Heimdals-Nytt 1999-06

Full distribusjon

Reisebrev fra San Salvador «Det meste har jeg vent meg til, også bønner i alle slags farger og former» - sier Gunn Seim Ekeland som nå har bodd 2 uker i Sør-Amerika.

SE SIDE 5

Størst iim e Trondh: Syd

74le.s0er0e! 0

NR. 6 - 1999 - 8. ÅRGANG - TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Handelsstanden på Heimal går amok!

På lørdag er det igjen duket for Crazy-dag i Heimdal sentrum. Handelsstanden tatt mål av seg til å tilby priser du ikke har sett maken til på lenge. Ønsker du å gjøre et virkelig go’kjøp bør du være ute i god tid. Studer de gule sidene, for her er det penger å spare på flotte kvalitetsvarer!

Heimdals-Nytt

2

utgis av Studio-G AS, medlem av Heimdal Næringsforening Postadresse: Pb. 177 Heimdal, 7473 TRONDHEIM. Besøksadresse: Ringvålveien 10 E-mail adresse: heimnytt@online.no.

Tipstelefon: 72 84 60 02, telefaks 72 84 60 03 Ansvarlig redaktør: Gisle Lian Olsen Redaksjon/annonser: Børre Lien Sats og grafisk utforming: Studio G Reklamebyrået Trykk: Rotasjonstrykkeriet AS

Distribuert av NorPost/Postverket til 27.500 husstander på: Heimdal, Kattem,Tiller, Sjetnemarka, Kolstad, Saupstad, Flatåsen, Romolslia, Okstadøy, deler av Byåsen (Ålmosdalen/Rydningen, Stavset,Vådan, Lian, Smistad, Brannhaugen) Klæbu,Tanem, Melhus, Leinstrand, Byneset og Buvika. Alle handlende og kontor i disse områdene mottar også Heimdals-Nytt.

Tipstelefon og bestilling av annonseplass:

72 84 60 02 Neste avis: uke 47/før advent.

Materiellfrist: senest mandag 15. nov. 1999.

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

3

Viktig melding til alle prisbevisste

Høstens store begivenhet på Heimdal Heimdal Næringsforening har innført et begrep på Heimdal som heter «Crazydag». Livlig handel og yrende folkeliv er blitt resultatet. På Crazydagen er prisene enda lavere enn de såkalte «elleville toillprisan».

Crazypriser er et resultat av gode innkjøp direkte fra leverandører/fabrikker, slik at du som kunde skal kunne gjøre et skikkelig priskupp denne dagen.

Mange av butikkene vil fylle på med varer utover dagen, slik at det også er mulighet for de «morgentrette» til å gjøre et kupp.

4

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

5

Reisebrev nr 1 fra San Salvador Det er to uker siden jeg kom til San Salvador. Jeg sitter og spiser frokost med vertsfamilien min. Litt om litt kommer det nye ting på bordet; eggerøre, stuede brune bønner, papaya, tomater, pupusas, cornflakes, kaffe og så videre. Jeg tørker svetteperlene fra panna

og overleppa, enda en varm dag i vente. Jeg må smake på alt. Det meste har jeg vent meg til, til og med bønner i alle slags farger og former begynner jeg å bli venner med. Bedre først som sist siden bønner og mais-tortilla er hovedingrediensene på landsbygda.

Tekst/foto: Gunn S. Ekeland

Det er to uker siden jeg kom til San Salvador. Jeg sitter og spiser frokost med vertsfamilien min. Litt om litt kommer det nye ting på bordet; eggerøre, stuede brune bønner, papaya, tomater, pupusas, cornflakes, kaffe og så videre.

Jeg tørker svetteperlene fra panna og overleppa, enda en varm dag i vente. Jeg må smake på alt. Det meste har jeg vent meg til, til og med bønner i alle slags farger og former begynner jeg å bli venner med. Bedre først som sist siden bønner og mais-tortilla er hovedingrediensene på landsbygda.

Familien min: CIS - språksolen vi går pa står for å plassere oss hos familier mens under disse 2 ukene i San Salvador. Siden skolen er ganske sterkt venstreorientert politisk sett er også familiene våre preget av dette synet i større eller mindre grad. Familien min består av 7 med husholdersken. De har tre små gutter og Georigina på seksten. Moren min var med på å forme FMLN (det største venstrepartiet), mens faren min er økonomiansvarlig i FMLN. Begge to var geriljasoldater i under den 12 år gamle borgerkrigen som ble avsluttet i 1992. Hun var kommandant og hadde ansvar for våpenopplæring mens han var spion. På grunn av hennes posisjon ble hun tvunget til å gi fra seg ansvaret for Georgina som da var 2 år. Det var det tyngste hun noen gang har gjort i hele sitt liv. Det var også derfor hun ble sparket fra sin nåværende jobb som talsmann for FMLN kvinne organisasjon. Sjefen hennes mente hun måtte gi fra seg minstemann fordi han tok for mye av tiden hennes. Georgina kom tilbake til henne i Juni, etter blandt annet 4 år i Sverige. Smått om senn har de lært hverandre å kjenne som mor og datter. Det er merkelig å være midt oppi alt

dette, men samtidig utrolig spennende. I forhold til deres liv har jeg ingenting å fortelle. Det blir for triviellt.

