KARTLEGGING OG OVERVÅKING

Denne undersøkelsen har påvist forekomster av flere svært sjeldne og truete insektarter på øyene i Indre Oslofjord, et område som til tross for svært sentral beliggenhet og mye press, har vært lite kartlagt. På bakgrunn av tidligere geologiske og botaniske undersøkelser, har man gjort antagelser om at de entomologiske verneverdiene på disse øyene sannsynligvis også er høye (Hartvig 2004, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2005). Kalktørrengene i Indre Oslofjord er fremhevet som en prioritert habitattype i det videre arbeidet med å utvide kartlegging og overvåking på et nasjonalt nivå (Sverdrup-Thygeson et al. 2008). På bakgrunn av dette, er også flere av artene som inngår i denne undersøkelsen fremhevet som foreslått prioriterte arter i et slikt arbeid. Dette gjelder dragehodeglansbillen, lakrismjeltblåvingen og heroringvingen. Det er også i undersøkelsen påvist en lang rekke andre interessante arter som er truete eller sjeldne og som sannsynligvis også burde overvåkes. Økningen av antall arter på årets artsliste i forhold til tidligere (Endrestøl et al. 2005, 2006b) viser også at det er behov for en mer målrettet kartlegging, noe denne undersøkelsen ikke har gitt rom for. Det er viktig å få kartlagt mest mulig av faunaen i Oslofjordområde, både fordi området inneholder prioriterte habitattyper og arter, men òg fordi kartleggingsbehovet er generelt høyt (Sverdrup-Thygeson et al. 2008). Tidligere undersøkelser definerte de potensielle habitatene for artene og påviste enkelte av de aktuelle artene. I år ble det fokusert på gjenfunn av tidligere kartlagte habitater. De fleste ble gjenfunnet, enkelte nye lokaliteter for overvåkingsartene ble funnet og noen ble ikke gjenfunnet. Å påvise forekomsten av en art kan være både tidkrevende og vanskelig, der mye er avhengig av rett ”timing” når det gjelder været, tiden på året og til og med tiden på døgnet. Det er selvfølgelig enda vanskeligere for arter som i utgangspunktet er svært sjeldne. Et slikt arbeid krever derfor en langsiktig plan og god økologisk kunnskap, ikke bare om den aktuelle insektarten, men også om økologien og utbredelsen til dens vertsplante. De eneste overvåkingsprogrammene som eksisterer for insekter utover denne undersøkelsen i dag, er for overvåkingsprogrammer for mnemosynesommerfugl og biller i hule eiker, selv om det foreligger planer om å utvide dagens overvåkingsprogrammer (Fremstad & Kålås 2001, DN 2003, SverdrupThygeson et al. 2008). Som beskrevet i denne undersøkelsen krever en overvåking av sjeldne og truete insekter en helt annen arbeidsmetode enn om man skulle overvåke en generell naturtilstand eller naturtype. Overvåking av sjeldne og truete arter må foregå etter en mye finere skala og være spesielt tilpasset hver enkelt art (Fremstad & Kålås 2001). Operasjonelt er overvåking av insekter svært ressurskrevende, med en rekke kompliserende forhold (bl.a. bevegelighet, fordeling, miljøresponser, vertskomplekser etc.) (Sverdrup-Thygeson et al. 2008). Metoden i denne undersøkelsen er basert på spesialobjektovervåking (Fremstad & Kålås 2001, Sverdrup-Thygeson et al. 2008). Det vil si at overvåkingen er spesialtilpasset hver enkelt art. Undersøkelsene har også en komponent av indirekte overvåking. Det vil si at artene overvåkes på bakgrunn av deres preferanser for habitater og/eller vertsplanter. Dette er i mange tilfeller nødvendig, siden direkte overvåking av rødlistearter, som nevnt over, er svært ressurskrevende og komplekst. En mer generell beskrivelse av motivasjonen og aktuelle fremgangsmåter for overvåking av sjeldne og truete invertebrater er gitt i Fremstad & Kålås (2001). Undersøkelsene er å regne som kvalitative (Gärdenfors et al. 2002), siden verken gjentak/ gjenfangster eller innsamlingsintensiteten er sammenlignbar fra år til år. Å få kvalitative mål for populasjonsutviklingen til rødlistearter er i mange tilfeller svært vanskelig, noe disse undersøkelsene har vist. Som nevnt over vil miljøparametre ofte påvirke arters utbredelse og forekomst i en slik grad at undersøkelsene vanskelig lar seg sammenligne fra år til år. I et bredere perspektiv bør man i et overvåkingsprogram ta hensyn til de populasjonsdynamiske forholdene som gjelder for sjeldne arter, og i tillegg til å inventere kjente lokaliteter, fortsette å søke i andre egnete habitater. Ikke bare vil det være de aktuelle insektartene som har populasjonssvingninger, men det rapporteres her også om svingninger i vertsplantepopulasjonene som følge av ulike inngrep (graving, kantklipping/slått), noe som selvfølgelig også vil påvirke utbredelsen av overvåkingsarten. 51