Den store vennlige campingkjempen

Erik Moen og familien eier og driver Hamre Familiecamping i Kristiansand og Lovisenberg Familiecamping i Kragerø. Han er regnet som en ruvende skikkelse i campingnæringa. Gjennom god drift og aktiv prising er han en av de flinkeste til å tjene penger i bransjen. Men han er også raus og har hjerterom for de som trenger en håndstrekning.

Det sies om Erik Moen at han er litt mediesky. Han stikker ikke frem nesen i utrengsmål, men når bransjebladet Camping tar kontakt deler han gjerne sine erfaringer med resten av bransjen.

Det var faren Hans Moen, møbelsnekker og industrigründer fra Lom i Gudbrandsdalen, som skiftet beite og fikk familien Moen inn i campingbransjen.

– Hva er historien bak dette karriereskiftet, hvorfor dro dere fra Lom?

– Far bygde i sin tid i møbelbransjen to møbelfabrikker og hadde på det meste tretti ansatte. Da han bygde fabrikk nummer to, måtte han inn på et nytt industriområde og kjøpte seg tomt for å vokse å utvikle selskapet på. Han bygde fabrikken på en stor trekantet tomt ved elva. Han så fremover, og planla å lage et «visitors-center» i den nye fabrikken. Det var da ideen om å lage camping på en del av tomta dukket opp. Men da han satte opp campingskiltet ble det protester. Kommunen engasjerte seg, og teknisk sjef mente at hvis det skulle bli flere campinger i Lom kommune var det en kommunal oppgave, forteller Erik og legger til:

– Det forundrer meg for øvrig at ikke flere industribedrifter i Norge byr på seg selv på den måten med et «visitors-center». Jeg vil tro det er mange bedrifter som har mye å vise frem.

På omtrent samme tidspunkt dukket NAF Camp Hamre opp i en annonse i Aftenposten. Det var i 1984. Hans Moen hadde da solgt Skjåk Møbler og ville drive camping, og kjøpte like godt det som i dag er kjent som Hamre Familiecamping. I en alder av 86 år er han fortsatt styreleder i selskapet.

– Faderen er aktiv ennå, i tillegg til langsiktig planlegging er han med som en god støttefunksjon. Det er klart at han med en karriere i arbeidslivet som strekker seg godt over 70 år, besitter en stor mengde kunnskap og erfaringer som noen ganger kan komme til god nytte. Han er til stede ved Lovisenberg Familiecamping hele sommersesongen. Vi fikk godkjent en ny reguleringsplan i 2007 og vi skal bygge ut. I denne planen ligger det bl.a. 240-250 hytter og leiligheter. Vi har 223 mål, så det er mye å jobbe med der.

Var Lei Camping

De første årene var det flere campingplasser på Hamresanden, men i 2019 ble Hamresanden Camping kjøpt opp av Hamre Familiecamping og det er nå kun én campingplass på Hamresanden. Familien Moens camping vokste fra stor til kjempestor i norsk sammenheng.

Erik måtte som de fleste barn av campingplasseiere jobbe på campingen. Det lå nok i kortene at han en dag skulle overta. Etter å ha eid Hamre Familiecamping i 6 år, i 1990, kom Lovisenberg Camping i Kragerø for salg. Dersom Erik sa ja til å overta ansvaret for Hamre Familiecamping ville Hans kjøpe Lovisenberg. Slik gikk det til at de endte opp med to campingplasser.

– Årene gikk, og jeg fikk en «overdose» med camping. Jeg hadde ikke mer å gi og måtte rett og slett bare vekk fra campingen. Jeg begynte å studere ved Hotellhøyskolen i Stavanger. Reiselivet lå meg nært. Hvis du går tilbake til tida da jeg var ferdig med å studere, var jeg også ferdig med camping, forteller han.

Men familien ville det annerledes.

Jeg snakket med foreldrene mine. Hvis jeg skulle tilbake i driften så ville jeg overta. I tillegg måtte jeg finne et mål for meg selv og en grunn for at jeg fortsatt skulle drive med camping. Målet ble at jeg skulle tjene penger!

