Hyperemesis gravidarum – Har dette forandret seg i løpet av 25 år da?

Gynekologi og obstetrikk fra 1996 til 2021 Hyperemesis gravidarum – Har dette forandret seg i løpet av 25 år da?

Hyperemesis gravidarum (alvorlig/ekstrem svangerskapskvalme og brekninger) rammer ca 1% av gravide, er den vanligste årsak til sykehusinnleggelse i første trimester, fører til svært dårlig livskvalitet for kvinnene og kan gi økt risiko for preterm fødsel og vekstretardasjon.

Åse Vikanes

Gynklinikk Nydalen og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Jone Trovik

KK, Haukeland universitetssjukehus og Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen

Nei, vi har ikke selv hatt hyperemesis, men som unge gynekologspirer opplevde vi at kvinner innlagt med hyperemesis ble «stuet vekk» på enerom med beskjed om å ta seg sammen og tømme pussbekken selv. Sykepleierne fikk ikke hjelpe dem, men sukket over stadige (re)innleggelser med kommentarer som at «hun nok ikke ønsket å være gravid».

For oss ble det tidlig klart at disse kvinnene var veldig syke, men at helsepersonell til dels bagatelliserte plagene og at det manglet kunnskap om årsaker, risikofaktorer og gode behandlingsrutiner.

Åses avhandling i 2010, «Causes of hyperemesis gravidarum» (første doktorgradsprosjekt om hyperemesis i Norge på 70 år!), viste at døtre av mødre som hadde hatt hyperemesis og kvinner født i Sør-Øst-Asia og Afrika hadde 3-4 ganger så stor risiko for å utvikle tilstanden sammenlignet med de som hadde friske mødre eller var norskfødte. Videre forskning (tre doktorgrader og to postdoktorstipendiater) har fokusert på svangerskapsutfall, risiko for kreft, hjertesykdom og psykisk sykdom hos tidligere hyperemesispasienter samt risiko for kreft og nevroutviklingsykdommer hos deres barn. Jone, inspirert av ernæringsansvarlig anestesilegeektefelle, ville tilby bedre ernæringsbehandling og piloterte (1996) og innførte sondeernæring ved Haukeland. Fra 1998 var dette nasjonal metode (NGF Veilederen). Likevel har det dette 25-året forekommet to hyperemesisdødsfall i Norge pga parenteral feilernæring (manglende tilsats av vitaminer i TPN-løsningen!).

For å få enklere og standardisert gradering av svangerskapskvalme, samt behandlingsmonitorering, ble det kanadiske spørreskjemaet PUQE (pregnancy unique quantification of emesis) oversatt og validert på norsk; SUKK (svangerskapsutløst kvalme kvantifisering).

De norske studiene har bidratt til søkelys på hyperemesis generelt, også utenfor Norge. Åse og Jone initierte det internasjonale, multidisiplinære First world colloquium of Hyperemesis gravidarum i Bergen 2015, videreført 2017 (Windsor) og 2019 (Amsterdam) og medforfatterskap i en hyperemesisoversiktsartikkel i Nature Disease Primer 2020.

Dessverre har norske forskergrupper (Heitmann, Holst og Nordeng) så sent som i 2019 bekreftet at behandlingen fortsatt er suboptimal. Kvinnene føler seg ikke ivaretatt. De savner å bli tatt på alvor, både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten. Nesten 25% hadde overveid å avslutte svangerskapet (ab.prov), mens 75% overveide å ikke gå gjennom noe nytt svangerskap.

Hva er utfordringer pr 2021? - Vi mangler fortsatt kunnskap:

Det er funnet endringer i det placenta-/apetittregulerende genet GDF-15 hos kvinner med hyperemesis, men vet vi fortsatt ikke hva som forårsaker hyperemesis. - Vi gir ikke god nok behandling:

Vi har fortsatt ikke norsk godkjenning for antiemetika med indikasjon svangerskapskvalme, og halvparten av kvinnene har ikke brukt antiemetika før innleggelse for hyperemesis.

- Tidlig og total utilstrekkelig maternell vektøkning i hyperemesissvangerskap gir økt risiko for vekstretardasjon.

Å sikre kvinner med hyperemesis tidlig ernæringsbehandling vil trolig kunne redusere slik risiko. - Hyperemesis er underprioritert: Når selv en kunnskapsrik og empatisk professor anser tema Hyperemesis som uegnet for jubileumsnummeret av Gynekologen!

Kvinner med hyperemesis trenger omsorg, empati og god behandling. Kunnskap om dette må ut til folk flest og oss behandlere!