Flinke kommende kolleger

Det er med stor glede og stolthet vi i dette nummer av Indremedisineren presenterer en bukett av oppgaver skrevet av våre flinke studenter og kommende kolleger. I juni 2020 skulle disse studentene hatt såkalt «fordypningspraksis» i siste studieår (Modul 8). På grunn av den totalt uventete Covid-19 situasjon måtte denne avlyses – og studentene fikk i stedet oppdraget med å skrive en oppgave om akkurat Covid-19/SARS-CoV-2. Resultatet ble oppsiktsvekkende bra, og både oppgavene og oppgaveskriverne fortjener oppmerksomhet fra landets indremedisinere, og fra de som skal ansette LIS1 leger nå!

Knut E. A. Lundin, professor, dr.med., Utdanningsleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Knut Lundin Hva er så «fordypningspraksis»? Det er neppe mange av Indremedisinerens faste lesere som har opplevd dette. Medisinstudiet i Oslo har lang tradisjon med innovative studieplaner. I Oslo96 innførte man under Per Brodals ledelse en banebrytende, totalintegrert studieplan basert på Problem Basert Læring (PBL). Karakterer ble avskaffet, og studentene lærte basalfag og kliniske fag hånd i hånd. Etterhvert oppfattet mange problemer med denne planen, ikke minst var det en viss mangel på struktur og en tydelig tendens til at enkelte fag ekspanderte uhensiktsmessig. Dette tok dekanatet i perioden 2010-2018 med Dekan Frode Vartdal og Studiedekan Ingrid Os fatt i og satte i gang en omfattende revisjon av studiet.

En prosjektgruppe under ledelse av Jan Frich (som kjent nå vise adm i Helse Sør-Øst) ble nedsatt i 2012, en ny studieplan ble vedtatt i 2013 og satt ut i livet i 2014; derav navnet Oslo 2014. Neppe tilfeldig at det falt sammen med 200 års jubileet til Det medisinske fakultet – et moment som er blitt brukt i kritikk av studieplanen fra enkelte studenters side. I den nye studieplanen er det en rekke nye momenter, kort oppsummert:

Elektiv periode: Kurs om studiedesign og kunnskaphåndtering + valgfrie kurs

Studiestart høst

Prosjektoppgave 20 poeng master Elektiv periode praksis

M1 M2 M3 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M8

M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M8

Studiestart vår

Prosjektoppgave

Basalfagene ble flyttet til de to første årene, dvs Modul 1 og Modul 2. men til forskjell fra «gamle dager» sendes studentene ut i klinisk allmennpraksis allerede første måned på studiet. Og en klinisk forankring av basalfag sikres også gjennom flere kliniske forelesninger i disse to årene, som avsluttes med en 6 ukers lang propedeutikkblokk der studentene lærer klinisk undersøkelse og kommunikasjon. De store kliniske fagene er samlet i Modul 3 (tredje studieår) og Modul 8 (siste og sjette studieår). Modul 4, 5, 6 og 7 er alle på ½ år og inneholder nevrologi, ØNH, øye, psykiatri, farmakologi, gyn/ obst, pediatri, og så Modul 7 med 6 ukers allmennpraksis og 6 ukers sykehuspraksis. Innføring av Læringsutbytter i alle fag – ingen snakker lenger om pensum, men om tilegnete kompetanser etter fullført læring. Presis dimensjonering i alle fag, der en undervisningsuke på 20 timer maksimalt kan inneholde 8 timer forelesning og minst 12 timer studentaktiviserende undervisning med pasientnære smågrupper, seminarer, klinikker og kurs. Utarbeidelse av presis ferdighetsliste med ca. 100 sentrale ferdigheter som skal beherskes, mange av dem skal kunne utføres selvstendig korrekt uten hjelp. En gjennomgang av alle eksamener, der det legges ned mye arbeid i å måle hvordan studentene faktisk presterer. Valgfrie emner i Modul 3, fire uker kursing med tema fra litteraturstudier, dyreeksperimenter, global helse, kreftforskning etc. En prosjektoppgave som tilsvarer en liten masteroppgave på 20 vekttall. En valgfri, klinisk periode midt i Modul 8 der studentene arbeider mer eller mindre som LIS. Gjeninnføring av graderte karakterer (skala A-F) i skriftlige eksamener – til store protester fra studentene.

Er så alt bra? Nei, det ville være helt feil å hevde. Studentene etterlyser, med rette, mer individuell tilbakemelding og vurdering av enkeltprestasjoner – ikke ulikt det som nå utvikles i LIS-utdanningen. De etterlyser også, med rette, at deres forslag til forbedringer blir vurdert nøyere, og at de i større grad får delta i den kontinuerlige utviklingen av studiet.

Covid-19 ble kastet på oss som resten av samfunnet. Fra den ene dagen til den andre ble studentene sendt hjem i mars 2020, og man utviklet med hurtigtogsfart digitale løsninger, slik at studiet kunne fortsette. Faktisk var medisinstudiet det som raskest gikk over til heldigital plattform. Høsten 2020 er det faktisk kun under pasientnær smågruppeundervisning, journalopptak og ferdighetstrening at studentene kommer til sykehusene. Ingen ønskesituasjon, og man skal ikke legge skjul på at samarbeidet mellom klinikk og undervisning ofte settes på prøve! Allikevel føler vi oss helt sikre på at studentene fra Oslo holder mål, og vel så det.

I denne situasjonen tok altså våre studenter utfordringen og skrev en egen oppgave om Covid-19. Resultatet av 11 av disse oppgavene er verdt å lese i dette nummer av Indremedisineren. Ta vel i mot våre kommende kolleger!