Hverdagen vår.

Det er 2 hektiske uker vi har lagt bak oss her i San Salvador. Jeg starter som regel dagen alt for tidlig slik at jeg får gjort spanskleksene mine. Det er så alt for mye moro å finne på om kveldene...man kommer seg aldri i sengs... Vi har spansktimer frem til kl. 12.00. Etter en times lunsj står det kulturellt/politisk program på planen. Jeg må som regel bruke pausen min på å forbrede meg til å oversette. Det er greit å vite litt om de organisasjonene vi møter slik at jeg har en ide om hva det er de skal snakke om. Jeg har også med meg Wilfredo, en som kan tolke til engelsk hvis det er noe jeg ikke forstår. Jeg er evig takknemlig for hans hjelp. Hadde det ikke vært for ham hadde møtene blitt dobbelt så lange.

Det er ikke så lett å følge med når de raser av gårde i turbofart med gateslang og slapp uttale. Det er alltids noe å gjøre om kveldene.

Vi har for eksempel lært oss Salsa og Merenge. Slike kvelder avsluttes på Salsa steder slik at våre stive hofter får praktisert disse sensuelle bevegelsene.

San Salvador.

Vi ble godt kurset på Sund folke-

høgskole om forholdene her: Den bunnløse fattigdommen, machokulturen, forurensingen og den høye kriminaliteten i dette landet. Men man blir nok aldri godt nok forberedt på realitetene når man står ansikt til ansikt med elendigheten. Jeg kommer alltid ti å få vond i hjertet når jeg ser “lyskryss-barna” som de kalles der de vasker bilrutene og tigger mens man står på rødt lys. Hun som satt på gata og spiste rått kjøtt har også brent seg fast til minnet mitt. Dette var på “mercado central”, et stort marked i sentrum av byen. Wilfredo tok oss med - 12 blekansikter med forundrede øyne virret rundt med åpen munn. Det var dog ikke bare vi som glodde, vi ble en liten attraksjon der vi gikk på rad og rekke og prøvde å trenge oss gjennom folkemengden. Mercado central er den fattigste og farligste delen av byen. Det var en varm ekkel lukt som lå tung over markedet og støyen fra ropende selgere og tutende biler fikk resten av hovedstaden til å fortone seg som en hyggelig, ren og pen plass å være. Av de 6 millionene som bor i El Salvador er det bare 1% som blir karakterisert som rike. De eier jorda og de store bedriftene, og har hus store som slott med helikoptere på taket. 13% kan kalles middelklasse mens resten lever under fattigdomsgrensa som her måles i hvor mye man tjener. Med en

familie på 5 må man mins tjene 5000 colones i måneden. I kroner vil det tilsvare rundt det samme.

Her er det Darwins lov som gjelder: den enes død den andres brød. De fattige blir taperne i dette landet som bruker mere penger på å skape store flotte kjøpesentre til de rike enn å gi disse muligheter for et mer verdig liv.

Det rare med det hele er å oppdage de smiler fra øre til øre til tross for elendigheten og håpløsheten.

De ver å gjøre det beste utav det lille de har. Den vennligheten, åpenheten og gjestfriheten vi blir møtt med er vanskelig å forstå for en nordmann som ikke er vant til slikt fra fedrelandet.

De er nysgjerrige på oss, prater med oss, ler litt av oss og smiler til oss. De er nok en av verdens fineste folkeslag. De er også kjent for det.

Kriminalitet: Kriminaliteten her er enorm. Det største problemet landet står ovenfor er Maras - ungdomsgjenger. Dette fenomenet har de tatt med seg fra USA. Rundt 70% av alle ungdommer helt ned til 13-årsalderen er med. Staten gjør ingenting for å få bukt på dette problemet. Heldigvis finns det frivillige grupper som tror at det er håp for disse glemte ungdommene. men midlene er små og problemet så uendelig stort. Vi har ikke lov til å gå alene på

gaten etter mørkets frembrudd jeg hadde ikke gjort det om jeg hadde fått lov heller. Ikke engang bussen er trygg. Heldigvis har vi Lous Alfredo, taxi sjåføren vår som kjører oss hvor vi vil til halv pris uansett tid på døgnet.

På tross av dystre fremtidsutsikter for folket her, den stadig økende kriminaliteten, fattigdommen og forurensingen er El Salvador og ikke minst San Salvador et frodig og grønt land.

Her bugner det av blomster i alle farger, regntiden gjør sitt til at en ellers så grå by forandrer seg til å bli en stor hage full av tropiske blomster, trær og planter.

I helgen drar vi hele gjengen til kysten for a bade,slappe av og mentalt ruste oss opp til 10 uker på landsbygda. Der skal vi bo hos hver vår familie som et familiemedlem. Vi har også der noe å henge fingrene i ; noen av oss skal bygge en skole mens andre skal drive et rekedamsprosjekt.

