2014 nr 1 | Årgang 5 | by:Larm

#på brettet #firmanavnet #sistesiden #midt i blinken #leder

CLMD vil heller ha 10 000 fb-likes enn 10 000 kroner 2014 | februar | 5. årg | nok 50,-

startup:Larm

- Vil hatoppnivå subseastudier Side 8

- Hvorfor grubler gründere?.

Side 26

Dro Europa rundt med gründeridéen.

Side 4-5

18 norske av tilsammen 24 nordiske techstartups er på scenen under by:Larm Interactive. - Dritkult, sier Erlend Mogård i by:Larm om samarbeidet med oppstartsmiljøet i Oslo anført av StartupLab og Oslotech.

Les mer: Side 20-23 Foto: Tellef Øgrim

Investorer jakter cleantech i Oslo

Side 6-7

M

ari Sundli Tveit er sjefen for landets største akademiske fusjon når bitene i det nye NMBU bygges opp på Ås. Side 24-25

CopyCat Forskningsparken er din lokale trykksakleverandør!

accounting and consulting

| management for hire

competence and experience

www.ekstraressurs.no

Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 69 74 00 forskningsparken@copycat.no

- Oslo kan lære av Silicon Valley.

Siste side

LEDER

NYHETER OM INNOVASJON OG NÆRINGSLIV

Yndlingsapper for tiden?

Daily Workouts er min personlige trener. Sleep for Android måler om og hvor mye jeg snorker og gir meg mye god statistikk som gjør at jeg stadig får dårlig samvittighet over at jeg sover for lite. Men den viktigste funksjonaliteten er at den skrur av alle inngående kanaler, slik at jeg ikke blir vekket av sms-er, fb-oppdateringer eller mail-plings. Google Hangout brukes masse. Jeg har også en Tesla-app, den forvarmer bilen, overvåker batterikapasitet, viser hvor bilen står parkert.

Hvilken app gir deg mest effekt?

Hangout, som gjør at jeg slipper å tilbringe dager på reise over hele verden, siden Symphonical har brukere i snart 200 land. Vi landet nettopp en stor avtale med en global aktør, og vi har kun truffet hverandre via Hangout.

Hvilken app gir deg mest glede?

Daily workouts, håper jeg.

Amazon Kindle gir også mye glede, jeg leser nesten alle bøkene mine elektronisk. Jeg skulle bare ønske at norske forlag kunne gjøre det enkelt for meg å kjøpe

Jeg har et etui for både kredittkortene, pengene og mobilen og hvis jeg mister den står jeg temmelig naken. Den er så sentral i hele mitt liv. Jeg klarer meg rett og slett ikke uten - bortsett fra på ferier, hvor jeg helst ferdes på steder uten mobildekning.

på brettet Bjørn Haugland, gründer og daglig leder i Symphonical AS, bruker en Note 2, som er en mellomting mellom mobil og tablet. norske bøker gjennom Kindle og ikke lage hver sin løsning som ikke snakker med noen andre.

De kaller det smarttelefon. Har du funnet noe virkelig nyttig?

Jeg bruker smarttelefonen hele tiden, ikke nesten hele tiden.

Hva står øverst på appønskelisten?

Nå er apper såpass billig at jeg nok ikke har en ønskeliste som jeg må vente med å få oppfylt, men jeg ønsker meg en app kombinert med en puls- og aktivitetsmåler.

Jeg har ennå ikke funnet den ”rette” gadgeten og tar i mot tips med glede.

Hvem er nestemann ut?

Min gode venn og sangerbror Øystein Aurlien er senterleder på Paleet og leder av Studenterlunden strøksforening. Aurlien brenner for området rundt Studenterlunden, og var mannen som sørget for at Karl Johan Sommerservering ble en realitet på forsommeren 2013.

Les mer om Bjørn Hauglands og en rekke andres appbruk på: http://obm.no/påbrettet

midt i blinken

S

tatsminister Erna Solberg er blitt innviet i det store prosjektet BioVerdi som har engasjert over 50 partnere fra akademia, forskningsinstitusjoner, helsesektoren, landbrukssektoren, industrien og den marine sektoren. Det handler om fremtidens store økonomi: Bioøkonomien.

Det er fornuftig av Erna Solberg å innhente råd fra aktørene når hun legger en plan som skal sikre næringslivet drivkraft i tiårene som står foran oss. Blant innspillerne til Solberg, er rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, som har tatt oppgaven med å fronte BioVerdi-prosjektet på vegne av partnerne landet rundt.

B

lant forslagene som regjeringen har fått på bordet er ønsket om en ordning for bedrifter i bioøkonomien som oljemyggene i Nordsjøen har nytt godt av. Næringsclusteret Oslo Medtech har fremmet forslag om en helsemyggordning i en rapport som ble fremlagt i november 2013.

De siste årene er det gjentatte ganger påpekt og dokumentert at finansiering av oppstartsvirksomheter i kunnskapsintensive sektorer utenfor oljeområdet er et stort problem i dette søkkrike landet. Her har Solberg-regjeringen en gylden anledning til å skjære igjennom for å utløse større grad av private investeringer i oppstartsbedrifter.

K ”Sosial dumping” er Gorm K. Gaares tittel på dette blinkskuddet. - Jeg måtte bare kaste opp kameraet da jeg så personen reise seg opp og pauset fra jakten på ting og tang i containeren.

anskje Erna Solberg skal hente inspirasjon fra partifelle og forgjenger Kåre Willoch, som satte i gang frislippet på 1980-tallet som fikk eiendomsmarkedet til å blomstre? Tenk om vi fikk et frislipp, som utløste en strøm av private risikoinvesteringer i fremtidens bedrifter.

ANSVARLIG REDAKTØR: MAGNE OTTERDAL | UTGIVER: OSLO BUSINESS MEMO™ AS | ORG. NR. 985208301MVA | STYRELEDER: PER GJØRVAD ADRESSE: GAUSTADALLÉEN 21 - 0349 OSLO | TELEFON: 0047 468 44 123 | EPOST: POST@OSLOBUSINESSMEMO.NO | COPYRIGHT©2010-2014 | TRYKK: COPYCAT AS

Februar | Ă…rg 5 | 2014

www.oslobusinessmemo.no |

3

4

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Kiev+Oslo+Berlin+Lo Andriy Shmyhelskyy kom fra Kiev til Oslo i 2010 for å ta en master i Innovasjon og gründervirksomhet på BI. Han startet eget firma, søkte etter erfarne investorer og støtte fra Innovation Norway. Men han fikk ikke gehør for idéen sin i Oslo. Nå etablerer den 26 år gamle ukraineren seg i EU i stedet.

Dag Yngland

Bildene nedenfor: Gründer på Europa-turne fikk til slutt napp i Amsterdam.

Klimabjørnen Bobo skal lære barn og voksne om riktig energibruk. Blir bjørnen rød sløser vi med energien. Er den blå er vi på rett vei med gjennomsnittsforbruk. Er den polarhvit er vi så sparsomme at innetemperaturen vår begynner å ligne Nordpolen.

- Prosjektet “Caretosave” har møtt stor interesse i land som Storbritannia, Tyskland og Nederland, der energisparing spiller en viktig rolle for myndighet og næringsliv, sier Andriy Shmyhelskyy.

Flere energikonsern i Europa bruker isbjørner i reklame for energisparing og løsninger. Isbjørnen Knut i Berliner Zoo har nok bidratt til kosebjørnenes image på kontinentet. Men nå er Knut død og barna kan gjøre seg klare for Bobo.

Ikke nyskapende Andriy har det siste halve året jobbet ut fra Gründergarasjen på Fornebu. Den har vært en

Ukrainske Andriy Shmyhelskyy tar avskjed fra Norge via den gamle flyplassterminalen på Fornebu.

god base for kontakter, men når produktet skal realiseres og finansieres møter han likevel glasstaket i Norge. Han søkte støtte fra Innovation Norway, men fikk vage svar om at det ikke var noe marked for produktet og at ideen ikke var nyskapende nok.

Andriy har hatt utbytte av oppholdet i Norge, men når det kommer til “real business” synes han det norske gründermiljøet er for slapt. Norske gründere og investorer mangler kanskje den virkelige viljen til å lykkes.

- Det var vanskelig å finne de rette investorene og mentorene her i landet som kan bringe prosjektet videre, så jeg har søkt etter dette ute.

Fikk napp i Amsterdam De siste månedene har han søkt seg til investor- og upstart-konferanser i London, Berlin og Amsterdam.

- Der er det en helt annen drive der du må selge budskapet ditt på noen få minutter for å gå videre. Det har vært en god lære, sier Andriy.

Etter mange møter og forhandlinger lykkes han i høst

på Rockstart.Accelerator i Amsterdam. Bobo-prosjektet var et av 10 selskap innen smart energy som fikk tilbud om accelerator-hjelp i 100 dager. Det består av en direkte investering på 20 000 euro, opp til 55 000 euro i støttefunksjoner som kontor, juridisk hjelp, mentor, internasjonal PR og rådgivning) og intensiv coaching fra 80 investorer.

Partner i Rockstart-programmet er energiselskapet Nuon, et nederlandsk energiselskap som er eid av svenske Vattenfall. Det svensk-nederlandske selskapet har en norsk toppsjef i Øystein Løseth.