Penger Gir Frihet

Erik overtok selskapet og forteller at det gikk litt sport i det med å tjene penger, slå seg selv fra det ene året til det neste. Samtidig ble familietradisjonen med å pløye resultatet tilbake til selskapet holdt uendret.

– Når du tjener penger får du en frihet til å utvikle bedriften. Det gir deg et rom til å forbedre produktet ditt, sier han og legger til:

– Og så må du ha med flinke folk. Det er virkelig vanskelig å finne de riktige menneskene, men vi har et godt lag på Hamre og Lovisenberg. Jeg må skryte av dem. Det ville vært umulig å drive to campingplasser uten dem. Har du en bra stab får du frigjort tid til å dyrke nye ideer til utvikling av bedriften. Dette har vært spesielt viktig etter at vi kjøpte opp Hamresanden Camping i 2019. Vi har investert stort i oppgraderinger og vedlikehold etter oppkjøpet. To campingplasser skal bli til en ny og bedre. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at vi bruker et årsverk utelukkende på utvikling.

Erik forteller at da han var i Stavanger var det en veileder som tok tester på studentene for å finne ut hvilke personlige egenskaper de hadde.

– Da kom jeg og en til ut som idémakere. Det var nok for så vidt ikke overaskende. Jeg er som min far ganske kreativ, og når du tjener penger kan du bruke mer av kreativiteten din. Nå er det kanskje uansett greit å være kreativ når det kommer til produktutvikling. Kreativiteten vært brukt til å starte opp ting som Pluscamp, Camping Sørlandet og Hjerterom. Vi startet også et selskap som selger husvogner. Noe av kreativiteten har han brukt på å lage verdens største interaktive lekeplass på Hamre Familiecamping!

MÅ TØRRE PRISE SEG RETT

En av suksessfaktorene som har gjort Erik Moen til en foregangsmann i bransjen er differensierte priser på campingplassen.

– Hvis det er populært for gjestene å ha utsikt eller ligge ytterst ut mot fjorden.

Da setter vi en høyere pris på den delen av campingen. Jeg synes dette med prising er veldig spennende, og ikke minst, vanskelig. Det er nok en grunn til at prising er eget fag på masternivå på Hotellhøgskolen.

Erik og kona har selv blitt aktive campere og reiser rundt og besøker kolleger når de har ferie.

– Mange vi har besøkt har et veldig bra produkt. Vi var på en camping på Vestlandet. Det var som å campe i et postkort.

Prisen var den samme uansett om du var så heldig å få plass ved vannkanten eller lenger inne på området. Jeg la merke til at en gjest brukte den dyrebare tiden av ferien sin for å flytte teltet sitt 20 meter etter første natten på campingen. Da ble nemlig en plass nede ved vannkanten ledig. Den har en høyere verdi for gjesten. Jeg forsøker noen ganger å spørre meg selv om jeg ville betalt mer for en type produkt eller tjeneste. Det kan jo i det minste være en indikator.

Erik har også et annet eksempel om faste fortelt hos sesongcampere. De som har vanlig sommerfortelt, må gjennom den samme operasjonen vår og høst. Opp med telt, og inn med utemøbler du har lagret hjemme over vinteren.

Jeg tenkte som så at dersom gjesten kan låse døren sin om høsten, og slippe bryderiet vår og høst, måtte det være verdt noen kroner. Noe som jeg for øvrig anså bekreftet når gjester var villig til å betale 100.000 til 150.000 for et slik fast fortelt. Jeg vil anbefale mine kollegaer å forsøke å leke litt med prisene, det er som kjent lov å snu. Noen ganger går det bra, andre ganger må vi korrigere oss selv. Kundene reagerer sjeldnere enn vi tror. Samtidig er det også verdt å tenke på at prisen forteller gjesten noe om produktet. En for lav pris sier at dette er et dårlig produkt.