Det blir kjempespennende selv om vi alle nok innerst inne gruer oss litt til møtet med landsbygda - det gjør iallefall jeg....

Med hilsen fra Gunn

Heimdals-Nytt

6

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Glimt fra gamle Heimdal Heimdal er et sentrum bygd opp rundt sjonen både sør- og nordover. Elisabeth jernbanens etablering som stod ferdig i Haarsaker gir oss leserne et innblikk inn 1864 en jernbane som lettet kommunika- i en svunnen tid.

Tekst/foto: Anne Lise Berg

Heimdaling siden 1918 Elisabeth Haarsaker har fra hun kom til Heimdal som 6 åring i 1918 sett mye av den utviklingen stedet har gjennomgått siden den gang. I 1931 tok Elisabeth førerkortet, og var en av de ytterst få kvinnelige bilistene i Heimdals gater.

Hun bor selv i et ærverdig hus med to karakteristiske drager på taket og har klare meninger om mangt.

"Gamle" Heimdal bestod av mange små trivelige butikker, men jeg er veldig positiv til det nye storsenteret som bygges i Sivertsengården, som vi gamle kaller den. Der var det til å begynne med skyss-stasjon for reisende, og har etter det hatt flere epoker. Fremtiden kan ingen stoppe så utviklingen går nå sin gang, men det er ikke alt som er fremskritt! Hun sikter til de nye bygningene som stadig dukker opp på Heimdal og omegn. At gamle pene, minnerike bygninger må rives til fordel for det mer moderne er noe vi ikke kan hindre. Slik vil det vel alltid være.

Stor motstand mot å bli en del av Trondheim kommune - Jeg husker den motstanden som ble skapt da det ble bestemt at Leinstrand kommune skulle interneres i Trondheim. Det betydde høye avgifter på vann og annet. Feiervesenet var den gang svært enkelt men effektivt: det kom en Bynesing å feide i alle pipene på Heimdal og mottok betaling i hånda når jobben var gjort.

etter seg. "En hedersmann i all sin ferd" - Kåre Romulsli var en hedersmann i all sin ferd som rundhåndet delte ut midler til flere små og store formål i bygda. Han bodde på Buenget og var svært engasjert i kommunen sin og gjorde mye godt for Leinstrand.

Elisabeth har selv har bidratt til å ta vare på fortiden med sin grundige historiekjennskap og gode penn.

- Mye har skjedd og mangt har forandret seg opp gjennom tiden, men benevnelsen på steder den har ikke forandret seg, forklarer hun engasjert. Det heter ikke på Tiller,men i Tiller . Har til og med at det har stått på Ravnkloa i avisen. Har du hørt på maken? Sier du for eksempel på Trondheim?

Nei, nettopp! Dette er tydeligvis en sak Elisabeth brenner for ,og har med flere leserinnlegg prøvd å oppdra både lesere og journalister til å skrive på og i riktig foran stedsnavn.

"Legdkallsorkesteret" - Vi hadde mye artig i yngre dager her på Heimal. Vi oppførte skuespill i losjen og i Folkets hus, som i dag er borte. Vi hadde også noe vi kalte "Legdkallorkesteret", som hadde gitar, fiolin og trekkspill som grunninstrumenter. I tillegg til dette ble det spilt på vaskebrett og ellers det vi måtte finne på å lage rytmer utav.

Mang en slager ble fremført på denne noe original måten, ler Elisabeth. Vi holdt oss stort sett her på stedet for det var så som så med kommunikasjonen i den tiden, men min morfar Ivar Skjetlein gikk til byen for å holde seg i form; og i form det var han! avslutter Elisabeth Haarsaker.

- Vi måtte også legge til tallet 152 på gårdsnummeret på all bebyggelse da vi ble innlemmet i bykommunen. Leinstrand var en velstående kommune og det kom nok av alle legatene i bygda.

Mange hadde ikke arvinger og en del viste sin lojalitet til kommunen ved å etablere legater

Heimdal Historielag

Høstprogram 1999 Søndag 12. september

Torsdag 4. november

Vi markerer Kulturminnedagen med en tur til den gamle varslingsvarden på Våttåsen. Oppmøte i Skjøla kl. 12. Litt bratt og bløtt, men ingen lang tur.

Det blir rast underveis, så ta med mat og drikke.

Historiekveld i Gamle Tiller Herredshus kl 19.

Tema: «Ett eller flere historielag i Leinstrand og Tiller?» Diskusjonsmøte om lokalhistorisk arbeid i Heimdal distrikt. Kaffe i Kafégalleriet etterpå.

Torsdag 14. oktober

Lørdag 27. november

Historiekveld i Gamle Tiller Herredshus kl. 19.

Knut Eklund viser «Selsbakkfilmen», dvs. smalfilmopptak fra Selsbakk i 1950-åra. Vi avslutter med kaffe i Kadégalleriet. Denne kvelden håper vi så mange som mulig tar med bilder til avfotografering.

Åpning av fotoutstillinga i Gamle Tiller Herredshus kl 12. Også i år viser vi i Kafégalleriet 50 bilder fra historielagets samling.

Vel møtt til arrangementene, som også er åpne for ikke-medlemmer!