K

limabjørnen Bobo skal lære barn om energisparing.

Energiselskaper i Europa bruker isbjørner i PR for energisparing - som firmaet Gasag i Berlin. (Se bildet tv).

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

5

ondon=Amsterdam!

Gratis for gründere Siden sommeren 2013 har Andriy Shmyhelskyy vært en av de heldige med gratis kontor og infrastruktur i Gründergarasjen på Fornebu.

Gründergarasjen er et av Osloregionens ferskeste innslag blant tilbudene til etableringsivrige med brennende vilje til å sette en forretningsidé ut i livet. Bak initiativet står Simula Research Laboratory og Simula Innovation, lokalisert på It Fornebu.

Heidi Bruvik Sæther startet i jobben som leder av «garasjen» høsten 2013.

- Det er ett år siden Gründergarasjen ble etablert. Vi har nå 45 registrerte gründere her, sier Bruvik Sæther til Oslo Business Memo.

Flere av gründerne som har fått plass må jobbe ved siden av for å finansiere sine oppstartprosjekter, og da er gratis leie et godt bidrag .

Ifølge Bruvik Sæther er ikke konseptet for garasjen fasttømret, bortsett fra et sterkt fokus på it-sektoren. – Vi har en god variasjon i alder og erfaring blant gründerne, noen har startet flere ting tidligere, sier Heidi Bruvik Sæther.

Hun forteller at Andriy Shmyhelskyy har vært en meget aktiv oppstarter som har bidratt godt til miljøet i Gründergarasjen, og hun ønsker ham lykke til i Amsterdam.

Heidi Bruvik Sæther er daglig leder i Gründergarasjen på Fornebu.

6

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Oslo Lufthavn Gardermoen vil teste ut hydrogenmotorer i flyplassens kjøretøypark.

Tyskerne sliter med å nå målet: En million el-biler innen 2020.

Europas elbilby Elbil-byen Oslo er i ferd med å bli forbilde for hele Europa - nå også i bilgale Tyskland. Tyskerne vil vite hvorfor Oslo lykkes og ikke de.

TEKST & FOTO: DAG YNGLAND - Tysk bilindustri har lenge vært avventende til el-biler, men nå skjer det noe. På den siste bilutstillingen i Frankfurt i høst presenterte også luksusmerker som BMW, Mercedes og Audi nye modeller. Økt etterspørsel og konkurranse fra Asia og USA gjør at de tyske

Ole H. Hannisdahl opplyser tyskerne om norsk el-bil-satsing.

produsentene nå må på banen, mener Ole Henrik Hannsidahl i Grønn Bil. En statistikk som er hele bilbransjens snakkis er at luksus-elbilen Tesla i september ifjor var Norges mest solgte modell - før allemannsbilen Golf. Det har satt spor i tysk bilbransje, der Norge er et av de mest trofaste Volkswagen-landene.

Se til Norge Tyske politikere har også begynt å se til Norge og Oslo. Den nye tyske samferdselsministeren, Alexander Dobrindt, har allerede varslet at han vil kopiere norske privilegier som fri parkering og adgang til bussporene.

Han vil likevel ikke subsidiere eller frita bilene helt for skatter og avgifter. I Tyskland kan el-biler være opptil 80 000 kroner (10 000 euro) dyrere enn tilsvarende modeller med bensin eller dieselmotorer.

- Norge har vist at det er motsatt vei vi må gå. El-biler må være gunstigere og mer attraktive å kjøre enn bensin og dieselmotorer. Myndighetene må også legge til rette infrastrukturen. I Norge har vi bred eneighet fra ytterste høyre til ytterste venstre om at dette er det vi vil. Derfor blir det også resultater, sier Hannisdahl.

Investorer De mange grønne eksperimentene Osloregionen vekker interesse hos utenlandske investorer, som tropper opp på Norwegian Cleantech Focus. Her blir 10 oppstartsbedrifter innenfor cleantech vist frem for ventureinvestorer.

CleanTech Advisory Board er en gruppe av ledende europeiske bedrifter, investorer og servicepartnere som møtes to ganger i året i en europeisk by.

Denne gangen er det Oslos Dag Yngland

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

7

Smart by, smart flyplass

vil ha cleantech tur og partene håper på fruktbare samtaler med byens gründere og industribedrifter.

- Oslo-regionen blir stadig mer interessant for internasjonal miljøbusiness. Regionen har stor variasjon av energikilder og klimatyper. Varme sommere og kalde vintre gjør det interessant å teste ny teknologi for biler og bygninger. Men det vi er best på er likevel å lage systemer som kobler ulike teknologier sammen, mener Eva Næss Karlsen, direktør for ORECC, (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster).

Smart by For to år siden lanserte daværende byrådsleder for miljø og samferdsel, Ola Elvestuen, Oslo som Smart City. Oslos byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, vil også gjøre Oslo til talentenes by. Han syn-

es Oslo fortjener enda mer oppmerksomhet for hva den har fått til i nærings- og miljøpolitikken. - Vi er en av Europas raskest voksende regioner og en av de grønneste byeer, men er for lite synlig ute i forhold til hva vi har fått til. Selv om vi scorer høyt på rangeringer og lister, fastslår Bjercke.

- Vi kan ikke alltid konkurrere på pris, men vi kan på kreativitet. Men vi har 70 000 studenter i Oslo-regionen og vi må få de til å bli her og vi må koble dem opp mot næringslivet. Han er smertelig klar over et av Oslos største businessproblemer - mangelen på kapital til nye prosjekter som skal opp og stå etter at offentlige støtteordninger har fått dem i gang.

Innovative innkjøp NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det kan gi mer kreativ

vekst i næringslivet om det offentlige stiller større krav til statlige og kommunale innkjøpere. I Norge er det årlig offentlige innkjøp for rundt 400 milliarder kroner. En innovasjonsandel på bare fem prosent ville gitt 20 milliarder kroner til innovasjonsavhengige investeringer hvert år.

Til sammenligning bidro Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA omkring 12 milliarder kroner til innovative prosjekter, programmer og aktiviteter i 2012.

- Om bare fem prosent av pengene det offentlige kjøper varer og tjenester for årlig ble øremerket innovasjon, ville det utgjøre mer enn det Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA bruker til sammen på innovasjonsprosjekter, sier Skogen Lund.

Besøkende til Oslo kan i fremtiden møte miljøbyen allerede før de er ute av flyet. H2OSL det foreløig siste av grønne prosjekter i Oslo-regionen - ble startet i januar. Det skal gjøre Oslo Lufthavn renere - med hydrogen som drivstoff.

Selv om flyene blir stadig mer energisparende er det mye å hente i innsparinger av energi og dermed utgifter på bakkenivå. Det nye H2OSL-prosjektet skal teste ut kjøretøyparken av busser, tauetraktorer og bagasjetraller.

Kan de i fremtiden droppe diesel og i stedet gå på miljøvennlig hydrogen? På en av Norges travleste flyruter - Oslo-Bergen - er opp til 10 % av klimautslippene per tur fra taxing ut og inn fra rullebanen.

Den nye grønne Oslo-regionen vil merkes hos fremtidens gjester også på turen fra flyplassen. Når de suser mot sentrum i Flytoget passerer de Norges største solpark ved Lillestrøm. I Oslo sentrum kan de komme videre en blå miljøtrikk, flere av byens hydrogenbusser eller bli hentet av en av mange tusen el-bilene. Oslo er Europas el-bil-hovedstad.

(Se egen sak).

Eva Næss Karlsen

Ola Elvestuen

Hallstein Bjercke

Kristin Skogen Lund

!

HODEREGNING: Oslo og Akershus har en fjerdedel (24 %) av Norges befolkning, en tredel (33 %) av næringslivet og nær halvparten av de høyt utdannede (43 %) og forskning (44%). Kilde:NHO

8

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Vil starte subseacampus Et nytt subsea-universitet må etableres i Osloregionen, mener daglig leder i Subsea Valley. – Vi leverer subseateknologi i verdensklasse fra denne regionen, og derfor må vi også levere ny kompetanse i verdensklasse, sier Preben Strøm til Oslo Business Memo.

Magne Otterdal

Strøm overtok ledelsen for bedriftsklyngen Subsea Valley 15. november 2013, og har etablert sitt kommandosenter på jernbanestasjonen i Asker sentrum.

Der er undervannsbedriftenes sentrum, i en næringsklynge som strekker seg geografisk fra Oslo til Notodden.

Antall bedrifter i clusteret øker kraftig. Ved årsskifte hadde 212 bedrifter medlemskap.

Preben Strøm har som mål å passere 250 bedrifter i 2014. Det er landets størst næringsklynge, med samlet omsetning i 2012 på 111 milliarder kroner. Av klyn-

Preben Strøm leder Osloregionens raskest voksende næringsklynge fra Asker togstasjon.

gebedriftenes totalt nær 60 000 ansatte, befinner 25 000 seg på Østlandet.

-Hva er hovedfokuset?

-Det jeg umiddelbart gjorde, var å sette fokus på vårens subseakonferanse i april, svarer Strøm. Han har ambisjon om at også den skal bli Norges viktigste konferanse for

subseafeltet, med innhold som setter teknologi, kompetanse og konkurransekraft øverst på prioriteringslisten. Foredragsholderne hentes inn fra hele verden.

