Randonnée – den nye folkesporten?

Du kan ikke ha unngått å høre om fenomenet randonnée, som er den nye, store skitrenden her til lands. Spesialutstyret lar deg gå oppover bratt terreng på ski, for så å sette utfor. Fjellsnøen venter på deg – ut juni!

Tekst: Vibeke Montero - Foto: Romsdal Lodge/Privat

DEN FØLELSEN: Randonnée kan nesten ikke beskrives med ord. Opplevelsen av å være i ett med elementene er overveldende.

Håkon Vego (44), fjellfører for Romsdal Lodge. HVEM PASSER RANDONNÉE FOR: Alle som vil til fjells, og som har litt erfaring med skikjøring vil ha glede av randonnée, sier fjellfører Håkon Vego.

INorge brukes begrepet «topptur» ofte for å forklare randonnée. Men randonneé betyr egentlig bare ”tur” på fransk, og ski de randonnée betyr skitur, forklarer Håkon Vego (44).

Han jobber som fjellfører for Romsdal Lodge, og har drevet med randonnée i snart 25 år. Selv foretrekker han beskrivelsen alpin skitur. Han mener at ordet topptur kan være misvisende, ettersom det gir forventninger om å nå en topp. – Hvis man ikke når den toppen, så kan man bli skuffet. Noen dager er forholdene over tregrensa utfordrende med vind, nedbør, skredfare og dårlig sikt. Da er det bedre å gå i lavere skogsterreng, hvor man får en bedre totalopplevelse, også uten å nå en topp, sier han.

HVORFOR RANDONNEÉ?

Telemark, langrenn, twintip, snowboard, alpint, frikjøring – skibuffeten er rikholdig her til lands. Så hva er det som gjør randonnée så spesielt? – Kulturen for randonneé er fortsatt litt pubertal i Norge. Vi har alltid gått på skitur for rekreasjon, men nå har vi for alvor fått øynene opp alpine skiturer. Det involverer spesialutstyr som lar deg gå oppover i bratt terreng uten å måtte ty til fiskebein, forklarer fjellføreren.

Opplevelsen er visstnok magisk. Lunger og lår jobber på vei opp, før du når en høyde med vakker utsikt, der øynene får sin belønning. Så venter selveste sjarmøretappen; nemlig å sette utfor i perfekte forhold. Det er disse perfekte forholdene Håkon jakter på. Det myke pudderet som lar deg danse samba ned fjellsidene. – Målet mitt er alltid å finne den gode, myke snøen. Den er heldigvis også den tryggeste snøen, sier han.

SNØ PÅ MOLEKYLNIVÅ

Du har kanskje lest overskrifter om erfarne fjellfolk som blir tatt av skred? Når vi snakker om randonnée, kommer vi ikke utenom sikkerhetsaspektet. Dette er et tema som engasjerer Håkon, som i løpet av sommeren vil være kvalifisert tindevegleder i NORTIND. Tindeveglederne er Norges best kvalifiserte fjellførere, og de eneste som har profesjonsutdanning i faget. Han snakker om nysnø på molekylnivå. Om forskjellen mellom flakskred og løssnøskred. Om fokksnø, skare og soloppvarmet snø. Det er tydelig at kompetansen er mer enn tørr teori for ham. – Det er forskjell på erfaring og kompetanse. Om man beveger seg inn i skredterreng, er det viktig å vite om det er trygt eller ikke – akkurat der og da. Man må kunne argumentere godt for hvorfor det eventuelt er trygt. Når man er på ski til fjells, er man også langt vekk fra hjelp. Da må man ha tilstrekkelig kontroll på skiene til ikke å skade seg stygt ved et fall, sier han.

«BETALINGSSPOR» OG ENTUSIASTSPOR

Fjellføreren og kollegene hans har lagt merke til at det i stadig større grad legges spor i bratt terreng på tidspunkt og under forhold de selv ikke vurderer som trygge. -Vi ser at erfarne turfolk pusher grensene, og «lar det stå til». Kanskje ser vi en bekymringsfull trend?

Håkon smiler, og snakker om «betalingsspor» kontra entusiastspor. Lurer du på hva forskjellen er, så er det gjerne at entusiastene velger å gå bratt, mens føringssporet legges slakere. Den optimale stigningen er 17 graders bratthet. Da går man litt mer i sikksakk, men har mer krutt i lårene når man skal danse ned igjen.

SKITEKNIKK

Hvem passer randonnée egentlig for? Er det adrenalinjunkiene? Rulleskientusiastene, som aldri blir lei av å ha ski på bena? Eller passer det også for familier som vil ha en spektakulær turopplevelse?

Håkon forteller at randonnée passer for alle som vil til fjells, og som har litt erfaring med skikjøring. Når han tar imot nye gjester, er han opptatt av å finne ut hva gjestenes ferdighetsnivå er. Da kan han skreddersy en bedre opplevelse i terreng som passer akkurat den dagen. – Jeg pleier å si at hvis man er usikker på om skiteknikken er god nok, kan man stille seg noen kontrollspørsmål: Kan jeg svinge? Klarer jeg å kontrollere farten min? Kommer jeg meg ned en slalåmbakke uten å bli utslitt? Å kjøre ski i terrenget er annerledes enn i en slalåmbakke, men grunnteknikken er den samme. Jo bedre man er på ski i en slalåmbakke, jo enklere blir det å kjøre utenfor løypa, forklarer han.

Har du et siste tips til de som vil kaste seg på randonnéetrenden nå så sent i sesongen? – Ja! Trollstigen åpner vanligvis i løpet av mai, og da kan man komme seg høyere over havet i bil. Det åpner et nytt turområde som gjør at man kan bruke skiene ut juni, avslutter han.

Skredkurs

Skredkurs holdes av instruktører med kvalifisering fra Norsk Fjellsportforum eller Nortind. Et kurs varer gjerne tre eller fire dager. Temaer som dekkes: • Hva er et skred • Hva er skredterreng • Menneskelige faktorer og gruppehåndtering • Kameratredning • Snøkjennskap Tips: På www.varsom.no kan man lete frem «snøskredskolen», der man kan lære mye. «Varsom» er NVEs varslingsside for blant annet skredfare.

Utstyret du ikke kommer utenom

Som med annen skisport, så koster det litt å komme i gang med randonnée. Du trenger ski, bindinger, støvler, feller, kanskje en sekk og egnede klær. I tillegg er kameratredningsutstyr viktig. Det består av en sender/mottaker, søkestang og en spade, og har en prislapp på cirka firetusen kroner. Mye av dette kan du finne på bruktmarkedet, og noe kan leies.

MAGISK: Lunger og lår jobber på vei opp. Så venter sjarmøretappen, som er å sette utfor i perfekte forhold.

“Vi vil inspirere til sunt og bærekraftig forbruk ved å utfordre etablerte handlemønstre”

Velkommen!

DIN LOKALE KOLONIAL – ØKOLOGISK, KORTREIST OG UTEN PLAST!

Husk å ha med emballasje du har fra før, så blir det mindre emballasje i omløp! Alt kan brukes så lenge det er tomt og rent: Gamle sylteglass, et yoghurtbeger, en kakeboks, en Stasher – bare fantasien setter grenser.

Mandag - fredag: 10 - 18 Lørdag: 10 - 16