Lyrikkforlaget © 2022
Lyrikkforlaget Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no ISBN: 9788283982503 Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Morten Falch Rustestuen
Snakk først!
Det er det forord betyr, snakk først. Uttrykket kommer fra latin praefatio, som kan oversettes til «snakk først». Praefatio er sammensatt av prefikset prae som betyr «før», og verbet fari som betyr «snakk». Altså snakk først! Og nå skal jeg snakke litt før du leser diktene i Vulgata. Ord, de er virkelig noen vidunderlige skapninger. Ord kan benyttes til å beskrive følelser, disse byggesteinene i vårt absolutt alt. Nå vil jeg forsøke å beskrive noen av disse følelsene, finne ord for følelser uten navn. Vonde, triste og lange følelser, men disse ordene er ikke i nærheten av å være beskrivende, så jeg skal forsøke å finne andre ord. Noen mener det finnes en himlenes himmel. Jeg vet det finnes et helvetenes helvete, jeg har nemlig vært der. Det motsatte av død er ikke liv, det motsatte av død er håp. Når livet velter og tilværelsen blir totalt meningsløs og tilsløres av skygger i nyanser av grått og sort. Når lyset aldri har vært fjernere. Sånn føles det å miste et barn, en hjørnestein i livet. Deler av grunnmuren som huset jeg er bygget på, raser rått og brutalt, revet ut av tiden. Aldri blir brått virkelighet, og den aldriheten er altoppslukende og fortærende.
Tiden leger ikke alle sår, ikke alle, men med tiden blir de forhåpentligvis litt enklere å leve med. Heldigvis eier vi minnene, de står der som gylne regnbuer på en ellers mørkesvart himmel.
Sjelden har jeg hatt bedre læremester.
Til Jens, lysbæreren, vi føler deg!
Bjerkøya, august 2022
lysglimt så møtes dere endelig over en løgn du og den på andre siden av speilet ser deg ikke snakker ikke til deg legger ikke engang merke til den boksen du er fanget i det er da det skjer i sannhetens mikroøyeblikk da du innser du har ikke hovedrollen kun en innskutt bisetning som en nedfallsfrukt en flyktig biperson i ditt eget bitte lille liv
tiden jeg farer av sted i lysets hastighet tiden har sitt eget tempo den er en skilpadde med gå sakte-aksjon
minutt for minutt før i tiden alt gikk saktere til og med tv det sørget fiskene for
alle ingen sa det ville bli lett ingen fikk rett
lappeteppe alle sømmene rakner fullstendig mister både mål og tråd spede forsøk på å nøste livet sammen undertråden klumper seg lager floker store løkker rundt og rundt like retningsbestemt som en vindmølle akkurat da går teppet opp du står der avkledt til sjelen naken gjennomsiktig dette livet dette forbannede livet
smuler i speilet
du stirrer ingen gjenkjennelse alt er visket ut vekk bort vilje styrke alt som gjenstår er skyggene
fasit plutselig letter tåken kart og terreng stemmer ut av ingenting kommer hun den ene som gjør mg til meg hel da er det bare å holde fast med hjertet og åpne armer
ublind det første man blir klarsynt på er kjÆrligheten
ordforstoppelse
skulle til å si noe så kom håret ditt i veien
vakuum du har lyst til å hyle tømme lungene for luft igjen og igjen til du har brukt opp alt oksygen som finnes i universet
de tauses sufflør du livets erfaringskonsulent på andres begrensning er glemselen hukommelsens angrepille håpet er en oppskrytt livbøye enhver tåpe kan dø å leve krever mot den som ikke elsker nå må i døden stå