Leder

Spennende tid for Norsk indremedisinsk forening

Spesialiststrukturen har gjennomgått store endringer de siste årene og ifølge Legeforeningen er «indremedisinens» formelle status endret fra å være en «overbygning» for 8 subspesialiteter til å bli en av 10 indremedisinske spesialiteter (akuttmedisin og generell indremedisin i tillegg til de 8 «gamle»). Men er det et riktig og dekkende bilde av situasjonen? Og kanskje viktigere; er det slik norske indremedisinere vil at det skal være?

I gammel ordning hadde vi alle et langt felles utdanningsløp i indremedisin før vi ble kardiologer, lungeleger, endokrinologer, geriatere, nyremedisinere, hematologer, gastroenterologer og infeksjonsmedisinere. Fortsatt skal utdanningen inneholde mye felles gods, hovedsakelig beskrevet i læringsmålene for LIS1 og LIS2. Selv om man har beregnet at denne delen av utdanningen skal ta langt kortere tid enn det tidligere tok å bli «indremedisiner», er læringsmålene omfattende og trolig vil svært mange yngre leger i mange år være i utdanningsstillinger der hovedmålet er å tilegne seg ferdigheter for å oppnå generelle indremedisinske ferdigheter og læringsmål.

Mitt inntrykk er at svært mange indremedisinere verdsetter bred indremedisinsk kunnskap høyt og fremhever kolleger som evner å se sammenhenger på tvers av kvist- og grenspesialiteter. Det gjelder ved alle typer sykehus, men ikke minst er det helt avgjørende for vaktkompetanse ved små og mellomstore sykehus.

I følge Helsedirektoratets og Legeforeningens tolkning skal alle nye stillinger for LIS nå utlyses knyttet til en av de 10 nye hovedspesialitetene, og det vi tidligere omtalte som LIS2 finnes bare som læringsmål på et papir (eller heller: på nett!). Men erfaringen så langt er vel at mange LIS i indremedisinske fag fortsatt er i korte vikariater, bytter mellom ulike spesialiteter, og det tar flere år før man sikter seg inn mot endelig spesialitet.

Dette er noen av grunnene til at vi mener det fortsatt er viktig å ha en sterk indremedisinsk forening som kan fronte den brede indremedisinen og alt det viktige fellesfaglige tankegodset indremedisinerne har. Vi tror at en sterk forening som har flest mulig av utdanningskandidatene i indremedisinske spesialiteter som medlemmer, i tillegg til spesialister i den nye spesialiteten i generell indremedisin, er godt egnet for å ivareta indremedisinen i fremtiden. Gjennom å utgi vårt felles tidsskrift Indremedisineren, arrangere det årlige Høstmøtet og stimulere til flerfaglige kurs og forskningsprosjekter vil vi i foreningen ivareta bredden i faget. Vi vil også være en sterk stemme i Legeforeningen for de indremedisinske spesialitetene.

Men kanskje hører et slikt synspunkt fortiden til? Kanskje de fleste av dere i dag synes at indremedisin som fag er avleggs, medisinen er gått videre og foreningsstrukturen bør henge med og det er ikke lenger plass til en bred indremedisinsk forening? I så fall vil vi gjerne høre fra dere! Møt opp på Høstmøtet og årsmøtet, skriv i Indremedisineren eller send oss en epost!

Fortsatt er det min bestemte oppfatning at vi som indremedisinere har mye felles gods det er verd å ta vare på, både gjennom LIS-utdanningen og senere i yrkeslivet som praktikere i indremedisinske fag, og at vi trenger en sterkt indremedisinsk forening, med mange medlemmer, til å ta vare på denne faglige bredden.

Kåre Birkeland (Leder i NIF)