Herernoenav Herearesome

våre minner, fyll på med dine favorittøyeblikk fra Borealis!

of our memories, fill in the gaps with yours!

2003 Music Factory og Autunnale slås sammen

2004

Første festival! Maia Urstad med Lydmur

2006

Festivalkomponist

Georg Friedrich Haas

Bergen Superorkester + Reynols

Ivar Vogt blir daglig leder!

Nicholas Møllerhaug tar kontroll!

2005

Festivalkomponist Terry Riley 24 timer med Beethovens 9. symfoni i Bergen domkirke

2007 Festivalkomponist Kaija Saariaho

SUNN O))) spiller i Bergen domkirke.

2008 Gitarknusing med Boris ボリス

Festivalkomponist

Matthias Spahlinger

Alwynne Pritchard tar over!

2009

Hester og lyd på Bergen Travpark

Festivaltema:

Georg og Løven

2010

Åpning med helikoptre, brannbiler, kor og korps!

Festivaltema:

Boreana

2011

12 timer med måling av hjerneaktivitet med Le Jury & Trond Lossius

Festivaltema: Tripping

2012 Åpning i Bergen tingrett

Festivaltema:

Protest

Borealis på IKEA

2013 Søppelmusikk på BIR

Festivaltema: The End

2014 Sjøforsvarets musikkorps og soppveggene i Bergen Kunsthall

Festivaltema:

Alchemy

Peter og tar

2019 Syngende havfrue hopper i sjøen på Nordnes Sjøbad!

Borealis gjestekunstner: Jenny Moore

Borealis Radius starter opp

2020 Veneziabiennalens Sun & Sea på Fakultet for kunst, musikk og design

2018

Dansende kraner på Festplassen

Dryppende badekåper i Grieghallen

Borealis vinner Likestillingsprisen til Norsk Komponistforening

2017 Hvallyder i Havforskningsinstituttets Skur17

Borealis Ung Komponist starter opp

Peter Meanwell

Tine Rude tar over!

2016 Åpningskveld som tar over Bergen Arkitekthøgskole

Fugazi Opera og Steven Seagal

Borealis Listening Club starter opp!

2015 Åpning i Sentralbadet!

Christian Wolff var på festival

I’m not dancing, I’m fighting

COVID-19 stenger ned Norge 4 dager etter festivalen er over

2021

Pandemi! Hybrid festival LIVE&ONLINE

Borealis gjestekunstner: Marshall Trammell

Hurtigruten, et forsyningsskip og en fregatt spiller musikk for skipshorn i Vågen

2022

Roscoe Mitchell spiller musikk med hunden sin!

The Moon is Down! The Status Quo is my enemy

Rachel Louis blir daglig leder!

2023

20 år med festival!!

Dewa Alit & Gamelan Salukat i Håkonshallen

Borealis gjestekunstner: Elina Waage Mikalsen

Å SLEPE LYD FRAM OG

Tilbake Over Fjell

Hild Borchgrevink Styreleder Borealis 2007–2016

Over fjellene og viddene mellom Oslo og Bergen går et nettverk av såkalte sleper. En slepe er et spor i landskapet etter mennesker, dyr og tingene de har dratt med seg, litt som alle lyder også er spor av bevegelse. Gjennom værforhold som selv i dag stenger moderne veier, har folk slept kyr, hester, sauer, kjøtt, talg og salt frem og tilbake gjennom dette landskapet i hundrevis av år.

Folk på hver side av sånne fjell blir litt forskjellige. Hvis noen for eksempel vil, la oss si, lage en festival for ny musikk, blir den annerledes i Bergen enn i Oslo, selv om festivalen innimellom sleper en flokk austmenn (som vi ble kalt) over fjellet for å være med på moroa.

