelsen spredte seg raskt og kom mor til Kasper for øre samme dag. Dermed kunne moren gå i selskap med løftet hode.
Kasper kom inn og fikk elevnummer 37, og han var en av de yngste av de 24 på kullet, bare 17 år gammel. Det var kun én som var yngre, og han var fire måneder yngre enn Kasper. Det var det tidligste man fikk begynne på skolen. Kamerater som gikk i samme kull som Kasper, har fortalt at Kasper til å begynne med ikke trivdes noe særlig på skolen. Han følte seg alene og virket innesluttet og usikker, og de han tok kontakt med, var de som hadde en dialekt som var mest mulig lik hans egen. Slik kom han i kontakt med Arnt Vasshus, Jens Refsland og Sverre Heskestad. Alle disse tre var fra Heskestad-traktene, og disse fire ble gode kamerater i løpet av de to årene de var i Kristiansand. Kasper gjorde det ganske tidlig klart for de nye kameratene at han ikke var noen offiser. Han påpekte at han kom fra en arbeiderfamilie og var av «folk på golvet», og til det kjedsommelige gjentok han at han var en «jord-, stein- og betongarbeider». Kasper var blitt oppdratt til ikke å stikke seg fram og heller ikke hevde seg på noen måte. Dette lå dypt forankret både hos Kasper og de andre søsknene hele livet, og til tider kunne dette virke som et kompleks for Kasper. Et annet problem Kasper følte han hadde, var talemåten. Han syntes nemlig at når han snakket, var det så hakkete, nærmest som stamming, og dette mente han forverret seg når han var ivrig og litt nervøs. Derfor mente Kasper at det å stå foran en militær avdeling og gi ordrer som offiser, det kunne han ikke. Det som Kasper oppfattet som talefeil, var så lite at kameratene ikke merket det før han gjorde dem oppmerksomme på det. Venner av Kasper har fortalt at Kasper på denne tiden hadde heller dårlig selvtillit, og at han følte seg usikker. De mente at både oppdragelsen han fikk hjemme med at «du skal ikke tro 20
tungtvannshelten_sats_v9.indd 20
01.09.2021 10:01:55