Lager- eller produksjonslokaler på Huseby til leie (telehus) Ring tlf. 913 23 540 for nærmere opplysninger

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

7

Data også for voksne!

Tekst/foto: Jacqueline Neeraas

På Merkantildata på Lade møtte tet. Både Kari Strømsli (52) og dagers kurs. Vi spør hvordan de vi to “datafreaker” i en noe mer Terje Dorr (55) imponerer med har opplevd denne nye teknomoden utgave en gjennomsnit- sin datakunnskap etter endt 30- logiske verden?

Navn: Terje Dorr Alder: 55 år Sivilstatus: Enslig (men ikke ensom) Bor: På Kolstad Tidligere yrkeserfaringer: Tavlemontør og sjåfør Fritidsinteresser: Swing, trening, modellbygging og tegning.

Terje Dorr som nå er på yrkesrettet attføring valgte data for å føle

seg litt mer oppdatert, og for å stille sterkere i kampen om jobber. - Etterspørselen etter folk som behersker data er jo økende, smiler Terje. - Jeg har flere venner som har datamaskin, men jeg hadde aldri prøvd det selv før jeg startet på kurset her på Merkantildata i slutten av juni. Siste kurs dag er 22.september, og jeg synes tiden har gått altfor fort. Jeg har alltid vært en nysgjerrig sjel, og

- Data er givende og interessant, synes Terje Dorr (55).

- Her på datakurset ved Merkantildata på Lade.

var veldig spent på datakurset.

Innstillingen til data er nok en viktig faktor for læringen.

Jeg synes det har vært utrolig spennende og lærerikt. Jeg har vært her mye og øvet også utenom kurstiden. Jeg ønsker meg en egen datamaskin hjemme, men det er jo et økonomisk spørsmål.

Klassen min har jeg kun positive ting å si om, og instruktørene er unge men veldig dyktige. Pussig nok så har noen av mine venner reagert negativt på at jeg går på datakurs i moden alder, de synes jeg er for gammel. Men jeg har allerede meldt meg på trinn to her på Merkantildata. Det eneste som plager meg er at døgnet har for få timer, ler Terje Dorr.

- Artig med data, synes Kari Strømsli (51).

Navn: Kari Strømsli Alder: 51 år Sivilstatus: Gift og har fire barn i alderen 13- til 29 år Bor: På Selsbakk Tidligere yrkeserfaring: Mange år i iskrembransjen!

Fritidsinteresser: Lesing og hagearbeid På grunn av sykdom måtte Kari Strømsli tenke nytt. Mange år i iskremindustrien hadde satt sine spor, men Kari er en ordentlig “fighter” og er ikke klar for å legge inn årene ennå!

- Det var saksbehandleren min på Arbeidskontoret som kom med spørsmål om jeg kunne tenke meg å gå på datakurs, sier Kari. - Jeg sa at jeg alltid har hatt lyst til å lære det, men trodde liksom at det toget var gått. Saksbehandleren ringte Merkantildata og meldte meg på. På bussen hjem kom sommerfuglene i magen...Hva hadde jeg nå stelt i stand? Hvordan ville dette gå?

Jeg gikk og engstet meg hele tiden før kurset startet. Men gleden var stor da jeg oppdaget at vi

var flere i samme båt, og at alle kursdeltakerne var vanlige, koselige mennesker. Miljøet i klassen er enestående.

Jeg er imponert over kurslederne og opplegget. Hadde noen sagt til meg at jeg skulle kunne så mye om data i løpet av 30 kursdager, så hadde jeg ikke trodd på det. Men, det kan jeg! Jeg henger med, og har meldt meg på trinn 2 for å lære enda mer. En hjemme

maskin hadde heller ikke vært å forakte, det har nok vært lurt å holde alt du lærer ved like.

Håpet mitt er å få en jobb innenfor data, resepsjon eller noe liknende. Hint..hint...alle arbeidsgivere!

Jeg ser lyst på fremtiden, og gleder meg til hver kursdag. Dette kurset kan jeg trygt anbefale til andre, smiler Kari Strømsli fornøyd.

8

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

9

10

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

11

12

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

13

14

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

15

16

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

17

Kirkesiden Refleksjon: Om vennskap - og litt til En du kan dele ting med og kjenne at livet blir rikere og mer helt.

Vennskap er verdifullt, noe vi skal ta godt vare på.

Venner stiller ikke krav til hverandre, men gir av det en har, og tar imot det en får som en gave.

Venner kan ikke fanges, de kan bare gis eller vinnes.

En klok mann løper ikke etter fuglene, men lar fuglene søke hvile på sin arm, eller lar dem spise av hånden sin. Slik er det i vårt møte med mennesker. Vil du fange noen, binde dem, eller tvinge, da flyr de.

Venner godtar hverandres egenart, uten å skulle forandre hverandre.

Det er sagt at vi skal gi tulipanene så gunstig miljø som vi kan, så de kan bli så vakre og velutviklet som mulig, men vi skal ikke tvinge dem til å bli roser ! Det har noe med å hjelpe hverandre til å utvikle sin egenart.

