09.03 Oslo: Blankvannsområdet

09,03 Blankvannsområdet

Landskapsregion:

Klasse I boreonemoral 6.4 Nord- og Vestmarka Nordmarka

Det undersøkte området utgjøres av de tre plassene Svartorseter, Blankvannsbråten og Slakteren i Nordmarka utenfor Oslo. Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer, vakker beliggenhet og relativt store arealer med slåtteenger som har vært skjøttet til det siste. Blankvannsområdet ligger som en øy av kalkrike kambrosilurbergarter inne i Nordmarkas permiske djupbergarter. Kombinasjonen av kalkrikt jordsmonn og stabil og kontinuerlig drift har gitt opphav til svært artsrike slåtteenger. Området inngår i det foreslåtte Blankvann landskapsvernområde. I verneforslaget er det foreslått plantelivsfredning av de finest utformete slåtteengene.

Delområde l: Svartol'seter

G.nr.fbr.n.: Eier: privat Areal: ca. 80 daa Høyde: 305-330 Fotonr.: Kartblad øK: CN 047, CN 048 Koord. ØK: Kartblad M7ll: 1815 Il Koord. M711: NM 918,557 Dato: 28/8 1992

Beskrivelse av området Svartorseter ligger ved Setertjern lengst vest i området. Innmarka er kupert med veksling mellom gamle åkerlapper og slåtteenger som fortsatt holdes i hevd. Kulturminner knyttet til gårdsmiljø, bygninger og rester etter kalkovn og sag.

Historie Det var seterdrift ved Svartorseter så seint som i 1723, men i 1760 var det fast bosetning her.

Inngrep/påvirkning Området er lite påvirket av nyere inngrep. De gamle slåttengene holdes i hevd og er i liten grad påvirket av gjødsling.

Floralvegetasjon Deler av innmarka er godt bevarte urterike slåtteenger, finest utformet i området øst for tunet. Kalkrik tørr til frisk mark. Følgende vegetasjonstyper er registrert, knollmjødurteng (VIla), fagerknoppurteng (VIlb), flekkgriseøreeng (VIIc), hårsveveeng (VIIe), dragehodekant (Xb) og ballblomeng (VIa). Utvalg av registrerte kulturmarksarter (se også Bronger 1987): bakkemynte, bakkesøte, bakketimian, ballblom, brudespore, drakehode, dunhavre, dunkjempe, enghavre, engnellik, fagerknoppurt, fjellrapp, flekkgriseøre, flekkmure, gjeldkarve, gulmaure, harerug, hjertegras, kattefot, knollmjødurt, knoppurt, krattsoleie, marianøkleblom,prestekrage, skogkløver, storblåfjær, tjæreblom, vill-løk, vill-lin og vårstarr.

Figur 24: Blankvannsområdet med plassene Svartorseter, Slakteren og Blankvannsbråten (M = 1:50.000)

Kulturminner Interessant gårdsmiljø med eldre hovedhus og låve/fjøs. Rester etter sag og kalkovn.

Vurdering Fint utformete slåtteenger som fortsatt holdes i hevd. Artsrik flora med en rekke sjeldne arter. Fint gårdsmiljø. Klasse 1.

Forslag til skjøtsel Slåtteengene bør slås hvert år slutten av juli. Ingen gjødsling.

Delområde 2: Blankvannsbråten

G.nr.fbr.n.: 67/7 Eier: privat Areal: ca. 70 daa Høyde: 360-390 Fotonr.: O Kartblad ØK: Koord. ØK: Kartblad M711: Koord. M711: Dato: CN 047, CN 048

1815 Il NM 932,557 28/8

Beskrivelse av området Tunet på Blankvannsbråten ligger på en liten høyde på østsida av Blankvann. Godt bevarte urterike slåtteenger ned mot vannet og i bakkene nord for tunet. Interessant gårdsmiljo med gammel bebyggelse.

Historie 1630 bygslet Bjørn Bjølsen Blankvannsbråten i Kongens almenning. Nevnt som plass ved folketellinga i 1801.

Inngrel)/påvirkning Området er lite påvirket av nyere inngrep, men stedvis noe slitt av tråkk. Turvei og sykkelsti går gjennom innmarka. Engene er ikke gjødslet.

