08.01 Nesodden: Røer - Løes

G.nr./br.n.: Kartblad ØK: CN 042, CN 043 Eier: privat Koord. ØK: Areal: ca. 1200 da Kartblad M711:1814 I Hoyde: 90-140 Koord. M711: NM 942 318 Fotonr.: Dato: ' Vegetasjonsregion: boreonemoral Landskapsregion: 5.2 øst- og Sørmarka Bygder ved Bunnefjorden

Besl<rivelse av området Området utgjøres av gårdene Løes og Røer i Nesodden Berggrunnen består av grunnfjell med gneis og gramtt. Terrenget er småkupert med grunnlendte koller og forsenkninger fylt med morene og marine avsetninger. Vakkert småskala kulturlandskap med veksling mellom åker, eng, beiter, havnehager, åpent vannspeil, åkerholmer og skogteiger med edle lauvtrær. En større sammenhengende eikeskog (ca 300 da) ved Røer gård gir et karakteristisk bidrag til landskapsbildet. Eikehager mot sør brukes fortsatt som havnehager. Sentralt i området ligger Røertiernet, omgitt av frodig vierkratt og rike Røer er siste gård på Nesodden med allsidig dnft basert på husdyrhold. I tilknytning til det nærmere 300 år gamle hovedhuset ligger et gammelt hageanlegg og en frukthage med gamle frukttrær. Området er rikt på kulturminner i form av gammel bebyggelse, steingjerder og rydningsroyser. Inngrep/Ilåvirkning Det avgrensete området er lite påvirket av nyere inngrep, men enkelte hus ved Løes er ombygd/tilbygd. Mot sørøst området mot et nyere boligfelt. En kraftlinje går gJennom området.

l

Historie Området rundt Røertjernet er antagelig det eldste jordbruksområdet på Nesodden. Gårdene Røer og Løes går tilbake til eldre jernalder og er blandt bygdas eldste. Begge gårdene var i bruk etter Svartedauen. Røer gård lå under Hovedøen kloster fra 1468, og senere under Kronen til 1589.

Saltkoking var tidlig en viktig intektskilde. Fra begynnelsen av 1600-tallet har gårdene hatt sag i Røerbekken. Røer hadde en periode møllebruk i Kirkevika nede ved Bunnefjorden. For å skaffe tilstrekkelig med vann til møllebruket ble det laget reguleringsdam ved Ravnsborgtjernet.

Tidligere lå det flere husmansplasser under gårdene, bare under Røer lå det i 1732 syv husmannsplasser.

Roer var delt i to bruk - øvre og nedre - fra 1649 til 1910. Loes er etterhvert delt i flere bruksenheter. I tillegg er endel tidligere husmannsplasser under både Løes og Roer fraskilt som egne bruk. (Kilder: bygdebøker for Nesodden).

Figur 21: Røer - Løes (M = 1:50.000)

Flora/vegetasjon Det store innslaget av edle lauvtrær, i første rekke eik, området. I eikeskogen ved Roer er det ikke hogd ca. 1860, og mange trær har anselige dImenSJoner. Den eldste eika står ved veien inn til tunet og skal være opp mot 1000 år gammel. Deler av skogen og gir et åpent, nesten parkmessig mntrykk. EIkeskogen veksler mellom fattige utforminger kollene og en rikere type (lågurt-eikeskog) der Jordsmonnet er tykkere. Tre- og buskskiktet er artsrikt med eik, ask, alm, lønn, lind, hassel, bøk, søtkirsebær, einer, bjørk, gråor, hegg, rogn, gran, trollhegg, geitved, krossved, leddved, korallhagtorn, alperips og rognasal. Fint våraspekt med store mengder blåveis og hvitveis. Andre arter i våraspektet er vanlig lerkespore, gullstjerne og noe marianøkleblom. Eikeskogen er antagelig gammel beitehage.

Beitete eikehager sør for Røertjemet er gjennomgående noe fattigere. Vanlige arter er smyle, engkvein og gullris. Einer og furu er vanlig på knausene, mens hassel og blåveis inngår i rikere forsenkninger. I overgangen mot åker forekommer flere steder noe kalkpåvirkete tørrenger med bl.a. gulmaure, gjeldkarve, rødknapp, hårsveve, tjæreblom og engnellik.