Det første den nye sjefen for Subsea Valley måtte ta stilling til, var hvor hovedkvarteret skulle ligge. Et alternativ var lokasjon på Drammen havn,

— Vi må også klare å levere kunnskap i verdensklasse Preben Strøm går i bresjen for et subsea-universitet i Oslo.

Fotos: Magne Otterdal

men kontorbygget Asker stasjon trakk det lengste strået.

-Utfordringen i Osloregionen er den manglende bevisstgjøringen om hva subseanæringen betyr for regionen. I Stavanger og Bergen er dette innarbeidet. Den menige oslomann i gata har liten eller ingen

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

temann i London de siste årene - kone ansatt i Statoil fikk påbygget sin kompetanse med MBA-grad der før retur til Norge, vil et høyere studietilbud bety enormt mye.

- Vi har muligheten til å skape noe i verdensklasse, og vi kan levere ny, høy kompetanse til våre subseabedrifter – som er i verdensklasse.

Innenfor gåavstand fra kontoret er det internasjonale storkonsern som Slumberger, National Oilwell, Cameron – som alle har sine subsea-avdelinger lokalisert der.

kjennskap til oss, sier Strøm.

På BEST-konferansen torsdag 13. januar er Subsea Valley i fokus, når regionens helt unike problemstilling settes på spissen. Det er nemlig ikke snakk om at manglende vekst i økonomien er et problem for Europas raskest voksende hovedstadsregion. Spørsmålet er nå hvordan bedriftene her smartest mulig kan utnytte mulighetene veksten gir.

Subsea University of Oslo?

Det har vært nevnt på medlemsmøter i Subsea Valley.

Nå kjører Preben Strøm frem idéen som en viktig sak for klyngen: Et brennende ønske om å øke produksjonen av kunnskap og kompetanse midt i kjernen bedriftsklyngen.

- Der kompetansen utvikles, i studier, blir ofte også kompetansen værende. Mange av de som studerer ved NTNU slår seg ned i Trondheim og blir gründere der. Subsea Valley trenger stadig høyere kompetanse, sier Strøm. Løsningen er å tilby unge som vil gå i retning subsea en utdannelse som er på top-

pnivå i verden. Et universitet midt i Subsea Valley vil være et godt bidrag til å rekruttere de unge som ønsker å nå høyere kompetansenivåer enn det som i dag kan tilbys på Østlandet.

Ifølge Strøm, som takket være rolle som expat-ek-

-Hvilke forventninger har du til aktørene som skal fremme Osloregionen internasjonalt, som nye Oslo Business Region og Samarbeidsalliansen Osloregionen?

- Min opplevelse er at Osloregionen er ganske usynlig internasjonalt når det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet på vårt område. Her kan vi lære av for eksempel Business Region Bergen, som drar med egen delegasjon til eksempelvis oljekonferansen i Houston. Subsea Valley ønsker å få med seg de riktige personene også på politisk side fra Osloregionen når felles interesser skal fremmes i dette miljøet.

- Jeg har dialog med Oslo kommune, fylke og kommuner i Akershus. Vi håper å få med oss tre-fire ordførere til Houston, sier Strøm.

9

Milliardkutt rammer Når Statoil kutter milliarder, merkes det umiddelbart i subseanæringen. Når det går bra for den norske oljekjempen, jubles det i hele «undervannsdalen» på Østlandet - når det går dårligere slår det hard ut.

En periode med kraftig kostnadsvekst avløses nå av en periode med innsparinger, hvor prosjekter blir utsatt. Den nye forsiktigheten vil merkes både blant de store og de mindre bedriftene i Subsea Valley.

Preben Strøm venter kutt i medlemsbedriftene, neppe ved store nedbemanninger – men nyansettelser legges på is.

Ifølge Strøm er stadig tilpasning til globale svingninger hverdagskost for subseanæringen.

Milliardkuttene skaper også forventninger til næringsklyngen: Den kan bidra til å hjelpe medlemsbedriftene videre i det internasjonale markedet. Det handler nettopp om å tilpasse seg endringene, drive prosjekter med fokus på teknologiutvikling og internasjonalisering.

W

intershall og Lundin Oil har på nyåret meldt seg inn i Subsea Valley. Statoil er blant selskapene som hittil har valgt å stå utenfor den raskt voksende klyngen.

10

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Evakuerer til Norge Gründerne av Evacuaid tenkte automatisk at produktet måtte lages i utlandet. Plastdelene ble først produsert i Kina, så flyttet til Latvia. Nå er produksjonen flagget hjem til Osloregionen, nærmere bestemt Hurum.

-Vi tenkte nesten automatisk at dette måtte gjøres i Kina, sier daglig leder Fredrik Gulowsen.

Først ble elektronikkproduksjonen flyttet fra Notodden til Latvia, så flyttet selskapet plastproduksjonen fra Kina også til Latvia.

På nyåret 2014 ble plastproduksjonen igjen flyttet: Denne gangen til plastbedriften Erik Hoel AS på Klokkarstua i Hurum.

- Vi tok for gitt at vi måtte produsere i et lavkostland, sier Gulowsen etter «hjemkomsten». Han har erfart at lavkost også er dyrt i form av at prosjektet tar lenger tid, mye frustrasjon og transaksjonskost-

Kurt Henriksen (tv) og Fredrik Gulowsen fra Evacuaid flagger plastproduksjon hjem til Erik Kristian Hoel (th) i Erik Hoel AS . nader. Det snart syv år gamle selskapet med hovedkontor i Startuplab i Oslo utvikler personlige evakueringsalarmer for aktører i høyrisikosoner.

Brannvesen, oljesektoren, industri og militære er blant kundene. Ifølge Gulowsen er det så langt levert 5 000 enheter, og det er nå venteliste av kunder

Oslo Business Memo, 2011.

fra hele verden. Derfor må produksjonen gå smertefritt.

- Vi trodde det var umulig å finne konkurransedyktige produsenteri Norge, så det er veldig positivt for oss å ha funnet frem til en solid leverandør av plastelementene i Evacuaid, sier Gulowsen. Det stilles ekstremt høye tekniske krav til alarmutstyret som festes til brukens håndledd, som et stort armbåndsur.

Familiebedriften Erik Hoel AS er godt fornøyd med å kapre hjem en kunde på denne måten. Den lille bedriften med seks ansatte har drevet plastproduksjon i 50 år. I fjor ble bedriften kåret til gaselle av Dagens Næringsliv, etter å ha doblet driftsinntektene til over 17 millioner kroner i 2012 – det er nær tre millioner kroner per ansatt.

- Noe av grunnen til at vi fortsatt er med etter 50 år er vår smidighet overfor kundene, og evnen til å snu oss raskt, sier Erik Kristian Hoel som fortsatt har kollega, far og gründer Erik som styreleder.

Tekst: Magne Otterdal

Nå kan du ta realfag hos oss!

Strømsveien 323A 1081 Oslo www.natur.vgs.no 22 90 86 00

local and global innovation, trends and markets

Trying to outsmart the Oslo growth Oslo grows more than most cities in Europe. In the Oslo region key people meets to discuss how business & entrepreneurship can benefit from the growth. And some new faces are gettng involved in promoting the Oslo Region and to brainstorm innovation.

Tellef Øgrim

growth benefits: Oslo’s challenge is not the growth itself, but how companies can achieve smart benefits from the strong growth in the region.

A speedy growth in the number of new companies. A trendy youthful flourishing of ideas and entrepreneurship.

New clusters and initiatives.

The fastest growing region in Europe. Oslo and the surrounding region of South-Eastern Norway embarks on an exciting 2014 and beyond.

Among the new entities

driving the city´s ambition of becoming a paradise for talents is Oslo Business Region AS, formed by the City of Oslo from January 1st.

The entusiasm for all things Oslo is materialized in a hefty conference schedule for the winter, spring and autumn seasons. The aim is to become a world league player and a preferred location for international meetings and conferences.

In the autumn one of the biggest events in the field of entrepreneurship and innovation

The Barcode is Oslo’s new sky line, reflecting the Norwegian capital’s strong growth.

Photo: Gorm K. Gaare

- the Oslo Innovation Week– has become a must for thousands of entrepreneurs, venture capitalist and creative folks. Øyvind Såtvedt, manager of the Oslo Region Alliance, is pleased to see that more people recognize Oslo’s business qualities.

- Surveys tell us that we have not been good enough to tell the rest of the world why the Oslo region is a good place for talents searching for jobs, for investment oppournities, as a location for Nordic or European Headquarters – or as a place to visit and a location for conferences, Såtvedt says.

It’s all about beeing BEST He is a co-organizer of the BEST-conference in February 2014, together with Knowledge Oslo and the regional branch of Confederation of Norwegian Enterprise. The conference is tagged “the most important development conference for the Oslo Region” where keynotes and debates goes along the line of Oslo growth. And the main question is not “how to make the Oslo Region grow more”, but it’s rather “what opportunities is Oslo´s growth bringing to business in the region”.

