Velkommen

til 20 år med Borealis – og en liten brosjyre som gjør et forsøk på å formidle en stor historie. Du kan betrakte denne som en oppfordring til å hente frem minner, og grave opp fragmenter av lyd som har blitt spilt, og også som en følgesvenn til den forbigående prosessen det er å lytte – både i fortid, nåtid og fremtid.

Da Bergens to samtidsmusikkfestivaler Music Factory og Autunnale ble slått sammen i 2003, ble Borealis født. Med oppdrag å presentere “ny musikk og tilhørende kunstformer” og “få større oppmerksomhet og større nasjonal og internasjonal resonans”, fant festivalen fotfeste i 2005 med sin første kunstneriske leder Nicholas Møllerhaug. “Det handler ikke bare om nordlyset, det er også knyttet til navigasjon, til kart, kanskje også det som er utenfor kartet, helt her i nord. En kant er heller ikke bare et sted, det er nesten mer en tilstand.” fortalte han til Ballade før sin første festival.

Og det er i denne utkanten Borealis har fortsatt å danse i 20 år. Hvert år utforskes de områdene der skaperne av ny musikk og lyd leker seg og eksperimenterer. Ikke alle årene er like, ettersom musikalske samarbeid og smak har endret seg. Men et dypdykk i den flerfargede stabelen med programbøker avslører et enormt spillerom for hva samtidsmusikk er, hvem som kan lage den og hvor den bør fremføres.

Helt fra starten har Borealis feiret musikk- og samarbeidskulturen som eksisterer i Bergen, samtidig som den bygger på byens hundre år gamle tradisjon med å se til omverdenen for inspirasjon og utveksling. Standhaftige samarbeidspartneres navn dukker opp igjen og igjen gjennom programmene, det samme gjør lokale amatører, sammen med en rekke store og små navn fra hele verden. Den unike sjarmen til Borealis har vært i presentasjonen av det kjente og ukjente side om side.

Nå sitter vi på randen av ytterligere 20 år. Denne brosjyren gir noen øyeblikksbilder av historien, og den lydlige regnskyllen, som har gjennomsyret brosteinene i en allerede våt by, og kanskje ørene dine. Men hvordan høres fremtiden ut? Hvem bor i “utkanten” i dag? og hvordan vil Borealis sentrere dem i årene som kommer?