«Lykken er å gifte seg med sin beste venn». Slik var valgspråket til et av sommerens brudepar. Det satte igang tanker både om vennskap og ekteskap. Å leve livet sammen med sin beste venn, det høres fint ut.

Først litt om vennskap generelt. Hva er en venn?

Det er en du kan være deg selv sammen med. En som lytter til deg uten å irettesette. Og som samtidig våger å gi deg ekte respons, uten bare å jatte med.

Tilbake til ekteskapet. Det er viktig å ha flest mulig bein under ekteskapet, slik at det står støtt.

Ett av de viktigste bein er nettopp vennskapet. Det å kunne dele ting på flest mulig livsområder, å trives sammen som venner i respekt for hverandre,- det er viktig for et slitesterkt samliv.

Og så dette: Lykken er å gifte seg med sin beste venn.

Jeg vil gjerne la denne hilsen gå til alle samboere som vet at de vil holde sammen. Er det noe å vente med ? Kanskje år 2000 er året for å ta igjen det forsømte ?

Det er mange måter å gjøre det på. Det gjelder å bruke fantasi og kreativitet slik at ikke et bryllup helt skal ruinere noen. Det går an å ha et enkelt lag med noen få venner, og likevel oppleve høytid og fest. Prestekontoret har mange gode råd på lager—.

Men altså vennskap.

Det kan også brukes om vårt forhold til Gud. Jesus sa til sine disipler: Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. Å være hans venner er å ha blitt innviet i verdens største hemmelighet, Guds kjærlighet og hans gode plan for livet vårt, og så innrette seg etter dette. Og Mesteren selv sa: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.

Denne sannhet er en gave vi skal få ta imot, og et eksempel å følge.

Jostein Malum

Høsten 1999 i Heimdal Menighet Heimdal menighet har et variert tilbud til store og små i alle aldre. I tillegg til gudstjeneste hver søndag og familiegudstjeneste første søndag i måneden på Kattem skole, har vi spesielle tilbud til de forskjellige årsgruppene. Kanskje kan du finne noe som passer for deg og din familie? Vi vil presentere de forskjellige gruppene, og vi starter med barna.

BARN: Åpent lekested er for barn ifølge med voksne. De møtes i kirkesokkelen hver onsdag i skoleåret. Vi har to ansatte, en førskolepedagog og en assistent. Her kommer mødre, fedre, bestemødre og dagmammaer med barn til lek og fellesskap. Fra kl 09 0015 00 Søndagskole, hver søndag under gudstjenesten, unntatt de søndagene det er familiegudstjeneste.

Fredagsklubben, annenhver fredag i kirkesokkelen. Dette er for barn fra 5. Klasse og oppover. De har veldig forskjellig program, alt fra misjon til fysiske aktiviteter. Første møte er 17. Sept. kl 18 00-20 30.

Heimdal kirkes barnekor, for barn fra 5.-7. Klasse. Koret startet opp i fjor og vår kantor Bjørn Borge er leder. Flere sangere ønskes.

Familiekoret, foreldre med barn, fra de som sitter på armen til tenåringer, samles til øvelse i kirka og deltar i noen gudstjenester og andre opptredener. De har akkurat spilt inn en CD, den vil bli presentert på julemessa i november.

Konfirmantopplegget er variert, og i år gir vi konfirmantene enda et alternativ, vi har engasjert KRIK. Det står for Kristen idretts kontakt. Dere vil finne mer informasjon om dette lengre nede.

Nytt av året er det vi kaller flerårskonfirmant. Dette er et tilbud til de barna som har god kjennskap til den kristne tro fra før.

Heikrus, som står for Heimdal kristelige skolelag, møtes hver mandag i kirkesokkelen kl 19 30-21 00. Her er aldersgrensen konfirmant og oppover.

VOKSNE: Åpen kirke, er et tredelt arrangement som følger skoleåret. Det starter med meditativ orgelmusikk, deretter en liten gudstjeneste og avsluttes med samling i kirkesokkelen til sosialt samvær.

Dette er et tilbud for de som har anledning til å komme fra på dagtid. De fleste er godt voksne mennesker, men det er kanskje for at det er flest av de hjemme på dagtid. Dette arrangementet passer alle aldrer. Mange har

sluttet seg til, vi er pluss minus 40 person i disse samlingene, og vi har plass for flere. Har du lyst og anledning er du hjertelig velkommen, vi møtes hver tirsdag i skoleåret fra kl 11 00-13 00 Stille kveld, er Jesusmeditasjon, stille måltid og bibelsamtale.

Hver andre søndagskveld i måneden.

Høsttur til Aglo videregående skole på Skatval. Fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag.Her er vi sammen alle aldersgrupper i skjemt, lek, alvor og stillhet. Vi har tradisjon på å spille volleyball kl 02 00 lørdag!

På søndag settes det opp transport fra Heimdal kirke til gudstjeneste på Aglo. Høres det spennende ut? Du er i alle fall velkommen.

Samtalegrupper, for de som har mistet en av sine nærmeste.