The maritime sector has for decades been one of the biggest business contributor in the re-

12

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Statoil’s Oslo Headquarter at Fornebu is a visible reminder of the oil giant’s economical impact on the Oslo Region. Photo: Magne Otterdal

Gloom or boom? That’s the Statoil question... gion. But now there are several challengers to become the most prosperous sectore or niche in the region.

Magne Otterdal

Gloom for Subsea cluster?

Subsea Valley is the fastest growing cluster, with more than 200 companies representing 70 percent of the world´s subsea oil and gas market.

- Our aim is an increased to 250 member companies by 2015, says Preben Strøm, CEO, Subsea Valley.

He builds the cluster from the new headquarter, soberly and practically placed right at the railway station in Asker – just seconds from the Airport Train.

- When we became an Arena cluster last year, we decided to move our office here. It is the center of the Subsea Valley, streatching from Fornebu to Notodden.

The big challenge for the subsea oil sector is not different from the challenges in other Oslo sectors: The search for new talents.

Preben Strøm’s vision is to build a Subsea University located in the Oslo region.

- The Subsea Valley Univer-

sity has been on the agenda on meetings in the cluster, confirms Mr. Strøm and continues: - Our member companies deliver world-class subsea technology, so why shouldn’t we as well have a world class subsea university, to increase the compentense even more.

Statoil with its Oslo headquarters at Fornebu, announce at cost saving programme, sending shiwers throughout Subsea Valley. “Through a comprehensive improvement programme, Statoil expects to realise annual savings of USD 1.3 billion per year from 2016.”

This reflects the power of the state controlled giant in the Oslo Region as well. Gloom og boom? That’s the Statoil question.

According to Preben Strøm such messages are part of reality for the Subsea Valley companies, and it means that one has to adjust and think even smarter. The Statoil cost saving affects many of the companies in the cluster, project postponements and stop in new recruitment.

At the top level international Oslo Energy Forum at

Oslo faces

Silvija Seres

Preben Strøm

Erlend Mogård-Larsen

Per Bergerud

Nina Skarra

Holmenkollen Park Hotel in February, excutives reveals how to “Leading the Oil and Gas Industry in a Challenging World”. Statoil’s Helge Lund, Exxon Mobil’s Rex W. Tillerson, Saudi Aramco’s Khalid A. Al-Falih, ConocoPhillips’ Ryan M. Lance and Schlumberger’s Paal Kibsgaard – forms one of the most powerful and influential panel on any seminar in the energy world, in Oslo.

Bioeconomy The new bussword is bioeconomy, predicted to be next big thing after the oil economy. In march 2014 the project BioVerdi will launch it’s report, initated more than two years ago with +50 partners from academia, research institution, as well as the four major sectors health, industry, agriculture and marin/aquaculture.

University of Oslo’s rector Ole Petter Ottersen together with project manager, professor Øystein Lie, dean at The Norwegian University of Life Sciences and Marius Øgaard, director networks and knowledge, Oslotech, will present the report at a conference soon

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

to be announced. Prime Minister Erna Solberg got a briefing on the project in january 2014 in a dialogue on new ideas how to make Norway a powerful player in the bioeconomy.

The BioVerdi project outlines several measures for innovation in the bio related industries, to develop a stronger “ecosystem” on a cross field and trans boundary platform. In the next few years bioeconomy will be a major source of value creation and growth in the Oslo region and Norway.

Music attraction The new company Oslo Business Region AS works to combine international profiling, place branding and information, entrepreneur services, talent and investment recruiting, and regional business development.

The new unit managed by Fredrik Winther, owned by the City of Oslo, will merge Oslo Teknopol and the City of Oslo`s Agency for Business Development Services.

On the board we find among others the Oslo based entrepreneurs Haavard Nord and Silvija Seres. Both have merits of success as innovators and entrepreurs, Nord by selling his

company Trolltech to Nokia and Seres by selling her company Fast Search & Transfer to Microsoft.

A third board member is Runar Eggesvik, a key person in the cultural cluster of Oslo.

He is of course involved in one Europes most important annual business conferences for the music and artist industry, by:Larm.

By:Larm has developed from a meeting place for the music business in Norway, held in different towns each year, into the main music business event in the Nordic countries.

It is held each winter in Oslo and is also developing a strong technology side, called by:Larm Interactive aiming at gathering the brightest minds and most innovative companies in the fields of programming, gaming, digital design, mobile communication and entrepreneurship and branding itself at by:Larm´s own web pages as “the Nordic equivalent of the likes of SXSW”, hinting to the string of film, interactive, and music festivals held yearly in Austin Texas.

In addition to all the amount of bands that will be playing and a number of music related

13

Christina Dupré Roos, Blue-C

- Many are surprised to see the big volume of industrial production here.

talks and seminars, by:Larm´s managing director Erlend Mogård-Larsen looks especially forward to the interactive programme, even if it is not directly music related.

- Creativity is a common denominator of the music and the technology businesses. I think that the content side of the music business can offer input and contribution to the technologists, says Mogård-Larsen.

Sustainable fashion The fashion industry is growing steadily in the affluent Norwegian capital, where private spending on clothes and accessories are high. The Norwegian Fashion Hub, a new network arena for the fashion and textile industry in Norway, stages

Ballroom & Manna Kick-off Conferense Party Wedding Consert & Club Press Conference Catering Banquette Award Ceremony

Ballroom & Manna is a flexible event house in Oslo. We offer distinctive and tailor-made events to your needs and your guests’ expectations, whether you have 20, 100 or 1,000 guests. http://ballroom.as - tel +47 213 79 261

14

| www.oslobusinessmemo.no

the conference Needlework & Tecdnology in Oslo. The “hub” is initated by Norwegian Fashion Institue with support from The City of Oslo and Innovation Norway.

Februar | Årg 5 | 2014 ADVERTISEMENT

Searching for stories The conferencing scene of Oslo is also a Mekka for international media professionals searching for new stories. Partner Christina Dupré Roos in the Oslo-based international communications agency Blue-C, tells about surprised foreign journalists visiting Norway.

- Many are surprised to see the big volume of industrial production here, says Dupré Roos. She organizes foreign business and trade journalist trips, especially to oil and maritime sector companies. The communicator believes there are a lot to show also from the Oslo region.

- I think many smaller companies are modest in terms of exposing themselves, although they have fascinating technologies and products. Foreign journalists are often amazed of findings they do when visiting Norwegian companies, says Christian Dupré Roos.

Top of Europe VisitOslo, owned by the travel & trade industry, is crystal clear on how conferencing should develop: - We shall be at the top of Europe within the specter of international congress & conference market, according to CEO Bente Bratland Holm, .

One of the core players in the Oslo business environment, the former ski jumper Per Bergerud, is from January 1st 2014 the CEO for the Skiathlon World Championship 2016 in Oslo.

Bergerud, serving many years as CEO at Proffice and as chairman of NHO Oslo Akershus.

Leaving these posts to embark on a full-time ski business career, Bergerud says: - To manage a World Championship is something one rarely get the chance to do, so one must take the opportunity when it’s there, Bergerud says.

A successful World Championship could pave the way for another huge skibusiness management job, if, repeat, if Oslo will stage the biggest winter sports event of them all: Winter Olympics 2022.

That’s yet to be confirmed. post@oslobusinessmemo.no

We are pleased to announce:

marlife business center www.hande.no

www.oslotech.no

www..hako-elektro.no

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014 ADVERTISEMENT

15

Private investors at historic low level The total number of shareholders fell last year to the lowest level since 2009, and the proportion of the market held by private investors remained at a historic low level, reports Oslo Stock Exchange.

At the same time the proportion of the market held by foreign investors increased to the highest level since before the financial crisis, according to the most recent shareholder statistics from VPS. Trends Some of the trends seen in the statistics for 2013 are summarised here: Number of shareholders has fallen to the lowest level since 2009 The number of persons who own shares listed on Oslo Børs fell by 2.3% last year to 348,235 Two-thirds of shareholders (68.6%) are men The reduction in shareholder numbers was equally divided between men and women The proportion of the market held by private investors is at a historic low level The proportion of the market by value held by private investors increased marginally in 2013 from 3.7% to 3.8%

We congratulate Oslo’s first business hub office space for the biomarine sector, MarLife Business Center, located at Oslo Tech, Oslo Science Park.

It’s a pleasure to deliver services and to help setting up the Business Center, as a core location for trendsetting biomarine companies.

The new premises at Oslo Science park, Norway’s number one science-based innovation hub, is centrally located only 10 minutes from Oslo city centre on the campus of the University of Oslo with contemporary research environment.

The Business Center is also the head office of MarLife, the international biomarine innovation network, covering all marine sectors and the entire marine value chain.

www.andenes.no

www.obm.no

www.marlife.org

Foreign high The proportion of the market held by foreign investors is now at the highest level since before the financial crisis Following a steady increase over recent years, foreign investors now hold 37% of the market by value Foreign investors are now the largest shareholder category for shares listed on Oslo Børs. Government and municipalities are the next largest category, holding 34.8% of the market by value Older shareholders The only age group showing an increase in the number of shareholders last year was the over-80s, while the number of shareholders in the 60-80 age group was unchanged.

The biggest reduction in shareholder numbers was seen in the 30-39 age group, where the number of people holding shares fell by 2,594 (5.7%).