De har også opplevd å få flere klager på prisen før de satte den opp, enn etterpå.

– De som driver camping må tørre å prise seg riktig, sier han og legger til at riktig pris er ikke det samme som lav pris. Det er for mange som har et dårlig selvbilde på vegne av eget sted. Vi har mange flotte campingperler i vårt langstrakte land, og det er billig å campe i Norge. Og det til tross for at Norge er et høykostland.

Vi har vært litt tøffe på pris, samtidig har vi prøvd og feilet. Det er flere i bransjen som innvender at vi er så heldige på Sørlandet, men det er bare tre uker om sommeren. Vi har kortere sesong og stort sett fullt av nordmenn i fellesferien. Slik sett skiller det oss ut. Klart når hele Norge skal på ferie samtidig får du anledning til å prise opp, men det er ingen automatikk i det. Det er et pristak også her på Sørlandet. Det betyr selvfølgelig også at vi må prise oss betydelig ned utenfor høysesong. Noe vi også må gjøre med tanke på utenlandske gjester. Det interessante med utenlandske gjester er at de sammenligner våre priser mot prisen på andre campingplasser i Norge, ikke mot prisene i landet de kommer fra.

MÅ HA GODE SYSTEMER

Med en far som har erfaring fra industri- virksomhet er det nærliggende å spørre om også sønnen ser på campingvirksomheten som en industri?

– Industri, ja det er litt riktig. Som mange av våre kollegaer så håndterer vi relativt store volumer. I fjor hadde vi 87 ansatte i sesongen på de to plassene. Det handler for oss litt om å koble effektivisering og industri inn i driften. Noen av våre kollegaer sier til meg at vi er så store. Vi er kanskje større enn mange, men jeg tror likevel ikke at driften nødvendigvis er så forskjellig. En forskjell er kanskje at vi tenker effektivitet fordi vi må det. Har du 2400 gjester inne må du tenke effektivitet, sier Erik.

En annen kjepphest han har er at de omfavner alle nye verktøy som kan gjøre hverdagen lettere for dem.

– En av våre «arbeidsregler» er at kan det effektiviseres/digitaliseres, så skal det effektiviseres/digitaliseres. Vi bruker bl.a. eSmiley, et dansk ik-mat system som er mye brukt av restauranter. Det koster ikke all verden og vi bruker det til alle ik-om- råder, ikke bare mat. Det hjelper oss med gjennomføring av gode rutiner gjennom året. Vi har et stort antall hytter og hus å vedlikeholde. Da trenger du et godt verktøy for å sikre gode rutiner, og du kan også spare kostnader om du gjør det riktig.

For å illustrere poenget sier han:

– Mange campingplasser drives gjerne av mann og kone. De løper rundt og jobber 24/7. Noen har ikke bookingsystem, og når de skal investere har jeg hørt flere si «vi trenger ikke så avansert». De kan godt være det stemmer i forhold til dagens situasjon, at et enklere system holder for å løse oppgavene en ønsker ivaretatt der og da, men jeg tror at en mann- og konedrift kan ha like stor nytte av effektivisering og det å ta i bruk ny teknologi. Kanskje til og med mer, sier han og legger til:

– Vi forsøker imidlertid å presse oss selv til å tenke litt mer i retning av hva et nytt system kan gjøre for vår bedrift og våre gjester. Det er vanskelig å vite hva en går glipp av om en ikke vet om systemene som finnes. Vi har alltid øynene åpne for nye ting, men synes selv det er krevende å finne frem i jungelen av nye systemer og mulige nye verktøy. Da er det gull verdt å ha gode kollegaer å dele erfaringer med, og søke kunnskap hos. Det har vi i NHO Reiseliv, og det nasjonale Campingnettverket som er et samarbeide mellom Norsk Turistutvikling og NHO Reiseliv. De to aktørene mener jeg har vært, og er, sentrale for utviklingen av campingbransjen. De arrangerer studieturer, konferanser, lager møteplasser for næringen, og hjelper næringen å sette en agenda for seg selv.