Hvert semester starter vi opp slike grupper om det er noen interesserte. De som har vært med i slike grupper har erfart at det har vært til god støtte å få dele tanker og erfaringer med andre i lignende situasjon.

Alpha-kurs. Dette kurset er en innføring i kristen tro. Vi var ca 20 personer som hver fjortende dag kom sammen til totalt ti samlinger i kirkesokkelen. Bakgrunn og erfaring var forskjellig, men det var nytterikt for alle. Et nytt kurs vil bli startet, men ikke før etter jul.

Hvis du har lyst til å være med? ta kontakt med kirkekontoret.

Bibelgruppe - samtalegruppe, starter 15. September. Her blir vinklingen, Guds ord og mitt liv.

“Tvilere”, er gruppe for de som ønsker å drøfte tanker om tro og tvil er startet.

“Hva tror kristne”,en gruppe for de som kommer fra andre religioner og som ønsker å lære mer om den kristne tro er også på trappene.

Dette er noen smakebiter på hva som foregår i Heimdal menighet.

Vi ønsker å være noe for deg, vi er her for deg! Har du noen spørsmål kan du ringe kirkekontoret, tlf. 72 59 20 50.

All denne virksomheten har sin utspring i gudstjenesten. Der møter Gud oss i sitt Ord. Der får vi legge fra oss alt som tynger, legge børa av oss. Der synger vi og tilber. Derfra går vi lettet og glad, ut for å dele denne gaven med andre.

Velkommen!

For Heimdal menighet Anne Grethe Stjern soknediakon

Heimdals-Nytt

18

Folkemøte om motorsportsenter i Tillermarka:

Optimisme i begge fløyer

Trondheim kommune har i samarbeid med motorsporten i Trondheim planlagt Midt-Norges største motorsenter i Tillermarka. Befolkningen i nærområdet har så langt ikke blitt informert om dette senteret. Grunneierne som evenAv Anne Lise Berg Det var derfor stor uro og bekymring om hvilke konsekvenser et slikt senter ville ha for marka. Underskriftskampanjer foregikk i hele sommerhalvåret; som viste stor motstand mot å ha motorsport i sin nærhet Dette på grunn av støyproblematikken samt at senteret er planlagt lagt inntil Bjørnmyra som er et botanisk fredet område.

Velforeningene i Tiller, Hårstadmarka og Kvenild/Børmark inviterte politikerne til et møte om saken den 2. September et sjakktrekk like før valget.

Norsk Motor Klubb (NMK) Trondheim har ventet i 15 år(!) på at kommunen skulle finne et egnet område for sporten, hvor-

tuelt måtte avstå jord til formålet ble også svært overrasket.

Disse har gjort det helt klart at det ikke vil bli solgt grunn til dette, da måtte det i tilfelle eksproprieres!

av kun Tillermarka er det eneste som er utredet. Mange må nå reise til Røros for å utøve sin motoridrett under trygge forhold Med 1500 motorinteressert ungdom i Trøndelag mener NMK Trondheim at en egen bane haster før miljøet blir borte.

Med en nærmest fullsatt sal i Heimdal samfunnshus og høy temperatur var spørsmålene mange til de 8 partiene som var invitert. Det hersket nærmest full enstemmighet blant politikerne om at det måtte bli et motorsport senter så snart som mulig, men at dette ikke var hensiktsmessig å legge i Tillermarka. Høyre var klar på at det ikke skulle eksproprieres noe jord til dette formålet.

gående hos partiene.

Det hersker etter møtet en positiv stemning blant grunneierne, og vi håper at de finner et brukbart anlegg for sporten, og håper politikerne som var representert holder ord, sier grunneier Sigmund Gjesmo.

Elly Heimdal som er en av initiativtakerne til møtet oppfattet politikernes uttalelser som en bekreftelse på at det ikke blir Tillermarka som blir motorsportens arena i tiden fremover. Det gjenstår da å se om politikerne finner et egnet sted etter valget.

Grønne lunger i bebygde strøk skal bevares var klart gjennom-

- Vi er mange, men vi synes ikke, hevder Antonsen fra NMK Trondheim - Dette var et positivt møte også for vår del. For oss har det ingen betydning hvor banen ligger bare det blir bane før vi som holder på i dag blir for gamle. Når det gjelder Lånke-banen så er denne ikke godkjent for motorcross og Bollandsmoen og Ekle sandtak er nedlagt som øvingsbaner.

- Vi er jo heller ikke interessert i å ødelegge idyllen i Tillermarka, men det var dette alternativet

kommunen forespeilet oss.

- Når vi er rundt i landet på stevner får vi r trønderne ofte høre "her kommer de som trener i trafikken". Vi har flere gode plasseringer, men ikke helt i toppsjiktet for vi har jo ikke noe særlig trening, så etter at vi nå har ventet i 13 år på en bane trodde vi på at det nå endelig skulle bli, men det ser jo her ut som om det skal bli fortgang i sakene, sier en likevel optimistisk Antonsen som tillegger bekymring for rekrutteringen innen motorsporten i Trøndelag for øvrig.