16

| www.oslobusinessmemo.no

http://www.bluefrontiermagazine.com

Februar | Årg 5 | 2014

THE BLUE CHALLENGE Marine Innovtion Day 2014: A closer look at solutions for the next generation marine sector.

Øystein Lie

Be visible in Blue Frontier Magazine!

Blue Frontier Magazine covers global biomarine challenges and innovations. The first issue in 2014 is released in connection with the Marine Innovation Day in Bergen in March 2014.

The high quality Blue Frontier Magazine is published with an international paper circulation to marine sector VIP’s, companies, research institutions.

The Magazine pdf is distributed globally, promoted through our newsletter, biomarine business networks and social media.

• 1/1 • 1/2 • 1/4 • 1/10

Page - 190x287 mm Page - 190x143,5 mm Page - 93x143,5 mm Page - 93x30 mm

Get in touch with Sales Excecutive Finn Eirik Larsen to agree on terms for your placement in Blue Frontier Magazine, No 1, 2014.

CONTACT: fel@bluefrontiermagazine.com tel +47 900 90 159

Tanja Hoel

The marine agenda is one of the most important agendas, and the question is how to initiate new blue innovations to feed the world.

- This is also the main slogan on the Marine Innovation Day in Bergen Tuesday March 4, says professor Øystein Lie. The conference gathers the marine world’s top scientists, inventors and entrepreneurs as well as the trend setting producers, solutions providers and investors.

The keynote speakers will cover the following main topics under the headline Blue Innovations to Feed the World: - Next generation aquaculture - Sustainable exploitation of marine resources - New blue innovation “climate” - Visions and ideas to be shared. Entrepreneurs will present projects for the betterment of the sector, says Lie. He and Tanja Hoel, manager at Fiskeriforum Vest, welcome to the most important marine innovation conference.

Dilek Ayhan, deputy minister at the Norwegian Ministry of trade, industry and fisheries, opens the conference. She will especially appeal to young talents to mobilize solutions for next generation marine sector.

New twist Hoel and Lie informs that Marine Innovation Day this year will have a new twist, with a Round Table debate where speakers and audience will be challenged. In addition the conference offers support for connecting between interested parties searching for business partner opportunities

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

17

picture:

Deputy Minister Dilek Ayhan in the Norwegian Ministriy of Trade, Industry and Fisheries, will open the Marine Innovation Day 2014. Here she is in Bosporus from a Norwegian state visit to Turkey in 2013.

during the conference day. An open Innovation Bar supported by different media, apps and channels, from the conference facebook page, twitter, virtual anonymous chat room to sms-service.

- We offer support for using the different technologies available for communication, in the comfort of the conference, as tools for setting up one-2-one meetings, says Øystein Lie. Conference partners The Marine Innovation Day is an important part of the annual North Atlantic Seafood Forum (NASF), 4th -6th of March 2014. Last year, Marine Innovation Day was by far the largest single session of NASF. Marine Innovation Day is organized

by Marlife in cooperation with The Norwegian

Seafood Research Fund (FHF), Fiskeriforum Vest (FFV), Biomarine and NASF.

Read more about MID2014:

NOK 100.000 The best innovation case will cash-in NOK 100.000 as the winner of Marine Innovation Day Award 2014. The innovative cases will play a central role on the conference, where a short-list of the award tenders will be presented from the scene.

http://bit.ly/NgY03X

Round Table The conference moderator Jostein Refsnes will finally challenge a Marine Round Table of the conference keynote speakers, in a debate about future marine innovations.

- The question is how to initiate new blue innovations. picture:

Marine Innovation Day collaborates with the North Atlantic Seafood Forum.

NASF manager Jørgen Lund (left) and Cermaq CEO Jon Hindar.

Photo: Gorm K. Gaare

picture: Exchange ideas and talk business at Marine Innovation Day in Bergen.

Man må smøre seg med tålmodighet som kunde hos Sølv. Først når plagget er solgt, begeynner produksjonen Foto: Alex Asensi

Sølv håper innovasjo Oda Midtlyng Klempe og Mari Stølan startet 2014 med å melde flytting for sitt gründerfirma Sølv AS fra hjembyen Trondheim til Oslo. I oppstartmiljøet MESH satser de på at innovasjon til slutt skal gi gull.

Jonathan David Varcoe

Motegründerne er for lengst blitt scenevant, 30-åringene har vært på flere TV-opptredener og holdt foredrag på webkanalen TED. Tirsdag 11. januar er Stølan og Midtlyng Klempe på scenen igjen, ikke i et vanlig moteshow, men som foredragsholdere om nytenkning i motebrasjen. På konferansen Needlework & Technology på DogA. - Er dere skreddere?

- Nei, vi er designere.

Oslo Business Memo stiller spørsmålet fordi tankegangen

fra de to nyskaperne av klær kan minne om hvordan den fordums lokale skredder jobbet.

Man tok mål, valgte snitt og sakte men sikkert ble dressen eller kjolen ferdigsydd, og kunden fikk varen etter noen måneder.

I riktig gamle dager var det skreddere i hver bygd og hver krok landet rundt. Man kunne stikke innom og slå av en prat, og følge med på hvordan plagget ble ferdig.

Sakte klær Sølv AS ble startet i 2010 av de to designerne, gründerdrømmen skulle realiseres. Noen kan oppfatte forretningsidéen som et paradoks: Å bidra til at folk kjøper færre klesplagg.

- Folk har unødvendig mye klær, vi har lyst til å lage plagg som folk bryr seg mer om, tar

vare på og får et mer personlig forhold til, sier gründerne.

De forteller om opphold i motemiljøene i Paris og London, i jakten på banebrytende idéer.

- Vi har jobbet mye med å finne en måte å skille oss ut på.

Hovedpoenget med Sølv AS er å skape «slow clothes», det vil si at klærne produseres etter at kunden har valgt plagget. Det kan ta flere måneder å få varen man har kjøpt.

- Folk venter flere måneder på klærne. For oss er det en tilfredsstillelse å se reaksjonen når kjøperen får den nye kjolen som hun har ventet på.

Etter at klesplagget er bestilt av kunden, produseres tekstilet i Skottland. Syingen foregår i Portugal.

Bærekraft Innovasjon og bærekraft er for

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

lengst blitt stikkord i den sterkt kommersialiserte og konkurransepregede bekledningsbransjen. Oslo er på verdenskartet i den nye bærekrafttrenden, først og fremst med Nina Skarra som fra Briskeby har tatt verden med storm.

Miljøorganisasjonen Greenpeace har presset en rekke store klesprodusenter til å fjerne alle farlige kjemikalier innen 2020.

Skarra bidrar med sin bærekraftige profil, et prosjekt som har bragt henne helt opp i den internasjonale designereliten.

Nina Skarra og hennes businesspartner og mann Torstein Skarra dokumenterer hvordan de store spillerne i internasjonal motebransje nå posisjonerer seg med bærekraftlabel. De har alliert seg med Hans Petter Kildal som leder Bergen Energis fornybarsatsing.

n gir gull

Motemøteinnovasjon Både gründere og de etablerte gigantene i motebransjen er avhengig av kontinuerlig eksponering. Oslo er fortsatt langt unna catwalkene i New York, London, Paris, Milano, Berlin.

Krangel om hvordan, hvem og hvor hovedscenen for motebransjen skal være i hovedstaden, kulminerte før jul med at ildsjelen Pål Vasbotten over natten kuttet ut Oslo Fashion Week etter ti års drift, blant annet som følge av sponsorsvikt.

Hovedsponsor L’Oréal trakk seg i 2013.

- Aldri har vel munnhellet om at utakk er verdens lønn vært

19

mer treffende, skriver redaktør Ove Hansrud i Tekstilforum.

Han tilføyer at «Vasbotten har gang på gang fått skyllebøtter av kjeft og kritikk».

Samtidig har det oppstått nye arrangementer for nål&tråd-sektoren, som Needlework & Technology og Oslo Trend.

Ifølge designer Kjell Nordstrøm er motebransjen nådeløs; litt som en gudinne som trenger nye blodoffer hele tiden. - Så nå trenger vampyrbransjen nytt blod, sier han.

Needlework & Technology-konseptet er ledet av Gisle Mardal, daglig leder i Norwegian Fashion Institute.

-Det er på tide å visefrem bredden i den entreprenørskapsånden som preger aktørene. Derfor har NFI i samarbeid med aktørene selv utviklet et alternativt format til den tradisjonelle moteuken, sier Mardal.

I

mport av klær og tilbehør til klær økte med 6,2 prosent til 16,5 milliarder kroner i 2013, hvorav 11 milliarder fra Asia. På fem år har importen fra Bangladesh, Vietnam, Sri Lanka og Malaysia mer enn doblet seg.

M

otebransjene står for mer enn 10 prosent av norsk detaljhandel. Bransjene klær og sko sysselsetter mer enn 39 000 mennesker og omsetter for nærmere 40 milliarder årlig. Kilde: Virke

Oslo i fashionuniverset - Googletreff Søkekombinasjon

“New York fashion”

Oda Midtlyng Klempe og Mari Stølan satser på Sølv og går for gull som motegrundere i Oslo.

