HYMENOPTERA (VEPS

Symphyta (Planteveps)

Også i år ble det gjort enkelte interessante funn av planteveps. Særlig ser lokaliteten Kirkeby i Maridalen ut til å være interessant med hensyn på denne insektgruppen. Under følger en omtale av Maridalen ut til å være interessant med hensyn på denne insektgruppen. Under følger en omtale av noen arter som ble funnet dette året.

Apethymus apicalis (Klug, 1818) (Tenthredinidae) (Klug, 1818) (Tenthredinidae) Denne arten fl yr seint på Denne arten flyr seint på høsten, og to hanner ble tatt i høsten, og to hanner ble tatt i malaisefelle i Ekebergskråningen malaisefelle i Ekebergskråningen (8. august–11. desember) (fi g. 11. desember) (fig. 49). Næringsplanten er oppgitt å 49). Næringsplanten er oppgitt å være forskjellige arter roser (Rosa) (Taeger et al. 1998). I Norge er arten (Taeger et al. 1998). I Norge er arten kjent med kun få funn. I samlingene ved kjent med kun få funn. I samlingene ved Naturhistorisk museum, Oslo, står et dyr fra Naturhistorisk museum, Oslo, står et dyr fra Kragerø uten dato (leg. A.C. Ullmann) og et funn fra Kragerø uten dato (leg. A.C. Ullmann) og et funn fra Bærum, Storøykilen, juli–august 2002 (malaisefelle, august 2002 (malaisefelle, leg. L.O. Hansen). Det er likevel trolig at arten er noe leg. L.O. Hansen). Det er likevel trolig at arten er noe mer vanlig, men at den har blitt oversett grunnet sin sene mer vanlig, men at den har blitt oversett grunnet sin sene fl ygetid. Arter i slekten Apethymus skiller seg fra de fl este skiller seg fra de fleste planteveps ved sin sene fl ygetid og ved at de overvintrer planteveps ved sin sene flygetid og ved at de overvintrer som egg. A. apicalis er i Norden kjent fra Finland og Sverige er i Norden kjent fra Finland og Sverige (Taeger et al. 2006).

Figur 49. Figur 49. Apethymus apicalis Apethymus apicalis. Foto: K. Sund

Parna tenella (Klug, 1816) (Tenthredinidae) Denne lille (4-5 mm.) plantevepsen er kjent kun med få funn i Norge. En hann ble tatt i malaisefelle ved Kirkeby, Maridalen (29. mai–26. juni). P. tenella er knyttet til lind (Tilia) (Taeger et al. 1998). P. tenella er kjent fra alle våre naboland, unntatt Danmark (Taeger et al. 2006). P. tenella viser stor kjønnsdimorfi sme: hunnens kropp er helt svart, mens hannene har gul abdom. I området der den ble tatt, vokste det enkelte lindetrær.

Pachyprotasis variegata (Fallén, 1808) (Tenthredinidae)

Sårbar, VU P. variegata er en art som overveiende er knyttet til enger i kulturlandskapet. Fra gammelt av er det kjent en del funn, deriblant fra Osloområdet, men denne arten ser nå ut til å være forsvunnet fra mange steder og må regnes som sjelden. Arten er kjent kun fra Sør-Norge. En hunn ble tatt i malaisefelle ved Kirkeby, Maridalen (perioden 29. mai–26. juni). Larvene er oppgitt å leve på forskjellige arter, bl.a. lodneføllblom (Leontodon hispidus), prestekrage (Leucanthemum vulgare) og kjempe (Plantago) (Taeger et al. 1998). Hunnene til arten er lette å skille fra andre arter i slekten ved at den har røde bakbein (fig. 50). P. variegata er kjent fra alle våre naboland (Taeger et al. 2006).

Figur 50. Pachyprotasis variegata. Arten har hatt en utbredelse på det sentrale Østlandet, men ser ut til å ha hatt en tilbakegang og har derfor blitt mer fragmentert. Dette er grunnen til at den er rødlistet som sårbar, VU. Foto: K. Sund.

Tregmaur Myrmecina graminicola (Latreille, 1802) (Formicidae) Sårbar, VU

Dette er en av de mer eksklusive av norske maur. I Norge ble arten først funnet på Ostøya i Bærum i 1982 (Kvamme & Midtgaard 1984). Senere er arten funnet på Langøya i Re kommune (VE), Kommersøya i Sande kommune (VE) og Bjørkås i Asker kommune (AK). I denne undersøkelsen er arten påvist på Lindøya, Hovedøya og nå i Ekebergskråningen. Den kjennetegnes ved at hannene har mørke vinger (fig. 51). De fleste funnene foreligger fra kalktørrenger eller kalkberg, alle fra ”varme” lokaliteter. Sørover i Europa er arten mer knyttet til skog. Arten er utbredt over det meste av Figur 51. Myrmecina graminicola. Foto: K. Sund Europa nord til sørlige deler av Sverige.