09,03 Blankvannsområdet Vegeta~jonsregion:
Landskapsregion: Klasse
boreonemoral 6.4 Nord- og Vestmarka Nordmarka
I
Det undersøkte området utgjøres av de tre plassene Svartorseter, Blankvannsbråten og Slakteren i Nordmarka utenfor Oslo. Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer, vakker beliggenhet og relativt store arealer med slåtteenger som har vært skjøttet til det siste. Blankvannsområdet ligger som en øy av kalkrike kambrosilurbergarter inne i Nordmarkas permiske djupbergarter. Kombinasjonen av kalkrikt jordsmonn og stabil og kontinuerlig drift har gitt opphav til svært artsrike slåtteenger. Området inngår i det foreslåtte Blankvann landskapsvernområde. I verneforslaget er det foreslått plantelivsfredning av de finest utformete slåtteengene. Delområde l: Svartol'seter Kartblad øK: CN 047, CN 048 G.nr.fbr.n. : Koord. ØK: Eier: privat Areal: ca. 80 daa Kartblad M7ll: 1815 Il Koord. M711: NM 918,557 Høyde: 305-330 Dato: 28/8 1992 Fotonr.:
Figur 24: Blankvannsområdet med plassene Svartorseter, Slakteren og Blankvannsbråten (M = 1:50.000)
Kulturminner Interessant gårdsmiljø med eldre hovedhus og låve/fjøs. Rester etter sag og kalkovn.
Beskrivelse av området Svartorseter ligger ved Setertjern lengst vest i området. Innmarka er kupert med veksling mellom gamle åkerlapper og slåtteenger som fortsatt holdes i hevd. Kulturminner knyttet til gårdsmiljø, bygninger og rester etter kalkovn og sag.
Vurdering Fint utformete slåtteenger som fortsatt holdes i hevd. Artsrik flora med en rekke sjeldne arter. Fint gårdsmiljø. Klasse 1.
Historie Det var seterdrift ved Svartorseter så seint som i 1723, men i 1760 var det fast bosetning her.
Forslag til skjøtsel Slåtteengene bør slås hvert år gjødsling.
Inngrep/påvirkning Området er lite påvirket av nyere inngrep. De gamle slåttengene holdes i hevd og er i liten grad påvirket av gjødsling.
slutten av juli. Ingen
Delområde 2: Blankvannsbråten G.nr.fbr.n.: Eier: Areal: Høyde: Fotonr.:
Floralvegetasjon Deler av innmarka er godt bevarte urterike slåtteenger, finest utformet i området øst for tunet. Kalkrik tørr til frisk mark. Følgende vegetasjonstyper er registrert, knollmjødurteng (VIla), fagerknoppurteng (VIlb), flekkgriseøreeng (VIIc), hårsveveeng (VIIe), dragehodekant (Xb) og ballblomeng (VIa). Utvalg av registrerte kulturmarksarter (se også Bronger 1987): bakkemynte, bakkesøte, bakketimian, ballblom, brudespore, drakehode, dunhavre, dunkjempe, enghavre, engnellik, fagerknoppurt, fjellrapp, flekkgriseøre, flekkmure, gjeldkarve, gulmaure, harerug, hjertegras, kattefot, knollmjødurt, knoppurt, krattsoleie, marianøkleblom, prestekrage, skogkløver, storblåfjær, tjæreblom, vill-løk, vill-lin og vårstarr.
67/7 privat ca. 70 daa 360-390 O
Kartblad ØK: CN 047, CN 048 Koord. ØK: Kartblad M711: 1815 Il Koord. M711: NM 932,557 28/8 Dato:
Beskrivelse av området Tunet på Blankvannsbråten ligger på en liten høyde på østsida av Blankvann. Godt bevarte urterike slåtteenger ned mot vannet og i bakkene nord for tunet. Interessant gårdsmiljo med gammel bebyggelse. Historie 1630 bygslet Bjørn Bjølsen Blankvannsbråten i Kongens almenning. Nevnt som plass ved folketellinga i 1801. 47