Flora/vegetasjon Store deler av innmarka er urterike slåttenger som fortsatt slås. Variert vegetasjon med flere vegetasjonstyper: ballblomeng (VIa), dunhavreeng (VII), fagerknoppurteng (VIlb), flekkgriseøreeng (VIk), hårsveveeng (VIle) og noe knausesamfunn (IX). Utvalg av registrerte kulturmarksarter (se også Bronger 1987): bakkemynte, bakkesuerne, bakkesøte, bakketimian, ballblom, bergmynte, brudespore, dunkjempe, enghaukeskjegg, enghavre, engnellik, fagerklokke, fagerknoppurt, fjellrapp, flekkgriseøre, flerårsknavel, gjeldkarve, gulmaure, harerug, hjertegras, hvitbergknapp, kattefot, knoppurt, markfrytle, nikkesmelle, prestekrage, skogkløver, solblom, storblåfjær, tjæreblom, tyrihjelm og vill-lin.

Kulturminner" Godt bevart gårdsmiljø med flere eldre bygninger, bl.a. en av de eldste bevarte stuebygningene i Nordmarka. Rydningsrøyser.

Vur"dering Urterike slåttenger i hevd med en rekke interessante kulturmarksarter. Fint gårdsmiljø. Klasse l.

Forslag tils1<jøtsel Slåtteengene bør slås hvert år i siste halvdel av juli. Ingen gjødsling. Gjengroende områder syd for tunet bør ryddes.

Delområde 3: Slakteren

G.nr./br.n.: 46/1 Eier: staten Areal: ca. 60 daa Høyde: ca 400 Fotonr.: O Kartblad øK: Koord. øK: Kartblad M711: Koord. M711: Dato: eN 047-5-2

1815 Il NM 929,549 28/8 1992

Beskrivelse av området Plassen Slakteren ligger på en høyde ca. 0,5 km syd for Blankvann. Småkupert innmark med veksling mellom åkerlapper. åpne engbakker og partier med endel tre-og buskvegetasjon som gir området et mosaikkartet preg. Hevdete slåttenger med variert vegetasjon og meget artsrik flora. Kulturminner i form av gårdsmiljø, bebyggelse, steinrøyser og gamle "seljekaller".

Histor"ie Slakteren er nevnt i kirkebøker i 1775.

Imlgrel)/påvil"lming Lite påvirket av nyere inngrep, men naturlig gjengroing i deler av innmarka. Slåtteengene er ikke gjødslet. Flora/vegetasjon Deler av dagens slåtteareal er tidligere åkermark, resten er artsrike naturlige slåtteenger. Ballblomeng (VIa) er vanlig på friske partier. På tørrere mark er det kalkpreget slåtteeng (VII) i ulike utforminger, vesentlig flekkgriseøreeng (VIIc) og noe hårsveveeng (VIle). Treog buskrike felter mellom dagens utnyttete areal ble tidligere slått og har frodig markvegetasjon, tildels av engplanter. Følgende viktige kulturmarksarter er registrert (se også Bronger 1987): bakkesøte, bakketimian, ballblom, brudespore, dunkjempe, enghavre, fjellrapp, flekkgriseøre, flekkmure, gjeldkarve, gråøyentrøst, grov nattfiol, gulmaure, harerug, hjertegras, hårstarr, knoppurt, marianøkleblom, nikkesmelle, prestekrage, skogkløver, smalkjempe, solblom, storblåfjær, stortveblad, uæreblom, tyrihjelm og vill-lin.

Kulturminner Interessant gårdmiljø med gammel bebyggelse. Eldste hus er fra 1830. Foreningshytta "Oddstua" ligger i innmarka og er tegnet av arkitekt Welhaven i 1881. Rydningsrøyser. Gamle "seljekaller", antagelig lauvet.

Vurdering Urterike slåtteenger i hevd med mange viktige kulturmarksarter. Vakkert mosaikkpreget landskap og interessant gårdsmiljø. Klasse 1.

Forslag til skjøtsel Fortsatt slått og ingen gjødsling. Tre- og buskrike partier bør ryddes noe og slås.