DIGITAL GJESTEKOMMUNIKASJON

Moen mener at bransjen har virkelig store muligheter gjennom digitalisering.

– Nytt hos oss i år er digital gjestekommunikasjon. Fem minutter etter innsjekk får gjestene en sms eller e-post med wifi-koden på campingen. Slik informasjon sendes gjesten automatisk ut ifra våre erfaringer om når et behov oppstår hos gjesten. Etter en dag, sender vi ut info om vaskeri osv. Vi holder på å bygge et system for dette nå. Vi henger også opp QR-koder rundt om der folk kan laste inn info ved å skanne inn koden. Da kan gjesten f.eks. se et klipp om hvordan bruke vaskemaskinen. Hele poenget er at vi skal gjøre det enklere å være gjest.

En annen kjepphest han har er gode bilder og hjemmesider for campingen.

Det er med på løfte bransjen! Vi burde bli flinkere til å ta bilder, bestill gjerne bilder for neste sesong i mars eller april. Bilder er ferskvare, og må skiftes ut med jevne mellomrom.

Han har sittet i styret i NHO Reiseliv Sørlandet der bedriftene har vært medlemmer i «alle år», helt fra det het Forbundet for overnatting og servering, FOS. Nå heter organisasjonen NHO Reiseliv, og de har blant annet jobbet med klassifiseringssystemet for bransjen.

– Jeg er opptatt av at vi engasjerer oss i et felleskap som er med på å gjøre oss alle bedre. Når vi selv har vært rundt og campet på andre campingplasser ser vi noen ganger ting som ikke er helt etter standard, som for eksempel størrelsen på toaletter og dusjer. Et kombirom eller et dusjrom skal være så og så stort. Standardiserte servicebygg mm. kan være med å bidra til at bransjen oppfattes som mer profesjonell tror jeg. Hvis målene er for små vil gjestens forventninger kanskje ikke tilfredsstilles, sier han og tilføyer:

– Jo flere som får jobbet seg inn i klassifiseringssystemet dess bedre og mer profesjonell blir bransjen. Vi har vel kanskje alle vært på engelske hoteller der du aldri kan vite om varmtvannskranene sitter på høyre eller venstre side av blandebatteriet? Vi får jo ut varmt vann, men det blir en slags liten «bug» med tanke på gjestereisen, tror Erik.

ØNSKER SEG ET E-LÆRINGSSYSTEM

Selv om de engasjer hele 87 ansatte i sesongen er det ikke så mange fast ansatte i bedriften. På Hamre er det 4,5 heltidsansatte, og på Lovisenberg kun en person.

– Men vi har mange faste sesongarbeidere, og de vi vet gjorde en god jobb forrige sesong kan vi strekke oss for å få tilbake. Monica og Henriette som jobber med rekruttering er veldig flinke til å plukke de beste kandidatene. De intervjuer nok mer enn 300 personer før hver sesong, og dette starter de med i januar. Hver sesong er det mye nytt å lære, både for en resepsjonist og en renholder. Det vi ønsker oss er et E-læringssystem. Det er vår store drøm.

Dette er noe som er for kostbart for oss å ta alene, og jeg håper å få med Campingnettverket og NHO Reiseliv på det. Da snakker vi kvalitetsheving og kostnadsbesparelse av store dimensjoner for hele bransjen.

Når man møter Erik Moen er det første som slår en at han er en høyreist og vennlig mann. Av bransjefolk beskrives han som en god og sterk røst i campingnæringa og en veldig flink fyr.

– Hva tenker du selv om camping?

– Camping er moro, og det skjer en del i bransjen. Selv har jeg lite med gjester å gjøre nå om dagen. Nå er jeg mer i bakgrunnen og jobber mer i kulissene, samt med litt mer langsiktig planlegging og utvikling, men også dette blir selvfølgelig diskutert i «plenum».

Han har registrert at en del av bransjen sliter.