Foto: Alex Asensi

Antall treff

155 000 000

“Los Angeles fashion”

8 520 000

“Paris fashion”

4 040 000

“Berlin fashion”

3 250 000

“London fashion”

2 820 000

“Milan fashion”

1 880 000

“Tokyo fashion”

806 000

“Amsterdam fashion”

764 000

“Copenhagen fashion”

698 000

“Stockholm fashion”

458 000

“Warsaw fashion”

311 000

“Moscow fashion”

252 000

“Oslo fashion”

129 000

“Reykjavik fashion”

72 300

“Helsinki fashion”

39 000

“Tirana fashion”

7 270

20

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Oppstart og musikk:

by:Larm vrir profilknappen noen hakk i retning av nyskapende teknologi. For øvrig handler årets arrangement mer om å sikre posisjonen som den nordiske musikkbransjens hovedarena enn om nye sprell.

Tellef Øgrim

I 1998 ble det aller første by:Larm arrangert i Trondheim som en konferanse for den norske musikkbransjen. Vårt hovedmål var å bli den viktigste møteplassen for små og store norske plateselskaper, agenter, promotører osv.

- Femten år senere er vi den største musikk-konferansen i Norden og uten tvil et viktig bindeledd mellom norsk og internasjonal musikkindustri, sier Erlend Mogård-Larsen i by:Larm.

Det er en kjensgjerning at den norske musikkbransjen er en mygg sammenlignet med den svenske. Hvordan kan det da ha seg at noen prøver, og til og med lykkes, å holde Nordens største musikkbransjetreff i Oslo?

Mogård-Larsens forklaring er

Fra en typisk by:Larm-situasjon...

Foto: Tellef Øgrim

Erlend MogårdLarsen i by:Larm.

- Samarbeidet med Startuplab er dritkult!

Tor Bækkelund i StartupLab.

at Oslo er nøytral grunn for en svensk musikkbransje som er ganske turbulent i tillegg til at den er stor.

- Hadde vi vært i Stockholm er det fare for at enkelte deler av den svenske bransjen ville holdt seg unna, sier han og legger til at årets festival har «200 påmeldte beslutningstagere fra den svenske bransjen».

Vandrer ut?

Likevel diskuterer by:Larm om et fremtidig arrangement, kanskje om noen år, bør holdes for eksempel i den svenske hovedstaden. Men så har det også blitt en mønster i historien om by:Larm at det skal være litt usikkert hvor festivalen/ bransjetreffet/konferansen skal avholdes.

I de første årene etter 1998 ble arrangementet flyttet fra by til by før det landet i Oslo og ble der. Men Mogård-Larsen vil altså ikke garantere at by:Larm om tre år rømmer landet.

Sort, men ikke kommers Festivalen driver ikke-kommersielt, som en stiftelse.

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

21

Mer larm i byen?

Totalbudsjettet er i overkant av 12 millioner kroner. Halvparten av inntektene kommer fra billettsalg til konserter og seminarer, 35 prosent fra annonsører, sponsorer og samarbeidspartnere og 15 prosent fra offentlige kilder som Oslo kommune, Kulturrådet, UD og KUD. Styret er bemannet fra hele Norden og understreker dermed den nordiske profilen, som utad toppes av Nordic Music Prize.

Mer tekno Tekno-delen av arrangementet kalles Interactive og får stadig større plass i profilen. Til de grader at by:Larm selv nå omtaler seg som «den viktigste møteplassen for nordisk teknologi- og musikkbransje».

- Samarbeidet vårt med StartupLab er dritkult. Dette er i ferd med å bli en gjennomarbeidet arena.

På spørsmål om den egentlige sammenhengen mellom teknogrunderne og musikkbransjen peker Mogård-Larsen på sammenhengen mellom ny musikk, unge band og ny teknologi, og legger dessuten til at

teknologene trenger det fokuset på innhold som musikkbransjen har.

Det er tradisjon for å kombinere rock og nyskapende interaktivitet. By:Larm legger ikke skjul på at det ligger et forbilde i SXSW i Austin som omfatter både teknologi, musikk og dessuten film.

Hva får teknologene ut av samarbeidet?

StartupLab beskriver selv partnerskapet med by:Larm som en mulighet til å bli inspirert.

-Vårt mål er å samle de skarpeste hjernene og de mest innovative selskapene innen programmering, gaming, digitaldesign, mobilkommunikasjon og entreprenørskap, sier daglig leder Tor Bækkelund i Startuplab.

!

Gründer-duoen som startet MESH for to år siden, tar en pause. Det vil si; Anders Hordvei Mjåset blir igjen og driver prosjektet videre mens Audun Ueland drar på en walkabout.

,,,og i StartupLab med Opera-gründerne Jon Stephenson von Tetzchner og Rolf Assev.

Foto: Magne Otterdal

Oslo dominerer på startupscenen

Filmgrail – filmsøkeverktøy.

Kahoot! - spillbasert klasseromssystem.

YAY Images – bildestreamingtjeneste.

Skylib – lånetjenste.

Aalberg Audio – gitareffekter AIMS – varslingsystem for dataanlegg.

Domoslabs – WiFi-ruter VidFlow – musikkvideostreaming.

Rendra O – åpen BIM-platform.

Hele 18 av de 24 nordiske startupbedriftene som presenteres for investorer på by:Larm interactive er norske - hvorav de fleste er fra StartupLab i Oslo.

Her er listen over de norske selskapene som skal i ilden!

Edgefolio – hedgefondapp.

SlideDog – presentasjonsprogramvare Dsafe- digital kvittering.

Outracks Technologies – distribusjonsverktøy.

ConnectMyApps – programvareintegrasjon. feat.fm – konsertkommunity.

CPTR - quadcopter.

Spond – fremmøtesystem.

WaveTrain Systems – jernbanesikkerhet.

22

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Foto: Bendik Johnsgård

Per Christian Eggen og Morten Myrstad satser på nett-treff med The New Company AS.

firmanavnet - The New Company, hvordan i all verden kom dere på det navnet?

- Vi gjorde som alle andre og satte oss ned og brukte NewCo som arbeidsnavn på selskapet.

Så spurte jeg min partner Per Christian Eggen om vi ikke like gjerne kunne bruke det som firmanavn, men å gi det en bestemt form.

- Lang diskusjon?

- Vi diskuterte ikke lenge, men vi gjorde noen tester mot folk i næringslivet for å høre hva de forbandt med navnet. Om det ga en riktig assosiasjon

Likes sterkere enn kroner 10 000 kr eller 10 000 likes? For mange artister er ”likes” på sosiale medier en like sterk valuta som vår egen krone.

- Noen som frarådet dere å bruke navnet?

- Det var det vel egentlig ikke, i alle fall ikke når de først skjønte ideen bak. Det var oss selv som måtte tenke to ganger.

- Hva er rasjonalet bak navnet?

- Det ene er at vi er et nytt selskap, vi ønsker å være et fornyende selskap, et selskap i kontinuerlig utvikling. Det andre er at vi henvender oss til bedrifter som ønsker eller er i endring. Da hjelper vi disse å fornye sin virksomhet og utnytte de nye digitale mulighetene.

- «The New Company» gir 190 millioner treff på Google, hvilken effekt har det for bedriften?

- Vårt navn er også et generisk begrep, vi har ikke verdi av det generiske søket.

- Hvilke søkeord ønsker du helst å bli truffet på?

- Problemet er å markedsføre seg med ord som stemmer overens med hva beslutningstakere søker etter. «Digital forretningsutvikling» er jo noe vi håper norske bedriftsleder skjønner at de trenger og begynner å søke etter, og at vi etter hvert kommer opp der.

Kan man måle artistisk suksess i kroner? Skal man leve drømmen må man også kunne leve av den. Jeg har intervjuet dj-duoen CLMD, som det siste året har gjort det stort.

Jonathan David Varcoe

Hva er CLMD? - Vi er to gutter fra Snarøya som hadde en drøm om å slå igjennom og etablere oss i verdenstoppen av housemusikken. Den drømmen jobber vi med fortsatt! Vi startet med djing og produsering i 16-17 års alderen og har jobbet opp til en nivå hvor dette er faktisk det vi lever av. Fantastisk! Akkurat nå er vi basert i USA og er så heldige at vi får reise rundt i verden og dele musikken vår med folk i alle forskjellige kulturer og land!

- Konklusjon?

- Et navn og en logo skal fungere som et anker for assosiasjonene. Hvis du har klart å lage noe som både er lett å huske og som folk klarer å knytte noe til, da gjør du det enklere for potensielle kunder, ansatte og leverandører å finne deg – for eksempel på nettet.

Når startet dere å produsere egen musikk?

- Vi begynte så smått da vi var sånn 16 -17 men det var ikke før vi var rundt 20 -21 at vi kan si vi gjorde det profesjonelt. Vi fikk vår første offisielle utgivelse mot slutten av 2008..

- Neste firma ut?

- Soleis AS.

Hva er den beste investeringen dere har gjort i karrieren deres ?

- Den beste investeringen er tid. Utallige timer er lagt ned i arbeid for å nå drømmene våre. Men utstyr er viktig. Det skal også nevnes at i starten av vår internasjonale karriere gikk vi ofte i null eller i minus på turnéer, kun fordi vi så viktigheten av å etablere navn. I ettertid har pengene også begynt å komme, men vi hadde nok ikke kommet like langt uten de første rundene. Det var også en viktig investering å flytte til New York i fjor høst. Det var også med på å etablere oss der borte.

