COLEOPTERA (BILLER

Vi har i løpet av de tre feltsesongene registrert svært mange billearter fra områdene i Oslofjorden, men dette utgjør likevel bare en liten andel av det antallet arter som trolig forekommer i her.

Cryptocephalus sericeus (Linnaeus 1758) (Chrysomelidae)

Nær truet NT Cryptocephalus sericeus ble funnet i fl ere av de undersøkte områdene (Hovedøya, Bleikøya, Lindøya og Ekebergskråningen). Dette er en stor og fl ott, grønnmetallisk bladbille som gjerne oppsøker blomster på tørre, kalkrike enger (fi g. 45). Flere av billene ble funnet sittende på blomster i denne undersøkelsen. C. sericeus har gått mye tilbake de siste tiårene og har fått innskrenket sin utbredelse til Oslofjordområdet. Den har derfor blitt vurdert som nær truet (NT) i Norge (Kålås et al. 2006).

Figur 45. Cryptocephalus sericeus på fagerknoppurt (Centaurea scabiosa) fra Hovedøya. Foto: Anders Endrestøl

Hylis foveicollis (Thomson, 1874) (Eucnemidae) Sårbar VU Hylis foveicollis ble funnet ved Hengsåsen på Bygdøy (fi g. 46). Den ble fanget i et eksemplar i en fallfelle plassert i en hul ask. Denne trelevende billen er knyttet til stammer og høystubber av ulike treslag som har en brunråte i den ytterste delen og en tørrere indre kjerne. Larvene lever mellom disse to lagene. Arten er vurdert som sårbar (VU) i Norge og er kjent fra Oslo i kun ett annet funn i nyere tid (Kålås et al. 2006). Den kan derimot være noe oversett pga. forveksling med nærstående arter, men i hovedsak er dette en kravstor art som kun fi nnes i noen få klimatisk gunstige områder med god tilgang på død ved på Sør- og Østlandet.

Figur 46. Hylis foveicollis. Foto: K. Sund

Microrhagus lepidus Rosenhauer, 1847 (Eucnemidae)

Nær truet NT Microrhagus lepidus ble funnet ved Kirkeby i Maridalen, der den ble fanget i et eksemplar i en malaisefelle. Også denne råtevedbillen er avhengig av kontinuerlig tilgang på død ved for å kunne overleve i et område. M. lepidus lever i grove stammer av løvtrær med hvitråte. Den har en noe videre utbredelse enn foregående art og er i tillegg til Sør- og Østlandet, også kjent fra områder mellom Stryn og Sunndalsfjorden på Nordvestlandet. Den er vurdert som nær truet (NT) i Norge (Kålås et al. 2006).