GYNEKOLOGEN GRATULERER

Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR) har oppnådd stadium 4 nivå A

Norsk Kvinnelig Inkontinensregister er det første nasjonale kvalitetsregistret innen kvinnehelse som har oppnådd høyeste registerstadium og nivå. Registeret har hatt status som et stadium 4-register fra 2017, men oppnådde fra 2020 også nivå A (se faktaramme). Pensjonert overlege Sigurd Kulseng-Hanssen har vært med på hele reisen fra oppstarten i 1998 og frem til i dag.

Rune Svenningsen

Overlege og PhD, Gynekologisk avdeling OUS Førsteamanuensisvikar, Universitetet i Oslo

Pensjonert overlege Sigurd Kulseng-Hanssen ved Kvinneklinikken, Bærum sykehus, har i årtier vært en bauta innen det urogynekologiske miljøet i Norge og en pioner forut for sin tid når det gjelder kvalitetsregisterarbeid. Kulseng-Hanssen har i alle år hatt et brennende engasjement for kvinnehelse, spesielt med fokus på å utvikle og forbedre kvaliteten på den kirurgiske behandlingen hos de mange kvinner som får hverdagen ødelagt av urinlekkasje. Han har undervist utallige leger om temaet, vært en mentor i den kirurgiske opplæringen av yngre kolleger og drevet utstrakt forskningsvirksomhet på feltet. Han har hatt verv i internasjonale urogynekologiske foreninger, vært opponent i doktordisputaser både i Danmark, Sverige og Nederland samt veiledet egne doktorgradsstudenter. Hans egen doktorgrad innen uretrafysiologi ble avlagt i 1988.

Da den svenske professoren Ulf Ulmsten på 90-tallet utviklet en ny operasjonsmetode for urinlekkasje (Tensjonsfri Vaginal Tape - TVT) var det Kulseng-Hanssen som sammen med overlegene Hjalmar Schiøtz og Jan Martin Maltau dro rundt på norske sykehus og lærte kolleger hvordan operasjonen skulle utføres. Metoden fikk raskt stor utbredelse, og stadig flere kvinner fikk implantert det nye syntetiske materialet. Kulseng-Hanssen kan fortelle at ideen til et kvalitetsregister faktisk kom under en diskusjon mellom ham og kollega Ellen Borstad på en strand i Malaysia. Metoden hadde tross alt ukjente langtidsresultater, og skepsisen var stor blant flere kolleger, spesielt fordi det før introduksjonen av TVT hadde vært flere mislykkede forsøk med andre syntetiske materialer i vagina.

En gruppe norske gynekologer dannet Norsk Urogynekologisk Gruppe – NUGG og ble under ledelse av Sigurd Kulseng-Hanssen og Ellen Borstad enige om å opprette et kvalitetsregister for kvinnelig urinlekkasjekirurgi for bedre å kunne overvåke komplikasjoner og resultater på kort og lang sikt. Registeret ble lokalisert ved Bærum sykehus, hvor Kulseng-Hanssen den gang arbeidet som overlege og senere som avdelingsoverlege. Dette var nybrottsarbeid i Norge, og i starten fant de kolleger ved 12 norske sykehus som var villige til å registrere data før og etter operasjonen på betingelsen at det ikke skulle være flere spørsmål å registrere enn det var plass til på to A4-sider. Et spørreskjema ble derfor utviklet og vitenskapelig validert mot både objektive tester og velkjente internasjonale livskvalitetsskjemaer. Både det vitenskapelige arbeidet med oppbyggingen av databasen samt valideringsprosessen for spørreskjemaet ble i 2003 publisert som to separate vitenskapelige artikler i det prestisjetunge tidsskriftet BJOG.

Selv om det til å begynne med kun var 12 sykehusavdelinger som ønsket deltagelse, stanset ikke dette Kulseng-Hanssen og NUGG-gruppen. Flere sykehusavdelinger ville trolig komme til så snart man klarte å vise nytteverdien av registeret. Kulseng-Hanssen begynte derfor umiddelbart å sende ut årlige rapporter til de deltagende sykehusene vedrørende deres resultater, komplikasjoner og hvorvidt pasienten oppga å være fornøyd med behandlingen helt ned på operatørnivå.

Stadium 4

Registeret er i stadium 4 når det oppfyller krav angitt i stadium 3 og: • har i løpet av de siste 5 år dokumentert at innsamlede data er korrekte og reliable • kan dokumentere dekningsgrad på minst 80 % i løpet av de siste to år • registrerende enheter har tilgang til oppdaterte egne personentydige resultater og aggregerte nasjonale resultater • data anvendes vitenskapelig • presenterer resultater for PROM/PREM (der dette er mulig)

Nivå A, B og C

Nivå A Registeret kan dokumentere resultater fra kvalitetsforbedrende tiltak som har vært igangsatt i løpet av de siste tre år. Tiltakene skal være basert på kunnskap fra registeret. Nivå B Registeret kan dokumentere at det i rapporteringsåret har identifisert forbedringsområder, og at det er igangsatt eller kontinuert pasientrettet kvalitetsforbedringsarbeid. Nivå C Oppfyller ikke krav til nivå B.