Hvordan var det første møtet med businessdelen av musikken?

- Vi trodde vi kunne gjøre alt og det tok en god stund før vi innså at det kunne være lurt å få hjelp av en manager til det administrative. Det var ikke bare bare for to gutter i starten av 20-årene å forhandle kontrakter hvor vi kun forsto en brøkdel av hva avtalen innebar.

Heldigvis klarte vi oss ganske greit. Nå har vi jo et fantastisk team i ryggen som ivaretar våre interesser.

Hvordan har teknologi forandret

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

23

måten musikere jobber/tenker på i forhold til publisering?

- Fokuset er jo digitalt nå. Vi begynte å gi ut musikk etter at digitalformatet allerede var etablert, så for oss har det alltid handlet om downloads og streaming. Vi har faktisk ikke en eneste utgivelse i fysisk format til dags dato.

stiller med utstyret vi trenger så vi har minimale turnékostnader, noe som gjør at dette blir hovedinntekten vår. Vi har også mulighet til å spille mange konserter.

Blir det satset mest på markedsføring over nett eller face-to-face?

- Definitivt mest fokus over nett. Vi komuniserer daglig med vår fans gjennom sosiale medier. Vi har jo en internasjonal fanbase som gjør det veldig vanskelig for oss å infomere face-to-face, på tvers av landegrenser og kontinenter.

Det nærmeste vi kommer faceto-face er vel gjennom våre konserter. Det er alltid moro å kommunisere litt med fansen etter et show.

Hvorfor?

- 10 000 likes er mye mer verdt promomessig enn 10 000 kroner. Mange arrangører og promotører ser nettopp etter likes på sosiale medier før de bestemmer seg for å booke deg og hvor mye de er villig til å gi. En artist med mye likes har større sansynlighet for å trekke folk enn en artist med få.

Dessverre har det blitt så viktig for noen at flere artister velger å kjøpe “fake” likes for å virke større enn det de er. Dette er nitrist og skaper korrupsjon og inflasjon i markedet. Det gjør også at sosiale medier har mistet litt av sin troverdighet i den siste tiden. Men verdien er nok fortsatt større enn pengene.

10 000 kroner strekker ikke særlig langt i den store sammenhengen.

Hva var den utløsende faktoren som gjorde det økonomisk mulig å leve av musikkdrømmen ?

- Vanskelig å si. Er vel egentlig hardt arbeid over lengre tid, i tillegg til litt flaks kanskje. Fordelen som dj vs band er at vi er et lite reisefølge og har også minimalt med utstyr.

De fleste klubber og festivaler

trond vernegg • magne otterdal

VALEBROKKS METODE

Et hjerte av gull, en neve av stål

hvorfor ble kåre valebrokk en historisk medieleder, det flere har kalt en medielegende? Boken Valebrokks metode går bak mytene og anekdotene om en av Norges mest bemerkelsesverdige ledere og virksomhetsbyggere og beskriver en person helt utenom det vanlige.

Ville dere valgt 10 000 likes fremfor 10 000 kroner?

- Likes!

Les mer på http://obm.no

24

| www.oslobusinessmemo.no

Oslo Business Memo (OBM): Hvorfor NMBU? Mari Sundli Tveit (MST): Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har en faglig sammensetning som er skreddersydd inn mot de store utfordringene verden står overfor som befolkningsvekst, matsikkerhet og mattrygghet, klima-, energi- og miljøutfordringer, folke- og dyrehelse og forvaltning av areal og naturressurser. Den unike kombinasjonen av miljø- og biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, samfunnsfag og økonomi, representerer en kunnskapsbase som gir et fremtidsrettet og helt nytt potensial for kunnskapsbygging og leveringsdyktighet på alle samfunnsoppgavene våre som universitet: utdanning, forskning, innovasjon og formidling.

Dette er samtidig det beste grunnlaget for en bærekraftig bioøkonomi, vår nye «olje». Vi har valgt oss visjonen «Kunskap for livet», som gjenspeiler vårt overordnede mål om å bidra til å sikre fremtidens livsgrunnlag. Fusjonen gir både faglig komplettering og også helt nytt potensiale for synergi på tvers av fagområder. De to institusjonene som nå integreres har også, sammen med sine naboinstitusjoner på de to campus, en sterk tradisjon for samarbeid med næringslivet. Dette vil kunne styrkes ytterligere nå når man sammen lager en helt ny og robust samarbeidsarena, et innovasjonssenter.

OBM: Hva er din hovedutfordring akkurat nå?

MST: - Siden menneskene er den viktigste ressursen, er hovedutfordringen å bidra til å skape tilhørighet, stolthet, og et sterkt fellesskap omkring vår felles visjon. Det er en hovedoppgave for meg å inspirere og motivere til å stå sammen og ta den posisjonen som jeg beskrev ovenfor. Vi har moment nå i denne fasen til å bygge omdømme og blest om NMBU, og dette er det avgjørende å utnytte.

I oppstartfasen er det også mange driftskritiske forhold som må gå seg til og nå er det særlig viktig å få «maskinen» til å virke og å få de ansatte til å dra i samme retning.

OBM: Hva kjennetegner en organisasjon som NMBU? MST: - NMBU kjennetegnes ved faglig tyngde, tverrfaglighet og et særpreget faglig mangfold. Vi skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og kjennetegnes av fremragende stud-

Februar | Årg 5 | 2014

Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er ikke bare landets yngste rektor. Hun er også sjef for tidenes største akademiske fusjonsprossess.

NMBU omorganiserer og bygger for syv milliarder kroner de neste fire årene - resultatet blir en hjørnestein i norsk bioøkonomi.

Hun dyrker Norges bioøkonomi iekvalitet. Vi har satt mål av oss til å bli fremst i landet på forskningsformidling, og skal bidra tungt til innovasjon og verdiskaping.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit i midten med prorektor Halvor Hektoen til venstre og dekan Øystein LIe, leder for faktultet for veterinærmedisin og biovitenskap.

OBM: Hvordan vil NMBU være synlig i Oslo fremover?

MST: - NMBU skal være en tydelig samfunnsaktør og premissleverandør på våre områder. Det gjør vi gjennom å tilstrebe forskning og utdanning i internasjonal toppklasse, men ikke minst gjennom en mye mer offensiv formidling av vår aktivitet. Vi må være aktive i samfunnsdebatten og kommunisere våre resultater og vårt potensial.

Ikke minst må vi være på relevante arenaer og knytte mye sterkere bånd til næringslivet.

OBM: Hva forbinder du med begrepet bioøkonomi?

MST: - Økonomisk aktivitet som er drevet fram av forskning og innovasjon i biovitenskapene, bioøkonomien, er en stor og raskt voksende sektor av den globale økonomien og som allerede bidrar med betydelig samfunns¬messige goder, slik det er beskrevet i president Barack Obamas «National Bioeconomy Blueprint» i 2012 . OECD-rapporten fra 2009, «The Bioeconomy to 2030- Designing a policy agenda», har en mer råvarebasert definisjon av bioøkonomien, som en bærekraftig produksjon og transformasjon av biomasse til mat, helse, industrielle produkter, energi. Rapporten understreker betydningen av bioteknologi som ny motor i bioøkonomien.

Jeg synes BioVerdi-rapporten, som nå snart lanseres og der NMBU har vært sentral partner og der jeg nå inngår i styringsgruppen, har lagt seg på en riktig definisjon av bioøkonomien: en balansert tolkning av de to nevnte definisjonene.

OBM: Hvordan skal norske gründere skape bærekraftige, internasjonale bedrifter i bioøkonomien?

MST: - Det må legges til rette for dem slik at kritiske elementer er på plass i innovasjonsøkosystemet; gode koblinger til nærings- og kapi-

www.oslobusinessmemo.no |

Februar | Årg 5 | 2014

talmiljøer, risikoavlastning, bygge innovasjonskultur i akademia og «utdanne» den norske kapitalen til å forstå viktigheten i å investere i den nye økonomien og ikke bare i eiendom, olje og gass. Dette er godt beskrevet i BioVerdi-rapporten OBM: Hvordan skal NMBU bidra til oppblomstring av nye virksomheter?

MST: - Gjennom å ta samfunnsoppgaven på alvor å være en ledende innovasjonsaktør på våre områder der vi har best forutsetning, bærekraftig bioøkonomi. Da skal vi styrke våre eksisterende elementer som legger til rette for dette og bygge nye, herunder kompetanse og kulturbygging og nye meritteringskriterier for innovasjon og entreprenørskap i universitetet, møteplasser mellom forskning og næring, inkubatortiltak og innovasjonssenter.

OBM: Oppdrett av laks startet på Ås for over 40 år siden, er det lignende ting på gang ved NMBU i dag?

Hvilke?