– Det er tøffe tak for mange, vanskelig å få tak i sommerhjelp og noen sliter med økonomien. Men jeg synes det er en artig bransje å jobbe i. Jeg har ikke møtt campingeiere eller campingverter som ikke er hyggelige. Det er mange koselige, joviale og arbeidsomme folk som jobber med camping. Sånn som presten Lloyd Tryland som drev Kristiansand Feriesenter, han har jo gått mellom kirke og camping. Før vi ble godt kjent, måtte jeg bare innrømme for han at vi går ikke i kirka i utrengsmål der vi kommer fra. Lloyd flirte mye av den.

Gratis Ferie Til Trengende

Det var Lloyd og Erik som satte i gang med prosjektet Hjerterom, der de gir bort gratis ferie til trengende midt i høysesongen.

Hva har det gitt dere?

Jeg må innrømme at jeg er jo litt blåruss og tenkte økonomi og markedsføring når jeg så noen som lånte ut ferieboliger gratis til folk, og fikk mediaoppmerksomhet rundt det. Men etter hvert sporet blårussen i meg av, og nå er det menneskene oppi dette som er det viktige. Dette var noe for hele Camping Sørlandet som gruppe. Arvid Solheim i Blå Kors var styreformann til Lloyd på Feriesenteret. Lloyd foreslo at vi i Camping Sørlandet skulle gi bort 1000 overnattinger til verdige trengende. Men du må jo treffe de som trenger det mest, og da ble Blå Kors invitert inn i et samarbeid for å sikre at det skjedde.

Da Erik og Lloyd presenterte ideen for Camping Sørlandet var det ingen innvendinger.

– Spørsmålet ble besvart med et unisont og høylytt «ja». Det overasket egentlig litt, siden vi snakket jo om å gi bort overnattinger gratis i vår egen høysesong. Den rausheten gjorde inntrykk. Det ga også god stemning internt blant de ansatte å hjelpe noen. Etter første runde hadde vi oppsummering med Blå Kors. Der fikk vi høre historiene til de som hadde fått gratis ferie. Det gjorde sterkt inntrykk når noe som for oss betyr lite, kan bety så mye for de som trenger det. Nå har det vokst, og våre dører er fortsatt åpne.

Han understreker at Blå Kors gjør en fantastisk jobb og at han synes det er et artig prosjekt.

Det har vært bare positivt og ikke minst en tankevekker for flere enn meg, at det er så mange som trenger dette her.

Aktuell Profil

AS)

Det er også en fin måte å selge bransjen på. Hjerterom ble mer enn vi hadde tenkt. Som med andre planer går det ikke helt som planlagt eller forventet. Dette gikk langt bedre, og har nå blitt et nasjonalt prosjekt som støttes av NHO Reiseliv Camping.

Campingbransjen

FIKK HJELP AV KORONA

Erik Moen tror en del TV-serier om camping har vært negativ for bransjen.

– De reflekterer virkeligheten dårlig.

Men vi fikk hjelp av korona til å gjøre flere klar over at camping er et bra alternativ. Bor du på hotell må du opp til frokost, til tiden. På campingen styrer du selv. Du kan gå barbeint i gresset og ha kaffe på trammen. Jeg tror mange nye gjester oppdaget den forskjellen mellom hotell og camping.

Når folk først forstår at camping ikke er mer eller mindre Harry enn andre alternativer er det første steg på veien. Når folk ser at det som skiller er at det å overnatte på en camping er en opplevelse i seg selv, er vi på rett vei. Spør du et barn om hen vil bo i telt eller på hotell vil jeg tro de fleste velger telt. Det er spennende, og fint også for voksne. Camping har ofte en nærhet til naturen som de færreste hotell kan skilte med.

Erik og familien dro selv på campingvogntur under pandemien.

– Dette med å sette tærne i gresset og få seg en god kopp kaffe på morgenkvisten er en fin opplevelse. Det er en annen type frihet, også får vi pratet med hyggelige kolleger. Det er mye bra camping rundt omkring. Virkelig!