Selv i vår kontinuerlig virtuelt sammenkoblede samtid fører den fysiske avstanden til at Borealis tenker annerledes om musikk enn søsterfestivalen Ultima, gjør i Oslo. Vest for fjellet handler festivalen om eksperimentell musikk, øst for fjellet har vi en festival for samtidsmusikk. På engelsk kan disse merkelappene vise til ulike musikalske praksiser, på norsk blir de to betegnelsene brukt mer om hverandre. Begge kommer uansett med noen utfordringer: Samtidsmusikk er dømt til å peke utover ethvert festivalprogram. Eksperimentell musikk foregriper på sin side egenskaper ved et festivalprogram som kanskje ikke alltid stemmer i praksis. For er all ny musikk eksperimentell?

Slike forskjeller er likevel viktige. En utredning om norsk kulturpolitikk som kom i grunnlovsjubileumsåret 2014, hevder at uenighetsfellesskap er en forutsetning for et fungerende demokrati. Vi trenger ikke gjøre ting på samme måte, men vi må jevnlig ut og kjenne på avstand og motstand. Vi må være uenige sammen, ellers erfarer vi ikke forskjellen.

Men er det egentlig musikalske forskjeller mellom Oslo og Bergen? Kanskje. Bergen har et symfoniorkester som sies å være det eldste i Europa som fortsatt eksisterer. Det er en fascinerende tankeøvelse i en musikkform som oppstod langt fra Grieghallen. Bergen har fiolinvirtuos Ole Bull og komponistene Edvard Grieg og Harald Sæverud – den ene nasjonalromantiker, den andre modernist og motstandsmann. Bergen har tradisjoner, aristokratier, flosshatter og vær å reagere mot. Kanskje er det derfor det sies at alle i Bergens kulturelle undergrunn har sin egen konsertserie. Kanskje er det derfor det måtte mild tvang fra Norsk kulturråd til for å slå to bergenske festivaler for ny musikk sammen til Borealis.

Mange av disse hyperaktive konsertsnekkerne har imidlertid kommet til Bergen sjøveien, blant dem to kunstneriske ledere for Borealis. Så kanskje klarer byen og byfjellene å presse fram skapende aktivitet helt av seg selv. Men parallelt med flerstemt uenighet er Bergen også god på fellesskap. For kort tid siden fikk jeg spørsmål om hva det er med Bergen, der alle kunstneriske initiativer blir møtt med nysgjerrig åpenhet også, som vedkommende sa, «de gangene kunsten ikke er noe særlig bra»? Men hva er «bra»? Rause og nysgjerrige rom for å prøve ut ting er ufattelig viktig for skapende virksomhet og for eksperimentell musikk, hva nå eksperimentell musikk måtte være. Det rause og nysgjerrige har vært med Borealis fra start, på tvers av musikkuttrykk og på tvers av ulike publikum, som da 700 mennesker i 2007 kom på Loud Evensong i Bergen domkirke med de amerikanske dronestøymakerne i SUNN O))). Ti år senere fikk Borealis likestillingspris for kjønnsbalanse i kunstnerisk programmering, noe som kan oversettes til en viktig bevissthet om hva som ikke blir valgt når noe blir kuratert og valgt ut.

De største slepene over Hardangervidda heter Nordmannsslepene, fordi de første folkene som slepte tingene sine fra vest, ble kalt nordmenn. Øst for fjellene het vi altså austmenn. På grunn av været og fjellene kan det være vanskelig å få austmenn og -kvinner til å bo lenge i Bergen. Men noen av oss klarer ikke helt å rive oss løs derfra og sleper oss stadig tilbake.

Gratulerer med 20-årsdagen, Borealis!

Towing Sounds Over Mountains

Hild Borchgrevink Leader of the Board Borealis 2007–2016

Through the mountain area separating Oslo and Bergen, there is a network of trails called sleper, a Norwegian word deriving from the act of towing something. A slepe is a trace in a landscape after people, animals, and everything they carried with them, a bit like sounds are traces of movement. Through weathers that even today close modern roads every winter, people have transported cows, horses, sheep, meat, tallow and salt back and forth along these trails for centuries.

People divided by such mountains differ. If someone decides to create, say, a festival for music of our time, the festival will be different in Bergen than in Oslo, even if it occasionally tows a bunch of Eastmen, as we were called, over the mountains to take part in the music making.

