4 minute read
Rottefella - den norske oppfinnelsen vi elsker
from Vintermagasin 2022
by Budstikka
Rottefella – den norske oppfinnelsen vi elsker!
Advertisement
Tekst: Vibeke Montero - Foto: Rottefella
Har du noensinne lurt på hvorfor skibindingene heter «Rottefella»? Administrerende direktør Torstein Myklebostad røper historien om oppfinneren Bror With, skientusiasten kong Olav og skibindingene som er kåret til en av Norges viktigste oppfinnelser.
Å gå på ski uten skikkelige skibindinger er som å røre eggedosis med skje; fryktelig upraktisk. Den norske ingeniøren og oppfinneren Bror With var ivrig skiløper, men han opplevde at datidens skibindinger ikke holdt mål. Derfor lot han seg inspirere av en rottefelle han hadde i garasjen, og sveiset sammen noen sykkeldeler som han festet til skiene. Det er den korte versjonen om hvordan Rottefella-bindingene så dagens lys.
EN SØT HISTORIE
Den komplette versjonen er at skibindingene ble lagt merke til – fordi de fungerte. With deltok i et skirenn i Holmenkollen med skibindingene sine, og da kronprins Olav, som selv var en aktiv skigåer, fikk øye på han, pekte han på bindingene og spurte «Hva er det du har på bena?». With skal ha svart «Det er bare noen modifiserte rottefeller jeg hadde i garasjen», og derav oppsto navnet Rottefella i 1927.
MADE IN NORWAY
Men hvordan har merkevaren overlevd i nesten hundre år, i en bransje som har endret seg radikalt gjennom årenes løp? – Rottefella har omtrent 50% av markedsandelene i Norge, og jeg tror noe av suksessen skyldes at vi er en kortreist leverandør somproduserer alt på fabrikken vår i Lier, sier administrerende direktør, Torstein Myklebostad (43). På fabrikken jobber det femti personer, og cirka halvparten jobber med selve produksjonen. Her produseres alt fra bindinger til telemarkski og fjellski, MOVEbindinger, racing- og turbindinger, samt bindinger til rulleski. I tillegg produserer Rottefella skosåler som selges til skiskoprodusentene, men dette produseres i Asia og Italia for å ligge i nærheten av der skoene lages. Alle plastdelene støpes i fabrikken, og alle bindinger sammenstilles i Norge. Det betyr at det aldri er langt fra leverandør til utsalg.
SKIENTUSIAST
Myklebostad har selv vært aktiv skihopper og telemarkskjører, og forteller at etter tolv år i Rottefella, har skiinteressen økt. Toppen av vinterlykke er å gå på ski på fjellet. – Jeg føler meg veldig heldig som jobber med noe jeg også liker å holde på med privat. Jeg har to barn som også går på ski, og på fritiden er jeg leder for skigruppa på Konnerud, der vi bor, sier han.
ET PATENT I ENDRING
Det er ikke mye igjen av ideene Bror With utviklet i 1927, men NNN-normen som Rottefella fant opp og patenterte i 1985, har i dag tatt over som normen alle bindingsprodusenter benytter. Basert på denne normen har de videreutviklet bindingene i takt med utviklingen i skisporet. – Da vi introduserte MOVE-systemet i 2018, revolusjonerte vi langrennssporten, sier Myklebostad. Det skjedde samtidig med at «alle» skulle ha felleski. Salget eksploderte, og behovet for bindinger som kunne flyttes frem- og bakover på skien meldte seg. – Det var et paradigmeskifte for oss. MOVE-bindingene finnes nå i flere ulike kategorier, og de kan brukes både på felleski og vanlige langrennsski. Felles for dem alle er at de kan flyttes uten at man må ta av seg skiene, forklarer han. Har dere noen andre nyheter på bindingsfronten? – Ja, denne sesongen har vi lansert Rottefella Xplore, som er et helt nytt bindingssystem for fjellski. De passer for absolutt alle, fra amatør til entusiast, og gir større skiglede både nedover, bortover og oppover. De er ekstremt stabile, og egner seg også godt for de som vil ta seg en tur utenfor løypene, sier han.
THE RAT TRAP?
Rottefellas markedsandeler på verdensbasis er 35-40%. Det sier litt om hvor godt merkevaren har festet seg – også utenfor Norges grenser. Myklebostad forteller om skimiljøer i Nord-Amerika der Rottefella oppleves som noe eksotisk og autentisk. Men hvordan er det med uttalen? Rottefella er utvilsomt et ord som kan gi krøll på utenlandske tunger. – Vi har faktisk tenkt mye over navnet for våre internasjonale kunder, men «the Rat Trap» klinger ikke like godt. Vi stoler derfor på at merkevaren skal fortsette å representere den norske skikulturen i kraft av å være på norsk, konkluderer han.