MST: - NMBU er sammen med de beste allierte lokalt, nasjonalt og internasjonalt i ferd med å bygge helt nye generasjoner av løsninger innen de mest kritisk viktige områdene for bærekraftig akvakultur som sykdomskontroll, nye avlsteknologier basert på genomikk og utnyttelse av nye råvarekilder til fiskefor. Dette er kanskje de aller viktigste enkelttiltakene som må gjennomføres

Navn: Mari Sundli Tveit Stilling: Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Født: 1974 Sundli Tveit kommer fra stillingen som prorektor for utdanning ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), som fra nyttår av ble slått sammen med Norges Veterinærhøgskole (NVH) til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

25

for å kunne eskalere akvakulturen bærekraftig. Vi tar ledelsen igjen.

OBM: Hvilke forhåpninger har du til politikerne og deres bidrag til utvikling av norsk bioøkonomi?

MST: - Mange ser at vi har et handlingsrom nå med den sterke økonomien og kompetansen vi har bygget på mange tekniske og vitenskapelige felt. Den nye regjeringen har erklært at den skal satse på at Norge skal få flere næringsben å stå på. Da har vi kanskje det viktigste svaret gjennom å bygge bioøkonomien som vår nye olje. At BioVerdi-partnerne har tatt initiativ til å lage et samhandlingsråd med regjeringen for sammen å kunne realisere anbefalingene fra denne rapporten er jo ganske lovende.

OBM: Hva gjør du om det finnes tid til overs, altså det som kalles fritid?

MST: - Nå er det ikke veldig mye av den slags, men jeg bruker den først og fremst på aktiviteter og reiser med familien. Ellers bruker jeg en del tid på trening, hus, hage og seilbåt, bøker og musikk.

Tekst: MAGNE OTTERDAL Foto: GORM K. GAARE

OBM: Andre spørsmål du er opptatt av?

MST: - Fagområdet mitt er landskapsarkitektur, så jeg er opptatt av omgivelser og forholdet menneske natur. Miljø og bærekraftige løsninger og internasjonale spørsmål engasjerer meg. Ellers er jeg opptatt av alle deler av utdanningsløpet, også fordi jeg har barn i skolealder.

26

| www.oslobusinessmemo.no

Februar | Årg 5 | 2014

Prestasjons- og prestisjesamfunnet får oss til å gjøre ting fordi andre forventer det av oss, skriver Dag Yngland.

ynglands urbiz

D

en lange stien over gressplenen og mellom trærne langs administrasjonsbygget. Hvem har tråkket den?

Mannen, mennesket? Den første som var her….

Trolig var det mennesket en gründer. I sine egne tanker. Rett etter at det frittliggende nybygget ble stampet opp av et fredfylt sauejorde. Hvem andre ignorerer med forakt hva byplanleggere, arkitekter og vaktme-

stre har av tvangstanker? I suveren tro på at det er mest praktisk å gå sin egen vei. Slik Knut Hamsuns romanfigur, Isak Sellanrå, bygget sin egen gard og grunnla sin familie i klassikeren “Markens Grøde”.

Idag sitter gründerne på luftavkjølte kontorer og stirrer i en skjerm. De klikker og kikker og håper å endre verden og bli rike på samme tid. Alle moderne byer og land drømmer om å få flere av dem. Vi skreddersyr

Hvorfor grubler gründere?

Februar | Årg 5 | 2014

www.oslobusinessmemo.no |

undervisning, bygger forskningssentre og deler ut stipender. Alt vel og bra, men har vi ikke glemt en ting eller to?

Den nye blå-blå regjeringen starter offensivt med storsatsing på skole og forskning.

Norge skal få flere verdensledende forskningsmiljøer. Barna skal bli blant verdens beste på skolen. Hørt den før? Det samme flotte bla-bla-vendingene kommer hver gang en regjering kommer til makten - i Norge og i andre rike land.

Men er det virkelig politikerne som skaper gründere og nye arbeidsplasser? Ingen av Norges tre rikeste gründere var noen skolelys. Men Kjell Inge Røkke, Olav Thon og John Fredriksen lærte seg oppdrift og fremdrift på andre måter.

Kunnskap er viktig og helt nødvendig for å komme videre med våre velferdssamfunn.

Men hva slags viten? Er det bare matte, fysikk og engelsk? Eller samspillet med gym, sløyd og drama? Og må alt læres før vi er 25? Kan det være at vi glemmer evnen til å undres, tenke over en sak og bli overrasket av andres meninger. Kanskje burde vi la de unge få oppdage egne måter å gjøre noe på, eksperimentere og ikke minst - feile. Det er det en lærer en mest av.

U

tdannelse handler også om å lære å lede, bidra i gruppe, handle under press og utvikle evne til å takle det uventede. Men lærer vi det når det ikke er virkelige konsekvenser?

Kanskje var det ikke så dumt å leke sjørøver i en pram på fjorden.

Du kunne bli våt og i verste fall drukne.

Men det var nærmere virkeligheten enn å ligge på sofaen i kjellerstua og se Pirates of the Caribeean på storskjerm. Eller det å faktisk FÅ ansvar for levende dyr - kattunger og kaniner som fødes, spiser og dør. I stedet for å klikke og betale på Farmville-appen.

Dagens prestasjons og prestisjesamfunn får oss til å gjøre ting, fordi andre forventer det av oss. Altfor ofte er det foreldrene som tenker for barna. Kanskje er vi i ferd med å skjerme dem fra å oppleve det uventede. Finne løsninger selv, starte noe de tror på, nekte å bøye seg for samfunnets administratorer. De som helst vil ha oss alle til å gå i samme sti. I livet og over gresset bak administrasjonsbygningen.

Dag Yngland er journalist.

!

BLOGGER: Morten Dæhlen har begått 655 blogginnlegg på fire år, som er et snitt på nøyaktig 3,14 innlegg per uke for sjefen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UIO.

PROFESSIONAL

27

@oslobizmemo Derrick Everett @gangleri2000 @bbcworldservice @BBCWorld The barcode development was controversial about 5 years ago. But we have moved on since then.

BBC World Service @bbcworldservice Oslo is Europe’s fastest growing city. But its development is causing controversy http://bbc.in/1daeQqk

www.oslobusinessmemo.no

Haavard Nord. Foto: Scanpix

SISTESIDEN

Silvija Seres. Foto: Privat

Februar | Årg 5 |2014

Runar Eggesvik. Foto: Gorm K. Gaare

Klar for oslobiz

Haavard Nord, Silvija Seres og Runar Eggesvik har sagt ja til styreverv i Oslo kommunes nye næringsselskap Oslo Business Region AS.

Magne Otterdal

Seres og Nord har bakgrunn som gründere med suksess.

Eggesvik som kaospilot i Oslos kultursektor. Nå vil de ta tak for å bidra til Oslos attraksjon som lokasjon for kompetanse, innovasjon og entreprenørskap.

- Jeg setter stor pris på tilliten som er vist meg, og jeg har takket ja til å gå inn i styret for Oslo Business Region, sier Haavard Nord til Oslo Business Memo.

Etter at han solgte gründerselskapet Trolltech til Nokia i 2008 og innkasserte 115 millioner kroner, har Nord satset på å investere og dele sine erfaringer med andre gründere. Han har vært bosatt i Silicon Valley, og dyrket flere styrelederverv i oppstartselskaper.

H. Nord, f. 1967 Troltechgründer.

Styreleder i Cfengine og Questback. Rådgiver i Reiten & Co. og og FSN Capital.

S. Seres, f. 1970 Sjef i TechnoRocks AS. Tidl.

Fast-sjef,Stud.

PhD i matematikk. Styreproff.

R. Eggesvik, f. 1974 Trøbbelskyter.

Medgründer av Øyafestivalen, booker by:Larm.

En rekke utelivsetableringer.

- Ja, det er forskjell på Oslo og Silicon Valley. Men Oslo har veldig mye å by på, med mange flinke mennesker, sier Nord.

Under oppbyggingen av Trolltech sammen med co-founder Eirik Chambe-Eng fikk Nord god erfaring med å lokke enda flere flinke mennesker til Osloregionen.

- Vi vokste fra 15 til 250 ansatte. Halvparten ble hentet fra utlandet, og vi hadde 20 nasjonaliteter representert, sier Nord.

Så ble selskapet solgt til Nokia, og en skulle tro de som flyttet hit ville forsvinne ut igjen.

- Jeg trodde medarbeidere flyttet hit for noen få år. Men det har vist seg at mange har blitt boende og trives, også med muligheten for å starte nye virksomheter.

Nord viser til at tre-fire selskaper er kommet ut av Trolltech-miljøet, og selv om

selskapets teknologi er «gjemt» i Nokia, er det Qt-programmet som styrer applikasjonene i den populære elbilen Tesla.

- Hva er det Oslo trenger for at entreprenørånden skal blomstre?

- Vi trenger en ny type investorer som forstår gründere bedre, og her har vi mye å lære av USA. - Det snakkes hele tiden om å gjøre som de gjør i USA, er det mulig å kopiere den investorkulturen til Oslo?

- Nei, det er det ikke. Til det er kultur og samfunn for ulikt.

Men visse ting kan en gjøre, for eksempel å se nærmere på den siste trenden med «lean startup». Det er mye godt tankegods å hente i Silicon Valley.

MØTER, KICK OFF & EVENTS - ved Rådhusplassen og på Oslofjorden!

Velkommen til selskap året rundt i våre varme, hyggelige båter! www.oslofjordcruise.no