Even in the continuously virtually connected 2023, landscape makes Borealis conceive of music differently than its eastern counterpart Ultima. West of the mountain the festival dedicates itself to experimental music, east of them there is a festival for contemporary music. While in English these two labels tend to refer to different musical practices, in Norwegian they are more interchangeable. Both terms however come with challenges: contemporary music is bound to extend beyond any festival programme. And at what point does music stop being contemporary? Experimental music on the other side makes a claim on behalf of a festival programme, a claim that might not be fulfilled in practice. And what qualifies as an experiment? Still the latter often reflects a less institutionalized musical practice. Differences like this are as unavoidable as they are important. A report published in 2014 arguing for a new framing of Norwegian cultural politics, holds that disagreement is a competence necessary to maintain a functioning democracy. We don’t have to do things in the same way, but to experience difference, we must somehow disagree together.

But what exactly are musical differences between Bergen and Oslo about?

Bergen has a symphony orchestra that is said to be the oldest still in action in Europe. That is fascinating, given that symphony orchestras originate far away from Grieghallen. Bergen has super violin virtuoso Ole Bull and composers Edvard Grieg, and Harald Sæverud. Bergen has traditions, aristocracies, top hats and weather to react to. Perhaps that is why it is said that everyone in Bergen’s cultural underground has their own concert series. Perhaps that is why mild coercion by the Arts Council was necessary to merge two Bergen festivals for new music to create Borealis.

Many of these hyperactive concert constructors have arrived in Bergen from abroad, including two artistic directors of Borealis. So perhaps the city and its surrounding mountains push forward creative activity all by themselves.

Besides multi-voiced disagreement, Bergen is also good at community. Recently someone asked me what it is with Bergen, where all artistic initiatives are met with curious openness even, as the person said, “when the art is not good”? But what is “good”? Generous and curious space to try things out are incredibly important both for creative activity and for experimental music, whatever experimental music may be.

Borealis has been generous and curious from the start, connecting musical styles and audiences, such as when 700 people showed up for “Loud Evensong” in Bergen Cathedral in 2007 with the drone noise makers in SUNN O))). Ten years later, Borealis received an equality award for gender balance in artistic programming, which can also be translated into an important awareness of what is not chosen when something is curated and selected.

The widest trails across Hardangervidda are called Nordmannsslepene, because the first people towing their things from west to east were called “Nordmenn” (Norwegians). Because of the weather and the mountains, it can be difficult to get Eastmen and -women to live in Bergen for a long time. But some of us can’t quite move from there and keep towing ourselves back.

Happy 20 years anniversary, Borealis!

Peter Meanwell Kunstnerisk leder Borealis 2015–

Kraften til en festival ligger til syvende og sist i ”samlingen”. Samlingen av mennesker. Samlingen av forskjellige stiler, ideer og lyder. Samlingen av erfaringer, meninger og forskjeller. Kuratert, programmert, stablet sammen – hvordan du enn beskriver det – det er sammenstillingen av forskjeller i et øyeblikk av solidaritet som skaper kraft og potensiale for kollektiv glede.

Og det er fra denne “samlingen” at en historie dukker opp. Ikke en som er forhåndsbestemt og fast, men en som vokser organisk ved å dele tid og lytting. Som lydbølger som krysser hverandre og forstyrrer, påvirker hvert møte våre meninger om det vi har hørt før. Hver samtale legger til et lag av mening og påvirkning. Vi vokser. Vi blir “forurenset”. Vi lytter dypere, og på mer komplekse måter. Våre referansepunkter blir bredere. Vi ser med andre øyne.