Vi har ingenting i Tillermarka å gjøre hvis vi ikke er ønsket, konkluderer formann i NMK Trondheim Tore Ruud, men vi oppfattet et klart signal om fortgang i saken. Det er flere områder i

kommunen som egner seg til formålet, men da må markagrensa flyttes ca 100 m.

- Det er mange ressurssterke unge, og den uorganisert kjøringen vil øke i tiden som kommer, og det er derfor viktig at dette kommer i ordnede former så snart som mulig.

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

19 annerledes ut. Vi brukte apostlenes hester èn mil hver vei for å gå på fest, opplyser han, slik at det ikke skal herske tvil om forskjellen før og nå!

Hva gjør du når du trenger avkobling?

- Da hører jeg på klassisk musikk .. og spiller litt på fiolin ,avslører kona Ingrid, men katta liker ikke den musikken så det blir heller mindre med egeninnsatsen på fiolin her. Må holde på hver dag skal en bli god til å spille på det instrumentet, og kan fortelle at i sine unge dager gjorde han faktisk det. - Har en fiolin som jeg opptrådte med på gartnerskolen på Staup og i Studentersamfundet på Landbrukshøyskolen på Ås hvor vi spilt Mozart i kvartett.

Et trivelig instrument!

Trives ellers svært godt med å kjøre bil, da slapper jeg av ;og det passer jo godt med døtrene bosatt i Sunnfjord og Oslo.

Hva ønsker du forandret i byggesaker?

- Kutt ned på papirarbeidet ved byggesakene! Tenk deg at en byggmester må sende inn 32(!) eksemplarer av samme slag til byggemyndighetene. Forferdelig mye smør på flesk. Den vanlige bygdesnekker forsvinner på grunn av dette merkantile konglomeratet. Husene blir ikke bedre av den grunn!" Husene før stod når det var storm før, som vitne på skikkelig arbeid.

Har du tre råd til ferske politikere som blir satt inn i råd og utvalg?

- Lær saken grundig

Bygdas mann Bynesingen Ivar Sjøhagen har mange jern i den byråkratiske ilden. Gartneryrket ble etter hvert redusert til en kjær hobby, mens det å slåss for at bygda skulle få vann, bedre vei, skole og mange et eget sted å bo har tatt det meste av hans tid og engasjement.

Tekst/Foto: Anne Lise Berg Som medlem av bystyret gjennom 28 år er merittlisten lang.

Uten å la seg affisere av oppnådd pensjonsalder har han tatt steget fra " kulehode og rettetast" og inn i dataverdenen.

Ingen sak er for liten og ingen sak for stor, mener bynesingen som kom inn i politikken via vannverket. Å få kommunalt vann i springen på Byneset ble en gigantisk kampsak, noe som tok i underkant av seks år og fem mil lange ledninger. Kommunalt vann i springene på Byneset var dermed et faktum i 1979!

Høyre ønsket ham inn i bystyret, og dermed begynte snøballene

og rulle. Den rullet på seg 8 år i bygningsrådet, 14 år i skolestyret, 12 år i jordstyre, som nå heter landbruksnemda, 4 år i komiteen for helse og omsorg og 4 år i komiteen for miljø, samferdsel og byutvikling.

Skolen på Rye begynte å forfalle og hadde behov for et større område etter hvert som bygda vokste og skolene ble slått sammen. Sjøhagen foreslo 50 000 til forprosjektering av ny skole lenger opp slik at nabobedriften som hadde behov for større område kunne få det samtidig som Rye skole ble bygget et annet sted. Og slik ble det. Veien over Hangersletta var både bakkete og kronglete noe som var lite hensiktsmessig, og etter hvert som bynesingen fikk innsyn i den politiske og byråkratiske

verden kom han over et kart hvor planen over den nye veien var stukket ut. Kartet var over 30 år gammelt. Nå mente man i styre og stell at Byneset måtte være fornøyd med det de hadde fått, og mange var det, men en så det som enda en kampsak, og gikk veien for sammen med grunneierne å få en brukbar og rettere vei over Hangersletta. Og slik ble det.

Som man sår..

- Jeg er engasjert i nærmiljøet vårt, og synes det er viktig at folket her ute har det bra. Gode veier, kommunalt vann og en skikkelig skole er en nødvendighet i alle små og store samfunn, konkluderer Sjøhagen ivrig over brilleglassene.

Som gartner er han fullt klar over at skal arbeidet bære frukter må en gjøre et skikkelig og nøyaktig grunnarbeid samt å kjenne klimaet. Har satt meg grundig inn i bygningsloven og prøver å anvende den i praksis i tillegg til en ukuelig optimisme og utholdenhet når jeg vet at jeg har rett er egenskaper som har vist seg nyttig mang en gang. Det er så artig å få igjennom en sak, og jeg er mange ganger gladere enn de som får den igjennom.

- Alle som søker om saker til det offentlige har også rettigheter og

ikke bare krav. En kan kreve å bli hørt enten saken er liten eller stor. Det handler om respekt for enkeltindividet. Hvis byråkratiet overkjører her, er det maktmisbruk!

En ekte Bynesing?