Pensjonert overlege Sigurd Kulseng-Hanssen (privat foto) Gammel og ny NKIR ledelse. Fra venstre Ellen Borstad, Rune Svenningsen, Kari Western, Tomislav Dimoski, Hjalmar Schiøtz, Sigurd Kulseng-Hanssen (foto Annetine Staff)

Dataene ble fra starten av skannet inn i registeret fra papirskjemaer. Det å skanne skjemaer var arbeidskrevende og hadde lav presisjon. Etter et tips om en dyktig datamann som trolig kunne bidra til å utvikle et sikrere og mer brukervennlig system, kom Kulseng-Hanssen i kontakt med sivilingeniøren Tomislav Dimoski. Sammen startet de selskapet UrogynData og ved hjelp av en abonnementsordning med finansiering fra de deltagende avdelinger fikk man muliggjort at Dimoski i 2002 kunne utvikle et Accessbasert dataprogram som alle deltagende avdelinger hadde tilgang til på sin lokale avdeling. Kulseng-Hanssen kan dermed se tilbake på mer enn 20 års samarbeidet med Dimoski hvor de to sammen kontinuerlig har utviklet registeret til stadig å bli mer brukervennlig, men fortsatt fungere etter hensikten, nemlig å sikre kvinner rundt i Norge den samme kvaliteten på behandlingen. Registeret har i alle år vært underfinansiert, men ingen av dem har noen gang vært i tvil om viktigheten av å bygge opp registeret med så god kvalitet og dekningsgrad som mulig selv, om dette har medført mye gratisarbeid på fritiden.

I 2010 ble registeret flyttet til Oslo universitetssykehus (OUS) og skiftet navn til Norsk Kvinnelig Inkontinensregister (NKIR). Som ledd i denne omorganiseringen ble det opprettet et styre som skulle stå for den daglige ledelse, bestående av styreleder Kulseng-Hanssen, en representant for OUS (lege Rune Svenningsen) samt to leger fra Norsk Urogynekologisk Gruppe (Ellen Borstad og Kari Western). I 2013 ble registeret innlemmet som et av landets nasjonale kvalitetsregistre. Etter nok en omorganisering i 2017 ble driften endret fra et styre til en daglig ledelse bestående av tre personer; daglig leder Tomislav Dimoski, faglig leder Rune Svenningsen (overlege OUS) og Sigurd Kulseng-Hanssen som faglig representant for dataleverandøren (UrogynData). I tillegg ble det opprettet et Fagråd som skulle sikre høy faglig kvalitet og fungere som et rådgivende organ for ledertrioen. I fagrådet sitter både en representant for brukerne (pasientene) og leger med spesialkompetanse på feltet fra alle de fire helseregionene. Fra en forsiktig start med 12 rapporterende sykehus, rapporterer nå alle de 38 offentlige sykehusene som driver denne typen kirurgi til registeret. Da man i tillegg, fra 2013, fikk en godkjennelse fra personvernet ved OUS til å la registerets programvare kommunisere med den elektroniske pasientjournalen, sikret dette at alle operasjoner nå blir registrert og registeret har dermed fra 2017 hatt en imponerende dekningsgrad på 100 %. Blant de private sykehusene er det foreløpig kun Betanien sykehus i Bergen som rapporterer, men håpet er at de andre private sykehusene skal komme etter. Hovedhensikten med registeret er fortsatt kvalitetssikring av behandlingen helt ned på operatørnivå. Det jobbes kontinuerlig med å identifisere områder hvor det kan settes i gang forbedringsarbeid. Registeret er også en stor leverandør av data til forskning, noe som har medført 17 publiserte vitenskapelige artikler og en fullført doktorgrad. Ytterligere en doktorgrad vil bli ferdig i 2021, og to nye er på planleggingsstadiet. Registeret driver kontinuerlig validering av sine data, og i 2020 publiserte Ole Aleksander Dyrkorn (overlege OUS) en valideringsstudie gjort på 10 sentrale NKIR-variabler. Konklusjonen var her at registeret har svært høy nøyaktighet og dermed er et godt verktøy både for kvalitetssikring og forskning.

Denne kontinuerlige, høye aktiviteten med kvalitetssikring, validering av data, kvalitetsforbedringsprosjekter og forskning i et register med 100 % dekningsgrad har vakt oppsikt i utlandet og fått anerkjennelse også i den nasjonale ekspertgruppen for medisinske kvalitetsregistre. Ekspertgruppen er et rådgivende organ for den interregionale arbeidsgruppen som overvåker de nasjonale kvalitetsregistrene og består av representanter håndplukket fra aktuelle institusjoner, universiteter og regionale helseforetak med klinisk, akademisk og epidemiologisk kompetanse. I 2017 ble Norsk Kvinnelig Inkontinensregister dermed det første registeret innen kvinnehelse vurdert av denne gruppen til å fylle kravene til fjerde og høyeste kvalitets grad og fra 2020 også til å fylle kravene til nivå A (se faktaramme). Av de 51 nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er det kun 5 andre registre som befinner seg på nivå 4A (Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk karkirurgisk register, Norsk hjertesviktregister og Norsk ryggmargsskaderegister). Selv om Kulseng-Hanssen nå har vært pensjonist i noen år, er han fortsatt en ivrig deltager i registerets ledelse. Stafettpinnen med å utarbeide rapportene til sykehusene har han derimot overlatt til yngre krefter, og det er overlege Sissel Oversand ved Oslo universitetssykehus som nå tar dette arbeidet videre.

Fra å være et tilnærmet enmannsforetak i 1998 driftes nå registeret av en kvartett (Dimoski, Svenningsen, Oversand og Kulseng-Hanssen), med støtte i eget Fagråd ledet av overlege Ingrid Volløyhaug ved St Olavs Hospital. NKIR opplever i dag en økende erkjennelse på alle nivåer av helsevesenet helt opp til ministernivå av viktigheten til de nasjonale kvalitetsregistrene som verktøy til å forbedre kvalitetene på helsetjenestene. Med dette som bakteppe synes dermed fremtiden lys for NKIR og de andre viktige nasjonale kvalitetsregistrene. For nærmere forklaring av hva stadium 4 nivå A innebærer, se faktaramme.