Å være åpen for “forurensning” betyr at en festival som Borealis bør være kanonens fiende – den aksepterte definisjonen av hva kultur er og kan være. For at denne kulturen skal trives og vokse, utvikle seg, forgrene seg på nye og uventede måter, trenger vi mer smitte, mer friksjon, mer samling. Vi trenger å høre fra de som eksisterer innenfor våre referanserammer, og de som aldri har streifet tankene våre. Du og jeg trenger å finne opp «et nytt “vi””. For 20 år siden ble Borealis opprettet gjennom sammenslåingen av to eksisterende festivaler. Som i alle kollisjoner gikk noen biter tapt, men en ny form vokste frem, og det er denne formen som har utviklet seg gjennom årene, og endret seg subtilt, drevet frem av den skiftende naturen til kunstnerisk praksis og musikalsk diskurs. Det har også vært en samling av medlemmer som har bidratt med ideer, konserter, ressurser, til og med motstand, for å gi form til festivalen opp gjennom årene. Man har hentet inspirasjon fra talentbrønnen i Bergen, samtidig som man har åpnet opp for stemmer utenifra.

Å ta del i Borealis er både å ta inn en mangfoldig definisjon av hva som er fortreffelig, og godta muligheten for at musikken mislykkes; å forkaste påtatte fortellinger om suksess, og å åpne opp for nye kvaliteter. Det er å underkaste seg tidens utfoldelse gjennom lyd, og å nærme seg musikk ikke som en vare, men som erfaring, som et vindu til ideer som er gjort til virkelighet, og til ukjent lydlig territorium. Og Borealis ser mot fremtiden – til ytterligere tjue år med vekst og utvikling med byen og dens innbyggere, med alle dens blindsoner og kampsaker. Borealis er som kroppen til et lydlig mycelnettverk som sprer seg vidt og bredt, trekker og gir næring, og blomstrer hver mars, også i årene som kommer.

Peter Meanwell Artistic Director Borealis 2015–

The power of a festival lies ultimately in “the gathering”. The gathering of people. The gathering of different styles, ideas and sounds. The gathering of experiences, opinions and differences. Curated, programmed, piled together – however you describe it – it is the collation of difference in a moment of solidarity that creates such power and potential for collective joy.

And it is from this “gathering”, that a story emerges. Not one that is preordained and fixed, but one that grows organically from the sharing of time and listening. Like sound waves intersecting and interfering, each encounter affects our opinions of what we heard before. Each conversation adds layers of meaning and affect. We grow. We are contaminated. Our listening becomes deeper, more complex. Our reference points grow wider. We see with different eyes.

To be open to contamination means a festival like Borealis should be the enemy of the canon – that accepted definition of what culture is and can be. For this culture to thrive and grow, to evolve, to branch in new and unexpected ways, we need more contagion, more interference, more gathering. We need to hear from those who exist within our frames of reference, and those who have never crossed our minds. You and I need to invent “a new, incarnative “we””.

20 years ago, Borealis was forged, the smashing together of two existing festivals. Like all collisions, some bits were lost, but a new form was gained, and it is this form that has evolved over the years, shifting subtly in shape, driven by the changing nature of artistic practice and musical discourse. It has also been a gathering of members, contributing ideas, concerts, resources, even opposition, to give shape to the festival body over the years. Drawing on the well of talent in Bergen, and creating space for new voices from outside.

To experience Borealis is to both pursue excellence in all its diversity, and agree to the possibility of failure. To discard thrusting narratives of success, to open up to new qualities of brilliance. To submit to the unfolding of time through sound. It is to approach music not as commodity, but as experience, as window to ideas made flesh, to uncharted sonic territory. And so Borealis looks to the future – to another twenty years of growing, evolving with the city and its inhabitants, its blindspots and its urgencies. The fruiting body of a sonic mycelial network that spreads far and wide, drawing and giving nutrients, and blooming each March for years to come.

Redaktører / Editors

Mari rem Müftüo lu

Peter Meanwell

Graving / Research

Abigael Asgedom

Runa Halleraker

Design

Thomas Bush

Trykkeri / Printers

Pamflett Utgivelsen er finansiert med støtte fra / Publication funded with support from

Takk til Kulturrådet, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune for støtten gjennom alle år / Thank you to Arts Council Norway, City of Bergen and Vestland County Council for the support over all these years

Les gjennom gamle programbøker ved å scanne koden / Access previous Borealis programme books online here issuu.com/borealisfestival