Definisjonen på en ekte bynesing er mange. Svært mange. Den strekker seg fra Sivert Kvaksvik til den mer dannede og pyntelige fremtoningen. Det riktige antall generasjoner bakover bør en også ha på det tørre hos enkelte før en kan kalle seg en ekte Bynesing.

- Det må være opptil enhver å definere seg, men bynesing blir den som blander seg i miljøet på Byneset. Med oldefar som ryddet plassen Sjøhagen i sin tid ligger han godt an til selv å bli favnet av de mer restriktive definisjonene også.

- Lov og rett har så lenge jeg kan huske opptatt meg. Leste rettsreferat fra jeg var ti år, så interessen ble tidlig vakt. Vokste jo opp her med tilknytning til jorda, og trivdes med det så yrkesvalget var ikke preget av interessen. Så hører det også med at det ikke var de beste forutsetninger under krigen for å studere. Kanskje valget hadde blitt et annet i dag.. idet han minner om at han over jul går inn i sitt 73. år og verden i hans unge dager så temmelig

- Må man ta en beslutning i forhold til et lovverk, så må en forholde seg til lovverket og skille klart mellom synsing og skjønn.

- Diskuter med de andrepartiene, såkalt underhåndsvirksomhet.

Diskuter gjerne med folk utenfor politikken om hva de synes.

Meningene til "mannen i gata" kan være vel så fornuftig som den som kommer frem i råd og utvalg.

Skal en være med å avgjøre saker som får konsekvenser for andre må en vite hva en holder på med, sier Sjøhagen, som har bygningsloven liggende ved siden av telefonen.

Nå er det kommet mus i huset - Skriver så mye brev at data med tekstbehandling var etter hvert et kjærkomment verktøy for å lette på alt skrivearbeidet. Data er ikke bare nyttig, men artig også.

Før skrev jeg brev med blåkopi, og det tok jo sin tid hvis en oppdaget en feil.

Bak enhver fremgangsrik mann påstås det å stå en kvinne, så også i dette hus. Kona Ingrid holder orden i papirene og er nøye oppdatert på de aktuelle sakene, noe som er til god hjelp for mye å holde styr på det er det!

Det blir mange sene kvelder og mange telefoner for å bistå med råd og hjelp i ulike saker, men det er trivelig å kunne være til hjelp særlig når sakene ender godt, avslutter bygdas aktive talsmann.

20

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

21

PUSS-OPP TID! VÆR VÆR RASK! RASK! BEGRENSET BEGRENSET PARTI! PARTI! FJORDLAND

PARKETT

198

pr.m2

Ask

14 MM

EKTE PARKETT

Eik rustikk

239

1. sortering EMPEROR

SALONGTEPPE

398

Rød Grønn Beige

(698,-) 160 x 230 cm

Norsk- rt produse NORVEGG

NORDSJÖ BINDOPLAST 7

MILJØTAPET

INTERIØRMALING

13 149 90

2,5 ltr.

Alle

(22,-) farger Pr.lm i hel rull (35 m pr. rull)

KVALITETSGULV KVALITETSGULV TIL TIL SENSASJONSPRIS! SENSASJONSPRIS!

ROMA

GULVBELEGG

59 109 SPOT LIGHT

pr.m2

Furu Eik

LAMINAT

4 m. bredde

Eik

pr.m2

VÆR VÆR RASK! RASK! BEGRENSET BEGRENSET PARTI! PARTI! ODA

VINYLTAPET Gul

98

Oker Rød Grønn Blå Beige

pr. rull

HEIMDAL

HEIMDAL FARGEHANDEL

INDUSTRIVEIEN 30 - 7080 HEIMDAL - TLF. 72 84 70 66

F O R d i F O R A N d R i N G F RY d E R

Et smartere bilhold?

Skulle behovet for å leie en bil melde seg, vil det ganske sikkert være lønnsomt å kontakte Hydro Texaco på Vestre Rosten. Der er det fremdeles mulig å leie en ny bil for under femhundre kroner døgnet, inklusive forsikring og kjørelengde. Hydro Texaco har en avtale med RS Bilutleie som har utstasjonert varebiler og personbiler i alle størrelser og fasonger. Både private kunder,

firma, kommune og forsikringsselskaper benytter seg av leiebilene. Flere firma på Heimdal har faktisk funnet ut at det er gunstigere å leie bil enn å inngå leasingavtaler med store forskuddsbeløp og lang bindingstid. Det er ikke alltid like enkelt for et firma å forutse den økonomiske situasjonen og bilbehov tre år inn i fremtiden. Hos RS Bilutleie leier du den type bil du trenger, for

den periode du måtte ønske. Det avtalte leiebeløpet inkluderer forsikring, servicer, årsavgift osv.

På denne måten får leietakeren et økonomisk oversiktlig bilhold uten de helt store uforutsette utgifter.

Hydro Texaco ønsker forøvrig nye og gamle kunder hjertelig velkommen til en prisfest førstkommende fredag.

22

Heimdals-Nytt

Opplag 27.500 - Over 74.ooo lesere i Trondheim Syd

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999

Heimdals-Nytt

23

24

Heimdals-Nytt

TORSDAG 16. SEPTEMBER 1999